Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringen har i sin plan for Norge løftet frem trygghet for helsa som en av hovedprioriteringene for denne stortingsperioden: en friskere befolkning, raskere helsehjelp, Eldreløftet, helsereform og en bedre arbeidshverdag. «Vår helse 2030» er målsettingen for hvordan helse- og omsorgstjenesten skal utvikles i årene fremover, med tre visjoner for helse-Norge i 2030:

• I 2030 har vi en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.

• I 2030 har vi en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste der helsepersonellet vårt får bruke mer av tiden sin på pasienter og eldre, og der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap.

• I 2030 har vi en friskere befolkning og bedre beredskap – i Norge og i verden.

Utviklingen fremover krever at helse- og omsorgstjenestene arbeider mer helhetlig, forebyggende og effektivt. For å lykkes med dette må helse- og omsorgstjenestene kontinuerlig utvikles og moderniseres. Det krever evne og vilje til omstilling, utprøving av nye tjenester og innovasjon i måten tjenestene organiseres, leveres og forbedres på. Antallet og andelen eldre vil øke betydelig de kommende årene, mens tilgangen på arbeidskraft blir relativt mindre. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil vokse raskere enn tilgangen på personell. Samtidig øker forekomsten av kroniske sykdommer og psykiske helseutfordringer, og flere pasienter har sammensatte behov som krever bedre samhandling mellom ulike tjenester.

Ventetidene i spesialisthelsetjenesten i Norge steg gradvis etter 2017 og tiltok som en følge av pandemien. Gjennom Ventetidsløftet er ventetiden til oppstart av helsehjelpen redusert markant og er om lag tilbake på nivået før pandemien. Etter innføringen av Ventetidsløftet er den såkalte helsekøen redusert og det opprinnelige målet for Ventetidsløftet 2024-2025 er innfridd. Om lag 18 000 færre ventet på helsehjelp ved utgangen av juli 2026 sammenlignet med juli 2021.

Ventetidene til behandling i spesialisthelsetjenesten er også redusert, men fortsatt er ventetidene til en del behandlinger for lang. I Ventetidsløftet 2.0 vil vi gjøre noe med dette. På sikt skal pasienter normalt være i gang med, eller fått behandling, innen 60 dager, dersom det ikke foreligger medisinske grunner for å vente. Dette skal vi få til gjennom bedre arbeids- og oppgavedeling, bruk av KI og teknologiske løsninger, bedre pasientlogistikk og planlegging, herunder Direkte tildeling av time, og flere langsiktige avtaler med ideelle og private. Produktiviteten og kapasiteten må opp, og den samlede kapasiteten i helsetjenesten må utnyttes bedre. En nasjonal insentivordning for reduserte ventetider og satsøkning for innsatsstyrt finansiering vil understøtte dette.

Andelen avslag i spesialisthelsetjenesten har steget over år uten at det er avdekket at avslagene er faglig feil. Det er imidlertid uheldig for pasienter og for den samlede ressursbruken. Det er derfor igangsatt et større arbeid ledet av Helsedirektoratet med mål om å sørge for gode henvisninger og derigjennom en reduksjon i andelen avslag. Én vei inn til psykisk helsehjelp og andre satsinger der det samarbeides mellom tjenestenivåene er sentrale verktøy for å understøtte at pasienter får behandling på rett sted til rett tid.

Regjeringen vil styrke helseberedskapen og forsyningssikkerheten for kritiske medisinske innsatsfaktorer som en del av totalforsvaret. Det er pågående forhandlinger mellom Norge og EU om en avtale som vil gi tettere tilknytning til EUs helseunion og helseberedskapssamarbeid. For Norge vil det styrke vår tilgang til medisinske mottiltak. Vi vil med dette også forventes å bidra til felles europeisk beredskap for helsekonsekvenser av alvorlige kriser, pandemier og sikkerhetspolitiske hendelser.

Regjeringens politikk for helse- og omsorgssektoren tar utgangspunkt i disse målene og utfordringene. For å realisere disse visjonene vil regjeringen prioritere tiltak som styrker kvaliteten, kapasiteten og bærekraften i helse- og omsorgstjenestene. Ventetidene skal reduseres, pasientforløpene skal bli mer sammenhengende, og samhandlingen mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten skal forbedres. Medarbeiderløftet skal bidra til godt samspill mellom medarbeidere og ledere på ulike nivåer i helse- og omsorgstjenesten og til at tjenestene skal være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig skal teknologi, digitalisering og innovasjon tas i bruk for å forbedre tjenestene og frigjøre tid til pasientnært arbeid. Innsatsen for forebygging, folkehelse og beredskap skal styrkes for å bidra til bedre helse i befolkningen og et mer robust samfunn.

I et internasjonalt perspektiv leverer den norske helse- og omsorgstjenesten gjennomgående gode resultater. Norge er blant OECD-landene med høyest ressursinnsats til helseformål og har god tilgang på kvalifisert helsepersonell. Samtidig oppnår helsetjenesten gode resultater målt ved blant annet befolkningens forventede levealder, overlevelse ved alvorlig sykdom og lav dødelighet som kan forebygges eller behandles gjennom effektive helse- og omsorgstjenester.

Internasjonale sammenlikninger viser at Norge presterer godt på indikatorer som måler tilgang og kvalitet på helsetjenestene. Samtidig står også Norge overfor utfordringer knyttet til ventetider, tilgang på arbeidskraft og økende etterspørsel etter tjenester som følge av en aldrende befolkning. For å opprettholde gode resultater også i fremtiden er det behov for fortsatt utvikling, innovasjon og bærekraftig ressursutnyttelse i hele helse- og omsorgssektoren.

1.1 En friskere befolkning

Regjeringen vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller, redusere sykefraværet og sørge for at færre faller ut av arbeidslivet.

Norge står overfor betydelige folkehelseutfordringer, blant annet knyttet til muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager og lidelser. Flere lever med kronisk sykdom. Flere leveår har ikke gitt tilsvarende økning i år med god helse. Helsetap i yrkesaktiv alder medfører økte kostnader til helse- og omsorgstjenester og medvirker til at mange faller ut av arbeidslivet. Økt kvalitet i helsetjenestene gjør at flere lever lenger med sykdommer, noe som understreker betydningen av å kunne leve og arbeide med sykdom.

Sykefraværet er for høyt. I andre kvartal 2026 var det 6,7 pst., som tilsvarer at om lag én av 15 arbeidstimer går tapt. Dette koster rundt 66 mrd. kroner i 2026 i sykepenger fra folketrygden (ca. 3 pst. av statsbudsjettet), i tillegg til betydelige utgifter til sykefravær hos arbeidsgiver og kostnadene det påfører den enkelte i form av blant annet redusert livskvalitet. Sykefravær er i seg selv en driver for utenforskap. Det har særlig vært en økning de seneste årene i sykefravær med bakgrunn i psykiske plager og lidelser. Andelen unge som blir uføre på bakgrunn av psykiske plager og lidelser har også økt.

En viktig prioritering i regjeringens plan for Norge er å redusere sykefraværet og hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Dette er bakgrunnen for prosjektet En friskere befolkning. Arbeidslivet og helse- og omsorgstjenestene skal fremme mestring, støtte deltakelse og fremme folkehelsen. Befolkningen skal få bedre forutsetninger for å leve friskere liv og arbeide med den helsen de har. Arbeid kan fremme helse, og sykmelding er ikke alltid riktig behandling.

Oppfølging av Opptrappingsplan for psykisk helse og Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet er også en viktig del av arbeidet. Opptrappingsplanen er en tiårig plan for psykisk helsefeltet. Sentrale satsinger i planen er helsefremmende og forebyggende tiltak, lavterskeltilbud, en økning i døgnkapasitet, samt tidlig og rask avklaring for de som søker hjelp. Planen styrker feltet med 3 mrd. kroner over ti år. Det er en permanent styrking til et nytt nivå. Gjennom planperioden har det vært en økning i antall laverskeltilbud i kommunene. Alle helseforetak i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge, samt UNN i Helse Nord har innført vurderingssamtale og/eller dialog ved henvisning til psykisk helsevern for barn og unge, og de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere tidlig avklaringsteam eller bruk av vurderingssamtaler i psykisk helsevern for voksne. Ventetidene i psykisk helsevern og TSB har gått ned. Etter mange år med nedgang i den totale døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern voksne har reduksjonen stoppet opp, og i 2025 var det en svak økning. De regionale helseforetakenes planer for psykisk helsevern voksne viser at døgnkapasiteten vil gå opp, i tråd med framskrivningene. Allerede i inneværende år vil det etter planen være en økning, og med klare planer om ytterligere økning frem mot 2030. Ifølge dagens framskrivninger, omsatt til døgnplasser vil det være behov for å øke antall døgnplasser, med omtrent 430 for voksne frem mot 2040. Det vises til kap. 765 for nærmere omtale av opptrappingsplanen og forebyggings- og behandlingsreformen.

Tiltak for redusert sykefravær

Regjeringen følger opp avtalen med partene i arbeidslivet om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025-2028. Regjeringen vil bedre informasjonsutvekslingen mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten og innfører en ny nasjonal faglig retningslinje for sykmeldingsarbeid med sterkere grad av normering enn dagens sykmeldingsveileder. Gradert sykmelding er hovedregelen og det etableres et følg-eller-forklar-prinsipp som innebærer at avvik fra hovedregelen om gradering skal begrunnes i journal. Det er gjennomført endringer i takstsystemet for fastleger og andre sykmeldere som skal styrke insentivene til å drive faglig godt sykefraværsarbeid, med mål om redusert sykefravær. I dette inngår bedre honorering av konsultasjoner som erfaringsmessig tar lengre tid, som å legge til rette for graderte sykmeldinger eller ingen sykmelding. Det prøves ut modeller for systematisk tjenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjeneste for personer med milde til moderate psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, eventuelt også muskel- og skjelettplager, som har behov for både arbeidsrettede tjenester og behandling for å stå i arbeid. Som en oppfølging av IA-avtalen vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet blant annet foreslå endringer i den sykmeldtes medvirknings- og aktivitetsplikt og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Departementet arbeider også for å gjøre Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte mer behovsrettet. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Arbeidslivet skal fremme helse og mestring

En ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi er under utarbeidelse. Hovedformålet er å bidra til å forsterke arbeidsmiljøarbeidet i den enkelte virksomhet, og slik bedre arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. For å lykkes med dette er trepartssamarbeidet avgjørende. Strategien skal bidra til en helhetlig overbygning og retning for arbeidsmiljøarbeidet, og motivere myndighetene, partene i arbeidslivet og arbeidsgiverne til økt innsats og aktivitet.

Forebygging og mestring i helsetjenesten

Helse- og omsorgstjenestene må ha økt oppmerksomhet om forebygging og bidra til at folk mestrer sin egen helse. Denne innsatsen har betydning både for den enkeltes helse, men også for å redusere omfanget av fremtidige helse- og omsorgstjenester for samfunnet. Selvhjelpstilbud i form av en digital førstelinje og tilgjengelige lavterskeltilbud kan bidra til at folk får hjelp før utfordringer vokser seg store og krever mer spesialisert hjelp.

Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse legger regjeringen til rette for at innbyggere i alle landets kommuner skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Regjeringen har styrket kommunenes frie inntekter slik at flere kan utvikle slike tilbud. Det legges også til rette for dette gjennom målrettede tilskuddsordninger og faglig støtte. I 2025 hadde 85 pst. av kommunene og bydelene som rapporterte, minst én type lavterskeltilbud til voksne, mot 76 pst. i 2024. For barn og unge har andelen økt fra 55 pst. i 2024 til 72 pst. i 2025. Tilgjengelige digitale tilbud og tilbud i frivilligheten er også sentralt for at flere skal få rask og god hjelp.

Regjeringen foreslår 55 mill. kroner i 2027 til et nasjonalt, likeverdig forebyggende tilbud mot RS-virus til alle nyfødte og spedbarn. RS-virus er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse blant de minste barna om vinteren. Tiltaket vil beskytte spedbarn mot alvorlig luftveissykdom, redusere antall innleggelser og dempe det årlige sesongpresset på barneavdelinger og primærhelsetjeneste.

Regjeringen har igangsatt et arbeid med ny folkehelsemelding. Meldingen vil særlig ta sikte på å presentere ny politikk innen folkehelse og forebygging og mestring i helsetjenesten. Det er aktuelt å vurdere nye mekanismer for innføring av nye effektive legemidler og vaksiner. I samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet settes arbeidshelse på agendaen i folkehelsearbeidet, som grunnlag for samarbeid og tiltak i forlengelsen av den nasjonale arbeidsmiljøstrategien.

Styrket folkehelsearbeid

Ved å fremme god helse i hele befolkningen, øker også arbeidsevnen. Det er viktig å beskytte og styrke helsen til barn og unge. Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge trådte i kraft 25. oktober 2025. Det er innført 16 års aldersgrense for kjøp av energidrikk og 18 års aldersgrense for kjøp av lystgass. Videre er røykeforbudene utvidet til utendørs lekeplasser og idrettsområder samt i biler hvor barn er passasjer, og det er innført forbud mot grensekryssende nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter.

Nye nasjonale anbefalinger om redusert skjermbruk og tilgang til smarttelefon for barn og unge er lansert. Regjeringen planlegger en ny partnerskapsavtale med matvarebransjen om et sunnere kosthold.

Folkehelseloven danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken, herunder utjevning av sosiale forskjeller, både i kommunene, i fylkeskommunene og i staten. Endringer i folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2026.

1.2 Raskere helsehjelp inkl. ventetidsløftet

Regjeringen vil skape trygghet for helsa ved å bygge en sterk helsetjeneste for framtida, redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten og bedre tilgangen til allmennlegetjenester.

Ventetidene til oppstart av helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten økte i flere år, særlig i forbindelse med koronapandemien. Med ventetidsløftet er utviklingen snudd, og det er sørget for en markant nedgang i ventetidene til påbegynt helsehjelp. Regjeringen har gjennomført en vellykket snuoperasjon for fastlegeordningen. I 2025 fikk vi over 200 flere fastleger, noe som er en fortsettelse av den sterke veksten siden sommeren 2023. Det er nå flere fastleger i Norge enn noen gang. Fra sommeren 2023 til september 2026 har over 270 000 flere innbyggere fått fastlege, og antall på lister uten fast fastlege har falt fra nesten 230 000 til 92 000 i samme tidsrom. Det er det laveste antallet siden høsten 2020 og de aller fleste av de aktuelle listene betjenes av vikar. Antall innbyggere på venteliste for å bytte fastlege har også falt gradvis fra en topp i desember 2023. Forsøket med kommunal nettlege pågår i 15 kommuner og gir nå om lag 1 million innbyggere tilgang til allmennlege i form av digital nettlegetime i offentlig regi.

I juni 2026 lanserte regjeringen et nytt ventetidsmål og målbildet for ventetider, herunder enkelte sentrale tiltak i arbeidet.

Pasienter skal normalt ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisning er mottatt, dersom det ikke foreligger medisinske grunner som tilsier at behandlingen bør vente eller at pasienten selv har valgt å utsette behandling. Det nye målet skal nås på sikt, men sykehusene skal umiddelbart starte arbeidet for å nå målet, og det forventes en markant reduksjon i ventetid framover. Målet gjelder for somatikk, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Videre skal poliklinisk behandling i psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og TSB gis med rett intensitet.

Pasienter skal gjennom den nye løsningen «Mitt sykehusvalg» enklere kunne velge behandlingssted mellom offentlige sykehus og ideelle og private sykehus som har avtale med det offentlige. De fleste behandlinger skal inngå i tjenesten og pasientene skal kunne velge behandlingssted med noen få tastetrykk. I dag er det få behandlinger som inngår i denne løsningen, ventetidene som oppgis er ikke alltid oppdaterte og pasientene må selv kontakte sykehuset de er henvist til og be om at henvisningen sendes videre til ønsket sykehus. Løsningen vil gradvis bygges ut og arbeidet har startet.

Pasienter skal få direkte tildeling av time gjennom «Rett på time». Det vil si at pasienter i første brev fra valgt sykehus vil vite tid og sted for oppmøte. Gjennom denne omleggingen må sykehusene sette opp pasienter på første ledige time og den må komme raskt, i stedet for å sette opp pasientene nær datoen for å unngå fristbrudd, slik praksis ofte er i dag. Endringen innføres i alle helseforetak fra denne høsten.

Pasienter skal enkelt og digitalt kunne endre oppsatt time dersom tidspunktet ikke passer. I dag er praksisen at pasienter selv må ringe til sykehuset for å spørre om det finnes andre ledige timer. Kalenderfunksjonaliteten på Helsenorge rulles ut i løpet av 2026 og 2027.

Det er igangsatt et større arbeid om gode henvisninger som blant annet skal bidra til at andelen avslag i spesialisthelsetjenesten reduseres og foreslå tiltak for å bedre henvisningspraksis. Helsedirektoratet vil levere en rapport innen 1. februar 2027. I 2026 ble det innført insentivordninger for å understøtte nye ventetidsmål. Ordningen videreføres som en nasjonal ordning i 2027 og vil sammen med satsøkning for innsatsstyrt finansiering understøtte ventetidsarbeidet.

Innsatsstyrt finansiering

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er en del av den samlede finansieringen av spesialisthelsetjenesten, der inntektene avhenger av hvor mange og hva slags pasienter som behandles. ISF inngår som en del av en blandingsmodell hvor et element av aktivitetsbasert finansiering supplerer basistilskuddene som utbetales til de regionale helseforetakene. Gjennom ISF dekker staten en fastsatt andel (sats) av de beregnede kostnadene ved pasientbehandlingen. En høyere ISF-sats innebærer dermed at en større del av finanseringen følger behandlingsaktiviteten, mens en lavere sats innebærer at en større andel gis gjennom basisbevilgningene.

Forslaget om å innføre innsatsstyrt finansiering ble lagt frem for Stortinget av Arbeiderparti-regjeringen Brundtland III i St.meld. nr. 44 (1995–96) og ordningen ble innført fra 1. juli 1997. Formålet var å kombinere fordelene ved rammefinansiering med et økonomisk insentiv til å behandle flere pasienter og utnytte kapasiteten i sykehusene bedre. ISF-ordningen har blitt utviklet i takt med endringer i spesialisthelsetjenesten. Mens ordningen opprinnelig kun omfattet somatisk behandling for pasienter som var innlagt på sykehus, omfatter den nå bl.a. all somatisk virksomhet, digitale helsetjenester, samarbeidsaktiviteter, enkelte pasientadministrative legemidler og forløpsfinansiering av dialyse. Fra 2017 ble også poliklinisk virksomhet innenfor psykisk helsevern og rusbehandling tatt inn i ordningen. Denne delen av ISF er holdt separat fra somatisk ISF, og har egen enhetspris og ISF-sats. For veldefinerte helsetjenester er ISF-regelverket slik at det kan inngås avtaler med kommuner om ytelse av tjenestene. Når tjenestetilbudet er regulert i avtale, kan velavgrensede spesialisthelsetjenester som utføres av kommunen inngå i beregningsgrunnlaget for ISF.

Regjeringen vil legge til rette for at sykehusene kan utnytte kapasiteten og behandle flere pasienter. En høyere ISF-sats innebærer at en større del av finanseringen følger aktiviteten, og styrker økonomiske insentiver til å øke behandlingsaktiviteten. Samtidig videreføres hovedtrekkene i blandingsmodellen, der størstedelen av finanseringen fortsatt gis gjennom basisbevilgningene.

ISF-satsen for somatisk virksomhet har variert noe gjennom årene. I perioden 1997 til 2026 har ISF-satsen for somatisk virksomhet i gjennomsnitt vært 45 pst. Under regjeringen Stoltenberg II var satsen 40 pst., noe den også ble satt til av regjeringen Støre før satsen ble satt ytterligere ned til 30 pst., jf. omtale i Meld. St. 9 (2023–2024), der det også ble varslet at «Regjeringen vil løpende følge utviklingen og erfaringene med redusert ISF-andel og økt grunnfinansiering.» Regjeringen foreslår nå at ISF-satsen for somatisk virksomhet igjen skal ligge på 40 pst. ISF-satsen for poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling er 25 pst. Denne foreslås samtidig økt til 30 pst. Satsendringen må ses i sammenheng med tiltak som skal underbygge regjeringens arbeid i Ventetidsløftet.

Figuren under viser endringer i ISF-satsen i perioden 1997-2025.

Regjeringen vil følge med på effekter og utilsiktede virkninger av økt ISF-sats fra 2027 og vurdere ev. justeringer og tiltak. Departementet vil sørge for at det gjennomføres en utredning av om det er områder som bør tas ut av ISF-ordningen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

1.3 Eldreløftet

Regjeringen vil gjennom Eldreløftet bidra til en trygg og god alderdom for alle i Norge. Det skal bli lettere for eldre å bo hjemme lenger, samtidig som eldre skal ha trygghet for at de får sykehjemsplass når de trenger det.

Gjennom mobilisering av eldrekraften vil regjeringen bidra til at eldre kan bruke sin kunnskap og livserfaringer til å løse oppgaver for samfunnet, delta i frivillighet og skape aktivitet med og for eldre og for fellesskapet.

Andelen eldre i befolkningen blir betydelig større i årene som kommer. Eldre er en sammensatt gruppe, med store iboende ressurser. Mange lever lenge uten behov for hjelp og støtte, og har bedre funksjon til høyere alder enn tidligere. Samtidig vet vi at flere vil få aldersrelaterte sykdommer og mange har sammensatte og store behov, som krever hjelp fra både de kommunale helse- og omsorgstjenestene og sykehusene.

Ved inngangen til 2026 var fem pst. av Norges befolkning over 80 år, med betydelig høyere andel i distriktene enn i byene. Andelen over 80 år forventes å mer enn doble seg innen 2050 og utgjøre nesten én million individer innen år 2100. I løpet av det neste tiåret vil det for aller første gang være flere eldre over 65 år enn barn og unge i Norge.

Eldreløftet er en del av regjeringens plan for Norge (2025–29). Regjeringen vil at fellesskapet skal stille opp for de eldre. Regjeringen følger opp Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime med tiltak for å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme. Ved hjelp av bedre planlegging, aldersvennlig samfunnsutvikling, styrket forebygging og mer målrettede tjenester kan behovet for mer omfattende helse- og omsorgstjenester utsettes. Samtidig skal alle være trygge på at de mottar gode og tilpassede tjenester når de har behov for det. Gjennom Eldreløftet kommer regjeringen med nye og forsterkede satsinger på bolig, bemanning og kvalitet, hørsel, aktivitet og pårørende. Regjeringen støtter opp under kommunenes ansvar i møtet med en aldrende befolkning og vil legge til rette for at det kan bygges flere sykehjemsplasser, bidra til kortere ventetid for høreapparat gjennom å styrke fastlegenes takster og bidra til å mobilisere eldrekraften i samarbeid med frivilligheten. Det vises til nærmere omtale av Eldreløftet under kap. 760.

Bolig

Oppdaterte framskrivinger fra SSB anslår at det vil være behov for om lag 22 800 flere heldøgns omsorgsplasser fra 2024 til 2035. Framskrivningen er usikker. Regjeringen vil sette kommunene i stand til å møte behovene for heldøgns omsorgsplasser. Samtidig har etterspørselen etter investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser vært lavere de siste årene sammenlignet med før pandemien. I 2024 og 2025 ble ikke tilsagnsrammene fullt ut utnyttet. Regjeringen har gjort en rekke forenklinger i ordningen og foreløpige tall for 2026 viser en betydelig økning i andelen tilsagn. Tall fra SSB viser at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i landet over tid øker svakt, bl.a. fordi kommunene også fornyer og legger ned gamle og uegnede plasser. Den enkelte kommune er selv ansvarlig for hvordan de organiserer sin eldreomsorg, til det beste for sine innbyggere.

For å sette kommunene i stand til å øke utbyggingstakten har regjeringen innført flere forenklinger i ordningen i 2026. Bindingstiden for disponering av omsorgsplasser er redusert fra 30 til 20 år og redusert tilskuddssats til prosjekter som ikke har lokalt produksjonskjøkken er fjernet. Videre skal det innføres en dispensasjonsadgang i ordningen etter nærmere angitte vilkår. Per august 2026 omfattet søknadsinngangen 1 041 heldøgns omsorgsplasser mot 567 plasser på samme tid i 2025. Det kan tyde på at grepene bidrar til at ordningen bedre treffer kommunenes behov. Som varslet i Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027, foreslår regjeringen ytterligere grep for å øke kommunenes handlingsrom. Regjeringen foreslår å avvikle krav i tilskuddsordningen som ikke følger av annet regelverk og å utrede en forsøkshjemmel.

Regjeringen vil i tillegg styrke ordningen og foreslår 4 064 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 750 heldøgns omsorgsplasser. 30 pst. av tilsagnsrammen, tilsvarende 1 219 mill. kroner, forbeholdes plasser som gir netto tilvekst i kommunene som mottar tilskudd. For å likebehandle kommunene foreslås det lik maksimal anleggskostnad for alle kommuner. Videre foreslås det lik tilskuddssats for plasser i institusjon og i heldøgns omsorgsboliger. Tilskuddssatsen foreslås satt til 55 pst. Kommunene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene. Investeringstilskuddet er et supplement til dette, for å understøtte kommunene i arbeidet med å fornye og øke antallet heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen forventer at kommunene ivaretar sitt ansvar og dekker behovet for tiltak og tjenester. Regjeringen vil følge utviklingen og komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene. For å få flere aldersvennlige boliger som kan bidra til at eldre kan bo trygt hjemme lenger, vil regjeringen videreføre tilskudd for at privatpersoner kan gjøre aldersvennlige oppgraderinger i egen bolig.

Parallelt med å forbedre og styrke tilskuddsordningen til heldøgns omsorgsplasser, har regjeringen igangsatt et arbeid som vil se på hvordan bl.a. boligtype, fysisk tilrettelegging, sentralisering, samlokalisering, teknologi, pårørendeinnsats og kommunal organisering påvirker behovet for bolig- og tjenestetilbud. Dette vil gi oss nødvendig kunnskap for å prioritere virkemidler som bidrar til at eldre mottar gode og treffsikre tjenester.

Regjeringen vil fortsette satsningen på aldersvennlige boliger. Kommunal- og distriktsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil se på eksisterende tilskuddsordninger og andre virkemidler på boligfeltet og hvordan de kan virke sammen med mål om å bedre understøtte utvikling og bygging av flere aldersvennlige boliger. Forslag til justeringer følges opp gjennom høring av aktuell forskrift eller i ordinære budsjettprosesser. For investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser legges det til grunn at kravet om at beboer må ha vedtak om heldøgns omsorgstjenester opprettholdes. Vilkår knyttet til tjenestenær beliggenhet og fellesareal/nabolagsfunksjoner vurderes.

Videre vil Kommunal- og distriktsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet bidra til videreutvikling av for boligbehovsanalyser og vurdere hvordan bruken av ulike verktøy kan styrke og støtte planlegging på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Helse- og omsorgsdepartementet vil også vurdere behovet for å presisere hvordan begrepet heldøgns omsorg bør forstås. Helse- og omsorgsdepartementet målretter i tillegg deler av forskningsmidlene til Norges forskningsråd knyttet til de kommunale helse og omsorgstjenestene for å få mer kunnskap om effekt av boligbygging for eldres helse og tjenestebehov.

Kvalitet og bemanning i eldreomsorgen

Regjeringen er opptatt av en god og verdig eldreomsorg og god kvalitet i tjenesten til eldre. Gjennom Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 har regjeringen lansert en rekke tiltak rettet mot bemanning i kommunale helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har videre lansert Eldrebarometeret, som gir viktig innsikt i kvaliteten i eldreomsorgen, både for tjenestene selv, personellet, nasjonale myndigheter og befolkningen generelt. Eldrebarometeret skal videreutvikles gjennom utvikling av nettsiden, nye kvalitetsindikatorer og utprøving av funksjonalitet, løsninger og tiltak som kan styrke bruken i lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Resultater fra pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser skal inkluderes. Målet er at Eldrebarometeret over tid skal gi et mer helhetlig og nyansert bilde av kvaliteten i tjenestene til eldre, og dermed bidra til åpenhet, tillit og forbedring. I kommuneproposisjonen for 2026 ble det varslet at regjeringen ville utrede en særskilt ordning for oppfølging av kommuner med omfattende styringsutfordringer. Virkemidlene skal være rettet mot kommuner med vesentlige mangler eller svikt i styring og kontroll av kommunen. Det kan være kommuner med betydelig ubalanse i kommunens økonomi og mangler i styringen som får konsekvenser for levering av tjenester, for eksempel lovfestede helse- og omsorgstjenester. Nye journalløsninger i kommunene og data om tjenestene i sanntid, vil være viktig for styring og utvikling av tjenestetilbudet. Se nærmere omtale på kap. 760, post 21. Det skal også utredes hvordan kommuner som har utfordringer kan følges opp på en tydeligere og mer målrettet måte, med veiledning som første steg.

Hørsel

Hørsel er viktig for livskvaliteten og høreapparat kan forebygge isolasjon, kognitiv svikt, psykiske plager og utvikling av demens. Regjeringen følger opp høreapparatgarantien som innebærer at personer som trenger det skal ha høreapparat i øret innen fire måneder etter henvisning. Målet skal nås innen 2029. For å nå målet har regjeringen iverksatt flere tiltak. Regjeringen utreder forenklinger i formidlingen av høreapparat med sikte på digitalisering. Regjeringen har foreslått endringer i regelverk knyttet til hørselsutredning, utprøving og tildeling av høreapparat. Regjeringen foreslår å styrke fastlegenes takster med 16,5 mill. kroner fra 1. januar 2027 for å legge til rette for flere undersøkelser og bedre henvisninger fra allmennlegetjenesten, jf. kap. 2755, post 70. I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide nasjonale retningslinjer for hørselsomsorgen.

For å oppnå bedre tilgang til personell, har regjeringen i 2025 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å iverksette kompetansehevende tiltak for personell innen hørselsomsorgen, og tildelte i 2026 10 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett til økning i utdanningskapasitet ved audiografutdanningen ved NTNU. Bevilgningen foreslås videreført i 2027. Kunnskapsdepartementet forventer at det tas opp studenter til et desentralisert tilbud senest høsten 2027. Nye ventetidsmål for spesialisthelsetjenesten og arbeidet som er satt i gang i sykehusene vil også bidra til måloppnåelse for høreapparatgarantien. Arbeidet med høreapparatgarantien danner også grunnlaget for videre forenklingsarbeid, slik at innbyggere får raskere tilgang til nødvendige hjelpemidler. Se også omtale i budsjettproposisjonen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Eldrekraften

Regjeringen styrker folkehelseperspektivet i Eldreløftet gjennom en satsing på eldrekraften. Som samfunn må vi dra bedre nytte av eldres erfaringer og engasjement. Eldre kan bidra mer i samfunnet, og gjennom frivilligheten er det mange muligheter til å bidra i sine lokalsamfunn. Det er mange utfordringer og behov i samfunnet hvor både sivilsamfunnet og eldre med sine ressurser kan spille en viktig rolle, også i samspill med offentlige tiltak og tjenester. Satsingen skal gi flere mulighet til å bidra i frivillig arbeid, og at flere eldre kan ta del i ulike aktiviteter. Det fremmer fellesskap, livskvalitet, reduserer ensomhet og gir bedre fysisk og psykisk helse Regjeringen viderefører tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for eldrekraften, som ble etablert i 2026 som til aktivitetstiltak for eldre. Helsedirektoratet har i 2026 tildelt midler til over 170 tiltak i frivillige organisasjoner med et mangfold av aktiviteter. Pensjonistforbundet har fordelt sin tildeling på 10 mill. kroner til 297 ulike lokale tiltak. Tilskuddsordningen dekker aktiviteter som spenner fra besøkstjeneste, felles måltider, friluftsliv, treningsgrupper fra gågrupper til judo, korsang og rockeband, datahjelp, sosiale treff, generasjonsmøter m.m. Mange av tilbudene arrangeres av eldre selv.

Regjeringen har også etablert Partnerskap for eldrekraften med KS og ni landsomfattende organisasjoner som dekker bredden i frivilligheten. Samarbeidet skal bidra til at flere frivillige organisasjoner styrker sine tilbud for eldre, og samtidig kan dra nytte av at flere eldre kan ta delta og bidra i sine lokalsamfunn. Partnerskapet skal utpeke innsatsområder hvor det er store utfordringer hvor eldrekraften kan bidra, øke rekruttering og bidra til kunnskap og erfaringer. Resultater fra partnerskapet vil inngå i regjeringens arbeid med en aktivitetsgaranti.

Pårørende

Pårørende er en viktig ressurs, både for sine nærmeste og for samfunnet. Å avlaste pårørende er viktig for at den enkelte pårørende kan ivareta egen livskvalitet og være en ressurs både for sine nære og tjenestene, samt opprettholde egen arbeidsdeltakelse. Regjeringen vil legge til rette for bedre samarbeid mellom tjenestene og de pårørende, og er i gang med å revidere og oppdatere pårørendeveilederen. Det er et mål at pårørendeveilederen tas i bruk i alle deler av tjenesten og at digital tilgang på HelseNorge tas i bruk i større grad. Pårørendesidene på HelseNorge skal gjennomgås slik at de blir lett tilgjengelige og relevante for pårørende i alle aldre og pårørendesituasjoner.

For å følge opp og implementere pårørendeavtaler har Helsedirektoratet fått i oppgave å kartlegge hvor mange som bruker og har fått tilbud om pårørendeavtaler som verktøy, og komme med tilrådning til aktuelle tiltak dersom funnene ikke er tilfredsstillende. Videre skal det vurderes om og ev. hvordan pårørendeavtaler kan knyttes til pasientenes journaler, inkludert juridiske og økonomiske konsekvenser.

Tilbud om pårørendeskoler og samtalegrupper til pårørende til personer med demens videreføres under demensplan. Det finnes også enkelte søkbare tilskuddsordninger for bruker- og pårørendeorganisasjoner innenfor psykisk helse og rus, se kap. 765, post 71.

Regjeringen vil integrere pårørendeperspektivet i alle planer og strategier i helse- og omsorgspolitikken. Pårørendeperspektivet er derfor inkludert i Helsepersonellplan 2040. Det skal også vurderes hvordan kompetanse om pårørende og støtte til tjenestene som jobber med pårørende best kan ivaretas, herunder om dette bør være en egen tjeneste eller en komponent bakt inn i de øvrige tjenestene.

Demens

Regjeringen vil legge frem en ny demensplan. Planen vil legge vekt på bl.a. forebygging, tidlig diagnostisering og behandling, tilpassede tjenester og økt bruk av teknologi, samt de særlige utfordringene distriktskommunene står overfor. I arbeidet med planen er regjeringen opptatt av at de ulike tilbudene i kommunene må tilpasses og skaleres i takt med behovet til personer med demens og deres pårørende. Det tas sikte på å legge frem den nye planen i løpet av 2026. Det vises nærmere omtale på kap. 760, post 21.

1.4 Fremtidens helsetjeneste/helsereform

Regjeringen vil gjennomføre en helsereform for å gi innbyggerne bedre, mer sammenhengende og bærekraftige helsetjenester av høy kvalitet i hele landet. Målet er at pasienter, brukere og pårørende skal oppleve én tjeneste som henger bedre sammen, med god kvalitet, trygghet og tillit i møte med tjenestene, i tråd med målbildet i Vår helse 2030. Bakteppet er de omfattende omstillingsbehovene helse- og omsorgssektoren står overfor i årene fremover. Perspektivmeldingen og Helsepersonellplan 2040 peker på at en aldrende befolkning og dermed økt sykdomsbyrde i befolkningen vil gi økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen på kompetent arbeidskraft blir knappere og de økonomiske rammene strammere. Pasient- og brukerforløpene blir mer sammensatte og krever innsats på tvers av tjenesteytere og forvaltningsnivåer. Flere tiltak vil være nødvendig for å møte disse utfordringene.

Helsereformutvalget ble satt ned for å utrede og foreslå helhetlige modeller for fremtidig organisering, styring, finansiering og ansvarsfordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Parallelt gir «Prosjekt X» praktiske erfaringer gjennom utprøving av lokale samhandlingsmodeller, utviklet og utprøvd i samarbeid mellom kommuner og sykehus.

Utvalgets utredning og erfaringene fra utprøvingene i Prosjekt X vil inngå som del av beslutningsgrunnlaget for reformen. Regjeringen mottok våren 2026 også Innovasjons- og samskapingsutvalgets NOU Den nye velferdskommunen (NOU 2026: 6). Utvalget la i sin innstilling vekt på et samlet løft for å styrke kommunenes handlingsrom, omstillingsevne og kapasitet til å utvikle nye og bærekraftige løsninger i samspill med innbyggere, sivilsamfunn, brukere, pårørende, næringsliv og forskning. Utredningen har vært på bred høring, og NOU 2026: 6 vil inngå i beslutningsgrunnlaget for helsereformen.

Arbeidet med helsereformen skal legges frem for og behandles i Stortinget i denne regjeringsperioden.

Prosjekt X

«Prosjekt X» er et samarbeid mellom regjeringen og KS, forankret i samarbeidsavtale fra 17. juni 2025, med en bevilgning over statsbudsjettet for 2027 på 82,8 mill. kroner. Formålet er å teste ut nye måter å levere helsetjenester på, der skillelinjene mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste viskes ut. Det skal legges særlig vekt på hvordan erfaringer og modeller med gode resultater kan videreutvikles nasjonalt.

Helsedirektoratet har en særskilt rolle i veiledning og evaluering av utprøvingene. Følgende utprøvingsprosjekter er valgt ut av regjeringen og KS til Prosjekt X:

• Én vei inn: Sykehuset i Vestfold HF og Sandefjord kommune

• Bo trygt hjemme: Sykehuset Innlandet HF og Lillehammer kommune med legevaktsamarbeid med kommunene Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Nordre Ringsaker

• Eldre Agder: Sørlandet sykehus HF, kommunene i Agder, Universitetet i Agder, Senter for omsorgsforskning sør, Norce,

• Integrerte helsetjenester (Østfold): Sykehuset Østfold HF og flere kommuner i opptaksområdet

• Integrerte helsetjenester (Ahus): Akershus universitetssykehus HF og kommuner i opptaksområdet

• Sammenhengende svangerskaps-, føde- og barseltilbud: Oslo kommune og Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Akershus universitetssykehus HF

• Samhandlingsarena Kongsberg: Vestre Viken HF og Kongsberg kommune

• Ny samhandlingsmodell i Voss lokalsjukehusområde: Helse Bergen HF (Voss sjukehus) og kommunene Ulvik, Kvam, Eidfjord, Vaksdal og Voss

• Barn og unge i Nordfjord «TAKT»: Helse Førde HF og kommunene Stryn, Stad, Gloppen og Kinn

• LofotENhelsetjeneste: Nordlandssykehuset HF og kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

• Trygt hjem – interkommunale kartleggingsteam: Helgelandssykehuset HF og kommuner i opptaksområdet

• Neste steg – Et samskapende boligprosjekt for ROP-pasienter: St. Olavs hospital HF og Trondheim kommune

• «Hvor er samhandlingsrommet?»: Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Midt-Tromsregionen

• Eldreløftet – tjenester fra samme hus: Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Tromsø kommune

Erfaringene fra prosjektene så langt viser blant annet at det er behov for bedre digitale samhandlingsverktøy og deling av journalinformasjon på tvers av virksomheter. Endringene i helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt og tilgang til helseopplysninger, som trådte i kraft 1. juli 2026, gjør det enklere for helsepersonell å få direkte tilgang til relevante og nødvendige journalopplysninger i andre virksomheter. Det er gode erfaringer med journaltilgang på tvers i region nord. Gjennomføring av satsingen på digital samhandling med pasientens legemiddelliste, prøvesvar og deling av journaldokumenter er et viktig virkemiddel. Videre er det løftet frem behov for digitale behandlingsplaner for å få til et reelt samarbeid om oppfølging av pasienter og integrerte helsetjenester. Det pågår utprøving av digitale behandlingsplaner hos enkelte fastleger, kommuner og Akershus universitetssykehus som kan legge grunnlaget for nasjonal innføring. Erfaringene viser også at det kan være behov for endringer i regelverket for å i større grad kunne bruke registerdata til helsehjelp og styring og planlegging på tvers av virksomheter. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere endringer i regelverket og andre tiltak for å bedre tilgjengeligheten til data.

Tilskuddet til «Prosjekt X» for 2027 skal i all hovedsak benyttes til konkret utprøving og pilotering av modeller. Midlene skal ikke gå til forberedende planleggingsarbeid.

Helsereformutvalget

Helsereformutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. august 2025 og har fått i oppdrag å utrede og foreslå helhetlige modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.

Mandatet innebærer blant annet å vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt rammer for samarbeid med private aktører for å understøtte en felles, likeverdig skattefinansiert helsetjeneste. Etter anmodningsvedtak fra Stortinget skal utvalget utrede minst én modell som innebærer et organisatorisk og økonomisk skille mellom drift og investeringer i sykehusene. Utvalgets forslag skal ivareta høy faglig kvalitet, helhetlige pasientforløp, pasient- og brukerrettigheter, god forebygging, effektiv ressurs- og teknologibruk, demokratisk styring og nasjonal helseberedskap, samt bidra til at den offentlige helsetjenesten forblir fagfolkenes foretrukne arbeidssted. Utvalget har etablert en bred referansegruppe og innhenter innspill fra ansattes organisasjoner, pasient- og brukerorganisasjoner, kommuner, helseforetak og fageksperter.

Helsereformutvalget skal avgi sin endelige rapport med anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet innen 2. november 2026.

Tannhelsereform

Som oppfølging av budsjettforliket for 2026 tar regjeringen sikte på å sende ut et høringsnotat med forslag til rammer for en helhetlig tannhelsereform høsten 2026.

Tann- og munnhelse er viktig for vår samlede helse. Mens sykdommer i resten av kroppen behandles ut fra helsemessige behov i et velferdssystem dekket av fellesskapet, har tannhelsetjenesten utviklet seg på siden av den øvrige helse- og omsorgstjenesten. Dette har skapt systematiske ulikheter. Høy egenbetaling fører til at mange med lav inntekt utsetter eller avstår fra nødvendig tannbehandling, til tross for at orale sykdommer utgjør en betydelig del av den samlede sykdomsbyrden. Gjeldende lovverk er fra 1983 og er i liten grad endret og oppdatert i lys av dagens organisering og regulering av den øvrige helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor på høy tid å ta grep for å revidere lovverket og tilpasse tannhelsetjenesten til dagens situasjon.

Dagens tannhelsetjeneste kjennetegnes av høy faglig kompetanse og moderne utstyr, og ivaretar deler av befolkningen godt. Svakhetene ligger i rammeverket: manglende integrasjon med øvrig helsetjeneste, geografiske variasjoner i tilbudet og sosiale forskjeller i befolkningens tannhelse. Samtidig kan dagens løsning med folketrygdrefusjon føre til uforutsigbarhet for pasientene, noe som i seg selv kan hindre mange fra å oppsøke nødvendig hjelp.

I høringsnotatet vil regjeringen presentere forslag til regelverksendringer for ny samlet løsning for organisering, finansiering og regulering av ytelsen av offentlig finansierte tannhelsetjenester. I tillegg vil høringsnotatet beskrive hvordan, med hvilke grep og prioriteringer, tannhelsetjenesten kan utvikles videre for å gi større deler av befolkningen rett til nødvendig tannhelsehjelp fra det offentlige.

Helsepersonellplan 2040

I Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 har regjeringen lagt frem en rekke tiltak for å møte den forventede mangelen på personell i helse- og omsorgstjenestene. Planen bygger på framskrivinger og analyser som viser at helse- og omsorgstjenestene står overfor en økende mangel på arbeidskraft frem mot 2040, samtidig som etterspørselen etter tjenester vil øke som følge av en aldrende befolkning og at flere dermed vil leve lenger med sykdom og funksjonstap. Selv om utfordringen er stor, kan den løses. I Helsepersonellplan 2040 finnes det tiltak som vil sikre nok fagfolk og trygghet for helsa, også i framtida. Stortinget har nå planen til behandling.

Tilgang på arbeidskraft er en kritisk forutsetning for å gjennomføre en helsereform med målsetning om å sikre trygge, likeverdige helse- og omsorgstjenester til befolkningen i hele landet. Framskrivinger viser et bemanningsgap på 42 000 helsepersonell i 2040, dette gjelder primært helsefagarbeidere og sykepleiere (om lag 40 000).

De kommunale omsorgstjenestene bemannes i økende grad av personell uten formell helse- og sosialfaglig utdanning, og utfordringsbildet er dermed bredere enn det som fanges opp i framskrivingene for de 14 autoriserte helsepersonellgruppene alene. De kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor de største utfordringene når det gjelder rekruttering og bemanningssammensetning.

For å lukke dette gapet, trygge pasientene og avlaste pårørende har regjeringen foreslått tiltak i Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 som Stortinget skal behandle høsten 2026. Planen har to hovedgrep:

• Øke tilbudet av personell (potensial 41 800–61 100 årsverk): I samarbeid med partene i arbeidslivet prioriteres et heltidsløft (potensial på over 22 000 årsverk ved 10 prosent økte stillingsbrøker) og mindre belastende turnusordninger. Innleie og vikarbruk tas ned ved å ta i bruk grunnbemanningsløsninger, utdanningskapasiteten innenfor enkelte personellgrupper økes (6 500 årsverk), og det innføres blant annet mentorordninger og kvalifiseringstiltak for ansatte uten helsefaglig utdanning.

• Dempe behovet for personell (potensial 17 300 årsverk): Målrettet bruk av teknologi, robotisering og KI skal fjerne tidstyver. Det skal legges til rette for ny ansvars- og oppgavedeling – herunder utvidet henvisningsrett, spesialistgodkjenning av sykepleiere, helsetjenester i apotek og avlastning fra annet personell til ikke-kliniske oppgaver. I tillegg prioriteres det bedre klinisk beslutningsstøtte mot overbehandling samt aldersvennlige boligløsninger.

Planen skal følges opp overfor sykehusene gjennom de årlige oppdragsdokumentene. For kommunene etableres et eget omstillingstilskudd som skal understøtte kommunene i å gjennomføre nødvendige omstillinger for å rekruttere og beholde kompetent personell. Regjeringen vil redegjøre for status for oppfølging av Helsepersonellplan 2040 i årlige budsjettforslag.

Digitalisering

Regjeringen vil ta i bruk teknologi trygt og raskere for å frigjøre tid og kapasitet for helsepersonell. Dette er nødvendig for å øke produktiviteten i helse- og omsorgstjenesten og bidra til å håndtere de demografiske utfordringene for sektoren. Digitale verktøy skal understøtte en mer effektiv oppgavefordeling og ivareta pasientsikkerhet og kvalitet for brukere og deres pårørende. En digitalt oppdatert helse- og omsorgstjeneste sikrer også tillit og oppslutning fra innbyggerne.

Med innføring av en digital førstelinje skal innbyggerne i større grad kunne velge å ha digital kontakt med helsetjenesten. Den digitale førstelinjen skal gi lett tilgjengelig og kvalitetssikret hjelp og veiledning til innbyggerne. Regjeringen vil etablere en trygg, innbyggerrettet offentlig KI- tjeneste for helseråd, fortsette utprøvingen av nettlegeordning som om lag 1 million nordmenn nå har tilgang til, tilrettelegge for at fastleger skal være mer digitalt tilgjengelige, og stimulere til økt bruk av digitale selvhjelps- og behandlingsverktøy.

KI-verktøy for planlegging, logistikk og dokumentasjon skal tas i bruk i alle sykehus, og tale-til-tekst-løsninger er under kvalitetssikring og innføring. Regjeringen har pålagt de regionale helseforetakene samlet å bruke minst 3 mrd. kroner årlig til nytt medisinsk-teknisk utstyr og KI-løsninger i perioden 2026–2029. Gode og brukervennlige journalløsninger er en forutsetning for enklere deling av pasientdata og for å gi helsepersonell en effektiv arbeidshverdag. Mange kommuner er nå i gang med å anskaffe nye og moderne journalsystemer som vil gi helsepersonell et bedre arbeidsverktøy. Regjeringen foreslår å etablere et omstillingstilskudd til kommunene, som blant annet skal bidra til dette. For å øke omstillingstakten har regjeringen også åpnet for å foreslå endringer i regelverket for plikt til bruk og betaling for de nasjonale e-helseløsningene.

Gjennom satsingen på digital samhandling prioriterer regjeringen tiltak som gjør det enklere å dele informasjon på tvers av nivåer og mellom virksomheter. Samhandlingstjenestene pasientens legemiddelliste, prøvesvar, journaldokumenter, kritisk informasjon og måledata vil gi helsepersonell rask og sikker tilgang til nødvendig informasjon. Sykehus, helsestasjoner og fastleger er i gang med innføring av digitalt helsekort for gravide. Det er en sentral oppgave å sikre at alle deler av helse- og omsorgstjenesten tar i bruk disse tjenestene.

Forslag til ny lov om det europeiske helsedataområdet har nylig vært på høring. Målet er å gjøre det enklere og tryggere å dele helseopplysninger og gjenbruke helsedata innenfor Europa. Dette kan gi betydelige gevinster for norske innbyggere. Det er også foreslått endringer i regelverket for å legge bedre til rette for informasjonsdeling i pasientbehandling. Et av forslagene er å forenkle helsepersonells tilgang til nødvendig informasjon i kjernejournal.

Arbeidet med digital sikkerhet og beredskap har fortsatt høy prioritet på grunn av dagens geopolitiske situasjon med krig og endret trusselbilde.

1.5 Forskning, innovasjon og helsenæring

Et godt samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og næringslivet, frivillig sektor, samt universitets- og høyskolesektoren, på både nasjonalt og internasjonalt nivå er nødvendig for å møte de utfordringene vi står overfor og for å nå de politiske målsettingene i regjeringens plan for Norge om å sikre trygghet for helsa.

Forskningsrådet, de regionale helseforetakene, InnoMed og Innovasjon Norge skal gjennom sitt samfunnsoppdrag og virkemidler bidra til en utvikling som gir oss mer treffsikker kunnskap om implementering av tidsbesparende innovasjoner i tjenesten, bedre og mer treffsikker behandling, en friskere befolkning, mindre sosiale helseforskjeller og redusert sykefravær. Regjeringen prioriterer kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester, og har arbeidet målrettet og systematisk for å styrke kvinners helse. I budsjettet foreslås en dobling av innsatsen på 20 mill. kroner til forskning som er øremerket til kvinnehelse som en del av oppfølgingen av Kvinnehelsestrategien.

Regjeringen prioriterer også arbeidet med forskning for og med de kommunale helse- og omsorgstjenestene og bidrar til finansieringen av Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF). KSF er en viktig del av et helhetlig kunnskapsstøttesystem for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. KSF skal bidra og støtte kommunene med å definere kunnskapsbehov og delta i forskning samt bidra til at forskningsbasert kunnskap blir spredd og tatt i bruk. De kommunale kompetansesentrene bidrar også med vesentlig kunnskapsutvikling rettet mot disse tjenestene og regjeringen har øremerket forskningsmidler rettet mot kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester gjennom Forskningsrådet.

I 2026 la regjeringen frem Nasjonal handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning som har som visjon at klinisk forskning skal være en integrert del av all klinisk praksis og pasientbehandling, og at Norge skal være blant de mest attraktive land i Europa for gjennomføring av industrifinansierte studier. I løpet av planperioden skal Norge ha et godt utbygd og effektivt økosystem for klinisk forskning som understøtter tjenesteutøvelsen. En annen viktig strategi er Hjernehelsestrategien som har som et av sine mål at norsk forskning innenfor hjernehelse skal være verdensledende. Det er behov for et koordinert samarbeid for å styrke norsk hjernehelseforskning nasjonalt og internasjonalt. Forskningsrådet og Hjernerådet har derfor sammen påtatt seg oppgaven med å etablere en nasjonal hub for hjerneforskning, etter mønster fra den norske Cancer Mission Huben.

Regjeringen har som mål at helsedata av god kvalitet skal gi bedre helse og bedre helse- og omsorgstjenester. I 2027 er det en prioritert oppgave å videreføre arbeidet med å forenkle tilgang til helsedata gjennom modernisering og videreutvikling av pasientregistrene, ytterligere forbedringer av regelverket og mer effektiv søknadsbehandling. Data og statistikk skal raskere ut til brukerne, samtidig som befolkningen skal ha tillit til at den enkeltes helsedata behandles på en trygg og sikker måte. Forslaget til ny lov om det europeiske helsedataområdet med felles regler, standarder og infrastrukturer, skal bidra til å styrke enkeltpersoners kontroll over egne helseopplysninger og til å forenkle tilgangen til elektroniske helsedata til bruk i forskning, folkehelsearbeid, innovasjon og politikkutforming. Regjeringen vil legge til rette for økt internasjonalt, nordisk og bilateralt samarbeid om helsedata og kliniske studier. Dette vil også være et område regjeringen vil legge trykk på når Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2027.

Regjeringen har som ambisjon at Nasjonal infrastruktur for sensitive data (Nortre), som ble etablert 1. januar 2026, skal videreutvikles for å ivareta nye krav til sikkerhet og legge til rette for nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Nortre skal bidra til bedre samhandling på tvers av sektorer slik at helsedata kan brukes trygt og effektivt.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 319,6 mrd. kroner, jf. tabell 2.1. Dette er fordelt med 270,8 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 48,8 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden. Samlet foreslås om lag 13,8 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2026. Dette svarer til en økning på 4,5 pst.

Tabell 2.1 Utgiftsendringer sammenliknet med saldert budsjett inneværende år

De viktigste styrkingene i budsjettforslaget ut over anslag for regelstyrte ordninger under folketrygden er omtalt i boks 2.1. Under pkt. 2.15 redegjøres det for gjennomgående budsjett- og strukturtiltak som foreslås for 2027.

2.1 Driftsbevilgninger til sykehus

Det foreslås å øke de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger med 3 065 mill. kroner. Av dette skal 2 560 mill. kroner gå til økt aktivitet som følge av demografiske endringer. Videre skal 130 mill. kroner gå til blant annet spesialisert rusbehandling for barn og unge og døgnplasser i psykisk helsevern som en del av opptrappingsplan psykisk helsevern. Forslaget omfatter også 60 mill. kroner til økte beredskapsbehov i sektoren, og legger dermed til rette for å håndtere økte kapitalkostnader forbundet med tilfluktsrom ved Sykehuset Østfold og Oslo universitetssykehus. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene på 3,5 prosent.

Spesialisthelsetjenesten er pålagt ulike innsparingstiltak, som forutsettes at ikke skal gå ut over pasientbehandlingen. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026, jf. Prop. 96 S (2025–2026), ble refusjonene for offentlige laboratorier redusert med 7 pst. fra 1. juli 2026 tilsvarende 140 mill. kroner. Helårseffekten i 2027 tilsvarer om lag 280 mill. kroner. Det foreslås i tillegg å underregulere refusjonene for offentlige laboratorier og bildediagnostikk med 24 mill. kroner i 2027.

Regjeringen foreslo i Prop. 96 S (2025–2026) bevilgningsmessige endringer forbundet med nye regler for regnskapsføring av pensjonskostnader i helseforetakene. Dette var en oppfølging av departementets forslag til nye regnskapsregler som var på offentlig høring vinteren 2026. Stortinget vedtok bevilgningsendringene i tråd med regjeringens forslag. Det foreslås en reduksjon i basisbevilgningene på 160 mill. kroner som følge av at de regionale helseforetakene får lavere renteutgifter på grunn av at det bevilges midler til å nullstille gammel driftskreditt ved overgang til ny ordning for beregning av pensjonskostnad fra 2026. Samlet effekt er på 320 mill. kroner, og det varsles derfor en ytterligere reduksjon i basisbevilgningen på 160 mill. kroner i 2028.

Fratrukket innsparingstiltakene i 2027 øker driftsbevilgningene med 2 600 mill. kroner fra saldert budsjett 2026.

Merkostnader som følge av at vi blir flere og eldre, er anslått til om lag 2 560 mill. kroner i 2027. Det er basert på Helsedirektoratets tall om bruk av spesialisthelsetjenester og Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Det er videre lagt til grunn en forutsetning om at aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten nå realiseres med en marginalkostnad på 100 pst. av gjennomsnittskostnaden, jf. Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027, begrunnet blant annet med gjeninnhenting etter flere år med 80 pst. marginalkostnad. Regjeringen vil fra 2028 legge til grunn anslaget for merutgifter til demografi fra Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi.

I spesialisthelsetjenesten økte produktiviteten innenfor somatikken før pandemiåret 2020, men falt betydelig under pandemien. I etterkant har produktiviteten økt noe igjen, men var fremdeles lavere i 2024 enn i årene før pandemien. Hvis sykehusene hadde hatt samme produktivitet i 2024 som i 2019, ville det anslagsvis frigjort om lag 3,5 milliarder kroner i sykehusbudsjettene som kunne finansiert blant annet kortere ventetider.

Det er et mål å øke produktiviteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom målrettet omstilling og bedre utnyttelse av personellressursene. Dette skal bidra til å møte befolkningens behov for tjenester og samtidig begrense veksten i framtidig personellbehov. Alle helseforetak vil bli bedt om å etablere produktivitetsutvalg, jf. Helsepersonellplan 2040.

Fra 2027 fastsettes det et ressursforbedringsmål for spesialisthelsetjenesten på 0,55 pst. av budsjettrammen. Midlene skal ikke trekkes ut av sykehusrammen, men ressursforbedringen skal synliggjøres og gevinstene skal finansiere tiltak for kortere ventetider i tjenesten.

Ventetidene i spesialisthelsetjenesten steg betydelig i etterkant av pandemien. Regjeringen satte derfor i gang Ventetidsløftet i mai 2024. Målet var å redusere ventetiden til helsehjelpen starter markant. Arbeidet har hatt god effekt og de nasjonale ventetidstallene for påbegynt helsehjelp har siden juni 2025 vært om lag på nivået før pandemien, dvs. som i 2019. De gjennomsnittlige ventetidene skal videre ned hvert år i denne Stortingsperioden, samtidig som det er avgjørende at ventetidene til videre behandling også reduseres markant. Regjeringen har derfor satt som mål at på sikt skal pasienter normalt være i gang med behandlingen eller fått behandling innen 60 dager fra henvisningen er mottatt, så lenge det ikke foreligger medisinske grunner for å vente eller pasienten selv har utsatt behandlingen. I tilleggsdokumentet for 2026 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å innføre insentivordninger som understøtter ventetidsmålene. I 2027 vil midlene til resultatbasert finansiering, om lag 700 mill. kroner, inngå i en ny nasjonal insentivordning for reduserte ventetider der midlene skal brukes der de har størst effekt.

Tall for første tertial 2026 viser at pasientbehandling som omfattes av ISF i all hovedsak tilsvarer den aktivitetsveksten som saldert budsjett 2026 la til rette for. For pasientbehandling som omfattes av ISF legger budsjettet til rette for en vekst på om lag 1,2 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2026. ISF-andelen foreslås økt fra 30 til 40 pst. innen somatikken og fra 25 pst. til 30 pst. innenfor poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling i 2027. Satsendringen må ses i sammenheng med tiltak som skal underbygge regjeringens arbeid i Ventetidsløftet. Det er budsjettert med en vekst på om lag 1,2 pst. innenfor offentlige laboratorie- og radiologiske undersøkelser fra anslått nivå i 2026.

Saldert budsjett 2026 innebar en økning i driftsbevilgningene på 3 643 mill. kroner, fratrukket effektiviseringstiltak, sammenlignet med saldert budsjett 2025. Det ble lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,2 prosent for helseforetakene. Siste anslag for pris- og lønnsveksten i 2026 er 3,9 pst. og gir en svekkelse av det økonomiske handlingsrommet for de regionale helseforetakene i inneværende år. Samtidig viser nye anslag en pris- og lønnsvekst for 2025 på 3,5 pst. Dette er lavere enn den budsjetterte pris- og lønnsveksten på 4,1 pst. i saldert budsjett 2024, og ga isolert sett et bedre handlingsrom i 2025. Det er normalt med avvik mellom anslag og faktisk utvikling, og over tid forventes det at avvikene jevner seg ut.

For å kunne gjennomføre planlagte investeringer må de regionale helseforetakene ha økonomiske resultater i tråd med vedtatte økonomiske langtidsplaner. Dette forutsetter god styring og kontroll med den løpende driften og kapitalkostnader, samtidig som det tas hensyn til behovene for spesialisthelsetjenester i befolkningen.

2.2 Lånebevilgning til nye sykehusprosjekter

Det foreslås å gi lån til ett nytt investeringsprosjekt i 2027. Det gjelder utbygging av Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital i samarbeid med NTNU med en låneramme på 2 646 mill. kroner og en lånebevilgning i 2027 på 145 mill. kroner. Senter for psykisk helse er siste gjenstående del av det integrerte universitetssykehuset i Trondheim, og er planlagt å inneholde arealer både for forskning, utdanning og klinisk virksomhet.

2.3 Eldreløftet

Oppdaterte framskrivinger fra SSB anslår at det vil være behov for om lag 22 800 flere heldøgns omsorgsplasser fra 2024 til 2035. Framskrivningen er usikker. Regjeringen vil sette kommunene i stand til å møte behovene for heldøgns omsorgsplasser. Samtidig har etterspørselen etter investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser vært lavere de siste årene sammenlignet med før pandemien. I 2024 og 2025 ble ikke tilsagnsrammene fullt ut utnyttet. Regjeringen har gjort en rekke forenklinger i ordningen og foreløpige tall for 2026 viser en betydelig økning i andelen tilsagn. Tall fra SSB viser at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i landet over tid øker svakt, bl.a. fordi kommunene også fornyer og legger ned gamle og uegnede plasser. Den enkelte kommune er selv ansvarlig for hvordan de organiserer sin eldreomsorg, til det beste for sine innbyggere.

For å bidra til at kommunene øker utbyggingstakten, har regjeringen innført flere forenklinger i ordningen i 2026. Bindingstiden for disponering av omsorgsplasser er redusert fra 30 til 20 år og redusert tilskuddssats til prosjekter som ikke har lokalt produksjonskjøkken er fjernet. Videre skal det innføres en dispensasjonsadgang i ordningen etter nærmere angitte vilkår. Per august 2026 omfattet søknadsinngangen 1 041 heldøgns omsorgsplasser mot 567 plasser på samme tid i 2025. Det kan tyde på at grepene bidrar til at ordningen bedre treffer kommunenes behov. Som varslet i Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027, foreslår regjeringen ytterligere grep for å øke kommunenes handlingsrom. Regjeringen foreslår å avvikle krav i tilskuddsordningen som ikke følger av annet regelverk og å utrede en forsøkshjemmel.

Regjeringen vil i tillegg styrke ordningen og foreslår 4 064 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 750 heldøgns omsorgsplasser. 30 pst. av tilsagnsrammen, tilsvarende 1 219 mill. kroner, forbeholdes plasser som gir netto tilvekst i kommunene som mottar tilskudd. For å likebehandle kommunene foreslås det lik maksimal anleggskostnad for alle kommuner. Videre foreslås det lik tilskuddssats for plasser i institusjon og i heldøgns omsorgsboliger. Tilskuddssatsen foreslås satt til 55 pst. Kommunene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene. Investeringstilskuddet er et supplement til dette, for å understøtte kommunene i arbeidet med å fornye og øke antallet heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen forventer at kommunene ivaretar sitt ansvar og dekker behovet for tiltak og tjenester. Regjeringen vil følge utviklingen, og komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene. For å få flere aldersvennlige boliger som kan bidra til at eldre kan bo trygt hjemme lenger, vil regjeringen videreføre tilskudd for at privatpersoner kan gjøre aldersvennlige oppgraderinger i egen bolig.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for eldrekraften med 20 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilget 91,3 mill. kroner til ordningen over kap. 714, post 79. Styrkingen vil gi forutsigbarhet for frivillige organisasjoner og legge til rette for at flere eldre kan delta i meningsfulle aktiviteter og bidra med sine ressurser i lokalsamfunnet. Tilskuddsordningen ble etablert i 2026 og opplevde stor etterspørsel. Det ble tildelt tilskudd til over 170 tiltak over hele landet, hvor flere av tilbudene skjer i flere kommuner. Pensjonistforbundet har fordelt en tildeling på 10 mill. kroner av ordningen til over 290 lokale aktiviteter. Formålet med satsingen på eldrekraften er å utløse erfaringer og engasjement hos eldre til å bidra positivt i samfunnet, og mobilisere flere til å delta i frivillige aktiviteter og øke aktivitetstilbudet. Det motvirker ensomhet og passivitet og styrker eldres rolle i samfunnet. Satsingen understøtter regjeringens Eldreløft, Bo trygt hjemme-reformen og det etablerte Partnerskap for eldrekraften, der frivilligheten og eldre mobiliseres til felles innsats.

Som ledd i arbeidet med regjeringens høreapparatgaranti og som tiltak for å bidra til å forebygge utvikling av demens er det bl.a. satt i verk tiltak for å styrke pasientforløpet innen hørselsomsorgen. Det er anslått at så mange som 30 pst. av pasientene henvises unødvendig til høreapparatutredning i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen foreslår derfor å styrke fastlegenes takster med 16,5 mill. kroner slik at forundersøkelser og henvisninger blir bedre.

2.4 Opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet

Regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Gjennom opptrappingsplanen vil regjeringen styrke psykisk helsefeltet med minst 3 mrd. kroner over ti år. Dette er en permanent styrking til et nytt nivå. Regjeringen har også lagt frem Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling.

I 2027 forslås det å bevilge 300 mill. kroner til oppfølging av tiltak i opptrappingsplanen og forebyggings- og behandlingsreformen. Forslaget omfatter 70 mill. kroner til døgnkapasitet i psykisk helsevern og psykisk helsevern for barn og unge, 50 mill. kroner til spesialisert rusbehandling for barn og unge, 60 mill. kroner utvikling, tilpasning og etablering av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet i kommunene, og 20 mill. kroner til implementering av tiltak i handlingsplan for å heve levealderen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Innenfor veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett, er 80 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for psykisk helse. Det foreslås også 20 mill. kroner til modeller for systematisk samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten, herunder 13,3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 6,7 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Tiltaket inngår også som en del av satsingen på redusert sykefravær.

Prøveordningen med heroinassistert behandling gjøres til et permanent tilbud fra 2027 gjennom videreføring av dagens klinikker i Oslo og Bergen, og det skal igangsettes arbeid med utvikling av modeller for forsterkede rusbehandlingstjenester der heroinassistert behandling inngår. Andre helseforetak som ønsker å etablere tilbud om heroinassistert behandling, skal kunne gjøre det. I tillegg igangsetter regjeringen forsøk med Nærklinikk og styrker tilskuddsordningen til Brukerstyrte hus gjennom interne omprioriteringer.

Med dette forslaget vil regjeringen så langt i opptrappingsplanperioden ha styrket bevilgningen med til sammen 1,5 mrd. kroner. Resultatene i opptrappingsplan psykisk helse er omtalt i kapittel 765.

2.5 Helsepersonellplan 2040

Regjeringen la i Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 frem tiltak for å møte den økende mangelen på arbeidskraft og sikre nok fagfolk i helse- og omsorgstjenestene frem mot 2040.

I forbindelse med Helsepersonellplan 2040 foreslås det å samle en rekke tilskudd under Kompetanseløft 2025 for å opprette et mer fleksibelt omstillingstilskudd til kommunene. Det foreslås 681,7 mill. kroner til tilskuddet, der 637 mill. kroner er omdisponert fra andre tilskuddsordninger. Omstillingstilskuddet skal bidra til økt handlefrihet for kommunene til å planlegge og gjennomføre tiltak tilpasset egne forutsetninger og bidra til et taktskifte i omstillingsarbeidet. Videre skal tilskuddet bidra til å beholde, rekruttere og ivareta personell, utvikle tjenestene samt bidra til å fremme interkommunalt samarbeid for mer robuste fag- og kompetansemiljøer.

Helsedirektoratet vil i samarbeid med KS og relevante kompetansesentre støtte og veilede kommunene i omstillingsarbeidet. Regjeringen foreslår 16 mill. kroner som forvaltes av Helsedirektoratet til veiledning og støtte til kommunenes omstillingsarbeid og til oppfølging av planen.

Utover etableringen av et omstillingstilskudd til kommunene, foreslår regjeringen å bevilge 30 mill. kroner til andre tiltak i Helsepersonellplan 2040 som skal bidra til å øke tilbudet av arbeidskraft og redusere behovet for personell.

Gjennomføringen av Helsepersonellplan 2040 må ha en kunnskapsbasert og systematisk oppfølging over tid, for å kunne vurdere om tiltakene bidrar til ønsket utvikling, og som grunnlag for justeringer dersom utviklingen tilsier det. I forbindelse med dette bevilges det samlet 28,6 mill. kroner til etablering av en fast monitor for personellsituasjonen i tjenestene, videreutvikling av Helsemod, trinnvis utvikling av Helsebiblioteket, og en forbedring av prosessene for godkjenning av helsepersonell med utdanning fra utlandet.

For å understøtte arbeidet med rekruttering og kompetanseheving, foreslås det å styrke rekrutteringsprogrammet for personer utenfor arbeid og utdanning med til sammen 30 mill. kroner i 2027, hvorav 21,2 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementet kap. 760, post 60 og 8,8 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

2.6 Redusert sykefravær

Regjeringen vil forebygge sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til formålet med til sammen 77,8 mill. kroner i 2027 som fordeles på tiltak under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, hvorav 25,3 mill. kroner er under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Det foreslås 27,8 mill. kroner til arbeidet med utveksling av helseopplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten. Målet er bedre kvalitet på opplysningene, redusert ressursbruk, økt rettssikkerhet og økt endringsevne for Arbeids- og velferdsetaten. Tiltaket er en forutsetning for flere andre tiltak, herunder arbeidet med bedre beslutningsstøtte.

Videre foreslås det 30 mill. kroner til arbeidet med utvikling av bedre beslutningsstøtte for sykmeldere. Helsedirektoratet utarbeider i 2026 en nasjonal faglig retningslinje om sykmeldingsarbeid med sterkere grad av normering enn dagens sykmeldingsveileder. Formålet med retningslinjen er å bidra til færre, kortere og flere graderte sykmeldinger. Midlene i 2027 skal blant annet benyttes til arbeid for å etablere funksjonalitet rundt visning av faglig retningslinje for sykmeldingsarbeid og for bedre funksjonsvurderinger i legenes EPJ-systemer. Målet er at sykmelder ved vurdering av behov for sykmelding skal ha enkel tilgang til de faglige retningslinjene, som skal støtte opp under og gi merverdi i sykmelders trygdemedisinske vurderinger.

Det foreslås også 20 mill. kroner til oppskalering av en pågående utprøving av to ulike modeller for systematisk samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten.

Tiltakene er separate, men henger likevel sammen. Virkninger av ett tiltak vil påvirkes av de andre. I tillegg virker de sammen med andre planlagte og gjennomførte tiltak, som delvis prioriteres innenfor uendrede budsjettrammer. Det vil være betydelige gevinster dersom det lykkes å redusere sykefraværet.

2.7 Beskyttelse av spedbarn mot RS-virus

Regjeringen foreslår en bevilgning på 55 mill. kroner for å innføre et gratis tilbud for å beskytte spedbarn mot RS-virus (RSV) fra 1. juli 2027. Tiltaket skal gi et likeverdig tilbud over hele landet for å bidra til å redusere alvorlig sykdom blant de yngste barna, redusere antall sykehusinnleggelser og dempe belastningen på helsetjenesten under den årlige RSV-sesongen.

Det tas sikte på å gjennomføre en anbudskonkurranse der valget står mellom et sesongbasert tilbud med langtidsvirkende monoklonalt antistoff til spedbarn eller et helårstilbud med vaksine til gravide. Innføring av et slikt tilbud krever nødvendig tid fra budsjettvedtak til gjennomføring av anskaffelse og klargjøring i helsetjenesten. En alternativ og mer forsert anskaffelsesprosess ville ha gitt liten helseeffekt for sesongen 2026–2027.

Med oppstart av tilbudet 1. juli 2027 vil helsetjenesten være godt forberedt, og det oppnås full beskyttelse for spedbarn inn mot vintersesongen 2027–2028. Helårsvirkningen av tiltaket er anslått til 110 mill. kroner fra 2028. Med dette forslaget følger regjeringen opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 12 (2025–2026) om en helhetlig vurdering av RSV-forebyggende tiltak og anmodningsvedtak nr. 936 (2025–2026) om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus.

2.8 Digital førstelinje

Det foreslås 20 mill. kroner til etablering av en innbyggerrettet offentlig KI-tjeneste. Basert på kvalitetssikret informasjon, skal tjenesten gi svar på helserelaterte spørsmål om blant annet symptomer og helseplager. KI-tjenesten skal være lett tilgjengelig på Helsenorge. Tiltaket er en viktig del av den digitale førstelinjen som fremover vil bli utvidet med flere tjenester og funksjoner, se nærmere omtale under kap. 701. Forslaget må ses i sammenheng med regjeringens KI-satsing.

2.9 Metodevurdering, helhetlige gjennomganger av terapiområder

Regjeringen foreslår totalt 12 mill. kroner i 2027 til Direktoratet for medisinske produkter for å gjennomføre helhetlige gjennomganger av terapiområder. Midlene går til etablering av kapasitet og utvikling av prosess for områdegjennomganger med 9 mill. kroner og 3 mill. kroner for to årsverk for kvantitativ analyse av terapiområder. Tiltaket er en del av Program for forenkling og forbedring.

Enkelte terapiområder har mange eldre, effektive legemidler, samtidig som det kommer nye legemidler ofte med marginalt bedre effekt. I dag behandles nye legemidler isolert sett etter hvert som de kommer inn (sak-til-sak vurdering). Ved å gjennomføre helhetlige gjennomganger av både eldre og nye legemidler, kan Direktoratet for medisinske produkter hjelpe rekvirenter til å tilpasse hvilke behandlinger som er den mest effektive for den enkelte pasient og samtidig oppnå høyere utnyttelse av eldre, effektive og billigere legemidler.

Tiltaket forventes å gi store besparelser over folketrygden, uten at dette går utover pasientenes helse. Flere terapiområder vil være aktuelle for helhetlige gjennomganger, som diabetes, migrene, allergi, osteoporose, astma og kols.

2.10 Opprydding etter nukleær virksomhet i Norge

Det foreslås å øke bevilgningen til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i 2027 med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 747, post 01 og post 21. Det er nødvendig for å styrke direktoratets kapasitet som tilsynsmyndighet og til økt kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avviklingen av de norske atomanleggene.

2.11 Helsedataforordningen – koordinerende helsedatatilgangsorgan

Det forslås bevilget 10 mill. kroner til Folkehelseinstituttet for å forberede innføring av forordningen om det europeiske helsedataområdet (EHDS). Folkehelseinstituttet er utpekt som koordinerende helsedatatilgangsorgan og er tiltenkt rollen som nasjonalt kontaktpunkt til HealthData@EU. Instituttet får med dette nye oppgaver som myndighet og forvalter av tilgang til helsedata til sekundærbruk.

2.12 Nasjonal infrastruktur for sensitive data

Det foreslås å øke bevilgningen med totalt 10 mill. kroner årlig for å videreutvikle nasjonal infrastruktur for sensitive data (Nortre) over Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 275 post 21, herunder 5 mill. kroner rammeoverført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

2.13 Nye tilsynsoppgaver

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner til Direktoratet for medisinske produkter for nye oppgaver som markedstilsyn for medisinske produkter, jf. omtale under kap. 746. Det foreslås å øke bevilgningen med 9 mill. kroner til Statens helsetilsyn for nye tilsynsoppgaver på digitaliseringsområdet, jf. omtale under kap. 748.

2.14 Forskning på kvinnehelse

Som en del av oppfølgingen av Regjeringens kvinnehelsestrategi, betydningen av kjønn for helse, styrker regjeringen forskning på kvinnehelse med 20 mill. kroner. Dette innebærer en dobling av den øremerkede satsingen til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet. Gjennom denne styrkingen vil vi få mer forskning på områder som løftes i Kvinnehelsestrategien. Dette kan være områder der Norge har potensial til å gjøre en forskjell gjennom samarbeid internasjonalt og eller på nordisk nivå.

2.15 Budsjett- og strukturtiltak

Det foreslås å gradvis avvikle vertskommunetilskuddet HVPU, der en rekke kommuner mister tilskuddet allerede i 2027, mens det avvikles over noen år for kommunene med størst andel gjenlevende beboere sett opp mot innbyggerantall. Dette gir en innsparing på 219 mill. kroner i 2027 utover vanlig nedtrekk som følge av frafall av beboere.

Det foreslås et kutt i tilskuddsordninger tilsvarende 54 mill. kroner. Det foreslås videre at tilskuddsposter i all hovedsak videreføres nominelt svarende til en samlet innsparing til andre prioriterte formål innenfor departementets budsjettrammer på 221 mill. kroner. Det er gjort unntak bl.a. for bevilgninger til de regionale helseforetakene, samt bevilgninger som går til kommunesektoren over 60-poster og enkelte 70-poster.

Helse- og omsorgsdepartementet har etablert et prosjekt for forenkling og forbedring med formål om økt produktivitet og mer effektiv ressursbruk for å styrke førstelinjen i helsetjenesten. Som en del av prosjektet er det foreslått effektivisering knyttet til underliggende etater som samlet utgjør 106,6 mill. kroner samt effektivisering knyttet til 21-poster som samlet utgjør 88 mill. kroner. Samtidig foreslås det bevilget midler til en rekke tiltak som skal bidra til å styrke helsetjenesten, blant annet på personellområdet. Som en del av prosjektet skal bl.a. Direktoratet for medisinske produkter gjennomføre helhetlige gjennomganger av terapiområder. Tiltaket forventes å gi store besparelser over folketrygden, uten at dette går utover pasientenes helse.

De aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiologitjenester underreguleres med 24,2 mill. kroner, fordelt på 19 mill. kroner for laboratorierefusjoner og 5,2 mill. kroner for radiologirefusjoner. Som for de regionale helseforetakene, underreguleres refusjonstakstene for private laboratorie- og radiologitjenester med 8,2 mill. kroner.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

For 2027 foreslås egenbetalingene i sum prisjustert med 3,2 pst., svarende til 190 mill. kroner. Dette foreslås gjennomført ved å øke egenandelstaket med 128 kroner.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2025–2026, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

3.1 Stortingssesjon (2025–2026)

Tjenestetilbud ved Lærdal og Nordfjord sjukehus

Vedtak nr. 2, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringa sikre at endringar i tenestetilbodet ved Lærdal og Nordfjord sjukehus vil gje eit minst like godt fagleg tilbod på tenestestadane i Sogn og Nordfjord som i dag.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2025–2026) om å sikre desentraliserte spesialisthelsetjenester i Sogn og Fjordane, jf. Innst. nr. 116 S (2025–2026). Gjennom beslutninger som er fattet av helseforetakets styre om gjennomføring av omstillingstiltak og tjenestetilbud ved sykehusene i Helse Førde og oppfølgingen av disse, synes intensjoner bak vedtaket å bli ivaretatt gjennom det pågående arbeidet med å følge opp styrevedtak om ortopedisk poliklinikk i Lærdal, skadepoliklinikker i Lærdal og Nordfjord, hjertesviktpoliklinikk og desentralisert lungepolitikk med tilbud om lungerehabilitering i Lærdal, ytterligere polikliniske tilbud ved lokalsykehusene, enklere dagkirurgi uten behov for anestesiologisk støtte i Lærdal og tilrettelegging for avtalespesialister i Lærdal. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Lederlønnsutvikling i helseforetakene

Vedtak nr. 11, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå lederlønnsutviklingen i helseforetakene sett opp mot andre sektorer og arbeidslivet for øvrig og sørge for moderasjon i utviklingen av lederlønninger.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Trontaledebatten 14. oktober 2025.

Vedtaket er delvis fulgt opp blant annet gjennom vedtak i foretaksmøte for de regionale helseforetakene 11. januar hvor de regionale helseforetakene ble bedt om å fremstille en samlet oversikt over lønnsutviklingen for ledende ansatte i den enkelte region, samt underliggende og felleseide helseforetak, hvor det også redegjøres for hvordan føringene om moderasjon er ivaretatt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når vedtaket anses som fullstendig fulgt opp.

Forebygging av alvorlig RSV-sykdom hos barn

Vedtak nr. 12, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en helhetligvurdering av hvordan forebygging av alvorlig RSV-sykdom hos sped- og småbarn best kan ivaretas, herunder muligheten for å innlemme relevante tiltak i barnevaksinasjonsprogrammet, basert på faglige råd, kost-nytte-vurderinger og gjeldende prioriteringskriterier.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Trontaledebatten. Regjeringen foreslår en bevilgning på 55 mill. kroner for å innføre et gratis tilbud for å beskytte spedbarn mot RS-virus (RSV) fra 1. juli 2027, jf. omtale under kap. 710, post 21. Innføring av et slikt tilbud krever nødvendig tid fra budsjettvedtak til gjennomføring av anskaffelse og klargjøring i helsetjenesten. En alternativ og mer forsert anskaffelsesprosess ville ha gitt liten helseeffekt for sesongen 2026–2027. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Plan for økt døgnkapasitet innen psykisk helsevern

Vedtak nr. 13, 14.oktober 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å øke døgnkapasiteten innen psykisk helsevern i tråd med faglige framskrivninger.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Trontaledebatten 14. oktober 2025.

Vedtaket er fulgt opp med oppdrag til de regionale helseforetakene om å levere plan for økt døgnkapasitet fram mot 2030 i tråd med faglige framskrivninger. Alle de fire regionale helseforetakene leverte planer i tråd med oppdraget i november 2025. Nedgangen i døgnkapasitet har stoppet opp og viser en svak økning i 2025. De regionale helseforetakene har i 2026 fått oppdrag om å sikre en fortsatt økning i tråd med framskrevet behov. Utvikling av nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner kan også inngå.

I det nye oppdraget blir det presisert at når framskrivninger for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal oppdateres i 2026, bes det om at analysene beskriver det totale behovet i regionen for døgnkapasitet for barn, unge og voksne, inkludert behovet for ulike typer sikkerhets- og overgangsboliger og nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. De regionale helseforetakene bes om å gå i dialog med kommunene i opptaksområdet for å få oversikt over den totale tilgjengelige døgnkapasiteten innen psykisk helse og rus. Vedtaket anses som fulgt opp.

Helsereform

Vedtak nr. 14, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at minst én av modellene som utredes i forbindelse med ny helsereform innebærer å skille mellom drift og investering i sykehusene, og at Stortinget får seg forelagt utredningene med forslag til endringer.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Trontaledebatten 14. oktober 2025.

Vedtaket er fulgt opp i brev fra Helse- og omsorgsdepartementet hvor Helsereformutvalget er bedt om å følge opp Stortingets vedtak innenfor rammen av utvalgets arbeid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om saken.

Investeringer ved Elverum og Tynset sjukehus

Vedtak nr. 64, 14. november 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle deler av samtlige vedtak i foretaksmøtet 7. mars 2024 i Helse Sør-Øst RHF følges opp, inkludert investeringer ved Elverum og Tynset sjukehus.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag om videreutviklingen av Sykehuset Innlandet. Stortinget ba regjeringen sikre at alle deler av vedtakene i foretaksmøtet 7. mars 2024 i Helse Sør-Øst RHF følges opp, inkludert investeringer ved Elverum og Tynset sjukehus. Regjeringen har lagt foretaksmøtevedtaket 7. mars 2024 til grunn for den videre styringen av Helse Sør-Øst RHF. Foretaksmøtevedtaket innebærer blant annet at det skal legges til rette for videre utvikling av sykehustilbudene i Elverum og på Tynset. Helse Sør-Øst RHF følger opp dette gjennom den videre planleggingen av Sykehuset Innlandet HF. Regjeringen vil følge opp foretaksmøtevedtaket gjennom den ordinære eierstyringen av Helse Sør-Øst RHF og legger til grunn at nødvendige investeringer ved Elverum og Tynset vurderes og konkretiseres i det videre plan- og beslutningsarbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Arbeid med en tannhelsereform

Vedtak nr. 67, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen om at første skritt i oppfølgingen av anbefalingene i NOU 2024: 18 er et høringsnotat, i stedet for en stortingsmelding, med forslag til en helhetlig tannhelsereform høsten 2026, slik at det er mulig med en oppstart i 2027. Målet er at tannhelse skal være en tilgjengelig og sosialt utjevnende del av vår felles helsetjeneste.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet for 2026, jf. Innst. 2 S (2025–2026) og Innst. 11 S (2025–2026). Departementet jobber med oppfølging av vedtaket i tråd med fremdriften som er skissert i vedtaksteksten. Det tas sikte på å høsten 2026 sende et høringsnotat ut på tre måneders offentlig høring. Departementet vil følge opp høringen på vanlig måte, og deretter komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon i 2027.

Reduksjon av innleie

Vedtak nr. 68, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt med å redusere bruken av innleie slik at det blir forsvarlig å avvikle det avgrensede unntaket fra innleiereglene for helse- og omsorgssektoren.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2025–2026), jf. Innst. 2 S (2025–2026). Regjeringen har vært opptatt av å redusere innleie av personell i helse- og omsorgstjenestene, og hovedregelen har vært at også i helsesektoren skal personell primært ansettes i hele og faste stillinger. Overfor regionale helseforetak er det over flere år blitt stilt styringskrav om å redusere omfanget på innleie, og det jobbes i alle helseregioner med å begrense omfang. Av Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 fremgår det at det skal videreføres systematisk arbeid med å redusere innleie i helseforetakene og kommunene, samt at regjeringen vil utrede om tjenestene kan ivaretas forsvarlig uten unntaket fra innleiereglene for helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket.

Plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter

Vedtak nr. 414, 16.12.2025

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:18 S (2025–2026), Innst. 72 S (2025–2026) om en plan for utvikling av distriktspsykiatriske sentre (DPS). De regionale helseforetakene er i Oppdragsdokument 2026, bedt om å gjennomføre en helhetlig, faglig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern som grunnlag for en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud, som grunnlag for departementets videre oppfølging av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anbudsprosessene innen rehabilitering

Vedtak nr. 452, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan anbudsprosessene i større grad kan ivareta kvalitet og behovet for kontinuitet.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:30 S (2025–2026), jf. Innst. 95 S (2025–2026) om satsing på arbeidsretta rehabilitering. De regionale helseforetakene er i tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2026 bedt om å følge opp vedtaket og er bedt om å se oppfølgingen i sammenheng med oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede organiseringen av rehabiliteringstjenestene. Helsedirektoratet fikk i supplerende tildelingsbrev nr. 4 i oppdrag å utrede organisering av, oppgavedeling og ansvar for rehabiliteringstjenestene. Folkehelseinstituttet er også bedt om å bistå Helsedirektoratet i oppdraget og vil blant annet vurdere foreliggende kunnskap om effekt av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kvalitet i helseforetakenes anbud for rehabilitering

Vedtak nr. 453, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvorvidt kvalitet er ivaretatt i tilstrekkelig grad i helseforetakenes anbud for rehabilitering.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:30 S (2025–2026), jf. Innst. 95 S (2025–2026) om satsing på arbeidsretta rehabilitering. De regionale helseforetakene er i tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2026 bedt om å følge opp vedtaket og er bedt om å se oppfølgingen i sammenheng med oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede organiseringen av rehabiliteringstjenestene. Helsedirektoratet fikk i supplerende tildelingsbrev nr. 4 i oppdrag å utrede organisering av, oppgavedeling og ansvar for rehabiliteringstjenestene. Folkehelseinstituttet er også bedt om å bistå Helsedirektoratet i oppdraget og vil blant annet vurdere foreliggende kunnskap om effekt av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonale standarder og kvalitetskrav innen rehabiliteringsfeltet

Vedtak nr. 454, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringa sørge for at Helsedirektoratet utarbeider nasjonale standarder og kvalitetskrav innen rehabiliteringsfeltet i et samarbeid med fagmiljø og brukerorganisasjoner, og at det for arbeidsrettet rehabilitering skjer i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:30 S (2025–2026), jf. Innst. 95 S (2025–2026) om satsing på arbeidsretta rehabilitering. De regionale helseforetakene er i tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2026 bedt om å følge opp vedtaket og er bedt om å se oppfølgingen i sammenheng med oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede organiseringen av rehabiliteringstjenestene. Helsedirektoratet fikk i supplerende tildelingsbrev nr. 4 i oppdrag å utrede organisering av, oppgavedeling og ansvar for rehabiliteringstjenestene. Folkehelseinstituttet er også bedt om å bistå Helsedirektoratet i oppdraget og vil blant annet vurdere foreliggende kunnskap om effekt av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan habilitering og rehabilitering

Vedtak nr. 456, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen ta utgangspunkt i den helhetlige faglige gjennomgangen av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet samt fremskrivingen av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040, og i løpet av 2027 komme tilbake til Stortinget med en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet, herunder arbeidsrettet rehabilitering. Handlingsplanen skal inkludere en vurdering av behovet for flere døgnplasser, med mål om å gi alle pasienter som har behov for det, et likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:30 S (2025–2026), jf. Innst. 95 S (2025–2026) om satsing på arbeidsretta rehabilitering. De regionale helseforetakene er i tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2026 bedt om å følge opp vedtaket og er bedt om å se oppfølgingen i sammenheng med oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede organiseringen av rehabiliteringstjenestene. Helsedirektoratet fikk i supplerende tildelingsbrev nr. 4 i oppdrag å utrede organisering av, oppgavedeling og ansvar for rehabiliteringstjenestene. Folkehelseinstituttet er også bedt om å bistå Helsedirektoratet i oppdraget og vil blant annet vurdere foreliggende kunnskap om effekt av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Døgnplasser innen arbeidsrettet rehabilitering

Vedtak nr. 457, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringa sikre ei opptrapping med etablering av langt fleire døgnplassar innan arbeidsretta rehabilitering, inkludert for unge, og årleg rapportere til Stortinget om utviklinga.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:30 S (2025–2026), jf. Innst. 95 S (2025–2026) om satsing på arbeidsretta rehabilitering. De regionale helseforetakene er i tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2026 bedt om å følge opp vedtaket og er bedt om å se oppfølgingen i sammenheng med oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede organiseringen av rehabiliteringstjenestene. Helsedirektoratet fikk i supplerende tildelingsbrev nr. 4 i oppdrag å utrede organisering av, oppgavedeling og ansvar for rehabiliteringstjenestene. Folkehelseinstituttet er også bedt om å bistå Helsedirektoratet i oppdraget og vil blant annet vurdere foreliggende kunnskap om effekt av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Oppdraget gjelder blant annet bruk av døgnplasser innen arbeidsrettet rehabilitering og ved annen rehabilitering. Regjeringen vil rapportere til Stortinget årlig, og anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Direkte innsøking til arbeidsrettet rehabilitering fra Nav

Vedtak nr. 458, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringa prøve ut ei ordning med direkte innsøking til arbeidsretta rehabilitering frå Nav.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:30 S (2025–2026), jf. Innst. 95 S (2025–2026) om satsing på arbeidsretta rehabilitering. De regionale helseforetakene er i tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2026 bedt om å følge opp vedtaket og er bedt om å se oppfølgingen i sammenheng med oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede organiseringen av rehabiliteringstjenestene. Helsedirektoratet fikk i supplerende tildelingsbrev nr. 4 i oppdrag å utrede organisering av, oppgavedeling og ansvar for rehabiliteringstjenestene. Folkehelseinstituttet er også bedt om å bistå Helsedirektoratet i oppdraget og vil blant annet vurdere foreliggende kunnskap om effekt av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Strategi for rehabilitering

Vedtak nr. 459, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen legge fram en felles strategi for avtaler om behandlingstilbud innen rehabilitering med et nasjonalt nedslagsfelt, og sørge for at MS-pasienter i hele landet fortsatt kan få tilbud om tverrfaglig, spesialisert rehabilitering ved MS-senteret i Hakadal.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:30 S (2025–2026), jf. Innst. 95 S (2025–2026) om satsing på arbeidsretta rehabilitering. De regionale helseforetakene er i tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2026 bedt om å følge opp vedtaket og er bedt om å se oppfølgingen i sammenheng med oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede organiseringen av rehabiliteringstjenestene. Helsedirektoratet fikk i supplerende tildelingsbrev nr. 4 i oppdrag å utrede organisering av, oppgavedeling og ansvar for rehabiliteringstjenestene. Folkehelseinstituttet er også bedt om å bistå Helsedirektoratet i oppdraget og vil blant annet vurdere foreliggende kunnskap om effekt av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

PCI-tilbudet ved Nordlandssykehuset HF

Vedtak nr. 460, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at det etablerte PCI- tilbudet ved Nordlandssykehuset Bodø videreføres, og at det arbeides for en utviding til døgntilbud samtidig som at det helhetlige fagmiljøet og kvaliteten i tilbudet ivaretas.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:33 S (2025–2026), jf. Innst. 96 S (2025–2026). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt. De faglige forutsetningene for PCI-tilbudet ved Nordlandssykehuset HF må blant annet bygge på anbefalingene i den nasjonale retningslinjen som Helsedirektoratet skal utarbeide. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Faglig utredning for behandlingskjeden for hjerteinfarkt

Vedtak nr. 461, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en faglig utredning av hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt i Norge, og få på plass en nasjonal plan som er bedre tilpasset norske forhold, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:33 S (2025–2026), jf. Innst. 96 S (2025–2026). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt. Denne utredningen vil danne et faglig grunnlag som kan anvendes i hele landet, og vil ligge til grunn for en nasjonal plan. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre at PCI-tilbudet ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF ivaretas

Vedtak nr. 462, 10. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre på at PCI-tilbudet og fagmiljøet ved Universitetssykehuset Nord-Norge ivaretas og styrkes.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:33 S (2025–2026), jf. Innst. 96 S (2025–2026). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt. De faglige forutsetningene for PCI-tilbudet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF må blant annet bygge på anbefalingene i den nasjonale retningslinjen som Helsedirektoratet skal utarbeide. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Investeringer og sykehusdrift

Vedtak nr. 479, 12. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en ny helhetlig finansieringsmodell for sykehus som sikrer at sykehusinvesteringer ikke skal gå på bekostning av driften av sykehusene. Stortinget ber om at minst et av alternativene som legges frem innebærer å skille drift og investeringer, at nye sykehusbygg skal besluttes av Stortinget og helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:5 S (2025–2026).

Det vises til at Helsereformutvalget har fått et utvidet mandat om å sørge for at minst én av modellene som utredes i forbindelse med ny helsereform innebærer å skille mellom drift og investering i sykehusene. Vedtaket over vil bli fulgt opp i forbindelse med Regjeringens oppfølging av Helsereformutvalgets forslag.

Rentemargin på statlige lån til helseforetak

Vedtak nr. 480, 12. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede kostnader ved og ordninger for at statlige lån til lokale helseforetak gis til kostpris uten rentemargin og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:5 (2025–2026).

Forslaget om å gi lån til helseforetakene uten rentemargin er i brev fra Stortinget presisert å gjelde alle lån, også lån med fastrenteavtale.

Helse- og omsorgsdepartementet vil vise til at dagens ordning for statlige lån til helseforetak innebærer at lånerenten er tillagt en rentemargin på 0,4 prosentpoeng. Dette gjelder helseforetakenes byggelån, lån under nedbetaling og driftskreditter.

For byggelån (kap. 732, post 83) anslås det at fjerning av rentemarginen vil utgjøre om lag 90 mill. kroner i redusert rente i 2027. Dette er rente som legges til byggelånene, og som vil innebære reduserte inntekter for staten i framtiden. Anslag for byggelånsrenter for 2027 vil da reduseres fra 901 mill. kroner til 811 mill. kroner. Det vil altså gi lavere lån for helseforetakene og lavere renteinntekter på sikt for staten, som svekker handlingsrommet i statsbudsjettet på sikt.

Dersom rentemarginen på fjernes på alle lån under nedbetaling (kap. 3732, post 80), uavhengig av hvilken fastrente, evt. flytende rente lånene har, anslås det at det blir en redusert rentekostnad for helseforetakene i 2027 på 220 mill. kroner. Anslag for renter på investeringslån under nedbetaling i 2027 vil da reduseres fra 2 140 mill. kroner til om lag 1 920 mill. kroner. Statens inntekter vil gå ned tilsvarende. Det innebærer at handlingsrommet i statsbudsjettet svekkes med 220 mill. kroner i 2027.

Det beregnes også renter på ordningen med driftskreditt som gis for å dekke differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad. Denne renten er lik den flytende renten på investeringslån, inkludert rentemargin. Renten legges til saldoen på driftskreditten. Anslaget for rentepåslag på renter på driftskreditt i 2027 er på 55 mill. kroner. Statens inntekter og handlingsrom vil gå ned tilsvarende dersom rentepåslaget fjernes.

Lån til helseforetakene og rentene på låneordningen skal bidra til at helseforetakene kan gjennomføre større investeringer tidligere enn de ellers kunne ha gjort, samtidig som de har insentiver til god ressursbruk. Helseforetakene skal innenfor en gitt ramme gjøre gode avveininger mellom bruk av innsatsfaktorene arbeidskraft og kapital, og mellom løpende drift og å investere i fremtidig behandlingskapasitet. Det forutsetter at helseforetakene står ovenfor markedspriser på alle innsatsfaktorer. Helseforetakene har kun anledning til å ta opp lån i statskassen og staten må fastsette renten. Den underliggende renten i dag er renten på statskasseveksler og er ikke den renten som helseforetakene sannsynligvis ville blitt tilbudt i markedet. Rentepåslaget vil i så måte bidra til en riktigere rente for helseforetakene. Det er dessuten normalt et rentepåslag på statlige låneordninger. Rentepåslaget for helseforetakene er lavere enn det kommunene har gjennom Kommunalbanken.

Departementet viser til at et alternativ til å fjerne rentepåslaget er å tilbakeføre et beløp tilsvarende dagens rentepåslag gjennom basisrammen. Dette vil være enkelt å håndtere administrativt, samtidig som man ikke etablerer en egen ordning uten rentemargin for helseforetakene.

Regjeringen viser til at effekten er begrenset og ikke vil gjøre store utslag for de enkelte helseforetakene. Dersom formålet er å bedre sykehusøkonomien og gjøre dem i stand til å investere, mener regjeringen økt basisramme er en bedre løsning. Det opprettholder insentiver til god ressursbruk i helseforetakene. Regjeringen anbefaler derfor ikke gjennomføring av tiltaket, men at det kan vurderes på nytt i sammenheng med andre anbefalinger som eventuelt kommer fra Helsereformutvalget og regjeringens oppfølging av denne. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Barseltilbud ved Lærdal og Nordfjord sjukehus

Vedtak nr. 482, 24. februar 2026

«Stortinget ber regjeringa sikre at barseltilbodet på Lærdal og Nordfjord sjukehus blir vidareført.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2025–2026) om å sikre desentraliserte spesialisthelsetjenester i Sogn og Fjordane, jf. Innst. nr. 116 S (2025–2026). Gjennom de beslutninger som er fattet av helseforetakets styre om omstillingstiltak og tjenestetilbud ved sykehusene i Helse Førde og oppfølgingen av disse, er intensjoner bak vedtaket ivaretatt. Barseltilbud ved sykehuset i Nordfjord er videreført i ny modell i samhandling med kommunene i regionen. Lærdal er midlertidig videreført mens Helse Førde arbeider med å få til samhandling med kommunene i regionen etter modell fra Nordfjord. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Skadepoliklinikktilbud

Vedtak nr. 483, 24. februar 2026

«Stortinget ber regjeringa sikre at skadepoliklinikken på Lærdal og Nordfjord sjukehus blir vidareført»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2025–2026) om å sikre desentraliserte spesialisthelsetjenester i Sogn og Fjordane, jf. Innst. nr. 116 S (2025–2026). Gjennom beslutninger som er fattet av helseforetakets styre om vurdering og gjennomføring av omstillingstiltak ved sykehusene i Helse Førde og oppfølgingen av disse, synes intensjoner bak vedtaket å være ivaretatt. Skadepolikliniske tilbud er videreført i Nordfjord og Lærdal i samarbeid med andre sykehus og kommuner. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helse Førde

Vedtak nr. 484, 24. februar 2026

«Stortinget ber om at regjeringen i tråd med styrevedtak i Helse Førde 29. januar 2026 følger opp arbeidet med å sikre at Helse Førde legger en plan for hvordan de desentraliserte polikliniske tilbudene kan styrkes ytterligere, slik at pasienter i større grad kan reise mindre og få helsetjenestene de trenger oftere ved lokalsjukehuset sitt. Stortinget ber regjeringen sikre at Helse Førde går gjennom beredskapsplanene og har nær dialog med kommunene for å sikre at helseberedskapen blir godt ivaretatt nå og framover og at Helse Førde i samarbeid med kommunene tar initiativ til nye samhandlingsprosjekter mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Lærdal og Nordfjord, som kan finansieres gjennom rekrutterings- og samhandlingstilskuddet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2025–2026) om å sikre desentraliserte spesialisthelsetjenester i Sogn og Fjordane, jf. Innst. nr. 116 S (2025–2026). Gjennom vurderinger som er foretatt og beslutninger som er fattet av helseforetakets styre om omstillings- og utviklingstiltak ved sykehusene i Helse Førde og oppfølgingen av disse, synes intensjoner bak vedtaket å være ivaretatt. Partene i Sogn og Fjordane helsefelleskap skal sammen gjennomgå sine beredskapsplaner for å styrke forutsetningene for samhandling. Helse Førde planlegger å bruke rekrutterings- og samhandlingstilskuddet til å øke kompetanse og utvide samhandling. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Vurderinger av forsvars- og beredskapsevne

Vedtak nr. 485, 24. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at forsvars- og beredskapsevne bedre inngår i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap skal vurderes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2025–2026) om å sikre desentraliserte spesialisthelsetjenester i Sogn og Fjordane, jf. Innst. nr. 116 S (2025–2026). Vedtakets intensjoner om å bedre sikre forsvars- og beredskapsevne i vurderinger av sykehusstruktur og beredskap, er ivaretatt gjennom krav formidlet regionale helseforetak i foretaksmøte om å oppdatere beredskapsplaner sammen med kommunene – samt øvrig aktuelt arbeid på beredskapsområdet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Salg av alkohol og tobakk i fjernbetjente butikker

Vedtak nr. 486, 24. februar 2026

«Stortinget ber regjeringa syte for at kommunar kan tillate sal av alkohol og tobakk i fjernbetente butikkar, og om naudsynt kome attende til Stortinget med forslag til lovendring.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:59 S (2025−2026), jf. Innst. 113 S (2025–2026). Det pågår et arbeid i departementet med å vurdere behovet for regelverksendringer. Det tas i første omgang sikte på å sende et forslag om endringer i alkoholregelverket ut på alminnelig høring innen utgangen av 2026. Utredningen knyttet til tobakksskadeloven vil kreve noe lenger tid, da de juridiske rammene for tobakkssalg er annerledes enn for alkoholsalg. Departementet vil følge opp høringen på vanlig måte, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 487, 24. februar 2026

«Stortinget ber regjeringa varsle kommunane, statsforvaltarane og Helsedirektoratet om at kommunane kan halde fram med å godkjenne sal av alkohol og tobakk i fjernbetente butikkar, gitt at dei tekniske løysingane er gode nok til å oppfylle alkohollovens og tobakkskadelovens krav, fram til ei eventuell lovendring er lagd fram for Stortinget»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:59 S (2025−2026), jf. Innst. 113 S (2025–2026). I brev av 30. april 2026 til alle landets kommuner og statsforvaltere er det formidlet at kommuner, etter departementets vurdering, kan gi bevilling til salg av alkohol i fjernbetjente butikker, gitt at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle alkohollovens krav. For tobakkssalg er det ingen kommunal bevillingsordning hvor kommunene forhåndsvurderer og godkjenner salg. Forutsetningen i anmodningsvedtaket om at kommunene skal forhåndsvurdere om den tekniske løsningen for fjernbetjening er god nok iht. lovens krav, lar seg derfor ikke oppfylle for tobakkens vedkommende. Når det gjelder salg av tobakk har departementet derfor uttalt at det må foretas ytterligere utredninger og ev. lov- og forskriftsendringer før slikt salg tillates. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tilgjengeliggjøring av kunnskap og forskning om barndomsbelastninger og -vold som et folkehelseproblem

Vedtak nr. 512, 5. mars 2026

«Stortinget ber regjeringa bidra til at kunnskap og forskning om barndomsbelastninger og -vold som et folkehelseproblem, med vekt på de første tusen dagene i barns liv, tilgjengeliggjøres i relevante tjenester»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av stortingsmelding 28. jf Innst. 136 S (2025–2026). Kunnskap og kompetanse om vold og overgrep inngår i forskriftsfestede krav til en rekke utdanninger. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfaglige utdanninger stiller krav om at kandidatene har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov.

Tiltaket følges videre opp gjennom blant annet oppdrag til Helsedirektoratet og FHI om oppfølging av Meld. St. 28 (2024–2025). Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ekspertgruppe om tidlig tilgang til legemidler

Vedtak nr. 544, 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen nedsette en hurtigarbeidende ekspertgruppe med kompetanse på blant annet helserett, medisinsk etikk, legemidler, klinisk utprøving, helseforskning og pasientperspektiv, som skal utrede hvordan tidlig tilgang til legemidler kan tilgjengeliggjøres for pasienter med alvorlig sykdom med kort forventet levetid og uten behandlingsmuligheter.

Ekspertgruppen skal:

Vurdere og foreslå endringer i dagens ordning med godkjenningsfritak for legemidler, også i tidlig fase, som imøtekommer behovet for at muligheten for godkjenning også er til stede selv om det ikke foreligger godkjenning i noe annet land.

Vurdere etiske og juridiske implikasjoner ved å benytte ordningen med godkjenningsfritak for legemidler, også i tidlig fase, før det foreligger godkjenning i andre land, der det vurderes som faglig forsvarlig av helseforvaltningen etter anbefaling fra behandlende lege.

Foreslå eventuelle endringer i forvaltningspraksisen som bidrar til at nye legemidler som har manglende dokumentasjon i tidlig fase, ikke vil være til hinder for vurdering i ordningen med godkjenningsfritak. En slik eventuell endring skal forutsette at pasienten har en dødelig sykdom uten tilgjengelige behandlingsalternativer, at det er vurdert som faglig forsvarlig av helseforvaltningen etter anbefaling fra behandlende lege, og at pasienten har gitt informert samtykke. Gruppen skal levere tiltak og eventuelle forslag til regelverksendringer til Helse- og omsorgsdepartementet innen fem måneder.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:86 S (2025–2026), jf. Innst. 159 S (2025–2026). Vedtaket er fulgt opp ved at det er nedsatt en hurtigarbeidende ekspertgruppe som utreder hvordan tidlig tilgang til legemidler med begrenset dokumentasjon av sikkerhet og effekt kan tilgjengeliggjøres for pasienter med alvorlig sykdom med kort forventet levetid og uten behandlingsmuligheter, utenfor kliniske studier. Ekspertgruppen skal levere sine vurderinger og anbefalinger, herunder eventuelle forslag til regelverksendringer, til Helse- og omsorgsdepartementet 2. oktober 2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikre reell tilgang til godkjenningsfritaksordningen

Vedtak nr. 545, 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen i påvente av at ekspertgruppen kommer med sin rapport, sørge for at pasienter med ALS og andre alvorlige og dødelige sykdommer gis reell mulighet til å benytte ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase, etter en individuell vurdering, når dette blir vurdert som faglig forsvarlig av helseforvaltningen etter anbefaling fra behandlende lege. Manglende dokumentasjon i tidlig fase av godkjenningsprosessen skal i seg selv ikke være til hinder for vurdering i ordningen med godkjenningsfritak. Dersom dette krever lovendring, ber Stortinget regjeringen komme tilbake så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:86 S (2025–2026), jf. Innst. 159 S (2025–2026). Søknader om godkjenningsfritak vurderes individuelt og konkret i lys av kravet til faglig forsvarlighet etter anbefaling fra behandlende lege, og manglende dokumentasjon er i seg selv ikke til hinder for at det foretas en slik vurdering. I de aktuelle sakene er kunnskapsgrunnlaget om legemiddelets sikkerhet og effekt likevel vurdert utilstrekkelig til at behandlingen kan anses faglig forsvarlig i vanlig klinisk praksis. Gjeldende regelverk gir ikke rom for å innvilge godkjenningsfritak i slike tilfeller, og disse søknadene er derfor avslått. Da sakene er vurdert individuelt i tråd med føringene i vedtaket, anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Praktisering av godkjenningsfritaksordningen etter bestemmelsens ordlyd

Vedtak nr. 546, 17. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at legemiddelforskriften § 2-5 åttende ledd praktiseres i samsvar med ordlyden, slik at både fastleger og spesialister kan søke om godkjenningsfritak.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:86 S (2025–2026), jf. Innst. 159 S (2025–2026). Legemiddelforskriften § 2-5 åttende ledd praktiseres i samsvar med den generelle og nøytrale ordlyden «lege», slik at både fastleger og legespesialister kan søke om godkjenningsfritak. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Unødvendig medikamentbruk hos personer som søker psykisk helsehjelp

Vedtak nr. 573, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen mot unødvendig medikamentbruk hos personer som søker psykisk helsehjelp, med vekt på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:74 S (2025–2026), jf. Innst. 171 S (2025–2026).

Legemiddelbehandling av psykiske lidelser skal inngå i en helhetlig tilnærming der mestring og funksjon vektlegges, og der legemidler anvendes der de gir dokumentert nytte.

For mer treffsikker bruk er det gjennom Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2023–2030) lagt til rette for individuell tilpasning, der farmakogenetikk kan gi riktigere valg av legemiddel og dose og redusert risiko for bivirkninger. For barn og unge sikrer nasjonale faglige råd at psykofarmaka forskrives kun ved nødvendig indikasjon og avsluttes ved manglende effekt, mens Folkehelseinstituttets legemiddelregister anvendes til å følge forbruket.

Brukermedvirkning er en lovpålagt rettighet, og gjennom samvalg vurderes nytte og bivirkninger opp mot øvrige behandlingsmuligheter. Det er dessuten etablert legemiddelfrie behandlingstilbud i alle helseregioner, slik at pasienter så langt det er forsvarlig kan velge behandling uten medikamenter.

Arbeidet understøttes av tverrgående tiltak på legemiddelområdet. Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk skal redusere legemiddelrelaterte pasientskader, og nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang bidrar til systematisk vurdering av hvilke legemidler som bør videreføres eller avsluttes. For å redusere unødig medikamentbruk ytterligere innføres Pasientens legemiddelliste (PLL) nasjonalt i perioden 2026–2029, som skal gi en samlet og oppdatert oversikt over legemiddelbruken og redusere legemiddelfeil.

Regjeringen viderefører innsatsen gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), som styrker kunnskapsbaserte lavterskeltilbud i kommunene og gir tidlig hjelp som kan redusere behovet for medikamentell behandling. Handlingsplanen «Bedre helsehjelp – flere gode år» (2025–2033) innebærer i tillegg tettere oppfølging av legemiddelbruk og økt bruk av ikke-medikamentelle tiltak som fysisk aktivitet. Innsatsen mot unødvendig medikamentbruk omfatter også arbeidsrettede og mestringsstyrkende tiltak, som blant annet satsingen på individuell jobbstøtte (IPS), samarbeid mellom arbeids- og velferdsetaten og helse- og omsorgstjenestene, støtte til Fontenehus m.m. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluere pakkeforløp innen psykisk helse

Vedtak nr. 574, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen evaluere pakkeforløp innen psykisk helse fortløpende.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:74 S (2025–2026), jf. Innst. 171 S (2025–2026) om et bedre tilbud innen psykisk helsevern.

Helsedirektoratet og FHI har på oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet revidert og forenklet de tidligere pakkeforløpene innen psykisk helse og rus, og endret navn til nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus. Pasientforløpene ble publisert høsten 2024, og ble gjeldende som forløpsbeskrivelser i helsetjenestene fra januar 2025. Endringene innebærer at omfanget av forløpsdata som skal innrapporteres er betydelig redusert og data hentes automatisk fra tjenestenes journalsystemer og sendes NPR.

Formålet med koding av nasjonale pasientforløp er å kunne følge med på om målsetningene med forløpene nås, og å gi tjenestene mulighet til å følge med på egen utvikling for de indikatorene som måles. Et overordnet dashboard vil vise indikatorer for forløpene. Målinger kan vises for det enkelte helseforetak, og oppdateres tertialvis. Innrapportering av data er varslet å være på plass i tjenestene i løpet av 2026 og det vil gi mulighet for en fortløpende evaluering av pasientforløpene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Økt behandlingskapasitet innen psykisk helse og rus

Vedtak nr. 575, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kraftig styrking av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus, med særlig vekt på flere døgn- og langtidsplasser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:74 S (2025–2026), jf. Innst. 171 S (2025–2026) om et bedre tilbud innen psykisk helsevern.

Vedtaket er fulgt opp med oppdrag til de regionale helseforetakene om å levere plan for økt døgnkapasitet fram mot 2030 i tråd med faglige framskrivninger. Alle de fire regionale helseforetakene leverte planer i tråd med oppdraget i november 2025. Oppdraget følges opp gjennom årlig melding. De regionale helseforetakene har i 2026 fått oppdrag om å sikre en fortsatt økning i tråd med framskrevet behov. Utvikling av nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner kan også inngå.

I det nye oppdraget blir det presisert at når framskrivninger for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal oppdateres i 2026, bes det om at analysene beskriver det totale behovet i regionen for døgnkapasitet for barn, unge og voksne, inkludert behovet for ulike typer sikkerhets- og overgangsboliger og nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. De regionale helseforetakene bes om å gå i dialog med kommunene i opptaksområdet for å få oversikt over den totale tilgjengelige døgnkapasiteten innen psykisk helse og rus. I 2027 forslås det å bevilge 300 mill. kroner til oppfølging av tiltak i opptrappingsplanen og forebyggings- og behandlingsreformen. Forslaget omfatter 70 mill. kroner til døgnkapasitet i psykisk helsevern og psykisk helsevern for barn og unge. Vedtaket anses som fulgt opp.

Døgnbasert behandling for personer med ROP-lidelser

Vedtak nr. 576, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen styrke døgnbasert behandling for personer med ruslidelser og sammensatte rus- og psykiske lidelser, og legge til rette for reelle behandlingssentre med tverrfaglige team.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:74 S (2025–2026), jf. Innst. 171 S (2025–2026) om et bedre tilbud innen psykisk helsevern.

Vedtaket er fulgt opp med oppdrag til de regionale helseforetakene om å levere plan for økt døgnkapasitet fram mot 2030 i tråd med faglige framskrivninger. Alle de fire regionale helseforetakene leverte planer i tråd med oppdraget i november 2025. Oppdraget følges opp gjennom årlig melding. De regionale helseforetakene har i 2026 fått oppdrag om å sikre en fortsatt økning i tråd med framskrevet behov. Utvikling av nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner kan også inngå.

I det nye oppdraget blir det presisert at når framskrivninger for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal oppdateres i 2026, bes det om at analysene beskriver det totale behovet i regionen for døgnkapasitet for barn, unge og voksne, inkludert behovet for ulike typer sikkerhets- og overgangsboliger og nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. De regionale helseforetakene bes om å gå i dialog med kommunene i opptaksområdet for å få oversikt over den totale tilgjengelige døgnkapasiteten innen psykisk helse og rus.

Vedtaket ses i sammenheng med det brede tverrsektorielle oppdraget om bo- og tjenestetilbud til ROP-pasienter som er gitt i 2026, der Helsedirektoratet, husbanken og arbeids- og velferdsdirektoratet inngår. Videre vises det til regjeringens oppfølging av ambulante tverrfaglig behandlingsteam og oppdrag til Helsedirektoratet i 2026 om hvordan det kan stimuleres til økt utbredelse av slike team, herunder ACT-, FACT-, og FACT ungteam. Vedtaket anses som fulgt opp.

Gjennomgang av mål, virkemidler og ressursbruk i opptrappingsplanen for psykisk helse

Vedtak nr. 577, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå mål, virkemidler og ressursbruk i opptrappingsplanen for psykisk helse og legge fram en midtveisevaluering for Stortinget senest innen utgangen av 2027.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:74 S (2025–2026), jf. Innst. 171 S (2025–2026)). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av opptrappingsplanen for psykisk helse

Vedtak nr. 578, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen legge fram en oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse, basert på en midtveisevaluering, som blant annet skal inneholde:

• en konkret plan for økt ressursinnsats

• styringsgrep som sikrer at psykisk helse ikke taper i konkurransen om ressurser i helseforetakene

• særskilte tiltak for å redusere ventetidene for barn og unge

• tiltak for å styrke kommunale lavterskeltilbud og den kommunale oppfølgingen etter behandling

• sikring av økning i døgnplasser innen psykisk helse-vern

• sikring av utvikling av desentraliserte tilbud innen DPS

• videre utbygging og styrking av ACT- og FACT-team

• tiltak for å styrke psykisk helsetilbud i skolen og senke terskelen for å oppsøke hjelp.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:74 S (2025–2026), jf. Innst. 171 S (2025–2026)). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet i opptrappingsplanen

Vedtak nr. 579, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplan for psykisk helse legger stor vekt på sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, og styrker samordningen mellom sosialfaglige tjenester og psykisk helsehjelp, og informere Stortinget på egnet vis.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:74 S (2025–2026), jf. Innst. 171 S (2025–2026)). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig tilbud og kompetanseløft om spiseforstyrrelser

Vedtak nr. 580, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre et styrket og helhetlig tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser, som inkluderer både poliklinikk og døgntilbud, og et kompetanseløft for hele behandlingskjeden, med særlig vekt på kompetansebygging i kommunene.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:74 S (2025–2026), jf. Innst. 171 S (2025–2026) om et bedre tilbud innen psykisk helsevern.

Helsedirektoratet har levert på oppdrag gitt i 2023, om å utarbeide en kompetansepakke som omhandler strev med mat og kropp. Materiellet kan brukes i undervisning og til fagutvikling for de som jobber med psykiske helsetjenester til barn og unge i kommunene som helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastleger og psykisk helsetjenester. Materiellet kan også brukes av andre som jobber med barn, unge og familier i kommunene. Det er også etablert en egen tilskuddsordning for utprøving og implementering av tiltak i kommunale tjenester.

Det er i 2025 vedtatt å etablere en ny nasjonal kompetansetjeneste som skal heve kompetansen om forebygging og behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. Tjenesten vil også bidra til å bygge opp kompetanse om forebygging og tidlig oppdagelse og bidra til å øke kvaliteten i hele pasientforløpet – også i samarbeidet mellom tjenestenivåene. Det er tidligere etablert et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for spiseforstyrrelser (NORSPIS). Etablering av kompetansetjenesten kan bidra positivt for bedre dekningsgrad for dette registeret. Sammen kan dette fremme økt kompetanse og bedre kvalitet i behandlingen for pasienter med spiseforstyrrelser. De regionale helseforetakene har ansvar for å sikre tilstrekkelige og forsvarlige behandlingstilbud for spiseforstyrrelser i sin region, som polikliniske tjenester, dag- og døgnbehandling. De regionale helseforetakene fikk i 2026 i oppdrag om å øke døgnkapasiteten i tråd med framskrevet behov og de er i gang med dette. Vedtaket anses som fulgt opp.

Overgangsordning for organisasjoner som søker tilskuddsordninger

Vedtak nr. 581, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2027 foreslå en overgangsordning for organisasjoner som har gått fra særskilt tiltak på statsbudsjettet, men som ikke har anledning til å søke på noen av tilskuddsordningene som administreres av Helsedirektoratet.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med vedtak i Stortinget av 26. mars. Regjeringen vil følge opp vedtaket i styringsdialogen med Helsedirektoratet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Finansiering av Ønsketransporten

Vedtak nr. 582, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett komme tilbake med en løsning som sikrer at Ønsketransporten sikres et nødvendig tilskudd for 2026, og videre drift i 2027.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:75 S (2025–2026), Innst. 166 S (2025–2026). Det ble bevilget 3 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2026 til Ønsketransporten, jf. Innst. 450 S (2025–2026). I forslag til statsbudsjett for 2027 foreslås det 6 mill. kroner i tilskudd til Ønsketransporten over kap. 760, post 70. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Gjennomgang av tilskuddsordninger

Vedtak nr. 583, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen innen fremleggingen av forslag til statsbudsjettet for 2028 foreta en gjennomgang av tilskuddsordningene som forvaltes av Helsedirektoratet, og legge fram konkrete forslag til forbedringer før utlysning av de søkbare ordningene for 2028, der man særlig ser på faglig kvalitet, relevans, økt forutsigbarhet og rom for innovasjon og utvikling. Regjeringen bes sørge for at dette arbeidet gjøres i samråd med organisasjonene.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med vedtak i Stortinget av 26. mars. Regjeringen vil følge opp vedtaket i styringsdialogen med Helsedirektoratet og komme tilbake til Stortinget.

Reservere anskaffelser av private tjenester til ideelle aktører der det er hensiktsmessig.

Vedtak nr. 584, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen følge opp Høyesteretts dom (HR-2025-2425-A) og sikre at helseforetakene ved kjøp av private tjenester reserverer disse til ideelle aktører der det er hensiktsmessig.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:75 S (2025–2026) og Innst. 166 S (2025–2026) om mer forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger for frivillige og ideelle organisasjoner i helsefeltet. Regjeringen har tidligere gitt føringer til de regionale helseforetakene om bruk av ideelle aktører. I oppdragsdokumentet for 2025 og 2026 ble de regionale helseforetakene blant annet bedt om å utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle aktører og langsiktige avtaler basert på kvalitet.

Regjeringen vil følge opp vedtaket i styringen av de regionale helseforetakene, og vil blant annet gjenta føringen i oppdragsdokumentet for 2027 om å utnytte handlingsrommet for å reservere anskaffelser for ideelle aktører der det er hensiktsmessig. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Raskere saksbehandling av tilskudd

Vedtak nr. 585, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for raskere saksbehandling av tilskudd gitt gjennom Helsedirektoratets ordninger og etablere regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer sent på året.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med vedtak i Stortinget av 26. mars. Regjeringen vil følge opp vedtaket i styringsdialogen med Helsedirektoratet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilrettelegge for flerårige tilskudd

Vedtak nr. 586, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at tilskudd gitt gjennom Helsedirektoratets ordninger i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med vedtak i Stortinget av 26. mars. Regjeringen vil følge opp vedtaket i styringsdialogen med Helsedirektoratet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forenkle krav til rapportering for tilskuddsordninger

Vedtak nr. 587, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forenkle krav til rapportering, dokumentasjon og søknadsprosedyrer i Helsedirektoratets tilskuddsordninger, med mål om å redusere tidsbruk og administrativt arbeid for frivillige og ideelle organisasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med vedtak i Stortinget av 26. mars. Regjeringen vil følge opp vedtaket i styringsdialogen med Helsedirektoratet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke samordningen av tilskuddsordninger

Vedtak nr. 588, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen styrke samordningen av tilskuddsordninger mellom Helsedirektoratet og andre relevante direktorater, slik at organisasjoner som arbeider tverrsektorielt, får mer helhetlige og forutsigbare rammer.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med vedtak i Stortinget av 26. mars. Regjeringen vil følge opp vedtaket i styringsdialogen med Helsedirektoratet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forenklet regelverk for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem

Vedtak nr. 605, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen forenkle regelverket for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:52 S (2025–2026), jf. Innst. 195 S (2025–2026).

Regjeringen har i 2026 innført flere forenklinger i ordningen for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Formålet er å stimulere til økt bygging og fornying, gjøre ordningen enklere og mer fleksibel for kommunene og bedre treffe kommunenes behov, i samsvar med Kommunekommisjonens forslag. Regjeringen har fjernet redusert tilskudd til prosjekter som ikke har lokalt produksjonskjøkken og redusert bindingstiden for disponering av omsorgsplasser fra 30 til 20 år. Samtidig blir deler av rammen til tilskudd forbeholdt plasser som gir netto tilvekst. Videre utreder Helse- og omsorgsdepartementet en dispensasjonsadgang og en hjemmel for forsøk. En slik hjemmel vil blant annet gjøre det mulig for kommunene å teste ut nye boformer og skape nye, aldersvennlige nabolag gjennom samlokalisering med andre boligformål, for eksempel studentboliger. Med virkning fra 2027 avvikler regjeringen dessuten alle krav som ikke følger av annet regelverk. Krav som vil bestå er krav etter byggteknisk forskrift (TEK17), inkludert krav om universell utforming og krav etter arbeidsmiljøloven. Husbanken gjennomgår regelverk og veileder for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i tråd med dette.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kostnader for tilgang til antibiotika for barn under 6 år

Vedtak nr. 651, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede hvor mye det koster å sikre at barn under seks år får tilgang på mest hensiktsmessig antibiotikabehandling ved smittsom sykdom. I vurderingen av hensiktsmessighet skal både administrasjonsform og potensialet for utvikling av resistens vektlegges.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:79 S (2025–2026), jf. Innst. 204 S (2025–2026). Vedtaket vil bli fulgt opp med oppdrag til underliggende etater. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Inkludering av egenandeler for antibiotika til barn i foreldrenes egenandelstak

Vedtak nr. 652, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede om egenandel for legemidler på hvit resept utskrevet til barn opp til seks år, avgrenset til antibiotika, kan inngå i foreldrenes egenandelstak.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:79 S (2025–2026), jf. Innst. 204 S (2025–2026). Vedtaket vil bli fulgt opp med oppdrag til underliggende etater. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bedre og mer likeverdig tilgang til behandling i overgangsalderen

Vedtak nr. 653, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre og mer likeverdig tilgang til behandling av overgangsplager, herunder vurdere hvordan blåreseptordningen kan utvides til å omfatte hormonbehandling til kvinner som har medisinsk behov for dette i overgangsalderen, der det er faglig begrunnet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:80 S (2025–2026), jf. Innst. 191 S (2025–2026). Direktoratet for medisinske produkter har metodevurdert bruk av hormonbehandling ved overgangsalder, og anslått budsjettkonsekvenser over fullmaktsgrensen. På helsenorge er det en egen side med kvalitetssikret innbyggerrettet informasjon om kvinnehelse. En kvinnehelseportal for formidling av forskning på kvinnehelse er under etablering.

Regjeringen vil arbeide videre med hvordan kvinner med plager i overgangsalderen skal få bedre hjelp, herunder hormonbehandling der det er medisinsk behov, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utvikle veiledningsmateriell og anbefalinger for arbeidsgivere om hvordan overgangsalderen kan hensyntas

Vedtak nr. 654, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen initiere et samarbeid med partene i arbeidslivet om å utvikle veiledningsmateriell og anbefalinger for arbeidsgivere om hvordan overgangsalderen kan hensyntas.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:80 S (2025–2026), jf. Innst. 191 S (2025–2026) om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen. På helsenorge er det en egen side med kvalitetssikret innbyggerrettet informasjon om kvinnehelse. En kvinnehelseportal for formidling av forskning på kvinnehelse er under etablering. Regjeringen vil i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere å gi Helsedirektoratet (Hdir) i oppdrag å følge opp anmodningsvedtaket med utgangspunkt i Hdirs arbeid med råd og anbefalinger om overgangsalderen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økt kompetanse om kvinnehelse og overgangsalder i helse- og omsorgstjenestene

Vedtak nr. 657, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre nasjonale råd, retningslinjer og anbefalinger for helsetilbudet for kvinner i overgangsalderen og økt kompetanse hos fastleger og annet relevant helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:80 S (2025–2026), jf. Innst. 191 S (2025–2026) om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen. På helsenorge er det en egen side med kvalitetssikret innbyggerrettet informasjon om kvinnehelse. En kvinnehelseportal for formidling av forskning på kvinnehelse er under etablering. I tillegg er det for sykepleierutdanningen trådt i kraft en endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen om at kandidaten skal ha kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse. Endringen vil gjelde for utdanninger som starter opp etter 1. august 2027.

Helsedirektoratet har, i tråd med vedtaket, fått i oppdrag å øke kunnskapen om overgangsalder og sikre at kunnskapen når helsepersonell. Helsedirektoratet skal bidra til økt kunnskap hos fastleger og annet relevant helsepersonell. I arbeidet inngår å vurdere nye eller reviderte nasjonale råd, veiledere eller retningslinjer samt å vurdere andre tiltak for å øke kompetansen om kvinnehelse hos relevant helsepersonell. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økt kompetanse om kvinnehelse og overgangsalder i helse- og omsorgstjenestene

Vedtak nr. 658, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen gjøre informasjonen om kvinnehelse kjent til helsepersonell, og særlig fastleger, for økt kompetanseheving.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:80 S (2025–2026), jf. Innst. 191 S (2025–2026) om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen. På helsenorge er det en egen side med kvalitetssikret innbyggerrettet informasjon om kvinnehelse. En kvinnehelseportal for formidling av forskning på kvinnehelse er under etablering. I tillegg er det for sykepleierutdanningen trådt i kraft en endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen om at kandidaten skal ha kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse. Endringen vil gjelde for utdanninger som starter opp etter 1. august 2027.

Helsedirektoratet har, i tråd med vedtaket, fått i oppdrag å øke kunnskapen om overgangsalder og sikre at kunnskapen når helsepersonell. Helsedirektoratet skal bidra til økt kunnskap hos fastleger og annet relevant helsepersonell. I arbeidet inngår å vurdere nye eller reviderte nasjonale råd, veiledere eller retningslinjer samt å vurdere andre tiltak for å øke kompetansen om kvinnehelse hos relevant helsepersonell. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fortsatt styrket innsats for kvinnehelse i styringsdokumentene

Vedtak nr. 659, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen fortsette å be helseforetakene og underliggende etater styrke innsatsen for kvinnehelse i styringsdokumentene. For å lykkes med dette ber Stortinget om at det også utvikles relevante indikatorer i fremtiden.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:80 S (2025–2026), jf. Innst. 191 S (2025–2026) om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen. Regjeringen viser til at det gjennom føringer til Helsedirektoratet, Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet og regionale helseforetak er stilt krav om at kjønns- og kvinneperspektivet skal ivaretas ved utvikling av og i tilbud om ulike helse- og omsorgstjenester. I tildelingsbrev for 2026 til Helsedirektoratet er følgende styringsparameter inkludert: «Helsedirektoratet skal bidra til at systematiske kjønnsforskjeller i helse- og omsorgstjenesten utjevnes». De regionale helseforetakene har i oppdragsdokumentet for 2026 følgende kvalitative mål: «Spesialisthelsetjenesten skal bidra til at systematiske kjønnsforskjeller i helsetjenesten utjevnes, og innsatsen for kvinnehelse skal styrkes». Utvikling av nye indikatorer for kvinnehelse i spesialisthelsetjenesten vil bl.a. inngå i arbeidet med indikatorer for de nye ventetidsmålene. Regjeringen følger arbeidet tett og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrket forskning på kvinnehelse og overgangsalder

Vedtak nr. 660, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på kvinnehelse og overgangsalder, inkludert sammenhenger mellom helse, arbeid, sykefravær og samfunnsøkonomi, og gjennom dette arbeidet sikre at kjønnsperspektivet systematisk integreres i helse- og arbeidslivsforskning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:80 S (2025–2026), jf. Innst. 191 S (2025–2026) om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalder. Regjeringen øremerker årlig om lag 20 mill. kroner til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet. Regjeringen foreslår nå å styrke forskning på kvinnehelse med ytterligere 20 mill. kroner. Dette vil innebære en dobling av øremerking på området. Som grunnlag for å styrke forskning på forskningssvake områder innenfor kvinnehelse har Forskningsrådet våren 2026 gjennomført en større utlysning på 87 mill. kroner knyttet til overgangsalder og kvinners helse i ulike livsfaser som også kan inkludere sammenhengen mellom helse og arbeid. En kvinnehelseportal for formidling av forskning på kvinnehelse er også under etablering.

I Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI), underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, nye virksomhetsstrategi for 2026-2035 er et av delmålene å styrke forskningsinnsatsen på kvinners arbeidsmiljø og kvinners arbeidshelse. Dette innebærer bl.a. at instituttet fast har begynt å stratifisere på kjønn, dvs. at de deler inn et datasett eller en populasjon i undergrupper basert på kjønn, for deretter å analysere hver gruppe separat. Dette sikrer at kjønnsforskjeller blir synliggjort og at man kan analysere hvordan og om ulike faktorer påvirker kjønnene ulikt. Regjeringen er opptatt av å få mer kunnskap om kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær. Regjeringen satte med bakgrunn i dette ned Kvinnearbeidshelseutvalget. Kvinnearbeidshelseutvalget la frem sin rapport NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak 1. april 2025. Utvalget pekte på at det største potensialet for forbedringer i kvinners arbeidsmiljø og arbeidstilknytning ligger i å forsterke det systematiske arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene, særlig innenfor kvinnedominerte yrker. Dette følges blant annet opp i regjeringens kommende nasjonale arbeidsmiljøstrategi. Vi viser også til omtale i kapittel 4 i Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040.

Når det gjelder å sikre at kjønnsperspektivet systematisk integreres i helseforskning har Kunnskapsdepartementet fulgt opp dette i tildelingsbrevet til de nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) i 2025. Helse- og omsorgsdepartementet ba i tildelingsbrevet til Forskningsrådet for 2025 om at HelseOmsorg21-monitoren også skal inneholde kjønnsvariabler, dette arbeidet er påbegynt. Data fra de regionale helseforetakene om dette, ligger allerede i monitoren.

Vedtaket ansees som fulgt opp.

Økonomien i Helse Stavanger

Vedtak nr. 662, 28. april 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak mot den økonomiske krisa i Helse Stavanger HF.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:88 (2025–2026)

Spesialisthelsetjenesten er i stadig utvikling og omstilling og det er helseforetakene som er best i stand til å gjøre de nødvendige vurderinger for å sikre at driften kan skje innenfor rammene vedtatt av Stortinget. Budsjettforslaget for sykehusene for 2027 framgår av Prop. 1 S (2026–2027). Den økonomiske situasjonen i helseforetakene har inngått som del av vurderingen bak forslaget. Vedtaket ansees som fulgt opp.

Tilbudet på Egersund poliklinikk

Vedtak nr. 663, 28. april 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at det polikliniske tilbudet ved sykehuset i Egersund blir videreført.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:88 (2025–2026).

Vedtaket vil bli fulgt opp i styringsdialogen med Helse Vest RHF. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av økonomiske tiltak

Vedtak nr. 664, 28. april 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene har vurdert andre økonomiske tiltak knyttet til reduksjon i administrative funksjoner og ressurser før det gjøres eventuelle endringer i oppgaver og funksjoner som er knyttet til pasientbehandling.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:88 (2025–2026).

Vedtaket vil bli fulgt opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten, med vekt på polikliniske tjenester

Vedtak nr. 665, 28. april 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at polikliniske tjenester i spesialisthelsetjenesten, der dette er faglig forsvarlig, i større grad kan utføres av sykepleiere og annet relevant helsepersonell. Formålet skal være å bidra til å opprettholde og styrke desentraliserte spesialisthelsetjenester, og særlig i distriktene, blant annet gjennom økt bruk av teknologiske løsninger og tverrfaglige team. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:88 (2025–2026). Regjeringen har lagt vekt på å understøtte tjenestenes arbeid for å fremme riktig ansvars- og oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. Dette er forankret gjennom de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, samt overordnede styringsdokumenter som Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 og Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040. Oppgavedeling følges opp av de regionale helseforetakene, som rapporterer på dette blant annet gjennom årlig melding.

Riktig ansvars- og oppgavedeling skal bidra til god ressursutnyttelse og effektive arbeidsprosesser i vår felles helsetjeneste. Gjennom partnerskapet Ventetidsløftet for spesialisthelsetjenesten er det utviklet felles premisser for hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling som skal legges til grunn for arbeidet på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Partene har sluttet seg til premissene.

I Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 er ansvars- og oppgavedeling et sentralt tiltaksområde for å dempe etterspørselen etter arbeidskraft. Regjeringen vil blant annet, sammen med partene i helse- og omsorgstjenestene, etablere et systematisk og forpliktende kvalitetsutviklingsprogram for effektiv organisering og riktig ansvars- og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene. Programmet skal understøtte ledelsesforankret utviklingsarbeid, bidra til strategisk kompetansekartlegging og modellutprøving og sikre at tiltak evalueres, dokumenteres og iverksettes.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 690, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen evaluere pasientreiseordninga, og involvere både pasientar, pårørande, helsepersonell og transportørar i evalueringa, og på eigna måte komme tilbake til Stortinget med forslag til forbetringar som sikrar at ikkje pasientar og pårørande fårunødvendig lang, belastande og kostbar reiseveg.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av dokument 8: 114s (2025–2026) og dokument 8: 117S (2025–2026), jf Innstilling 226 S (2025–2026).

Dette vedtaket er ett av 8 vedtak som Stortinget gjorde om pasientreiseordningen, jf vedtak 690-697. Vedtakene er fulgt opp av regjeringen gjennom oppdrag gitt i tillegg til oppdragsdokument formidlet til de regionale helseforetakene i juni 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av disse vedtakene.

Evaluering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 691, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av satsen knyttet til overnatting ved pasientreiser, herunder evaluere forsøksordningen med økt sats for pasientreiser i Helse Nord og en vurdering av å utvide denne til hele landet, for å sikre at den er mer i tråd med det reelle kostnadsbildet pasientene har, og ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av dokument 8: 114s (2025–2026) og dokument 8: 117S (2025–2026), jf Innstilling 226 S (2025–2026).

Dette vedtaket er ett av 8 vedtak som Stortinget gjorde om pasientreiseordningen, jf vedtak 690-697. Vedtakene er fulgt opp av regjeringen gjennom oppdrag gitt i tillegg til oppdragsdokument formidlet til de regionale helseforetakene i juni 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av disse vedtakene.

Evaluering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 692, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er pasientens totale reisetid som skal vektlegges, slik at det mest hensiktsmessige fremkomstmiddelet benyttes, ikke nødvendigvis det som for helseforetaket er billigste reisealternativ, slik at pasienter med lang reisevei slipper unødvendig reisetid. Regjeringen bes også utarbeide enklarere standard for hvor lang en pasientreise skal være, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av dokument 8: 114s (2025–2026) og dokument 8: 117S (2025–2026), jf Innstilling 226 S (2025–2026).

Dette vedtaket er ett av 8 vedtak som Stortinget gjorde om pasientreiseordningen, jf vedtak 690-697. Vedtakene er fulgt opp av regjeringen gjennom oppdrag gitt i tillegg til oppdragsdokument formidlet til de regionale helseforetakene i juni 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av disse vedtakene.

Evaluering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 693, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at Pasientreiser i større grad prioriteres når fly benyttes som reisevei til og fra behandling i helsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av dokument 8: 114s (2025–2026) og dokument 8: 117S (2025–2026), jf Innstilling 226 S (2025–2026).

Dette vedtaket er ett av 8 vedtak som Stortinget gjorde om pasientreiseordningen, jf vedtak 690-697. Vedtakene er fulgt opp av regjeringen gjennom oppdrag gitt i tillegg til oppdragsdokument formidlet til de regionale helseforetakene i juni 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av disse vedtakene.

Evaluering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 694, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere en reisegaranti med refusjon for kostnader til alternativ transport, som en del av Pasientreisers serviceerklæring.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av dokument 8: 114s (2025–2026) og dokument 8: 117S (2025–2026), jf Innstilling 226 S (2025–2026).

Dette vedtaket er ett av 8 vedtak som Stortinget gjorde om pasientreiseordningen, jf vedtak 690-697. Vedtakene er fulgt opp av regjeringen gjennom oppdrag gitt i tillegg til oppdragsdokument formidlet til de regionale helseforetakene i juni 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av disse vedtakene.

Evaluering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 695, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre en mer helhetlig forvaltning av pasientreiser, med mål om å se den administrative og praktiske forvaltningen i sammenheng, og ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av dokument 8: 114s (2025–2026) og dokument 8: 117S (2025–2026), jf Innstilling 226 S (2025–2026).

Dette vedtaket er ett av 8 vedtak som Stortinget gjorde om pasientreiseordningen, jf vedtak 690-697. Vedtakene er fulgt opp av regjeringen gjennom oppdrag gitt i tillegg til oppdragsdokument formidlet til de regionale helseforetakene i juni 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av disse vedtakene.

Evaluering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 696, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen endre pasientreiseforskriften slik at helseføretak som ikkje har inngått kontrakt om pasienttransport, skal tilby ei ordning der pasienten kan reise utan å betale meir enn eigenandelen for transporten og overnattinga.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av dokument 8: 114s (2025–2026) og dokument 8: 117S (2025–2026), jf Innstilling 226 S (2025–2026).

Dette vedtaket er ett av 8 vedtak som Stortinget gjorde om pasientreiseordningen, jf vedtak 690-697. Vedtakene er fulgt opp av regjeringen gjennom oppdrag gitt i tillegg til oppdragsdokument formidlet til de regionale helseforetakene i juni 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av disse vedtakene.

Evaluering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 697, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at anbodsgrunnlag for pasienttransport blir utforma slik at kvalitet, pasientomsyn og beredskap blir vekta høgare enn lågaste pris, og at det blir innført minimumskrav til ventetid og reisetid.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av dokument 8: 114s (2025–2026) og dokument 8: 117S (2025–2026), jf Innstilling 226 S (2025–2026).

Dette vedtaket er ett av 8 vedtak som Stortinget gjorde om pasientreiseordningen, jf vedtak 690-697. Vedtakene er fulgt opp av regjeringen gjennom oppdrag gitt i tillegg til oppdragsdokument formidlet til de regionale helseforetakene i juni 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av disse vedtakene.

Nok areal ved bygging av sykehus

Vedtak nr. 699, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrev til Sykehusbygg HF understreke viktigheten av å bygge sykehus som ivaretar både ansatte og pasienters behov for areal, og som tar høyde for befolkningsfremskrivninger.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:103 S (2025–2026), jf. Innst. 215 S (2025–2026).

Anmodningen vil bli fulgt opp i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene i januar 2027.

Tilfluktsrom eller andre beskyttelsestiltak for eksisterende sykehus

Vedtak nr. 700, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere om nye sykehus som enten skal planlegges, eller som ikke er ferdig prosjektert, bør sikres nødvendige beskyttelsesfasiliteter, og hvordan det kan gjennomføres. Det skal også gjøres en vurdering av om det er mulig og hensiktsmessig å inkludere beskyttelsesfasiliteter i pågående byggeprosjekter.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:103 S (2025–2026), jf. Innst. 215 S (2025–2026).

Etablering av beskyttelsestiltak i sykehussektoren i tråd med anmodningsvedtaket er vurdert. For prosjekter med lånetilsagn i 2026 er de regionale helseforetakene bedt om å vurdere etablering av tilfluktsrom. Med unntak av Åsgård, hvor prosjekteringen var kommet for langt, blir mulighetene nå utredet for samtlige nye prosjekter. Når det gjelder pågående byggeprosjekter, viser regjeringens vurdering at det kun er Nye Rikshospitalet som har mulighet for å etablere tilfluktsrom. Mulighet for tilfluktsrom vurderes også ved utbygging i Skien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

Inkluderer beredskap for vasstilførsel til sjukehus i beredskapsplanar

Vedtak nr. 701, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle helseføretak inkluderer beredskap for vasstilførsel til sjukehus i sine beredskapsplanar.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:103 S (2025–2026), jf. Innst. 215 S (2025–2026).

Nasjonal helseberedskapsplan, som ble publisert 23. mai 2025, omtaler trygg vannforsyning som en grunnleggende funksjon som må sikres. Planen understreker betydningen av å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner, herunder trygg vannforsyning, ved kriser og katastrofer. Det fremgår videre av planen at helseforetakene skal ha systemer og tiltak for å sikre tilgang til kritiske innsatsfaktorer, herunder personell, legemidler og medisinsk utstyr, IKT/EKOM-tjenester samt mat-, vann- og strømforsyning.

Helseforetakene har etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) plikt til å beredskapsplaner for virksomheten og de tjenestene de har ansvar for. Med ututarbeide gangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser skal de regionale helseforetakene og helseforetakene etablere nødvendige tiltak for å sikre opprettholdelse av kritiske innsatsfaktorer, herunder IKT-, vann- og strømforsyning.

I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene er det gjennomgående stilt krav til beredskap, sikkerhet, robusthet, kontinuitet og håndtering av kriser og andre uønskede hendelser. Disse kravene innebærer at de regionale helseforetakene og helseforetakene må planlegge for svikt i kritiske innsatsfaktorer og forsyninger, herunder bortfall av vannforsyning, som en del av sitt beredskapsarbeid. Vedtaket ansees som fulgt opp.

Kartlegge behovet for rehabilitering, oppgradering og etablering av tilfluktsrom eller andre beskyttelsestiltak for eksisterende sykehus

Vedtak nr. 702, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for rehabilitering, oppgradering og etablering av tilfluktsrom eller andre beskyttelsestiltak for eksisterende sykehus samt en oversikt over kostnader for gjennomføring. Regjeringen bes komme tilbake på egnet måte om hvordan dette arbeidet kan følges opp.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:103 S (2025–2026), jf. Innst. 215 S (2025–2026). Regjeringen ba de regionale helseforetakene i februar om å gjennomføre en kartlegging av tilfluktsrom. Kartleggingen viser varierende tilstandsgrad og avdekker et behov for rehabilitering av eksisterende tilfluktsrom. Basert på helseforetakenes kartlegging viser foreløpige anslag at kostnadene ved oppgradering av eksisterende tilfluktsrom kan beløpe seg til 2,6 mrd. kroner.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan anmodningsvedtaket følges opp videre.

Regelverksendringer salg av alkohol direkte fra produsent

Vedtak nr. 734, 19. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer knyttet til salg av alkoholholdige drikkevarer over 4,7 pst. fra produksjonssted, med sikte på å åpne for at alkoholprodusenter kan selge et begrenset volum av sin egen produksjon direkte til besøkende.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:149 S (2025–2026), jf. Innst. 256 S (2025–2026). Regjeringen sendte et forslag om endringer i alkoholloven og alkoholforskriften som etablerer en begrenset ordning for salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent på høring 5. juni 2026 med høringsfrist 5. september 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Om å sikre nok jordmødre i helsetjenesten

Vedtak nr. 779, dato

«Stortinget ber regjeringa sikre at alle helseføretak innfører modellar for auka grunnbemanning, heile stillingar og tilpassa turnus på føde- og barselavdelingar forå sikre kvalitet og trygg oppfølging av mor og barn og lågare sjukefråvær og turnover blant jordmødrer, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8: 146 S (2025–2026), jf. Innst. 292 S (2025–2026). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Om å sikre nok jordmødre i helsetjenesten

Vedtak nr. 780, dato

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om nye tiltak som gjør det mulig for erfarne jordmødre å stå lenger i arbeid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8: 146 S (2025–2026), jf. Innst. 292 S (2025–2026). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helseplattformen – uavhengig, begrenset analyse

Vedtak nr. 800, 26. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en uavhengig, begrenset analyse innrettet slik at formålet med analysen skal være læring til tilsvarende prosjekter og videre forbedring og videreutvikling av Helseplattformen. Dette for å sikre målene om samhandling, kvalitet og effektivitet i tjenestene på alle nivå. Gjennomføringen og innretningen av analysen skal ikke gå ut over pågående forbedring og videreutvikling av Helseplattformen. Analysen skal se hen til eksisterende kunnskapsgrunnlag.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:155 S (2025–2026), jf. Innst. 328 S (2025–2026). Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført en åpen anskaffelse og inngått avtale med et uavhengig analyseselskap. Analyseselskapet skal levere en rapport som svarer ut vedtaket. Stortinget vil informeres innholdet i rapporten i statsbudsjettet for 2028. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Skille funksjoner og struktur fra Helseplattformen

Vedtak nr. 801, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at kostnader til Helseplattforma ikkje går ut over sjukehusstruktur og viktige lokalsjukehusfunksjonar i Helse Midt-Noreg.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:155 S (2025–2026), jf. Innst. 328 S (2025–2026). Regjeringen har i oppdragsdokument 2026 gjennom tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 96 (2025–2026) gitt Helse Midt-Norge RHF i oppdrag å følge opp vedtaket. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Årlig rapportering om legemiddelberedskap

Vedtak nr. 802, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen rapportere årlig til Stortinget om norsk legemiddelberedskap, herunder mangelsituasjoner og norsk legemiddelproduksjon av kritisk viktige legemiddel og medisinsk utstyr som del av totalberedskapen.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:161 S (2025–2026) og Dokument 8:167 S (2025–2026), jf. Innst. 317 S (2025–2026). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tettere samarbeid om legemiddelberedskap med Norden og Europa

Vedtak nr. 803, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt for et tettere samarbeid om legemiddelberedskap med de nordiske landene og Europa. I dette arbeidet skal det også jobbes for at Norge skal kunne bidra med produksjon av viktige legemidler i en krisesituasjon og at norske produksjonsmiljø for legemidler er klare til å omstille sin produksjon i en beredskapssituasjon, innenfor de rammene som følger av det internasjonale samarbeidet og som statsstøtteregelverket setter.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:161 S (2025–2026) og Dokument 8:167 S (2025–2026), jf. Innst. 317 S (2025–2026). Regjeringen følger opp vedtaket langs flere spor, blant annet gjennom arbeidet i Nordisk ministerråd, EUs revisjon av legemiddellovgivningen og lovforslaget om kritiske legemidler, samt forhandlingene om en helseberedskapsavtale med EU. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppdatert og konkret plan for legemiddelberedskap

Vedtak nr. 804, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen legge frem en oppdatert og konkret plan for legemiddelberedskap, der økt norsk produksjonskapasitet inngår som en sentral komponent.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:161 S (2025–2026) og Dokument 8:167 S (2025–2026), jf. Innst. 317 S (2025–2026). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede muligheten for nordisk innkjøp av medisinske produkter til beredskapslagre

Vedtak nr. 805, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for nordiske innkjøpsordninger for beredskapslager for legemiddel og medisinsk utstyr, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:161 S (2025–2026) og Dokument 8:167 S (2025–2026), jf. Innst. 317 S (2025–2026). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Transportordninger for psykisk syke

Vedtak nr. 806, 28.mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene gjennomgår sine transportordninger for psykisk syke for å sikre gode og verdige transporter og bidra til riktig bruk av tvang, og at bruk av politi reduseres til et minimum uten at det går ut over sikkerheten til helsepersonell, og at alle helseforetak vurderer etablering av psykisk ambulansetjeneste i større tettsteder og byer»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:180 S (2025–2026), jf. Innst. 315 S (2025–2026). De regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å følge opp Stortingsvedtaket i tillegget til oppdragsdokumentet for 2026. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av sykehusplaner og sykehusbygging i Norge

Vedtak nr. 825, mai 2026

«Stortinget ber regjeringen evaluere prosessen for nye sykehusbygg for å sikre transparens og bedre legge til rette for demokratisk etterprøvbarhet.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:192 S (2025–2026) jf. Innst. 327 S (2025–2026). Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert anmodningen og viser til at ny veileder for Evaluering av sykehusbyggprosjekter ble vedtatt i desember 2025. Den nye veilederen er utarbeidet av Sykehusbygg HF sammen med de regionale helseforetakene, inkludert tillitsvalgte og vernetjeneste. Den tydeliggjør hvordan evaluering skal planlegges, gjennomføres og brukes fra tidligfase til sykehus i drift.

Evalueringer styrebehandles og er offentlig tilgjengelig for alle. Dette sikrer både transparens og mulighet for etterprøvbarhet. Stortingets intensjon anses ivaretatt, og anmodningsvedtaket anses dermed fulgt opp.

Evaluering av sykehusplaner og sykehusbygging i Norge

Vedtak nr. 826, mai 2026

«Stortinget ber regjeringen høste erfaring fra nylig ferdigstilte sykehus for å sikre at det bygges gode offentlige sykehus med plass til både ansatte og pasienter, der beredskapshensyn og ansattes rolle ivaretas.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:192 S (2025–2026) jf. Innst. 327 S (2025–2026). Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert anmodningen og viser til at ny veileder for Evaluering av sykehusbyggprosjekter ble vedtatt i desember 2025. Den nye veilederen er utarbeidet av Sykehusbygg HF sammen med de regionale helseforetakene, inkludert tillitsvalgte og vernetjeneste. Den tydeliggjør hvordan evaluering skal planlegges, gjennomføres og brukes fra tidligfase til sykehus i drift. Evalueringsmodellen gir krav om både førevaluering, evaluering av plan- og byggeprosessen og etterevaluering. Et viktig prinsipp i modellen er kunnskapsdeling av evalueringene og resultater.

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Sikre pauserom for sykehusansatte

Vedtak nr. 828, mai 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å bedre arbeidsmiljøet på sykehusene og at det legges til rette for tilfredsstillende arbeidsrom og pauserom.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:199 S (2025–2026) jf. Innst. 327 S (2025–2026).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene i januar 2027.

Standarder for pauserom i sykehus

Vedtak nr. 829, mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres standarder for økte arealer i pauserom og arbeids- og rapportrom i avdelingene når sykehus bygges og renoveres.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:199 S (2025–2026) jf. Innst. 324 S (2025–2026).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene i januar 2027.

Medvirkning i sykehusbyggprosjekter

Vedtak nr. 830, mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for reelle medvirkningsprosesser i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av byggeprosjekter i helseforetakene.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:199 S (2025–2026) jf. Innst. 324 S (2025–2026). Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert anmodningen og viser til at det nå utarbeides egen veileder for medvirkning i sykehusbyggprosjekter, som skal styrebehandles og gjøres gjeldende for alle sykehusbyggprosjekter. Veilederen utarbeides i samarbeid med ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten.

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom etablering av egen veileder for medvirkning i sykehusbyggprosjekter.

Oppfølging av fødselsdepresjon

Vedtak nr. 930, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen styrke forebygging av og innsatsen for oppfølging av fødselsdepresjon, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8: 205 S(2025–2026), jf Innst. 429 S (2025–2026). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Påminnelse om konsultasjonstime hos fysioterapeut etter fødsel

Vedtak nr. 931, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har født, mottar en påminnelse via Helsenorge om bestilling av konsultasjonstime hos fysioterapeut.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av «Representantforslag om trygghet for mødre i barselomsorgen» Dokument 8:205 S (2025–2026), Innst. 429 S (2025–2026)

Helse- og omsorgsdepartementet ga i oppdrag til Helsedirektoratet 7. juli 2026 å vurdere hvordan vi kan sikre at alle kvinner som har født, mottar en påminnelse via Helsenorge om bestilling av konsultasjonstime hos fysioterapeut, og hvordan dette kan inngå i en påminnelsesordning. Oppdraget har frist 1. oktober. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når de varslede utredningene foreligger.

Sørge for at kompetansen innen fødsels- og barselomsorg utvikles, med særlig vekt på forebygging av fødselsskader, styrking av kunnskap om kvinnehelse og utvikling av beste praksis, ved å bygge videre på og forsterke eksisterende fagmiljøer og tjenester

Vedtak nr. 932, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansen innen fødsels- og barselomsorg utvikles, med særlig vekt på forebygging av fødselsskader, styrking av kunnskap om kvinnehelse og utvikling av beste praksis, ved å bygge videre på og forsterke eksisterende fagmiljøer og tjenester.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av «Representantforslag om trygghet for mødre i barselomsorgen» Dokument 8:205 S (2025–2026), Innst. 429 S (2025–2026). Som regjeringen har redegjort for er det innenfor svangerskap, fødsel og barsel flere retningslinjer, faglige råd og anbefalinger som skal bidra til god praksis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert gode kompetansemiljøer på bekkenbunnsplager og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er investert i forskning på kvinners helse. På helsenorge er det en egen side med kvalitetssikret innbyggerrettet informasjon om kvinnehelse. En kvinnehelseportal for formidling av forskning på kvinnehelse er under etablering. I tillegg er det for sykepleierutdanningen trådt i kraft en endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen om at kandidaten skal ha kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse. Endringen vil gjelde for utdanninger som starter opp etter 1. august 2027. Regjeringen vil be Helsedirektoratet sikre at de faglige rådene og anbefalingene som er utarbeidet blir implementert slik at fødselsskader kan forebygges og beste praksis utvikles. En mer helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er også del av det kommende arbeidet med helsereform. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Jordmødres henvisningsrett

Vedtak nr. 933, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere om jordmødre kan få utvidet rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten samt forskrivningsrett for svangerskapsrelaterte medikamenter.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok 8: 205 S (2025–2026). Regjeringen har i Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 varslet at den vil utrede begrenset henvisningsrett med rett til godtgjørelse for flere grupper autorisert helsepersonell, blant annet jordmødre, andre sykepleiergrupper og fysioterapeuter. Utredningen skal ta hensyn til erfaringer fra prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) som trådet i kraft i 2026. Regjeringen tar sikte på at nye grupper spesialistgodkjente sykepleiere, herunder jordmødre, skal kunne få rett til å rekvirere bestemte legemidler der det er sannsynliggjort at dette avlaster annet helsepersonell. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når de varslede utredningene foreligger.

Utvidelse av påminnelsesordningen for vaksiner

Vedtak nr. 934, 10. juni 2026.

«Stortinget ber regjeringen utvide den automatiske påminnelsesordningen til å gjelde alle innbyggere. Den automatiske påminnelsesordningen skal varsle om når det er behov for påfyllingsvaksine eller andre nødvendige vaksiner som er en del av voksenvaksinasjonsprogrammet. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og det skal være mulig å reservere seg fra ordningen.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:225 S (2025–2026) Representantforslag om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering, jf. Innst. 422 S (2025–2026).

Regjeringen deler Stortingets mål om å opprettholde en høy vaksinasjonsdekning i befolkningen, og er enig i at gode digitale løsninger er avgjørende for å nå ut med informasjon. Helse- og omsorgsdepartementet har allerede innført en målrettet påminnelsesordning for eldre og risikogrupper i voksenvaksinasjonsprogrammet.

Regjeringen foreslår for 2027 en satsing på til sammen 7 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og Norsk helsenett SF for å videreutvikle visningsløsningen for vaksiner på Helsenorge. Dette vil gi innbyggerne tilgang til persontilpasset informasjon om vaksiner i program og andre aktuelle vaksinasjoner, som for eksempel vaksine mot TBE-virus i bestemte geografiske områder og anbefalt oppfriskningsvaksinasjon hvert tiende år mot stivkrampe, difteri, kikhoste og polio.

Stortingets vedtak peker på en automatisk, utgående varsling til samtlige innbyggere med etablering av et nasjonalt reservasjonsregister. Regjeringen har vurdert en slik løsning, men ser at en generell masseutsendelse reiser betydelige personvernmessige problemstillinger og vil skape kapasitetsutfordringer for helsetjenesten. Regjeringen har derfor valgt å prioritere en styrket visnings- og informasjonsløsning på Helsenorge.

Gjennom videreutviklingen av Helsenorge legges det til rette for god og persontilpasset informasjon tilpasset den enkelte innbygger på en trygg og hensiktsmessig måte.

Med dette, kombinert med eksisterende påminnelsesordninger for risikogrupper, legger regjeringen til rette for at befolkningen får god og persontilpasset informasjon om vaksiner på en trygg og hensiktsmessig måte. Løsningen ivaretar intensjonen i Stortingets vedtak, samtidig som den tar hensyn til personvernet og sikrer en bærekraftig kapasitetsutnyttelse i helsetjenesten og vaksineforsyningen. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan anmodningsvedtaket følges opp videre.

Gjennomgå og forbedre systemet for vurderinger og beslutninger om finansiering av vaksinasjonstilbud

Vedtak nr. 935, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forbedre systemet for vurderinger og beslutninger om finansiering av vaksinasjonstilbud, slik at det legger til rette for raskere og mer forutsigbare beslutningsprosesser. Stortinget ber videre regjeringen styrke ordninger som kan øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen, herunder gjennomgå rettigheter og plikter i vaksinasjonsarbeidet, vurdere videreutvikling av den automatiske påminnelsesordningen der det er relevant og gjennomførbart, og gjennomgå og vurdere hvordan fastleger, apotek og andre aktører kan bidra til bedre tilgjengelighet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:225 S (2025–2026) Representantforslag om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering, jf. Innst. 422 S (2025–2026). Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet i oppdrag å utrede en enklere prosess for vurdering av offentlig finansiering av vaksiner. Fristen for oppdraget er 15. november 2026. Departementet vurderer samtidig de øvrige delene av vedtaket knyttet til tiltak for økt vaksinasjonsdekning og tilgjengelighet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beskyttelse av spedbarn mot RS-virus

Vedtak nr. 936, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn som forebyggende tiltak mot RS-virus, og innføre det som et tilbud til alle snarest mulig, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av høsten 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:237 S (2025–2026), jf. Innst. 415 S (2025–2026). Regjeringen foreslår en bevilgning på 55 mill. kroner for å innføre et gratis tilbud for å beskytte spedbarn mot RS-virus (RSV) fra 1. juli 2027, jf. omtale under kap. 710, post 21. Innføring av et slikt tilbud krever nødvendig tid fra budsjettvedtak til gjennomføring av anskaffelse og klargjøring i helsetjenesten. En alternativ og mer forsert anskaffelsesprosess ville ha gitt liten helseeffekt for sesongen 2026–2027. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Nytt estimat for alternativkostnad

Vedtak nr. 937, 9. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et evidensbasert, robust og anvendbart estimat for alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten som kan baseres på norske data og legges til grunn for prioriteringer, og utvikle en metode for å jevnlig kunne oppdatere estimatet på alternativkostnaden i fremtidige år, herunder forslag til frekvens på justering. Saken må være klar innen høsten 2028, med en delrapport innen høsten 2027 som presenterer foreløpige funn, relevante faktorer og eventuelle veivalg for hva som kan inngå i alternativkostnad.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:238 S (2025–2026) Representantforslag om justering av terskelverdien for legemidler, jf., Innst. 416 S (2025–2026). Helse- og omsorgsdepartementet ga før sommeren 2026 Direktoratet for medisinske produkter i oppdrag å gjennomføre en ekstern anskaffelse for å følge opp vedtaket med frister i tråd med føringene fra Stortinget. Oppdragstaker vil være på plass tidlig høst 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Opprettholde urologitilbud ved Ringerike sykehus

Vedtak nr. 938, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen om at det vurderes å opprettholde deler av urologitilbudet ved Ringerike sykehus, og at det vurderes å desentralisere flere pasienttilbud til lokalsykehuset.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8: 253 S (2025–2026), Innst. 414 S (2025–2026) om desentralisering av sykehustilbudet. Vestre Viken har i arbeidet med et helhetlig urologitilbud i Vestre Viken gjort en vurdering av hvordan utredning, behandling og utdanning best kan ivaretas. Primært flyttes den elektive aktiviteten som poliklinikk og planlagte innleggelser og operasjoner. Akutte urologiske tilstander vil, i fleste tilfeller, fortsatt tas imot ved Ringerike sykehus. Vestre Viken ønsker å styrke lokalsykehusene både på Ringerike og Kongsberg, og vurderer mulig etablering av annen aktivitet. Med dette er det gjort en vurdering i tråd med anmodningsvedtaket. Anmodningsvedtaket ansees utkvittert.

Plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter

Vedtak nr. 939, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud, og komme tilbake til Stortinget med dette innen våren 2027.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Dokument 8:253 S (2025–2026), Innst. 414 S (2025-2026) om desentralisering av sykehustilbudet. Det vises til omtalen under vedtak 414. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Likepersonsstøtte for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner

Vedtak nr. 942, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre etablering av en offentlig finansiert ordning for frivillig likepersonsstøtte for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner. Ordningen skal være drevet av frivillige organisasjoner slik at tilbudet blir tilgjengelig for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dok 8:265 S (2025–2026), jf. Innst. 419 S (2025–2026). Departementet vil følge dette opp videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Finansieringsordning for pensjonsforpliktelser

Vedtak nr.1035, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 vurdere å etablere en finansieringsordning for pensjonsforpliktelsene som følger av verts-kommunerollen etter HVPU-reformen, som gjelder også etter at siste vertskommunebeboer er gått bort.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 94 S (2025–2026), jf. Innst. 448 S (2025–2026).

Kommunesektoren finansieres i all hovedsak med frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), som fordeles gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av forhold som skatteinntekter, demografi, avstander og levekår. Kommuner som mottar vertskommunetilskudd er en variert gruppe, som inkluderer både store og skattesterke kommuner i sentrale strøk som Bærum, og små distriktskommuner med lange avstander og lave skatteinntekter, som Kvæfjord og Saltdal. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet kompenseres alle kommuner for ufrivillige variasjoner i utgiftsbehovet, og forskjellene i skatteinntekter utjevnes i stor grad gjennom inntektsutjevningen. Inntektssystemet skal dermed ivareta behovene til alle kommuner, inkludert vertskommunene.

Det er stor variasjon i den økonomiske situasjonen til landets kommuner, og dette gjelder også blant kommunene som mottar vertskommunetilskudd. Nivået på sentrale økonomiske indikatorer som netto driftsresultat, disposisjonsfond og gjeldsnivå varierer mellom vertskommunene, på samme måte som for øvrige kommuner. Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og vertskommunene skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner på denne indikatoren. For mange kommuner var den økonomiske situasjonen fortsatt krevende i 2025, og om lag 1/3 av alle kommuner hadde et negativt driftsresultat i 2025. Andelen kommuner med negativt driftsresultat var omtrent den samme blant vertskommunene som blant øvrige kommuner.

Alle kommuner har pensjonsforpliktelser overfor tidligere ansatte, og må betale pensjonspremier for tidligere ansatte så lenge disse lever. Vertskommuner vil betale pensjonspremier for tidligere ansatte også etter at alle de tidligere beboerne er døde, på samme måte som kommunene vil betale pensjonspremie for tidligere ansatte på andre tjenesteområder lenge etter at de aktuelle tjenestene er levert. En kommune som relativt sett har hatt flere ansatte på ett gitt tjenesteområde vil isolert sett også kunne ha en høyere pensjonsforpliktelse og dermed høyere pensjonsutgifter i form av reguleringspremier enn sammenliknbare kommuner. KOSTRA-tall for pensjonsforpliktelser gir imidlertid ikke grunnlag for å skille ut hvor stor andel av en kommunes pensjonsforpliktelser som kan knyttes til et bestemt tjenesteområde og hvor store disse merutgiftene til pensjon eventuelt er. Det har i flere år vært vanlig praksis at veksten i frie inntekter hensyntar veksten i pensjonskostnadene, og fra og med 2026 er pensjonskostnader inkludert i den kommunale deflatoren. Det betyr at kommunesektoren som helhet blir kompensert for vekst i pensjonskostnadene gjennom frie inntekter i de årlige budsjettoppleggene. Generelt må kommunene håndtere pensjonsforpliktelser for tidligere ansatte på lik linje som andre driftsutgifter, og sektoren er kompensert for dette i makro.

Gjennomgangen over viser at kommunene må håndtere pensjonsforpliktelser for tidligere ansatte på lik linje som andre driftsutgifter, og sektoren er kompensert for dette i makro. Regjeringen vil derfor ikke etablere en finansieringsordning for forpliktelsene som følger av vertskommunerollen etter HVPU-reformen, og viser i stedet til endringene foreslått under Kap. 760 post 62 i Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Videreføring av vertskommunetilskuddet

Vedtak nr.1036, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen videreføre vertskommunetilskuddet til HVPU-kommunene.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 94 S (2025–2026), jf. Innst. 448 S (2025–2026).

Regjeringen viser til at regjeringen fra 2027 ønsker å endre vertskommunetilskuddet, til et omstillingstilskudd til de av vertskommunene som har det største omstillingsbehovet ved avvikling, og avvikle tilskuddet umiddelbart for de resterende, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet. På den måten kan kommunene som blir værende i ordningen få mulighet til å områ seg, og de får en forutsigbar nedtrapping uavhengig av antallet gjenlevende beboere. Vertskommunetilskuddet skal etter dagens regelverk avvikles når siste beboer er falt fra. Den foreslåtte endringen vil gi en mer forutsigbar og styrt avvikling for kommuner med de største omstillingsbehovene.

Anmodningsvedtak nr. 1036 (2025–2026), 16. juni 2026, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

Bruke lokalsykehus i ventetidsprosjektet

Vedtak nr.1133, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen bruke lokalsykehus aktivt i ventetidsprosjektet for å utnytte kapasiteten i sykehusene bedre.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 96 S (2025–2026).

De regionale helseforetakene er på denne bakgrunn gitt i oppdrag i tilleggsdokumentet til oppdragsdokumentet for 2026 å sørge for at den samlede kapasiteten i spesialisthelsetjenesten brukes best mulig, herunder elektiv kapasitet ved lokalsykehusene for å understøtte ventetidsmål og Mitt sykehusvalg. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Tilleggsanskaffelse i Helse Sør-Øst RHF

Vedtak nr.1143, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen påse at Helse Sør-Øst RHF gjennomfører den planlagte tilleggsanskaffelsen av døgnplasser innen hjerte- og lungesykdommer, kompleks epilepsi og pasienter med fremskreden multippelsklerose (MS). Nye anskaffelser innen disse områdene må kunngjøres så raskt som mulig.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 96 S (2025–2026).

Helse Sør-Øst RHF fikk i juni oppdrag å følge opp vedtaket i tilleggsdokument til oppdragsdokumentet for 2026. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Ultralydutdanning for jordmødre

Vedtak nr. 1151, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens ultralydutdanning for jordmødre videreføres med fortsatt akademisk forankring og kvalitet på dagens nivå, innenfor en modell som sikrer større grad av sambruk av kompetanse og utstyr mellom universitets- og sykehus-miljøet, og at utdanningskapasiteten ikke reduseres i overgangsperioden»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 2 (2025–2026), Innst. 450 S (2025–2026). Helse- og omsorgsdepartementet vil gå i dialog med Kunnskapsdepartementet med formål å finne en bærekraftig og robust løsning for utdanningstilbudet, samtidig som kvaliteten i utdanningen ivaretas. Helse Midt-Norge RHF ble i oppdrag TOD2025-24 av 4. juli 2025 om utdanningstilbud i ultralyd for jordmødre bedt om å utrede en varig løsning for videreføring av et utdanningstilbud i ultralyd for jordmødre. Utredningen skulle vurdere intern utdanning, samarbeid med utdanningssektoren eller overføring til UH-sektoren. Tiltaket måtte være faglig og økonomisk bærekraftig, vurdere egenandel, og utarbeides i samarbeid med de regionale samarbeidsorganene mellom regionale helseforetak og universitets- og høgskolesektoren. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse Midt-Norge om å stille det pågående arbeidet for omlegging av utdanningen i bero, samt sørge for at utdanning av jordmødre i ultralyd videreføres med fortsatt akademisk forankring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.2 Stortingssesjon (2024–2025)

Psykisk helsetilbud i Longyearbyen

Vedtak nr. 46, 21. november 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som kan innføres for å styrke det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard.

Det er Helse Nord RHF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) som har ansvar for å vurdere stedlige forhold på Svalbard. Helse- og omsorgsdepartementet ga i supplerende oppdragsdokument for 2025 Helse Nord RHF i oppdrag å redegjøre for tilbudet til mennesker som oppholder seg på Svalbard og som har behov for psykisk helsehjelp, og om tilbudet vurderes som tilstrekkelig opp mot registrerte behov. UNN har på oppdrag fra Helse Nord RHF kartlagt og vurdert dagens tilbud.

Utredningen er gjennomført med bidrag fra Longyearbyen sykehus, Longyearbyen lokalstyre og en rekke relevante aktører på Svalbard. Det har blant annet vært dialog med representanter for barn og unge, Sysselmesteren, Svalbard kirke, familieverntjenesten, utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og relevante fagmiljøer ved UNN. Informasjonsinnhentingen har gitt et godt grunnlag for å beskrive dagens tilbud og vurdere behovet for eventuelle tiltak.

Utredningen viser at det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen i hovedsak er godt utbygd og tilpasset befolkningens størrelse og behov. Tilbudet til barn og unge vurderes som særlig godt. Det fremheves blant annet at den ambulante oppfølgingen fra psykisk helsevern barn og unge (BUP) gir et tilbud som på enkelte områder er bedre enn det som er vanlig i sammenlignbare fastlandskommuner. Utredningen konkluderer ikke med behov for etablering av faste psykolog- eller psykiaterstillinger i Longyearbyen. Samtidig identifiserer utredningen flere tiltak som kan bidra til videre utvikling av tilbudet. For barn og unge anbefales det at den prosjektfinansierte 100 pst.-stillingen som helsesykepleier ved Longyearbyen sykehus videreføres og vurderes gjort permanent etter prosjektperiodens utløp. Stillingen skal bidra til å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet, og kan også rettes mot voksne og familier.

For voksne er tilbudet videreutviklet gjennom etableringen av en medisinskfaglig rådgiver ved Longyearbyen sykehus. Utredningen peker videre på muligheter for å styrke samhandlingen med spesialisthelsetjenesten gjennom mer strukturert digital rådgivning og veiledning, bedre utnyttelse av eksisterende digitale behandlingstilbud og vurdering av økt digital oppfølging av pasienter som oppholder seg på Svalbard.

Helse Nord RHF stiller seg bak utredningens beskrivelser og anbefalinger, herunder støtter RHFet anbefalingen om videreføring av helsesykepleierstillingen, viser til etableringen av medisinskfaglig rådgiver ved Longyearbyen sykehus og vil vurdere behovet for videre utvikling av digitale tilbud. Det forutsettes at tiltaket gjennomføres innenfor det regionale helseforetakets eksisterende budsjett- og styringsrammer. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rett til veiledning og oppfølgingssamtaler knyttet til abort

Vedtak nr. 70, 3. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av den lovfestede retten til veiledning og oppfølgingssamtaler etter at loven har fått virke i fire år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Lov om abort, Prop. 117 L (2023–2024), jf. Innst. 60 L (2024–2025), Lovvedtak 10 (2024–2025). Regjeringen vil følge opp vedtaket om evaluering når loven har virket i fire år, dvs. i 2029. Regjeringen vil så komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av abortnemnder

Vedtak nr. 72, 3. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av abortnemndenes behandling av krav om abort og de gravides opplevelse av nemndbehandling etter at abortloven har fått virke i fire år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Lov om abort, Prop. 117 L (2023–2024), jf. Innst. 60 L (2024–2025), Lovvedtak 10 (2024–2025).

Regjeringen vil følge opp vedtaket om evaluering av abortnemndene når loven har virket i fire år, dvs. i 2029. Regjeringen vil så komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen

Vedtak nr. 468, 18. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen. Analysene må se hen til alternativer med videreføring og forbedring eller løsninger basert på eksisterende alternativer i markedet.

Stortinget orienteres senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:17 S (2024–2025), jf. Innst. 134 S (2024–2025). Helseplattformen er en ny journal- og samhandlingsløsning for kommuner og spesialisthelsetjeneste i Midt-Norge som er innført fra 2022. Regjeringen har mottatt rapporten som viser at Helseplattformen har bidratt til forbedring i de kommunale tjenestene og forbedret samhandling mellom sykehus og kommuner ved å forenkle tilgangen til oppdatert og relevant informasjon om pasienten. Samtidig viser utredningen at gevinstene trolig reduseres av at flere kommuner, legevakter og fastleger ikke har tatt i bruk Helseplattformen. Helseplattformen har fortsatt utfordringer knyttet til brukervennlighet, særlig for ansatte i sykehus. Helse Midt-Norge og aktuelle kommuner legger til grunn funnene i rapporten i arbeidet med å forbedre brukervennligheten og effektiviteten i journalløsningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Gjøre nalokson tilgjengelig via apotek

Vedtak nr. 502, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan apotekene bedre kan benyttes for å gjøre nalokson mer tilgjengelig for personer med risiko for opioidoverdose i hele landet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Det finnes to nesesprayprodukter med nalokson. Fra 15. januar 2025 kan begge disse rekvireres av lege på blå resept, og fra 20. mars 2025 uten egenandel, til pasienter som har behov for tilgang til akuttbehandling ved kjent eller mistenkt opioidoverdose. Nalokson på blå resept kan utleveres i alle landets apotek. Fra 1. juli 2025 er det ene produktet omklassifisert fra reseptpliktig legemiddel til reseptfritt legemiddel, og kan kjøpes reseptfritt i apotek etter at apotekpersonell har gjennomgått obligatorisk veiledning for å sikre at kunden blir informert om riktig bruk av legemiddelet. Helsedirektoratet har utredet en ny innretning for utdeling av nalokson og understøttende finansieringsordninger, herunder vurdert behovet for videreføring og innretning av Naloksonprosjektet som en permanent ordning, for å nå relevante pasienter, brukere, pårørende og aktører. Direktoratet vil arbeide videre med utredning og implementering av mulige modeller for rekvirering, distribusjon og finansiering av nalokson innenfor dagens regelverk. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rett til refusjon av reiseutgifter for barn som er pårørende

Vedtak nr. 503, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste rett til refusjon av reiseutgifter for barn som er pårørende, på lik linje med dekning av reiseutgifter for barn av pasienter med livstruende sykdom, som en del av en helhetlig og effektiv finansiering av familiearbeid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet del 1, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede juridiske, økonomiske og administrative konsekvenser av vedtaket. Frist for svar er 1. desember 2026, og regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Etablering av tverrfaglige behandlingsplasser i alle helseregioner

Vedtak nr. 504, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser ved å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser i supplerende oppdragsdokument 2025. Det er vist til anmodningsvedtaket og presisert at det skal være tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner. Det vises for øvrig til de regionale helseforetakenes egne oppdaterte fremskrivninger. I årlig melding fra de regionale helseforetakene fremgår det at det nå er etablert tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Arbeid, sosial inkludering og ettervern som integrert del av rusbehandlingen

Vedtak nr. 507, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen prioritere økt satsing på arbeid, sosial inkludering og ettervern som en integrert del av rusbehandlingen, for å styrke mulighetene for varig bedring og sosial deltakelse for personer som har gjennomgått rusbehandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Tiltak som bidrar til bedre fungering sosialt, i arbeidsliv og skole for den enkelte, kan være en viktig del av ettervernet. I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag innen rusmiddelfeltet å utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.

Helse Sør-Øst RHF ledet de regionale helseforetakenes arbeid og etablerte en nasjonal arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å lage et forslag til iverksetting av oppdraget. Arbeidsgruppens rapport ble behandlet av styrene i de regionale helseforetakene våren 2025 og inneholdt en rekke forslag til tiltak som fører til at tjenestene etablerer gode behandlingstiltak og samhandlingsrelasjoner for a sikre et godt integrert ettervern. Forslagene vurderes å være i tråd med og utfyllende til eksisterende normerende produkter, slik at de samlet sett bidrar til en mer helhetlig oppfølging av pasienter etter døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Rusbehandlingsutvalget som ble oppnevnt i statsråd 24. juni 2025, har også som del av sitt mandat fått i oppdrag å vurdere og anbefale innretning av tjenestene som gir et mer samlet og helhetlig behandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivåene og andre deler av velferdssektoren, der særlig tilknytning til arbeidslivet er sentralt. Regjeringen vurderer med dette at intensjonen i Stortingets vedtak er oppfylt og anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oversikt over behandlingstilbud for spilleproblemer

Vedtak nr. 519, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for en oppdatert og mer informativ oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud for spilleavhengighet samt sørge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig og gjøres godt kjent.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:13 S (2024–2025). Ny handlingsplan mot spilleproblemer (2026–2029) svarer ut vedtaket gjennom tiltak 2.4.a – Betre oversikt og kjennskap til behandlingstilbod. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Økt kapasitet innen behandlingstilbud for spilleproblemer

Vedtak nr. 521, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasiteten innen fjernbehandlingstilbud og andre digitale, spesialiserte lavterskeltilbud for spilleavhengige økes, og at tilbudene gjøres tilgjengelige for alle – uavhengig av hvor de bor.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:13 S (2024–2025). 10,5 millioner kroner er for 2026 avsatt fra overskuddet til Norsk Tipping til Helsedirektoratets tilskuddsordning for spilleproblematikk. Dette er en økning fra 2025 og skal bl.a. bidra til at Blåkors får flere ressurser til drift av fjernbehandlingstilbudet (tiltak 2.3 b i ny plan). Økningen bidrar også til styrket oppfølging av pårørende. Andre relevante tiltak her er: 2.3.a – Hjelpelinjen skal vidareutviklast, 2.3.d – Vidareutvikling av appar og 2.3.e – Gjere tilgjengeleg hjelpetilbod for personar som tidlegare har hatt speleproblem. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av ny lovbestemmelse om elektrokonvulsiv behandling uten eget samtykke

Vedtak nr. 533, 1. april 2025

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringene i ny psykisk helsevernlov § 4-4 b, og komme tilbake til Stortinget etter at loven har fatt virke i to år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 31 L (2024–2025) Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling), jf. Innst. 168 L (2024–2025). Endringene trådte i kraft 1. juni 2026, jf. kongelig resolusjon av 20. juni 2025. Evalueringen kan først starte når det er gått to år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 534, 1. april 2025

«Stortinget ber regjeringen om å sette i gang en evaluering av praksisen knyttet til tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten, særlig med fokus på endringene i samtykkebegrepet og sykdomsvilkåret. Evalueringen bør starte innen tre år etter at lovendringene trer i kraft.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 31 L (2024–2025) Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling), jf. Innst. 168 L (2024–2025). Endringene vil tre i kraft 1. juni 2026, jf. kongelig resolusjon av 20. juni 2025. Evalueringen kan først starte når det er gått tre år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven

Vedtak nr. 576, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre en fullstendig revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk for å styrke pasientenes posisjon.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:45 S (2024–2025).

Regjeringen satte den 14. november 2025 ned et utvalg som skal utrede ny pasient- og brukerrettighetslov. Utvalget skal gjennomføre en fullstendig revisjon av loven for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk. Utvalget ledes av professor Karl Harald Søvig og skal levere sin utredning innen 14. mai 2027. Regjeringen vil følge opp NOU-en i etterkant av dette, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke samarbeid og koordinering mellom aktører i helsevesenet

Vedtak nr. 629, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet og koordineringen mellom ulike aktører i helsevesenet, som sykehus, kommuner, fastleger og andre helsetjenester, for bedre samhandling og effektiv respons i nødsituasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025). Regjeringen har lagt frem Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus med tiltak for å styrke samarbeid og koordinering mellom aktørene i de akuttmedisinske tjenestene. Regjeringen har også oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet

Vedtak nr. 630, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet, inkludert rekruttere og ansette flere helsepersonell og øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Som det framkommer av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa er de samlede helse- og omsorgstjenestene kjernen i en motstandsdyktig helseberedskap, og de er Norges største beredskapsressurs. En velfungerende helseberedskap forutsetter tilgang til tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, organisatorisk fleksibilitet, prioriteringer og omstilling, god samhandling på tvers av tjenestenivåer og mulighet for å mobilisere reservepersonell.

I perioden 2022 til 2025 har antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten økt med 306. I 2027 settes det et ressursforbedringsmål for spesialisthelsetjenesten på 0,55 pst. av budsjettrammen. Midlene trekkes ikke ut av rammen, men benyttes til å understøtte ventetidsmål. I tillegg innføres en nasjonal insentivordning for å redusere ventetidene og ISF-satsen økes. Disse tre tiltakene vil til sammen også bidra til kapasiteten i tjenesten.

Tilgang til arbeidskraft er en kritisk forutsetning for å sikre trygge, likeverdige helse- og omsorgstjenester til befolkningen i hele landet. Framskrivinger viser et bemanningsgap på 42 000 helsepersonell i 2040, primært helsefagarbeidere og sykepleiere. Utfordringen er størst i kommunene. For å lukke dette gapet, trygge pasientene og avlaste pårørende, skal Stortinget høsten 2026 behandle Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 som er en helhetlig plan med to hovedgrep:

• Øke tilbudet av personell (potensial 41 800–61 100 årsverk): I samarbeid med partene i arbeidslivet prioriteres et heltidsløft (potensial på over 22 000 årsverk ved 10 prosent økte stillingsbrøker) og mindre belastende turnusordninger. Innleie skal erstattes med styrket grunnbemanning, utdanningskapasiteten i mangelyrker økes (6 500 årsverk), og det innføres blant annet mentorordninger og kvalifiseringsløp for ansatte uten helsefaglig utdanning.

• Dempe behovet for personell (potensial 17 300 årsverk): Målrettet digitalisering, robotisering og KI skal fjerne tidstyver. Det skal legges til rette for ny ansvars- og oppgavedeling – herunder utvidet henvisningsrett, spesialistgodkjenning av sykepleiere, helsetjenester i apotek og avlastning fra annet personell til ikke-kliniske oppgaver. I tillegg prioriteres bedre klinisk beslutningsstøtte mot overbehandling samt aldersvennlige boligløsninger.

Regjeringen vil redegjøre for status for oppfølgning av Helsepersonellplan 2040 årlig i Prop. 1 S – Statsbudsjettet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Beredskapsavtaler mellom privat og offentlig helsetjeneste

Vedtak nr. 632, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen søke å etablere beredskapsavtaler mellom privat og offentlig helsetjeneste, som er et fremforhandlet rammeverk som kan nyttes i kriser for å sikre at vi på en bedre måte utnytter samfunnets samlede ressurser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025). Departementet vil følge dette opp videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Palliativ medisin som påbyggingsspesialitet

Vedtak nr. 704, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere palliativ medisin som påbyggingsspesialitet, for å sikre nødvendig og spesialisert kompetanse innen lindrende behandling i tråd med tidligere stortingsvedtak, og som erstatning for den nordiske videreutdanningen som avvikles. Stortinget forventer at etableringen av palliativ medisin som påbyggingsspesialitet etableres så raskt som mulig.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling i Stortinget 20. mai 2025 av Dokument 8:119 S (2024–2025), jf. Innst. 294 S (2024–2025). I tildelingsbrevet for 2026 har departementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede og utvikle en modell for påbygningsspesialitet som en egen spesialitet nr. 2 (minst 3 år og 3 måneder) generelt, og for palliativ medisin spesielt med utgangspunkt i prosjektrapport fra Helsedirektoratet (2024) om etablering av palliativ medisin som legespesialitet. De etablerte kriteriene for etablering av spesialistutdanning skal legges til grunn for etablering av påbygningsspesialiteter generelt, jf. behovene for spesialisert kompetanse, bærekraftig bruk av personellressurser med avgrensing mot andre helsepersonellgrupper og spesialiteter, mv.

For å sikre hensiktsmessig personellbehov bør modeller som ikke forutsetter etablering av egne organisatoriske enheter eller strukturer, evt. med vaktordninger for det aktuelle fagområdet, forskriftsfestet veiledning eller et gitt antall LIS stillinger, legges til grunn. I arbeidet skal det også legges til grunn at selv om påbygningsspesialiteter opprettes, skal det ikke være ensbetydende med at tjenesten er forpliktet til å opprette et gitt antall stillinger/LIS-stillinger, eller å etablere egne organisatoriske enheter eller strukturer, evt. med vaktordning for det aktuelle fagområdet, men at deres generelle ansvar for hvordan organisere og bemanne tjenestene gjelder.

Arbeidet med å utvikle og etablere en egen påbygningsspesialitet i palliativ medisin, bør innrettes slik at den ivaretar behovene for kompetanse i palliasjon både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten, at spesialiteten skal ivareta behovene for både medisinsk bredde- og spisskompetanse i palliasjon og legge til grunn at spesialiseringen kan skje i de respektive tjenestene. Økonomiske, administrative og personellmessige konsekvenser ved etablering av en påbygningsspesialitet skal utredes. Utredningen bør også omfatte oppdaterte analyser mht. behov for ferdige spesialister ut ifra tjenestenes behov fremover, antall utdanningsstillinger, potensiale for rekruttering og evt. konsekvenser for andre spesialister inkludert breddekompetanse, eventuelle organisatoriske/strukturelle konsekvenser, og evt. konsekvenser for godkjenning av søkere med utdanning fra EU/EØS og 3. land. Oppdraget må sees i sammenheng med avvikling av forsøksordningen med kompetanseområde i palliativ medisin når ny påbygningsspesialitet er etablert, samt oppdrag til RHFene om etablering av opplæringstilbud innenfor palliasjon.

Helsedirektoratet skal også utrede behov for endringer i spesialistforskriften og behovet for overgangsordninger for leger med relevant realkompetanse og for leger som har gjennomført kompetanseområdet i palliasjon. Det gjøres i denne forbindelse oppmerksom på Stortingets vedtak 705 til Dokument 8:119 S (2024–2025), Innst. 294 S (2024–2025) «Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin, at kompetanseområdet videreføres inntil en tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.» Det pågående arbeidet med oppdrag TTB2024-62, inkludert presiseringen av oppdraget skal innlemmes i dette arbeidet. Relevante aktører skal involveres i arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreutvikling av palliativ medisin

Vedtak nr. 705, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin, at kompetanseområdet videreføres inntil en tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling i Stortinget 20. mai 2025 av Dokument 8: 119 S (2024–2025), jf. Innst. 294 S (2024–2025). Vedtaket om å sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen/kompetanseordningen i palliativ medisin ble gitt som oppdrag til Helsedirektoratet i supplerende tildelingsbrev nr. 2 for 2025 av 27. mars som presisering av oppdrag TTB2024/62 og anses oppfylt. Det resterende i anmodningsvedtaket følges opp i oppfølgingen av vedtak nr. 704, 20. mai 2025 – Palliativ medisin som påbygningsspesialitet. Anmodningsvedtaket anses som oppfylt.

Erstatning til ofrene i Varhaug-saken

Vedtak nr. 829, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022 og sørge for at man raskt setter i gang arbeidet med en erstatning til ofrene i Varhaug-saken.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:148 S (2024–2025), jf. Innst. 390 S (2024–2025). Regjeringen har fulgt opp anbefalingene i Pasientovergrepsutvalgets rapport, jf. Prop. 63 L (2023–2024). Regjeringen har også beskrevet en konkret, mulig løsning for kompensasjon til ofrene i Varhaug-saken i forslaget til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i mai 2026. Dette har regjeringen gjort med utgangspunkt i Stortingets anmodningsvedtak og tilhørende grunnlagsdokumenter. Regjeringen mener at det nå er opp til Stortinget å bevilge de nødvendige midlene til en løsning og bestemme rammene for denne. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om tannhelsetjeneste

Vedtak nr. 900, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om oppfølging av anbefalingene i NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste, med særlig fokus på å redusere geografiske, sosiale og økonomiske forskjeller og gradvis utvide det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025). Stortinget har etter dette truffet vedtak om arbeid med en tannhelsereform, jf. vedtak nr. 67 fra Stortingssesjonen 2025–2026. Departementet jobber med en tannhelsereform. Det tas sikte på å sende et høringsnotat ut på tre måneders offentlig høring høsten 2026. Departementet vil følge opp høringen på vanlig måte, og deretter komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon i 2027.

Det foreslås å utkvittere vedtak nr. 900 og viser til videre oppfølging av vedtak 67 fra stortingssesjonen 2025–2026.

Styrke helsefellesskapene

Vedtak nr. 901, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i konsultasjon med KS vurdere tiltak for å styrke helsefellesskapene slik at de i større grad kan bidra til bedre samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, herunder hvordan det bedre kan legges til rette for tillitsvalgtes deltagelse.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle. Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 461 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet og KS er i dialog om hensiktsmessig oppfølging av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 903, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data. Stortinget ber regjeringen i mellomtiden, innen utgangen av 2025, gjøre en hurtig utredning basert på tilgjengelige data med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling inntil det sikrere anslaget er på plass.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle. Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, jfr. Innst. 461 S (2024–2025). Det ble gitt oppdrag til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i samarbeid med Helsedirektoratet (Hdir) om å gjennomføre en hurtig utredning. Rapporten ble levert 5. januar. DMP og Hdir anbefalte å ikke justere alternativkostnaden pga. manglende data og usikkerhet om dagens anslag. Det ble anbefalt å avvente den eksterne utredningen av alternativkostnaden med norske data. Anbefalingen ble støttet av en ekstern referansegruppe med representanter fra akademia, de regionale helseforetakene og KS. Rapporten ble sendt på høring og det var delte syn i høringen. Som følge av representantforslag 238 S (2025–2026) ble forslaget om midlertidig justering behandlet 9. juni 2026. Stortinget sluttet seg til å ikke justere terskelverdiene eller alternativkostnaden nå, men avvente den eksterne utredningen som kommer innen høsten 2028 i tråd med Stortinget sitt vedtak 937 av 9. juni 2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Profesjonsnøytrale takster

Vedtak nr. 906, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av profesjonsnøytrale takster i hele fastlegeordningen. Utredningen skal foreligge innen mars 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. I tråd med Meld. St. 23 utreder Helsedirektoratet ny helhetlig finansieringsmodell for fastlegeordningen. Som oppfølging av Stortingets vedtak har Helsedirektoratet levert en delutredning om profesjonsnøytrale takster i fastlegeordningen. Utredningen viser at hvordan pasientbehandling utført av andre helsepersonellgrupper i fastlegekontor bør finansieres, er avhengig av andre sider ved regulering og finansiering av fastlegeordningen. Profesjonsnøytrale takster må derfor ses i sammenheng med blant annet arbeidet med ny helhetlig finansieringsmodell. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle og frivillige aktører i akuttberedskapen

Vedtak nr. 907, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle og frivillige aktører som samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle akuttberedskap og lavterskel helsetjenester, og sikre dem forutsigbare og stabile rammevilkår.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 23 (2024–2025), jf. Innst. 460 S (2024–2025). Kommunene har ansvar for å yte nødvendige helsetjenester og står fritt til å organisere tjenestetilbudet i sin kommune. Lovpålagte kommunale oppgaver finansieres i hovedsak over rammetilskuddet. Kommunene avgjør selv om de vil anskaffe og/eller samarbeide med frivillige og / eller ideelle organisasjoner for å yte helsetjenester. Det gjelder og tjenestetilbud organisert som lavterskeltilbud. Staten har lagt til rette for at kommuner kan reservere kontrakter for ideelle aktører, men utover det har staten begrensede virkemidler for å sikre forutsigbare og stabile rammevilkår for ideelle aktører i kommunene når det kommer til tjenesteyting.

Statens mest sentrale virkemiddel overfor ideell sektoren som sådan er tilskuddsordninger. Over budsjettkapitlene 760 og 765 ytes det tilskudd til ideell og frivillige aktører, der formålet er å supplere kommunale tjenestetilbud. I hovedsak gis det ikke tilskudd til aktivitet som faller inn under sørge- for ansvaret. Tidligere var en rekke tilskuddsmottagere øremerket/navngitt i statsbudsjettet. Regjeringen har hatt som mål at alle tilskudd skal tildeles etter åpne, transparente og rettferdige prosesser i søknadsbaserte ordninger. For å sikre en viss grad av forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne, er det et mål at det kan søkes om flerårige tilskudd under alle ordninger hvor det er hensiktsmessig. Samtidig skal ordningene utformes slik at det er mulig også for nye søkere å få innpass. Det er en betydelig oversøkning på nær alle ordninger rettet mot ideell og frivillig sektor over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Når det gjelder anmodningsvedtakets punkt om akuttberedskap, viser Helse- og omsorgsdepartementet til at de regionale helseforetakene er blitt enige med Røde Kors og Norsk Folkehjelp om en ny nasjonal samarbeidsavtale som gir den frivillige helseberedskapen økt forutsigbarhet og bedre rammevilkår for å utvikle seg. Det vises også til arbeidet med å oppdatere nasjonal veileder for kommunenes arbeid med psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer.

Vedtaket anses som oppfylt gjennom ovennevnte samarbeidsavtale, pågående forbedringsarbeid knyttet til utforming og forvaltning av tilskuddsordninger over helse- og omsorgsdepartementets budsjett, det vises i den sammenheng også til departementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 583, 585, 586, 587, og 588 av 26. mars 2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forskrivningsrett for sykepleiere

Vedtak nr. 908, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede forskrivningsrett i legenær praksis for sykepleiere med spesialisering i avansert klinisk allmennsykepleie.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Helsedirektoratet er i oppdrag bedt om å utrede forskrivningsrett for sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS). Oppfølging av anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forebygging og helsefremmende arbeid i fastlegetjenesten

Vedtak nr. 909, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at forebygging og helsefremmende arbeid blir en bedre integrert og finansiert del av fastlegetjenesten, med særlig vekt på barn, unge og eldre med sammensatte behov.

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Regjeringen viser til at det gjennom takstforhandlingene med Legeforeningen 2026 ble gjennomført en utvidelse av takst 101 om strukturert samtale for å motivere til endring relatert til kosthold, røykeavvenning og/eller fysisk aktivitet, slik at denne nå også omfatter pasienter med KOLS og psykisk sykdom og/eller rusmiddellidelser, i tillegg til pasienter med, eller med risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes 2 eller fedme.

Helsedirektoratets rapporter om en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste trekker bla. frem skrøpelighetsvurdering av eldre som et viktig forebyggende tiltak. Gjennom takstforhandlingene ble det innført takst for vurdering av skrøpelighetsvurdering med Clinical Frailty Scale. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forskrift om helsetjeneste ved samskipnadene

Vedtak nr. 910, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen å endre forskrift om helsetjeneste ved samskipnadene slik at alle studentsamskipnader kan opprette fastlegetjenester slik Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) kan i dag, for å sikre at forskriften gjelder alle landets studenter.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede hvordan en slik ordning bør innrettes, herunder de praktiske og økonomiske konsekvensene. Fristen for oppdraget er 1. desember 2026. Når de nødvendige utredningene er gjennomført, vil forslag til forskriftsendringer deretter sendes på offentlig høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenester)

Vedtak nr. 912, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om å sikre en helhetlig evaluering lovendringene vedtatt ved behandlingen av Prop. 121 L (2024–2025), med sikte på å vurdere hvordan endringene påvirker pasient- og brukersikkerheten og arbeidet med læring og å forebygge lignende hendelser i fremtiden. Evalueringen skal gjennomføres etter to år og senest foreligge ett år etter påbegynt evaluering.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 121 L (2024–2025) Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten), jf. Innst. 459 L (2024–2025). Enkelte av lovendringene trådte i kraft fra 20. juni 2025, mens lovendringene om ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, som det siktes til i vedtaket, først trådte i kraft fra 1. juli 2026. Det er derfor for tidlig å følge opp anmodningsvedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av endringer i helseforskningsloven (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning)

Vedtak nr. 913, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre en evaluering av helseforskningsloven når endringene i loven har virket i to år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 109 L (2024–2025) Endringer i helseforskningsloven mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning), jf. Innst. 400 L (2024–2025). Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Evalueringen kan først starte når det er gått to år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av forskrift om markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn

Vedtak nr. 914, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen evaluere forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn og tilhørende overtredelsesgebyr etter 2 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 125 L (2024–2025) Endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift). Folkehelseinstituttet fikk i tildelingsbrev av 20. januar 2025 i oppdrag å evaluere markedsføringsforbudet. Første delrapport er forventet i 2027. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Hjemmel til henvisning for russaker

Vedtak nr. 961, 10. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringer slik at relevante offentlige etater har hjemmel til henvisning til frivillig oppmøte hos rådgivende enhet for russaker, og at rådgivende enhet har ansvar for å møte personer som er henvist av slike etater.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), jf. Innst. 518 L (2024–2025).

Rådgivende enhet for russaker (RER) er en lovpålagt kommunal tjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 c. Enheten har som formål å følge opp personer som har fått en strafferettslig reaksjon der oppmøte og/eller ruskontroll er satt som vilkår, jf. straffeloven § 37 første ledd, bokstav d. Selv om RERs lovfestede ansvar er å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, ligger det til kommunens sørge for-ansvar å tilby råd, veiledning og vurdere tjenestebehov for alle som henvender seg til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunen står fritt til å organisere sine tjenester slik at RER også kan ivareta slike oppgaver. Flere kommuner har allerede etablert lokalt tilpassede modeller for hvordan RER inngår i det samlede tjenestetilbudet. Dette er også understøttet av veiledende materiell utarbeidet av Helsedirektoratet, som beskriver hvordan kommunene kan organisere enheten fleksibelt, og hvordan den kan fungere som en rådgivende og samhandlende aktør i møte med personer med rusmiddelrelaterte problemer.

I Meld. St. 5 (2024–2025) ble det varslet at RER kunne tillegges flere funksjoner enn det som følger av det daværende lovverket. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet på oppdrag fra departementet utviklet ytterligere veiledende materiell for kommunene, slik at den forebyggende funksjonen til RER kan styrkes, blant annet som kontaktpunkt eller samhandlingsarena for andre relevante sektorer og aktører, herunder skolen, konfliktrådene, kriminalomsorgen, politi og pårørende. Oppdatert materiell ble publisert i forbindelse med ikrafttredelse av lovendringer om ruskontroll. Departementet vil sørge for implementering av materiellet blant annet ved at de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (Korus) skal ha en aktiv rolle overfor kommunene med opplæring og veiledning om organisering og faglig innhold. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Langtidsopphold for barn med store og sammensatte behov

Vedtak nr. 999, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa sikre at langtidsopphald for barn med store og samansette behov blir varetatt i den varsla kapasitetsauka i døgnplassar i BUP, og gi helseføretaka plikt til å prioritere barn i barnevernsinstitusjon, og kome attende til Stortinget på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). Som det framgår både av opptrappingsplanen for psykisk helse og oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene, er det behov for å styrke hele behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov, også for barn i barnevernet. I dette inngår polikliniske tilbud og videreføring av arbeidet med ambulante team og døgntilbud. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å lage en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten i psykisk helsevern i regionen skal øke fram mot 2030 i tråd med faglige framskrivninger. De regionale helseforetakene beskriver i sine planer, at det særlig er behov for å styrke det helhetlige behandlingstilbudet til pasienter med alvorlige psykiske lidelser, både døgntilbudet og de polikliniske tjenestene. De regionale helseforetakene er i 2026 bedt om at analysene beskriver det totale behovet i regionene for døgnkapasitet for barn, unge og voksne, når framskrivninger oppdateres i 2026.

Varighet av både polikliniske, ambulante og døgntilbud må tilpasses barnas individuelle behov. Noen har behov for behandling og oppfølging over tid. For å ivareta dette, er det viktig å sørge for et helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp med både polikliniske, ambulante tilbud og døgnopphold. Som del av samlet behandlingstilbud har de regionale helseforetakene også hatt i oppdrag å utarbeide og iverksette en nasjonal plan for utbygging av tjenestetilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer. Helsedirektoratet fikk i 2025 i oppdrag å vurdere behov for endringer i regelverk, prioriteringsveiledere og/eller faglige retningslinjer når det gjelder spesialisthelsetjenestens prioritering av helsehjelp til barn med tiltak i barnevernet. Helsedirektoratet vurderer at barn med tiltak i barnevernet, herunder med en uavklart omsorgssituasjon, kan gis prioritet innenfor gjeldende regelverk og vil omtale rettigheter for barn i barnevernet nærmere gjennom en forenklet revisjon av prioriteringsveilederne. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Barnevernsinstitusjoner og helseteam

Vedtak nr. 1002, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa så snart som mogleg syte for at alle barnevernsinstitusjonar er knytte til eit helseteam.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjeneste-team forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Alle regioner igangsatte arbeidet, og der det ble rapportert om utilstrekkelig kapasitet, hadde dette særlig sammenheng med områder med et høyt antall barnevernsinstitusjoner. De regionale helseforetakene fikk i 2026 et nytt oppdrag om å sørge for at det er etablert helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner og rapportere om dette innen 31. desember 2026. Det ble bevilget 56 mill. kroner til formålet i 2026, og for å sørge for at alle barn i barnevernsinstitusjoner får tilgang til helsehjelp gjennom helseteam, foreslås bevilgningen videreført med 57 mill. kroner i 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn under 18 år

Vedtak nr. 1003, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa snarast opprette sikkerheitspsykiatrisk tilbod for barn under 18 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en «Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og øvrige tiltak for personer på dom til overføring til tvungent psykisk helsevern». Videre har de utredet tiltak som går på tvers av regionene, og som krever samarbeid og enighet om løsninger, herunder etablering av et sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn og unge under 18 år. Forslagene er styrebehandlet i alle regionale helseforetak våren 2025, herunder anbefaling om at tilbudet organiseres som regionale tilbud med interregionale fagnettverk og at det bør inneha døgnbehandling og ambulant/veiledende virksomhet. Målgruppens størrelse og behov er svært usikker, og det anbefales derfor en foreløpig evaluering av tilbudets omfang og innretning etter to år. De regionale helseforetakene vil etablere et sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn og unge i samsvar med planen og tilgjengelige budsjettmidler til formålet. Det er bevilget midler til oppfølging av overordnet plan for sikkerhetspsykiatri, og samlet ramme foreslås styrket i 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ansvarsfordeling i rehabiliterings- og habiliteringstjenester

Vedtak nr. 1032, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabiliterings- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8: 265 S (2024–2025) om å sikre pasienter likeverdig tilgang til rehabilitering, jf. Innst. 329 S (2024–2025). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet

Vedtak nr. 1033, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en fremskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8: 265 S (2024–2025) om å sikre pasienter likeverdig tilgang til rehabilitering, jf. Innst. 329 S (2024–2025).

Det vises til nyere vedtak nr. 456 fra Stortingssesjonen 2025–2026, der Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for rehabiliteringsfeltet.

Regjeringen foreslår å utkvittere vedtak nr. 1033 og viser til videre oppfølging av vedtak 456 fra stortingssesjonen 2025-2026.

Fødetilbud med lavere intervensjon

Vedtak nr. 1034, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at alternative fødetilbud med lavere intervensjon, som ABC-modeller, tilrettelegges og videreutvikles innenfor spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:272 S (2024–2025), jf. Innst. 380 (2024–2025). Vedtaket vil bli fulgt opp med oppdrag til de regionale helseforetakene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

God drift og arbeidsmiljø ved nye sykehus

Vedtak nr. 1249, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for, ved bygging av nye eller utvidelse av eksisterende sykehus, at det legges til rette for god drift og godt arbeidsmiljø. Dette inkluderer gode garderobefasiliteter med mulighet for oppbevaring av sko og personlige eiendeler. Løsningene skal utarbeides i nært samarbeid med tillitsvalgte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 2 (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025). Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

3.3 Stortingssesjon (2023–2024)

Stortingsmelding om BPA

Vedtak nr. 489, 15. februar 2024

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 742 (2022–2023) om en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse snarest, og ber om at meldingen legges frem senest innen utgangen av 2024.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 (2023–2024), jf. Innst. 189 S (2023–2024). Det var ikke mulig å legge frem en stortingsmelding om et så omfattende og viktig tema som brukerstyrt personlig assistanse innenfor den tidsfristen Stortinget har anmodet om. Selv om NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt er et godt utgangspunkt for et slikt arbeid, kom det under høringen av utvalgets innstilling, og i det etterfølgende arbeidet opp problemstillinger som det er nødvendig å få utredet videre. Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg for å få utredet disse problemstillingene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Overgrepsmottak for barn

Vedtak nr. 612, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Regjeringen viser til at barn og unge utsatt for vold og overgrep ivaretas på barne- og ungdomsavdelingene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en retningslinje eller veileder for medisinsk og psykososial ivaretakelse av barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, jf. Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Retningslinjen vil bidra til et godt og likeverdig akuttilbud ved barne- og ungdomsavdelingene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tjeneste med integrert ettervern

Vedtak nr. 628, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvikles en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter med rusmiddellidelser og sikre oppfølging av rusmiddelavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag innen rusmiddelfeltet å utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.

Helse Sør-Øst RHF ledet de regionale helseforetakenes arbeid og etablerte en nasjonal arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å lage et forslag til iverksetting av oppdraget. Arbeidsgruppens rapport ble behandlet av styrene i de regionale helseforetakene våren 2025 og inneholdt en rekke forslag til tiltak som fører til at tjenestene etablerer gode behandlingstiltak og samhandlingsrelasjoner for a sikre et godt integrert ettervern. Forslagene vurderes å være i tråd med og utfyllende til eksisterende normerende produkter, slik at de samlet sett bidrar til en mer helhetlig oppfølging av pasienter etter døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det vises også til Rusbehandlingsutvalget som ble oppnevnt i statsråd 24. juni 2025, som har som del av sitt mandat å vurdere og anbefale innretning av tjenestene som gir et mer samlet og helhetlig behandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivåene og andre deler av velferdssektoren. Regjeringen vurderer med dette at intensjonen i Stortingets vedtak er oppfylt og anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 629, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter med rusmiddellidelser og sikre oppfølging av rusmiddelavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Kunnskapsbaserte tilbud skal bygges opp i helseforetakene, som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk, i tillegg til døgntilbud innen TSB. Arbeidet med å etablere slike tilbud er godt i gang, og behandlingstilbud til voldsutsatte kvinner med ruslidelse vil være en viktig del av tjenestetilbudet innen TSB fremover. Det vises også til Rusbehandlingsutvalget som ble oppnevnt i statsråd 24. juni 2025, som har som del av sitt mandat å vurdere og anbefale innretning av tjenestene som gir et mer samlet og helhetlig behandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivåene og andre deler av velferdssektoren. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ivaretakelse av kjønnsperspektivet

Vedtak nr. 686, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket skal vektlegges i departementets beslutningsprosesser og er også innarbeidet i Regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse. Kvinnehelsestrategien er tatt inn i tildelingsbrevene for 2025 til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter. Kvinnehelsestrategien er også tatt inn i oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2025. Regjeringen vil fortsette å følge opp at kjønnsperspektivet legges til grunn i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet bl.a. i tildelingsbrevene til underliggende etater og i helse- og omsorgsdepartementets utredninger der kjønnsperspektivet er relevant. Regjeringen foreslår å avslutte rapporteringen på vedtak nr. 686 og viser til videre oppfølging av vedtak 659 fra stortingssesjonen 2025–2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avskrivninger og rentekompensasjon for sykehusbygg

Vedtak nr. 692, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket vil bli fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ikke-møtt gebyr innen psykisk helse

Vedtak nr. 694, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere ikke møtt-gebyret for barn og pasienter innen psykisk helse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en innretning som i mindre grad er belastende for sårbare grupper.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Gebyret som kan ilegges pasienter som ikke møter til avtalt tid for poliklinisk helsehjelp er fremdeles under evaluering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.4 Stortingssesjon (2022–2023)

Akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner

Vedtak nr. 137, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2021–2022), jf. Innst. 64 S (2022–2023).

Helsedirektoratet har som ledd i oppfølging av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) gjennomført en kartlegging av det medisinske og psykososiale akuttilbudet til voksne utsatt for vold i nære relasjoner. Kartleggingen, som ble utført av Menon Economics og publisert i februar 2025, representerer et første steg i arbeidet med å etablere en helhetlig oversikt over tjenestene, og peker på behov for videre utredning. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere oppfølgende tiltak for å bedre det medisinske og psykososiale akuttilbudet til voksne utsatt for vold i nære relasjoner. Vurderingen skal ta utgangspunkt i rapporten fra Menon economics, samt Helsedirektoratet sine vurderinger av Menon sine funn og anbefalinger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingsmelding om BPA

Vedtak nr. 742, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Under høringen av og i det etterfølgende arbeidet med NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt kom det opp problemstillinger som det er nødvendig å få utredet videre. Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg for å få utredet disse problemstillingene. Det vises til likelydende vedtak nr. 489 i stortingssesjonen for 2023–2024.

Regjeringen foreslår å avslutte rapporteringen på vedtak nr. 742 og viser til videre oppfølging av vedtak 489 fra stortingssesjonen 2025-2026.

Grønn resept

Vedtak nr. 746, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Helsedirektoratet fikk i 2024 i oppdrag om å utrede ulike måter å følge opp ordningen med grønn resept på. Helsedirektoratet har vært forsinket med oppfølgingen av oppdraget og tar sikte på å levere på oppdraget i løpet av høsten 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet

Vedtak nr. 756, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes, blant annet for å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen og sikre riktig legemiddelbruk. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen har i Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 beskrevet hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes. Blant annet skal det vurderes utvidet rekvireringsrett for farmasøyter for utvalgte vaksiner i og utenfor program. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utvide vilkårene for folketrygdstønad på grunnlag av sterkt nedsatt evne til egenomsorg

Vedtak nr. 929, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023). Vedtaket er fulgt opp ved at folketrygdens regelverk for stønadspunkt 14 ble endret med virkning fra 1.7.2025 med følgende setning: «Pasienter med psykiske helseplager som etter stønadspunkt 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.»

3.5 Stortingssesjon (2021–2022)

Avklaring knyttet til Register for utøvere av alternativ behandling

Vedtak nr. 417, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022). Endringene i loven omfatter etter Stortingets behandling også manuellterapeuter. Regjeringen har i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan, lagt frem for Stortinget hvordan vedtaket vil følges opp. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet kriterier som skal legges til grunn ved vurdering av om det skal opprettes nye ordninger med offentlige spesialistgodkjenninger, eller spesialiteter innenfor eksisterende ordninger. Kriteriene er formidlet til Helsedirektoratet. Departementet har også satt i gang et arbeid for å vurdere om det er nødvendig med en tydeliggjøring av formålet med autorisasjonsordningen og offentlig spesialistgodkjenning, og om andre kriterier skal legges til grunn når nye søknader om autorisasjon og regulering av beslutningsmyndighet skal vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

Vedtak nr. 518, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Anmodningsvedtaket overlapper med anmodningsvedtak 930 fra stortingssesjonen 2025–2026. Regjeringen foreslår å avslutte rapporteringen på vedtak nr. 518 og viser til videre oppfølging av vedtak 930 fra stortingssesjonen 2025-2026. .

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Regjeringen noterer at Stortingets flertall ikke anser vedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 125 S (2025–2026). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av spesialistforskriften

Vedtak nr. 561, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften § 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022), jf. Innst. 297 S (2021–2022). Regjeringen har i Meld. St. 9 (2023–2024), Nasjonal helse- og samhandlingsplan, lagt frem for Stortinget hvordan vedtaket følges opp. LIS1-ordningen opprettholdes i store trekk som i dag, men det legges opp til en større kapasitet i ordningen ved at tjenesten selv kan opprette LIS1-stillinger innenfor egne budsjettrammer. Forskriftsendringer for å oppnå dette ble iverksatt 1. januar 2025. Regjeringen iverksatte også en praksisendring fra 1. januar 2026, der leger som har gjennomført praktisk tjeneste som oppfyller fastsatte kriterier i andre land i og utenfor EU/EØS, etter søknad og konkret vurdering kan få godkjent læringsmål og tid som LIS1-tjeneste. Et eksempel på praksis som nå vil kunne vurderes for godkjenning i LIS1 er dansk «klinisk basisuddannelse» (KBU). Praksisendringen ble gjennomført innenfor gjeldende regelverk, men med endring av rundskrivet til spesialistforskriften. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Handlingsplan for reduksjon av ensomhet

Vedtak nr. 762, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet vil legge frem en handlingsplan for å fremme livskvalitet og å forebygge og redusere ensomhet. Helsedirektoratet har i oppdrag å utarbeide et utkast til handlingsplan i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Ensomhet er tatt inn i revisjonen av folkehelseloven som ble vedtatt av Stortinget 20. mai 2025. Helsedirektoratet har levert anbefalinger for hvordan arbeidet med ensomhet bør tas videre. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av samarbeid for forebygging av ensomhet

Vedtak nr. 764, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Grunnlaget for at kommuner skal arbeide mer systematisk med ensomhet er styrket ved å ta ensomhet inn i revisjon av folkehelseloven. Ved å inkludere ensomhet og livskvalitet i samme handlingsplan kan frivilligheten synliggjøres som en sentral samarbeidspartner i folkehelsearbeidet, ikke minst i innsatsen for å motvirke sosial isolasjon og styrke deltakelse blant innbyggere som erfarer utenforskap eller ensomhet. Å koble ensomhet til livskvalitet og øvrig folkehelsearbeid gir grunnlag for tydeligere prioriteringer lokalt og for bedre samspill mellom kommuner, frivillighet, næringsliv og arbeidsliv. Regjeringen har styrket samarbeidet med frivilligheten om blant annet ensomhet gjennom en ny tilskuddsordning til aktivitetstilbud for eldre og gjennom partnerskap for eldrekraften. Samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet vil videre følges opp i handlingsplanen for å fremme livskvalitet og å forebygge og redusere ensomhet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

3.6 Stortingssesjon (2020–2021)

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020. Regjeringen la frem den nye strategien Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens høsten 2024. Å sikre tilgang til nødvendige antimikrobielle midler er et av strategiens overordnede mål. Som oppfølging av strategien vil det utarbeides sektorspesifikke handlingsplaner der dette er hensiktsmessig. Arbeidet med handlingsplanen ble igangsatt i 2025, og vil blant annet inkludere økonomiske virkemidler som fremmer utviklingen av nye antibakterielle midler. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8: 109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021). Oppfølging av vedtaket må ses i sammenheng med de to delrapportene som Koronakommisjonen avga hhv. 14. april 2021 (NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien) og 26. april 2022 (NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2), samt Koronautvalgets rapport 2. juni 2023 med evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, herunder omikronhåndteringen (NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – rapport fra Koronautvalget). Oppfølging av vedtaket må også ses i sammenheng med regjeringens stortingsmelding om folkehelsepolitikken (Meld. St. 15 (2022–2023)), regjeringens stortingsmelding om helseberedskap (Meld. St. 5 (2023–2024)), samt organisatoriske endringer i sentral helseforvaltning som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2023 (Prop. 118 S (2022–2023)), med påfølgende lovendringer satt i kraft fra 1. januar 2024, jf. Prop. 11 L (2023–2024). Basert på blant annet ovennevnte dokumenter sendte regjeringen 8. oktober 2025 på høring forslag til ny smittevernlov og ny helseberedskapslov. Av høringsnotatene fremgår at regjeringen tar sikte på fremleggelse av lovproposisjoner med forslag til ny smittevernlov og ny helseberedskapslov våren 2027.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste respons tider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021). Vedtaket er fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres. Helsedirektoratets utredning viser at årlige kostnader vil øke i størrelsesorden mellom 780 mill. kroner og 1,26 mrd. kroner, mellom 700 og 1200 flere årsverk og mellom 62 og 115 nye ambulansestasjoner. Regjeringens vurdering er at forskriftsfesting av responstid for ambulansetjenesten ikke kan gjennomføres i praksis, og vil derfor ikke innføre dette.

Likeverdig tilgjengelighet til akuttmedisinske tjenester påvirkes av mange faktorer: tilstrekkelig rekruttering av allmennleger, akuttmedisinsk kompetanse hos annet helsepersonellet, reisetid og ventetid i legevakt, responstid i ambulansetjenesten, svartid i medisinsk nødmeldetjeneste, digital tilgjengelighet og hvordan de ulike aktørene samhandler i den akuttmedisinske kjeden. Gjennom Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre er det lagt fram en rekke gode tiltak for å forbedre en allerede svært god og desentralisert akuttmedisinsk tjeneste. Det er gitt oppdrag til de regionale helseforetakene om at de skal gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske sammen med kommunene for å styrke den lokale akuttberedskapen, og det settes ikke i verk enkelttiltak om responstid for ambulansetjenesten. Anmodningsvedtakets del om å sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og ved ambulansebasene er oppfylt gjennom det interregionale/nasjonale samarbeidet om felles retningslinjer for ambulansetjenesten. Det vises til Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre der dette er omtalt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp

3.7 Stortingssesjon (2018–2019)

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

1. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

2. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

3. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

4. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

Stortinget har etter dette truffet vedtak om arbeid med en tannhelsereform, jf. vedtak nr. 67 fra Stortingssesjonen 2025–2026. Departementet jobber med en tannhelsereform. Det tas sikte på å sende et høringsnotat ut på tre måneders offentlig høring høsten 2026. Departementet vil følge opp høringen på vanlig måte, og deretter komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon i 2027.

Det foreslås å utkvittere vedtak nr. 20 og viser til videre oppfølging av vedtak 67 fra stortingssesjonen 2025–2026.

Innholdsmerking på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). Vurdering av merkekrav for alkohol ses i sammenheng med EUs regelverk for innholdsmerking av vin og aromatiserte drikker. Det arbeides nå med å ta dette regelverket inn i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking med helseadvarsler på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). I Nasjonal alkoholstrategi fremgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Helsedirektoratet har gjort en kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger, og foreslått faktiske og praktiske løsninger for å innføre advarselsmerking av alkoholholdig drikk. Departementet arbeider med oppfølgingen av forslaget fra direktoratet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. I tråd med vedtaket har Helsedirektoratet på oppdrag fra de berørte departementene utredet spørsmålet. Det ble anslått at engangskostnaden ved å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader vil kunne være i størrelsesorden 1,1 mrd. kroner, som redegjort for i Prop. 1 S (2025–2026) fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne kostnaden vil trolig også øke som følge av oppdatert beregningsmetode for avviklingstilskudd hos Sikringsordningen. Dagens økonomiske situasjon gjør at budsjettene de nærmeste årene vil være særlig stramme. Regjeringen finner ikke rom for å prioritere å dekke disse utgiftene.

Regjeringen har i tråd med anmodningsvedtakets ordlyd utredet spørsmålet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.