7 Merknader til enkelte paragrafer
Til § 1 Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk
Paragrafens første ledd gjennomfører protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (Protokoll 1999) med vedlegg samt Protokoll om privilegier og immunitet for Den mellomstatlige organisasjon for internasjonal jernbanetrafikk (OTIF). Overenskomsten er utarbeidet på fransk, tysk og engelsk. Ved uenighet skal den franske teksten gå foran. Departementet har oversatt overenskomsten til norsk, og denne samt Overenskomsten på engelsk, er tatt inn som vedlegg til proposisjonen.
Av paragrafens annet ledd fremgår det at endringsprotokollen gjennomføres i Norge gjennom inkorporasjon, noe som også er gjort i forbindelse med tidligere endringer m.v. Dette innebærer at hele overenskomsten blir en del av norsk rett. Imidlertid er det i loven tatt inn definisjoner og særskilte kompetansebestemmelser, herunder prosessuelle regler m.v. i lovens § 3 - § 6 som informasjon til brukerne.
Til § 2 Virkeområde
Virkeområdene til vedleggene er til dels meget omfattende. Derfor er kun hovedvirkeområdene tatt inn i lovutkastet, og med en henvisning til relevante bestemmelser. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for virkeområdet, inkludert presiseringer og forbehold, til de enkelte vedleggene.
a) Enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av reisende på jernbanene (CIV - Bilag A til overenskomsten). De enhetlige rettsregler gjelder for all betalt og gratis transport av reisende på jernbanene når avreisestedet og bestemmelsesstedet befinner seg i to forskjellige konvensjonsstater. Dette gjelder uansett hvor partene i transportavtalen måtte ha sin bopel eller sitt hovedområde eller hvilken nasjonalitet de måtte ha.
Når en internasjonal transport er gjenstand for en enkelt avtale, i tillegg til den grenseoverskridende trafikken på jernbanen, innbefatter transport over vei eller over innenlands vannvei i en konvensjonsstat, finner De enhetlige rettsregler anvendelse.
Når en internasjonal transport er gjenstand for en enkelt avtale, i tillegg til transport på jernbane, innbefatter transport over sjø eller en grenseoverskridende transport over innenlands vannvei, finner De enhetlige rettsregler anvendelse dersom sjøtransporten eller transporten over innenlands vannvei skjer på de linjer som er inntatt i liste over linjer i artikkel 24 § 1 i overenskomsten. Listen som oppdateres jevnlig finnes tilgjengelig i OTIF, www.otif.org/
De enhetlige rettsregler gjelder likeledes, for så vidt angår jernbanens ansvar for reisendes død og skade, personer som ledsager en sending som transporteres i samsvar med De enhetlige rettsregler CIM.
De enhetlige rettsregler gjelder ikke for transporter mellom stasjoner i to nabostater hvis de linjer transporten foregår på mellom stasjonene, opereres av en eller flere infrastrukturforvaltere fra én og samme stat. Se nærmere omtale i artikkel 1 i De enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av reisende på jernbanene (CIV - Bilag A til overenskomsten).
b) Enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av gods på jernbanene (CIM - Bilag B til overenskomsten). De enhetlige rettsregler gjelder for alle kontrakter om transport av gods på jernbanene mot vederlag når stedet for innlevering og utlevering av godset befinner seg i to forskjellige stater, i loven her Norge og annen konvensjonsstat. Dette gjelder uansett hvor partene i fraktavtalen måtte ha sitt hovedkontor eller hvilken nasjonalitet de måtte ha. De enhetlige rettsregler gjelder også fraktavtaler for transport av gods på jernbanene mot vederlag når stedet for innlevering og utlevering av godset befinner seg i to forskjellige stater og en av statene er Norge, og når avtalepartene er blitt enige om at avtalen skal være underlagt De enhetlige rettsreglene.
Når en internasjonal transport som bare er gjenstand for en enkelt avtale, i tillegg til den grenseoverskridende jernbanetransporten, innbefatter transport på vei eller på innenlands vannvei, finner De enhetlige rettsregler anvendelse.
Når en internasjonal transport som bare er gjenstand for en enkelt avtale, i tillegg til jernbanetransporten, innebefatter en sjøtransport eller en grenseoverskridende transport på innenlands vannvei, finner De enhetlige rettsregler anvendelse dersom sjøtransporten eller transporten på innenlands vannvei skjer på linjer som er tatt inn i listen over linjer i artikkel 24 § 1 i overenskomsten. Disse listene som oppdateres jevnlig finnes tilgjengelig i OTIF, www.otif.org/
De enhetlige rettsregler gjelder ikke transporter mellom stasjoner i to nabostater, når disse stasjonenes infrastruktur forvaltes av en eller flere infrastrukturforvaltere som er underlagt én og samme stat. For nærmere omtale vises til artikkel 1 i De enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av gods på jernbane (CIM - Bilag B til overenskomsten).
c) Regler for internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID - Bilag C til overenskomsten)
Disse reglene gjelder for:
all internasjonal jernbanetransport av farlig gods på norsk område
all transport i tillegg til jernbanetransporten som De enhetlige rettsregler CIM finner anvendelse på, med forbehold for internasjonale bestemmelser som regulerer transport med annen transportmåte,
samt de aktiviteter som er omhandlet i vedlegg til disse regler.
Farlig gods som vedlegget utelukker transport av, skal ikke tas imot for internasjonal transport, jf. artikkel 1, bilag C.
Disse reglene gjelder ikke, i sin helhet eller delvis, for transport av farlig gods som det gis unntak for i vedlegget. Unntak kan bare gis når den unntatte transportens mengde og beskaffenhet eller emballasjen ivaretar transportsikkerheten, jf. artikkel 2, bilag C.
Enhver medlemsstat beholder retten til å regulere eller forby internasjonal transport av farlig gods på sitt område av andre årsaker enn de som har med transportsikkerhet å gjøre, jf. artikkel 3, bilag C.
d) Enhetlige rettsregler for avtale om bruk av vogner i internasjonal jernbanetrafikk (CUV- Bilag D til overenskomsten) gjelder for bi- eller multilaterale avtaler om bruk av jernbanevogner som transportmiddel for å utføre transport etter De enhetlige rettsregler CIV og De enhetlige rettsregler CIM, jf. artikkel 1, bilag D til overenskomsten.
e) Enhetlige rettsregler for avtale om bruk av infrastruktur i internasjonal jernbanetrafikk (CUI - Bilag E til overenskomsten) gjelder enhver avtale om bruk av jernbaneinfrastruktur for internasjonal transport ifølge De enhetlige rettsregler CIV og De enhetlige rettsregler CIM. Dette gjelder uansett hvor avtalepartene måtte ha sitt hovedkontor eller hvilken nasjonalitet de måtte ha. De enhetlige rettsregler gjelder også når jernbaneinfrastrukturen forvaltes eller nyttes av stater eller statlige institusjoner eller organisasjoner, jf. artikkel 1 § 1 i CUI, bilag E til overenskomsten.
Med forbehold for artikkel 21 i CUI finner De enhetlige rettsreglene ikke anvendelse på noen andre rettslige forbindelser, særlig ikke:
transportørens eller infrastrukturforvalterens ansvar for sitt personale eller for andre personer som de nytter for å utføre sine oppgaver;
ansvaret mellom transportøren eller infrastrukturforvalteren på den ene siden og tredjemann på den andre siden.
f) Enhetlige rettsregler om godkjenning av tekniske standarder og innføring av enhetlige tekniske bestemmelser for jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk (APTU - Bilag F til overenskomsten) fastsetter den fremgangsmåten som skal følges ved godkjenning av tekniske standarder og innføring av enhetlige tekniske bestemmelser for jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk, jf. artikkel 1 i APTU, bilag F til overenskomsten.
g) Enhetlige rettsregler om godkjenning av jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk (ATMF - Bilag G til overenskomsten) fastsetter den fremgangsmåte som skal følges ved godkjenning av rullende materiell og annet jernbanemateriell for internasjonal trafikk, jf. artikkel 1 i ATMF, bilag G til overenskomsten.
Til § 4 Anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske dommer
Bestemmelser som er felles for flere vedlegg er innarbeidet i grunnavtalen. Derfor er regler om fullbyrdelse m.v. av dommer tatt inn i grunnavtalens artikkel 12. Artikkel 12 § 1 og § 2 omhandler fullbyrdelse av dommer.
Dommer, også uteblivelsesdommer som er avsagt av en kompetent domstol på grunnlag av overenskomsten og som er blitt tvangskraftige kan tvangsfyllbyrdes i hver enkel konvensjonsstat så snart de foreskrevne formalitetene er oppfylt i den stat hvor fullbyrdelsen skal finne sted. Saken kan ikke gjenopptas til ny realitetsbehandling. Disse bestemmelsene gjelder også rettsforlik.
Til § 5 Fremgangsmåte ved regress
Bestemmelsen bygger på artikkel 63 §§ 1- 6 i De enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av reisende på jernbanene (CIV), og artikkel 51 §§ 1-6 i De enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av gods på jernbanene (CIM).
Til § 6 Utlegg, arrest m.v.
Grunnavtalens artikkel 12 §§ 3-5 omhandler utlegg og arrest m.v. Det vises i den forbindelse til lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 4-17 som omhandler utenlandsk tvangsgrunnlag, jf. § 4-1. Tvangsfullbyrdelse av et krav kan bare begjæres når det foreligger et alminnelig eller særlig tvangsgrunnlag for kravet og dette tvangsgrunnlaget er tvangskraftig. Alminnelig tvangsgrunnlag er bl.a. avgjørelse av utenlandsk domstol som vil være bindende her i riket etter tvistemålsloven § 168 a. Et slikt tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet når det er tvangskraftig i opphavsstaten.
Til § 7 Forskrifter
Det vil kunne bli utarbeidet nærmere regler i h.h.t. vedleggene til overenskomsten. Dette gjelder særlig De enhetlige rettsregler om godkjenning av tekniske standarder og innføring av enhetlige tekniske bestemmelser for jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk (APTU) og De enhetlige rettsregler om teknisk godkjenning av jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk (ATMF). Bl.a. finnes bestemmelser om at det skal utstedes sertifikater og driftsgodkjenninger, underretning om ulykker m.v. Slike oppgaver skal bl.a. kunne utføres av kompetent myndighet i den enkelte medlemsstat. Bestemmelser om hvem som er kompetent myndighet vil om det viser seg nødvendig bli gjort i forskrifter. Det kan også være hensiktsmessig å kunne utarbeide forskrifter i andre tilfeller for å klargjøre nærmere bestemmelser m.v.