6 Gjennomføring i norsk rett

Mange av protokollens bestemmelser er allerede ivaretatt i naturmangfoldloven, havressursloven og patentloven. Naturmangfoldloven og havressursloven slår fast at genetisk materiale tilhører fellesskapet i Norge, og gir hjemler for å kunne regulere uttak og utnytting av norsk genetisk materiale.

Forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale som ble sendt på alminnelig høring 21. desember 2012 er hjemlet i naturmangfoldloven og havressursloven. Forskriften skal sikre oversikt over uttak og utnytting, og bærekraftig uttak av genetisk materiale, samt sikre at fellesskapet i Norge får ta del i inntektene fra utnyttingen av genetisk materiale slik tilfellet har vært med andre norske naturressurser. Forskriften skal også støtte opp under formålet i artikkel 1 i konvensjonen for biologisk mangfold og i Nagoya-protokollen. Den vil ta høyde for Nagoya-protokollens bestemmelser om tilgang til genetisk materiale i Norge og fordeling av fordeler fra utnyttelsen av slik materiale og at urfolks- og lokalsamfunns interesser ivaretas.

Norge oppfyller i dag ikke forpliktelsene etter Nagoya-protokollen om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale forsåvidt gjelder protokollens artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16. Det er derfor nødvendig å innføre nye regler eller andre tiltak som oppfyller disse forpliktelsene for at Norge skal kunne ratifisere protokollen.

For å legge til rette for at forpliktelsene kan gjennomføres i forskrifter etter naturmangfoldloven, foreslås det at det innføres en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven kapittel VII om tilgang til genetiske ressurser i Prop. 134 L (2012–2013) om endringer i naturmangfoldloven av 26. april 2013. Forslag til forskriftshjemmel i naturmangfoldloven om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale har vært på alminnelig høring.