4 Generelt om Eurodac-forordningen av 2013
I desember 2000 vedtok EU rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 (Eurodac-forordningen) som innførte obligatorisk opptak av fingeravtrykk av alle asylsøkere, samt utlendinger som påtreffes i forbindelse med ulovlig passering av en ytre Schengen-grense eller ulovlig opphold i en medlemsstat. Eurodac har effektivisert arbeidet med å identifisere asylsøkere og fremskaffe dokumentasjon om reiseruter, tidligere asylsøknader og opphold i andre medlemsstater, og er en forutsetning for et fungerende Dublin-samarbeid.
I desember 2008 fremla Kommisjonen forslag til ny Eurodac-forordning. Formålet med forslaget var å løse utfordringer knyttet til ineffektiv overføring av fingeravtrykk og sletting av data, samt mangler i medlemsstatenes tilgang til relevant informasjon om asylsøkere i andre medlemsstater. Videre skulle forslaget etablere et bedre rammeverk for forvaltning og sikring av personopplysninger.
Ny forordning ble vedtatt av EU i juni 2013. Den inntok også bestemmelser som gir rettshåndhevende myndigheter tilgang til opplysningene i Eurodac med det formål å forhindre, oppdage og etterforske alvorlig kriminalitet. Dette innebærer en endring av det opprinnelige formålet med Eurodac. Artiklene, 5, 6, 19–22, 33, 36, 39 (3), 40 (7) og 43 i forordningen faller utenfor vår nåværende tilknytningsavtale og vil ikke få virkning for Norge selv om Norge tilsluttes de øvrige bestemmelsene i forordningen. Dersom Norge ønsker at rettshåndhevende myndigheter skal gis tilgang til databasen i de tilfeller som nevnes i forordningen, må det inngås en ny avtale med samarbeidslandene om dette. Det er ennå ikke besluttet å starte forhandlinger med EU. Resultatet av forhandlingene om dette påvirker imidlertid ikke Norges behov for tilslutning til de øvrige endringene i den nye Eurodac-forordningen for å sikre et effektivt Dublin-samarbeid.
Ikrafttredelsesdato for endring av tilknytningsavtalen ved innlemmelse av den nye Eurodac-forordningen er regulert i avtalens bestemmelser. I henhold til forordningens artikkel 46 trådte forordningen i kraft på den tjuende dagen etter offentliggjøring i EU Journal. Den får imidlertid først anvendelse fra den 20. juli 2015, jf. artikkel 46 (2).