2 Bakgrunnen for forslagene
2.1 Fast promillegrense og avholdsplikt
2.1.1 NOU 1993: 21 Fast promillegrense på sjøen
Straffelovrådet foreslo i NOU 1993: 21 Fast promillegrense på sjøen å innføre en fast promillegrense til sjøs om bord på alle fartøy som ved motorkraft kan oppnå en topphastighet på 10 knop eller mer eller er tyngre enn ett tonn, se utredningen side 32. I første omgang la Justisdepartementet frem forslag til promillegrense for små fartøy, jf. Ot.prp. nr. 51 (1997-98) om lov om fritids- og småbåter, som ble vedtatt som lov 26. juni 1998 nr. 47 (i det følgende omtalt som småbåtloven). Departementet varslet samtidig at det ville bli «arbeidet videre med spørsmålet om å foreslå nye promilleregler for store fartøyer», jf. proposisjonen side 17.
Under behandlingen i Stortingets justiskomité sluttet flertallet seg til lovforslaget, men ba departementet «så snart som mogleg kome attende til Stortinget med eit lovframlegg der også båtar som nemnd [båter over 50 fot som ikke er registrert] vert underlagde promillereglane». Flertallet sa seg videre «einig med Justisdepartementet om at det er grunn til å ha ein gjennomgang og vurdering av om det bør føreslåast endra promillereglar for større fartøy», og forutsatte at «dette arbeidet vert prioritert» (Innst. O. nr. 59 (1997-98) side 4 sp. 2).
2.1.2 Høringsnotat 20. august 2003
Et høringsnotat med forslag til regler om fast promillegrense for større skip, regler om avholdsplikt for skip som brukes i næring, samt endringer i småbåtloven § 36 om utåndingsprøve og andre undersøkelser - heretter kalt høringsnotatet - ble sendt ut 20. august 2003. I høringsnotatet foreslo departementet regler som tok utgangspunkt i NOU 1993: 21. Selv om utredningen i sin tid hadde vært på høring, mente en at det var nødvendig å foreta en ny høring om spørsmålet om fast promillegrense for større skip. Det var ti år siden den forrige høringen, og rettsbildet så annerledes ut, blant annet fordi det var blitt lovfestet en fast promillegrense på 0,8 for førere av fritids- og småbåter og fordi promillegrensen for førere av motorvogn var blitt senket fra 0,5 til 0,2.
Forslaget knyttet seg til skip med største lengde på 15 meter eller mer. Småbåtloven inneholder i § 33 en fast promillegrense for fartøy med største lengde inntil 15 meter. Behovet for en fast promillegrense gjaldt derfor nå bare for skip som falt utenfor småbåtlovens virkeområde. Siden også enkelte fartøyer under 15 meter er skip i sjølovens forstand, bruker departementet i proposisjonen her begrepet «større skip» om de aktuelle skipene.
Adressater for høringen var:
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Helsedepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosialdepartementet
Utenriksdepartementet
Regjeringsadvokaten
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Bergen tingrett
Hammerfest tingrett
Kristiansand tingrett
Salten tingrett
Stavanger tingrett
Trondheim tingrett
Nord-Troms tingrett
Vardø tingrett
Domstoladministrasjonen
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Statsadvokatene
Kystdirektoratet
Oljedirektoratet
Sjøfartsdirektoratet
Statens forurensningstilsyn
Statens rettstoksikologiske institutt
Assuranseforeningen Gard
Assuranseforeningen Skuld
Avholdsfolkets Landsnemnd
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Det Norske Veritas
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forsvarergruppen av 1977
Fraktefartøyenes Rederiforening
Gjensidige Skibsassuranseforeningers Komité
Greenpeace Norge
Hotell- og restaurantarbeiderforbundet
Intertanko
Kongelig Norsk Båtforbund
Kongelig Norsk Seilforening
Landsorganisasjonen i Norge
Miljøstiftelsen Bellona
Nordisk institutt for sjørett
Nordisk Skibsrederforening
Norges Fiskarlag
Norges Juristforbund
Norges Kristelige Juristforbund
Norges Lensmannslag
Norges Livredningsselskap
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Petroleumsinstitutt
Norges Rederiforbund
Norsk forening for kriminalreform - KROM
Norsk Maskinistforbund
Norsk Losforbund
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Rederienes Landsforening
Rettspolitisk forening
Reiselivsbedriftenes Landsforening
Rådet for arbeidstilsyn på skip
Sjøassurandørenes Centralforening (CEFOR)
Sjøtrygdgruppen
Transportbrukernes fellesorganisasjon
Universitetet i Bergen, juridisk fakultet
Universitetet i Oslo, juridisk fakultet
Universitetet i Trondheim, juridisk fakultet
Høringsnotatet har også blitt sendt til Norske Båtskoler.
Høringsfristen var 21. november 2003. Følgende instanser avga realitetsuttalelse:
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Helsedepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet
Hålogaland lagmannsrett
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Hordaland statsadvokatembeter
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Sjøfartsdirektoratet (fremsatt via Nærings- og handelsdepartementet)
Statens forurensningstilsyn
Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan og Motorbåtførernes Avholdsforbund ( i det følgende referert til som Motorbåtførernes Avholdsforbund)
Den Norske Advokatforening
Det norske maskinistforbund
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Fiskebåtredernes Forbund
Nordisk Skibsrederforening
Norges Fiskarlag
Norges Rederiforbund
Norsk Losforbund
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Politiembetsmennenes Landsforening
Rederienes Landsforening
Sjøassurandørernes Centralforening (CEFOR)
Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag
Følgende instanser har gitt sin generelle tilslutning til de løsninger som ble foreslått i høringsnotatet:
Hordaland statsadvokatembeter
Sjøfartsdirektoratet
Statens forurensningstilsyn
Norsk Sjømannsforbund
Rederienes Landsforening
Sjøassurandørernes Centralforening (CEFOR)
Følgende instanser hadde ikke merknader til forslaget eller opplyste at de ikke avga uttalelse:
Miljøverndepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosialdepartementet
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
Innholdet i høringsuttalelsene blir gjengitt i tilknytning til de spørsmålene som uttalelsene tar opp. Generelt sett var det bred tilslutning blant høringsinstansene om forslagene i høringsnotatet.
2.2 Et eget straffebud mot tortur
2.2.1 Rapport fra FNs torturkomité. St.meld. nr. 21 (1999-2000)
Norsk rett har ikke noe særskilt straffebud mot tortur. Men torturhandlinger rammes av mer generelle straffebud om blant annet legemskrenkelser, frihetsberøvelse, tvang, trusler og misbruk av offentlig myndighet.
Norge har blitt kritisert av FNs torturkomité for ikke å ha noe eget straffebud mot tortur som bygger på definisjonen av tortur i torturkonvensjonen artikkel 1, senest i komiteens rapport 27. mai 1998, hvor det heter:
«The Committee is concerned over the fact that Norway has not yet introduced the offence of torture into its penal system, including a definition of torture in conformity with article 1 of the Convention.»
I Norge har man til nå, i likhet med de øvrige nordiske land, regnet det som tilstrekkelig i forhold til våre forpliktelser etter torturkonvensjonen at straffeloven inneholder andre straffebud som rammer tortur.
I St.meld.nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum - Handlingsplan for menneskerettigheter punkt 4.2.2 ga den daværende regjeringen likevel uttrykk for at den ville «fremme forslag om å innarbeide FNs torturkonvensjon» ved en slik straffebestemmelse.
2.2.2 Straffelovkommisjonens forslag
I NOU 2002: 4 Ny straffelov punkt 9.13.1 vurderer Straffelovkommisjonen om det bør innføres et særskilt straffebud mot tortur. Spørsmålet reises på bakgrunn av uttalelsen i St.meld. nr. 21 (1999-2000) om at den daværende regjeringen ville fremme forslag om å innarbeide FNs torturkonvensjon ved en egen straffebestemmelse.
Straffelovkommisjonen foreslår ikke noe eget straffebud mot tortur. Den viser blant annet til at et slikt straffebud vil måtte utformes i overensstemmelse med torturkonvensjonen artikkel 1. Dermed ville det omfatte overtredelser som i dag rammes som legemskrenkelser, tvang, trusler og misbruk av offentlig myndighet, jf. §§ 27-1 til 27-4, 26-1, 26-2, 26-8, 26-9, 22-1 og 22-2 i kommisjonens utkast. Etter kommisjonens oppfatning er disse bestemmelsene tilstrekkelige til å ramme torturhandlinger. Kommisjonen viser også til at et særskilt straffebud vil by på avgrensningsproblemer i forhold til de nevnte straffebudene, og til at heller ikke Danmark, Finland eller Sverige har særskilte straffebud rettet mot tortur.
2.2.3 Høringsbrev 13. juni 2002
Straffelovkommisjonens utredning i NOU 2002: 4 ble sendt på høring 13. juni 2002. I høringsbrevet tok departementet særskilt opp spørsmålet om det bør innføres et eget straffebud mot tortur. Departementet ga uttrykk for at det internasjonalt ville være uheldig om Norge ikke følger torturkomiteens anbefalinger. Det nærmere innholdet i et eventuelt straffebud mot tortur ble også drøftet.
Høringsbrevet og Straffelovkommisjonens utredning ble sendt til et stort antall etater og organisasjoner:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidistriktene
Kriminalpolitisentralen
Politiets sikkerhetstjeneste
ØKOKRIM
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Generaladvokaten
Sametinget
Barneombudet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Likestillingsombudet
Sivilombudsmannen
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Datatilsynet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Lotteritilsynet
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Statens helsetilsyn
Direktoratet for brann- og elsikkerhet
Direktoratet for naturforvaltning
Helsedirektoratet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Vegdirektoratet
Norges forskningsråd
Det juridiske fakultet, UiB
Det juridiske fakultet, UiO
Det juridiske fakultet, UiTø
Det teologiske fakultet, UiO
Det teologiske Menighetsfakultet
Institutt for kriminologi, UiO
Institutt for medier og kommunikasjon, UiO
Institutt for medievitenskap, UiB
Institutt for menneskerettigheter, UiO
Institutt for rettsinformatikk, UiO
Institutt for statsvitenskap, UiO
Psykososialt senter for flyktninger, UiO
Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, UiO
Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging, UiO
Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiO
Politihøgskolen
Bergen Forsvarerforening
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den rettsmedisinske kommisjon
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Etterutdanningsrådet for dommere
Forsvarergruppen av 1977
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Juss Hjelpa i Nord-Norge
Kontoret for fri rettshjelp
Norges Forsvarerforening
Norges Juristforbund
Norges Kristelige Juristforbund
Norges Lensmannslag
Norges Politisjefforening
Norsk fengsels- og friomsorgsforbund
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norske kvinnelige juristers forening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets fellesforbund
Rettspolitisk forening
Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund/Lensmannsetatens Landslag
Samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner i byene (SFFH)
Statens rettstoksikologiske institutt
Statsadvokatenes forening
Straffelovrådet
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Christian Michelsens Institutt
Den Norske Atlanterhavskomité
Den norske Helsingforskomité
Det norske Menneskerettighetshuset
Det norske Nobelinstitutt
En verden
Flyktningerådet
Fremtiden i våre hender
Greenpeace Norge
Institutt for fredsforskning (PRIO)
Leger uten grenser
Miljøstiftelsen Bellona
MOT
Nei til atomvåpen
NGO-forum for menneskerettigheter
Norges Fredsråd
Norges Naturvernforbund
Norges Røde Kors
Norsk Folkehjelp
Norges Miljøvernforbund
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Raftostiftelsen
Redd Barna
Senter mot etnisk diskriminering
Statens strålevern
Den katolske kirke i Norge
Human-Etisk Forbund
Islamsk Kvinnegruppe Norge
Islamsk Råd Norge
Kirkens Nødhjelp
Kirkerådet
Kontaktutvalget for Pinsebevegelsen i Norge
Aksjon mot barnepornografi
Barnepsykiatrisk forening
Forbundet Mot Rusgift
Incestsenteret for menn (IFM)
Incestsenteret i Rogaland
IOGT (jf. særlig avsnitt 9.11)
Kompetansesenter for voldsofferarbeid
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM)
Krisesentersekretariatet
Kvinnefronten i Norge
Kvinnegruppa Ottar
Kvinnesenteret MIRA
Landsforbundet for lesbisk og homofil frigjøring
Landsforeningen for voldtatte
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn
Norges Husmorforbund
Norges kvinne- og familieforbund
Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede
Norsk forening for voldsofre
Norsk Krisesenterforbund
Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (NORMAL)
Norsk Pro Vita
PRO-Sentret
Prostituertes interesseorganisasjon (PION)
Stiftelsen bedre føre var
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Institutt for Journalistikk
Kopinor
Nasjonalbiblioteket
Norsk Forbund for Lokal-tv
Norsk Forum for Ytringsfrihet
Norsk Journalistlag
Norsk Kulturråd
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norske Avisers Landsforening
NRK
Riksarkivet
Statens filmtilsyn
Stiftelsen Fritt Ord
TONO
TV2
TVNorge
Akademikerne
Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
Anti-Piratgruppen
Befalets fellesorganisasjon
Den norske Bankforening
Den norske Dataforening
Den norske lægeforening
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
Finansieringsselskapenes Forening
Folk og forsvar
Forsvarets overkommando
Frukt- og Tobakkhandlernes Landsforbund
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
IKT-Norge
Kommunenes Sentralforbund
Kontor og Datateknisk Landsforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Automobil-Forbund (NAF)
Norges Bank
Norges Dagligvarehandels Forbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Idrettsforbund
Norges Markedsføringsforbund
Norsk Forskerforbund
Norsk Kommuneforbund
Norsk militærjuridisk forening
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Sparebankforeningen i Norge
Statstjenestemannsforbundet
Statstjenestemannskartellet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høringsfristen var 1. mars 2003. Følgende høringsinstanser har uttalt seg om spørsmålet om det bør innføres et eget straffebud mot tortur:
Helsedepartementet
Utenriksdepartementet
Agder lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett
Asker og Bærum politidistrikt
Hordaland politidistrikt
Oslo politidistrikt
Kriminalpolitisentralen
Politidirektoratet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Forsvarergruppen av 1977
Norges Fengsels- og Friomsorgsforbund
Politiets fellesforbund
Amnesty Internasjonal Norge
Norges Røde Kors
Human-Etisk Forbund
Kirkerådet
Norsk Psykologforening
Innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet senere i tilknytning til de deler av forslaget som uttalelsene tar opp. Som en kort beskrivelse kan det sies at flertallet av høringsinstansene går inn for at det innføres et eget straffebud mot tortur.
2.3 Forklaringsplikt overfor politiet for ansatte i finansinstitusjoner mv.
2.3.1 Inndragningsutvalgets forslag
Spørsmål om å begrense rekkevidden av bestemmelsene om taushetsplikt for ansatte i finansinstitusjoner mv. i forhold til politiet har vært drøftet tidligere, blant annet av Inndragningsutvalget i NOU 1996: 21 Mer effektiv inndragning av vinning. Utvalget foreslo en regel om at påtalemyndigheten på bestemte vilkår og med rettslig samtykke, skulle kunne pålegge vitner å forklare seg under finansiell etterforskning. Departementet mente at spørsmålet burde vurderes i en bredere sammenheng, og fremmet derfor ikke forslag på dette punktet i Ot.prp. nr. 8 (1998-99), som ellers fulgte opp Inndragningsutvalgets forslag, se punkt 8.2.
2.3.2 Høringsnotat 11. desember 2000
Som ledd i prosjektet hurtigere straffesaksbehandling oppnevnte departementet 16. juni 1999 to arbeidsgrupper. Flere av forslagene fra de to gruppene ble fulgt opp i departementets høringsnotat 11. desember 2000 om forslag til endringer i straffeprosessloven og enkelte andre lover (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.).
I høringsnotatet tok departementet også opp enkelte spørsmål som ikke var vurdert av arbeidsgruppene. Blant annet ble høringsinstansene her bedt om å uttale seg om forslag til endringer i bestemmelsene om taushetsplikt for ansatte i banker og forsikringsselskaper mv. etter mønster av revisorloven § 6-1 fjerde ledd. Denne bestemmelsen åpner for at revisor, uten hinder av taushetsplikten, kan avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon om revisjonsoppdrag eller andre tjenester til politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak. Etter bestemmelsens annet punktum har revisor også rett til å underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonsoppdrag eller andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling.
Høringsnotatet ble sendt til følgende adressater:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Herreds- og byrettene
Riksadvokaten
Statsadvokatene
Politidistriktene
Kriminalpolitisentralen (KRIPOS)
ØKOKRIM
Politiets overvåkingstjeneste
Utrykningspolitiet
Regjeringsadvokaten
Kriminalomsorgens utdanningssenter
Barneombudet
Datatilsynet
Kredittilsynet
Amnesty International (norsk avdeling)
Banklovkommisjonen
Bergen forsvarerforening
Den Norske Advokatforening
Den norske Bankforeningen
Den norske Dommerforening
Den norske Revisorforening
Den Rettsmedisinske kommisjon
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved universitetet i Tromsø
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Forsikringsfunksjonærenes Landsforbund
Forsvarergruppen av 1977
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk rådgivning for kvinner - JURK
Jusshjelpa i Nord-Norge
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Lensmannsetatens landslag
Norges dagligvarehandels Forbund
Norges fengselstjenestemannsforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges kvinne- og familieforbund
Norges Juristforbund
Norges Lensmannslag
Norges Skatterevisorers Landsforening
Norske Assurandørers Forbund
Norsk forening for kriminalreform, KROM
Norsk forening for voldsofre
Norsk krisesenterforbund
Politiets fellesforbund
Norske kvinnelige juristers forening
Norske Vaktselskapers Landsforening
Oslo Handelsstands Forening
Politiembetsmennenes Landsforening
Rettspolitisk forening
Sjøassurandørenes Centralforening
Sparebankforeningen i Norge
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Verdipapirsentralen
Høringsfristen var satt til 1. mars 2001. Følgende instanser hadde realitetsmerknader til høringsnotatet:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Utenriksdepartementet
Agder lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett
Gulating lagmannsrett
Asker og Bærum herredsrett
Bergen byrett
Hadeland og Land sorenskriverembete
Hallingdal sorenskriverembete
Horten sorenskriverembete
Indreøy sorenskriverembete
Nedre Romerrike herredsrett
Nord-Troms herredsrett
Oslo byrett
Romsdal sorenskriverembete
Senja sorenskriverembete
Stavanger byrett
Trondheim byrett
Riksadvokaten
Hordaland statsadvokatembeter
Oslo statsadvokatembeter
Trondheim statsadvokatembeter
Arendal politidistrikt
Asker og Bærum politidistrikt
Bergen politidistrikt
Bodø politidistrikt
Drammen politidistrikt
Fjordane politidistrikt
Fredrikstad politidistrikt
Hordaland politidistrikt
Kragerø politidistrikt
Kristiansand politidistrikt
Lofoten og Vesterålen politidistrikt
Nord-Jarlsberg politidistrikt
Nordmøre politidistrikt
Oslo politidistrikt
Ringerike politidistrikt
Romerike politidistrikt
Sarpsborg politidistrikt
Skien politidistrikt
Sunnmøre politidistrikt
Telemark politidistrikt
Troms politidistrikt
Trondheim politidistrikt
Vest-Agder politidistrikt
Vestfinnmark politidistrikt
Kriminalpolitisentralen
ØKOKRIM
Politiets overvåkningstjeneste
Barneombudet
Datatilsynet
Amnesty International (norsk avdeling)
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Forsvarergruppen av 1977
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Norsk forening for kriminalreform, KROM
Oslo Handelsstands Forening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets fellesforbund
Rettspolitisk forening
Sparebankforeningen i Norge
Departementet mottok i tillegg synspunkter fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Oslo Sporveier.
Følgende instanser ga uttrykk for ikke å ha noen merknader til høringsnotatet:
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Høyesterett
Regjeringsadvokaten
Finansdepartementet hadde sterke innvendinger mot forslaget i den formen det ble foreslått i høringsnotatet. Lovforslaget blir derfor ikke tatt med i Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.), som fulgte opp andre forslag i høringsnotatet.