2 Generelt om GMES

Satellittbasert jordobservasjon har gjennom flere tiår fått en stadig økende betydning for forskning, myndighetsutøvelse og næringsvirksomhet. Satellitter skutt opp av ulike stater og internasjonale organisasjoner har gitt store bidrag til forståelsen av fenomener som vær, klima og havstrømmer. De har også blitt viktige verktøy for operativ overvåking av blant annet avskoging, snø og isdekke, ras og skred, ulovlig fiske, oljesøl og skipsfart. Særlig i nordområdene, der det finnes få andre muligheter for overvåkning, har jordobservasjonssatellitter blitt et svært viktig verktøy for å ivareta myndighetsoppgaver.

Gjennom det såkalte Baveno-manifestet tok Europakommisjonen i 1998 til orde for å starte opp et felleseuropeisk initiativ for jordobservasjon. Bakgrunnen for dette var et stadig økende behov for informasjon om miljø og klima i kjølvannet av signeringen av internasjonale utslippsavtaler på 1980- og 90-tallet. Manifestet ble fulgt opp i år 2000 med etablering av et partnerskap for utvikling av GMES, mellom Europakommisjonen, ESA og EUs og ESAs medlemsland. Innenfor rammeverket av dette partnerskapet finansierte ESA og EUs 7. rammeprogram utviklingen av teknologi som skulle legge grunnlaget for etableringen av et operativt, europeisk jordobservasjonssystem. Norge deltok i disse utviklingsaktivitetene gjennom medlemskap i ESA og deltakelse i EUs 7. rammeprogram.

I 2010 hadde utviklingen av GMES nådd et modenhetsnivå der det var mulig å starte opp et innledende operativt program. På bakgrunn av dette vedtok EU 22. september 2010 å etablere den innledende driftsfasen av et slikt program. Fasen har varighet fra 2011 til 2013 og skal legge grunnlaget for etableringen av et fullskala operativt program fra og med 2014. Organisering og finansieringsmodell for GMES etter 2013 er fortsatt under utforming i EUs institusjoner.

Formålet med GMES er å skaffe til veie jordobservasjonsdata fra satellitter, hav- og luftbårne sensorer og bakkebaserte målestasjoner og å drifte systemer som tilrettelegger disse dataene for ulike brukere. GMES er et av hovedområdene for samarbeid mellom EU og ESA og utgjør sammen med satellittnavigasjonsprogrammet Galileo hovedpilaren i EUs rompolitikk. Programmet er på sikt tenkt å være Europas bidrag til den globale jordobservasjonstjenesten Global Earth Observation Systems of Systems (GEOSS). GEOSS vil integrere data fra ulike regionale jordobservasjonstjenester i en felles plattform og tilrettelegge informasjonen for ulike brukere. Målet er å utvikle en global, felles infrastruktur for løpende oppdatert informasjon til bruk innenfor blant annet miljøforvaltning og katastrofehåndtering.

GMES vil representere en ny fase innen jordovervåking fra satellitt. Mens man hittil har brukt enkeltstående forskningssatellitter med begrenset levetid, blir GMES et operativt system, som garanterer kontinuerlig dekning gjennom oppskyting av erstatningssatellitter, etter hvert som gamle satellitter fases ut. Dette er særlig viktig for forståelsen av miljø- og klimaendringer, som er avhengig av sammenliknbare målinger gjennomført over et langt tidsrom. GMES innebærer at Europa i 2015 kommer til å ha verdens mest avanserte flåte av miljøsatellitter og et svært godt utbygget værsatellittsystem.