2 Bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid

2.1 Gjeldende rett

Studentsamskipnadens styre fastsetter hva semesteravgiften skal brukes til. Styret kan imidlertid ikke gå utover de rammene som trekkes opp i studentsamskipnadsloven § 4:

«En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.»

Departementet mener at studentsamskipnadsloven må forstås slik at de tiltak som skal få støtte over semesteravgiften, må ligge innenfor rammene av det formålet som omtales i § 4.

SAIH og flere studentsamskipnader har hevdet at bistandsarbeide i den tredje verden etter dagens lovtekst kan anses som et velferdsanliggende for studenter ved norske læresteder.

Departementet har i sin vurdering lagt vekt på ordlyden i studentsamskipnadsloven § 4, og har kommet til at bistandsarbeid til den tredje verden ikke kan ansees som et velferdsanliggende for studenter ved norske læresteder. Forarbeidene gir heller ikke grunnlag for en slik tolkning. Departementet har også lagt vekt på at semesteravgiften skal gå til studentsamskipnadens virksomhet. Det forhold at SAIH er et eget rettssubjekt uavhengig av studentsamskipnaden innebærer at pliktig semesteravgift ikke kan omfatte bidrag til SAIHs virksomhet.

På denne bakgrunn har departementet blant annet i et brev til Studentsamskipnaden i Oslo lagt til grunn at bidrag til slikt bistandsarbeid som f.eks. SAIH representerer ikke kan kreves inn som en del av den lovpålagte semesteravgiften. Støtten kan bare innsamles sammen med semesteravgiften på en måte som oppfattes som frivillig for studentene.

2.2 Departementets høringsutkast

I høringsutkastet fremhevet departementet at tilskudd til internasjonalt solidaritets- og hjelpearbeid står i en særstilling sammenlignet med de formål semesteravgiften skal dekke.

På bakgrunn av disse særskilte omstendigheter knyttet til bidrag til internasjonalt solidaritets arbeid nevnt i punkt 2.1, mente departementet i høringsutkastet at det er lite naturlig å se dette bidraget som en del av semesteravgiften. Etter departementets oppfatning kreves bidrag til internasjonalt bistandsarbeid inn sammen medsemesteravgiften. Konsekvensen av dette er at det ikke er nødvendig med en endring av studentsamskipnadsloven § 4, og at lovens velferdsbegrep kan forbli uendret.

Departementet viste til at Stortinget har bedt om at det skal være adgang til å gi refusjon i ettertid. Dette innebærer at institusjonene skal kunne kreve at studentene betaler inn et beløp til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid sammen med semesteravgiften. Unnlatelse av dette vil medfører tap av eksamensretten, jfr. studentsamskipnadsloven § 12 andre ledd. En slik betalingsplikt krever lovhjemmel og departementet foreslo derfor at studentsamskipnadsloven § 12 skulle få følgende ordlyd:

«Alle studenter skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden. Sammen med semesteravgiften kan det kreves inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. En student kan ikke tilpliktes å betale semesteravgift til mer enn én studentsamskipnad for samme tidsrom.

Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve inn semesteravgift og bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid etter forskrift gitt av departementet. Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen.

Bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid skal være frivillig. Dersom studentene ikke gis adgang til å reservere seg mot innbetaling, skal de kunne kreve refusjon av innbetalt beløp i ettertid.

Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak som vedrører fastsettelse og økning av semesteravgiften skal godkjennes av departementet.»

2.3 Høringsinstansene

De fleste av høringsinstansene er meget positive til forslaget om at bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid samles inn sammen med semesteravgiften Flere hevder imidlertid at en ordning hvor innbetalt beløp refunderes i ettertid undergraver prinsippet om at bidraget skal være frivillig. Studentsamskipnaden i Trondheim, Velferdstinget i Trondheim, Studentsamskipnaden i Bodø og Studenttinget i Bodø er prinsipielt i mot kollektiv innkreving av midler til internasjonalt hjelpearbeid sammen med semesteravgiften.

Mange høringsuttalelser etterlyser en klarere ansvarsfordeling når det gjelder valg av innkrevingsmåte og refusjon av det innbetalte beløp. Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Sør-Trøndelagog Universitetet i Bergen frykter at en refusjonsordning vil være arbeids- og kostnadskrevende for institusjonene. Velferdstinget i Trondheim understreker at en eventuell refusjonsordning verken må innebære merutgifter eller merarbeid for studentene. Andre studentorganer fremhever viktigheten av at studentene får god informasjon om adgangen til å reservere seg, alternativt kreve refusjon i ettertid.

2.4 Departementets vurdering

Det fremkommer av høringsuttalelsene at høringsutkastet ikke har vært tydelig nok når det gjelder ansvarsfordeling og de praktiske detaljene rundt innkreving og refusjon. Dette vil bli fastsatt i forskrift om studentsamskipnader:

• øverste studentorgan skal fastsette hvilke typer studentbasert internasjonalt hjelpearbeid det kan kreves bidrag til sammen med semesteravgiften, og størrelsen på bidraget.

• utdanningsinstitusjonen har ansvaret for å kreve inn semesteravgift og fastsetter selv innkrevingsmåte for semesteravgift og bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Dette innebærer at det er utdanningsinstitusjonene som bestemmer at studentene skal kunne velge om de vil betale bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid sammen med semesteravgiften, eller at alle studenter må betale inn bidraget, for så å kunne få det refundert i ettertid. Øverste studentorgan eller studentsamskipnaden kan ikke bestemme hvorvidt studentene skal kunne reservere seg ved innbetaling, eller om de må kreve refusjon i ettertid.

• den organisasjon som mottar bidragene til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid fra utdanningsinstitusjonen, for eksempel SAIH, er ansvarlig for å refundere bidragene, med mindre annet er avtalt med utdanningsinstitusjonen. Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene ikke vil bli påført utgifter og merarbeid i forbindelse med at studenter krever refusjon av innbetalt beløp, bortsett fra at utdanningsinstitusjonen må gi hjelpeorganisasjonen tilstrekkelig informasjon slik at den kan foreta refusjon til de studenter som har bedt om det.

• studentene skal ikke ha ekstrautgifter ved å kreve refusjon av bidraget til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid.

Ved utforming av forskrift om studentsamskipnader vil departementet ta hensyn til de merknadene som har kommet om krav til god informasjon, og at refusjonsordningen ikke må innebære vesentlig merarbeid for studentene.

Departementetgår på denne bakgrunn inn for en endring i studentsamskipnadsloven § 12 slik at det blir adgang til å kreve inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid sammen med semesteravgiften. I forhold til det forslag til lovendring som har vært på høring, har departementet foretatt en endring av lovtekstens utforming, men innholdet og realitetene er de samme.