6 Utvidet forklaringsplikt til utvalget

6.1 Forslag i høringsnotatet

Departementet ønsker å legge til rette for sakens opplysning, og dermed gi utvalget best mulig grunnlag for å kunne gi råd til departementet om hvordan man kan forebygge slike hendelser i fremtiden. For at utvalget skal få et best mulig vurderingsgrunnlag vil det være behov for å få samlet inn flest mulig opplysninger fra aktuelle instanser og personer. Det er derfor etter departementets oppfatning avgjørende å ha bestemmelser om utvidet forklaringsplikt.

Etter gjeldende rett kan ikke utvalget pålegge noen å gi forklaring. Departementet kan imidlertid bestemme at utvalget kan kreve opplysninger av organer og tjenestemenn som er underlagt departementet. I slike tilfeller kan imidlertid ikke departementet i kraft av den alminnelige organisasjons- og instruksjonsmyndighet gi utvalget fullmakter til å innhente opplysninger som er underlagt taushetsplikt.

Det vil i mange tilfeller være mulig å be om samtykke til å innhente opplysninger undergitt taushetsplikt. Det er likevel departementets oppfatning at dette vil være en uheldig og utilstrekkelig løsning at utvalget skal være avhengig av å få samtykke. Dersom samtykke ikke blir gitt vil utvalget ikke få det helhetsbilde som er nødvendig for at det skal være i stand til å gi råd til departementet om hvordan unngå slike tragiske hendelser i fremtiden. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at det gis en lovbestemmelser som gir utvalget rett til å kreve opplysninger uten hinder av ulike taushetspliktbestemmelser.

6.2 Høringsinstansenes syn

Av de høringsinstansene som har avgitt uttalelse, er det Datatilsynet, Norsk Psykologforening, Riksadvokatenog Den norske legeforening som er kritisk til at utvalget skal gis rett til å kreve opplysninger uten hinder av ulike taushetspliktbestemmelser.

Norsk Psykologforening har betenkeligheter knyttet til den utvidede forklaringsplikten og uttaler at

«Departementet begrunner sitt forslag om opphevelse av taushetsplikten, samt pålegget om alt helsepersonell involvert i angjeldende saker har en plikt til å avgi informasjon, med at den samfunnsnytten dette vil innebære er så stor at det oppveier de negative sidene ved tiltaket. Norsk Psykologforening kan ikke se at departementet har argumentert faglig for en slik vurdering.»

og at

«Psykologforeningen anser forslaget til midlertidig lovendring, som et alvorlig brudd med de viktige personvernhensyn som gjenspeiles i taushetspliktbestemmelser for bl.a. helsepersonell.»

Datatilsynet uttrykker også sterk bekymring for personvernet. De påpeker at departementet i høringsnotatet erkjenner at lovforslaget vil få konsekvenser for personvernet til de personer som har utført de handlinger som har medført at liv har gått tapt. Tilsynet kritiserer departementet for at det i høringsnotatet ikke er problematisert at

«utvalget åpenbart også vil måtte behandle store mengder opplysninger, herunder sensitive, om personer i disse menneskenes nettverk. Dette antas å gjelde personer i vedkommendes sosialt nettverk, hans familie og hans behandlingsapparat (i vid forstand). De ulempene behandlingen medfører for denne store personkretsen er ikke identifisert, og følgelig heller ikke veid opp mot de fordelene granskningen vil få. Dette er en betydelig svakhet ved departementets utredning.»

Datatilsynet er også kritisk til de ulemper lovforslaget innebærer for de registrerte. Det uttales at

«For pasienten vil ulempene ved ordningen være massive. Enhver skal pålegges å gi opplyninger om vedkommende. Det innebærer at opplysninger skal hentes fra privatpersoner, helsepersonell, offentlig ansatte og andre. Datatilsynet oppfatter at til og med vedkommendes naboer og nære familie skal kunne pålegges forklaringsplikt. De opplysninger som registreres blir naturligvis svært omfattende og betydelige. Tilsynet vil påpeke at denne gruppen tross alt består av mennesker som allerede kan være svært vanskeligstilte.»

Det uttales i Den norske Legeforening sin høringsuttalelse at

«Det er tale om å innhente store mengder informasjon som er blant den mest sensitive i vårt samfunn - opplysninger knyttet til psykiatrisk sykehistorie. Slik unntakene er foreslått vil det ikke være avgrenset til opplysninger kun angjeldende pasient, men også om pårørende, venner og familie. Nytten av denne innhentingen veid opp mot kostnadene ved å tilsidesette personvernhensyn, er ikke vurdert.

Etter Legeforeningens vurdering er det ikke tilstrekkelig sterke interesser som tilsier unntak fra taushetsplikt i det omfang som er foreslått. Det er her tale om bruk av taushetsbelagt informasjon retrospektivt, og den kunnskap som erverves ville som nevnt ovenfor antakelig kunne oppnås uten slik tilgang til helseopplysninger.»

Riksadvokaten er også kritisk til den foreslåtte utvidede forklaringsplikten og er av den oppfatning at det ikke er

«argumentert overbevisende for at det er et reelt behov for å etablere en forklarings- og opplysningsplikt for «enhver» overfor utvalget. Synspunktene er generelle og mangler påvisning av aktuelle situasjoner hvor det er mer enn en teoretisk mulighet for at noen vil nekte å gi opplysninger.»

Andre høringsinstanser uttrykker derimot at lovendringen er nødvendig. Helse Nord RHFuttaler at de

«finner undersøkelsesutvalgets oppdrag viktig, og er av den umiddelbare oppfatning at forslagene ikke går lengre enn formålet med disse tilsier.»

Barneombudet og Norsk Sykepleierforbund (NSF) stiller seg også positive til en utvidet forklaringsplikt til utvalget, jf. utdrag av deres høringsuttalelser under kapittel 5.2.

Helsedirektoratet er også som utgangspunkt positiv til selve bakgrunnen for lovforslaget, men ønsker en del presiseringer om hvem som skal ha tilgang til opplysninger og hvem som skal vurdere hvilke opplysninger utvalget skal få.

Det gis uttrykk i høringsuttalelsen til Norsk Psykiatrisk forening at man i hovedsak er enig i forslaget om utvidet forklaringsplikt.

6.3 Departementets vurderinger og forslag

Utvalget må kunne innhente den informasjonen som er nødvendig for å løse den oppgaven det er satt til. Det er en forutsetning for at utvalget skal kunne se helheten og peke på hva som kan være svikt i systemet og årsaker til de ulike tragiske hendelsene at det kan, dersom utvalget finner det nødvendig, å gå dypt inn i enkeltsakene. Instanser som det vil være aktuelt for utvalget å innhente informasjon fra vil være ulike deler av kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten (for eksempel distriktspsykiatriske sentra, akuttavdelingen innen psykisk helsevern, tjenester innen rusbehandling), NAV, politiet, barnevern, kriminalomsorgen, kommunale tjenester, familievernkontorer, skoler, tilsynsorganer, departementer mv.

Det er departementets oppfatning at det er utilstrekkelig å kun unnta utvalget fra de ulike taushetspliktbestemmelser. Dersom berørte instanser og personer har anledning til å nekte å gi utvalget den informasjon som er relevant for utvalgets arbeid, kan det medføre at utvalget ikke får den nødvendige oversikten som det må ha for å kunne bedømme årsaksforholdet. Det kan i verste fall føre til at utvalget kommer til gale konklusjoner og dermed gir uriktige råd til departementet for hvordan slike hendelser kan unngås i fremtiden.

For å gi utvalget muligheten til å få nødvendig informasjon og opplysninger, har departementet vurdert det slik at det må gis en lovbestemmelse som både unntar utvalget fra de ulike taushetspliktbestemmelsene og også gir dem rett til å kreve opplysninger fra instanser og personer som det finner hensiktsmessig.

Den forklaringspliktige kan la seg bistå under forklaringen. Det vil i så fall være opp til den enkelte å avgjøre om han eller hun vil la seg bistå av for eksempel advokat, familiemedlem eller en annen person. Det er imidlertid grunn til å presisere at det her ikke er snakk om et rettslig avhør som skal vurdere skyld og ansvar, men en forklaringsplikt for den forklaringspliktige selv, for å finne årsakene bak hendelsene hvor personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv for å unngå slike hendelser i fremtiden. Den forklaringspliktige kan derfor ikke la seg representere av en annen person i disse avhørene.

Departementet har forståelse for og deler den bekymring flere av høringsinstansene har uttrykt for personvernet til de personer som blir berørt av lovforslaget og utvalgets arbeid. Det er likevel departementets klare oppfatning at det er en særs viktig oppgave utvalget er tildelt, og det er et behov for å gå igjennom alle disse sakene for å oppnå læring, for således å være best mulig i stand til å forhindre slike hendelser i fremtiden. For å oppnå denne målsettingen er utvalget helt avhengig av å få tilgang til all informasjon som er relevant. Med andre ord er det avgjørende at gis en lovbestemmelse som gir utvalget rett til å innhente nødvendig informasjon uten hinder av ulike taushetspliktbestemmelser.

På den annen side har departementet i sitt lovforslag forsøkt å begrense de negative personvernkonsekvensene av at utvalget får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Det vises til at utvalget skal ha systemsvikt som fokus for sine undersøkelser, og ikke enkeltpersoner og deres eventuelle ansvarsforhold. Videre vil departementet understreke at dette unntaket fra taushetspliktbestemmelsene vil være av svært begrenset omfang ettersom det kun er utvalget og eventuelle personer som utfører tjeneste for utvalget som får kjennskap til opplysningene. For å understreke dette er det i mandatet fastslått at utvalgets leder er pålagt å føre liste over de personer som mottar opplysninger undergitt taushetsplikt ved utvalgets arbeid. I tillegg vil unntaket ha begrenset varighet. Unntaket opphører i det utvalget er ferdig med sitt arbeid.

Bestemmelsen om forklaringsplikt må også sees i sammenheng med de verneregler som foreslås de forklaringspliktige, samt de taushetsregler som foreslås for utvalget. Opplysninger gitt i forklaring til utvalget kan ikke brukes i senere straffesak eller sivil sak mot vedkommende som har gitt opplysningene, jf. lovforslaget § 5. Det er også gitt utfyllende regler om utvalgets taushetsplikt som går lengre og er strengere enn det som følger av forvaltningslovens bestemmelser, jf. lovforslaget § 4.

Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at det inntas en lovbestemmelse som gir utvalget rett til å kreve opplysninger uten hinder av ulike taushetspliktbestemmelser. Det vises til at en tilnærmet lik løsning er valgt for permanente undersøkelsesmyndigheter i luftfartsloven § 12-16, i sjøloven § 477, i jernbaneundersøkelsesloven § 14, i vegtrafikkloven § 47 og i riksrevisjonsloven § 12. Tilsvarende forklaringspliktbestemmelser er også inntatt i midlertidige undersøkelsesutvalg, eksempelvis i lov om granskingskommisjonen for Gardermoen § 2 og i lov om granskingskommisjonen for Mehamnulykken § 2.