1 Proposisjonens hovedinnhold

Nærings- og handelsdepartementet legger med dette frem forslag til ny lov som vil erstatte lov av 27. november 1992 nr 116 om offentlige anskaffelser.

Proposisjonen bygger på utredningen i NOU 1997:21 fra Utvalget for revidering av det offentlige anskaffelsesregelverket, og høringsuttalelsene til denne.

Offentlige anskaffelser utgjorde i alt kr 186,8 milliarder i 1996. Dette tilsvarer 18,4 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt. Det er dermed viktig for samfunnsøkonomien at offentlige anskaffelser gjennomføres på en måte som innebærer mest mulig effektiv ressursbruk. For å oppnå dette målet trenger man et regelverk som er enkelt for anskafferne å håndtere og for leverandørene å forholde seg til. Effektive anskaffelser nås imidlertid ikke kun gjennom et godt regelverk, men betinger også at anskafferne er profesjonelle og krevende kunder. Dette vil både sikre oppdragsgiveren en anskaffelse som dekker hans behov, samt fremme konkurranseevnen hos leverandørene. Undersøkelser har vist at kombinasjonen av et effektivt regelverk og økt kompetanse på innkjøpsfronten kan gi store besparelser for det offentlige.

Offentlig anskaffelsesvirksomhet er i dag underlagt et uoversiktlig, komplisert og til dels foreldet regelverk, bl a som følge av innføringen av EØS-regelverket for offentlige anskaffelser. Ved gjennomføringen av EØS-reglene tillot ikke tiden en omfattende revisjon og samordning med eksisterende instrukser. Dagens regelverk er derfor ikke godt nok egnet til å ivareta de grunnleggende prinsipper nedfelt i EØS-avtalen og de forretningsmessige hensyn anskaffelsesregelverket bør ivareta. Ved større anskaffelser må anskafferen forholde seg til både loven og forskriftene som gjennomfører EØS-regelverket og til det interne statlige eller eventuelt kommunale regelverket. Det har derfor fremstått som nødvendig å gjennomføre en regelverksrevisjon, både for å øke brukervennligheten, sikre at regelverket etterleves og for å unngå unødig ressursbruk.

I det offentlige anskaffelsesregelverket er det den offentlige oppdragsgiver som er underlagt regelverket, ikke leverandørene. Gjeldende statlig anskaffelsesinstruks er kun en intern instruks som ikke gir rettigheter til leverandørene og det samme er tilfelle for kommunenes normalinstruks. EØS-regelverket innebar en endring ved at leverandørene ble gitt rettigheter ved offentlige anskaffelser som i verdi overstiger bestemte terskelverdier. Utvalgets forslag til regelverk for offentlige anskaffelser innebærer en ytterligere utvidelse ved at leverandørene er foreslått gjort til rettighetshavere ved alle statlige anskaffelser uavhengig av anskaffelsens verdi.

Utvalget har avgitt et stort sett enstemmig forslag til nytt regelverk og høringsinstansene har i stor utstrekning gitt sin tilslutning til utvalgets forslag til ny lov. Departementet har i det vesentligste fulgt utvalgets anbefalinger.

De endringer som er foreslått i den nye loven vil i hovedsak medføre følgende forskjeller i forhold til dagens lov:

• Det er foreslått en formålsparagraf for på den måten å fokusere på lovens hovedmålsetting om å sikre effektive anskaffelser.

• En bestemmelse som angir grunnleggende krav til anskaffelsesprosessen foreslås inntatt i loven.

• Det er nedfelt en bestemmelse i lovforslaget som pålegger statlige oppdragsgivere å ta miljømessige hensyn.

• Håndhevelsesadgangen er utvidet til også å omfatte statlige anskaffelser under terskelverdiene i EØS-regelverket. Det vil således bli adgang til å reise søksmål om enhver statlig oppdragsgivers overtredelse av regelverket, og ikke bare overtredelse av EØS-avtalens regler om offentlige anskaffelser.

• I tillegg til forslaget om utvidelse av håndhevelsesadgangen fremmer departementet forslag om at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere overvåkning og håndhevelse av regelverket.

Ved siden av lovendringene foreslo utvalget en rekke endringer i forskriftene. Disse består hovedsaklig av regeltekniske endringer med det formål å forenkle regelverket og samtidig gi det en mer pedagogisk form. Hittil har man hatt ulike forskrifter for anskaffelser av varer og tjenester, bygge- og anleggskontrahering og forsyningssektoren (transport, vann- og elektrisitetsforsyning samt telekommunikasjon). En viktig endring er at de tre forskriftene blir foreslått samlet i én forskrift i tråd med utvalgets forslag. Videre er de to statlige instruksene foreslått integrert i den nye forskriften. Forsyningsforskriften vil på grunn av dens særegne karakter opprettholdes som en egen forskrift.

Utvalgets forslag til ny forskrift omhandler også enkelte spørsmål av prinsipiell anskaffelsespolitisk karakter. Av informasjonshensyn er de mer sentrale av disse spørsmål behandlet i proposisjonen selv om de hører til i forskriftene. Særlig gjelder dette temaer som har vært noe diskutert i høringsomgangen.

Mandatet omfattet ikke kommunale anskaffelser under terskelverdiene. Utvalget har likevel i sin utredning bemerket at det vil være mest hensiktsmessig med ett regelverk som også omfattet alle kommunale anskaffelser. Departementet har på bakgrunn av at utvalgets mandat og arbeid ikke omfattet kommunale anskaffelser under terskelverdiene, samt at kommunal og fylkeskommunal sektor i liten grad har hatt anledning til å uttale seg, kommet til at forslaget til regelverk ikke skal omfatte kommunal sektor ut over det som allerede følger av våre internasjonale forpliktelser. I forbindelse med forskriftsarbeidet vil man imidlertid igangsette et arbeid med de berørte parter for å vurdere konsekvensene av å inkludere kommunesektoren i sin helhet i regelverket for offentlige anskaffelser.

Disposisjon

I kapittel 2 redegjøres det for bakgrunnen og behovet for lovrevisjonen, herunder det arbeid som har gått forut for proposisjonen.

I kapittel 3gis en oversikt over gjeldende norsk lovgivning på området for offentlige anskaffelser, samt Norges internasjonale forpliktelser på området.

I kapittel 4 gis en kortfattet fremstilling av anskaffelsesregler i andre land.

I kapittel 5redegjøres det for den hovedmålsetting og de grunnprinsipper regelverket skal ivareta, samt de grunnleggende krav regelverket for offentlige anskaffelser stilles overfor med hensyn til bl a åpenhet og gjennomsiktighet.

I kapittel 6behandles departementets forslag til regelverkets struktur.

I kapittel 7redegjøres det for lovens anvendelsesområde.

I kapittel 8behandles håndhevelses- og rådgivningsapparatet, herunder forslag til utvidet søksmålsadgang.

I kapittel 9vurderes spørsmålet om det skal knyttes miljøkrav til offentlige anskaffelser.

I kapittel 10gis en fremstilling av utvalgets forslag til endringer på forskriftsnivå.

I kapittel 11omtales utvalgets vurdering av krav til fremleggelse av skatteattest, HMS-dokumentasjon, og om bruk av antikontraktørklausulen og lærlingklausul.

I kapittel 12behandles de økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.

Kapittel 13inneholder bemerkninger til de enkelte bestemmelser.