4 Sluttresultatet av forhandlingene

Forhandlingene ga som resultat en samlet påfylling på om lag SDR 32,8 milliarder (305 milliarder kroner). Av dette utgjorde giverlandenes bidrag rundt SDR 17,6 milliarder (163 milliarder kroner), mens det overskytende kommer fra tilbakebetalinger av gamle lån og overføringer fra Verdensbankens ordinære drift og privatsektordelen IFCs overskudd. En mindre del av påfyllingen skal kompensere for deler av IDAs gavebistand under IDA-16 og dekke IDAs gjeldslettekostnader i IDA-16 perioden. Samlet sett innebærer dette at IDAs bistandskapasitet økes med om lag 20 pst.

Selv om en økning i påfyllingen på 20 pst. i seg selv er betydelig, var det samtidig flere store giverland som ikke opprettholdt sin andel, og giverbidragene økte bare med 6 pst. Det var først og fremst bankens egne ressurser som sto for den totale økningen ved at den andelen økte med 75 pst. Land som Kina vil forsere tilbakebetalingen av sine lån til IDA. Både Storbritannia, Italia, Frankrike, Nederland og Tyskland reduserte sine andeler, mens USA gikk noe opp og er nå igjen største giver, Også Japan økte sin andel, mens Danmark, Sverige og Finland opprettholdt sine andeler. Norge reduserte sin andel.

Bidragene fra de enkelte land går frem av den vedlagte tabellen (Vedlegg 1).

I likhet med de siste påfyllingene, skal IDAs bistand baseres på overordnede prioriteringer som fattigdomsreduksjon, god økonomisk politikk og bærekraftig utvikling. Det var bred enighet om at det overordnede eksisterende rammeverket for IDAs bistand, som er blitt gradvis utviklet gjennom en rekke påfyllingsforhandlinger og løpende diskusjoner i Verdensbankens styre, fortsatt skal utgjøre grunnlaget for IDAs virksomhet. I tillegg skal IDA arbeide med sentrale tverrgående tema som godt styresett, likestilling og miljøhensyn med særlig vekt på klima. Prinsippet om at IDAs bistand skal forankres i de fattige landenes egne fattigdomsrettede utviklingsstrategier vil bli ytterligere styrket under IDA-16 perioden.

Det var enighet om at utviklingen i Afrika fremdeles er en utfordring i lys av at mange land i regionen fortsatt har store problemer knyttet til dårlig styresett, væpnede konflikter, og hiv /aids-epidemien til tross for den økonomiske vekst mange land i Afrika har i dag. For mange av landene vil det ikke være mulig å nå de fleste av Tusenårsmålene. Målet fra tidligere påfyllinger om at rundt halvparten av IDAs finansielle bistand skal gå til Afrika ble på dette grunnlag videreført.

Det er fortsatt låntakerlandenes reforminnsats og resultatoppnåelse som i stor grad vil være bestemmende for fordelingen av IDAs finansiering mellom land. Dette skal bidra til å sikre at knappe IDA-ressurser blir brukt på en måte som har størst mulig utviklingseffekt. Dette er et prinsipp som støttes av Norge, samtidig som en fra norsk side ønsker en bedre balanse mellom allokeringer basert på resultater og behov. Det var enighet om at en skal se på dette systemet under IDA-16 perioden, ikke minst i forhold til sårbare stater.

Fordelingen av IDAs bistand på lån og gavemidler til det enkelte land vil i all hovedsak bestemmes på grunnlag av landets gjeldssituasjon. Utgangspunktet vil være Verdensbankens og IMFs rammeverk for hvordan man skal bistå land med vedvarende gjeldsproblemer (Debt Sustainability Framework). To hovedpunkter i denne tilnærmingen er at man må skreddersy bistanden til situasjonen i det enkelte land og at bistanden må gis på vilkår som ikke fører til en for stor gjeldsbyrde. Landene med de største gjeldsproblemene - de fleste i Afrika - vil få all støtte fra IDA i form av gavemidler, mens de med en mindre kritisk gjeldssituasjon vil fortsette å kunne motta lån på myke vilkår. En slik tilnærming er i tråd med norsk utviklings- og gjeldsslettepolitikk

IDAs rammeverk for måling av resultater av bistand har blitt stadig bedre gjennom de siste forhandlingene. Men det er først ved IDA-16 at dette ble konsolidert og gjort robust. Man er nå blitt enige om et rammeverk som ikke bare sier noe om resultater i landene, men også IDAs bidrag til dette, hvor effektiv IDA er og ikke minst hvor effektiv banken er som institusjon. Gjennom resultatrammeverket her en også klart å inkorporere flere av reformene som Verdensbanken som institusjon er i ferd med å gjennomføre. Mange la vekt på at IDA må intensivere støtten til nasjonal kapasitetsbygging på statistikk, for å gjøre mottakerlandene selv i bedre stand til å måle resultater. Indikatorene må være sentrale i forhold til FNs Tusenårsmål.

IDA-16 fokuserte mer enn tidligere på rollen til IDA i sårbare stater. Det var enighet om at disse landene trenger flere ressurser, mer fleksible prosedyrer for IDAs operasjoner, mer effektiv bruk av ulike typer finansiering og større tilstedeværelse fra IDA i felt gjennom desentralisering av arbeidsoppgaver og ansatte.

Det ble opprettet et permanent vindu for kriserespons for å muliggjøre rask innsats fra IDA når situasjonene krever det, som etter en naturkatastrofe eller i forbindelse med en større økonomisk krise. Her inngår også en spesiell støtte til Haiti på USD 500 millioner til gjenoppbyggingsarbeidet etter jordskjelvet. Ressursene til en slikt vindu skal ikke overstige 5 pst av totalt IDA-16 nivå og det er i første rekke avsatt USD 2 milliarder til dette.

Likeledes har IDA spesielt en viktig rolle i forhold til klimaendringer ikke minst i forhold til å få tilpasning til klimaendringer integrert i landenes egne strategier,. IDA skal i større grad bistå landene til å bli mer robuste for klimaendringer og legge vekt på lav karbon vekst.

Likestilingsarbeidet fikk et løft gjennom IDA-16. IDA skal intensivere arbeidet med å integrere likestilingsperspektivet i sine operasjoner og i landstrategier. Videre ble det enighet om en rekke kjønnssensitive indikatorer i resultatrammeverket og større innsats for å få ned mødredødeligheten.

Verdensbanken har endret seg betydelig de siste 10-15 årene, bort fra for ensidig fokus på økonomisk vekst og med større vekt på menneskelige ressurser og bærekraftig utvikling. Det at fokus i IDA-16 var på resultater, klima, likestilling, og sårbare stater viser at banken også tar nye utfordringer inn over seg.

Det er positiv at Verdensbanken klarere enn tidligere knytter forbindelse mellom politisk stabilitet, demokratisering og fattigdomsreduserende vekt. Enigheten om IDA-16s økte innsats i sårbare stater må også sees i denne sammenheng, i tillegg til at 1/3 av verdens ekstremt fattige holder til i disse landene. Dette er land som normalt vil få en lav tildeling av IDAs midler grunnet en fordelingsmekanisme som premierer resultatoppnåelse og godt styresett, områder der for eksempel post-konflikt land nesten alltid vil score lavt. Viktigheten av samarbeidet med FN i denne type land ble også understreket, og det gis en eksplisitt anerkjennelse av FNs ledende rolle for å konsolidere fred og stabilitet.

For å starte ordinær gjeldssletting under HIPC-initiativet er det en forutsetning å ikke ha misligholdt gjeld til de internasjonale finansinstitusjonene. De siste årene har det vært eksempler på land som ellers har oppfylt alle krav til slik sletting under initiativet. På grunn av utestående misligholdt gjeld har de likevel ikke kunne starte den ordinære slettingen. Under IDA-16 forhandlingene ble man ble enig om å videreføre rammeverket for sletting av misligholdt gjeld (restanser) til de internasjonale finansinstitusjonene

Sluttresultatet av forhandlingene reflekterer hvor viktig det er at giversamfunnet gjennom IDA tilpasser seg - og bidrar til å styrke mottakerlandenes egne utviklingsstrategier, samt at giverne vektlegger bistandseffektivitet og koordinering. Det var allmenn enighet om at dette arbeidet måtte intensiveres og at økt desentralisering kunne være et virkemiddel for å bidra til bistandseffektivitet og tilpasning til mottakerlandenes systemer. Det ble spesielt vektlagt at flere analyser må utføres i fellesskap med andre aktører og at man må redusere dupliserende strukturer for prosjektgjennomføring. I den forbindelse ble det vektlagt behovet for å styrke det arbeidet som bla. Norge i sin tid initierte på at banken må bedre analysere de sosiale og økonomiske konsekvenser av politikk-endringer på landnivå. Den økte vektlegging av denne type analyser gjenspeiler at institusjonen i dag har en mye større åpenhet enn tidligere i forhold til alternative politikkvalg og at man innser at nødvendige reformer må tilpasses forholdene i det enkelte land. Gjennomgangen av Verdensbankens lånebetingelser (kondisjonalitet) bidro til å sette enda større fokus på spørsmål knyttet til nasjonalt eierskap og giverharmonisering. Selv om det er gjort framskritt her, mener en fra norsk side at det fortsatt er viktig å holde presset oppe slik at banken etterlever sine prinsipper. På mange måter er Verdensbanken blitt en mer åpen og lydhør bank i de senere årene.

For øvrig er IDA16 perioden fokus på resultater inkludert Afrika, likestilling, klima og sårbare stater med kriserespons i tråd med norske satsingsområder og prioriteringer.

I tiden framover vil det også være viktig å sette fokus på nært samarbeid, basert på den enkelte institusjons kompetanse og mandat, snarere enn oppdeling og monopolisering av ansvar i forholdet mellom Verdensbanken og FN. Ikke minst i konfliktberørte land vil slikt samarbeid være påkrevd. Videre må man arbeide for ytterligere forbedring i samarbeidet mellom Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).