Del 3
Omtale av særlige tema

5 Spesialisthelsetjenesten

Midlene som stilles til disposisjon til de regionale helseforetakene kommer i all hovedsak fra kap. 732 Regionale helseforetak. I årlig melding 2025 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøte 19. juni 2026.

Omtalen er delt inn under følgende overskrifter:

5.1 Rask tilgang til trygge helsetjenester av høy kvalitet og sammenhengende pasientforløp

Det er mål om at kvinner skal oppleve et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltiden. De regionale helseforetakene har under ledelse av Helse Midt-Norge RHF evaluert følgetjenesten for gravide. Helseregionenes vurdering er at følgetjenesten samlet sett fremstår som et viktig tiltak for å sikre et likeverdig og forsvarlig fødetilbud. Helseregionene opplyser at rapporten vil bli lagt til grunn for oppfølging av helseforetakene. Helsedirektoratets brukerundersøkelse om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen viser at helseforetakene skårer godt når det gjelder fødselsomsorgen, men at det fortsatt er forbedringspotensial når det gjelder barselomsorgen. Helseregionenes rapportering i årlig melding om ulike tiltak for å styrke samhandlingen med kommunene, deriblant etablering av egne faglige samarbeidsutvalg innen fødselsomsorgen, reforhandling av samarbeidsavtalene med kommunene, ulike kompetansehevende tiltak. Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF og Oslo kommune går sammen i et prosjekt for å gi mer sammenheng i oppfølgingen gjennom svangerskap, fødsel og barselperioden. Målet er å utrede, utvikle og prøve ut en helhetlig modell for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen.

De fleste føde- og barselavdelinger (39 av 42) er godkjent som mor-barn vennlig sykehus. Siste helhetlige re-evaluering ble gjort i 2016, men dette arbeidet er nå gjenopptatt for nyfødtintensivavdelingene, med oppstart i flere avdelinger.

Status for arbeidet med ventetider

I oppdragsdokumentet for 2025 var målet at gjennomsnittlig ventetid skulle være lik eller under 61 dager i somatikk, 44 i psykisk helsevern voksne, 45 i psykisk helsevern barn og unge og 33 i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ventetidene nasjonalt var 68 dager i somatikk, 46 i psykisk helsevern voksne, 41 i psykisk helsevern barn og unge og 26 i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF oppnådde målet i tre av fire fagområder. Helse Midt-Norge RHF klarte målet i et fagområde og Helse Nord RHF i ingen fagområder. Det var imidlertid en betydelig reduksjon i ventetidene i alle fagområder i alle regionale helseforetak.

Pasientsikkerhet

Oppdragsdokumentet har som mål at det skal være trygt for ansatte i spesialisthelsetjenesten å melde om uønskede hendelser og forbedringspunkter, og helseforetakenes system og kultur for tilbakemelding, oppfølging og læring skal bidra til færre pasientskader. Målet følger av visjon og mål i rammeverk for bedre pasientsikkerhet.

Helse Vest RHF har vedtatt et regionalt rammeverk for pasientsikkerhet (2025–2029). Rammeverket gir retning for arbeidet med pasientskader, overganger, læring av uønskede hendelser og arbeidsmiljøet sin påvirkning på pasientsikkerhet. Helse Vest RHF har ledet et interregionalt oppdrag om å foreslå pasientsikkerhetsindikatorer som skal brukes til å følge med på målene i rammeverket. Rapporten fra regionene til departementet anbefaler fjorten indikatorer som samlet sett vil kunne gi en «pasientsikkerhetsstatus» på norske sykehus. Noen av disse indikatorene eksisterer allerede nasjonalt, mens andre må videreutvikles.

I Helse Midt-Norge RHF har helseforetakene gjennomført opplæring i meldekultur, psykologisk trygghet og saksbehandling, og etablert eller videreutviklet arenaer som kvalitetsnettverk for å sikre systematisk læring.

Helse Nord RHF viser til at Regionalt kvalitetssystem er det tekniske fundamentet for standardisering av hendelseshåndtering og forvaltning av styrende dokumenter. For å sikre at rapportering faktisk fører til læring og færre pasientskader, har flere av foretakene etablert støttestrukturer, som forsterking i fagstaber og bruk av tverrfaglige pasientsikkerhetsutvalg.

Helse Sør-Øst RHF melder at det arbeides kontinuerlig med kvalitet og pasientsikkerhet, blant annet i regionalt nettverk for kvalitet og pasientsikkerhet der samtlige helseforetak og sykehus deltar. I nettverket løftes felles problemstillinger for drøfting og erfaringsdeling.

Alle de regionale helseforetakene redegjør for tiltak de har gjennomført som oppfølging av Riksrevisjonens Dokument 3:13 (2023–2024), Risikostyring i de regionale helseforetakene og helseforetakene, og samarbeider med Folkehelseinstituttet om et kvalitetsforbedringsprosjekt knyttet til vurdering av datakvalitet og analyse av avviksmeldinger som grunnlag for et eventuelt nasjonalt register.

Kreftforløp, inkl. pakkeforløp hjem

Pakkeforløp for kreft

Målet for kreftbehandling er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling.

Regjeringen har lagt frem en ny kreftstrategi: Sammen mot kreft 2025–2035. Strategien bygger videre på de fem målområdene i forrige kreftstrategi og har 17 mål som skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter. Fra 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft. To pakkeforløp ble avviklet f.o.m. 1. mai 2021, slik at det nå er 26 pakkeforløp for kreft. Det er satt som mål at andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, skal være minst 70 pst. Pakkeforløpene skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.

Kvalitetsindikatoren andel pakkeforløp gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid for 24 organspesifikke kreftformer viser en nedgang i måloppnåelse på landsbasis fra 65 pst. i 2024 til 64 pst. i 2025. Ett regionalt helseforetak nådde målet om 70 pst. i 2025. Helse Sør-Øst hadde en måloppnåelse på 63 pst. innenfor maksimal forløpstid, en nedgang fra 65 pst. i 2024. Helse Vest hadde en måloppnåelse på 70 pst. innenfor maksimal forløpstid i 2025, en økning i måloppnåelsen fra 67 pst. i 2024. Helse Midt-Norge hadde en måloppnåelse på 59 pst. innenfor maksimal forløpstid, en økning i måloppnåelse fra 58 pst. i 2024. Helse Nord hadde en måloppnåelse på 60 pst. i 2025 som var en nedgang i måloppnåelse fra 63 pst. i 2024.

Pakkeforløp hjem

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft skal bidra til å sikre god struktur og logistikk i helsetjenesten, samt sikre trygghet og forutsigbarhet for personer som lever med kreft eller etter endt kreftbehandling. Pakkeforløpet består av tre samhandlingspunkter mellom pasient (og eventuelt pårørende) og helsetjenesten som skal skje i anbefalte tidsrom: det første i spesialisthelsetjenesten og de to siste i kommunen, 3-4 måneder og 12-18 måneder etter kreftdiagnosen. Det er bare ett samhandlingspunkt som skal kodes og rapporteres til NPR – behovskartlegging i spesialisthelsetjenesten etter en kreftdiagnose.

Prosjekt X

«Prosjekt X» ble i juni 2025 etablert som et felles initiativ mellom regjeringen og KS for å prøve ut nye samarbeidsformer og modeller for helhetlige og sammenhengende pasientforløp på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Satsingen omfattet opprinnelig 12 utvalgte pilotprosjekter fra alle fire helseregioner. I november 2025 inngikk Universitetssykehuset i Nord Norge HF og Tromsø kommune en forpliktende samarbeidsavtale om prosjektet «Eldreløftet: tjenester fra samme hus», og prosjektet ble innlemmet i Prosjekt X. Basert på et initiativ mellom regjeringen og Oslo kommune om en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, ble samarbeidsprosjektet mellom Oslo kommune, Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF innlemmet i desember 2025. Totalt er det 14 prosjekter i Prosjekt X i 2026.

I 2026 er det per september gjennomført fem dialogmøter mellom KS, Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og de deltakende prosjektene for gjensidig informasjons- og erfaringsutveksling og oppfølging av framdriften.

Helsedirektoratet har hatt i oppdrag å følge med på utprøvingene, oppsummere erfaringer og identifisere læringspunkter, samt bistå utprøvingene med avklaring/veiledning innenfor sine virkemidler, herunder forholdet til forsøksloven og identifisering av ev. behov for fritak eller regelverksendringer. Helsedirektoratet leverte en rapport 1. oktober 2026 med vurderinger av foreløpige resultater, måloppnåelse og mulighetsrommet for nasjonal skalering av de utprøvde modellene. Erfaringene, metodene og resultatene fra Prosjekt X vil utgjøre et sentralt kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med helsereformen.

Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet

Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet ble etablert som en del av oppfølgingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Formålet med tilskuddet å stimulere til et mer forpliktende samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjeneste, og fremme tjenesteutvikling og gode pasientforløp. Tilskuddet skal også understøtte tiltak som fremmer rekruttering og god bruk av personell slik at sektoren er bedre rustet til å møte fremtidige demografiske behov og flere kronisk syke, for eksempel ved utprøving og etablering av kombinerte stillinger.

I 2024 ble det bevilget 130 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord RHF. I tillegg ble det bevilget 150 mill. kroner i tilskuddsmidler til de øvrige helseregionene. I 2025 ble tilskuddet videreført med til sammen 286 mill. kroner. Ut av dette har 204 unike tiltak over hele landet blitt opprettet til sammen i 2024 og 2025.

Per 2025 var over 80 pst. av de samlede prosjektmidlene rettet mot tiltak som skal forbedre organiseringen av tjenester på tvers av nivåer. Dette omfatter blant annet utvikling av integrerte team, koordinatorfunksjoner og samhandlingsmodeller slik som felles vurdering av pasienter ved innleggelse og utskrivning mellom sykehus og kommune.

De resterende om lag 20 pst. av den totale bevilgningen er rettet mot kompetanse- og personaltiltak. Disse prosjektene har som hovedformål å styrke oppgavedelingen, bidra til rekruttering av helsepersonell samt bygge kompetanse innen opplæring, forskning, ledelse og fagutvikling. De representerte pasientgruppene omfatter særlig de fire prioriterte pasientgruppene for helsefellesskapene. Fordelingen av midlene viser at særlig prioritert er skrøpelige eldre, barn og unge med sammensatte behov samt pasienter med flere kroniske lidelser. Prosjektene rapporterer i liten grad om dokumenterte effekter, ettersom det ansees som for tidlig å måle realiserte gevinster. De regionale helseforetakene melder midlertidig om kvalitative indikatorer slik som økt engasjement og styrket samarbeidsformer mellom involverte parter. Flere prosjekter forventes å kunne spres til flere kommuner og helsefellesskap, forutsatt videre utprøving og opparbeiding av erfaring som legger til rette for overgang fra prosjektfase til ordinær drift.

Nasjonale digitale samhandlingstjenester

Gjennom satsingen på digital samhandling etableres nasjonale tjenester for digital samhandling på tvers av virksomheter og nivåer.

I 2025 har de regionale helseforetakene arbeidet med utprøving og innføring av pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter, pasientens prøvesvar, pasientens kritiske informasjon og pasientens måledata (datadeling for digital oppfølging). Utprøvingen av pasientens legemiddelliste har pågått i Helse Vest og ble utvidet til Helse Nord. Over 150 000 pasienter hadde fått opprettet en legemiddelliste i 2025. Erfaring viser at én samlet oversikt over legemidler gir både tidsbesparelser og bedre pasientbehandling. Utprøvingen av pasientens prøvesvar til helsehjelp startet i 2025. 550 000 innbyggere fikk tilgang til egne prøvesvar på Helsenorge, og over 290 000 svar ble delt mellom helsepersonell. Det var også en jevn økning i bruk av pasientens journaldokumenter. I Helse Vest RHF ble pasientens kritiske informasjon innført. Helse Sør-Øst RHF har på vegne av helseregionene hatt lederrolle i utprøving av deling av pasientens måledata mellom sykehus og kommuner i forbindelse med digital oppfølging av pasienter.

Det er lagt vekt på at videreutviklingen av digital samhandling skal ta hensyn til kravene i den europeiske helsedataforordningen. Se nærmere omtale av helsedataforordningen i forslaget til ny lov om det europeiske helsedataområdet som nylig har vært på høring.

5.2 Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Ventetider, reinnleggelser og realkostnader i psykisk helsevern og TSB

Mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet. Regjeringens mål og tiltak for å styrke tilbudet innen psykisk helsevern er beskrevet i Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Barn, unge og de med alvorlige og sammensatte lidelser er prioriterte grupper. Gjennom Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet setter regjeringen som mål at tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i større grad utvikles som en del av den offentlige helseforetaksstrukturen for å sikre tjenestetilbud som er bedre integrert med øvrige fagområder i spesialisthelsetjenesten. Det gode samarbeidet med ideelle aktører innen TSB skal videreutvikles, og handlingsrommet i anskaffelsesregelverket skal utnyttes for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet. Det er viktig med en god blanding av sentrale og desentrale tilbud.

De regionale helseforetakene hadde som et hovedmål i 2025 å styrke psykisk helsevern og TSB. I årlig melding har de regionale helseforetakene blant annet rapportert på indikatorer knyttet til ventetider, reinnleggelser og realvekst i kostnader, samt 11 konkrete oppdrag.

Gjennomsnittlig ventetid skulle være lik eller under 61 dager i somatikken, 44 dager i psykisk helsevern voksne, 45 dager i psykisk helsevern barn og unge og 33 dager i TSB.

I årlig melding fra Helse Midt-Norge RHF for 2025 fremgår det at regionen ikke nådde ventetidsmålet innen somatikk samlet sett. For regionen som helhet inklusive private leverandører, var gjennomsnittlig ventetid 73 dager i 2025. Kravet var heller ikke innfridd innen psykisk helsevern for voksne. Gjennomsnittlig ventetid for regionen samlet i 2025 var på 48 dager. Dette er en reduksjon på 11 dager sammenliknet med 2024. Gjennomsnittlig ventetid for psykisk helsevern for barn og unge var også over målkravet i regionen samlet sett, med 49 dager. Dette er en reduksjon på 23 dager sammenliknet med forrige år. TSB hadde i 2025 21 dager ventetid samlet sett i regionen. Helse Midt-Norge RHF innfrir kravet på området.

I årlig melding fra Helse Nord RHF for 2025 fremgår det at ventetidsmålene ikke ble nådd for noen av fagområdene samlet sett for 2025, men innenfor alle fagområdene har det vært god utvikling gjennom året likevel. Innenfor somatikk er ventetid for påbegynt helsehjelp redusert med 11 dager fra januar til desember, innenfor psykisk helsevern for voksne med 20 dager, innenfor psykisk helsevern for barn og unge med 19 dager og med 24 dager innenfor TSB.

I årlig melding fra Helse Sør-Øst RHF for 2025 fremgår det at gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fikk helsehjelpen påstartet innen somatikk var 65,5 dager i 2025. Det er høyere enn målet på 61 dager, men en reduksjon på 13 dager fra 2024. Innen psykisk helsevern for voksne er ventetiden 42 dager. Det er lavere enn målet på 44 dager og en reduksjon på 12 dager fra 2024. Innen psykisk helsevern for barn og unge er ventetiden 38 dager. Det er lavere enn målet på 45 dager, og en reduksjon på 8 dager fra 2024. Innen TSB er ventetiden 26,5 dager. Det er lavere enn målet på 33 dager, og en reduksjon på 4 dager fra 2024.

I årlig melding fra Helse Vest RHF for 2025 fremgår det at ventetidsmålene er nådd for psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern barn og unge og TSB. Gjennomsnittlige ventetider for hele 2025 viser at målet ikke er nådd for somatikk, selv om det har vært en positiv utvikling gjennom høsten med måloppnåelse også for somatikk i desember 2025.

Det skulle være en reduksjon i reinnleggelser som kan forebygges gjennom god samhandling innenfor somatikk, psykisk helsevern og TSB.

I årlig melding for 2025 fra Helse Midt-Norge RHF fremgår det at målet er ikke nådd for noen av regionens helseforetak eller fagområder.

I årlig melding for 2025 fra Helse Nord RHF fremgår det at reinnleggelser var uendret innen somatikk og at målet ble nådd for psykisk helsevern for voksne. Det var samtidig en økning i antall reinnleggelser fra 10 pst. til 14 pst. både innen psykisk helsevern for barn og unge og innen TSB.

I Helse Sør-Øst RHF var andelen reinnleggelser i 2025 på samme nivå som i 2024 innen somatikk, mens det var en økning på 0,1 prosent innen psykisk helsevern for voksne, 1,2 prosent for psykisk helsevern barn og unge og 1,0 prosent for TSB. Totalt ble tolv prosent av alle pasientene reinnlagt i 2025.

I årlig melding fra Helse Vest RHF for 2025 fremgår det at det har vært en reduksjon i reinnleggelser innenfor somatikk i regionen samlet de siste årene. Innen psykisk helsevern for voksne har trenden siden 2019 vært færre reinnleggelser, men i 2025 er det en økning sammenlignet med 2024. Innenfor TSB var andelen reinnleggelser relativt stabil fra 2024 til 2025.

Realveksten i kostnader innen psykisk helsevern og TSB skulle være høyere enn den demografiske veksten lagt til grunn i Prop. 1 S (2024–2025).

I årlig melding for 2025 fra Helse Vest RHF fremgår det at målkravet ikke er innfridd for foretaksgruppen.

• Psykisk helsevern voksne har en nominell økning på 2,2 prosent i 2025 målt mot 2024.

• Psykisk helsevern barn og unge har en nominell reduksjon på 1,7 prosent i 2025 målt mot 2024.

• TSB har en nominell økning på 4,1 prosent i 2025 målt mot 2024.

Hovedårsak til at kravet ikke er innfridd er at Helse Midt-Norges samlede kostnader økte med kun 0,37 prosent i 2025. Helseregionen hadde i 2024 et kostnadsnivå som ikke var bærekraftig. I 2025 er det arbeidet med å redusere de samlede kostnadene. Utviklingen i kostnader knyttet til TSB og psykisk helsevern må sees i sammenheng med den samlede kostnadsutviklingen.

I årlig melding for 2025 fra Helse Nord RHF fremgår det at målet anses nådd for psykisk helsevern barn og unge og psykisk helsevern voksne, men ikke for TSB som har en nedgang i kostnadene. Basert på foreløpige tall er kravet innfridd for psykisk helsevern voksne (+8,8 pst.) og psykisk helsevern barn og unge (+10,1 pst.), men ikke for TSB (-2,6 pst.) samlet for Helse Nord. Med unntak av Finnmarkssykehuset (+1,9 pst.) når alle helseforetak kravet innen psykiske helsevern voksne. Alle foretakene når kravet innen psykisk helsevern barn og unge. Finnmarkssykehuset (+6,0 pst.) er eneste helseforetak som når kravet innen TSB.

Helse Sør-Øst RHF nådde kravet for psykisk helsevern, men ikke for TSB. Det har innen psykisk helsevern vært en vekst på 5,4 pst. for psykisk helsevern voksne (krav 5 pst.) og 9,3 prosent vekst for psykisk helsevern barn og unge (krav 4,9 pst.). Samlet for psykisk helsevern er veksten 6,2 pst.. Kravet til TSB var en vekst i kostnader på minst 4,9 pst. målt mot 2024. Helse Sør-Øst oppnådde en kostnadsvekst på 4,4 pst.. Målet ble derfor ikke nådd for TSB. Totalt er kostnadene innen psykisk helsevern 16,4 mrd. kroner, og 3,7 mrd. kroner innen TSB.

I årlig melding for 2025 fra Helse Vest RHF fremgår det at målkravet om nominell kostnadsvekst i 2025 versus 2024 kun ble nådd for psykisk helsevern barn og unge. For psykisk helsevern voksne samt TSB ligger kostnadsveksten under målkravet. Innen psykisk helsevern voksne er det bare Helse Stavanger som har nådd målkravet. De andre helseforetakene ligger under målkravet, og i særlig grad gjelder dette Helse Fonna og Helse Bergen. Innen TSB har Helse Stavanger nådd målkravet i 2025, mens de andre helseforetakene ligger under målkravet.

Særskilte tema (oppdrag)

Tidlig avklaring eller vurderingssamtale

De regionale helseforetakene fikk i 2025 i oppdrag, i samarbeid med kommunene, å etablere ordninger for tidlig avklaringsteam (ulike typer vurderingssamtaler) i psykisk helsevern voksne. Formålet er å sikre rask avklaring for pasienter med uavklarte behov, riktig nivå for utredning og behandling, samt god oppfølging uavhengig av om pasienter får rett til spesialisthelsetjeneste eller ikke. Det vises blant annet til anbefalinger om inntaks- og utredningsprosessen i rapport om tematisk organisering av psykisk helsevern.

Helse Midt-Norge RHF rapporterer at ved St. Olavs hospital er det etablert tidlig avklaringsteam ved både Nidaros og Nidelv DPS, der samhandling med kommune og andre hjelpeinstanser er en viktig del av avklaringsarbeidet. Det er også etablert samarbeid om avklaring av henvisning i felles prosjekt med Trondheim kommune, med tanke på digital oppfølging. Helse Møre og Romsdal samarbeider med kommunene for å videreutvikle ordninger for tidlig avklaring. Helseforetaket har sammen med Averøy og Kristiansund kommune opprettet et samarbeid for å innføre dialogbasert inntak, med sikte på en pilot mellom psykiatrisk poliklinikk i Kristiansund, Averøy kommune og Kristiansund kommune. Tidlig avklaringsteam har vært i drift i Helse Nord-Trøndelag ved Sykehuset Levanger, allmenn poliklinikk siden 2024, med videre innføring ved allmennpoliklinikker i Stjørdal, Levanger og Namsos våren og høsten 2025.

Helse Nord RHF rapporterer at det gjennomføres vurderingssamtaler ved poliklinikker i psykisk helsevern (barn, unge og voksne) som et tiltak for tidlig avklaring, og samarbeid med kommunene for å sikre riktig nivå for videre oppfølging. Det pågår felles utviklingsarbeid med flere kommuner, og det er søkt om regionale rekrutterings- og samhandlingsmidler for å realisere flere samhandlingsprosjekter. Helse Sør-Øst RHF rapporterer at helseforetakene og sykehusene med eget opptaksområde har alle innført løsninger for tidlig avklaring, økt bruk av vurderingssamtaler og økt samarbeid med henviser. I oktober 2025 arrangerte Helse Sør-Øst RHF et regionalt erfaringsseminar om vurderingssamtaler/tidlig avklaring, der helseforetak og sykehus presenterte hvordan de har arbeidet med oppdraget, og delte erfaringer med hverandre. Noen eksempler inkluderer:

• Lovisenberg Diakonale Sykehus har innført «PrePROM» – et digitalt kartleggingsskjema som gir utfyllende informasjon før vurdering av henvisning, en enkel «digital avklaringssamtale». I tillegg gjennomfører felles inntaksteam vurderingssamtale med pasienter der det er usikkerhet om riktig tiltak.

• Sykehuset i Vestfold HF har innført modellen Én vei inn, med felles integrert psykisk helsemottak sammen med kommunen. Modellen er pilotert i Sandefjord kommune og skal videre breddes til Tønsberg kommune. Helse Sør-Øst RHF støtter aktivt opp under videre bredding av denne modellen. Akershus universitetssykehus HF har også startet et «en vei inn»- prosjekt i helsefellesskapet med kommunene. Vestre Viken HF har også blitt tildelt samhandlingsmidler i 2026 for å prøve ut en lignende modell ved Bærum DPS/Bærum kommune.

Helse Vest RHF rapporterer at alle helseforetak og private ideelle institusjoner i regionen har etablert ordninger for tidlig avklaring i psykisk helsevern voksne. Helseforetakene har ulik innretning på ordningene som prøves ut, og en har gjennom 2025 høstet verdifulle erfaringer med tiltak og bærekraft i de ulike variantene. Felles for ordningene er fokuset på pasienter med uavklarte behov.

Helse Vest RHF har arrangert en regional konferanse for alle DPS tidlig i 2025, der både målsetning for ordningene og handlingsrommet for lokale tilpasninger samt erfaringer fra tilsvarende ordninger i BUP, ble tematisert. I tillegg har Helse Vest RHF vært en aktiv pådriver for å få avklart forholdet mellom rettighetsvurdering og henvisningsdialog, vurderingssamtaler og tidlig avklaring, slik at pasientenes prosessuelle rettigheter blir ivaretatt i ordningene.

Spesialisert rusbehandling for barn og unge

De regionale helseforetakene fikk i 2025 i oppdrag, under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, å utarbeide og iverksette en nasjonal plan for utbygging av tjenestetilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer. Behov for fremtidige polikliniske og ambulante behandlingstilbud, døgnbehandlingstilbud, inkludert tilbud om avrusning, skal utredes. Det skal også vurderes behovet for flerregionale og/eller regionale løsninger for behandlingstilbud. Tilbudet til samiske barn og unge med rusmiddelproblemer skal ivaretas. Økonomisk, administrative og personellmessige konsekvenser skal synliggjøres.

I årlig melding for 2025 fremgår det at Helse Vest RHF har opprettet en regional arbeidsgruppe med representanter fra helseforetakene som har gitt innspill til det nasjonale prosjektet.

Tvangsmidler og tvangsinnleggelser i psykisk helsevern

De regionale helseforetakene fikk i 2025 i oppdrag, under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, å gjennomgå bruk av tvangsmidler og tvangsinnleggelser i psykisk helsevern som grunnlag for å forebygge tvang bedre, og sørge for at alle tvangsvedtak registreres i EPJ etter gjeldende mal. Arbeidet som omhandler tvungne innleggelser gjøres i samarbeid med kommunene, herunder legevakt.

I årlig melding for 2025 viser de regionale helseforetakene at arbeidet med oppdraget er i rute og følges opp via to spor:

Det er etablert en interregional samarbeidsgruppe, og det har vært avholdt regelmessige arbeidsmøter med alle RHF, Norsk pasientregister (NPR), DIPS, Helseplattformen og kodeansvarlige i helseforetak/sykehus for å avklare aktuelle problemstillinger. NPR har jobber med validering av vedtaksmeldingen, i samarbeid med helseforetakene. Parallelt med dette har DIPS utviklet en ny vedtaksmodul som ble satt i produksjon ved Lovisenberg diakonale sykehus i september 2025, og har siden starten av 2026 vært tilgjengelig for alle helseforetak og sykehus. Viktige temaer i arbeidet med oppdraget har bl.a. vært kompetanse om tvang og samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste og tvang i psykisk helsevern for barn og unge.

Legge til rette for forenklet registrering i reviderte pasientforløp

De regionale helseforetakene fikk i 2025 i oppdrag å forenkle og automatisere løsningene for koding av reviderte pasientforløp psykisk helse og rus, med sikte på oppstart av rapportering fra 2026. Det vises til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for ny kodeveileder og rutiner og frister for innsending av opplysninger. Dette oppdraget ble levert til Departementet i mai 2026.

Stedlige tjenester i fengsel

De regionale helseforetakene fikk i 2025 i oppdrag, under ledelse av Helse Vest RHF, å evaluere stedlige tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling i fengslene. De regionale helseforetakene hadde frist 16. mai 2026 for oppdraget.

I årlig melding for 2025 fra de regionale helseforetakene fremgår det at Helse Vest RHF har opprettet en interregional arbeidsgruppe med deltakere fra RHF-ene, tillitsvalgte og brukerrepresentanter fra både regionalt brukerutvalg (RBU) og Kriminalomsorgens brukerråd. Aktuelle kompetansesentre, Helsedirektoratet og Kriminalomsorgen (direktoratet og regionene) har vært invitert til enkelte møter, for å gi innspill.

Arbeidsgruppen utarbeidet et GAP-skjema med anbefalingene om spesialisthelsetjenesten sin rapport fra 2021: Plan for styrking av helsetjenester i fengsel innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. GAP skjema ble fylt ut av hvert helseforetak i samarbeid med Kriminalomsorgen.

Spesialisthelsetjenester ble kartlagt i 44 fengsler. Det var stedlige tjenester i 38 av disse. Volum på tjenestene varierer fra 0,2 til 13 årsverk. Hvor stedlige tjenester mangler, er rekrutteringsutfordringer hovedårsaken. Alle helseforetak har tre-partsavtaler med Kriminalomsorgen og den kommunale fengselshelsetjenesten.

Gjennom evalueringen av helsetjenester i fengsel, har de regionale helseforetakene kartlagt hvor tjenestene fungerer godt og hvor det er rom for forbedring. Det å ha tjenester til faste tider er suksesskriterier for at tjenestene skal fungere godt. Å tilby gode og tilgjengelige tjenester i fengsel handler også i stor grad om et samarbeid med andre aktører i fengsel, som Kriminalomsorgen og den kommunale helsetjenesten.

GAP-skjema vil bli benyttet i oppfølgingen av helseforetak der behandlingstjenestene, eller samhandlingen med andre aktører, har forbedringspotensial.

Oppdraget ble levert til Departementet i mai 2026.

Redusere overdosedødsfall som skyldes reseptbelagte legemidler

I tillegg til oppdragsdokument for 2025 fikk de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, i oppdrag å utrede en løsning for å sikre tilstrekkelig kapasitet og likeverdige spesialiserte tjenester for pasienter med langvarige smerter og iatrogent avhengighetssyndrom. Det skal og utredes en løsning for organisering av tverrfaglig veiledningstjeneste for allmennlegetjenesten om pasienter med langvarige smerter og iatrogent avhengighetssyndrom. Erfaringene fra OpioGuide ved St. Olavs hospital HF legges til grunn for utredningen.

I årlig melding for 2025 fra de regionale helseforetakene fremgår det at Helse Midt-Norge RHF leder det interregionale arbeidet. Mandat for prosjektet ble godkjent ultimo 2025. Prosjektet skal resultere i en kort rapport som ferdigstilles juni 2026. Prosjektgruppen er i gang med å kartlegge dagens praksis, og arbeidet følger estimert tidsplan.

De regionale helseforetakene fikk videre i oppdrag å sørge for implementering av nasjonale faglige anbefalinger med støtte fra nasjonale og regionale aktiviteter, og utrede muligheten for felles prinsipper for ordinering, rekvirering og nedtrapping av opioider ved postoperative smerter i sykehus. Det skal rapporteres for dette oppdraget.

Det bes om rapportering i årlig melding for 2026.

De regionale helseforetakene fikk også i oppdrag å vurdere resultatene fra Pain Path i 2027 og hvordan innføring av Nasjonalt pasientforløp for langvarige smerter bidrar til spesialiserte helsetjenester for pasienter med langvarige smerter og iatrogent avhengighetssyndrom. Det skal rapporteres for dette oppdraget i årlig melding for 2027.

Styrke det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen

I tillegg til oppdragsdokument for 2025 fikk Helse Nord RHF i oppdrag å redegjøre for tilbudet til mennesker som oppholder seg på Svalbard og som har behov for psykisk helsehjelp, og om dette vurderes som tilstrekkelig opp mot registrerte behov for slik hjelp.

UNN har på oppdrag fra Helse Nord RHF kartlagt og vurdert dagens tilbud. Utredningen er gjennomført med bidrag fra relevante miljøer, og viser at det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen i hovedsak er godt utbygd og tilpasset befolkningens størrelse og behov. Samtidig identifiserer utredningen flere tiltak som kan bidra til videre utvikling av tilbudet. Helse Nord RHF stiller seg bak utredningens beskrivelser og anbefalinger.

Styrke innsatsen overfor mennesker med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser

I tillegg til oppdragsdokument for 2025 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke innsatsen overfor mennesker med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Det er et mål å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner. Det vises til anmodningsvedtak nr. 504 i behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling: «Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser ved å etablere tverrfaglige behandlings-plasser for denne gruppen i alle helseregioner».

I årlig melding for 2025 fra Helse Midt-Norge RHF fremgår det at kravet er innfridd. Alle TSB-klinikker tilbyr behandling til ROP-pasienter med moderate psykiske symptomer/ lidelser som kan dra nytte av TSB-behandling. Helse Midt-Norge har i tillegg sju regionale døgnplasser særlig tilrettelagt for ROP-pasienter i adskilt enhet hos privat leverandør. Ytterligere styrking vil sees i sammenheng med arbeid i regionen for styrking av psykisk helsevern og TSB sett under ett.

I årlig melding for 2025 fra Helse Nord RHF fremgår det at det er etablert egen døgninstitusjon for denne målgruppen i Nordlandssykehuset. UNN planlegger ny ROP-post i Nye Åsgård (nytt bygg). Målgruppen får tilbud gjennom oppsøkende team, og økt samarbeid mellom psykisk helsevern og TSB i flere helseforetak, herunder også i døgninstitusjoner innen psykisk helsevern.

I årlig melding for 2025 fra Helse Sør-Øst RHF fremgår det at oppdraget ble videreformidlet til helseforetakene, som rapporterer om en rekke tiltak og utviklingsarbeid for å styrke innsatsen til pasienter med ROP-lidelser. Pasienter med ROP-lidelser utgjør i dag en stor andel av pasientene innlagt i psykisk helsevern, både på akuttavdelinger og avdelinger for lengre døgnopphold både på sykehus og DPS, og behandlingen er i stor grad tverrfaglig. Tiltak for å styrke tilbudet til denne gruppen handler derfor særlig om å kartlegge kompetanse og heve kompetanse på rusbehandling i psykisk helsevern/dele kompetanse mellom psykisk helsevern og TSB. Andre tiltak er blant annet opprettelse av rusakuttmottak i Vestre Viken HF, egne ROP-team og/eller styrking av FACT-team, samordning av inntaksvurderinger mellom psykisk helsevern og TSB der det er tvil om tilhørighet (Oslo universitetssykehus HF), og egne pasientforløp for ROP-lidelser (Sørlandet sykehus HF).

Nasjonalt kompetansesenter for rus og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser (NRAPP), ble etablert 1. januar 2025. I strategiperioden 2025–2030 vil NRAPP utvikle og spre opplæring innen rus og avhengighet samt integrert behandling. Arbeidet omfatter etablering av møteplasser for fagpersoner og ledere på tvers av TSB, psykisk helsevern for voksne og barn og unge for deling av kunnskap og erfaring, samt påvirkning av studie- og opplæringsplaner slik at grunn-, etter- og videreutdanning får økt fokus på integrert behandling.

Helse Sør-Øst RHF ha økt sitt kjøp av døgnplasser for ROP-pasienter hos private avtaleparter med 11,5 plasser, gjeldende fra årsskiftet 2025/2026. Lovisenberg Diakonale Sykehus har i 2025 også kjøpt to sengeplasser for ROP-pasienter ved Manifestsenteret, og vil utvide anskaffelsen i 2026.

I årlig melding for 2025 fra Helse Vest RHF fremgår det at det totale behandlingstilbudet til ROP pasienter omfatter ambulant oppfølging, polikliniske tjenester og døgnplasser. I alle helseforetak er det tett samhandling og dialog mellom enheter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling mot målgruppa. Det er stor vekt på trygge overganger og samhandling internt og også mot kommunene.

Helse Førde melder om at de er i prosess med å etablere FACT-team i alle DPS og med å bedre døgnkapasiteten i DPS.

Helse Fonna har i 2025 etablert egen avdeling for Rus og avhengighet i klinikk for psykisk helsevern og rus, for å sikre rekruttering av nødvendig kompetanse og styrke spesialistkompetanse og kapasitet.

Rusproblemer og inntaksvurderinger i psykisk helsevern

I tillegg til oppdragsdokument for 2025 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å sikre at inntaksvurderinger i psykisk helsevern gjøres i tråd med gjeldende prioriteringsveiledere fra Helsedirektoratet og at rusproblemer alene ikke kan være grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern. Dette gjelder også for barn og unge. Det vises til anmodningsvedtak nr. 505 i behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling: «Stortinget ber regjeringen sikre, gjennom tydelige føringer til alle helseregioner, at rusproblemer alene ikke kan være en grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern. Dette gjelder også for barn.»

I årlig melding for 2025 fra Helse Midt-Norge RHF fremgår det at oppdraget er innfridd. St. Olavs hospital angir at kravet er videreformidlet til inntaksansvarlige i PHV og PHBU. Føringer er også gjennomgått i lederteam for klinikkene. Helse Møre og Romsdal angir at oppdraget er fulgt opp i relevante fagledernettverk for å sikre felles forståelse og likeverdig praksis i regionen. Helse Nord-Trøndelag angir at helseforetaket følger gjeldende prioriteringsveiledere både innen PH og TSB.

I årlig melding for 2025 fra Helse Nord RHF fremgår det at Helse Nord RHF har fulgt opp ut mot helseforetakene at prioriteringsveilederne følges, og det er økt oppmerksomhet for å sikre at denne gruppen vurderes i henhold til disse.

I årlig melding for 2025 fra Helse Sør-Øst RHF fremgår det at oppdraget ble videreført til helseforetak og sykehus, som rapporterer at det er tydelig formidlet til alle inntaksteam at ikke rusproblemer alene kan være grunnlag for avslag til behandling i psykisk helsevern, heller ikke barn, og at dette etterfølges. Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst gjennomførte i 2024 revisjon av avslag ved tre helseforetak i regionen, og fant at inntaksteamenes vurderinger var i tråd med prioriteringsveilederne. Flere helseforetak og sykehus har felles inntak for psykisk helsevern og TSB, for å sikre at pasienter med rett til behandling blir kanalisert til rett enhet. Flere helseforetak rapporterer også at de vil videreutvikle inntakssamarbeid mellom psykisk helsevern og TSB i 2026.

I årlig melding for 2025 fra Helse Vest RHF fremgår det at Helse Vest RHF har sikret at inntaksvurderinger i psykisk helsevern gjøres i tråd med gjeldende prioriteringsveiledere, og at rusproblem alene ikke er grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern for barn, ungdom og voksne. Helseforetakene rapporterer at en i liten grad er kjent med at dette er et problem. Helse Vest RHF har presisert ovenfor helseforetakene hva som er god inntakspraksis. Dette følges opp i ulike egnede fora i helseforetakene.

Lavterskel, oppsøkende og fleksibel tilnærming i legemiddelassistert rehabilitering

I tillegg til oppdragsdokument for 2025 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å utvide tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og gjøre det mer tilgjengelig for personer med problembruk av opioider som av ulike grunner ikke mottar LAR i dag. Flere større byer har allerede lavterskel inngang til LAR og ambulant oppfølging. Det er likevel et potensial for økt rekruttering av pasienter gjennom en mer oppsøkende og fleksibel tilnærming.

I årlig melding for 2025 fra Helse Midt-Norge RHF fremgår det at helseforetakene i Helse Midt-Norge har igangsatt et arbeid med å gjøre tilbudet mer tilgjengelig og likeverdig gjennom oppsøkende ambulant virksomhet og arenafleksible løsninger. Oppdraget følges opp i fagledernettverk TSB, hvor det skal utarbeides en felles retning for praksis i regionen. Arbeidet er i prosess.

I årlig melding for 2025 fra Helse Nord RHF fremgår det at det er etablert lavterskeltjenester LAR i de største byene i regionen ved Opinor i Bodø og Ruspoliklinikken sentrum i Tromsø.

I årlig melding for 2025 fra Helse Sør-Øst RHF fremgår det at målet er nådd ved alle helseforetak med unntak av Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF.

Tiltakene i helseforetakene omfatter lav terskel og kort ventetid inn i LAR, med behovsstyrt poliklinisk oppfølging, ambulerende kapasitet i psykisk helsevern og rusbehandling er styrket, blant annet gjennom FACT-team, og samarbeid med kommuner/bydeler. Sykehuset i Vestfold HF vurderer å erstatte enkelte fysiske LAR-kontroller med digital oppfølging. Akershus universitetssykehus HF øker tilgjengeligheten gjennom behovsstyrt poliklinikk og utvidet digital hjemmeoppfølging. Sykehuset Østfold har etablert tett samarbeid mellom TSB og smerteavdeling for rask tilgang. Sykehuset Innlandet HF har et aktivt LAR-nettverk og tilgjengelige akuttambulante team og FACT-team.

Oslo universitetssykehus HF manglet egnede lokaler for medisinutlevering, men forventet løsning våren 2026. De ansetter overlege, etablerer vaktsykepleier og har laget en lokal arbeidsgruppe. Oslo universitetssykehus HF har etablert LASSO (lavterskel substitusjonsbehandling), utvider LAR. Og har et fleksibelt, ambulant LAR-team (piLAR). Ambulante tjenester, brukerstyrte senger og integrert ettervern styrkes i samarbeid med Oslo kommune.

Vestre Viken HF har vurdert lavterskel-LAR, men det er per 2025 ikke etablert. Dagens LAR dekker hele opptaksområdet, men har begrenset restkapasitet til å utvikle tilbudet. Samarbeid med fastleger og kommuner vektlegges i arbeidet med LAR, og aktuelle tiltak vurderes i helsefellesskapet.

I årlig melding for 2025 fra Helse Vest RHF fremgår det at LAR tilbudet er i dag fleksibelt og lett tilgjengelig i alle helseforetak i Helse Vest. I Helse Bergen ble det allerede i 2014 etablert et tilbud om lavterskel-LAR. Erfaringen er at de i høy grad når fram til målgruppen. Også i Helse Stavanger er det tilbud om lavterskel-LAR og tilbudene er svært fleksible i møte med pasientene. I Helse Førde er det svært kort behandlingstid på LAR søknader, og lavterskel-LAR (ventemedisin) kan bli satt i gang allerede etter 1- 4 dager. Her er det tett dialog og samarbeid mellom fastlegen og LAR i helseforetaket. I Helse Fonna er det opprettet flere LAR poliklinikker der et av de prioriterte områdene er lavterskel henvising til LAR med rask oppstart.

Døgnplasser psykisk helsevern

I tillegg til oppdragsdokument for 2025 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å lage en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten i psykisk helsevern i regionen skal økes fram mot 2030, i tråd med gjeldende framskrivningsmodell. Planen skal leveres innen 1. november 2025 og det forventes at den faktiske økningen starter i inneværende år.

De regionale helseforetakene leverte planer i tråd med oppdraget innen fristen 1.november 2025.

I årlig melding for 2025 fremgår det at Helse Midt-Norge RHF har, i tråd med oppdraget, utarbeidet og levert en plan for hvordan døgnkapasiteten innen psykisk helsevern skal økes frem mot 2030, basert på gjeldende framskrivningsmodell. I arbeidet er det innhentet innspill fra helseforetakene i regionen, og saken er lagt frem for Regionalt brukerutvalg, konserntillitsvalgte og konsernverneombud. Innspillene fra helseforetakene viser en felles forståelse av at enkelte pasientgrupper, særlig barn/unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse, har behov for mer differensierte og robuste døgnbaserte tilbud, samtidig som det pågår en faglig dreining mot mer ambulante og polikliniske tjenester.

Planen beskriver både vedtatte og ikke vedtatte endringer i døgnkapasiteten i Helse Midt Norge. Det er vedtatt en økning på seks døgnplasser: fire plasser er etablert i Helse Møre og Romsdal i 2025, og to regionale sikkerhetsplasser er planlagt ved St. Olavs hospital i 2026. Videre utredes og vurderes en utvidet kapasitet på mellom 50-60 plasser, hvor etablering av overgangsboliger og realisering av Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital vil være viktig for å kunne etablere denne økte kapasiteten.

I årlig melding for 2025 fra Helse Nord RHF fremgår det at oppdraget er svart ut i eget brev til departementet innen fristen. Tabellen nedenfor viser planlagt og gjennomført endring i døgnplasser innen psykisk helsevern (barn og voksne) i Helse Nord og sammenligner dette med måltall for døgnplasser basert på nasjonal framskrivningmodell.

I årlig melding for 2025 fra Helse Sør-Øst RHF fremgår det at planen ble levert innen frist for oppdraget 1. november 2025. Helse Sør-Øst RHF har videreført oppdraget til regionens helseforetak og sykehus. Innen psykisk helsevern er det gjennomført/planlagt flere endringer frem mot 2032 som påvirker antall døgnplasser i de ulike helseforetakene/sykehusene.

For psykisk helsevern voksne er det et differensiert utfordringsbilde. I Oslo-området synes planlagt kapasitet å være tilstrekkelig, men det gjenstår et arbeid for optimal utnyttelse på tvers av helseforetak/sykehus. For øvrige helseforetak i regionen ser det for flere av helseforetakene ut til å kunne bli en krevende driftssituasjon frem mot 2030 med høy gjennomsnittlig beleggsprosent. I tilbakemeldingene fra helseforetakene/sykehusene fremheves det et mulighetsrom i eksisterende areal samt pågående arbeid med å styrke ambulante tjenester og arbeid med å redusere variasjon.

For psykisk helsevern barn og unge er det en overkapasitet, selv uten å inkludere døgnplasser hos private avtaleparter.

Dagens planer for å øke døgnplasser i psykisk helsevern for voksne i helseforetakene og sykehusene i regionen er ikke er tilstrekkelig for å møte framskrevet aktivitet fram mot 2030, og dette vil kunne føre til et høyere belegg og en mer presset driftssituasjon enn ønskelig. Helse Sør-Øst RHF vil gå i dialog med de ulike helseforetakene/sykehusene og adressere behovet for å styrke døgnkapasiteten i tråd med fremskrevet behov. Helse Sør-Øst RHF har økt kjøpet hos private avtaleparter med utvidelse fra 1. januar 2026.

I årlig melding for 2025 fra Helse Vest RHF fremgår det at Helse Vest RHF har, i samarbeid med helseforetakene, utarbeidet en konkret og tidfestet plan for å øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern for voksne i regionen. Planen ble levert innen fastsatt frist og inneholder også en økning i tallet på døgnplasser i 2025. Planen er behandlet i styret i Helse Vest RHF.

5.3 Kunnskapsbaserte og bærekraftige tjenester gjennom forskning, innovasjon og næringslivssamarbeid.

Forskning i spesialisthelsetjenesten

De regionale helseforetakene har lansert en oppdatert oversikt på helsenorge.no over klinisk forskning som pågår i sykehusene akkurat nå. Oversikten bidrar til bedre kunnskap hos pasienter og personell om hvilke studier som pågår og hvordan pasientene kan delta. Siden oppdateres fortløpende med innhold og funksjonalitet. Oversikten er et sentralt tiltak i regjeringens handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning.

Samlede forskningspoeng i helseforetakene omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader, poeng for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU (finansieringspoeng) og poeng for kliniske behandlingsstudier.

Det ble registrert 4 950 publikasjoner (vitenskapelige artikler, monografier og antologier) fra helseforetakene i 2025. I 2025 hadde i overkant av 60 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap. Andelen artikler publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2-tidsskrifter og -forlag) var 25,5 pst. i 2025, som er en økning fra 2024. Det ble rapportert inn 316 avlagte doktorgrader fra helseforetakene, som er på samme nivå som for 2024. Poeng for mottatt ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU gikk ned med 3,1 pst.

Indikator for kliniske behandlingsstudier omfatter alle kliniske behandlings- og rehabiliteringsstudier som kan påvirke pasientforløpet til forskningsdeltakerne, og som er åpne for inklusjon. Disse studiene registreres i to undergrupper: legemiddelstudier og kliniske behandlingsstudier med andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling. Kliniske behandlingsstudier er en undergruppe av kliniske studier, og indikatoren er derfor ikke et mål på det totale omfanget av kliniske studier i helseforetakene. I 2025 var det totalt 476 kliniske behandlingsstudier der helseforetakene inkluderte nye pasienter. Dette er en nedgang fra tidligere år. Helseforetakene var involvert i et større antall studier enn 476, men formålet med målingen er ikke å presentere statistikk for alle pågående kliniske behandlingsstudier, men for studier som har inkludert nye pasienter i 2025. 16 259 pasienter ble inkludert i kliniske behandlingsstudier i 2025, dette er en nedgang på 9,2 pst. fra målingen for 2024, og en nedgang på 22,4 pst. sammenliknet med 2023-tallene.

Det er mindre endringer mellom de regionale helseforetakene i fordelingen av forskningspoeng. Nærmere beskrivelse av resultater fra helsemålingen for 2025 er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

De regionale helseforetakene har ikke nådd målet om en økning i antall kliniske behandlingsstudier som inkluderte pasienter i 2025. Beregning av andelen nye pasienter som deltok i kliniske behandlingsstudier i 2025 viser at andelen deltakelser var på 2,46 pst.

De regionale helseforetakene under ledelse av Helse Vest RHF har utarbeidet en rapport om nasjonal samordning av personvernvurderinger av forskningsprosjekter. Rapporten beskriver utfordringsbildet, vurderinger og anbefalinger for videre arbeid. I tråd med anbefalingene i denne rapporten, vil de regionale helseforetakene gjennomføre tiltak som skal bidra til nasjonal harmonisering av arbeidet med personvernvurderinger i forskning.

Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene gjennomføres hvert annet år. Samlet ble det rapportert om 3 832 forskningsårsverk og samlede driftskostnader til forskning på om lag 6,5 mrd. kroner i 2025. Beløpet inkluderer forskning finansiert over grunnbudsjettet og eksterne finansieringskilder. Det ble utført 321 flere forskningsårsverk i 2025 enn i 2023, som gir en økning på 9,1 pst. Driftkostnadene til forskning økte med nesten 1,1 mrd. kroner i samme periode, en økning på 20 pst. Målt i driftskostnader brukte helseforetakene i gjennomsnitt 2,9 pst. av sine samlede ressurser på forskning i 2025. Målingen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå.

I alt 85 prosjekter inngår i porteføljen til program for klinisk behandlingsforskning. 27 pst. av midlene er lyst ut gjennom såkalt behovsidentifisert forskning, 70 pst. gjennom ordinære utlysninger og 3 pst. gjennom andre tildelinger. 97 327 pasienter er planlagt inkludert for alle studiene omfattet i porteføljen. Til og med 2025 er om lag 87 097 pasienter inkludert. Programmet brukes for rapportering av studiene innenfor rusforskning med særskilt tildeling over statsbudsjettet.

Innovasjon, teknologi og kunstig intelligens (KI)

I 2025 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å forsere arbeidet med å implementere effektive løsninger innenfor KI og IKT, særlig personellbesparende teknologier og tiltak som bedrer logistikk. De regionale helseforetakene fikk også i oppdrag å legge til rette for erfaringsutveksling innad i og mellom regionene slik at pågående tiltak spres raskere.

Alle regionale helseforetak beskriver i årlig melding 2025 at de er i gang og har prioritert raskere implementering av teknologi i tråd med arbeidet i Ventetidsløftet. Det er tatt i bruk KI-løsninger på flere områder, og de trekker særlig fram tale-til-oppsummering, radiologi/bildediagnostikk og kreftområdet.

I årlig melding 2025 fra Helse Sør-Øst RHF framgår det at foretaket inngikk rammeavtale på tre KI-plattformer innenfor bildediagnostikk som alle var i gang med KI-løsninger samme år, for eksempel som hjelp til å påvise sannsynlighet for brudd på røntgenbilder. Foretaket startet en regional anskaffelse av KI-basert verktøy for tale-til-sammendrag. For å legge til rette for raskere spredning, har foretaket utviklet en regional modell for innføring av nye KI-løsninger på sykehusene.

I årlig melding 2025 fra Helse Vest RHF framgår det at det ble startet utprøving med fire leverandører som tilbyr verktøy for tale-til-sammendrag. Formålet er gi innsikt i hvordan dette kan brukes på en trygg måte og hvilke gevinster det gir.

I årlig melding 2025 fra Helse Midt-Norge RHF beskrives bruk av KI av innen radiologi, kreftbehandling og tale til sammendrag i klinisk virksomhet.

I årlig melding 2025 fra Helse Nord RHF framgår det at foretaket har etablert en sikker IKT-plattform for KI og helseforskning i Helse Nord. Plattformen legger blant annet til rette for utvikling og spredning av KI-løsninger. Regionen har tilrettelagt for bedre samarbeid.

I 2026 er alle regioner i gang med å ta i bruk KI-løsninger for tale-til-oppsummering. Regionene benytter opsjoner fra rammeavtalen som Helse Sør-Øst RHF har inngått med fire leverandører i 2026. Dette bidrar til at regionene kommer raskere i gang med å ta i bruk KI-løsninger. Ulike KI-systemer er i bruk i alle fire RHF i dag, og mange nye KI-systemer er i anskaffelse eller pilot/utprøving. Utviklingen av KI-systemer går raskt, og nye funksjoner legges også til eksisterende verktøy og løsninger. Alle regionen bruker KI-løsninger for å påvise brudd på røntgen.

De regionale helseforetakene har deltatt i prøverapportering av ny nasjonal indikator for innovasjonsaktivitet i helseforetakene. Rapporteringen er gjennomført i 2025 og 2026. NIFU har på oppdrag fra departementet, utarbeidet et notat i 2026 som oppsummerer resultat og erfaringer, samt gir anbefalinger for videre bruk av indikatoren.

Arbeid med helsedata og kvalitetsregistre

De regionale helseforetakene samarbeider om bedre bruk av helsedata og arbeidet er beskrevet i «Felles plan 2025 – Digital samhandling og tilrettelegging for bedre bruk av helsedata», som er helseregionenes felles årlige rapportering på IKT-utvikling og digitalisering.

Det er et mål at strukturert informasjon i journal- og fagsystemer, samt lovbestemte helseregistre, skal kunne gjenbrukes i medisinske kvalitetsregistre. Automatisert datafangst vil bidra til betydelige gevinster, blant annet redusert tidsbruk for helsepersonell, høyere dekningsgrad, bedre datakvalitet, mulighet for flere variabler og mer oppdaterte data i kvalitetsregistrene.

Alle de fire regionene har i 2025 arbeidet med tiltak og prosjekter knyttet til dette.

For å sikre ytterligere helhetlig nasjonal koordinering skal Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF etablere en nasjonal tjeneste for automatisert datafangst i 2026. Tjenesten vil få ansvar for å samordne initiativer på tvers av regioner, avklare juridiske rammer, forvalte avtaler med dataansvarlige, støtte harmonisering av variabler og sikre tilstrekkelig datakvalitet fra alle relevante datakilder.

Ekspertpanelet

Ekspertpanelet er en nasjonal ordning som gir pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom mulighet for en ny vurdering av behandlingsalternativer. Ekspertpanelet vurderer og kan gi råd om adekvat etablert behandling er gitt, eller om det er aktuelle kliniske studier for pasienten i Norge eller i utlandet, fortrinnsvis Norden. Panelet kan videre gi råd om det er aktuelt med en utprøvende behandlingsmetode utenfor en klinisk studie i Norge, eller gi råd om et udokumentert behandlingstilbud pasienten selv har funnet frem til. Rådgivningen har vært mest aktuell for kreftpasienter, men det er presisert at panelet også skal gi råd til pasienter med ALS.

I 2025 har Ekspertpanelet gitt råd i 171 saker, som er en nedgang fra 201 saker i 2024. Median behandlingstid av sakene var elleve dager. Fem av sakene omhandlet ikke kreft, tre av disse var ALS. I de fleste sakene (84) var rådet fra Ekspertpanelet å gi ytterligere etablert behandling. Det ble gitt råd om å vurdere inklusjon i kliniske studier i Norge og utland i elleve saker. Det ble gitt ett råd om å søke tilgangsordningen.

Persontilpasset medisin

Satsningen på et nasjonalt genomsenter inngår som ett av flere tiltak i regjeringens nasjonale strategi for persontilpasset medisin (2023–2030). De regionale helseforetakenes mål for arbeidet er å etablere senteret som en nasjonal datainfrastruktur for store mengder genomdata med effektiv lagring, analyse og deling av slike data for formålene helsehjelp, kvalitetssikring og forskning. I 2025 ble det etablert nytt mandat for piloteringen der Sykehuspartner ble tildelt rolle som «helseaktør» for piloteringen med ansvar for teknisk gjennomføring, dokumentasjon av resultater og nasjonal koordinering av IKT-tjenesteleverandørene. I løpet av 2026 er det startet opp arbeid i tre piloter. Pilot 1 – Føderert tilgang til genomdata og tilhørende kliniske data. Pilot 2 – Skytjenester for enklere kommunikasjon og deling av analyseverktøy/pipelines mellom helseregioner. Pilot 3 – Sikker kobling fra helseforetakene til TSD/NorTRE:

Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale kompetansetjenester og nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal bidra til likeverdig tilgang til spesialisert kompetanse og høyspesialisert pasientbehandling. De regionale helseforetakene har ansvar for å etablere, drifte og finansiere nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, samt vurdere behov for å søke om etablering av nye eller avvikle tjenester. Veilederen for nasjonale tjenester legger opp til helhetlig gjennomgang av nasjonale tjenester. Departementet beslutter hvor ofte og i hvilken form denne gjennomgangen skal ha. Forrige gjennomgang ble gjennomført i 2017 (nasjonale behandlingstjenester) og 2018 (nasjonale kompetansetjenester). Departementet vil vurdere behov for ny helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i 2027.

Europeisk samarbeid om sjeldne og komplekse tilstander (ERN og JARDIN)

Norge deltar gjennom universitetssykehus og nasjonale tjenester i Europeiske referansenettverk (ERN). Dette er virtuelle faglige nettverk som gir fagfolk og pasienter i Norge tilgang til europeisk ekspertise på komplekse og sjeldne diagnoser. Norge er med i 17 av de 24 faglige nettverkene. EU inviterte til i ny søknadsrunde våren 2026, og Oslo Universitetssykehus HF og Helse Bergen HF har søkt om å bli medlem i de gjenværende nettverkene.

Helse Sør-Øst RHF er oppnevnt av departementet til å lede den norske deltakelsen i det europeiske myndighetssamarbeidet JARDIN som har som hovedformål å styrke integrering av ERN i nasjonale helsesystemer. Flere av arbeidsgruppene i JARDIN er relevante for de regionale helseforetakenes oppfølging av den nasjonale sjeldenstrategien, herunder etableringen av nasjonalt register for sjeldne diagnoser.

Kompetansenettverk for arbeid og helse

De regionale helseforetakene fikk i 2025 i oppdrag, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet, og under ledelse av Helse Nord RHF, å etablere og drifte et interregionalt kompetansenettverk for arbeid og helse, forankret i relevante kompetanseenheter i spesialisthelsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten i hver region. Kompetansenettverket er tverrsektorielt og avgrenset til psykisk helsevern og fysikalsk medisin og rehabilitering. Mandat for nettverket er utarbeidet og godkjent. Formålet med kompetansenettverket er å bidra til bedre tverrsektorielt samarbeid og kunnskapsbaserte tjenestetilbud og til at pasienter og brukere får et likeverdig tilbud om arbeidsrettet behandling innen tjenesteområdene samarbeidet omfatter. Nettverket som ledes av Helse Nord RHF, har over statsbudsjettet fått øremerkede midler til formålet.

5.4 Vår felles helsetjeneste skal være fagfolkenes foretrukne arbeidsplass

Dette avsnittet redegjør for arbeidsgiverpolitikken, arbeidsmiljø og utdanningsoppdraget.

Hovedtrekk fra Helsepersonellplan 2040

Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040 er regjeringens plan som skal bidra til å sikre tilstrekkelig bemanning og bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Planen skal behandles i Stortinget høsten 2026. Spesialisthelsetjenesten vil ha en sentral rolle i oppfølgingen av planen.

Norge står overfor en betydelig mangel på helsepersonell fram mot 2040. Framskrivninger viser et gap på om lag 42 000 årsverk, hvor størstedelen gjelder sykepleiere og helsefagarbeidere. Utfordringen er særlig stor i distriktskommunene. Dersom mangelen ikke håndteres, kan det føre til svekkede helse- og omsorgstjenester for befolkningen.

Tiltakene i planen er delt i to hovedområder: å øke tilgangen på helsepersonell og å redusere behovet for helsepersonell. På tilbudssiden er de viktigste forslagene til tiltak et nasjonalt heltidsløft, bedre arbeidstidsordninger, økt grunnbemanning, større utdanningskapasitet og kvalifisering av personer uten formell helseutdanning. Samlet kan disse tiltakene gi mellom 41 800 og 61 100 ekstra årsverk. For å dempe etterspørselen foreslås det økt bruk av digitalisering, kunstig intelligens og robotisering, bedre ansvars- og oppgavedeling mellom yrkesgrupper, sterkere prioritering av ressursbruk og utvikling av mer aldersvennlige boliger og desentraliserte helsetjenester. Disse tiltakene har et estimert potensial på om lag 17 300 årsverk.

Det tas sikte på at det skal rapporteres på måloppnåelsen av planen årlig i Prop 1 S. Tiltak kan justeres underveis dersom måloppnåelsen ikke er tilfredsstillende.

Medarbeiderløft

De regionale helseforetakene deltar i regjeringens Medarbeiderløft. Formålet med medarbeiderløftet er å bidra til godt samspill mellom medarbeidere og ledere på ulike nivå i helse- og omsorgstjenestene, og til at tjenestene skal være en attraktiv arbeidsplass. Medarbeiderløftet skal blant annet bygge på eksisterende kunnskap, arbeid og initiativer og fornye og forsterke innsatsen som gjøres på den enkelte arbeidsplass.

Utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell

I 2025 fikk RHF-ene i oppdrag å legge til rette for gode karriereløp og tilgang til breddekompetanse innen indremedisin og kirurgi, herunder å styrke spesialistutdanningen samt vurdere organisering og faginndeling. Det er igangsatt utredninger om fremtidig funksjons- og oppgavefordeling. RHF-ene videreutvikler framskrivingsmodeller for legebehov og samarbeider med Helsedirektoratet om organisering og struktur for spesialistutdanningen for å sikre rekruttering til og ivaretakelse av breddekompetanse.

Videre ble det samme år gitt oppdrag om å forsere arbeidet for effektiv arbeids- og oppgavedeling. RHF-ene har trappet opp innsatsen for bedre oppgavedeling gjennom lokale prosjekter og regionale læringsnettverk. Arbeidet er koblet til Ventetidsløftet for å redusere flaskehalser, fjerne unødvendige rutinekontroller og frigjøre kapasitet hos personellgrupper det er knapphet på. Erfaringer og metoder spres systematisk på tvers av regionene gjennom nettverk og nasjonal erfaringsdeling.

Spesielt skal RHF-ene rekruttere, utvikle og beholde fagfolk i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Arbeidet skal omfatte utarbeidelse av regionale planer bl.a. for å fremme et systematisk arbeid for hensiktsmessig oppgavedeling og organisering med utgangspunkt i fagarbeiderkompetanse. Det skal rapporteres på dette arbeidet i årlig melding for 2026. Helse Midt-Norge RHF skal dessuten også følge opp at dagens ultralydutdanning for jordmødre videreføres med fortsatt akademisk forankring og kvalitet på dagens nivå, innenfor en modell som sikrer større grad av sambruk av kompetanse og utstyr mellom universitets- og sykehusmiljøet. Utdanningskapasiteten skal ikke reduseres i overgangsperioden.

De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å iverksette kompetansehevende tiltak som skal bidra til å øke kapasiteten og fremme hensiktsmessig oppgavedeling mellom personell i hørselsomsorgen, herunder vurdere etablering av fagskoleutdanning i audiologi i dialog med fagskolene. Oppdraget skal sees i sammenheng med regjeringens høreapparatgaranti, og med oppdrag gitt i 2024 om å etablere nasjonale videreutdanningsløp/spesialutdanninger for fagarbeidere. Helse Vest RHF har på vegne av de regionale helseforetakene ledet arbeidet med å utarbeide en plan med konkrete tiltak for gode pasientforløp i hørselsomsorgen, blant annet knyttet til styrket bruk av audiografer og annet personell gjennom bedre oppgavedeling og fagskoleutdanning. Planen følges opp i regionene. Helse Vest RHF har samarbeidet med Fagskolen Rogaland om fagskoleutdanning i audiologi, og fra høsten 2026 tilbyr Fagskolen Rogaland utdanningen «Hørselsteknikk og hørselsomsorg» for fagarbeidere.

I 2026 arbeider de regionale helseforetakene med å utvikle en årlig felles nasjonal rapport for personell, kompetanse og bemanningsplanlegging. Rapporten skal kartlegge utviklingen over tid for områdene i) utdanning og kompetanse, ii) bemanning og arbeidsforhold, iii) analyser og planlegging, og iv) tiltak og samhandling. Rapporten vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for Helsepersonellmonitor som skal etableres.

Arbeidsmiljø

Norsk helsetjeneste skal være preget av åpenhet, samarbeid og tillit. Helseforetakene har i tråd med oppdraget arbeidet aktivt med god ivaretakelse av medarbeidere på alle nivåer. Arbeidet med faste hele stillinger er videreført, og økt bruk av teknologi og løsninger som gir fleksibilitet i arbeidstidsordninger er prøvd ut.

På sykefraværsområdet ble det stilt krav om at regionale helseforetak skulle forsterke arbeid og innsatsen med å redusere sykefraværet i helseforetaksgruppen sammenlignet med 2024-nivå, med sikte på å komme ned på 2019-nivå på sikt. Dette er et sentralt tiltak som kan bidra til å bedre tilgjengeligheten på arbeidskraft, redusere innleie og også bidra til et bedre arbeidsmiljø. Det ble blant annet lagt til grunn at det skulle trekkes veksler på vellykkede tiltak i egen og andre regioner, og at det skulle rapporteres på utviklingen i tertialoppfølgingsmøtet i juni 2025. Utviklingen viser et fortsatt høyt sykefravær blant ansatte, men helseforetakene har som forutsatt fulgt opp med forsterket arbeid og innsats på området.

ForBedring er en stor felles medarbeiderundersøkelse som gjennomføres årlig blant alle ansatte i spesialisthelsetjenesten, både lokalt og regionalt.

De regionale helseforetakene fikk i 2025 i oppdrag å vurdere utvikling av felles indikatorer for HMS og arbeidsmiljø, og se det i sammenheng med oppdrag knyttet til pasientsikkerhetsindikatorer. Regionene melder at de har vurdert det som viktig at man først fikk etablert hva som skulle inngå i pasientsikkerhetsindikatorene fra ForBedring, for deretter å kunne utvikle indikatorer for HMS og arbeidsmiljø. Oppdraget er jobbet videre med i 2026.

De regionale helseforetakene har lagt til rette for at resultatene fra den årlige ForBedrings-undersøkelsen følges opp lokalt. Tillitsvalgte skal involveres på ulike nivåer.

Undersøkelsen ForBedring skal også brukes til mer overordnede regionale analyser og utviklingsarbeid, og Helse Vest RHF utarbeider på vegne av alle regionene en nasjonal rapport.

5.5 Spesialisthelsetjenesten bidrar til samfunnssikkerhet og er forberedt på kriser og krig

Dette avsnittet redegjør for helseforetakenes rolle som kritisk samfunnsinfrastruktur.

Forsterke beredskapsplanleggingen i sykehus

I 2025 har de regionale helseforetakene forsterket beredskapsplanleggingen ved å revidere beredskapsplanene i tråd med ny nasjonal helseberedskapsplan, samt intensivert det sivilt-militære samarbeidet med Forsvaret og Helsedirektoratet for å etablere en helhetlig evakuerings- og behandlingskjede basert på NATO-krav og planer for spesialisthelsetjenesten i krig.

I foretaksmøtet 21. mai 2026 ble helseberedskap ytterligere løftet som et sentralt styringskrav overfor de regionale helseforetakene, med tydelige føringer om å styrke den samlede motstandskraften og operative beredskapen i spesialisthelsetjenesten. Møtet understreket nødvendigheten av å intensivere det sivilt-militære samarbeidet, følge opp kartlegginger av kritiske innsatsfaktorer og forsyningssikkerhet, samt sikre at beredskapsplaner og kapasiteter oppdateres i tråd med nasjonale totalforsvarskrav og et skjerpet sikkerhetspolitisk trusselbilde.

Det er satt i gang tverregionale kartlegginger av beredskapskapasiteter, logistikk, tilfluktsrom, tiltak for å øke kompetanse for behandling av krigsskadde og redusere sårbarheter knyttet til kritiske innsatsfaktorer som strøm, vann og ekom.

Informasjonssikkerhet

Arbeidet med informasjonssikkerhet tar utgangspunkt i en årlig trusselvurdering som danner grunnlaget for å identifisere helseforetakenes risikobilde og sårbarheter i en stadig mer krevende digital trusselsituasjon. De største truslene mot informasjonssikkerheten er organisert cybervirksomhet, cyberspionasje, og innsidevirksomhet. Basert på disse analysene defineres og iverksettes målrettede tiltak og handlingsplaner for å lukke identifiserte gap, styrke motstandskraften i den digitale infrastrukturen og sikre kontinuerlig oppfølging av IKT-beredskapen, samt tett overvåking av hendelser og sårbarheter.

Tilfluktsrom i sykehus

Når det gjelder tilfluktsrom, har de regionale helseforetakene og helseforetakene i landet gjennomført en kartlegging av eksisterende tilfluktsrom ved sykehusene for å etablere en helhetlig oversikt over rommenes tekniske tilstand og avklare behovet for oppgraderinger, et arbeid som samordnes nasjonalt i påvente av regjeringens nye forskrift og oppdaterte regelverk på området.

I tillegg utreder nå flere sykehusprosjekter som befinner seg i en fase der dette er mulig, muligheten for å inkludere tilfluktsrom i utbyggingene, for å ivareta beredskapsbehovene i tråd med det oppdaterte trusselbildet.

5.6 En bærekraftig drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten og god personellbruk

Økonomi

Styrene i de regionale helseforetakene har ansvar for at virksomhetene drives innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon av Stortinget på en måte som både ivaretar daglig drift og behovet for langsiktig utvikling, inkludert investeringer. Budsjettene fastsettes av styrene innenfor de gitte rammene, og måloppnåelsen vil avhenge av den løpende driften og pris- og lønnsutvikling mv. God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten over tid.

Helse- og omsorgsdepartementet har hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene i 2025. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på blant annet økonomisk resultat, aktivitet, bemanning og sykefravær. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

I felles foretaksmøte i januar 2025 ble det stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle innrette virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som fulgte av Stortingets behandling av Prop. 1 S (2024–2025), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2025 slik at sørge for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Det ble også satt en ramme for driftskreditt. I forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2025 ble det gjort bevilgningsmessige endringer som følge av engangseffekter som følge av ny offentlig avtalefestet pensjon og nye pensjonsregler for ansatte med særaldersgrenser.

Årsregnskapene for 2025 ble godkjent i felles foretaksmøte 19. juni 2026. Tre av fire helseregioner hadde positive økonomiske resultater i 2025. Helse Midt-Norge hadde et negativt økonomisk resultat på 7 mill. kroner. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har bedre resultater enn budsjettert, mens Helse Vest og Helse Nord har noe svakere resultater enn budsjettert. Både årsresultatene og driftsmarginer (driftsresultat før avskrivninger) må ses opp mot investeringsbehovene og -planene i årene framover.

I Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestenes økonomi sitt notat fra 26. juni 2026 vises det til at resultatgraden målt før avskrivninger og renter (EBITDA) er høyere i 2025 enn i 2024 og 2023, men fremdeles under nivået før pandemien.

Investeringer og lån

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for drift og investeringer i sykehusene, og gis en bevilgning til både drift og investeringer. Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi viser til at investeringsnivået i sektoren har økt kraftig de senere år. Dette begrunnes både i demografiske endringer og behovet for fornying av eldre deler av bygnings- og utstyrsmassen. Det økte investeringsnivået er planlagt og vedtatt med bakgrunn i sektorens samlede økonomiske rammebetingelser. Investeringer i bygninger, teknologi og utstyr utgjorde til sammen 20,3 mrd. kroner i 2025. Andelen kapitalkostnader har begynt å øke i takt med at nybyggene tas i bruk. I 2025 utgjør kapitalkostnadene om lag 4,5 pst. av de samlede kostnadene i helseforetakene.

Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. I 2023 ble prinsippet for prisjustering av lånerammene til de regionale helseforetakene endret slik at statlige lånerammer prisjusteres med byggekostnadsindeksen Statsbygg bruker for å prisjustere rammene i sine prosjekter (SBED). Endringen ble gjort med tilbakevirkende kraft for perioden 2015 til 2022 for de prosjektene som mottok lånebevilgning i 2023. Endringen skal legge til rette for en mer stabil og forutsigbar finansiering framover. Ved behandlingen av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 Vår felles helsetjeneste ble det vedtatt at de regionale helseforetakene kan søke om lån på inntil 90 pst. av P50 og at de mer gunstige rentebetingelsene fra før 2018 ble gjort gjeldende for alle lån.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Dette danner også grunnlag for lånesøknad til prosjektet.

De årlige kostnadene knyttet til investeringer framkommer i foretakenes regnskaper som avskrivninger og reflekterer slitasje og elde på bygg og utstyr fra tidligere års investeringer. Mens avskrivningskostnaden generelt er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. Skal sykehusbygg og -utstyr oppgraderes i tråd med dagens krav, standarder og nye teknologiske løsninger må investeringsnivået ligge over årlige avskrivninger.

Avskrivningene utgjorde i 2025 9,7 mrd. kroner. Verdien på helseforetakenes varige driftsmidler og immaterielle eiendeler økte med 10,5 mrd. kroner i 2025.

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble helseforetakenes bygningsmasse og utstyr verdsatt til 66,6 mrd. kroner. I 2025 ble bygningsmasse og utstyr verdsatt til 168,3 mill. kroner i regnskapene for året. Dette er en økning på 7 prosent fra året før. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse, men de store prosjektene vil variere mellom regioner og helseforetak. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene forvalter betydelige bevilgninger og verdier på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen.

Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

Produktivitet og bruk av personell

Det er et mål å øke produktiviteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom målrettet omstilling og bedre utnyttelse av personellressursene. Dette skal bidra til å møte befolkningens behov for tjenester og samtidig begrense veksten i framtidig personellbehov.

Departementet er opptatt av å følge med på utviklingen i spesialisthelsetjenesten på aktivitet, økonomi, bemanning, kvalitet og forholdet mellom aktivitet og ressursbruk dvs. produktivitet. De siste publiserte dataene for kostnad per DRG i somatikken (kilde: Hdir, Samdata 2025), for perioden 2017 fram til og med 2024 viser at produktiviteten i helseforetakene falt under pandemien og at selv om produktiviteten har forbedret seg etter pandemien, er man fortsatt ikke tilbake på nivået før pandemien.

En ekstern analyse har, på oppdrag fra departementet, sett nærmere på årsakene til dette. Den peker bl.a. på økt kostnadsandel til lønn, økte årsverk innen personellgrupper med relativ høy lønn (psykologer og legespesialister) noe som gjør at den gjennomsnittlige lønnskostnaden per avtalte årsverk har økt, og økte investeringskostnader (renter og avskrivninger), som forklaringsfaktorer. Det vises samtidig til at for tre av fire regioner er det veksten i pasientkostnader, snarere enn veksten i andre kostnader, som fører til økning i driftskostnader per DRG-poeng. Styrket beredskap, nye arbeidsformer og økt spesialisering blir pekt på som en årsak til økte lønnskostnader og lavere produktivitet.

Pågående og planlagte større byggeprosjekter

Helse Sør-Øst RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• Nye Oslo universitetssykehus HF

• Ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus HF (siste låneutbetaling i 2026)

• Utbygging og stråleterapi ved Sykehuset Telemark HF, Skien

• Nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF (ferdigstilles og siste låneutbetaling i 2026)

• Etappe 2 av sikkerhetspsykiatri på Ila ved Oslo universitetssykehus HF (siste låneutbetaling i 2026)

• Akuttbygg Kristiansand, Sørlandet sykehus HF

• Videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF, Mjøssykehuset

• Somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus HF

• Nytt stråle- og somatikkbygg på Kalnes, Sykehuset Østfold HF

• Byggetrinn 3 ved Sunnaas sykehus HF

Helse Vest RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• Byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF (siste låneutbetaling i 2026)

• Fase 1 av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF

• Ombygging av Årstadshuset ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• Planarbeid knyttet til oppgradering ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF

• Planarbeid knyttet til videre faser av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF

Helse Midt-Norge RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• Oppgradering og nybygg Ålesund sjukehus

• Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital HF (første låneutbetaling i 2027)

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• Akuttmottak Namsos og Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF

Helse Nord RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• Nytt bygg for psykisk helse og rus i Tromsø, Åsgård, ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• Utvikling av Nye Helgelandssykehuset

Prioritering og system for nye metoder

System for Nye metoder hadde høy aktivitet i 2025 og fortsatte arbeidet med å videreutvikle systemet for å bidra til raskere, mer likeverdig og bærekraftig tilgang til nye behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten. I 2025 ble totalt 126 saker meldt inn for vurdering i systemet, hvorav 116 var legemidler, ni medisinsk utstyr og en prosedyre. Nesten halvparten av metodene meldt inn gjaldt kreftsykdommer. Det ble gitt 47 oppdrag om metodevurdering av legemidler til Direktoratet for medisinske produkter og 56 oppdrag om prisnotat til Sykehusinnkjøp HF. Av totalt 141 unike metoder som ble behandlet i Beslutningsforum for nye metoder i 2025, ble 95 metoder (67,4 pst.) besluttet innført og 43 metoder (30,5 pst.) besluttet ikke innført.

Etter 2023 ble det gjennomført flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, blant annet forenklede prosesser for enkelte legemidler. For metoder som ble vurdert med metodevurdering og tilhørende prisnotat, ble mediantid fra markedsføringstillatelse til beslutning 364 dager i 2025. For de forenklede prosessene med kun prisnotat var mediantid 51 dager i 2025.

I 2025 ble det etablert en tilgangsordning for individuell vurdering av tilgang til metoder som er besluttet ikke innført i spesialisthelsetjenesten. Videre ble Beslutningsforum styrket med observatører fra kliniske fagmiljøer og pasientorganisasjoner.

I 2026 har arbeidet med videreutvikling av systemet fortsatt. Det er innført en ny prosess for håndtering av medisinsk utstyr, og nasjonale prosesser tilpasses løpende det europeiske HTAR-samarbeidet. Arbeidet med å styrke åpenhet og kommunikasjon følges opp gjennom innføring av mer utfyllende begrunnelser for beslutningene i Beslutningsforum og forbedringer av informasjonen på systemets nettsider. Det arbeides også videre med økt brukermedvirkning, bedre involvering av kliniske fagmiljøer, videreutvikling av tilgangsordningen og tiltak for pasienter med sjeldne sykdommer og andre grupper hvor dokumentasjonsgrunnlaget er begrenset.

6 Administrative fellesomtaler

6.1 Likestilling og mangfold

Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av forhold som utdanning og økonomi, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet mv., samt kombinasjonen av slike forhold. I arbeidet med folkehelsepolitikken og med å skape vår felles helse- og omsorgstjeneste, er det viktig å være bevisst på hvordan slike forhold kan ha betydning for hvordan man innretter det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og for hvordan det kan påvirke pasienters og brukeres behov for behandling og oppfølging.

Kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Det er viktig å ha oppmerksomhet på likeverdige helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet i et kjønnsperspektiv.

Utredningen fra kvinnehelseutvalget (NOU 2023: 5) og høringsinnspillene inngikk i kunnskapsgrunnlaget for regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse som ble lagt fram i 2024.

Helsedirektoratet skal innarbeide kjønnsperspektivet når de reviderer og lager nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp. En ny nettside med oppdatert og ny kunnskap om kvinners helse er lansert på helsenorge.

Helse- og omsorgsdepartementet øremerker årlig midler til en strategisk satsing på forskning på kvinners helse og kjønnsperspektiver gjennom Forskningsrådet på 20 mill. kroner. I tillegg inngår tematikken som en del av den ordinære helseforskningsaktiviteten departementet finansierer gjennom Norges forskningsråd. Som en del av oppfølgingen av regjeringens kvinnehelsestrategi. I 2026 hadde Forskningsrådet en større utlysning på 90 millioner kroner knyttet til kvinnehelse.

Nasjonalt pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander, som er sykdommer som oftere rammer kvinner, er gradvis innført i 2025 og 2026. Fra januar 2027 vil det bli gjennomført som et normert forløp i full skala for alle pasienter. I løpet av 2025 og 2026 er det parallelt gjennomført et forskningsprosjekt (PainPath) som skal gi viktig informasjon om hvilke pasienter som kan ha nytte av forløpet og på hvilken måte. Prosjektet pågår på St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Haukeland universitetssykehus og Sykehuset Innlandet, samtidig med at det nasjonale pasientforløpet igangsettes i smerteklinikkene i resterende 15 helseforetak. Et nytt nasjonalt kvalitetsregister, NorPain, ble etablert 1.1.2026.

Mangfold i helse

Det er også viktig at personellet i helse- og omsorgstjenesten har kunnskap om andre forskjellsskapende dimensjoner, slik som funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, religion, alder og etnisitet. Kompetanse og bevissthet om hvordan ulike grupper i befolkningen kan møtes og tilbys gode og tilgjengelige tjenester, er viktig for å sikre individuelt tilpasset og likeverdig hjelp. Det er også viktig å ivareta ansatte i helse- og omsorgstjenestene som opplever diskriminering.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett som utdyper det menneskerettslige grunnlaget for politikken på området og gir en ny forståelse av utfordringsbildet for personer med utviklingshemming.

Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026). Handlingsplanen skal bidra til å styrke arbeidet innen levekår og psykisk helse, og bedre tilbudet til personer med kjønnsinkongruens.

Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, og handlingsplaner mot diskriminering av og hat mot muslimer, mot antisemittisme og mot hets av og diskriminering av samer.

Menn i helse

Menn i helse har som formål å bidra til rekruttering av menn til omsorgssektoren. Tiltaket rekrutterer menn mellom 19–55+ år med egnet ytelse fra NAV. Målet er fagbrev som helsefagarbeider gjennom et komprimert utdanningsløp. Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, NAV, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet. KS er prosjekteier på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Om lag 90 pst. har fått relevant jobb som helsefagarbeider og er ikke lenger avhengig av ytelser fra NAV.

Menn i helse har samarbeid med om lag 150 kommuner, 13 fylkeskommuner og tilsvarende regioner i Nav. Totalt har 1 700 deltagere tatt fagbrev som helsefagarbeider siden oppstarten i 2010, og 300 av disse besto fagprøven i 2025.

Prosjektet har ifølge Helsedirektoratet bidratt til å gi kjønnsperspektivet oppmerksomhet.

Bevilgningen til Menn i helse foreslås videreført. Se nærmere omtale under kap. 760, post 71.

Heltidskultur

Regjeringen ønsker å redusere bruken av deltidsstillinger i helse- og omsorgstjenesten, og at det videreføres arbeid med å utvikle heltidskultur.

Økt omfang av heltidsstillinger byr på muligheter for årsverksvekst og virker i tillegg positivt på rekrutteringen til tjenestene, sykefraværet, vikarbruken, den ansattes mulighet til å holde seg faglig oppdatert og bidra positivt i arbeidsmiljøet, og på kvaliteten på tjenestene. For å få til dette må det etableres en heltidskultur i tjenestene som motvirker uønsket deltid, og å etablere turnusmodeller som i økt grad legger til rette for heltidsstillinger. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten består av flere tiltak som bidrar til dette.

I foretaksmøter med de regionale helseforetakene er det i flere omganger stilt krav om at arbeid med utvikling av en heltidskultur i helseforetakene skal fortsette og forsterkes. Det er og slått fast at hele og faste stillinger skal være standarden i arbeidslivet, også i helsetjenestene. Flere sykehus tilbyr faste, hele stillinger, bl.a. ved at mange ansatte er tilknyttet ulike avdelinger som til sammen kan gi 100 pst. stilling. Faste, hele stillinger kan være viktig for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere og samtidig bidra til å ivareta arbeidsmiljøet og redusere sykefravær. Faste, hele stillinger kan også bidra til bedret likestilling, samt økt kvalitet og kontinuitet i tjenesten. Det er økt bevissthet og kunnskap i organisasjonene omkring denne utfordringen og det arbeides for å utvikle nye og fleksible løsninger. Ledere og tillitsvalgte i sykehusene samarbeider om å finne løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger. Det innebærer også å tilrettelegge for de som av ulike årsaker har krav på, behov for eller ønske om, redusert arbeidstid.

Kjønnsbalanse

Det er en klar overvekt av kvinner blant ansatte i sykehusene. Tallmessig er dette tidligere anslått å utgjøre i overkant av 70 pst., og varierer mellom ulike personellgrupper og helseforetak. I kommunale helse- og omsorgstjenester er kvinneandelen 84 pst. Både helseforetakene og kommunene bør derfor vurdere å ha strategier for å rekruttere bedre fra begge kjønn.

Andelen kvinnelige fastleger har økt betydelig de senere årene. Mens 28,8 pst. av fastlegene i 2001 var kvinner, var andelen kvinnelige fastleger 48 pst. ved utgangen av 2022. Andelen kvinnelige og mannlige fastleger er per august 2025 like.

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner styrer for de regionale helseforetakene. Styrene oppfyller lovens krav til minimum 40 pst. representasjon av begge kjønn, og per 2025 er en av fire styreledere kvinner. I sykehusene er flertallet av ansatte kvinner, mens mindretallet av toppledere er kvinner. To av fire administrerende direktører i de regionale helseforetakene er kvinner. Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere stilt krav til de regionale helseforetakene om at de må bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Fra de regionale helseforetakene er det rapportert til departementet om at de aktivt arbeider med å øke andelen kvinnelige toppledere i sykehusene.

Vold og overgrep

Vold og overgrep er en betydelig folkehelseutfordring, men også et likestillingsproblem. Selv om både menn og kvinner utsettes for vold, utsettes kvinner i langt større grad for alvorlig og gjentatt vold. Flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig vold fra partner, som å bli sparket, tatt kvelertak på eller bli banket opp. Mer enn én av ti norske kvinner rapporterer at de i løpet av livet har blitt voldtatt. Noen jenter utsettes også for kjønnslemlestelse, som kan gi store fysiske og psykiske helsekonsekvenser for den som er utsatt.

Helse- og omsorgstjenestene spiller en viktig rolle i arbeidet med å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, samt i å følge opp og behandle både voldsutsatte og voldsutøvere. Ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep er tydeliggjort i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven. Regjeringen har lagt fram en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner i 2023. Videre har regjeringen lagt fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold våren 2025

Likestillingsrapport

Statistikken bygger på gjennomsnittslønnen fra personaladministrative data for 2025.

Statistikken bygger på personaladministrative data. I 2025 var 66 pst. av de ansatte kvinner og 34 pst. var menn. Av ekspedisjonssjefer/departementsråd var 50 pst. kvinner. Av avdelingsdirektører var 67 pst. kvinner.

Av totalt 17 ansatte i midlertidige stillinger var 10 kvinner og 7 menn. Ansatte i HOD har i all hovedsak fulltidsstillinger. I 2025 jobbet 4 ansatte i reduserte stillinger. Ingen ansatte i HOD jobber ufrivillig deltid. I 2025 tok totalt 17 ansatte ut foreldrepermisjon, og det var kvinner som utgjorde størstedelen av denne gruppen (12 kvinner og 5 menn). Menn hadde gjennomsnittlig foreldrepermisjon på 16 uker, og kvinner hadde gjennomsnittlig 18 ukers foreldrepermisjon.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2025 et gjennomsnittlig fravær som følge av sykdom på 3,94 pst.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Direktoratet hadde 171 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 103 (60 pst.) kvinner og 68 (40 pst.) menn. I direktoratet var det 10 midlertidige stillinger. Av disse var 90 pst. kvinner og 10 pst. menn. I direktoratet jobbet 7 ansatte deltid. Av disse var 60 pst. kvinner og 40 pst. menn. Ingen av disse jobbet ufrivillig deltid. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 36,4 uker for kvinner og 13,4 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 94,8 pst. av menns lønn.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet hadde 1 349 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 882 (65 pst.) kvinner og 467 (35 pst.) menn. Ved utgangen av 2025 var det 125 midlertidige stillinger. Av disse var 74 pst. kvinner og 26 pst. menn. Ved utgangen av 2025 jobbet 120 ansatte deltid. Av disse var 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 29,5 uker for kvinner og 16 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 96 pst. av menns lønn.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet hadde 852 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 556 (69,7 pst.) kvinner og 242 (30,3 pst.) menn. I 2025 var det 54 midlertidige stillinger. Av disse var 77,8 pst. kvinner og 22,2 pst. menn. I 2025 jobbet 36 ansatte deltid. Av disse var 81 pst. kvinner og 19 pst. menn. Deltidsbruken er knyttet til ansatte som har behov for redusert stilling pga. helse- og/eller velferdsmessige behov. Noen få ansatte som har sin hovedstilling hos en annen arbeidsgiver og jobber deltid i direktoratet. Ufrivillig deltid, uavhengig av kjønn, anses å ikke være en utfordring i direktoratet. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 19 uker for kvinner og 14 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 94 pst. av menns lønn.

Pasient- og brukerombudet (POBO)

POBO hadde 68 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 61 (89,7 pst.) kvinner og 7 (10,3pst.) menn. I 2025 var det 5 midlertidige stillinger. Av disse var 100 % pst. Kvinner. I 2025 jobbet 4 ansatte deltid. Av disse var 100 pst. kvinner. Vi vurderer at ufrivillig deltid, uavhengig av kjønn, ikke er å anse som en utfordring hos oss. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 22 uker for kvinner og 0 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 98 pst. av menns lønn.

Helfo

Helfo hadde 432 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 339 (78,3 pst.) kvinner og 93 (21,7 pst.) menn. I 2025 var det 11 personer ansatt i midlertidige arbeidsforhold. Av disse var 7 (63,6 pst.) kvinner og 4 (36,4 pst.) menn. I 2025 jobbet 52 ansatte deltid. Av disse var 93 pst. kvinner og 7 pst. menn. For enkelte stillinger som rådgivende overleger og rådgivende overtannleger er det ønskelig at disse også praktiserer som leger og tannleger. Ut over dette er deltidsbruk i hovedsak knyttet til helse- og/eller velferdsmessige behov. Ufrivillig deltid anses ikke å være en utfordring i Helfo. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 16,2 uker for kvinner og 4,3 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 86,8 pst. av menns lønn.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten hadde 167 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 126 (75,4 pst.) kvinner og 41 (24,6 pst.) menn. I 2025 var det 6 midlertidige stillinger. Alle disse var kvinner. I 2025 jobbet 13 ansatte deltid. Av disse var 47,1% pst. kvinner og 52,9 pst. menn. Ingen ansatte i 2025 jobbet ufrivillig deltid. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 23 uker for kvinner og 8,3 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 90,3 pst. av menns lønn.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

NPE hadde 159 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 124 (78 pst.) kvinner og 35 (22 pst.) menn. I NPE var det en midlertidig stilling (vikariat). Stillingen var besatt av en kvinne. I NPE jobbet fem ansatte deltid. Av disse var 80 pst. kvinner og 20 pst. menn. Ingen ansatte i NPE jobbet ufrivillig deltid. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 21,6 uker for kvinner og 8,8 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 92 pst. av menns lønn.

Statens helsetilsyn

Helsetilsynet hadde 131 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 97 (74 pst.) kvinner og 34 (26 pst.) menn. Ved utgangen av 2025 var det 8 midlertidige stillinger. Av disse var 62,5 pst. kvinner og 37,5 pst. menn. Ved utgangen av 2025 jobbet 11 ansatte deltid. Av disse var 64 pst. kvinner og 36 pst. menn. Ingen arbeidet ufrivillig deltid. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 18,5 uker for kvinner og 0 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 89 pst. av menns lønn.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP)

Direktoratet hadde 392 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 312 (80 pst.) kvinner og 80 (20 pst.) menn. I 2025 var det 20 midlertidige stillinger. Av disse var 70 pst. kvinner og 30 pst. menn. I 2025 jobbet 19 ansatte deltid. Av disse var 74 pst. kvinner og 26 pst. menn. Ingen ansatte i 2025 jobbet ufrivillig deltid. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 18,1 uker for kvinner og 7 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 97 pst. av menns lønn.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Ukom hadde 27 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 20 (74 pst.) kvinner og 7 (26 pst.) menn. I 2025 var det én midlertidig stilling. Denne var besatt av en kvinne. I 2025 jobbet 6 ansatte deltid. Av disse var 50 pst. kvinner og 50 pst. menn. Ingen ansatte i 2025 jobbet ufrivillig deltid. Ingen ansatte hadde foreldrepermisjon i 2025. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 112 pst. av menns lønn.

Bioteknologirådets sekretariat

Bioteknologirådets sekretariat hadde 9 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2025. Kjønnsfordelingen var 6 (67 pst.) kvinner og 3 (33 pst.) menn. I 2025 var det én midlertidig deltidsansatt. Noen stillinger var i en periode ubesatt i forbindelse med nyansettelser og én midlertidig 40 % stilling var derfor besatt ut 2025. Ingen ansatte jobbet ufrivillig deltid. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2025 var 0 uker for kvinner og 4 uker for menn.

6.2 Omtale av lønnsvilkårene mv. til ledere i heleide statlige virksomheter

Helse Sør-Øst RHF

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF mottok i 2025 lønn på 2 954 747 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 3 495 kroner. Pensjonsopptjening utgjorde 340 080 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet og har ingen avtale om tilleggspensjon. Under gitte forutsetninger har administrerende direktør rett på etterlønn i 12 måneder fra fratredelsesdato. Etterlønn vil bli redusert med lønn fra eventuell ny arbeidsgiver.

Helse Vest RHF

Administrerende direktør i Helse Vest RHF mottok i 2025 lønn på 2 575 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 15 000 kroner. Pensjonsopptjening utgjorde 250 000 kroner. Administrerende direktør har ordinær ytelsespensjon i KLP uten tilleggspensjon. Det er inngått avtale med administrerende direktør om inntil 12 måneders etterlønn dersom administrerende direktør blir sagt opp eller selv velger å si opp etter oppfordring fra styret eller styreleder.

Helse Midt-Norge RHF

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF mottok i 2025 lønn på 2 632 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 1 000. Pensjonsopptjening utgjorde 250 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser i KLP uten tilleggspensjon. Det er inngått avtale med administrerende direktør som innebærer at hvis det oppstår en situasjon der partene erkjenner at det vil være vanskelig å videreføre ansettelsesforholdet, skal det gis et sluttvederlag. Sluttvederlaget skal ikke benyttes dersom administrerende direktør selv tar initiativ til oppsigelsen. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal ikke overstige tolv månedslønner.

Helse Nord RHF

Administrerende direktør i Helse Nord RHF mottok i 2025 lønn på 2 590 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 351 000 kroner. Pensjonsopptjening utgjorde 261 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP uten tilleggspensjon. Dersom styret etter eget ønske eller i samråd med administrerende direktør beslutter å avvikle administrerende direktørs arbeidsforhold, har administrerende direktør rett til etterlønn fra fratredelsesdato. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 månedslønner og avkortes ved ansettelse i ny stilling.

Norsk helsenett SF

Administrerende direktør i Norsk helsenett SF mottok i 2025 lønn på 2 530 621 kroner, mens andre ytelser utgjorde 349 186 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 289 485 kroner. Virksomheten dekker leie av leilighet i Trondheim (inkl. strøm og renhold) for administrerende direktør. Per november 2025 er leien på 20 000 kroner eks. strøm i måneden. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. I ansettelsesavtale med administrerende direktør er det avtalt rett til 9 måneders etterlønn ut over oppsigelsestiden der som styret anmoder administrerende direktør om å si opp sin stilling, eller administrerende direktør i samråd med styrets leder/styret velger å si opp sin stilling uten at det foreligger saklig grunn oppsigelse eller avskjed. Dersom administrerende direktør i perioden for sluttvederlag, men etter utløpet av ordinær oppsigelsestid har andre inntekter, skal sluttvederlaget reduseres tilsvarende krone for krone.

AS Vinmonopolet

Administrerende direktør i AS Vinmonopolet mottok i 2025 lønn på 3 219 000 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 254 000 kroner. Pensjonsopptjeningen til administrerende direktør utgjorde 911 000 kroner. AS Vinmonopolets pensjonsordninger er organisert gjennom Statens pensjonskasse. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår og ingen avtale om tilleggspensjon. Ved oppsigelse fra selskapets side har administrerende direktør i sin avtale rett til seks måneders etterlønn, utover lønn og ytelser i oppsigelses tiden på seks måneder.

7 Klima og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge klima- og miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, vises det til Klima- og miljødepartementets fagproposisjon og Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, og for arbeidet med klimatilpasing til Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.

Klima og miljø – utfordringer og mål innenfor helse- og matområdet

Verdens helseorganisasjon slår fast at klimaendringene er en av de største helsetruslene vi står overfor globalt. I Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (folkehelsemeldingen) er klimaendringer trukket fram som ett av tre områder som vil ha stor betydning for folkehelsearbeidet framover, også i Norge.

Norges befolkning har generelt god helse, og helsemessig står vi relativt godt rustet mot virkninger av klimaendringene. Likevel vil klimaendringene kunne påvirke både den fysiske og psykiske helsen i befolkningen. Ekstreme hendelser, f.eks. grunnet ekstremværsituasjoner, vil også kunne påvirke yting av helsetjenester. De med lavest sosioøkonomisk status og barn er de mest sårbare for effektene av klima- og miljøendringer.

Matsystemet bidrar med klimagassutslipp og påvirker miljø og natur. Men klimaendringene vil også påvirke vår evne til å produsere mat, mattryggheten og tilgangen på rent drikkevann. Velfungerende matsystemer og god forvaltning av disse er derfor viktig for å sikre befolkningen tilgang til nok, trygg og sunn mat. Matsystemet må bli mer bærekraftig, samtidig som det må bygges motstandsdyktighet mot klimaendringer og andre trusler.

Å få befolkningen til å spise mer frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk/sjømat, og mindre rødt og bearbeidet kjøtt vil ikke bare være bra for helsa, men også for klimaet. Kostrådene er utformet på bakgrunn av sammenhengen mellom kosthold og helse, men klima- og miljøpåvirkning innenfor hvert av kostrådene er utarbeide og omtalt på Helsedirektoratet sine nettsider. Det vises for øvrig til omtale av kostholdsarbeidet i del III, kap. 8, om bærekraftsmål 2 og omtale under del II, kap. 714, post 21.

Rapportering

Klima- og miljøendringer påvirker folkehelsen både direkte og indirekte. Effektene kan oppstå akutt gjennom ekstremvær og naturhendelser, men også gradvis gjennom endringer i sykdomsbyrde, levekår og miljøforhold. Klimaendringer kan bidra til økt utbredelse av smittebærere, lengre pollensesonger og endringer i vann- og mattilgang. Konsekvensene er sosialt skjevt fordelt, og klimaendringene kan dermed forsterke eksisterende sosiale helseforskjeller. Barn, eldre, personer med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, og grupper med færre ressurser er særlig utsatt. I tillegg påvirkes samisk kultur og næring gjennom endringer i naturgrunnlaget, noe som også kan gi økte psykiske belastninger. Intakte økosystemer og natur er avgjørende for helse og livskvalitet, og nedbygging av natur kan svekke både klimatilpasningen og folkehelsen.

Arbeidet med klima og helse tar utgangspunkt i et bredt sett av styringsdokumenter, inkludert folkehelseloven, Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap, Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen og nasjonal helseberedskapsplan. Kunnskapsgrunnlaget om sammensatte effekter er fortsatt begrenset, selv om dette er styrket de senere årene, bl.a. gjennom rapporter fra Folkehelseinstituttet. For å støtte det lokale folkehelsearbeidet, hadde de nasjonale folkehelseprofilene for kommuner og fylkeskommuner klimaendringer som tema i 2025. Videre leder Miljødirektoratet arbeidet med Norges første nasjonale klimasårbarhetsanalyse, hvor helse er et sentralt temaområde. Analysen skal etter planen publiseres i 2027 og vil belyse helsekonsekvenser, sosial ulikhet og forhold i Sápmi.

I januar 2025 lanserte Helsedirektoratet et veikart for en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste. Veikartet skal inspirere og veilede sektoren i overgangen til mer klimavennlige tjenester. Samtidig viser risiko- og sårbarhetsanalysen for helse- og omsorgssektoren (2025) at klimaendringer virker sammen med andre trusler, og avdekker sårbarheter knyttet til bl.a. forsyningskjeder, digital infrastruktur og vannforsyning.

Norge deltar også i flere internasjonale initiativer på klima- og helseområdet. Dette inkluderer helseprogrammet under COP26, Budapesterklæringen om miljø og helse, klima- og helsedeklarasjonen fra COP28, og Belém Health Action Plan (COP30). I tillegg prioriteres klimaendringer i helsesamarbeidet i Arktis og i bilaterale avtaler med Tyskland og Frankrike.

Videre arbeid

Helsedirektoratet har foreslått flere tiltak til vurdering i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med oppdatering av regjeringens klimastatus og -plan. Tiltakene vil kunne bidra til å videreføre og styrke arbeidet med klimatilpasning i helse- og omsorgssektoren, med sikte på en mer robust, kunnskapsbasert og samordnet innsats. Arbeidet bygger på sektorvise risiko- og sårbarhetsanalyser, nasjonale beredskapsplaner, den nasjonale klimasårbarhetsanalysen og erfaringer fra hendelser og øvelser i sektoren.

Et sentralt innsatsområde fremover er å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom klima og helse. Den nasjonale klimasårbarhetsanalysen skal tas i bruk som et aktivt grunnlag for prioriteringer og videre politikkutvikling. Det tas sikte på å integrere klimarisiko i ordinær styring, planlegging og beslutningsgrunnlag i hele sektoren. Videre skal beredskapen for klimarelaterte hendelser videreutvikles, med særlig vekt på å sikre robusthet i kritisk infrastruktur og forsyningskjeder.

Helsedirektoratet vil følge opp veikartet for en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste. I det videre arbeidet vil det legges vekt på å målrette tiltak mot sårbare grupper, for å tydeligere integrere hensynet til sosial ulikhet og sikre en rettferdig klimatilpasning. Samspillet mellom klima- og folkehelsearbeid skal styrkes, og kommunenes kapasitet til å håndtere klimarisiko og gjennomføre tiltak skal støttes. For å sikre at innsatsen gir ønskede resultater, vil det bli utviklet indikatorer og systemer for å følge framdriften og effektene av tiltakene. I tillegg vil det tverrsektorielle samarbeidet videreutvikles, og Norges internasjonale forpliktelser på klima- og helseområdet vil følges opp fortløpende.

7.1 Arbeid med klima og miljø i spesialisthelsetjenesten

Gjennom Eierskapsmeldingen redegjør regjeringen for viktigheten av at statlige selskapers virksomhet er ansvarlig, jf. Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper. Dette innebærer å identifisere og håndtere risikoen statlige selskaper påfører mennesker, samfunn og miljø. Hensynet til bærekraft og samfunnsansvar er reflektert i statens forventninger til selskapene og hvordan staten følger opp selskapene.

Staten er opptatt av at selskapene identifiserer risiko, muligheter og behov for omstilling av sin virksomhet som følge av Parisavtalens mål og integrerer dette i sine strategier. Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt styringsbudskap til de regionale helseforetakene bedt om at spesialisthelsetjenesten foretar en helhetlig tilnærming til klima- og miljøutfordringene. Det forventes at selskapene rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, samt benytter anerkjente standarder for rapportering.

Styrene i de fire regionale helseforetakene har vedtatt felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal bidra til å begrense klimaendringene og sykehusene skal ha redusert direkte utslipp fra egen drift med 40 pst. innen 2030. Det langsiktige målet er lavutslippssykehus innen 2050. Målene er forankret i FNs bærekraftsmål. Oslo universitetssykehus HF oppnådde i 2025 som første helseforetak i landet målet om reduksjon av 40 pst. direkte utslipp.

De regionale helseforetakene har vedtatt et felles rammeverk for samfunnsansvar som skal bidra til at spesialisthelsetjenesten ivaretar sitt samfunnsoppdrag på en bærekraftig og ansvarlig måte. Rammeverket omfatter sosiale, miljømessige og økonomiske forhold, og bygger på krav og forventninger bl.a. i åpenhetsloven, klimaloven, likestillings- og diskrimineringsloven, OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs bærekraftsmål. Med utgangspunkt i rammeverket arbeider helseforetakene systematisk med å forebygge brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, fremme likestilling og mangfold, redusere klima- og miljøbelastning, samt forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Arbeidet omfatter også aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet og leverandørkjeder for å identifisere, håndtere og følge opp risiko knyttet til samfunnsansvar. Helseforetakene rapporterer årlig om hvordan arbeidet med samfunnsansvar følges opp, inkludert resultater innen klima, miljø, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Samfunnsansvar er integrert i virksomhetsstyringen og skal bidra til effektiv ressursforvaltning, økt åpenhet og bærekraftig utvikling i spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten har siden 2018 hatt et felles nasjonalt klimaregnskap. Klimaregnskapet er en sammenstilling av spesialisthelsetjenestens totale klimafotavtrykk i C02-ekvivalenter og dekker både direkte og indirekte utslipp. For å beregne klimafotavtrykket brukes GHG-protokollens inndeling i scope 1, 2 og 3 og er en kombinasjon av fysiske data og regnskapsdata. Scope 3 utgjør 75 pst. av det samlede klimafotavtrykket.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Det er til sammen 17 mål og 169 delmål.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet koordinerer arbeidet med oppfølging av bærekraftsmålene. I Meld. St. 35 (2024–2025) redegjør regjeringen for status, utfordringer og veien videre i arbeidet med bærekraftsmålene. Meldingen vektlegger særlig de områdene der Norge har et forbedringspotensial og beskriver regjeringens politikk på disse områdene. I 2026 leverte Norge sin tredje frivillige rapport til FN med vurdering av status for bærekraftsmålene. Regjeringen rapporterer årlig til Stortinget på oppnåelsen av bærekraftsmålene. En samlet rapport følger som et digitalt vedlegg til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets Prop. 1 S. Det pågår et samarbeid med Statistisk sentralbyrå om å utvikle nasjonale målepunkter og indikatorer knyttet til delmål under mål 3, samt enkelte delmål under mål 2, 5, 6 og 11.

Helse- og omsorgsdepartementet har det nasjonale koordineringsansvaret for bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Departementet har i tillegg ansvar for oppfølging av tiltak innenfor delmål under hovedmålene 2, 5, 6, 10 og 11.

Bærekraftsmål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Delmål 2.2: Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

Ernæringsstatusen i Norge er generelt god, men med noen unntak. Andelen voksne med overvekt og fedme har økt jevnt de siste 50 årene. Tall fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) fra 2015–2019 viser at om lag 78 pst. av mennene og 62 pst. av kvinnene i alderen 40–69 år har overvekt eller fedme.1 Selv om nyere nasjonale tall basert på fysiske målinger mangler, viser selvrapporterte data fra Statistisk sentralbyrå og Den nasjonale folkehelseundersøkelsen (NHUS 2025) at andelen voksne med fedme fortsetter å øke, spesielt blant menn. Om lag 1 av 4 voksne nordmenn lever nå med fedme.

Blant barn (sju–åtteåringer) viser barnevekststudiens siste tall fra 2019 at andelen med overvekt og fedme har stabilisert seg mellom 15 og 20 pst. UngKan-studien (2018) viser lignende tall for 9-åringer (21 pst.) og 15-åringer (17 pst.). Blant 17-åringer viser selvrapporterte tall at andelen med overvekt og fedme er størst i Innlandet, Nordland, Troms og Finnmark, og lavest i Oslo.

Underernæring er en utfordring for flere eldre, og risikoen for underernæring og ufrivillig vekttap øker med alderen, særlig blant pasienter på sykehus, beboere i sykehjem og hjemmeboende eldre som mottar hjemmetjenester. Noen grupper i befolkningen har for lavt inntak av vitamin D, jern, folat og jod.

Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, jf. delmål 3.4, og for overvekt og fedme. De fleste barn og voksne i Norge har et variert kosthold med frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, men inntaket av disse matvarene er ofte lavere enn anbefalt i henhold til kostrådene. Mange har også for høyt inntak av mettet fett og salt, og av rødt og bearbeidet kjøtt.2 Inntaket av sukker har gått ned de senere årene, men er fortsatt for høyt i enkelte grupper. I tillegg er det tydelig sosial ulikhet i kosthold, hvor de med lengre utdanning generelt har et sunnere kosthold enn de med kort utdanning. Det er også forskjeller etter kjønn og alder.

Når det gjelder spedbarn, anbefaler Helsedirektoratet morsmelk de første seks månedene. En stor andel spedbarn får morsmelk, men for en kortere periode enn anbefalt. Nyere nasjonale data for ammeforekomst mangler, men i 2018–19 var andel spedbarn som ble fullammet 81 pst. ved 4 ukers alder, 39 pst. ved 4 måneder og 5 pst. ved 5,5 måneder.3 Andelen som ble fullammet ved 4 måneders alder var vesentlig lavere i 2018–19 enn i 2006–07.

Regjeringen følger opp kostholdsarbeidet gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.

Blant annet arbeider Helsedirektoratet for at føde- og barselavdelinger skal være mor-barn-vennlige og at helsestasjoner skal godkjennes som ammekyndige i tråd med den norske tilpasningen av WHO og UNICEFs retningslinjer.

For å fremme sunnere matvalg hos barn, trådte forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn i kraft 25. oktober 2025. Videre trådte forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år i kraft 1. januar 2026, for å beskytte barn mot uheldige helseeffekter fra koffein. Andre tiltak rettet mot barn som støttes av regjeringen, er Matjungelen og Fiskesprell (se nærmere omtale under kap. 714, post 21).

Helsedirektoratet er i gang med å revidere både nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge og nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av overvekt og fedme hos voksne.

Helsedirektoratet fremmer kostrådene gjennom blant annet kommunikasjons- og informasjonstiltak rettet mot befolkningen. De utvikler og fremmer også retningslinjer og veiledere for kommuner og offentlige etater. Myndighetene samarbeider også med matvarebransjen om å tilrettelegge for et sunnere kosthold for å gjøre det enklere for befolkningen å velge sunt.

I 2025 ble jodberikningsprogrammet innført for å sikre et tilfredsstillende inntak av jod i befolkningen gjennom å tilsette jod eller jodert salt i enkelte matvarer. Gravide anbefales å ta tilskudd av folat i første trimester og vitamin D, jod og jern ved behov.

For de eldste er Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester utviklet og implementert.

Bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Et systematisk og tverrsektorielt folkehelsearbeid legger, sammen med velfungerende og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester, grunnlaget for at de fleste har god helse og god livskvalitet. Likevel utgjør ikke-smittsomme sykdommer og psykiske lidelser en stor del av sykdomsbyrden i Norge. Det er også sosial ulikhet i helse. Dette er utfordringer som må tas på alvor. Forekomsten av psykiske lidelser har økt i deler av befolkningen. Dødsfall ved smittsomme sykdommer er lavt, men det er et potensial for å forebygge flere alvorlige utfall av sykdom i enkelte utsatte grupper.

Befolkningen har et høyt antall friske leveår, og forventet levealder er 81,6 år for menn og 84,9 år for kvinner i 2025, ifølge SSB. Forventet levealder varierer med utdanning og andre sosio-økonomiske indikatorer, og er generelt høyest for menn og kvinner med lang utdanning og lavest for de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Med høyere levealder øker både antallet eldre og andelen eldre i befolkningen, og flere vil leve med kroniske sykdommer og demens. Samtidig lever mange eldre lenger med god helse og funksjon og har aktive liv. Forventede friske leveår for aldersgruppen 60-64 år har i perioden 1990-2023 økt fra 14,0 til 17,9 for menn og fra 17,1 til 19,1 for kvinner.4 I samme periode økte forventede år med sykdom i samme aldersgruppe, fra 4,4 år til 6,1 år for menn og fra 5,8 til 7,3 år for kvinner. Menn har dermed hatt en mer gunstig utvikling med større økning i både forventet levealder og forventede friske leveår sammenliknet med kvinner. Selv om kvinner lever lenger enn menn i gjennomsnitt, er det liten forskjell mellom kjønnene i antall forventede friske leveår, og kjønnsforskjellene i forventet levealder har blitt mindre.

Regjeringens Plan for Norge (2025) legger det overordnede grunnlaget for politikken i denne stortingsperioden. Planen angir sentrale ambisjoner for velferdssamfunnet, herunder en helsetjeneste som er tilgjengelig og likeverdig for alle. Helse- og omsorgsdepartementets langtidsplan Trygghet for helsa konkretiserer disse ambisjonene gjennom fem prosjekter:

• En friskere befolkning som skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller, redusere sykefraværet og sørge for at færre faller ut av arbeidslivet.

• Raskere helsehjelp, hvor ventetidene skal reduseres og fastlegeordningen moderniseres.

• Eldreløftet som skal gjøre det lettere for eldre å bo hjemme lenger, men samtidig gi eldre trygghet for å få sykehjemsplass når de trenger det.

• Helsereform for fremtidens helsetjeneste, hvor regjeringen vil gjennomføre en helsereform som sikrer helsetjenester i verdensklasse også i framtiden.

Det vises til nærmere omtale i Del 1 i denne stortingsproposisjonen.

Folkehelsemeldingen, stortingsmelding om framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, Helsepersonellplan 2040, Nasjonal helse- og samhandlingsplan, helseberedskapsmeldingen, Ventetidsløftet og prioriteringsmeldingen utgjør rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Innenfor disse rammene har regjeringen lagt fram noen viktige arbeider, herunder opptrappingsplan for psykisk helse, ny nasjonal tobakksstrategi, bo trygt hjemme-reformen og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Det er også varslet en ny helsereform, der et offentlig utvalg utreder fremtidig organisering, finansiering og styring av helsetjenestene. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. november 2026.

Det vises også til Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Oppfølgingen av bærekraftsmålene foretas blant annet gjennom disse satsingene.

Tiltak i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga er innrettet slik at de har størst effekt for dem som trenger det mest, samtidig som tiltakene skal være bra for alle. Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sårbarhet og bidra til økt motstandskraft i samfunnet.

Innsatsområdene i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) er det helsefremmende og forebyggende psykiske helsearbeidet, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. Målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet og at de som har psykiske plager og lidelser skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Regjeringen har lagt fram en nasjonal strategi for livskvalitet med mål om å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet og å utvikle bedre mål på samfunnsutviklingen om hva befolkningen opplever som viktig for et godt liv. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet et indikatorrammeverk for måling av livskvalitet. Gjennom arbeidet med livskvalitet og den videre utviklingen av indikatorrammeverket operasjonaliseres delen om livskvalitet i mål 3. Dette er derfor et viktig supplement til de globale og nasjonale indikatorene.

Regjeringen arbeider for å forebygge selvmord og har startet utarbeidelsen av en ny og spisset handlingsplan for forebygging av selvmord. Nåværende Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste følges opp fram til ny plan foreligger.

I forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, Trygghet, fellesskap og verdighet peker regjeringen retning for den framtidige rusmiddelpolitikken gjennom en reform som legger vekt på at Norges menneskerettslige forpliktelse til å sikre den høyest oppnåelige helsestandard, også gjelder for mennesker med rusmiddelproblemer og avhengighet. Det er et mål for regjeringen at ingen barn og unge begynner å bruke narkotika, og en kunnskapsbasert forebyggende innsats overfor barn og unge skal vektlegges.

Regjeringen følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 med tiltak i flere departementer og har i Folkehelsemeldingen lagt grunnlag for forsterket samfunns- og befolkningsrettet innsats for å fremme fysisk aktivitet for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn, bl.a. gjennom tiltak for å fremme gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer og gode uteområder i barnehager, skoler og SFO for lek og læring.

Nasjonal alkoholstrategi videreføres fram mot år 2030 med mål om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol sammenlignet med 2010, i tråd med målsettingen til WHO.

Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig i Europa, gir politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap. Bakteppet er et mer sammensatt og krevende trusselbilde. Meldingen er den første stortingsmeldingen om helseberedskap, og den inneholder tre hoveddeler: Et styrket system for helseberedskapen, for en motstandsdyktig helseberedskap, og for risiko og sårbarhetsområder. Forebygging og beredskap må gis økt prioritet. Regjeringen vil sikre en motstandsdyktig helseberedskap med formål å verne liv og helse.

Regjeringen arbeider også globalt for å bidra til at alle land etterlever sine forpliktelser på helseområdet. Dette inkluderer bl.a. et godt samarbeid med WHO Europa i oppfølgingen av resolusjonen WHA74.8 fra 2021 (the highest attainable standard of health for persons with disabilities) og utviklingen av rammeverket «The WHO European framework for action to achieve the highest attainable standard of health for persons with disabilities» (2022–2030). Målet er å bidra til å sikre bedre og mer tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til personer med nedsatt funksjonsevne, både nasjonalt og internasjonalt.

Delmål 3.1: Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte

Norge har god svangerskaps- og fødselsomsorg, og det er få kvinner som dør ifb. graviditet og fødsel. I SSBs nasjonale indikatorer for bærekraftsmålene fremgår det at det i perioden 2022 til 2024 var 1,9 mødre som døde per 100 000 levefødte barn i Norge.

Delmål 3.2: Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år

Norge skårer svært godt på indikatorene for dette målet og er et av verdens tryggeste land å føde i og å vokse opp i. Neonatal dødelighet er lav i Norge sammenlignet med resten av Europa og svært lav sammenlignet med verden for øvrig. Ifølge WHOs tall er Norge blant de landene med lavest neonatal dødelighet.

Delmål 3.3: Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer

Overordnet presterer Norge godt på dette delmålet, og det er en lav sykdomsbyrde i Norge. Helse- og omsorgstjenestene arbeider sammen med andre deler av samfunnet for å begrense omfanget av smittsomme sykdommer. Barnevaksinasjonsprogrammet er godt etablert, med en stabil dekning på over 90 pst. Voksenvaksinasjonsprogrammet ble lansert høsten 2026, og gir kommunene økt ansvar for å sørge for vaksiner til eldre og risikogrupper. Influensavaksinasjon blant personer over 65 år er nå på 65 pst., men dekningen er lavere blant andre risikogrupper. Covid-19 har blitt en del av de årlige luftveisinfeksjonene, og koronapandemien har bidratt til en bedre forståelse av tiltakene som beskytter mot smittsomme sykdommer.

Norge har nådd målene i henhold til de globale indikatorene for delmål 3.3 som gjelder hiv, tuberkulose og hepatitt B. I 2025 ble det rapportert om 208, 269 og 115 nye tilfeller av hhv. hiv, kronisk hepatitt B og tuberkulosesykdom, men hovedparten var smittet før innvandring til Norge. Nysmitte med disse sykdommene i Norge er sjeldent. De siste to årene har det vært en nedgang i antall meldte tilfeller av seksuelt overførbare infeksjoner i Norge. Norge har samlet sett en lav forekomst av infeksjoner forårsaket av mikrober som er resistente mot vanlige antimikrobielle legemidler, men forekomsten er økende. Det er derfor behov for en koordinert og tversektoriell tilnærming for å imøtegå dette. Antimikrobiell resistens kan være særlig utfordrende når det gjelder helsetjenesteassosierte infeksjoner.

Delmål 3.4: Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme psykisk helse og livskvalitet

Norge har forpliktet seg til WHOs mål om 25 pst. reduksjon i tidlig død (før 70 års alder) i 2025 sammenlignet med 2010 som følge av de ikke-smittsomme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom (kols). Målet er senere skjerpet til en reduksjon på en tredel innen 2030.

Delmålet omfatter også psykiske lidelser og demens, men det er ikke utviklet egne måleindikatorer for demens innenfor rammen av bærekraftsmål 3.4.

Utviklingen når det gjelder for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer, har vært positiv. Tall fra Folkehelseinstituttet viser en nedgang på 21 pst. i perioden 2015–2024.5 Det har særlig vært en nedgang i for tidlig død forårsaket av hjerte- og karsykdom og kreft for begge kjønn. Nedgangen har vært mindre bratt siden 2019, og Folkehelseinstituttet mener det kan bli utfordrende å nå målet om 33 pst. nedgang innen 2030 dersom trenden fortsetter.

Ikke-smittsomme sykdommer er den største bidragsyteren til sykdomsbyrden i Norge, og det er forbedringspotensial når det gjelder diabetes for begge kjønn og for kols for kvinner. I tillegg har selvmordsraten økt, særlig blant menn.

Utfordringer for videre nedgang i dødelighet inkluderer at befolkningens alkoholbruk ikke går ned, at vi ikke ser en nedgang i tobakksbruk blant unge, at de færreste spiser i henhold til kostrådene og at andelen med overvekt og fedme øker. I tillegg er aktivitetsnivået i befolkningen lavt og varierer gjennom livsløpet. Norge nærmer seg ikke WHOs globale mål om en 15 pst. nedgang i fysisk inaktivitet blant barn og unge innen 2030. For alle levevanene er det sosiale forskjeller, og det er betydelige helsegevinster både på individ- og samfunnsnivå dersom flere følger de nasjonale rådene innenfor levevaneområdene.

Daglig fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse og livskvalitet og er viktig for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Helsedirektoratet la i 2024 fram ny rapport om helseeffekter av fysisk aktivitet som viser at det er betydelige gevinster å hente både på samfunns- og individnivå dersom flere er aktive i tråd med nasjonale råd om fysisk aktivitet.

Usunt kosthold er en viktig risikofaktor for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, jf. omtale av arbeidet for å få befolkningen til å spise sunnere under delmål 2.2.

Under pandemien (i 2020 og 2021) var det registrerte alkoholforbruket høyere enn foregående år, hovedsakelig som følge av tiltak for å begrense spredningen av Covid-19, spesielt reiserestriksjoner som innebar at en del av alkoholsalget forflyttet seg fra utland til innland. Fra og med 2022 har det imidlertid vært en positiv utvikling med nedgang i registrert salg av alkohol, og i 2025 endte det på 5,98 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. For å nå målet om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030 er det nødvendig å vektlegge hensynet til folkehelsen og verne om de mest effektive alkoholpolitiske virkemidlene, herunder monopolordningen og andre begrensende tiltak som er viktige deler av norsk alkoholpolitikk.

Røyking er fortsatt den enkeltfaktoren som har størst betydning for sosiale helseforskjeller, og bruk av tobakks- og nikotinprodukter kan medføre en rekke skadelige helseeffekter. Tall for 2025 viser at 15 pst. av innbyggerne (16–74 år) røyker, 7 pst. daglig, og at 20 pst. bruker snus, 16 pst. daglig. Videre bruker 4 pst. av innbyggerne e-sigaretter, hvorav 1 pst. daglig, men det er store forskjeller i alder og kjønn blant brukerne. Blant kvinner i alderen 16–24 år er det 14 pst. som bruker e-sigaretter regelmessig. Som del av Folkehelsemeldingen lanserte regjeringen i 2023 en tobakksstrategi med disse hovedmålene:

• Andelen dagligrøykere og -snusbrukere skal være under 5 pst. i alle alders- og utdanningsgrupper.

• Barn født i 2010 og senere skal ikke bruke tobakksvarer mv.

• Alle som ønsker det, skal få tilbud om gratis hjelp til å slutte å røyke.

• Tilgangen til tobakksvarer mv. skal bli vesentleg redusert for å verne barn og unge.

• Ingen skal plages av passiv røyking.

• Tobakksindustrien skal ikke kunne påvirke tobakkspolitikken, i tråd med de internasjonale forpliktelsene våre.

I flere år har mange kommuner rapportert at psykisk uhelse er en stor folkehelseutfordring. Regjeringen har igangsatt tiltak for å øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen, bl.a. gjennom befolkningskampanjen ABC for god psykisk helse. For å sikre et langsiktig og systematisk arbeid med å utvikle tiltak som forebygger psykiske plager og lidelser, fremme lokalt rusforebyggende arbeid og fremme god psykisk helse og livskvalitet, ble fylkeskommunenes oppgaver fra det tidligere Program for folkehelsearbeid i kommunene gjort til et permanent, lovpålagt ansvar i folkehelseloven i 2026. Samtidig ble de øremerkede midlene innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd.

Selvmord er blant de viktigste årsakene til for tidlig død, særlig blant menn. I 2025 er det foreløpig registrert 656 selvmord, som er et noe lavere tall enn på tilsvarende tidspunkt i foregående år.

Selv om befolkningens helse generelt er god i Norge, er det vedvarende og systematiske ulikheter i levealder og dødelighet, målt etter blant annet inntekt, utdanningsnivå og yrke. Nye analyser fra Folkehelseinstituttet demonstrerer tydelige sosiale gradienter i forekomst av ikke-smittsom sykdom.6 De undersøkte befolkningen i alderen 50–64 år som var bosatt i Norge i 2023, og andelen med minst én ikke-smittsom sykdom var dobbelt så høy blant personer med av utdanning eller lav inntekt sammenlignet med de med høy utdanning eller inntekt. De fant tydelige sosiale gradienter for både hjerte- og karsykdom, diabetes og kols, mens for kreft var mønstrene mer sammensatte. For både hjerte- og karsykdom og diabetes var forekomsten markant høyere blant personer med kort utdanning, lav inntekt og blant personer født i Pakistan, sammenlignet med norskfødte

Delmål 3.5: Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.

For å styrke forebygging av rusmiddelbruk og behandling av rusmiddelproblemer har regjeringen lagt fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Som en del av reformen er det satt i gang arbeid med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Formålet med reformen er bl.a. å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Rusproblematikk skal identifiseres tidlig, og det skal tilbys rask og effektiv hjelp. Behandling, tilbud og tjenester som gis, skal være kunnskapsbaserte, helhetlige, koordinerte, effektive og individuelt tilpasset.

Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt som ble åpnet for pasienter i 2022. Det er etablert tilbud i Oslo og i Bergen for opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Prøveprosjektet er nå evaluert og regjeringen skal ta stilling til hvordan erfaringene skal følges opp. Videre er det igangsatt forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og amfetamin, og regjeringen har lagt til rette for gjennomføring av nasjonale kliniske studier på disse områdene.

Det var 345 narkotikautløste dødsfall i 2024 (Dødsårsaksregisteret 2026), og det har vært en økende trend de siste ti årene. Til tross for en betydelig innsats over flere år har det ikke lykkes å redusere overdosedødsfall. Regjeringen har derfor tatt initiativ til en ny tilnærming til arbeidet med overdoser, og Helsedirektoratet la i 2025 fram en ny dynamisk og ikke tidsavgrenset handlingsplan med følgende innsatsområder: fortsatt forebygging av overdosedødsfall som skyldes illegale rusmidler, forebygging av overdosedødsfall som skyldes reseptbelagte legemidler samt forebygging av alkoholrelaterte dødsfall.

Delmål 3.6: Innen 2030 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker

Trafikksikkerhetsarbeidet bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren – nullvisjonen. Tallet på drepte og hardt skadde i veitrafikken har lenge hatt en positiv utvikling, men trenden har i senere år flatet ut. I 2025 ble 645 hardt skadde i veitrafikkulykker, og 106 mennesker ble drept. Det var 19 flere drepte og 67 flere hardt skadde enn i 2024.

Sikkerhetsnivået for transport på bane, luft og sjø er gjennomgående høyt i Norge. De største utfordringene med transportsikkerhet er i veitrafikken. Norge er likevel blant de landene i verden med høyest sikkerhet i veitrafikken, målt etter antallet drepte per million innbyggere (19 per mill. innbyggere i 2025). I Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) har regjeringen satt som etappemål at det innen 2030 skal være maksimalt 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050. Ulykkesutviklingen går nå i feil retning, og Norge er klart på etterskudd for å nå etappemålene i 2030.

Møte- og utforkjøringsulykker dominerer ulykkesbildet. Høy fart, rus, uoppmerksomhet og risikoadferd er gjengangere som utløsende og medvirkende faktorer til alvorlige trafikkulykker. Sammenlignet med 2024 var økningen i antall drepte i 2025 størst blant motorsyklister, syklister og fotgjengere. For hardt skadde, var den største økningen blant bilførere. SSB har i 2025 for første gang presentert statistikk som skiller ut elsparkesyklister. I 2025 omkom 2 elsparkesyklister, ca 2 pst. av alle drepte, mens de 34 hardt skadde utgjorde om lag 5 pst. av alle hardt skadde i trafikken.

Delmål 3.7: Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer

Norge har et lovverk som sikrer likeverdig tilgang til tjenester for alle. Samtidig er det variasjon i bruk av helsetjenestene bl.a. pga. ulik grad av helsekompetanse. Antall svangerskapsavbrudd har i all hovedsak sunket de siste ti årene. Myndighetene har særlig rettet innsats mot forebyggende tiltak. Dette handler om god og enkel tilgang til prevensjon, veiledning og undervisning om seksuell og reproduktiv helse. Regjeringen la i 2025 frem strategi for seksuell helse God seksuell helse – vårt felles ansvar med formål om å fremme god seksuell helse og rettigheter i befolkningen. For å sikre en helhetlig og målrettet oppfølging av strategien, vil det jevnlig lanseres tiltakspakker som svarer på ny kunnskap og identifiserte behov innenfor strategiens prioriterte innsatsområder.

Delmål 3.8: Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris

I Norge skal alle ha lik tilgang til helse- og omsorgstjenester uavhengig av økonomi. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være tilgjengelig for alle. Nasjonal helse- og samhandlingsplan slår fast at målet med regjeringens helse- og omsorgspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert fastlegeordningen, er grunnpilaren i helsesystemet som skal sikre enkel og lav terskel til helsehjelp for hele befolkningen. Tjenestene skal være organisert og tilpasset lokale behov, og samarbeid og samhandling innen ulike kommunale tjenester, med Nav, barnevernet og spesialisthelsetjenesten er viktig.

Regjeringen arbeider med et høringsnotat om en tannhelsereform, som skal ha som mål å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i tannhelse. Høringsnotatet skal sendes ut høsten 2026, og bereder grunnen for en lovproposisjon som fremmes i 2027. Høringsnotatet vil presentere ulike tilnærminger til organisering, rettighetsfesting og finansiering av offentlig finansierte tannhelsetjenester. Videre vil regjeringen øke aldersgrensen for betaling av egenandeler hos fastlege og legevakt t.o.m. fylte 17 år fra 1. august 2026.

Delmål 3.9: Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord

Forurensning og farlige kjemikalier kan forårsake og forverre hjerte- og karsykdom og kreft, samt medføre reproduksjonsskader. Gjennom arbeidet med nye forbud og andre reguleringer mot bruk og utslipp reduseres risikoen for slike skader. Akutte dødsfall fra kjemikalier og forurensing forekommer relativt sjelden i Norge, men særlig utendørs luftforurensing utgjør fremdeles en helserisiko.

Den lokale luftforurensningen er redusert de siste årene, men det er fremdeles utfordringer enkelte steder og til ulike årstider. Veitrafikk og vedfyring er de viktigste kildene til lokal luftforurensning i Norge. Norge er blant landene i Europa med lavest risiko for tidlig død på grunn av lokal luftforurensning og ligger også langt fremme når det gjelder bekjempelse av vannbårne sykdommer.

Forurensning, blant annet fra miljøgifter, regnes blant de største miljøutfordringene. En rapport fra Folkehelseinstituttet om miljøgifter i norske barn fra 2023 viser at det er behov for å innføre tiltak på samfunnsnivå for å redusere eksponeringen for BPA og PFAS i befolkningen. Selv om kunnskapen om effekten og påvirkningen av nye stoffer har økt og mange av de farligste stoffene er faset ut, kommer det stadig nye produkter på markedet som krever regulering.

Delmål 3.a: Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land

Norge jobber kontinuerlig med å oppfylle delmål 3.a, bl.a. gjennom årlig bidrag til tobakkskonvensjonens sekretariat, til prosjektet FCTC 2030 som bistår lavinntektsland med gjennomføring av tobakkskonvensjonen samt ved løpende revisjoner av den norske tobakksskadeloven. Den 1. januar 2026 ble det innført nye røykeforbud på utendørs lekeplasser og idrettsområder samt i biler hvor barn er passasjer og et forbud mot grensekryssende nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter. Sammen med Danmark og Island, utarbeidet Norge i 2025 felles nordiske retningslinjer for å hindre at tobakkspolitikken påvirkes av tobakksindustrien, jf. tobakkskonvensjonen art. 5.3. Regjeringen har i 2026 også besluttet å videreføre forbudet mot e-sigaretter med nikotin, og har hatt flere andre forslag på høring i 2025, deriblant høyere strafferamme i tobakksskadeloven.

Delmål 3.b: Støtte forskning på – og utvikling av – vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene som gjelder adgangen til å verne om folkehelsen og særlig sørge for tilgang til medisiner for alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter

Norge støtter forskning på og utvikling av vaksiner, legemidler og andre medisinske mottiltak mot sykdommer som særlig rammer utviklingsland, og arbeider for rettferdig og rimelig tilgang til slike produkter. Norge støtter internasjonale rammeverk som legger til rette for tilgang til medisiner og vaksiner i samsvar med utviklingslandenes rettigheter under TRIPS-avtalen. Gjennom samarbeid med blant annet CEPI bidrar Norge til utvikling av vaksiner og beredskapsløsninger mot framtidige epidemier og pandemier. Pandemiavtalen, vedtatt av Verdens helseforsamling i 2025, skal styrke global tilgang til medisinske mottiltak og bidra til mer rettferdig fordeling ved framtidige helsekriser. Arbeidet med tilgang til vaksiner og medisiner ses i sammenheng med Norges bredere innsats for robuste helsesystemer, universell helsedekning og global helseberedskap.

Delmål 3.c: Oppnå betydelig økt nasjonal offentlig finansiering av helsetjenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, og arbeide for at slikt personell blir værende i landene. Norge er også opptatt av å bedre arbeidsvilkår for helsepersonell for å beholde disse i helsetjenesten.

Norge fremmer universell helsedekning, særlig gjennom støtte til WHO. Utvikling av helsepersonell er en integrert del av dette arbeidet.

Norge støtter landenes egne helseplaner og bidrar til styrking av primærhelsetjenester og helsesystemer, inkludert gjennom oppfølging av Lusaka-agendaen. Norge arbeider også for bedre arbeidsvilkår for helsepersonell for å styrke rekruttering og bidra til at personell blir værende i helsetjenesten.

Delmål 3.d: Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer

Norge arbeider for å styrke landenes evne til forebygging, overvåking og håndtering av helsetrusler gjennom støtte til implementeringen av Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005), pandemiavtalen og andre globale helseinstrumenter.

Norge bidrar finansielt og faglig til å styrke folkehelseinstitusjoner, laboratoriekapasitet og beredskapssystemer, blant annet gjennom Africa CDC og samarbeid med utvalgte land. Denne innsatsen bidrar både til bedre helseberedskap og til sterkere, mer bærekraftige helsesystemer.

Bærekraftsmål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Delmål 5.6: Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser

Regjeringen vil føre en offensiv likestillingspolitikk. Norge vil fortsette å være en pådriver for å beskytte oppnådde resultater og sikre videre framgang for arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen prioriterer kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester og følger nå opp den langsiktige kvinnehelsestrategien. Ventetidene til behandling for kvinnesykdommer skal videre ned, kvinner med plager i forbindelse med overgangsalderen skal få bedre hjelp og regjeringen skal sørge for et likeverdig behandlingstilbud for kvinner med endometriose, adenomyose og lipødem. Forskningsrådet har lyst ut 90 mill. kroner og midlene skal gå til å etablere et nasjonalt nettverk for kvinnehelseforskning og 87 mill. skal finansiere forskningsprosjekter med særlig vekt på overgangsalder og kvinners livsfaser.

Helsedirektoratet skal også legge et kjønnsperspektiv til grunn der dette er relevant når direktoratet leverer beslutningsgrunnlag til Helse- og omsorgsdepartementet. Videre skal kjønnsperspektivet innarbeides ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp.

Helsenorge.no har etablert en egen side for kvinnehelse som gir kunnskapsbaserte råd for alle kvinners livsfaser. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning jobber nå, sammen med blant andre Kilden kjønnsforskning, med å etablere en portal for formidling av kunnskap om kvinners helse. Målet er å stimulere til bedre bruk av eksisterende kunnskap og ny forskning.

Bærekraftsmål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitære forhold

I Norge er det tilfredsstillende sanitærforhold og god tilgang på rent drikkevann. Vannforsyningssystemer som leverer vann til minst 50 personer er rapporteringspliktige. 89 pst. av befolkningen får vann fra slike rapporteringspliktige vannforsyningssystemer. Disse vannforsyningssystemene leverer i all hovedsak (99,7 pst.) drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Det er likevel behov for tiltak for å hindre framtidige problemer. Det kommunale ledningsnettet er generelt i dårlig forfatning og lekkasjegraden er høy. I gjennomsnitt lekker 29 pst. av produsert og renset drikkevann ut før det når forbrukeren. Vannforsyningssystemene kan være sårbare for uønskede hendelser. Alle vannforsyningssystemer skal ha beredskapsplaner slik at det til enhver tid kan leveres nok trygt drikkevann.

Norge har fastsatt nasjonale mål og iverksatt en rekke tiltak i tråd med WHO/UNECEs protokoll for vann og helse. For å møte utfordringene på vann- og avløpsområdet på en helhetlig måte, lanserte regjeringen i februar 2024 nye nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan. Drikkevannsforskriften fra 2017 har krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet, beredskap, leveringssikkerhet og beskyttelse av drikkevannskilder. Forslag til endringer i denne forskriften, som er i samsvar med EUs reviderte drikkevannsdirektiv, ble sendt på høring i 2022. Forskriftsendringen vil bli iverksatt når det nye drikkevannsdirektivet inngår i EØS-avtalen.

Utslipp av kjemikalier og materialer som kan påvirke vannkvaliteten og drikkevannet, er strengt regulert. En stor del av det kommunale avløpsledningsnettet er gammelt eller dårlig, og mange avløpsrenseanlegg oppfyller ikke rensekravene i forurensningsregelverket. Dette medfører utslipp av urenset og dårlig renset avløpsvann.

For langsom fornying av både drikkevanns- og avløpsnettet fører til risiko for spredning av urenset avløpsvann til vannforekomster og drikkevannsnettet og dermed fare for spredning av smittsomme sykdommer. Å tilpasse vann- og sanitærsystemene til forventede klimaendringer vil være en utfordring i en del kommuner.

Bærekraftsmål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Regjeringen vil fortsette å arbeide for et samfunn med tillit, små forskjeller og muligheter for alle. Dette inkluderer å videreføre det nasjonale og internasjonale arbeidet for inkludering av marginaliserte og sårbare grupper, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne, i tråd med prinsippet om at ingen skal utelates. Helsefremmende og inkluderende lokalsamfunn og universelle ordninger som barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester er viktig for å redusere sosial ulikhet og at alle får nødvendige helse- og velferdstjenester gjennom hele livet. Sentralt i arbeidet med å redusere sosiale ulikheter er også å styrke frivillighetens rolle i arbeidet med integrering, forebygging av ensomhet og å skape inkluderende møteplasser for alle, uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Regjeringen har gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga lagt fram en nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Gjennom Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn har regjeringen lagt fram en samlet oppvekstpolitikk, med mål om sosial utjevning og mobilitet.

Bærekraftsmål 11: Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Regjeringen er opptatt av å sikre bo- og nærmiljøer med kvaliteter som fremmer helse og livskvalitet for alle, og dette er derfor vektlagt i ny nasjonal arkitekturstrategi som ble lagt fram i juni 2025. En sosialt rettferdig fordeling av både goder og byrder er viktig i samfunns- og arealplanleggingen, herunder i fortetting.

Tilgang til bolignære tur-, gange- og aktivitetsområder for alle og tilrettelegging for gåvennlighet og annen trygg mobilitet er viktig for folks helse og livskvalitet og for sosial bærefraft. Dette er vektlagt i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv, fulgt opp i Folkehelsemeldingen med forsterket samfunns- og befolkningsrettet innsats, samt i ny stortingsmelding om bærekraftsmålene.

Folkehelseloven understøtter plan- og bygningsloven og annet regelverk i arbeidet med systematisk og langsiktig å fremme gode vilkår for helse og livskvalitet og for å motvirke sosiale helseforskjeller i bl.a. kommunenes rolle og ansvar som samfunnsutviklere. Loven regulerer statlige, fylkeskommunale og kommunale oppgaver for å forebygge sykdom, fremme helse og livskvalitet samt utjevne sosiale helseforskjeller.

I program for et aldersvennlig Norge er det et nettverk hvor om lag 230 kommuner deltar. Her vektlegges arbeidet med å skape aldersvennlige lokalsamfunn og at eldre selv kan planlegge for en bedre alderdom med egnet og trygg bolig. Levende og inkluderende lokalsamfunn og gode boligløsninger for en aldrende befolkning er sentrale innsatsområder i Bo trygt hjemme-reformen, jf. Meld. St. 24 (2022–2023).

Helsedirektoratet styrker kunnskapsgrunnlaget om helsefremmende utvikling av nærmiljø og lokalsamfunn. På oppdrag fra direktoratet la Oslo Economics høst 2024 fram rapport om indikatorer for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø, aktiv aldring og aldersvennlige samfunn, og våren 2024 la NIBR/OsloMet fram en rapport om samarbeid og samordning for utvikling av aktivitets- og aldersvennlige nærmiljø.