Del 3
Andre saker

9 Fornyelse-, organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Med utgangspunkt i St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid har departementet satt i gang en omorganisering av ABM-utvikling og ansvaret for oppgavene som tilligger institusjonen. Det er gjort nærmere rede for dette i Meld. St. 20 (2009-2010) Omorganisering av ABM-utvikling, jf. også omtale under programkategori 08.20 Kulturformål. Fra 1. juli 2010 har Nasjonalbiblioteket overtatt ansvaret for de fleste av de statlige bibliotekoppgavene ABM-utvikling har ivaretatt. Arbeidet med konsortieavtaler er foreslått videreført ved et nytt forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet, som bl.a. skal ha ansvaret for Norsk vitenskapsindeks. Departementet legger til grunn at det så vel faglig som organisatorisk ligger til rette for at den resterende delen av ABM-utvikling samorganiseres med administrasjonen i Norsk kulturråd fra 1. januar 2011.

I tråd med Løken-utvalgets rapport ”Forenklet, samordnet og uavhengig – Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet” og Prop. 1 S (2009-2010) har departementet gjennomgått den budsjettmessige plasseringen av tiltak som mottar tilskudd fra Norsk kulturfond, fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd og fra departementet under budsjettpostene 78 Ymse faste tiltak samt kap. 324, post 75 Dans. Et viktig formål med gjennomgangen har vært å få til en bedre arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og Norsk kulturråd som tar beslutning på et kunstfaglig grunnlag. Nærmere omtale er gitt under programkategori 08.20 Kulturformål.

Som et ledd i oppfølgingen av Difis rapport Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene (august 2009), foreslås fra 2011 deler av bevilgningen til Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet omdisponert til tilskuddsordningen for arrangører under Norsk kulturfond. Arrangørstøtteordningen blir samtidig styrket og utvidet til å gjelde for alle musikksjangre. Ansvaret for programmeringen av offentlige konserter blir på denne måten i større grad desentralisert ved at midler kanaliseres direkte til konsertarrangører.

Som oppfølging av Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) har departementet i 2010 hatt på høring et forslag som innebærer at fylkeskommunene overtar statens ansvar for oppnevning av styreledere og styremedlemmer til region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner. Endringene trer i kraft fra første ordinære styrevalg.

De aktuelle fylkeskommunene har ikke hatt særskilte merknader til departementets forslag. Oslo kommune har opplyst at de i henhold til sitt reglement ikke oppnevner representanter til styringsorganer i private virksomheter som kommunen samhandler med, herunder de aktuelle kulturinstitusjonene.

Departementet vil etter dette ikke oppnevne styrerepresentanter til region-/ landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner med følgende unntak: Kilden (TKS) IKS, som er i en etableringsfase, Festspillene i Bergen, ut fra institusjonens størrelse og nasjonale betydning, samt Stiftelsen Horisont/Mela, Øyafestivalen og Ultima – Oslo Contemporary Music Festival, for å sikre fortsatt offentlig representasjon i styrene.

Som følge av St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren ble det fastsatt nye forskrifter for tilskudd til filmformål. Forskriftene er godkjent av ESA og trådte i kraft 1. januar 2010.

Medietilsynet fikk økt uavhengighet fra departementet i 2009. En lovendring som begrenser departementets instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse saker, trådte i kraft 1. juli 2009, jf. Ot.prp. nr. 81 (2008-2009) Om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.

Begrensningen i departementets instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet gjelder for det første tilsynets utarbeiding av allmennkringkastingsrapporter. For det andre gjelder det i forbindelse med forhåndsgodkjenning av nye medietjenester NRK ønsker å tilby. Medietilsynet er gitt ansvaret for den praktiske gjennomføringen av godkjenningsordningen og skal avgi en rådgivende uttalelse til departementet. Verken Kongen eller departementet kan instruere Medietilsynet ved utarbeidelsen av uttalelsen.

NTV AS fikk i 2006 konsesjon for etablering og drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn. Fjernsynssendingene i det digitale bakkenettet startet 1. september 2007 i Rogaland og har deretter blitt introdusert region for region i resten av landet. I løpet av 2008 fikk hele landet tilgang til sendinger i det digitale bakkenettet. Ved utgangen av 2009 var avviklingen av det analoge bakkenettet gjennomført i alle regioner. Mer enn 500 000 husstander var berørt av overgangen fra analogt til digitalt bakkenett for mottak av fjernsyn. Overgangen har i hovedsak vært vellykket over hele landet.

Frivillighetsregisteret ble etablert 1. januar 2009. Foreninger, stiftelser og aksjeselskap som er selvstendige rettssubjekter, har en rett til å registrere seg under forutsetning av at de driver frivillig virksomhet, og at virksomheten ikke er fortjenestebasert. Formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Frivillighetsregisteret skal bidra til å styrke og bevare grunnlaget for frivillig virksomhet og øke kunnskap om frivillig sektor. Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006-2007) Om lov om register av frivillig virksomhet.

Regjeringen slo i Soria Moria-erklæringen fast at: ”For å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte, er det nødvendig å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet”. Dette ble konkretisert i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle, som tiltak under kap. 23 Statlige tilskudd. Det er gjennomført en kartlegging av statlige krav til innrapportering fra frivillige organisasjoner og frivilligsentraler. Kartleggingen rettet søkelyset mot seks statlige tilskuddsordninger tilhørende fem ulike departement. Den generelle tendensen er at det overordnede nivået på rapporteringskravene ikke oppfattes som overdrevet. Ettersom mange organisasjoner forholder seg til flere tilskuddsordninger, gir imidlertid kartleggingen av disse enkeltordningene ikke svar på omfanget av den totale belastningen for organisasjonene. Arbeidet med forenklingstiltak vil bli videre fulgt opp i 2011.

Det ble etablert en merverdiavgiftkompensasjonsordning for frivillige organisasjoner 1. januar 2010.

10 Likestilling

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

Nedenfor følger likestillingsvurdering for de enkelte områdene under departementets ansvarsområde.

Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Kulturdepartementet har siden 2006 endret rapporteringsrutinene for å få bedre oversikt over likestillingsdimensjonen når det gjelder aktiviteten i kulturinstitusjoner og fordeling av stipend og andre støtteordninger. Nedenfor følger oversikt over hovedtallene.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

De underliggende virksomhetene på kulturområdet rapporterte følgende tall for 2009 (tall i parentes gjelder 2008):

Garantiinntekter og kunstnerstipend

Det ble i juli 2007 gjort endringer i forskriften om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. De tidligere stipendene reise-/studiestipend, vikarstipend, etableringsstipend og materialstipend ble slått sammen til et diversestipend med et videre formål. Diversestipend kan bl.a. omfatte støtte til etablering, reiser, studier, fordypning, materialer, utstyr, markedsføring, konsulentbistand osv.

I hht. forskrift om statens stipend- og garantiinntekter skal det ved tildeling bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner eller religiøs eller politisk oppfatning. For alle typer stipend og tildelt garantiinntekt utenom utdanningsstipend og stipend for eldre fortjente kunstnere, er det likevel en relativt lik fordeling mellom menn og kvinner.

Fordelingen av nye tildelte stipend og garantiintekter under kap. 321 viser for 2009 følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2008):

Fordelingen av midler som ble tildelt til nye stipend og garantiinntekter i 2009, viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2008):

Innkjøpsordningene i Norsk kulturråd

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur kan gjøres rede for i et likestillingsperspektiv. Opplysningene under viser prosentadel kvinnelige og mannlige forfattere representert i innkjøpte titler i Kulturrådets innkjøpsordninger for skjønnlitteratur og sakprosa i perioden 2007-2009:

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av deres verker som skjer til privat bruk. Styremedlemmene utenom styreleder oppnevnes etter innstilling fra opphavsrettsorganisasjonene. Utvalgsmedlemmer oppnevnes av fondets styre etter forslag fra organisasjonene.

For 2009 viser fagutvalgene følgende kjønnsfordeling (tall i parentes gjelder 2008):

Kunst i offentlige rom – KORO

Kjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre utsmykkingsprosjekter i statlige bygg og virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer utsmykkingsprosjekter hvor kommune eller fylkeskommune er tilskuddspart.

I KOROs virksomhet kan likestillingsperspektivet belyses ved å se på kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter og kunstnere. KORO hadde i 2009 212 aktive prosjekter. Kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter i perioden 2007-2009 var som følger:

Tabellen viser at det er en klar overvekt av kvinnelige kunstneriske konsulenter som brukes i KOROs utsmykkingsprosjekter. Dette skyldes at det tradisjonelt har vært en større interesse blant kvinner for dette fagfeltet. KORO opplever imidlertid en generell økende interesse for fagfeltet både blant kvinner og menn. KORO arbeider aktivt med faglig skolering av sine kunstkonsulenter.

Blant de kunstnere som i 2007-2009 mottok utbetaling i statlige prosjekter, var fordelingen på antall kunstnere og utbetalt beløp slik:

Anvendelse av kunstnere på utsmykkingsprosjektene fordeler seg likt mellom kvinner og menn. Når det gjelder utbetaling av beløp, viser tabellen at det er en noe skjev fordeling mellom kvinner og menn. Dette har imidlertid variert i perioder. Gjennomgående ligger menn noe høyere enn kvinner. De kunstneriske utsmykkingsprosjektene KORO gjennomfører, varierer i omfang og størrelse, og dette kan gi utslag på fordelingen av utbetalte beløp.

Teatrene og Den Norske Opera

Likestilling mellom kvinner og menn og like muligheter til å oppnå ulike posisjoner og arbeidsoppgaver er et viktig mål også innenfor kunstområdet. Som oppfølging av St. meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene skal scenekunstinstitusjonene fra 2010 bl.a. utvikle og rapportere om strategier og gjennomførte tiltak for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner.

Departementet mottar rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2009 viser 1954 rapporterte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2008):

Andelen kvinner i de kunstneriske lederstillingene teatersjefer/operasjef/ballettsjef er fra 2008 til 2009 doblet fra 22 pst. i 2008 til 44 pst. i 2009. Fordi det her er snakk om bare 18 stillinger, som i tillegg er åremålsstillinger, vil kjønnsfordelingen kunne variere betydelig fra ett år til et annet. Innenfor de øvrige rapporteringskategoriene er forholdet mellom kvinner og menn relativt stabile med en overvekt av kvinner som administrative ledere.

Styresammensetningen for de samme scenekunstinstitusjonene samt Peer Gynt-Stemnet, som har status som knutepunktinstitusjon på scenekunstkapitlet, viser følgende kjønnsfordeling i 2009 (tall i parentes gjelder 2008):

Orkestrene m.m.

Når det gjelder orkestrene og Det Norske Blåseensemble under kap. 323, post 70 og 71, er det for 2009 rapportert inn i alt 543 årsverk som viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2008):

Menn er i klart flertall i ulike posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette er mest uttalt for sjefsdirigenter og daglig ledere. Departementet har bidratt finansielt til et program for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst, musikk, film og TV. Programmet er evaluert som vellykket.

Styresammensetningen i 2009 for de samme institusjonene samt knutepunktinstitusjonene som fikk støtte over kap. 323, post 72, viser følgende tall i prosent (tall i parentes gjelder 2008¹):

Museene

De museer som får tilskudd over kap. 328, post 70 samt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design rapporterer om kjønnsfordelingen blant årsverk fordelt på ulike stillingskategorier. For 2009 viser 2 300 fordelte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2008¹):

Tabellen viser at kjønnsfordelingen samlet sett er ganske god med en liten overvekt av kvinner. Stillingene som daglig leder er også relativt jevnt fordelt mellom kjønnene. Kategoriene ”vitenskaplig/faglig personale” og ”administrativt personale” domineres imidlertid av kvinner, mens kategorien ”teknisk personale” domineres av menn.

De samme museenes styrer viser for 2009 følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2008¹):

Tabellen viser stor overvekt av menn i styreledervervene på museumsfeltet, og overvekten har økt fra 2008. Styremedlemmer og varamedlemmer har en relativt jevn fordeling, selv om menn er i flertall som styremedlemmer og kvinner er i flertall som varamedlemmer.

Blant de museene som stiller ut og erverver kunst, får departementet oversikt over hvordan kvinnelige og mannlige kunstnere er representert i utstillinger og nyervervelse. Tall i parentes gjelder 2008:

Tabellen viser at mannlige kunstnere er vesentlig mer representert i faste utstillinger enn kvinnelige kunstnere. Kjønnsfordelingen er jevnere når det gjelder temporære utstillinger, mens innkjøp og gaver også domineres av mannlige kunstnere. Sistnevnte kategori har fått noe jevnere fordeling fra 2008 til 2009.

Medieområdet

Underliggende virksomheter på medieområdet

Virksomhetene rapporterte følgende tall for 2009:

Totaltallene for virksomhetene viser en overvekt av kvinner. I Norsk filminstitutt dominerer også kvinnene på ledernivå.

Filmbransjen

Regjeringen har i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren satt som mål at kvinneandelen i nøkkelposisjoner (manuskript, regi og produsent) skal være minst 40 pst. innen utgangen av 2010. Dette gjelder både kort-, dokumentar- og kinofilmproduksjon. Begrunnelsen er et rettferdighetsprinsipp om like muligheter for kvinner og menn, og at en bedre kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon vil øke mangfoldet og bidra til at norsk film blir ytterligere forbedret. Stortinget har ved behandlingen av meldingen sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 277 (2006-2007).

Norsk filminstitutt kartlegger løpende graden av likestilling i norsk filmproduksjon og filmbransje og utarbeider oversikter over kjønnsfordelingen i nøkkelposisjoner innenfor norsk filmproduksjon.

Andelen kvinner i nøkkelroller i filmproduksjoner med tilskudd fra Norsk filminstitutt i 2009 var:

Tabellen viser en relativt god kjønnsfordeling når det gjelder kortfilm og dokumentarfilm. Menn er fremdeles dominerende i nøkkelposisjoner innen kinofilm. I 2009 gikk ca. 44 pst. av samlet tildeling for året til dokumentarfilmer med kvinner i nøkkelposisjoner, mens tallene for kortfilm og kinofilmer var hhv. 39 pst. og 32 pst.

I de nye filmforskriftene er det lagt vekt på at tildelingene over tid skal bidra til å oppnå målet om likestilling i filmbransjen.

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Norsk filminstitutt utarbeidet en handlingsplan for å øke kvinneandelen innen kinofilm, jf. nærmere omtale under programkategori 08.30.

Idrettsområdet

Kulturdepartementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 heter det bl.a.:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn.”

Idrettens likestillingsarbeid er også skissert i ”Idrettspolitisk dokument - Tingperioden 2007-2011”, kapittel II Idrettens aktivitetspolitikk, punkt 1.6 Toleranse og likeverd.

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte. En rekke særforbund arbeider aktivt for å aktivisere jenter og kvinner innenfor sine idretter.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Inkludering av innvandrerjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

Begge kjønn benytter alle typer idrettsanlegg. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid. Gjennom departementets anleggspolitiske programmer er det satt inn ekstra spillemidler til utbygging av rideanlegg. Dette er en anleggstype som i stor grad benyttes av jenter. Departementet har også avsatt midler til stipender til norske jentehoppere.

Idrettsmeldingen som legges fram for Stortinget i løpet av 2011, vil omhandle generell likestilling på idrettsområdet, bl.a. ved å belyse hvordan inkludering og aktivisering av nye grupper vil kunne sikre en åpen og inkluderende idrett.

Frivillighetsområdet

Nyere forskningsresultat om kjønnsforskjeller i deltakelse i det frivillige organisasjonsliv er omtalt under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kulturdepartementet å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Kulturepartementet legger også vekt på å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling

Det er 130 fast ansatte i departementet, og kvinneandelen er 62 pst. Fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte varierer imidlertid mellom de ulike avdelingene og stillingskategoriene.

Flere kvinner er de siste årene rekruttert inn i topplederstillinger, og kjønnsfordelingen på dette nivået er nå relativt jevn. Departementet har sju toppledere, hvorav fire er kvinner – en departementsråd og tre ekspedisjonssjefer. Det er tre mannlige ekspedisjonssjefer. Kvinneandelen blant mellomlederne er 41 pst.

De to største gruppene av medarbeidere er seniorrådgivere og rådgivere. Blant seniorrådgivere er andelen kvinner økt til 53 pst. mot fjorårets 48 pst. Mange kvinnelige rådgivere har den senere tiden fått opprykk til seniorrådgivere. Blant rådgiverne er kvinneandelen 67 pst. mot fjorårets 74 pst.

Stillingsgruppene seniorkonsulent, førstekonsulent og konsulent er kvinnedominerte.

Lønn

Det er fortsatt noe høyere avlønning for menn enn for kvinner i enkelte stillingskategorier

Det er tilnærmet lik avlønning mellom kvinner og menn i stillingsgruppene toppleder og nestleder.

Deltid

Seks kvinner er ansatt i deltidsstillinger. En har 90 pst. stilling, tre har 80 pst., og to har 50 pst. stilling. Fire kvinner arbeider i redusert stilling for en periode.

Det er ansatt en mann i 80 pst. stilling. En mann arbeider i redusert stilling for en periode.

Tiltak for å fremme likestilling

Departementet vil sette i gang tre sentrale tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Det er påvist lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige ansatte i fire stillingsgrupper. Det lokale forhandlingssystemet blir brukt bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Et annet tiltak for bedre kjønnsbalanse og likelønn i departementet vil være å ansette både kvinner og menn som er kvalifiserte i ulike stillingsgrupper og i alle avdelinger. I ledergruppen er kvinneandelen blant mellomlederne relativt høy. Dette vil utgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet.

Et tredje tiltak vil være å skape bedre interne avansementsmuligheter for å jevne ut lønnsforskjellene mellom kjønnene. Viktige virkemidler vil være å gi kvinnelige ansatte kvalifiserende arbeidsoppgaver og tilbud om etterutdanning.

11 Oppfølging av IA-avtalen i staten

Formålet med avtalen

Formålet med avtalen er å planlegge og gjennomføre tiltak i statlig sektor med sikte på å forebygge sykefravær, øke jobbnærvær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Oppfølging av avtalen

Oppfølging av avtalen i underliggende virksomheter

Kulturområdet

Følgende underliggende virksomheter på kulturområdet er IA-bedrifter: Norsk Kulturråd, KORO, Rikskonsertene, Riksteatret, Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Arkivverket.

Virksomhetene legger spesielt vekt på tett oppfølging av sykemeldte og har gjennomført flere tiltak for å redusere sykefraværet og få sykemeldte raskere tilbake i jobb der det er mulig. De fleste melder om egne handlingsplaner og tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Bl.a. har Rikskonsertene også i 2009 gjennomført dialogmøter sammen med NAV og behandlende lege. Nasjonalbiblioteket har som ett av flere tiltak mot høyt sykefravær innført trening i arbeidstiden eller delvis dekning av treningsavgift. Norsk kulturråd har gjennomført vernerunder med fysioterapeut for å kartlegge behov for fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen, og noen arbeidstakere har av helsemessige grunner fått avtale om senere oppstart av arbeidsdagen. Riksteatret har en individuell oppfølging av alle langtidssykemeldte, med samtaler, medisinsk oppfølging, tett kontakt med behandlingsapparatet, NAV m.m.

KORO har utarbeidet en egen handlingsplan der det bl.a. er lagt spesiell vekt på tiltak for å beholde eldre medarbeidere samt at sykefraværet skal holdes på et lavt nivå. I 2009 er det tatt opp forhandlinger om seniorpolitiske tiltak. Riksteatret har utformet en seniorpolitikk og har mange fornøyde medarbeidere i aldersgruppen 62–69 år med lavt sykefravær.

Arkivverket arbeider systematisk med arbeidsmiljøforbedring, bl.a. gjennom jevnlige medarbeidersamtaler, vernerunder, medarbeiderundersøkelser og tilbud om fysisk aktivitet. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek innførte i 2009 et nytt HMS-system for å legge til rette for mer planmessig oppfølging av bestemmelsene i IA-avtalen. Virksomheten har også flere arbeidsplasser tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

ABM-utvikling, Språkrådet og Norsk lokalhistorisk institutt har ikke inngått IA-avtale. For de tre virksomhetene begrunnes dette i hovedsak med lavt sykefravær, god praksis når det gjelder å rekruttere og beholde personer med nedsatt funksjonsevne samt at den faktiske pensjonsalderen er høy.

Film- og medieområdet

Virksomhetene på film- og medieområdet har sluttet seg til avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og arbeider i tråd med avtalens intensjoner og målsetting.

Medietilsynet arbeider målrettet for at arbeidsmiljøet skal være godt både fysisk og mellommenneskelig, at det bidrar til trivsel, læring og utvikling hos hver enkelt medarbeider. Dette arbeidet skjer i nært samarbeid med virksomhetens arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste. I 2009 resulterte dette bl.a. i at det ble igangsatt en egen helsekontroll med fokus på livsstil.

Langtidsfraværet utgjør størst andel av sykefraværet i virksomheten. Sykefraværet følges opp i tråd med fastsatte rutiner. Oppfølgingsarbeidet prioriteres og fungerer godt.

Norsk filminstitutt følger opp IA-avtalen gjennom systematisk arbeid med oppfølgingsplaner, dialogmøter og samtaler med NAV. Det er utarbeidet informasjonsdokumenter for arbeidet, og inngått samarbeidsavtale med Oslo HMS-senter, som er leverandør av bedriftshelsetjeneste, til virksomheten.

Totalt sykefravær ved NFI utgjorde 8,7 pst. i 2009, hvorav 7,2 pst. er langtidsfravær. Langtidsfraværet var i stor grad knyttet til enkelttilfeller av alvorlig sykdom. Disse var ikke knyttet til forhold på arbeidsplassen, men er fulgt opp i henhold til retningslinjene. Videre har NFI foretatt tilrettelegging av arbeid for ansatte med kronisk sykdom. Likevel vil dette i kortere perioder kunne bety et noe høyere sykefravær.

Pengespill- og stiftelsesområdet

Lotteri- og stiftelsestilsynet har hatt avtale om inkluderende arbeidsliv siden 2003. Plikter etter avtalen har blitt fulgt opp i 2009. HMS-håndbok og HMS-handlingsplan ble sist revidert i 2008. Det blir lagt mye vekt på ergonomi på arbeidsplassene. Sykefraværet i 2009 utgjorde 3,2 pst., som er en nedgang sammenliknet med året før.

Oppfølging av avtalen i departementet

Med utgangspunkt i de foreslåtte endringene som kom fram under arbeidet med ny IA - avtale og Protokoll om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og fremme inkludering, vil Kulturdepartementet foreta tilpasninger og ha et fornyet og økt fokus på handlingsplanen for departementet som en inkluderende arbeidsplass.

I departementet følges IA-avtalen bl.a. opp ved jevnlig rapportering til Arbeidsmiljøutvalget (AMU), der ledelse og medarbeidere sammen arbeider med spørsmål knyttet til departementets sykefravær. I tråd med intensjonen i den nye IA-avtalen arbeider departementet med tilrettelegging, medvirkning og tilknytning til arbeidet ved sykdom og med å formidle betydningen av tidlig innsats og tett oppfølging.

12 Systematiske brukerundersøkelser

Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettede tjenester skal videreutvikle tjenestene bl.a. med sikte på bedre kvalitet, utforming, tilgjengelighet og brukermedvirkning, jf. omtalen under kap. 11 Fornyelse og utvikling av offentlig sektor i Soria Moria-erklæringen av 13. oktober 2005. Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettede tjenester skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som ledd i ovennevnte arbeid.

Alle underliggende virksomheter på kulturområdet som har ansvar for publikumsrettede tjenester, gjennomfører brukerundersøkelser i større eller mindre grad. Hyppigheten avhenger av hvor ressurskrevende det er for virksomheten å gjennomføre undersøkelsene. Norsk lokalhistorisk institutt gjennomfører brukerundersøkelser hvert fjerde år. Neste undersøkelse skal gjelde 2010 og gjennomføres i 2011. Rikskonsertene gjennomførte brukerundersøkelser i 2006 og 2007 samt en ny omdømmeundersøkelse på slutten av 2009. Resultatene av denne vil først foreligge i 2010.

Resultatene av brukerundersøkelsene er viktige for virksomhetene, da de får verdifull informasjon om sine brukere og kan gjennomføre tiltak på bakgrunn av disse. I etterkant av at Språkrådet gjennomførte en omdømmeundersøkelse i 2009 har virksomheten lagt om utseendet, strukturen og deler av nettsidene. Virksomheten har ikke utført brukerundersøkelser i 2009. Nasjonalbiblioteket undersøkte i årsskiftet 2008/2009 bruken av virksomhetens tjenester og tilbud, fysisk og på nett. Tilbakemeldingene viste tilfredshet med Nasjonalbibliotekets tjenester og service.

Riksteatret gjennomfører i samarbeid med arrangørene ulike brukerundersøkelser rettet mot publikum, noe som er kostnadskrevende. Gjennom Forum for kultur og næring har Riksteatret i 2008 deltatt i en omfattende undersøkelse, og har i egen regi gjennomført en pilotundersøkelse direkte overfor publikum.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek gjennomførte høsten 2008 en brukerundersøkelse rettet mot lydbokutlånere. Undersøkelsen viste stor grad av tilfredshet med virksomhetens tilbud. Arkivverket benytter IT-verktøyet Questback til brukerundersøkelser og har i 2009 gjennomført to spørreundersøkelser. Den ene brukerundersøkelsen dreide seg om å kartlegge hvordan brukerne vurderer Digitalarkivets ulike tilbud og tjenester, den andre om virksomhetens lesesalsgjester. Begge spørreundersøkelsene ga positive tilbakemeldinger om tjenestene virksomheten tilbyr, men også stor interesse rundt videreutvikling av tjenestene.

Norsk kulturråd, Kunst i offentlige rom og ABM-utvikling har ikke rapportert om systematiske brukerundersøkelser, da de ikke har ansvar for publikumsrettede tjenester.

13 Miljøomtale

Beskrivelse og mål

Kulturdepartementets miljøarbeid og virkemidler omfatter følgende felter:

• museene

• tilskudd til idrettsanlegg og bygninger for kultur og idrett

• estetisk kvalitet i omgivelsene

Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og flere kulturminner er organisert som museer. Over Kulturdepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til vel 70 museer i det nasjonale museumsnettverket. Norsk kulturråds fagutvalg for kulturvern gir tilskudd til prosjektbasert arbeid innen kulturvern.

Fra Kulturdepartementets del av statsbudsjettet blir det bevilget investeringstilskudd til kulturbygg for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Midlene gis til nybygg, ombygging og modernisering. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. For å oppnå høy arkitektonisk kvalitet må prosjektene ha visuelle kvaliteter, være funksjonelle og universelt utformet og ta hensyn til omgivelsene. De av byggeprosjektene som gjennomføres av Statsbygg må tilfredsstille Statsbyggs krav til miljødokumentasjon.

Fra overskuddet fra statlige spill blir det gitt tilskudd til kulturhus og andre bygg for kulturvirksomhet. Midlene forvaltes av fylkeskommunene. I retningslinjene for forvaltningen av midlene stiller departementet krav om at prosjektene som mottar tilskudd må gis en god estetisk utforming i samsvar med bygningenes funksjon og etter regler gitt i plan- og bygningsloven.

I forbindelse med søknad om tilskudd fra spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet skal det gjennomføres en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegget. For større anlegg er det departementet som utfører denne godkjenningen. Ved idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av et idrettsanlegg skal estetiske og miljømessige forhold tillegges vekt i tillegg til idrettsfunksjonelle forhold. De temaer som søkeren skal redegjøre for, er miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep.

Rapport 2009

Statsbygg hadde i 2009 ansvar for følgende byggeprosjekter som ble finansiert med tilskudd fra Kulturdepartementet: Østsamisk museum, Norsk Industriarbeidermuseum og Ája Samisk Senter. Maihaugen sto for istandsettingen av den kulturhistoriske hovedbygningen på Aulestad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem.

Departementet har i 2009 behandlet 206 søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg, hvor miljømessige forhold har blitt vurdert.

For bruk i planarbeidet for etablering av idrettsanlegg brukes det to veiledere:

• ”Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg”

• ”Miljøriktige idrettsbygg”

Disse veilederne retter seg mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg.

I 2009 har Kulturdepartementet i samarbeid med Norges Fotballforbund igangsatt prosjektet ”Miljøaspekter ved kunstgressbaner”. Målsettingen for prosjektet er minst mulig miljøbelastning ved etablering, drift og avhending av kunstgressbaner.

Prosjektet skal resultere i krav overfor leverandører om miljødokumentasjon for alle materialer som inngår i kunstgressdekker.

I tillegg tas det sikte på å utarbeide tre veiledere med temaene:

• drift og vedlikehold av kunstgressbaner

• valg av energisystem

• utskifting av kunstgressbaner

Kulturdepartementet støtter prosjektet med kr 400 000.

Kunst i Offentlige rom – KORO har mål, retningslinjer og tiltak for miljøledelse. KORO innarbeidet miljøhensyn og miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonen har ansvar for, bl.a. krav om begrensning av miljøbelastninger, reduksjon i bruk av helse- og miljøskadelige stoffer, miljøbevisst materialbruk og krav om å motvirke tap eller skade på verneverdige kulturminner. KORO har også lagt vekt på miljøvennlig drift av egne lokaler.

De siste årene har interessen for og innsatsen på feltene arkitektur og design økt betraktelig. Høsten 2009 ble regjeringens arkitekturplan arkitektur.nå lansert – som det første politiske dokument på arkitekturfeltet i Norge. Dokumentet understreker behovet for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Det favner bredt med utgangspunkt i en bred definisjon av arkitekturbegrepet – de menneskeskapte omgivelser i vid forstand. 13 departementer har samarbeidet om dokumentet og deltar i oppfølgingen av en rekke tiltak på følgende seks innsatsområder:

• miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen

• byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet

• staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv

• kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen

• staten skal være et forbilde

• norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt

Visjonen for den statlige arkitekturpolitikken er at god arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping. Et siktemål med dokumentet er å bidra til god koordinering og samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser og effektivisere og styrke den samlede innsatsen på arkitekturfeltet.

KUD leder og koordinerer arbeidet med arkitekturpolitikken, der de enkelte departementer og deres underliggende etater er ansvarlige for oppfølgingen av tiltak. Blant Kulturdepartementets institusjoner er det Norsk Form som har en sentral rolle i oppfølgingen av relevante tiltak. Norsk Form skal bl.a. styrke arbeidet med by- og stedsutvikling og utforming og bruk av det offentlige rom. Det er et mål å bidra til at kommunenes kompetanse heves på disse områdene – spesielt med tanke på behovene til barn, unge og eldre.

Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Kulturdepartementet har som mål å gjennomføre sine oppgaver med så liten negativ miljøpåvirkning som mulig. Miljøhensyn skal ivaretas i planlegging og gjennomføring av alle innkjøps-, drifts- og produksjonsaktiviteter. Miljøledelse ble innført som en del av det løpende lederansvaret i 2003. Dette innebærer bl.a. at ledere og medarbeidere i departementet forplikter seg til å ta miljøhensyn i sitt daglige virke.

Departementet har i senere tid hatt økt fokus på bevisstgjøring og forståelse for god miljøledelse. Som et tiltak har departementet tilbudt kompetanseheving for enkelte tilsatte som arbeider med innkjøp. Kulturdepartementet bruker de etablerte returordningene som er etablert i regjeringskvartalet og foretar avrop på rammeavtaler fra leverandører som er godkjente miljøbedrifter.

Fra og med 2010 deltar Kulturdepartementet i et nyetablert forum som har som mål å bidra til en mer miljøvennlig drift i departementsfellesskapet.