Del 2
Budsjettforslag

6 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

Programområde 12 Klima og miljø

Programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt samarbeid m.m.

Hovedinnhold og prioriteringer

Utgiftene under programkategori 12.10 kan føres tilbake til alle resultatområdene. Programkategorien omfatter bevilgninger til Klima- og miljødepartementet, som har ansvaret for å samordne og utvikle klima- og miljøpolitikken til regjeringen og arbeider for klima- og miljøvennlige løsninger i alle samfunnssektorer. Departementet skal være en tydelig etatsstyrer og sikre at etatene ivaretar forvaltningsoppgavene innenfor sektoren på en god måte. De ulike fagområdene er omtalt under de øvrige programkategoriene i proposisjonen.

Kategorien omfatter virksomhetene til Artsdatabanken og Meteorologisk institutt. Under programkategorien er det også budsjettmidler til arbeidet med å bedre kunnskapsgrunnlaget, som omfatter kartlegging, overvåkning, samt forskning på klima- og miljøområdet og annet arbeid knyttet til miljødata.

Deler av bevilgningen kan bli stilt til disposisjon for underliggende etater, når det er naturlig at etatene utfører oppgavene.

Kunnskapsbasert forvaltning

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for et helhetlig kunnskapsgrunnlag på klima- og miljøområdet. I 2025 la Klima- og miljødepartementet frem kunnskapsstrategien for 2025-2030. Kunnskapsbasert forvaltning forutsetter kontinuerlig innhenting av kunnskap. Kunnskapen er nødvendig for å sette mål for miljøpolitikken og vurdere i hvilken grad de nasjonale miljømålene blir nådd. Videre er kunnskapen om tilstanden og utviklingen til klima og miljø grunnlaget for alle nasjonale råd og avgjørelser om klima og miljø.

Internasjonalt arbeid

Klima- og miljødepartementet deltar aktivt i en rekke internasjonale prosesser og benytter flere virkemidler for å påvirke den globale miljøtilstanden. Norges internasjonale arbeid med klima og miljø er omtalt under de ulike resultatområdene og de andre programkategoriene. Omtalen i dette kapittelet gjelder i stor grad arbeid som går på tvers av resultatområdene.

Multilateralt klima- og miljøsamarbeid

Finansieringen til multilateralt klima- og miljøsamarbeid er under økende press og FN må tilpasse seg en verden i endring. Departementet vektlegger behovet for å ivareta FNs rolle som arena for klima- og miljøsamarbeid, inkludert forhandlinger mellom medlemsland. Norge er en vesentlig bidragsyter til FN-systemet, inkludert på bistandsområdet.

FNs miljøprogram (UNEP) er en partner for Norge i internasjonalt tverrgående klima- og miljøsamarbeid. Særlig viktig er deres arbeid med internasjonal normutvikling og som kunnskapsleverandør. UNEP har, i tillegg, en pådriverrolle for gjennomføring av internasjonale miljøforpliktelser gjennom blant annet kapasitetsbygging til utviklingsland.

FNs miljøforsamling (UNEA) har mandat til å sette den globale dagsorden på miljø, samt å bidra til å se klima-, natur- og forurensningsproblemstillinger i større sammenheng. Dette inkluderer å fremme ivaretakelse av miljødimensjonen ved FNs bærekraftsmål. Plastforurensning ble satt på dagsordenen av UNEA allerede i 2014 og mandatet til å forhandle frem en avtale ble vedtatt i 2022. UNEA har spilt en viktig rolle til å få frem sammenhengen mellom klima og tap av natur gjennom blant annet å systematisere arbeidet med naturbaserte løsninger. Norge er en betydelig donor til UNEP, og har i tillegg bidratt til blant annet den UNEP-baserte Koalisjonen for klima og ren luft, og plastforhandlingene.

Norge støtter også de sentrale finansieringsmekanismene for de globale miljø- og klimaavtalene. Det globale miljøfondet (GEF) skal medvirke til at utviklingsland og land med overgangsøkonomi kan nå målene i de globale miljøavtalene om klima, naturmangfold, forørkning og miljøgifter. Det grønne klimafondet (GCF) er verdens største klimafond og har mandat til å støtte utviklingsland i å øke og realisere sine nasjonalt bestemte bidrag under Parisavtalen.

For samlet omtale av FNs bærekraftsmål, se del III Omtale av sektorovergripende klima- og miljøsaker. Regjereringen la frem Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene i juni 2025.

Se ellers omtale av Norges hovedinnsatsområder i det internasjonale klima- og miljøarbeidet under programkategori 12.20 og 12.70.

Medvirkning i EU-samarbeidet og effektiv gjennomføring av EØS-rettsakter

EU er en pådriver innenfor internasjonalt klima- og miljøsamarbeid og fører en helhetlig og ambisiøs klima- og miljøpolitikk i egen region. En stor del av klima- og miljøpolitikken til EU blir gjennomført i norsk regelverk som følge av EØS-avtalen. Klima- og miljødepartementets EØS-samarbeid omfatter områder som klima, forurensning inkludert avløp og plastforurensning, kjemikalier, og produkter og avfall i den sirkulære økonomien. EUs politikk og regelverksutvikling blir samtidig stadig mer sektorovergripende og kompleks. Nytt klima- og miljøregelverk utvikles innenfor rammen av et bredt politisk program som kobler avkarbonisering og konkurransekraft og setter miljø i sammenheng med mål om økt samfunnsresiliens og reduserte sårbarheter. Det er avgjørende med tidlig og tett samarbeid mellom departementer i EØS-arbeidet for ivaretakelse av norske interesser og for å lykkes med effektiv innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen. Økt bruk av sektorovergripende regelverk fra EU reiser utfordringer når det gjelder EØS-relevans og nødvendiggjør bredere vurderinger hvor også konsekvenser av å ikke innlemme i EØS-avtalen kommer klart frem.

Det løpende samarbeidet med EU skjer gjennom deltakelse i Kommisjonens ekspertgrupper og komiteer, og gjennom skriftlige innspill til Kommisjonens høringer. Det tas initiativ til bilaterale innspill og kontakter på ekspertnivå samt til politiske samtaler med EUs institusjoner og andre europeiske aktører der Norge har særskilte interesser. Klima- og miljødepartementet deltar i «vennegrupper» med andre land som jobber for å opprettholde ambisjonene. Dette inkluderer Green Growth Group (GGG) på klimaområdet og REACH UP-gruppa på kjemikalieområdet, hvor også andre saksfelt kan tas opp. Miljøforvaltningen har for tiden to nasjonale eksperter i Europakommisjonen.

Norge er medlem i Det europeiske miljøbyrået (EEA) og deltar i arbeidet i komiteene og ekspertgruppene i Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). Miljøbyråene er en viktig samarbeidspartner og informasjonskilde for alle som er med på å utforme, vedta, iverksette og evaluere miljøpolitikk. Norge er med i flere av EU-programmene som skal bidra til å nå klima- og miljømål. Gjennom EØS-avtalen er Norge med i Innovasjonsfondet, et av verdens største fond for innovative lavkarbonteknologier. Norge deltar også i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa 2021–2027, der klima og miljø er et sentralt satsingsområde. Minst 35 pst. av totalbudsjettet til Horisont Europa skal gå til klimarelevante prosjekter.

Norge deltar også i EUs romprogram 2021–2027, som inkluderer jordobservasjonssystemet Copernicus. Systemet etablerer omfattende satellittovervåkning av miljø globalt, regionalt og nasjonalt, ikke minst i havområdene og i Arktis. Gjennom norsk deltakelse i programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) blir det lagt til rette for investering og kapasitetsbygging for digital og grønn omstilling og for bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv.

Norge og EU har inngått en bredt anlagt avtale om en grønn allianse. Denne åpner for styrket samarbeid om klima- og miljøomstilling i Europa og internasjonalt, og omfatter flere sektormyndigheter i Norge og på EU-siden. Klima- og miljødepartementets oppfølging av den grønne alliansen omfatter styrket kontakt med EU om temaer knyttet til natur, avskoging og grønn skipsfart.

EØS-midlene har som formål å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Arbeidet med programutvikling i ny periode er godt i gang, med grønn omstilling og gjennomføring av European Green Deal som en overordnet prioritet. Klima- og miljødepartementet ser ordningen som et viktig bidrag til tverrgående satsing i mottakerlandene på grønn omstilling, i tillegg til at kulturmiljø forblir et sentralt innsatsområde.

Nordisk samarbeid er viktig for å følge med på og påvirke utviklingen av nytt europeisk regelverk og for å bidra til fremme av klima- og miljømål i internasjonale prosesser.

For å følge opp Nordisk ministerråds Visjon 2030 om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region, har det nordiske samarbeidet på klima- og miljøområdet de seneste år mottatt vesentlig økte ressurser. Det har gitt et forsterket samarbeid mellom de nordiske landene innenfor sentrale områder som sirkulær økonomi, grønn skipsfart, plast og naturbaserte løsninger. Intensivering av det løpende arbeidet med å gjennomføre Visjon 2030 vil være en viktig del av arbeidet under Norges formannskap i Nordisk ministerråd i 2027.

Klima og miljø i handelsavtaler

I dagens geopolitiske situasjon og med et multilateralt handelssystem under stadig sterkere press, blant annet av USAs endrede handelspolitikk, blir regionale handelsavtaler viktigere. Handelsavtaler påvirker både hva som blir produsert og eksportert og hvordan produksjonen foregår. De påvirker derfor klima- og miljøvirkninger av handel, og hvilke klima- og miljøtiltak som kan brukes. Til tross for økende geopolitiske, sikkerhetsmessige og konkurransemessige utfordringer legger flere land fortsatt stor vekt på klima og miljø i handelspolitikken. EU er blant de fremste med en handelspolitikk som er viktig i arbeidet med bærekraftig utvikling. Norge er ikke en del av EUs handelspolitikk. I motsetning til EØS-avtalen inneholder ikke handelsavtaler felles regelverk for klima og miljø. De må derfor utformes slik at de bidrar til bærekraftig utvikling, blant annet gjennom å legge til rette for lavere utslipp i produksjon og transport. Klima- og miljødepartementet bidrar til at handelsavtaler blir mer bærekraftige, blant annet gjennom et eget kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Departementet prioriterer å bidra i Norges frihandelsavtaleforhandlinger bilateralt eller gjennom den europeiske frihandelsorganisasjonen EFTA. Departementet følger også ulike diskusjoner om samspillet mellom handel og klima- og miljøutfordringene i multilaterale handelsfora.

Klimautvalget 2050 omtalte i sin rapport NOU 2023:25 også berøringspunktene mellom klima og handelspolitikken, og anbefalte at handelspolitikken utvikles for å understøtte overgangen til et lavutslippssamfunn og en sirkulær økonomi, og kom med flere konkrete forslag. I Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet er samspillet mellom klima og handel nærmere omtalt.

Klima- og miljøsamarbeid med utviklingsland

Samarbeid med økonomier i framvekst og utviklingsland er en sentral del av Norges internasjonale klima- og miljøarbeid. Klima- og skoginitiativet er Norges viktigste internasjonale satsing for klima og miljø. Gjennom arbeid med Initiativ for globale utslippsreduksjoner jobber departementet også internasjonalt for å øke ambisjonene og tempoet på utslippsreduksjoner globalt. Se nærmere omtale av disse områdene under programkategori 12.70.

Klima- og miljødepartementet har egne samarbeidsavtaler med miljømyndighetene i de store fremvoksende økonomiene Kina, India og Sør-Afrika. Disse landene har stor betydning for utviklingen og gjennomføringen av internasjonal klima- og miljøpolitikk. Samarbeidene omfatter prosjektsamarbeid og erfaringsdeling på faglig nivå og legger til rette for dialog om felles utfordringer og løsninger. Tematisk er samarbeidene knyttet opp til de globale miljø- og klimaavtalene. Finansiering av faglige samarbeid skjer i hovedsak over budsjettet til Utenriksdepartementet. Miljødirektoratet og norske miljøinstitutter er viktige partnere fra norsk side.

Kina og Norge har tett samarbeid innen klima og miljø. Miljødirektoratet har siden 2012 vært en sentral partner for å utvikle det nasjonale klimakvotemarkedet i Kina. Andre prosjektsamarbeid styrker Kinas arbeid innen plastforurensning, utslippskutt av metan, forvaltning innen helse- og miljøfarlige stoffer, og naturrestaurering og økt biomangfold. Arbeidet støtter opp under Parisavtalen, naturavtalen, Minamata- og Stockholmkonvensjonene, og arbeidet med en ny global avtale mot plastforurensning.

Norge gir også støtte til, og deltar med eksperter i høynivårådet China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED). CCICED gir råd om klima og miljø og bærekraftig utvikling til den kinesiske toppledelsen. CCICED avslutter i 2026 sin syvende femårsperiode, der Norge særlig har bidratt i ledelse av forskningssamarbeid på bærekraftig havforvaltning.

India og Norge samarbeider også om en portefølje av klima- og miljørelaterte prosjekter. Porteføljen inkluderer et initiativ for å forhindre plastforurensning med fem underprosjekter, deriblant et som inkluderer persistente organiske forbindelser (POPs), og et initiativ for integrert havforvaltning. Sistnevnte initiativ ble forlenget til 2030 i forbindelse med statsminister Modis besøk til Norge i mai 2026. Andre prosjekter dreier seg om teknologioverføring og erfaringsdeling om nedfasing av de farlige klimagassene HFK (hydrofluorkarboner), og om gjenvinning av bygg- og anleggsavfall.

Norge er gjennom Miljødirektoratet i dialog med Sør-Afrika om forebygging og håndtering av plastavfall med sikte på å redusere plastforurensning. Norge samarbeider også med Sør-Afrika om oppfølgningen av Cali-fondet om digital sekvensinformasjon under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Meteorologiske institutt (MET) støtter flere land i å styrke sine vær-, klima- og marine varslingstjenester i Sørøst-Asia og Øst-Afrika. I tillegg støtter MET opp under Early Warnings for All (EW4All)-initiativet fra FN. Gjennom det NORAD-finansierte SAREPTA-programmet («Institutional Support and Capacity Building for Weather and Climate Services») samarbeider MET med nasjonale meteorologiske og hydrologiske virksomheter. I land som Bangladesh, Etiopia, Mosambik og Malawi har SAREPTA styrket prognosesystemer, klimatjenester og bruken av innovative teknologier som kunstig intelligens. Gjennom FN-programmet Systematic Observations Financing Facilities (SOFF) bidrar MET med teknisk rådgivningsstøtte for å forbedre observasjonsnettverk, databehandling og institusjonell kapasitet i samsvar med internasjonale standarder.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.10 fordelt på kapitler

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Foreslått bevilgning er 370,5 mill. kroner. Posten er pris- og lønnsjustert.

Midlene på posten er rettet mot alle resultatområdene. Foreslått bevilgning på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Utgifter til lønn utgjør tre firedeler av bevilgningen på posten. Resterende del går til å dekke driftsutgifter som husleie, strøm, IKT-utgifter, utgifter til tjenestereiser, kurs- og konferanser og kompetanseutvikling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 14,6 mill. kroner til 66,4 mill. kroner. Reduksjonen skyldes avsluttede prosjekter som er omdisponert til andre tiltak i budsjettet, samt flytting av 1, 5 mill. kroner til kap. 1420 post 21 til Norsk klimaservicesenter og 1 mill. kroner til NIBIOs kartbaserte klimagasskalkulator for beregning av utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer.

Midlene under posten er rettet mot alle resultatområdene. Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til kjøp av utredninger, utvalgsarbeid og annet kunnskapsarbeid innenfor prioriterte områder.

Rapport 2025

Bevilgningene ble brukt i tråd med formålet på postene 01 og 21.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Midlene under posten er rettet mot alle resultatområdene. Posten dekker internasjonale konvensjoner, kontingenter og obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjoner. Foreslått bevilgning for 2027 er på 100 mill. kroner, en reduksjon på 3,2 mill. kroner som skyldes endring i valutakurser.

Mål

Målsettingen for bevilgningen er å bidra til å finansiere drift av organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge. Bevilgningen skal dekke obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat der Norge er aktiv deltaker. Dette er en direkte følge av at Norge har ratifisert avtaler med budsjettbindinger, eller regjeringen har vedtatt medlemskap. I tillegg gis det bidrag til FNs miljøprogram (UNEP). Ordningen er ikke åpen for søknad.

Disse internasjonale organisasjonene, avtalene, konvensjonene og sekretariatene får bidrag:

• Internasjonalt råd for bevaring av kulturmiljø (ICOMOS)

• Internasjonalt studiesenter for bevaring og restaurering av kulturminnesmerke (ICCROM)

• FNs miljøprogram (UNEP)

• Verdens naturvernunion (IUCN)

• Våtmarkskonvensjonen (The Ramsar Convention on Wetlands of International Importance)

• Konvensjonen om internasjonal handel med trua arter (CITES)

• Bonnkonvensjonen om bevaring av trekkende ville dyr (CMS)

• Bonnkonvensjonen: Avtale om vern av afrikanske-eurasiatiske trekkende vannfugler (AEWA)

• Bonnkonvensjonen: Avtale om vern av albatrosser og petreller (ACAP)

• Bonnkonvensjonen: Avtale om vern av bestander av europeisk flaggermus (EUROBATS)

• Bonnkonvensjonen: Rovfuglavtalen (Raptors MoU))

• Den nordatlantiske laksevernorgansisasjonen (NASCO)

• FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD)

• Cartagena-protokollen om biosikkerhet

• Nagoya-protokollen om genressurser

• Bernkonvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr

• Wien-konvensjonen for beskyttelsen av ozonlaget

• Montrealprotokollen, tilleggsprotokoll til Wien-konvensjonen

• FNs klimapanel (IPCC)

• FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

• Det europeiske miljøbyrået (EEA)

• Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)

• OSPAR-konvensjonen (Oslo-Paris konvensjonen)

• Konvensjonen om grenseoverskridende langtransportert luftforurensning (CLRTAP)

• Det europeiske overvåkningsprogrammet for langtransport av luftforurensning (EMEP)

• Baselkonvensjonen om kontroll med grenseoverskridende transport av farlig avfall

• Stockholmkonvensjonen om regulering av persistente organiske forbindelser

• Rotterdamkonvensjonen om notifikasjon og forhåndssamtykke ved eksport av kjemikalier

• Minamatakonvensjonen om kvikksølv

• Globalt rammeverk om kjemikalier og avfall (GFC)

• Århuskonvensjonen, tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltagelse i beslutningsprosesser, tilgang til rettsmidler på miljøområdet

• Espookonvensjonen, grenseoverskridende miljøkonsekvensutredninger

• Konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv (Unesco)

• FN-panel for kjemikalier, avfall og å forebygge forurensning (ISP-CWP)

Oppfølging og kontroll

Kontroll og oppfølgning av organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariater skjer ved generell formaliakontroll av reviderte regnskaper og årsrapporter, deltakelse i partsmøte, generalforsamlinger, årsmøte og lignende.

Rapport 2025

Det ble utbetalt 109,2 mill. kroner i 2025. Midlene ble utbetalt i tråd med de øremerkede tildelingene i Prop. 1 S (2025–2026) korrigert for endret valutakurs og endringer i kontingenter.

Post 74 Tilskudd til AMAP, kan overføres

Midlene på posten er rettet mot resultatområdet Polarområdene. Forslag til bevilgning er 12,8 mill. kroner. Bevilgningen over posten dekker drift av AMAP-sekretariatet og videreføring av AMAPs prosjekter innen arktisk miljøovervåking og utredningsarbeid.

Mål

Målet med bevilgningen er å sikre kunnskap om miljøsituasjonen i Arktis gjennom programmet for arktisk miljøovervåking, Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). AMAP er en arbeidsgruppe under Arktisk råd. Formålet er å kartlegge nivåer og trender for forurensning og klimaendringer i Arktis, og effekter på arktiske økosystemer og samfunn. Arbeidet omfatter overvåking, vurderinger og sammenstilling av informasjon om miljøtilstand og klimaendringer i Arktis. AMAPs prosjektarbeid er en sentral del av Arktisk råds langsiktige kjernevirksomhet, og utgjør et viktig bidrag til det felles internasjonale kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer og miljø i Arktis. AMAPs sekretariat er samlokalisert med Arktisk råds sekretariat i Tromsø. Norge som vertsland for AMAP-sekretariatet har påtatt seg en internasjonal forpliktelse for å sørge for drift av sekretariatet. Stiftelsen Sekretariatet til det internasjonale miljøovervåkings- og vurderingsprogrammet AMAP er opprettet av Klima- og miljødepartementet for dette formålet. Bevilgningen skal bidra til å videreføre det langsiktige arbeidet under Arktisk råd for å fremskaffe kunnskap om tilstand og trender for klimaendringer og miljø i Arktis.

Oppfølging og kontroll

Klima- og miljødepartementet oppnevner styret i AMAP-stiftelsen og mottar årsrapporter og reviderte regnskaper.

Rapport 2025

Under det norske lederskapet for Arktisk råd i 2023-2025 ble det lagt ned en betydelig innsats for å videreføre prosjektaktiviteten i rådets arbeidsgrupper, inkludert AMAP. I 2025 har AMAPs arbeid omfattet ferdigstilling av vitenskapelige utredningsrapporter, videreføring av langsiktige analyser og vurderinger samt innspill til internasjonale miljøkonvensjoner og FNs klimapanel. Tre større vitenskapelige arbeider ble levert ved avslutningen av det norske lederskapet i mai 2025: En rapport om radioaktivitet i Arktis, oppdatert status for trender og effekter av arktiske klimaendringer, og en rapport om effektene av plastforurensning på dyrelivet i Arktis.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Forslag til bevilgning er 146,5 mill. kroner, en økning på 48,7 mill. kroner. Det foreslås 25 mill. kroner til CBAM som følger opp Norges forpliktelser i EØS-komitébeslutningen om finansielt bidrag til EU fra EØS/EFTA-statene. Midlene betales til EU i tråd med føringene i EØS-komitébeslutningen. I tillegg er det foreslått 1,6 mill. kroner til CBAM på Nærings- og fiskeridepartementets kap. 903, post 01. For nærmere omtale se Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås også å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til FNs klimasekretariat UNFCCC i frivillig bidrag, slik at Norges bidrag i 2027 blir om lag 23 mill. kroner. Videre foreslås det å øke posten med 6 mill. kroner til Noradapt som er flyttet fra Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 73 for å være i samsvar med sektoransvaret. Noradapt er et forskningssenter for bærekraftig klimatilpasning og ledes av Vestlandsforskning. Tilskuddet på 5,6 mill. kroner til Fortidsminneforeningen foreslås avviklet, da museumsvirksomhet faller utenfor Klima- og miljødepartementets ansvarsområder. Øremerket tilskudd knyttet til kontorlokale til sekretariatet for Kirkebevaringsfondet i Waisenhuset på 1,25 mill. kroner er ikke videreført i 2027.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til nasjonale og internasjonale tiltak slik at Norge oppfyller våre nasjonale mål og de internasjonale forpliktelsene. Tiltakene skal også styrke arbeidet med miljøspørsmål som er viktige for Norge, slik at vi får gjennomslag for norske miljøpolitiske prioriteringer internasjonalt. Tilskuddsordningen er også rettet mot nasjonale tiltak som skal bidra til måloppnåelse innenfor alle resultatområdene og til tverrgående tiltak som bidrar til å nå flere klima- og miljømål og fremmer grønn omstilling.

Kriterier for måloppnåelse

Tiltakene er prioritert med utgangspunkt i nasjonale mål og prioriteringer innenfor alle resultatområdene og tverrgående områder. Midlene på posten blir gitt til øremerkede tiltak.

Oppfølging og kontroll

Årsrapporter og reviderte regnskap fra gjennomførte prosjekter danner grunnlaget for generell kontroll.

Tiltak på tvers av resultatområdene

I 2027 foreslås det å gi tilskudd til:

• One Planet (UNEP) (0,5 mill. kroner)

• GRID-Arendal (6,9 mill. kroner)

• OECD (0,5 mill. kroner)

Rapport 2025

GRID-Arendal mottok i 2025 6,65 mill. kroner i kjernestøtte. GRID-Arendal har som hovedformål å tilgjengeliggjøre miljøkunnskap gjennom utvikling av innovative, forskningsbaserte informasjonsprodukter samt kapasitetsbygging. GRID-Arendal har en egen samarbeidsavtale med United Nations Environmental Programme (UNEP) og støtter opp under deres arbeid for å fremme miljødimensjonen av bærekraftsmålene.

UNEP mottok 1 mill. kroner i tilskudd. Tilskuddet gikk til arbeid med sirkulære offentlige anskaffelser i byggsektoren og integrasjon av sirkulær økonomi i nasjonal klimainnsats gjennom to programmer under One Planet.

Eyde-klyngen mottok også 1 mill. kroner i tilskudd til utvikling av en materialsidestrømsdatabase.

Videre ble det gitt 0,25 mill. kroner i tilskudd til NHO – Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) for arbeidet med å fremme klimasmarte offentlige anskaffelser.

Naturmangfold og friluftsliv

I 2027 foreslås det tilskudd til:

• Sekretariat for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) (0,345 mill. kroner)

• Foreningen Norges nasjonalparkkommuner (1,170 mill. kroner)

• Driftsstøtte til Nordhordland Biosfæreområde (0,575 mill. kroner)

• Norsk villreinsenters rolle som kompetansesenter for fagsaker og rådgivning til blant annet myndigheter (11,865 mill. kroner).

Rapport 2025

Det ble utbetalt tilskudd på 1,075 mill. kroner til foreningen Norges nasjonalparkkommuner. Tilskuddet blir brukt til drift av foreningen som består av medlemskommuner som har status som nasjonalparkkommune.

Det ble tildelt 0,54 mill. kroner i driftsstøtte til Nordhordland Biosfæreområde, 0,3 mill. kroner til Sekretariat for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS), og 2 mill. kroner til Klimapark 2469 ved Galdhøpiggen.

Videre ble det gitt 11,3 mill. kroner i driftstilskudd til Norsk Villreinsenter for sin rolle som kompetansesenter.

Kulturmiljø

I 2027 blir det innenfor kulturmiljøområdet foreslått å gi tilskudd til:

• Verdensarv/Unesco-World Heritage Leadership Programme (4,6 mill. kroner)

• Foreningen fredet (0,3 mill. kroner)

• Bygg og bevar (5,4 mill. kroner).

• Arbeid med brearkeologisk sikringsarbeid i Innlandet (0,6 mill. kroner)

• Kulturverndagene (0,7 mill. kroner)

• Etter- og videreutdanning i tradisjonelt bygghandverk, NTNU (1,7 mill. kroner)

• Forvaltning av staten sine eiendommer på Røros (6,2 mill. kroner)

• Norges Verdensarv (1,2 mill. kroner)

• Norges metallsøkerforening (0,3 mill. kroner)

Rapport 2025

Det er i 2025 gitt støtte til:

• Verdensarv/Unesco-World Heritage Leadership Programme. Som del av Norges internasjonale engasjement under verdensarvkonvensjonen er det etablerte samarbeidet mellom Klima- og miljødepartementet og Unescos rådgivende organ IUCN og ICCROM videreført. Arbeidet er organisert som et programsamarbeid for perioden 2023-2028 (Fase II) og bygger videre på det arbeidet som er gjort for å styrke kapasitetsbygging innenfor den internasjonale verdensarvforvaltningen.

• Foreningen fredet som er en landsdekkende interesseorganisasjon for private eiere av hus og eiendom fredet etter kulturminneloven.

• Bygg og bevar. Dette er et samarbeidsprogram mellom Klima- og miljødepartementet og NHO Byggenæringen. I tillegg til å formidle kunnskap om fredete og verneverdige bygninger, skal Bygg og bevar koble kulturmiljøforvaltningen og byggenæringen tettere sammen, og styrke kompetansen i byggenæringen om rehabilitering og istandsetting som alternativ til nybygg.

• Arbeid med brearkeologisk sikringsarbeid i Innlandet. Den globale oppvarmingen medfører at isen i høyfjellsområdene smelter. Formålet med denne bevilgningen er å sikre de kulturhistoriske verdiene som kan gå tapt ved at funn som kommer frem ved slik smelting blir utsatt for nedbryting. Fra 2011 har et brearkeologisk sikringsarbeid blitt ledet av Kulturarvavdelingen i Innlandet fylkeskommune.

• Kulturverndagene. Norges Kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner som jobber for å bedre vilkårene for det frivillige kulturvernet. Norges Kulturvernforbund har koordineringsansvaret for den årlige markeringen av kulturverndagene, og tilskuddet går til dette formålet. Kulturverndagene er en del av European Heritage Days, et initiativ lansert av Europarådet i 1985.

• Etter- og videreutdanning i tradisjonelt bygghandverk (NTNU). Tilskuddet medvirker til å sikre tilgang på kvalifiserte håndverkere som kan bidra i å sette i stand den fredete bygningsmassen.

• Fortidsminneforeningen. Fortidsminneforeningen er den eldste kulturvernorganisasjonen i landet, stiftet i 1844, og har som mål å sikre verneverdig kulturmiljø. Foreningen er en stor eiendomsforvalter. Foreningen eier eiendommer rundt omkring i landet, blant annet åtte stavkirker, Steinvikholm festning, to middelalderloft, to gårder på Røros og lystgården Vøienvolden i Oslo. De fleste av eiendommene er åpne for publikum, og foreningen driver en form for museumsvirksomhet.

• Statens eiendommer på Røros. Forvaltningen av statens eiendommer, som ble kjøpt i 1980 etter kopperverket på Røros, ble fra 2018 overført til Statsbygg. Dette skal sikre at byggverkene blir forvaltet i samsvar med gitte krav, at staten etterlever forpliktelsene etter verdensarvkonvensjonen, og at videre bruk og bevaring av eiendommene er i tråd med fredningsformålet. Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet i Museene i Sør-Trøndelag as (MiST) skal utføre antikvarisk istandsetting og vedlikehold på eiendommene som ledd i forskningen, dokumentasjonen og formidlingen av virksomheten ved bergverket som museet driver. Tilskuddet dekker de årlige forvaltningskostnadene.

• Norges Verdensarv. Norges Verdensarv er en medlemsorganisasjon for alle som jobber med eller har interesse for de norske verdensarvområdene, og består av et nettverk av verdensarvområdene, blant annet kommuner, fylkeskommuner, institusjoner og organisasjoner.

• Norges metallsøkerforening. Som en oppfølging av ambisjonen til regjeringen om støtte til landsdekkende frivillige kulturvernorganisasjoner.

Forurensning

I 2027 blir det foreslått å gi tilskudd til:

• Matvett AS til arbeidet med reduksjon av matsvinn og for medvirkningen deres til oppfølgingen av avfallsstrategien (0,8 mill. kroner)

• Tilskudd til internasjonale og nasjonale organisasjoner som arbeider med marin forsøpling globalt (8 mill. kroner)

• Meteorologisk institutt til internasjonale oppgaver under EMEP (0,4 mill. kroner)

• NILU og NIVAs arbeid under konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (NILU 0,4 mill. kroner og NIVA 2,3 mill. kroner)

• Grunnstøtte til Foreningen Hold Norge Rent (2,4 mill. kroner)

• 1 mill. kroner til Matvett AS for å styrke arbeidet mot matsvinn,

• 3,7 mill. kroner til LOOP for å bidra med viktig arbeid for å øke utsortering av avfallsfraksjoner.

Rapport 2025

Det er gitt støtte til Matvett AS for arbeid med å kartlegge og redusere matsvinn som en oppfølging av avfallsstrategien,

Departementet har også gitt støtte til det Europeiske forum av dommere for miljø.

Det er gitt støtte til flere institutters arbeid under konvensjonen om grenseoverskridende langtransportert luftforurensning og Det europeiske samarbeidsprogrammet for overvåkning og måling av luftforurensning (EMEP). Meteorologisk institutt fikk støtte til arbeidet som internasjonalt meteorologisenter, og NIVA og NILU fikk støtte til det internasjonale og nasjonale arbeidet sitt med effekter av luftforurensning.

NILU fikk i tillegg støtte til deler av kostnadene de har ved arbeidet i temasentre under det europeiske miljøbyrået (EEA) og annet europeisk arbeid med luftkvalitet og luftforurensning.

Midlene til internasjonale tiltak på kjemikalieområdet ble i 2025 utbetalt til de internasjonale kjemikaliekonvensjonene og til forhandlingene om nytt globalt kunnskapspanel for kjemikalier, avfall og å forebygge forurensning.

Det er gitt støtte til det globale arbeidet mot marin forsøpling og plastforurensning, blant annet tilskudd til Fotballens Miljøfond og Global Ghost Gear Initiative.

Det er også gitt støtte til å følge opp strategien for sirkulær økonomi, blant annet med støtte til, LOOPog Matvett.

I tillegg er det gitt tilskudd til Finnmarkseiendommen til opprydning av forurenset grunn i Bugøynes.

Klima

Nasjonalt

I 2027 blir det foreslått å gi tilskudd til:

• Reisestøtte i forbindelse med internasjonale klima- og miljømøter (0,64 mill. kroner)

• Arbeid i forbindelse med Klimapanelets sjuende hovedsyklus (IPCC, 15,7 mill. kroner) (Kan benyttes både nasjonalt og internasjonalt).

• ForUM for Utvikling og Miljø (0,64 mill. kroner)

• Klimapartnerskap bygg – NHO (1,0 mill. kroner)

• Øremerket tilskudd Noradapt (nytt tilskudd) (6,016 mill. kroner)

• Klimaforhandlinger i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) (1 mill. kroner)

Rapport 2025

ForUM ble tildelt 0,6 mill. kroner i driftsstøtte i 2025. ForUM lager koordinerte innspill fra norsk sivilsamfunn til regjeringen og Stortinget. De er bindeledd mellom sivilsamfunn og norske myndigheter i flere internasjonale prosesser. De kom med innspill til forberedelsene til partsmøtet under naturavtalen, COP16-2 i februar 2025, ga innspill til og deltok under FNs miljøforsamling i 8.–12. desember 2025, samt klimaforhandlingene på COP30 november 2025.

Grønt landtransportprogram (GLP) mottok 1,6 mill. kroner i tilskudd i 2025. Midlene gikk blant annet til pilotprosjekter innen langdistansebusser, ladeinfrastruktur og døgnhvileplasser for tungtransporten.

Det ble videre gitt tilskudd på 1,1 mill. kroner i reisestøtte til ulike norske ideelle organisasjoner for å kunne delta i internasjonale klima- og miljømøter. Reisestøtten ble midlertidig økt med 0,5 mill. kroner i 2025 gjennom omprioriteringer internt med bakgrunn i høye kostnader knyttet til deltagelse på FNs klimakonvensjons partsmøte i Brasil.

Klimapanelet startet arbeidet med rapportene som tilhører syvende syklus. Norske forskningsinstitusjoner er representert i spesialrapporten om byer, metoderapporten med veiledning for rapportering av kortlevde klimadrivere, metoderapporten med veiledning for rapportering av fjerning av CO₂, inkludert CO₂-fangst, bruk og lagring og i de tre delrapportene som utgjør syvende hovedrapport. Norge er også representert i byrået til Klimapanelet. I 2025 ga Norge tilskudd til arbeid i den sjuende hovedsyklus, inkludert tilskudd til norsk institusjoner som har forfattere og byråmedlem engasjert og til den tekniske støtteenheten i Malaysia.

Internasjonalt

I 2027 blir det foreslått å gi tilskudd til:

• Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) (5,5 mill. kroner) sitt fond under FNs miljøprogram UNEP. CCAC arbeider med å redusere utslipp som både har rask klimaeffekt og fører til luftforurensning.

• Internasjonalt klimaarbeid som støtter utvikling av forpliktende samarbeid under Parisavtalen (5,15 mill. kroner) (støtte til konferanser, møter, seminarer, tilskudd til internasjonale organisasjoner osv.)

• Klimasekretariatets arbeid med å støtte gjennomføring og utvikling av Parisavtalen (20,3 mill. kroner)

• EU for å følge opp de EØS-rettslige forpliktelsene som følger av EØS-komitébeslutningene om CBAM (25 mill. kroner)

• Klimaforhandlingene i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) (1 mill. kroner)

Rapport 2025

Klima- og miljødepartementet ga i 2025 støtte på 9,5 mill. kroner til Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) sitt arbeid med å redusere utslipp av de kortlevde klimaforurenserne metan, svart karbon, hydrofluorkarboner og bakkenært ozon. Grunnet en forsinkelse i systemet ble 1,5 mill. kroner av denne summen utbetalt i begynnelsen av januar 2026. Koalisjonen jobber for å skape politisk momentum, fremme kunnskapsutvikling, mobilisere finansiering til utviklingsland og gi kapasitetsbygging på myndighetsnivå. I 2025 fortsatte CCAC som sekretariat for det globale initiativet Global Methane Pledge, arbeidet med å utvikle dedikerte landprogram for syv land og bidro til at G20 for første gang vedtok en erklæring om luftkvalitet.

Det ble gitt støtte til internasjonale prosesser for å styrke internasjonalt klimasamarbeid, inkludert frivillige bidrag på til sammen 12,1 mill. kroner til FNs klimasekretariat for å gjennomføre og utvikle Parisavtalen. Det ble også gitt støtte til prosesser for å styrke det internasjonale samarbeidet, blant annet klimaarbeid under OECD, arbeid for å understøtte viktige innspill om klimafinansiering i forhandlingene samt utvikling av samarbeid under artikkel 6 under Parisavtalen.

Polarområdene

I 2027 blir det foreslått å gi tilskudd til:

• Sekretariat for Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) (0,4 mill. kroner)

• Sekretariat for Protection of Arctic Marine Environment (PAME) (0,4 mill. kroner)

• Sekretariat for avtalen om vern av isbjørn (0,2 mill. kroner)

Rapport 2025

Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og Protection of the Arctic Marine Environment (PAME) er Arktisk råds arbeidsgrupper for bevaring av arktisk naturmangfold og arktisk havmiljø. Klima- og miljødepartementet har gitt støtte til Norges andel av kostnadene til driften av de internasjonale sekretariatene for CAFF og PAME, samt sekretariatet for avtalen om vern av isbjørn.

Inntekter under programkategori 12.10 fordelt på kapitler

Post 03 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Det er budsjettert med 33,9 mill. kroner i refusjon fra Utenriksdepartementet. Nedgangen fra 2026 skyldes valutakursendringer. Refusjonen gjelder utgifter til medlemskap i Den Internasjonale Naturvernunionen (IUCN), konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES), FNs klimapanel (IPCC), FNs rammekonvensjon om klimaaendringer (UNFCCC), protokoll om stoffer som reduserer ozonlaget og HFK-gasser (Montrealprotokollen), og FNs miljøprogram (UNEP), som alle er utgiftsført over kap. 1400, post 71 Internasjonale organisasjoner.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Bevilgningen under kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø består av midler til å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av alle resultatområdene. Dette omfatter blant annet miljødata, grunnbevilgninger til miljøinstituttene og forskning finansiert gjennom Norges forskningsråd. Arbeidet skal understøtte en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk og dekke kunnskapsbehov omtalt i Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi. Kunnskapsstrategien har som hovedformål å strukturere og videreutvikle arbeidet med klima- og miljøkunnskap. Kunnskapsstrategien er også et viktig verktøy i arbeidet med å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag for utformingen av klima- og miljøpolitikken. Regjeringens klimastatus og -plan trekker frem forskning og kompetanse som en forutsetning for at vi skal lykkes med klimaomstillingen.

Midler over kap. 1410 bidrar til Klima- og miljødepartementets oppfølging av Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, spesielt innenfor den tematiske prioriteringen Klima, miljø og energi, i tillegg til prioriteringene Hav og kyst, Helse, Muliggjørende og industrielle teknologier og Tillit og fellesskap. For mer informasjon om rapporteringen på Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, se Prop. 1 S (2025–2026) Kunnskapsdepartementet.

Post 21 Miljødata

Det er foreslått en bevilgning på 579,7 mill. kroner for 2027, en økning på 33,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2026. Posten er prisjustert. Til posten er det fra kap. 1410, post 70 flyttet 15,4 mill. kroner for å videreføre driften av Troll- og Zeppelinobservatoriene i polarområdene. For nærmere omtale se post 70. Videre er det fra kap. 1400, post 21 og kap. 1420, post 01 flyttet hhv. 0,5 mill. kroner og 0,3 mill. kroner for drift og produksjon av statistikk knyttet til husholdningsavfall samt plastavfall- og produkter. Fra posten er det flyttet 2,6 mill. kroner til kap. 1420, post 01 for å styrke den faste bemanningen av naturregnskapet da arbeidet med naturregnskap fra 2027 går over i en driftsfase.

Miljødata er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for klima- og miljøpolitikken. Posten dekker datainnhenting gjennom kartlegging og overvåking fra ulike kilder, utvikling og drift av statistikk, håndtering, analyse og formidling av miljødata, samt datainfrastruktur. Offisiell statistikk for å vurdere tilstand og utvikling over tid er en del av kunnskapsgrunnlaget. Posten dekker blant annet arbeidet med å utvikle statistikk under nasjonalt statistikkprogram, og indikatorer knyttet til klima og miljø.

Midlene på posten er rettet mot alle de seks resultatområdene naturmangfold, kulturmiljø, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene og tiltak på tvers av disse.

Midlene fordeles på kunnskapsarbeidet i de underliggende etatene Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Artsdatabanken, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Norsk Polarinstitutt. Miljødirektoratet er nasjonalt samordningsorgan for miljødata, og kartlegger og overvåker miljøtilstand og -utvikling i samarbeid med andre etater og kunnskapsmiljø. Norsk Polarinstitutt koordinerer overvåking i polare områder, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet koordinerer overvåking knyttet til radioaktivitet. Riksantikvaren koordinerer overvåkingen av kulturmiljø. Artsdatabanken drifter kartportalen for økologiske grunnkart.

Midlene vil i 2027 blant annet gå til Miljødirektoratets videre arbeid med økologiske grunnkart, utvikle og etablere naturregnskap, videreutvikle standardisert og anerkjent kartleggingsmetodikk til bruk i konsekvensutredninger, og utvikle heldekkende kart for Norge med naturinformasjon til nytte i arealplanprosesser. Midlene vil også gå til nødvendig utvikling av digitale løsninger og overvåkingsmetoder, eksempelvis fjernmåling og modellering. Regjeringens arbeid med naturdata for naturregnskap skal bidra til at vi har nok naturdata til å lage gode og presise naturregnskap og en effektiv gjennomføring av tiltakene presentert i regjeringens handlingsplan for naturmangfold.

Rapport 2025

Midlene på posten ble brukt til miljøkartlegging av natur og langsiktige overvåkingsprogrammer. I 2025 lyste Miljødirektoratet ut overvåkingsprogrammene for en ny fem års periode. Midler ble i 2025 for første gang brukt til styrking av data- og kartgrunnlaget for naturregnskap.

Overvåkingsprogrammene dekker ulike miljøtema som naturmangfold, klima, forurensning og kulturmiljø. Miljødirektoratet koordinerer overvåkingen og resultatene blir rapportert til departementet. Midler fra posten har også gått til å utvikle og drifte tekniske verktøy. Det er tatt i bruk ny teknologi som bildegjenkjenning, DNA-strekkoding, fjernmåling og modellering. Det ble kartlagt om lag 900 km² på oppdrag fra Miljødirektoratet, og 124 km² på oppdrag fra andre, for eksempel i forbindelse med konsekvensutredninger. Områder som er utsatt for utbyggingspress ble prioritert. Statsforvalteren medvirket i å velge ut områder, varsle og følge opp grunneiere og kvalitetssikre data fra oppdrag om kartlegging. Resultatene fra kartleggingene på land er publisert på kart og utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag i arealplanprosesser. Midlene dekker også kartlegging i verneområder. I 2025 ble 64 verneområder kartlagt i regi av Miljødirektoratet. Kartleggingen gir informasjon om hvilken natur vi har vernet, samt en tilstandsvurdering. Før jul 2025 ble det levert et heldekkende kart over naturtyper (NiN hovedtyper) for alt fjell i Norge (testversjon).

Miljødata fra denne overvåkningen er grunnlag for indikatorsystemet for fastsetting av økologisk tilstand, for Naturindeks i Norge og for å vise måloppnåelse på det nasjonale målet om at økosystemene skal ha god tilstand og leverer økosystemtjenester.

I 2025 har midlene blitt benyttet til å opparbeide ny kunnskap som har mye å si for forvaltningen av norsk natur. Midlene til overvåkning ble i 2025 blant annet benyttet til å:

• starte overvåking av makroplast på havbunn med bildegjenkjenning.

• identifisere en økning av sølv i marine arter.

• vise at 80 pst. av den kritisk trua naturtypen palsmyr har smeltet.

• bekrefte at åpen grunnlendt kalkmark har fått dårligere tilstand på grunn av fremmede arter og slitasje fra ferdsel ved Oslofjorden.

• påvise nivåer av nye miljøgifter fra PC- og TV-skjermer i og ved gjenvinningsanlegg.

• påviste høye nivåer av bunnstoffmidler i og rundt akvakultur og notvask.

• vise at Skagerrakkysten stadig blir hardere ramma av klimaendringer.

• observere et rekordtykt ozonlag over Norge i 2024.

• observert 27 000 ulike arter av innsekter de siste 5 årene.

• påvise rekordhøye nivåer av den kraftige klimagassen lystgass i atmosfæren.

• kartlegge nye ålegressenger.

• påvise langtransport av bildekkpartikler til Svalbard.

• påvise at en våt vinter ga kollaps i bestanden av smågnagere.

For styrking av data- og kartgrunnlaget for naturregnskap har Miljødirektoratet prioritert utvikling av Naturkart. Naturkart skal brukes i arbeidet med naturregnskap, særlig i kommunene. Kartet kan også bli et nyttig verktøy i overordnet arealplanlegging og naturforvaltning. Målet er å lage et heldekkende nasjonalt kart der man for et hvert areal kan få informasjon om hvilken naturtype som kan finnes der. Midler er også brukt på blant annet metodikk og datagrunnlag for tilstand på lokalt nivå og for økosystemtjenestene rekreasjon og naturbasert turisme.

På kulturmiljøfeltet er det i dag fem miljøovervåkingsprogrammer som dekker ulike tema og som er med på å gi forvaltningen kunnskap om tilstand og miljøpåvirkning på kulturmiljøet og sammenhengen mellom virkemiddelbruk og bevaring. I 2025 ble et miljøovervåkingsprogram for middelalderbyer og Bryggen i Bergen igangsatt. Dette er en sammenslåing og videreføring av to tidligere miljøovervåkingsprogram og skal bidra til en mer koordinert overvåking av sårbare kulturlag i middelalderbyene og på Bryggen. Miljøovervåkingsprogrammet Status- og tilstandsovervåking av automatisk fredete kulturminner ble i 2025 utvidet fra 10 til 15 kommuner og gir kulturmiljøforvaltningen en bedre oversikt og forståelse av årsaker til tap og skade, trusselbildet og virkningen av ulike former for vern. Riksantikvaren har i 2025 fulgt opp arbeidet med å vurdere bruken av data fra miljøovervåkingsprogrammene som indikatorer for bevaringsstrategiene. Arbeidet med å få på plass indikatorer og nullpunktsmålinger for bevaringsstrategiene vil pågå til 2027. Det skal legge grunnlag for økt bruk av miljødata og evnen til måloppfølging og risikovurdering.

Post 23 Mareano-programmet, kan overføres

Midlene under posten dekker de fleste resultatområdene.

Det er foreslått en bevilgning på posten på 73,9 mill. kroner, en økning på 0,7 mill. kroner. Fra posten er det flyttet 2 mill. kroner til kap. 1420, post 01 for administrasjon av Mareano-programmet. Øvrig endring på posten skyldes prisjustering.

Posten dekker Klima- og miljødepartementets del av utgiftene til Mareano-programmet. Mareano-programmet kartlegger havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av data om dybde og om geologi, landskap, naturmangfold og forurensning på havbunnen. Formålet med kartleggingen er å medvirke til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene. Mareano-programmet setter enn ny standard for kunnskap om havbunnen og har vekket internasjonal oppmerksomhet.

Rapport 2025

Fra starten i 2005 og til og med 2025 har Mareano-programmet dybdemålt totalt cirka 310 000 km², og det blir i tillegg benyttet dybdedata fra andre aktører. Dybdemålingene danner grunnlaget for detaljrike dybdekart over havbunnen og videre planlegging og kartlegging av geologisk, biologisk og kjemisk miljøtilstand på havbunnen. Totalt 293 796 km² havbunn er kartlagt i felt med hensyn til geologi, biologi og kjemi. De høyoppløselige dybdekartene er et viktig datagrunnlag for å modellere utbredelse av naturtyper og biotoper og for å identifisere sannsynlige forekomster av korallrev på havbunnen. Det er gjennomført dybdekartlegging av til sammen 4652 km² havbunn i 2025. Det ble kartlagt i Nordsjøen i særlige verdifulle og sårbare områder (SVO) i Norskerenna. I tillegg er det gjenbrukt eksisterende data. Et planlagt tokt med ubemannet fartøy ble utsatt til 2026.

Det er gjennomført kartlegging og undersøkelser av geologiske, biologiske og kjemiske bunnforhold av til sammen 6 807 km² havbunn i 2025. Av kartlegging og undersøkelser gjennomført i 2025, var 5 236 km² utført i Nordsjøen og 1 571 km² ble feltkartlagt på Mohnsryggen, nord for Jan Mayen. Programmet markerte i 2025 at det har drevet kartlegging av norsk havbunn i 20 år.

Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene

Det foreslås å avvikle ordningen med nasjonale oppgaver. Posten er redusert med 10,9 mill. kroner, resterende midler på 60,6 mill. kroner fordeles til andre poster, se liste. Hensikten er å sikre effektiv og formålstjenlig forvaltning av midlene. Nasjonale oppgaver har vært en tilskuddspost som har finansiert en rekke ulike aktiviteter hos de åtte miljøinstituttene CICERO Senter for klimaforskning, Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Transportøkonomisk institutt (TØI) og NORCE Norwegian Research Centre AS, samt CIENS AS. Oppgavene som har vært finansiert har dekket bredden av miljøforvaltningens ansvar og har tilført viktige bidrag til en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk. Ordningen har vært forvaltet av Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Norsk Polarinstitutt. Det foreslås at midlene refordeles til andre budsjettposter med i hovedsak samme formål som tidligere.

Midlene flyttes til følgende kapitler og poster:

• Kap. 1410, post 21 Miljødata (15,4 mill. kroner)

• Kap. 1410, post 71 Grunnbevilgning til miljøinstituttene under Norges forskningsråd (27,5 mill. kroner)

• Kap. 1420, post 21 Spesielle driftsutgifter (12,8 mill. kroner)

• Kap. 1429, post 21 Spesielle driftsutgifter (4,2 mill. kroner)

• Kap. 1429, post 77 Tilskudd til verdiskaping og kompetansetiltak på kulturmiljøområdet (0,7 mill. kroner)

Rapport 2025

I 2025 ble bevilgningen brukt til blant annet analyser, formidling og kunnskapsdeling, deltakelse i nasjonale og internasjonale organer, databasetjenester, støtte til drift av forskningsinfrastruktur og databaser, støtte til deler av utgiftene NIVA har hatt i arbeidet i temasentre under det europeiske miljøbyrået (EEA), opprettholde algesamling som nasjonal referansesamling, metodeutvikling og nasjonal beredskap for konservering av kulturhistorisk viktige gjenstander, driftsstøtte for målestasjonene på Zeppelinfjellet og Trollhaugen i polarområdene, referanselaboratorium for målinger av luftforurensning og atmosfærisk korrosjon og videreutvikling og drift av Miljøprøvebanken.

Post 71 Grunnbevilgning til miljøinstituttene under Norges forskningsråd

Det er foreslått en bevilgning på posten på 293,9 mill. kroner for 2027. En økning på 36,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2026. Det er flyttet 27,5 mill. kroner fra kap. 1410, post 70. Posten er prisjustert.

Midlene tildeles i tråd med Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern som deler instituttene inn i fem arenaer. Klima- og miljødepartementet finansierer grunnbevilgningen for instituttene innenfor miljøarenaen, som omfatter følgende miljøinstitutter: CICERO Senter for klimaforskning, Nansen Senter for miljø og fjernmåling (NERSC), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Transportøkonomisk institutt (TØI) og NORCE Norwegian Research Centre AS.

Norges forskningsråd har ansvaret for at fordelingen er i tråd med retningslinjene for statlige grunnbevilgninger til forskningsinstituttene. Én del av bevilgningen er fast (90 pst.), og én del er resultatbasert (10 pst.).

Mål

Formålet med grunnbevilgningen er å sikre at forskningsinstitutter kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Grunnbevilgningen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging som er relevant for dagens og framtidens brukere.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse vurderes basert på årsrapporter fra Forskningsrådet og departementets tildelingsbrev.

Oppfølging og kontroll

Miljøinstituttene sender årsrapporter og reviderte regnskaper for bevilgningene til Norges forskningsråd. Norges forskningsråd videresender rapportene til Klima- og miljødepartementet. Årsrapport for miljøinstituttene som Forskningsrådet setter sammen er grunnlaget for kontroll og oppfølging, i tillegg til dialog gjennom året.

Rapport 2025

Norges forskningsråd, som forvalter av ordningen, utbetalte 248,021 mill. kroner i grunnbevilgning til miljøinstituttene i 2025. Det er åtte miljøinstitutter som er inkludert i ordningen. Forskningsrådet rapporterer på bruken i «Årsrapport 2025 for forskningsinstitutter omfattet av retningslinjer for statlig grunnbevilgning». I tillegg til utbetaling til miljøinstituttene, ble det utbetalt midler til PES-ordningen (prosjektetableringsstøtte) og bilateralt samarbeid.

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på posten på 465,5 mill. kroner for 2027. Samlet er bevilgningen på posten redusert med om lag 33 mill. kroner fra saldert budsjett 2026. Reduksjonen i bevilgningen skyldes høyere estimerte forsinkelser av utbetalingene til prosjektene, i tillegg til at 3 mill. kroner er rammeoverført til Kunnskapsdepartementets kap. 275, post 21 for å fortsatt dekke utgifter til Global Biodiversity Information (GBIF), se utfyllende omtale i Prop. 1 S (2026–2027) Kunnskapsdepartementet.

For 2027 er det foreslått en tilsagnsramme, dvs. ramme for ny aktivitet, på 521,6 mill. kroner. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 1,618 mrd. kroner knyttet til posten, jf. forslag til vedtak VI.

Tildelingen over posten skal finansiere forskning som medvirker til å nå de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene. Klima- og miljødepartementets midler går i hovedsak til porteføljene Klima og miljø, Energi og transport, Mat og bioressurser, Forskningssystemet og Helse.

Forskning er en grunnleggende del av kunnskapsgrunnlaget for effektiv forvaltning og politikkutforming for klima og miljø som sikrer bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Forskning finansiert gjennom Forskningsrådet gir blant annet kunnskap om hva økosystemene tåler, hvilke konsekvenser klimaendringene og omstillingen vil få, og hvilke tiltak som vil bidra til å nå klima- og miljømålene. Internasjonalt forskningssamarbeid stimulerer til økt kvalitet i forskningen både i Norge og hos samarbeidspartnerne, og bidrar til å hente hjem kunnskap som er relevant for miljøforvaltningen. Posten dekker også kontingent for medlemskap i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA). IIASA er et internasjonalt forskningsinstitutt som blant annet produserer analyser, vurderinger, utvikler strategier og er rådgiver i EU-arbeidet med klima og luftforurensning.

Mål

Norges forskningsråd forvalter viktige virkemidler for å nå de forskningspolitiske målene i regjeringen. Forskningsrådet har fem mål:

• øke vitenskapelig kvalitet

• øke verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgivning

Disse målene er felles for alle departementenes bevilgninger til Forskningsrådet.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse vurderes basert på årsrapporter fra Forskningsrådet, departementets tildelingsbrev og styringsmøtene.

Oppfølging og kontroll

Kunnskapsdepartementet har hovedansvaret for etatsstyringen av Forskningsrådet. Klima- og miljødepartementet har styringsmøte med Norges forskningsråd hvert halvår for å følge opp departementets tildeling og fremdrift innenfor sektorens forskningstema. I tillegg gjennomføres det sporadiske temamøter for oppfølging av enkelttema, oppdrag o.l.

Rapport 2025

I 2025 tildelte Klima- og miljødepartementet 444,7 mill. kroner til Norges forskningsråd over post 73. Av dette ble det regnskapsført 396,9 mill. kroner i regnskapet til Forskningsrådet. I 2025 har Forskningsrådet prioritert forskning på klima, klimarisiko og klimavennlig teknologi i utlysninger og nye investeringsplaner. Forskningsrådet har også gitt råd til myndighetene om innretning og volum på innsatsen innen klima og sirkulær økonomi, og har påtatt seg vertskapsrollen for samfunnsoppdraget om sirkulær økonomi.

Forskningsrådets departementsvise årsrapport for Klima- og miljødepartementet gir mer detaljert rapportering om bruken av midlene.

Kap. 1411 Artsdatabanken

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank om naturmangfold i Norge. Den viktigste oppgaven til Artsdatabanken er å gjøre oppdatert kunnskap om naturtyper, arter og populasjoner lett tilgjengelig for samfunnet. Artsdatabanken lager blant annet rødliste for arter og rødliste for naturtyper, de gjør risikovurderinger for fremmede arter i Norge, utvikler type- og beskrivelsessystem for natur (Natur i Norge), drifter og videreutvikler Artskart, og har oppgaver i arbeidet med det økologiske grunnkartet.

Artsdatabanken er en faglig uavhengig og bruttobudsjettert etat med eget styre. Den faglige selvstendigheten, ansvaret og oppgaver styret har, er nedfelt i mandatet til Artsdatabanken.

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene for Artsdatabanken slik som lønn, husleie, fornying av materiell, inventar og utstyr, drift og utvikling av IT-anlegget, reiseutgifter, kurs- og konferansevirksomhet og tiltak for kompetanseutvikling.

Det foreslås en bevilgning på 50,3 mill. kroner, en økning på 2,3 mill. kroner. Posten er pris- og lønnsjustert.

Omlegging av utbetalingsstrukturen for tilskudd fra kap. 1411 post 70 i 2025-budsjettet, gjorde det mulig å flytte 5 mill. kroner fra 70-posten til post 01 og 15 mill. kroner til post 21. Formålet med flyttingen til post 01 var å finansiere etterslep på IKT-området, såkalt teknisk gjeld. Som det framgikk av postomtalen i budsjettproposisjonen for 2025, var 2 mill. kroner av midlene som ble flyttet til post 01 ment plassert permanent på 01-posten, og de øvrige 3 mill. kroner midlertidig i to år for så å bli flyttet tilbake. Imidlertid har det i løpet av disse to årene oppstått behov for at Artsdatabanken bidrar med kunnskap for rapportering til Naturavtalen og til ny nasjonal statistikk om natur. I tillegg er det nødvendig å fortsette arbeidet på IKT-området. Det er derfor ønskelig at også den midlertidige omdisponeringen på 3 mill. kroner fra 2025 blir gjort permanent, og at post 01 i tillegg styrkes med 1 mill. kroner av de 15 mill. kroner som 21-posten fikk omdisponert fra post 70 i 2025-budsjettet.

Rapport 2025

Om lag 70 pst. av bevilgningen på posten ble benyttet til lønn. Det resterende ble brukt til de andre typer utgifter nevnt ovenfor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Det er foreslått en bevilgning på 14,1 mill. kroner, som utgjør en reduksjon på 14 mill. kroner fra de 28 mill. kroner posten hadde i bevilgning i 2026-budsjettet.

Reduksjonen skyldes tilbakeføring av 15 mill. kroner som ble midlertidig flyttet fra post 70 til post 21 i 2025-budsjettet for å ta igjen etterslep på IKT-området og muliggjøre endringen av måten rødlistene og fremmedartslisten blir utarbeidet på. 14 av de 15 mill. kroner blir flyttet tilbake til post 70, men 1 mill. kroner blir flyttet til post 01, jfr. omtale under denne.

Posten er prisjustert.

Posten dekker utgifter til blant annet Artsdatabankens kjøp av tjenester til risikovurderinger av Rødlisten for arter, Rødlisten for naturtyper, Fremmedartlista, Artsprosjektet, Artsobservasjoner, Artsorakelet, til kommunikasjon og til informasjonsteknologi-systemer. Til langsiktige kontrakter om tjenestekjøp er det behov for en bestillingsfullmakt på 15 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2025

I 2025 ble bevilgningen benyttet til kjøp av tjenester til arbeidet med Rødliste for naturtyper, Rødliste for arter, Fremmedartlista, til videreutvikling av Artsobservasjoner og til videreutvikling av Nortaxa. Videre ble det brukt midler fra denne posten til utvikling av nytt CMS og ny nettside for Artsdatabanken, herunder migrering av data. Midler har også blitt benyttet til arbeidet med DNA-strekkoding i NorBOL-nettverket, noe som har løftet kunnskapsgrunnlaget om norske arter vesentlig

Post 70 Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Posten dekker tilskudd til kunnskapsoppbygging om arter og naturtyper i Norge.

Det foreslås en bevilgning på 27,7 mill. kroner, en økning på 13 mill. kroner. Fra post 70 er 14 av de 15 mill. kroner som midlertidig ble flyttet fra post 70 til post 21 i 2025-budsjettet, flyttet tilbake, jfr. omtale under postene 01 og 21. I prisjustering har posten økt med 0,5 mill. kroner. For å finansiere andre tiltak i 2027-budsjettet er posten redusert med 1,5 mill. kroner.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 34,6 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Mål

Tilskuddsordningen skal styrke kunnskapen om naturmangfold i Norge og formidlingen av denne kunnskapen til beste for offentligheten, forvaltning og forskning, slik at vi i framtiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse vurderes med utgangspunkt i om tildelte tilskudd bidrar til å styrke kunnskapen om og formidlingen av mangfoldet av arter og naturtyper i Norge til det beste for offentligheten, forvaltningen, utdannelsessystemet og forskningen.

Tildelingskriterium

Det kan gis tilskudd til kartlegging og kunnskapsbygging av lite kjente arter i Artsprosjektet. Videre kan det gis tilskudd til dokumentasjon, validering, kartlegging og formidling av naturmangfold. Hva det mer detaljert blir gitt tilskudd til kan spesifiseres i den enkelte utlysningen.

Vitenskapelige institusjoner, og andre institusjoner, stiftelser, foretak og frivillige organisasjoner kan søke på ordningen. Deler av tilskuddsordningen kan i utlysningene forbeholdes enkelte av disse gruppene.

Oppfølging og kontroll

Alle tilskuddsmottakere leverer rapporter som viser den kunnskapsproduksjonen som tilskuddet har finansiert, og reviderte regnskap fra gjennomførte prosjekt. Det blir stilt krav om åpen datadeling og bruk av åpne lisenser for datadeling og gjenbruk.

Rapport 2025

Størstedelen av midlene ble brukt som tilskudd til kartlegging og dokumentasjon av lite kjente artsgrupper i Artsprosjektet. Også i 2025 har Artsprosjektet kommet med mye ny kunnskap om lite kjente artsgrupper. Fra 2009 til 2025 har Artsprosjektene registrert 170 000 funn fordelt på 25 000 arter, der er det funnet ca. 5.900 nye arter for Norge.

Artsobservasjoner er en stor suksess, blant annet som plattform for folkeforskning. Databasen har passert 37,5 mill. observasjoner og er den største samlingen av observasjoner av arter i Norge.

Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt (MET) står for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål i Norge. MET overvåker og varsler været, som er en kritisk samfunnsfunksjon. Instituttet har en viktig rolle i arbeidet med sikkerhet og beredskap. MET er en del av totalforsvaret og medlem av Sentralt Totalforsvarsforum.

Meteorologisk institutt har forsknings- og værvarslingsvirksomhet i Tromsø, Bergen og Oslo, værtjenestekontor i Bardufoss, Ørland og Longyearbyen og bemannede stasjoner på Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen. MET er alene om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrer på denne måten norsk nærvær og støtte til søk og redning.

Observasjonsnettverket til MET dekker Norge, landets havområder og Svalbard. Forskningsvirksomheten til MET har som formål å utvikle samfunnsnyttige tjenester. Forskningen blir raskt operasjonalisert, og tilbakemeldinger fra både interne og eksterne brukere skal drive forskningen fremover. MET har utbredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid på forsknings- og utviklingsområdet.

Foreslått bevilgning på posten er på 462,9 mill. kroner.

For å oppnå økt sikkerhet for tilgjengelighet av METs samfunnskritiske tjenester og arkivering av data settes det av 20 mill. kroner innenfor bevilgningen til å finansiere etableringen av et tredje datasenter på en lokasjon utenfor Oslo. Økningen i bevilgningen følger videre av prisjustering.

Mål

Meteorologisk institutt overvåker og varsler og formidler informasjon om været og havet med høy kvalitet og regularitet. Meteorologisk institutt beregner klimaet i nåtid og framtid slik at myndighetene, næringslivet, institusjoner og allmennheten kan sikre liv og verdier, planlegge og verne miljøet.

Meteorologisk institutt driver forskning og utvikling på alle fagområdene sine, slik at instituttet kan yte tjenester i verdensklasse.

Rapport 2025

Samlet sett er kvaliteten på varslene for temperatur, vind og nedbør stadig bedre. Varslingsmodellene til MET er svært gode, og tilgangen til observasjoner, regnekraft og god kompetanse gjør det mulig å gi svært lokale vær- og havvarsler av gjennomgående høy kvalitet.

Meteorologisk institutt har samarbeid med flere statlige etater, blant annet innenfor værvarsling, klima, luftkvalitet og beredskap. MET støtter beredskapsaktørene ved ekstreme værhendelser og andre naturfarer innenfor METs ansvarsområde. MET støtter også beredskapsaktørene med beregninger knyttet til søk og redning, spredning av radioaktive partikler, drift av skip og utslipp i havet.

Meteorologisk institutt er fast deltaker i Sentralt Totalforsvarsforum, et samarbeidsorgan i regi av Forsvarsstaben og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg til daglige varsler, er MET en sentral leverandør for Forsvaret i forbindelse med øvelser, kriser og krig.

Den norske klimamodellen NorESM (the Norwegian Earth System Model) er nå under oppgradering for å sikre at Norge kan bidra med aktualiserte og nye klimasimuleringer i 2026 til neste hovedrapport fra FNs klimapanel.

Norsk klimaservicesenter (KSS) utarbeider oppdaterte nasjonale klimaframskrivinger. I oktober 2025 lanserte KSS en oppdatert versjon av rapporten «Klima i Norge», som presenterer klimaendringer i Norge og effekter på blant annet hydrologi, havnivå og naturfare. I 2026 vil KSS lansere kommunevise klimaprofiler og tilhørende datasett gjennom prosjektet Klimakverna. Disse leveransene utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning i Norge og svarer på en økende etterspørsel etter data og informasjon om konsekvensene av klimaendringer.

MET har et godt omdømme i befolkningen med høy grad av tillit, både til MET som virksomhet og tjenestene instituttet leverer. Yr, som er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK, er den ledende værtjenesten for allmennheten. Sommeren 2025 hadde Yr ny toppnotering av besøkende. I 2025 sjekket 59 pst. av befolkningen værvarslet på Yr minst én gang om dagen.

Bruken av værportalen for offentlige brukere (VÆRIO) har økt i løpet av 2025. Hele 96 pst. av brukerne som benytter instituttets tjenester i arbeidssammenheng, oppgir at tjenestene har høy nytteverdi.

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Bevilgningen på posten går i hovedsak til å innfri de forpliktelsene Norge har til å betale kontingentutgifter i forbindelse med norsk deltakelse i internasjonale meteorologiorganisasjoner.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 185,7 mill. kroner.

Mål

Målet med ordningen er å bidra til å dra nytte av utvikling og forbedring av meteorologiske tjenester gjennom internasjonalt samarbeid.

Medlemskap i internasjonale organisasjoner gir Norge tilgang til vær- og klimadata som er nødvendig for at den offentlige meteorologiske tjenesten skal være av høy kvalitet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriteriet for måloppnåelse er at Norge innfrir forpliktelsene sine ved å delta i definerte internasjonale meteorologiske organisasjoner og samarbeidsprosjekter i samsvar med inngåtte avtaler. I tillegg skal deltakelse i organisasjonene og samarbeidsprosjektene bidra til utvikling og dra nytte av meteorologiske tjenester.

Tildelingskriterier

Posten skal dekke utgifter til kontingenter for medlemskap i følgende internasjonale meteorologiorganisasjoner:

• Den europeiske organisasjonen for meteorologiske satellitter (EUMETSAT). Eventuelle overskudd av kontingentinnbetalinger til EUMETSAT blir overført til et fond, Working Capital Fund (WCF). Fondet er hjemlet i EUMETSATs statutter.

• Det europeiske senteret for mellomlange værvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom de meteorologiske instituttene. (EUMETNET er det største samarbeidsnettverket.)

• Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO)

• European Global Ocean Observing System (EuroGOOS)

• United Weather Centers (UWC) og ACCORD (A Consortium for COnvection-scale modelling Research and Development)

Norge er medlem i EUMETSAT, ECMWF og WMO gjennom å ha sluttet seg til internasjonale konvensjoner. Budsjettvedtak i de styrende organene er dermed forpliktende for Norge. Det prosentvise bidraget fra et land er proporsjonalt med landes bruttonasjonalinntekt. For de øvrige internasjonale organisasjonene er det Meteorologisk institutt som er medlem.

Bevilgningen på posten er også avhengig av svingninger i valutakursene og aktivitetsnivået i de ulike organisasjonene. Mesteparten av utgiftene er knyttet til Den europeiske organisasjonen for meteorologiske satellitter (EUMETSAT).

Oppfølging og kontroll

Meteorologisk institutt peker ut norske delegater til de styrende organene i organisasjonene. For WMO utnevner utenriksministeren norske delegater til styrende organ. Direktøren for MET er valgt som medlem av eksekutivrådet i WMO for perioden 2023-2027. Budsjettdokumenter, regnskaper, revisorbekreftelse, årsrapporter og andre rapporter fremlegges og vedtas i forbindelse med gjennomføring av organisasjonens/samarbeidsprosjektets virksomhet. Dette innebærer at Meteorologisk institutt utfører kontroll med at utført arbeid er i samsvar med organisasjonens/samarbeidsprosjektets vedtatte formål.

Rapport 2025

Samlet forbruk under kap. 1412, post 70, var på 143 mill. kroner i 2025 og dekket medlemskontingenten i de internasjonale organisasjonene som er oppført under tildelingskriterier over.

Samarbeid med andre land om vær- og klimaovervåking gir Meteorologisk institutt et godt grunnlag for å bidra til å sikre liv og verdier. Medlemskap i internasjonale organisasjoner gir Norge tilgang til vær- og klimadata som er nødvendige for at den offentlige meteorologiske tjenesten skal være av høy kvalitet.

Medlemskap i det europeiske senteret for mellomlange værvarsler (ECMWF) sikrer Norge tilgang til værprognoser på mellomlang tidsskala (14 dager), måneds- og sesongvarsel. Disse globale prognosene er nødvendige for METs værprognoser med kortere prognoselengde. ECMWF er ledende i arbeidet med å ta i bruk kunstig intelligens (KI) for værvarsling. MET har et nært samarbeid med ECMWF på dette området og er nå ledende i arbeidet med KI-metodikk for regional værvarsling.

ECMWF har også ansvar for drift av tjenestene Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) og Copernicus Climate Change Service (C3S). Sammen med havtjenesten Copernicus Marine Service (CMEMS) er disse tjenestene nyttige for METs varslingstjenester for overvåking av klima og luftforurensning.

En betydelig del av bevilgningen på posten går til kontingentutgifter til den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter, EUMETSAT. Satellittdata er avgjørende for værvarsling og klimaovervåking, spesielt i Norge på grunn av vår lange kystlinje og interesser i å overvåke store hav- og landområder der det er få andre observasjoner. Satellittene utgjør kjernen i observasjonssystemet for vær og hav i Norge og norske interesseområder i Norskehavet og Nordområdene. Uten disse satellittene ville kvaliteten på varslingene vært langt dårligere enn den er i dag.

Innenfor EUMETSAT, har medlemsstatene nylig enstemmig vedtatt å finansiere EPS-Sterna-satelittene. EPS-Sterna er en ny type mikrosatellitter som vil være utstyrt med toppmoderne mikrobølgesonder. Satellittene vil levere data som forbedrer værvarslingene globalt, og gitt deres polare baner vil disse dataene også være svært viktige for Norge og polarområdene.

Klimaendringer fører med seg risikoer på flere områder. Det er risiko knyttet til økt aktivitet i Arktis når sjøisen trekker seg tilbake, samt økt risiko i kystsonen som følge av høyere havnivå. Deltakelse i EUMETSAT, ECMWF og Copernicus bidrar til overvåking av dette og er viktig for vår klimatilpasning og risikohåndtering under fremtidig global oppvarming.

Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) er et FN-organ med 193 medlemsland/territorier. WMO har en viktig rolle i å samordne informasjon og aktivitet mellom ulike land og regioner slik at alle land kan få gode værvarsel.

Medlemskap i to andre organisasjoner blir også finansiert over denne posten. EUMETNET er et samarbeid mellom 33 meteorologiske institutter i Europa, og mesteparten av budsjettet går til aktiviteter der medlemslandene sammen bidrar til å forbedre observasjonsgrunnlaget for vær- og klimaovervåking.

MET er medlem av United Weather Centers (UWC), der 10 europeiske land deltar. Formålet med UWC er å vedlikeholde og drifte en felles værmodell. Medlemmene i er en del av ACCORD-konsortiet, der totalt 26 land i Europa og Nord-Afrika er medlemmer og samarbeider om utvikling av en værmodell med høy romlig oppløsning. Disse landene samarbeider om forskning og utvikling av en felles værmodell. MET er medlem i EuroGOOS (European Global Ocean Observing System), som fremmer og koordinerer europeisk samarbeid, men uten egne programmer.

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

Hovedinnhold og prioriteringer

Reduksjon av klimagassutslipp er en av hovedprioriteringene til regjeringen. Omfanget av og alvoret i klimaendringene tilsier at vi er nødt til å tilpasse oss et endret klima, parallelt med at utslippene av klimagasser må reduseres kraftig. I Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet staket regjeringen ut kursen for klimapolitikken fram mot nytt Parismål i 2035, og videre mot lavutslippssamfunnet i 2050. Meldingen var bredere og mer langsiktig enn tidligere klimameldinger. For å redusere utslippene, øke CO₂-opptaket og omstille Norge til et lavutslippssamfunn i tråd med klimaloven, forsterker regjeringen virkemiddelbruken, se nærmere omtale av klimastatus og virkemidler i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan for 2027.

Bevaring av naturmangfold er en viktig prioritering, og avgjørende for å opprettholde økosystemer og viktige økosystemtjenester, også som grunnlag for menneskelig velferd og regionale bosetninger. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet i regjeringens miljøpolitikk. Norges tre nasjonale mål for naturmangfold vil i 2027 i hovedsak følges opp med utgangspunkt i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen).

Globalt forårsaker forurensning alvorlig sykdom og død, dårlige levekår og ødelagte økosystemer gjennom luftforurensning, utslipp fra avløp, avrenning fra jordbruk, eksponering for miljøgifter, plastforurensning og dårlig avfallshåndtering for eksempel av elektrisk og elektronisk avfall. Regjeringen arbeider for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter, noe som er grunnleggende for god folkehelse, et rent miljø, trygg matproduksjon og med å beskytte økosystemene.

Tilstanden i Oslofjorden er kritisk som følge av en rekke negative påvirkninger. Regjeringen er i gang med et krafttak for fjorden i tråd med Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv fra 2021. Regjeringen vil i begynnelsen av 2027 legge frem en ny plan for videre arbeid med å bedre Oslofjordens tilstand.

Omstilling til en mer sirkulær økonomi med økt ressurseffektivitet og lavere klima- og miljøfotavtrykk er nødvendig for å redusere presset på naturressursene fra et produksjons- og forbruksmønster som driver økningen i klimagassutslipp, tap av naturmangfold og forurensning ut over globale tålegrenser. Regjeringen arbeider fortløpende med å styrke virkemidlene for omstilling til en mer sirkulær økonomi som også skal styrke konkurranseevne og beredskap. Arbeidet har basis i regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi, gjennomføring av EUs forsterkede produktregelverk og oppfølging av rapporten fra ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.

Resultatområder

Politikk for å nå de nasjonale målene for naturmangfold og friluftsliv

Helhetlig og økosystembasert forvaltning av norsk natur

Rammer for en helhetlig forvaltning

En helhetlig og økosystembasert forvaltning er grunnlaget for regjeringens arbeid med å nå de nasjonale målene for naturmangfold og friluftsliv. I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen) har regjeringen lagt frem en samlet tilnærming til hvordan naturen skal forvaltes på land, i ferskvann og i hav. Utgangspunktet for politikken er at økosystemene henger sammen, og at påvirkning i én del av naturen ofte får konsekvenser i andre deler.

Naturforvaltningen må derfor bygge på en forståelse av samlet belastning og økologiske sammenhenger, og på en erkjennelse av at det ikke er tilstrekkelig å håndtere påvirkninger sektorvis. Regjeringen legger til grunn at en mer helhetlig tilnærming vil gi bedre beslutninger og mer målrettet bruk av tiltak, samtidig som det gir større forutsigbarhet for samfunn og næringsliv. En helhetlig og økosystembasert forvaltning er derfor en viktig forutsetning for å nå det nasjonale klima- og miljømålet om økosystemer i god tilstand. En helhetlig forvaltning bidrar også til å nå de fire øvrige nasjonale klima- og miljømålene for naturmangfold og friluftsliv.

Samtidig skal naturforvaltningen legge til rette for bærekraftig bruk av naturressurser. Naturen er grunnlag for verdiskaping, bosetting og samfunnsutvikling over hele landet. Den gir også rom for friluftsliv, som er en viktig del av norsk kultur og bidrar til god helse og livskvalitet i befolkningen. God tilgang til natur og attraktive naturområder er avgjørende for at befolkningen kan drive friluftsliv, og en helhetlig forvaltning av naturen er derfor en forutsetning for å opprettholde og utvikle friluftslivet i tråd med de nasjonale klima- og miljømålene for friluftsliv. Ivaretakelse av naturmangfold og tilgang til naturområder må sees i sammenheng, slik at hensynet til både bruk og bevaring ivaretas i arealforvaltningen.

Regjeringen legger videre til grunn at naturforvaltningen må være kunnskapsbasert og langsiktig, og at den må utvikles i samspill mellom statlige, regionale og lokale myndigheter. Internasjonale forpliktelser, herunder naturavtalen, setter også viktige rammer for arbeidet.

For å sikre en mer systematisk oppfølging av naturpolitikken vil regjeringen hvert fjerde år legge frem en samlet oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse og gjennomførte tiltak i den norske handlingsplanen for naturmangfold. Disse oversiktene skal bidra til å styrke det politiske beslutningsgrunnlaget og gi en tydeligere oppfølging av utviklingen over tid. Disse oversiktene vil være et sentralt virkemiddel for å utvikle en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning på land, ved å gi et samlet grunnlag for prioritering av tiltak og bedre samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

For havområdene gjennomføres forvaltningen gjennom de helhetlige havforvaltningsplanene. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i havområdene og samtidig opprettholde strukturen, virkemåten, produktiviteten og naturmangfoldet til økosystemene. Gjennom forvaltningsplanene fastsettes rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av havområdene. Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene følger opp denne tilnærmingen og styrker grunnlaget for en bærekraftig og helhetlig forvaltning av havområdene, blant annet gjennom oppdatert kunnskap om miljøtilstand og særlig verdifulle og sårbare områder, verdiskaping, aktivitet, miljøpåvirkning og risiko. Samtidig arbeides det med et oppdatert faglig grunnlag for neste forvaltningsplanmelding i 2028. Arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene er organisert gjennom de rådgivende gruppene Overvåkingsgruppen og Faglig forum, ledet av henholdsvis Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet.

På tilsvarende måte gir de regionale vannforvaltningsplanene et helhetlig rammeverk for forvaltningen av elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Samlet bidrar disse planene til å operasjonalisere den økosystembaserte tilnærmingen i ulike deler av naturen i hav og ferskvann.

Kunnskapsgrunnlag og prioritering av tiltak

Et godt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for å kunne føre en effektiv og målrettet naturpolitikk. Regjeringen arbeider derfor med å videreutvikle systemer som gir bedre oversikt over naturens tilstand, utvikling og verdi for samfunnet.

Etableringen av et nasjonalt naturregnskap for Norge er et sentralt tiltak i denne sammenhengen. Naturregnskapet skal gi en systematisk og etterprøvbar fremstilling av naturens tilstand og utvikling, og gjøre det mulig å følge endringer over tid. Dette vil bidra til å synliggjøre konsekvenser av arealbruk og andre påvirkninger, og gi et bedre grunnlag for politiske prioriteringer. Første versjon legges frem i 2026.

Arbeidet med naturrisiko er et annet viktig element i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget. Naturrisiko handler om hvordan tap og forringelse av natur kan medføre risiko for samfunn og økonomi. En mer systematisk tilnærming til naturrisiko vil bidra til å synliggjøre hvordan ulike aktører er avhengige av og påvirker naturen, slik at beslutninger som berører natur kan tas på et bedre og mer systematisk grunnlag enn i dag.

Regjeringen vil også videreutvikle arbeidet med «menyer av tiltak» for ulike økosystemer. Erfaringene fra arbeidet med meny for skog, som ble lagt frem i naturmeldingen i 2024, viser at en slik tilnærming kan gi et bedre grunnlag for å identifisere og prioritere tiltak på tvers av sektorer. Det pågår arbeid med å utvikle tilsvarende menyer for flere økosystemer, og regjeringen vil legge frem tiltak for fjell høsten 2027. Arbeidet med menyer av tiltak skal bidra til en mer systematisk og kunnskapsbasert prioritering av innsatsen for å bedre naturens tilstand.

Bedre utviklingen for truet natur

Regjeringens arbeid med å følge opp det nasjonale klima- og miljømålet for truet og nær truet natur følger tre hovedspor: i) redusere tap av naturarealer, ii) beskytte et representativt utvalg av leveområder for truede arter og naturtyper gjennom skogvern, arbeidet med bevaring av verdifull natur og andre effektive, arealbaserte virkemidler (OECM) og iii) en oppfølgingsplan for truet natur som startet i 2021. Planen dekker 23 truede arter og 16 naturtyper og ansvaret for å gjennomføre planen går på tvers av sektorer. I tillegg pågår det også omfattende arbeid med enkeltarter som villrein og villaks, og det er utarbeidet handlingsplaner for sjøfugl og pollinerende insekter som også bidrar til oppfyllelse av målet.

Oslofjorden

Oslofjorden illustrerer hvordan samlet belastning kan føre til alvorlig miljøtilstand. Tilstanden i Oslofjorden skyldes en kombinasjon av påvirkninger fra blant annet avløp, jordbruk, fiskeri og nedbygging. Regjeringen følger opp den eksisterende tiltaksplanen og legger frem en ny plan i begynnelsen av 2027. Innsatsen omfatter både tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer, tiltak for å restaurere økosystemene, og for å ivareta friluftslivet langs fjorden. Arbeidet i Oslofjorden viser at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming der tiltak i ulike sektorer ses i sammenheng. Erfaringene fra dette arbeidet vil også bli viktig for forvaltningen av andre kystområder.

Villaks – indikator på samlet belastning i vann- og kystøkosystemene

Villaksen er en art som reflekterer tilstanden i både ferskvann og kystøkosystemer. Påvirkningen på villaksen kommer fra flere kilder, blant annet lakselus og rømt oppdrettslaks, regulering av vassdrag, forringet vannkvalitet, sykdommer som lakseparasitten Gyrodactylus salaris og spredning av pukkellaks. I tillegg påvirker forhold i havet overlevelsen til laksen. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen for villaksen, herunder regulering av fisket, klorbehandling av Drammensvassdraget og tiltak for å redusere påvirkning fra pukkellaks. Regjeringen har nylig satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om anadrom laksefisk. Formålet med stortingsmeldingen er å gjennomgå alle faktorer som har negativ påvirkning på villaks, sjøørret og sjørøye og finne effektive tiltak som kan bidra til å forbedre tilstanden til disse artene.

Villrein – indikator på tilstanden i fjelløkosystemene

Den negative tilstandsutviklingen for villrein er et tydelig uttrykk for den samlede belastningen på fjelløkosystemene. Villreinens leveområder er over tid blitt fragmentert av utbygging av infrastruktur, kraftutbygging og økt ferdsel. Dette har redusert mulighetene for naturlige trekk og påvirker bestandens livsvilkår negativt.

Oppfølgingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein og Stortingets behandling av denne er en viktig del av arbeidet med helhetlig forvaltning av fjellområdene. Behovet for naturbasert næringsutvikling, energiproduksjon og friluftsliv må avveies mot hensynet til villreinens leveområder. Arbeidet med villrein viser dermed betydningen av å utvikle helhetlige løsninger som tar hensyn til både bruk og bevaring av naturen, og hvordan dette kan ivareta de nasjonale klima- og miljømålene for naturmangfold.

De statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet har føringer som innebærer at det skal være en høy terskel for inngrep i villreinens leveområder. Regjeringen har videre igangsatt et arbeid med å utarbeide tiltaksplaner for villreinområdene, med mål om å redusere den samlede belastningen på villreinens leveområder og bedre økologisk tilstand. Til nå er det utarbeidet tiltaksplaner for Rondane, Snøhetta, Knudshø og Hardangervidda villreinområder. Erfaringene fra dette arbeidet vil også være viktige i utarbeidelsen av menyen av tiltak for fjell.

Sjøfugl

Antallet norske sjøfugler har gått tilbake med 80 pst. fra 1970 til 2020, og nesten halvparten av artene er nå oppført som truet på Norsk rødliste for arter. Regjeringen viderefører innsatsen på oppfølging av Nasjonal handlingsplan for sjøfugl. Handlingsplanen fremmer tiltak som skal bedre situasjonen for sjøfugl.

Friluftsliv

Friluftsliv bidrar til god helse og livskvalitet, og det er et mål at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. Barn, unge og personer som er lite fysisk aktive er prioritert i den nasjonale friluftslivspolitikken. Det er derfor viktig at det er lett tilgang til attraktive naturområder og turterreng nær der folk bor, og dette er en sentral prioritet i friluftslivspolitikken. Friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder er prioritert i ordningen statlig sikring av friluftslivsområder. Videre er friluftslivsaktivitet i nærmiljøet, som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelig for ulike brukergrupper, prioritert i tilskuddsordningen friluftslivsaktivitet. På denne måten legges det til rette for at friluftsliv har en lav terskel for deltakelse.

God kunnskap om friluftslivsområdene, og hvilken bruk de har, er viktig for å ivareta områdene på en god måte. I 2026 startet Miljødirektoratet et nytt flerårig prosjekt innenfor regional kartlegging av friluftslivsområder, der friluftslivsområdene vurderes i et regionalt perspektiv og på tvers av kommunegrenser. Prosjektet gir også tilskudd til kommunal kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og til kommunenes arbeid med planer for friluftslivets ferdselsårer. Flere fylker er i gang med regional kartlegging av friluftslivsområder, og målet er at alle fylker og kommuner gjennomfører dette arbeidet.

Det er viktig at friluftsliv og naturbasert reiseliv ikke medfører vesentlig slitasje og forstyrrelser på naturmangfoldet. I tillegg er det viktig å ivareta sikkerheten for de besøkende i norsk natur. Arbeidet med å informere om naturvennlig ferdsel og opphold i naturen vil fortsette og videreutvikles. Dette er en viktig del av regjeringens arbeid for å fremme allemannsretten. Tilskuddsordningen Nasjonale turiststier bidrar til redusert slitasje og forstyrrelser på naturmangfoldet, samt bedret sikkerhet på de mest brukte stiene.

Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning

Arealendringer er den viktigste enkeltårsaken til tap av naturmangfold i Norge. Samtidig er det en etterspørsel etter arealer, både til boligformål, næringsutvikling, transport og energiproduksjon. En helhetlig og bærekraftig arealforvaltning er derfor avgjørende for å redusere naturtap, sikre en bedre økologisk tilstand i naturen, stanse tap av truede og nær truede arter og naturtyper, samt sikre befolkningen tilgang til attraktive friluftsområder. I denne arealforvaltningen inngår også langsiktig bevaring av naturmangfoldet i enkelte arealer gjennom områdevern og andre langsiktige bevaringstiltak, slik at et representativt utvalg av norsk natur tas vare på for kommende generasjoner.

Redusere tap av naturarealer

Regjeringen har i naturmeldingen lagt til grunn at nedbyggingen av særlig viktige naturarealer skal reduseres innen 2030, og at netto tap av slike arealer skal begrenses til et minimum innen 2050. Dette innebærer at arealbeslutninger i større grad må ta hensyn til slike naturverdier, og at alternative løsninger vurderes før natur bygges ned.

Kommunene har en sentral rolle i arealforvaltningen gjennom plan- og bygningsloven. Det er viktig at kommunene har et godt kunnskapsgrunnlag om naturverdier og økologiske sammenhenger i sitt planarbeid. Regjeringen ønsker å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse til å ta bedre vare på natur gjennom bedre veiledning, verktøy og datagrunnlag. Fra og med 2027 etableres en ny tilskuddsordning for klima- og naturprogrammer, der Natursats inngår som en del av ordningen. Ordningen skal bidra til målrettet, langsiktig og helhetlig klima- og naturarbeid og kommuner kan blant annet søke støtte til å gjennomføre programmer som ivaretar og forbereder naturen.

En mer arealgjerrig arealforvaltning innebærer også at eksisterende arealer utnyttes bedre, og at det legges større vekt på transformasjon og fortetting der det er mulig. I desember 2025 ble kart over grå arealer lansert. Kartet kan brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget i arealplanlegging, og kan kombineres med andre kartdata med lokal kunnskap. Både kommuner og private kan bruke kartet til å finne grå arealer som kan passe for nye byggeprosjekter.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som innen 31. desember 2027 skal levere en NOU om et nasjonalt mål om arealnøytralitet. Utredningen skal gi kunnskap om hvordan arealnøytralitet kan operasjonaliseres på et nasjonalt nivå for å bidra til å ta bedre vare på naturen og redusere klimagassutslipp, samtidig som andre viktige samfunnsformål, som fornybar kraftproduksjon og kraftledninger, ivaretas. Utredningen skal vise dagens utfordringsbilde ved nedbygging av naturen, utrede definisjoner og operasjonalisering av arealnøytralitet, og vurdere virkningene som arealnøytralitet vil ha for andre samfunnsmål. Utvalget er bredt sammensatt med ekspertkunnskap om blant annet kommuner, næringsliv, samfunnsøkonomi og natur.

Tilgang til natur og mulighet for friluftsliv er nært knyttet til hvordan arealene forvaltes. En arealforvaltning som ivaretar naturverdier og sammenhengende naturområder, legger samtidig til rette for gode friluftslivsområder nær der folk bor og oppholder seg. En helhetlig og bærekraftig arealforvaltning er derfor et av de viktigste grepet for å nå de nasjonale klima- og miljømålene for friluftsliv, og hensynet til friluftsliv bør inngå som en integrert del av beslutningsgrunnlaget i arealplanleggingen.

Strandsonen er et område med stor betydning for naturmangfold, landskap og friluftsliv, og er samtidig utsatt for betydelig utbyggingspress. Regjeringen legger vekt på en restriktiv praksis i strandsonen, der hensynet til naturverdier, allmennhetens tilgang og landskapskvaliteter skal tillegges vekt i arealforvaltningen.

I flere fjellområder er friluftslivsarealet til dels betydelig redusert som følge av hyttebygging. De statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet har føringer om at det ikke skal etableres eller utvides fritidsboligområder i og over skoggrensen i fjellområdene, og at virkningen av nye fritidsboliger på landskap skal vurderes og minimeres.

I havområdene utenfor plan- og bygningslovens virkeområder (én nautisk mil fra grunnlinjen) er det statlige myndigheter som avklarer og regulerer arealbruken. Planleggingen av arealbruken skjer gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene og gjeldende sektorregelverk.

Naturrestaurering og bedre økologisk tilstand

Restaurering av natur er et sentralt virkemiddel for å redusere konsekvensene av tidligere inngrep og for å gjenopprette økologiske funksjoner. Restaurering må ses i sammenheng med arealforvaltningen, og inngå som en integrert del av arbeidet med å forbedre naturens tilstand.

Regjeringen vil klargjøre omfanget av forringede og ødelagte arealer, og øke innsatsen på naturrestaurering. Restaureringstiltak som gir størst mulig nytte for samfunnet, skal prioriteres. Dette kan for eksempel være restaurering av våtmarker, elver og kystområder, eller tiltak som reduserer fragmentering av leveområder.

Restaurering er også viktig i et klimaperspektiv, blant annet gjennom å bevare og gjenopprette naturens evne til å lagre karbon. Samtidig kan restaurering bidra til å redusere risiko for flom og andre naturrelaterte risikoer, og dermed gi gevinster utover naturmangfoldet.

Vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak

Vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (OECM) er en del av den helhetlige arealforvaltningen. Vern gir en langsiktig og tverrsektoriell beskyttelse av naturverdiene i verneområdene og er et viktig virkemiddel blant annet for å ta vare på truede arter og naturtyper. Også andre effektive arealbaserte bevaringstiltak kan bidra til å bevare naturmangfoldet på lang sikt. Områdevern og andre bevaringstiltak bidrar til det nasjonale klima- og miljømålet om at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner, og til å opprettholde økologiske sammenhenger i naturen. Vern og andre bevaringstiltak er virkemidler som kan bidra til å nå alle nasjonale klima- og miljømål innenfor naturmangfold og friluftsliv, og må ses i sammenheng med den øvrige arealforvaltningen.

Regjeringen har som mål at minst 30 pst. av landarealet skal bevares innen 2030, gjennom vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. For å nå målet er det nødvendig med en helhetlig tilnærming som kombinerer ulike virkemidler. Til havs vil regjeringen bidra i gjennomføringen av det globale målet, og vil komme tilbake med et nasjonalt bevaringsmål for havarealene når prosessen med å avklare hvilke områder som kan anses bevart gjennom andre effektive arealbaserte bevaringstiltak er fullført.

Vern på land

Vern på land omfatter blant annet skogvern og bevaring av verdifull natur gjennom supplerende vern av naturtyper som er underrepresentert i dagens verneområder. Skogvern er særlig viktig fordi mange truede arter finnes i skog, og fordi vernet per i dag ikke er representativt for norsk skognatur. Stortinget besluttet under behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet at 10 pst. av skogen skal vernes. Arbeidet for å nå dette målet pågår.

Bevaring av verdifull natur, også kalt supplerende vern, skal bidra til å sikre leveområder for truede arter og naturtyper, særlig i lavlandet. Det pågår også arbeid med å etablere nye nasjonalparker og landskapsvernområder og utvide eksisterende slike verneområder. Kommunal aksept vektlegges ved vern av areal som nasjonalpark eller landskapsvernområde. Det er kommunal aksept for å utrede vern av Masfjordfjella i Masfjord kommune, Hornelen i Bremanger kommune, Ytter-Vikna i Nærøysund kommune og endring av verneform i Sunndalen kommunes del av Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder. Det er kommunal aksept og meldt formell oppstart av verneplanprosess for utvidelser av Jotunheimen nasjonalpark, Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark og Skarvan-Roltdalen nasjonalpark. Videre er det kommunal aksept for å endre verneform for Ålfotbreen landskapsvernområde til nasjonalpark.

Det er behov for å styrke forvaltningen av eksisterende verneområder, for å senke andelen av verneområder der verneverdiene er truet. Mange verneområder påvirkes av inngrep, ferdsel, fremmede arter og klimaendringer. Verneområder ivaretas blant annet gjennom ulike tiltak for å opprettholde eller bedre tilstanden til naturverdiene; slike tiltak kan være restaurering, skjøtsel og kanalisering av ferdsel. Tiltakene er helt nødvendige for å kunne ivareta et representativt utvalg av norsk natur for framtiden. Klima- og miljødepartementet har laget en strategi for å opprettholde verneverdiene i verneområdene på lang sikt og følger opp denne.

Marint vern

Marint vern er en viktig del av den helhetlige havforvaltningen. Formålet er å sikre representative og sårbare marine naturtyper, og å bidra til å opprettholde økosystemenes funksjon. Det arbeides med å gjennomføre marin verneplan fra 2004. Denne planen består hovedsakelig av kystnære områder. Hittil er 24 av 36 områder vernet. I tillegg inngår det marint areal i verneområder som også omfatter landareal. Blant annet inngår det betydelig marint areal i flere nasjonalparker og naturreservater.

Den nye havvernloven gir mulighet for å etablere verneområder også utenfor territorialfarvannet. Regjeringen vil arbeide videre med å identifisere nye områder for marint vern, inkludert i områder utenfor territorialfarvannet.

Andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (OECM)

OECM omfatter områder som bidrar til å bevare naturmangfoldet langsiktig uten å være formelt vernet. Dette kan være områder der eksisterende regulering eller bruk gir en effektiv og langvarig beskyttelse av naturverdier.

Regjeringen arbeider med å avklare hvilke områder som kan klassifiseres som OECM, både på land og i havområdene. OECM vil være et viktig supplement til tverrsektorielt vern, og bidra til å nå de nasjonale og internasjonale målene for bevaring av natur.

Internasjonalt natursamarbeid

Formålet med naturavtalen er å stanse og reversere tapet av naturmangfold på land og til havs gjennom etablering av felles mål og tilhørende tiltak, som må gjennomføres raskt for å sikre at naturen skal kunne gjenopprettes til beste for menneskene og planeten.

Naturavtalen inneholder også mekanismer som skal bidra til en effektiv gjennomføring, og legger opp til at alle land skal legge frem oppdaterte nasjonale handlingsplaner for natur. Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold er Norges oppdaterte handlingsplan for natur. I februar 2026 leverte Norge en nasjonal rapport til Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) om hvordan vi bidrar til å nå målene i naturavtalen.

Politikk for å nå de nasjonale målene for forurensning

Miljømyndighetenes viktigste virkemidler i arbeidet med å nå målene for forurensning, er forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter under disse lovene. Forurensningsloven skal bidra til å verne det ytre miljøet mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og redusere avfallsmengdene og fremme bedre avfallshåndtering. Produktkontrollovens formål er å forebygge at produkter og forbrukertjenester fører til helseskade eller miljøskade.

I 2024 trådte lov om bærekraftige produkter og verdikjeder i kraft. Denne loven hjemler krav til bærekraftsaspekter ved produkter i et verdikjedeperspektiv og utvider området for kravstilling til produkter på basis av bærekraftshensyn vesentlig. Formålet er å øke ressurseffektiviteten og redusere den samlede miljøbelastningen over hele produkters livsløp fra og med produksjonsstadiet, via bruksfasen og til og med avfallsfasen, uavhengig av hvor produktet er produsert, se nærmere omtale i kapitlet Politikk på tvers av resultatområdene – Sirkulær økonomi.

For å avdekke eventuelle brudd på regelverket fører miljømyndighetene risikobasert tilsyn. Områdene med størst påvirkning eller risiko for påvirkning på miljøet prioriteres. Ved brudd på reglene kan miljømyndighetene vedta sanksjoner, og kan blant annet ilegge et gebyr. For å styrke kontrollen med krav til økodesign og bærekraftkrav til produkter innen prioriterte verdikjeder, bygges det også et nytt system for grensekontroll med produkter og deres bærekraftsegenskaper i det indre markedet i EU/EØS. Parallelt skjerpes også kontrollen med internasjonal handel med avfall.

I tillegg til de ovennevnte lovene og forskrifter under disse, er annet regelverk, avgifter og tilskuddsordninger virkemidler som benyttes i forurensnings-, avfalls- og produktpolitikken. Det er også avgjørende for å nå målene at man har tilgang på god kunnskap og statistikk om utslipp, mengder, spredning og ikke minst konsekvenser av forurensning.

Forpliktende, internasjonale avtaler er også sentrale for å redusere forurensning.

Kjemikalier

Kjemikaliepolitikken skal redusere risiko for skade på helse og miljø knyttet til bruk og utslipp av miljøgifter og andre farlige stoffer, og er også nødvendig for å få til en sirkulær økonomi med giftfrie kretsløp. Føre-var-prinsippet skal brukes når kunnskapen om risiko for helse og miljø er usikker.

Bruk og utslipp reduseres gjennom stadig strengere kjemikalie- og produktregelverk, krav til industriutslipp og avfallshåndtering og tiltak for opprydding av forurensning. Miljøgifter transporteres over lange strekninger med luft- og havstrømmer, ved handel med produkter og gjennom avfallsstrømmer. Innsats både nasjonalt, og på europeisk og globalt nivå er derfor en forutsetning for å redusere risikoen for effekter på menneskers helse og miljøet.

Regjeringen arbeider for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter og andre stoffer som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø. Stoffene føres opp på den nasjonale prioritetslista som gir føringer for myndighetenes arbeid og signaler til virksomhetene om å finne andre stoffer eller metoder og unngå utslipp. Fire nye stoffer er nå vurdert å oppfylle kriteriene for prioritetslistestoffer, og blir inkludert i listen: 1) PFAS-en trifluoreddiksyre (TFA) som er lite nedbrytbar, bioakkumulerende og mobil i miljøet (PMT). TFA produseres industrielt og brukes som et råstoff til produksjon av andre PFAS-stoffer. PFASer fra mange ulike kilder brytes ned til TFA i miljøet. Kjølegasser som brukes blant annet i kjøleskap, frysere og air-condition er en viktig klide, det samme gjelder plantevernmidler; 2) Benzotriazolen 1H-Benzotriazol (BTA) og tilhørende salter som er lite nedbrytbar, bioakkumulerende og mobil i miljøet (PMT) og svært lite nedbrytbare og svært mobil i miljøet (vPvM). Stoffer et også potensielt hormonforstyrrende for organismer i miljøet. Stoffet brukes i hydraulikkoljer, varmeoverføringsmidler og smøremidler, også i oppvaskmiddel for maskin, som korrosjonsinhibitor og UV-filter; 3) Den organiske svovelforbindelsen 4,4’-metylen- bis(dibutylditiokarbamat) som er lite nedbrytbar, bioakkumulerende og har alvorlige langtidsvirkninger (PBT) og svært lite nedbrytbare og svært bioakkumulerende (vPvB). Stoffet brukes i hydraulikkoljer, varmeoverføringsmidler og smøremidler; 4) Benzotiazolen N,N-Dicykloheksyl-2-benzotiazolsulfenamid (DCBS) som er svært lite nedbrytbare og svært bioakkumulerende (vPvB). Stoffet brukes i gummi og dekk.

Norge arbeider aktivt for å styrke det felleseuropeiske regelverket på kjemikalieområdet. Norge har sammen med likesinnede land tatt til orde for en revisjon av det omfattende europeiske regelverket for registrering, vurdering, autorisasjoner og restriksjoner av kjemikalier (REACH), blant annet for å gjøre det mulig å regulere flere av de farligste kjemiske stoffene raskere. Med bakgrunn i dagens situasjon med fokus på forenkling og europeisk industris konkurransekraft, vil imidlertid ikke Europakommisjonen gå videre med slik revisjon nå. Norge skal fortsatt delta aktivt i arbeidet til det europeiske kjemikaliebyrået ECHAs komiteer og ekspertgrupper, med å lage underlag for forbud eller på annen måte regulere flere miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer ogdelta i det europeiske dugnadsarbeidet med vurdering av aktive stoffer og biocidprodukter.

Norge er en pådriver for tiltak under globale avtaler for å redusere forurensning og sikre mer forsvarlig håndtering av kjemikalier og avfall. Norge arbeider kontinuerlig for at flere stoffer skal omfattes av Stockholmkonvensjonen om persistente organiske stoffer, og nominerte i 2026 den bromerte flammehemmeren dekabromodifenyletan (DBDPE) for globalt forbud. Norge arbeider også for ytterligere utfasing av kvikksølvholdige produkter under Minamatakonvensjonen, og for å fase ut de farligste stoffene i plast i global plastavtale som er under forhandling. Norge vil også støtte at helse- og miljøfarlige stoffer som faller utenfor de eksisterende konvensjonene blir håndtert i det nylig vedtatte globale rammeverk for kjemikalier og avfall

Det nye globale panelet på forurensningsområdet, Intergovernmental Sciece-Policy Panel on Chemicals, Waste and Pollution (ISP-CWP), skal stadfeste globalt kunnskapsgrunnlag, og blir viktig for det internasjonale arbeidet med kjemikalier og avfall framover og særlig for å bedre forholdene i utviklingsland. Med det nye panelet, FNs klimapanel og Naturpanelet, har de tre planetære miljøkrisene egne kunnskapspaneler.

Videreutvikling av kunnskap er nødvendig som underlag for å få på plass regulering av flere farlige kjemikalier. Forskning om effekter på mennesker og miljøet, og kartlegging og overvåking i produkter, avfall og utslipp, dyr, mennesker, miljøet, mat og drikkevann fortsetter.

Regjeringens handlingsplan for et giftfritt miljøviser prioriteringene i kjemikaliearbeidet, inkludert særskilte satsningsområder for miljømyndighetene.

De siste årene har det skjedd en markant økning i importen av lavkostnadsvarer fra tredjeland som kjøpes via nett og fraktes direkte til forbrukere i Europa. Økningen i netthandel har medført flere utfordringer for forbrukere, næringsliv og miljø. Undersøkelser har vist at en større andel av produktene som importeres ikke overholder krav til miljø, helse og sikkerhet. Dette gjelder ikke minst innhold av forbudte kjemikalier. Regjeringen arbeider med å bedre samordningen og styrke innsatsen mot import av ulovlige produkter fra netthandel, både på nasjonalt og nordisk nivå, blant annet gjennom tilsyn og gjennom prioritering av innlemmelse og gjennomføring av relevante regelverk i EØS-avtalen.

Mål om nullutslipp fra petroleumsvirksomheten

For operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomheten til havs varierer graden av måloppnåelse mellom havområdene. Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Barentshavet er begrenset og ikke av et omfang som forventes å ha bidratt til økninger i bakgrunnsnivå av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid. Nivåene av forurensning i Norskehavet anses som lave sammenlignet med Nordsjøen, og det har ikke vært nevneverdige endringer i mengden av tilført olje og andre miljøfarlige stoffer fra petroleumsvirksomhet i havområdet. Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen er betydelige og bidrar til økninger i bakgrunnsnivå av olje og andre miljøfarlige stoffer og naturlig forekommende stoffer over tid.

Det er fortsatt behov for tiltak for å nå nullutslippsmålet.

Gammel forurensning i grunn og sjøbunn

Arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn gjennomføres i dag etter føringer gitt i St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav og St.meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen for et giftfritt miljø (heretter omtalt som «handlingsplanen»). I handlingsplanen er 17 kyst- og fjordområder prioritert for opprydding. De fleste områdene er nå ryddet. Regjeringen mener at handlingsplanen har fylt sitt formål, og at fremtidig arbeid med forurenset sjøbunn kan innrettes gjennom arbeidet som følger av vannforskriften (forskrift 15. desember 2012 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen).

Av de 17 prioriterte områdene i handlingsplanen er det gjennomført oppryddingstiltak i blant annet Oslo, Harstad, Tromsø, Trondheim, Sandefjord, Hammerfest, Kristiansand, Arendal, Flekkefjord, Farsund, Bergen og Stavanger. Fire industrifjorder, Ranfjorden, Sunndalsfjorden, Sørfjorden og Grenlandsfjordene, er store fjorder med langvarig og fortsatt pågående industrivirksomhet. Dagens utslipp til sjø er i stor grad redusert sammenlignet med historisk aktivitet, men tidligere utslipp er spredt over store og dype områder. Til tross for ulike prøveprosjekter er det vanskelig å finne egnede tiltak. Når, og hvorvidt, det lar seg gjøre å håndtere forurensningen på fjordbunnen i disse områdene er usikkert. For skipsverftslokaliteter er det gjort omfattende opprydding i forurenset grunn på land ved rundt 100 verft. Det er i mindre grad gjort tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn utenfor verftene blant annet på grunn av pågående aktivitet ved verftene og juridiske utfordringer mht. eiendomsrett og ansvarsgrunnlag ut i sjøen.

Utgangspunktet for arbeidet med forurenset sjøbunn er forurenser betaler-prinsippet. Så langt det er rimelig skal pålegg om undersøkelser, kartlegging og eventuelt opprydningstiltak rettes mot den som er ansvarlig for forurensningen. I enkelte områder kan det ikke gis pålegg blant annet fordi det er ulike historiske kilder, opprinnelig forurenser eksisterer ikke lenger, aktørbildet er sammensatt eller det er uavklarte ansvarsforhold. Statlig delfinansiering har derfor vært helt nødvendig. I slike saker har ofte kommuner og kommunale havner tatt ansvar for selve gjennomføringen av tiltakene, og søkt om midler fra staten til å typisk dekke 75 pst. av kostnadene. Statlig støtte til oppryddingstiltak bevilges over statsbudsjettets kapitel 1420, post 39, 69 og 79 (Oppryddingstiltak). Opprydning er kostbart og går over flere år.

Handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn ble utarbeidet forut for og uavhengig vannforskriften, og har blitt fulgt opp på siden av, og etter hvert til en viss grad som integrert i vannforskriftens system. Vannforskriften legger opp til et helhetlig system for kontinuerlig forbedring av tilstanden i alle vannforekomster. Norske vannforekomster er delt inn i totalt 16 vannregioner der Vannregionmyndigheten (utpekte fylkeskommuner) leder arbeidet med å hvert sjette år oppdatere de regionale vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram. I tiltaksprogrammet foreslås det tiltak for å nå målene i vannforvaltningsplanene. Planene, som godkjennes av Klima- og miljødepartementet, er et sentralt verktøy for å forbedre vannmiljøet, og sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vann. Ansvarlige kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter følger opp forslag til tiltak gjennom egne planer og vedtak etter eget lovverk.

Vi legger nå opp til at arbeidet med forurenset sjøbunn fullt ut integreres i dette arbeidet etter vannforskriften. Det vil være effektiviserende og legge til rette for helhetlig vurdering av alle påvirkningsfaktorer som har betydning for vannforekomstenes tilstand, herunder påvirkning fra spredning/oppvirvling fra tidligere tiders forurensning på sjøbunnen.

For de tidligere prioriterte områdene i handlingsplanen fra 2006 hvor det enda ikke er iverksatt tiltak, Stavanger (Galeivågen), Bergen (Vågen), Ålesund og Lister (Fedafjorden), og eventuelle nye områder hvor det er avdekket forurenset sjøbunn, vil de fortsatt være aktuelle for å søke om støtte til oppryddingstiltak, forutsatt at det er tilstrekkelig midler på posten. Tiltak i disse områdene vil kunne gjennomføres som del av de regionale vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene. Betydningen av og behovet for eventuelle tiltak i de fire store industrifjordene og utenfor skipsverftsområdene vil bli vurdert i forbindelse med videre rullering av de regionale vannforvaltningsplanene. Omleggingen av arbeidet med forurenset sjøbunn utløser ikke behov for å gjøre endringer i budsjettpostene (post 39, 69 og 79).

Farlig avfall

Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Derfor er det avgjørende at farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig. I 2024 ble det ifølge SSB levert 1,7 millioner tonn farlig avfall i Norge til godkjent behandling. Dette er en liten økning fra året før, men fortsatt lavere enn for 2022. Farlig avfall oppstår i landbasert industri, i petroleumsindustri og bergverksdrift, i husholdningene og ved avfallsforbrenning. Det er i utgangspunktet industrien selv som har ansvar for å sikre forsvarlig behandling av avfallet sitt, også farlig avfall. Samtidig er det viktig at Norge opprettholder en tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere eget farlig avfall i samsvar med internasjonale forpliktelser som følger av blant annet Baselkonvensjonen og EUs rammedirektiv om avfall. Klima- og miljødepartementet følger utviklingen med etablering av ny behandlingskapasitet for farlig avfall.

Sirkulær avfallshåndtering

Norsk avfallspolitikk gjennomføres i et samspill mellom en rekke ulike virkemidler: lov– og forskriftsregulering, avgifter, tilskudds- og panteordninger, bransjeavtaler og informasjonstiltak, samt kombinasjoner av disse. De viktigste grepene for å redusere avfallsmengdene er forebyggende tiltak tidligere i verdikjeden, slik som produktdesign for blant annet lenger levetid og mulighet for reparasjon og ombruk, og økt ombruk av produkter. Se omtale av produktpolitikken under overskriften Sirkulær økonomi. Miljødirektoratet har hatt Nasjonal avfallsplan med program for avfallsforebygging på høring, denne vil gjelde seks år frem i tid.

Økt materialgjenvinning er et nasjonalt mål, og gjennom felleseuropeisk regelverk har vi bindende tallfestede mål for dette. Spesielt er målet om 65 pst. forberedelse til ombruk og materialgjenvinning innen 2035 i EUs rammedirektiv om avfall svært ambisiøst, og utfordrende for Norge å nå. En forutsetning for økt materialgjenvinning er at større andeler av avfallet utsorteres. Det er obligatorisk med separat innsamling av bioavfall, plastavfall, samt utsortering og separat innsamling av papp- og papiravfall, glass og metallemballasje og tekstilavfall, fra husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall.

EUs reviderte forordning for grensekryssende forsendelser av avfall skal blant annet gjøre det enklere å transportere avfall til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning innad i EU/EØS, samt styrke kontroll av ulovlige avfallstransporter. Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel, og Norge er klar for å gjennomføre den i norsk rett. Innlemmelse i EØS-avtalen forutsetter imidlertid at alle tre EØS/EFTA-landene er klare til å innlemme rettsakten, og saken er fortsatt til behandling i EØS/EFTA-systemet idet det gjenstår nasjonale avklaringer på Island. Det er ventet at innlemmelsen først vil kunne komme på plass i 2027.

Videre arbeider EU med skjerpede krav til avfallsforebygging og økt utnyttelse av ressursene i avfallet innen prioriterte verdikjeder hvor det er identifisert et særlig potensial for økt sirkularitet: emballasje, tekstiler, batterier, elektriske og elektroniske produkter, plast og kjøretøy.

EUs emballasjeforordning stiller nye og skjerpede miljøkrav til hele emballasjens livsløp. Dette gjelder for eksempel krav om mindre unødvendig bruk av emballasje, økt ombruk, samt at emballasjen skal være egnet for materialgjenvinning. Regjeringen arbeider for å raskt innlemme emballasjeforordningen i EØS-avtalen. Miljødirektoratet har levert høringsnotat og forslag til ny emballasjeforskrift som gjennomfører forordningen i Norge. Norge nådde ikke det bindende målet om 50 % forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av plastemballasje i 2025, og regjeringen vurderer ytterligere virkemidler som kan bidra til måloppnåelse.

Det pågår et bredt arbeid i EU og i Norge for å få på plass nye virkemidler for hele verdikjeden for tekstiler med mål om at den skal bli mer bærekraftig. Tekstiler vil reguleres i flere regelverk og det arbeides med flere nye virkemidler og tiltak. Fra 2025 ble det innført krav om at tekstilavfall fra husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall skal kildesorteres og sendes til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. EU vedtok i 2025 endringer i rammedirektivet om avfall med krav til utvidet produsentansvar for tekstiler. Miljødirektoratet har hørt et forslag til ny forskrift om utvidet produsentansvar for tekstiler i Norge med foreslått ikrafttredelse fra 1. januar 2027.

Det stilles skjerpede krav til utnyttelse av ressursene i batteriavfall gjennom EUs nye batteriforordning. Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel, og Norge er klar for å gjennomføre den i norsk rett så snart den er tatt inn i EØS-avtalen. Videre har EU vedtatt nye EU/EØS-krav til kjøretøy, for å stimulere til økt ombruk og økt utnyttelse av ressursene i kasserte kjøretøy. Dette omtales nærmere under overskriften Sirkulær økonomi.

EU har i revidert rammedirektiv om avfall vedtatt nye, forpliktende mål om reduksjon av matavfall. Målene er 10 pst. reduksjon i matindustri og 30 prosent reduksjon per innbygger samlet for dagligvare, serveringssteder og husholdninger innen 2030, sammenlignet med gjennomsnittet i 2021-2023. Nasjonale virkemidler for å redusere matsvinnet er avgjørende for å nå disse målene. Lov om forebygging og reduksjon av matsvinn har som formål å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden. Det utarbeides underliggende forskrifter til matsvinnloven. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn som ble inngått i 2017 har mål om å redusere matsvinnet med 50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2015. Bransjeavtalen er under revisjon i 2026.

Plast- og plastforurensning

Plastforurensning spres over landegrenser, og det er omfattende handel med plastprodukter mellom land. For å redusere plastforurensning er det derfor behov for en rekke ulike tiltak og virkemidler på ulike stadier i livsløpet til plast både nasjonalt, regionalt og globalt.

Norge har en ledende rolle i forhandlingene om en global avtale mot plastforurensning, blant annet som leder av høyambisjonskoalisjonen med 77 andre land. Norge er en pådriver for en effektiv global avtale med bindende regler for hele plastens livsløp. Norge jobber blant annet for muligheten til å forby enkelte problematiske plastprodukter som lett havner i naturen og/eller er vanskelige å gjenvinne, f.eks. på grunn av innholdet av miljøgifter og andre farlige kjemikalier. Regjeringen ønsker også globale krav blant annet til mer bærekraftig design av plastprodukter, til mer ombruk og bruk av materialgjenvunnet plast, og som sikrer tilstrekkelig innsamling av plastavfall. Det er også viktig for Norge å få globale tiltak mot mikroplast. Tiltakene kan både skape arbeidsplasser i fattige land og ta vare på næringsveier som er utsatte for plastforurensning som fiske og turisme. Forhandlingsprosessen fortsetter da det ikke ble enighet på det sjette forhandlingsmøtet i august 2025.

Norge jobber også aktivt under blant annet FNs sjøfartsorganisasjon IMO og den regionale OSPAR-konvensjonen for å redusere plastforurensning og marin forsøpling.

I OSPARs ministermøte i juni 2025, ble det vedtatt en juridisk bindende beslutning for partslandene om å forhindre utslipp av isopor (EPS, XPS og annen skumplast) fra flytelementer («pongtonger») i flytebrygger og bøyer ved at slike produkter fases ut av havområdene.

Regjeringen arbeider for å redusere bruken av engangsartikler av plast i Norge og innførte i november 2025 utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast. Det ble også vedtatt produsentansvar for utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneholder plast i januar 2026. Begge ordningene er gjennomføring av EUs direktiv om plastprodukter.

Klima- og miljødepartementet signerte et plastpartnerskap med næringslivet våren 2024 for å redusere forbruket av engangs matbeholdere for ta-med-mat, samt drikkebegre med lokk. Norge har satt seg som mål å redusere forbruket av disse produktene med 50 pst. innen 2026. Det jobbes aktivt for å rekruttere både private og offentlige virksomheter til partnerskapet.

EUs nye emballasjeforordning har innført et krav om å redusere forbruket av plastbæreposer til 40 poser per person per år, eller tilsvarende i vekt innen 31. desember 2025. Dette målet vil også gjelde for Norge når forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen. Forbruket av plastbæreposer i Norge går nedover og var i 2025 på 63 poser per person, ned fra 75 poser per person i 2024. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for nye virkemidler og tiltak på området og har dialog med bransjen om dette.

Under kjemikalieregelverket REACH er det vedtatt et bredt omsetningsforbud mot tilsatt mikroplast i produkter. Det omfatter blant annet kosmetikk og gummigranulat på kunstgressbaner. Forbudet trer i kraft på ulike tidspunkter for forskjellige produktgrupper. Det er også viktig å redusere utilsiktet utslipp av mikroplast. Fordi utslipp av plastpellets til miljøet er en av de store kildene til mikroplastforurensning, har EU-kommisjonen fremmet forslag til en forordning som innebærer krav til aktører som håndterer og transporterer pellets. Forordningen ble vedtatt i 2025, og planlegges innlemmet i EØS-avtalen. Sammen med tiltak mot utslipp fra tilsiktet mikroplast skal dette totalt redusere mikroplastutslipp til miljøet med 30 pst. innen 2030.

Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, i tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget 21. november 2023.

Overvåkning av plastforurensning er viktig. Miljødirektoratet har et overvåkningsprogram for mikroplast som dekker blant annet luft, kystvann, ferskvann og urbane områder. Det pågår også et arbeid med å etablere overvåkning av makroplast. I tillegg overvåker Miljødirektoratet plastakkumulering på strender og plast i magesekken til strandede sjøfugl (havhest).

Tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling videreføres.

Forurensning fra industri, jordbruk og akvakultur

Industri er en kilde til forurensning av både luft, vann og i grunnen, og er strengt regulert gjennom både lover, forskrifter og enkelttillatelser som også gjennomfører krav i EUs forordninger og direktiver, som for eksempel avløpsdirektivet og industriutslippsdirektivet. EU har vedtatt et revidert industriutslippsdirektiv som blant annet stiller krav til redusert energibruk, ressurseffektivitet og gjenbruk av vann. Et av formålene er å bidra til mer bærekraftig drift i sektorene som et steg for å sikre en renere og mer sirkulær økonomi. Klima- og miljødepartementet forbereder innlemmelse av revidert industriutslippsdirektiv i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

Avrenning fra jordbruket påvirker vannforekomstene negativt, noe vi ser blant annet i Oslofjorden. For mye næringssalter (fosfor og nitrogen) og organisk materiale er blant de største påvirkningene på vassdragene og kystområdene våre. Næringssalter endrer tilstanden i vann og påvirker algevekst og oksygenforhold for plante- og dyreliv. Det er behov for å redusere utslipp av næringssalter for å nå målet om god tilstand i vannforskriften. Regjeringen fastsatte i 2025 ny gjødselbrukforskrift, som blant annet stiller krav til redusert bruk av fosforholdig gjødsel, og strammere frister for når husdyrgjødsel kan spres. Over tid kan forskriftens innstramminger bidra til å bedre vannkvaliteten i områder som er utsatt for avrenning fra jordbruket.

Den samlede akvakulturproduksjonen av fisk gjør at fiskeoppdrett er den største kilden til utslipp av næringssalter langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Slike utslipp kan gi økt algevekst og føre til overgjødsling i innelukkede fjordområder. Mesteparten av akvakultur av fisk foregår i åpne anlegg i sjø og per i dag er det ikke tilgjengelig teknologi som kan rense utslipp av næringssalter fra slike anlegg. Regjeringen jobber videre med å utvikle regelverket og kravsetting til forurensning fra oppdrettsnæringene, herunder vurdere standardiserte krav for forurensning til landbasert akvakultur.

Avløp

God avløpsrensing er viktig av flere grunner; blant annet for å sikre helse og miljø og for å ta vare på naturen. Avløpsvann er en kilde til forurensning både lokalt og regionalt, og påvirker norske vannforekomster. Avløpsvann inneholder organisk materiale, næringssalter som fosfor og nitrogen, og også legemiddelrester og miljøgifter. Det meste av det sanitære avløpsvannet blir renset i avløpsrenseanlegg, og majoriteten av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg.

Etterslepet i avløpssektoren i Norge er stort. Ledningsnettet er utilstrekkelig vedlikeholdt, og mange avløpsrenseanlegg oppfyller ikke dagens rensekrav. Det er behov for å redusere utslipp av urenset avløpsvann, som følge av manglende rensekapasitet, lekkasjer fra ledningsnett og overløpssituasjoner. Kommunene er ansvarlig for å sikre en tilgjengelig avløpsinfrastruktur som etterlever gjeldende krav. Dette er samfunnskritisk infrastruktur og grunnleggende tjenester. Dette fordrer at regjeringen følger sektoren nøye. Regjeringen viser til at prinsippene om forurenser betaler og selvkost ligger til grunn, og at kommunene i tråd med dette kan fullfinansiere utgiftene til oppsamling og rensing av kommunalt avløpsvann over avløpsgebyret. Selv om etterslepet er stort, er det flere kommuner som enten er i gang, eller ferdige med, å oppgradere renseanlegg slik at disse møter dagens krav. Kommunene som overholder dagens krav har jobbet godt, prioritert riktig og handlet i tråd med de plikter som kommunen har som forurenser på området.

Det legges ikke opp til en statlig tilskuddsordning for avløpsinvesteringer. En statlig tilskuddsordning ville utfordret likebehandling av de kommunene som allerede har fulgt opp gjeldende krav i regelverket. På grunn av det alvorlige vedlikeholdsetterslepet i sektoren har miljømyndighetene siden 2019 prioritert strengere kravstilling og tettere oppfølging av kommunene for å sikre bedre etterlevelse av direktivet. Klima- og miljødepartementet har blant annet sammen med Kommunal- og distriktsdepartementet gitt tydelig signal til kommunene om kommunenes ansvar for å sikre god rensing for å overholde gjeldende krav, og få fart på arbeidet med å oppgradere renseanleggene. Til statsforvalterne er det gitt tydelig signal om å skjerpe håndhevingen av kravene i forurensningsregelverket, og at brudd på kravene i forurensningsregelverket skal følges opp med nødvendige virkemidler. Arbeidet med avløp hos statsforvalterne ble i 2026 styrket med totalt 20 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner til statsforvalterne for å styrke avløpsarbeidet rundt Oslofjorden og resterende 8 mill. kroner for å styrke avløpsarbeidet utenfor Oslofjordens nedbørsfelt.

Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og utslipp av næringsstoffene nitrogen og fosfor fra avløpsvann er en av de største påvirkerne. Det er behov for å etablere bedre avløpsrensing, og redusere lekkasjer fra ledningsnett og overløpssituasjoner. Regjeringen følger opp tiltaksplanen for Oslofjorden, og har særlig fokus på de største utfordringene: avløp, jordbruk og fiskeri. Derfor foreslår regjeringen å videreføre tilskuddsordningen for kommunenes planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. I 2027 foreslås det en total ramme på 94,8 mill. kroner til ordningen.

På avløpsområdet gjelder EUs avløpsdirektiv fra 1991, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i forurensningsforskriften. Formålet med avløpsdirektivet fra 1991 er primært å redusere utslipp av organisk materiale og næringssalter som kan føre til eutrofi (overgjødsling) av vannforekomster. For å sikre dette formålet er hovedregelen i direktivet at utslipp skal gjennomgå sekundærrensing (kjemisk/biologisk rensetrinn som reduserer organisk materiale). Da avløpsdirektivet skulle gjennomføres i norsk rett på begynnelsen av 2000-tallet, hadde Norge over tid gjort en betydelig innsats på avløpsområdet med mål om å redusere utslippene fra avløp, og mange nye avløpsanlegg var nylig bygget/oppgradert. Ved gjennomføringen i direktivet ble det derfor laget en overgangsordning der eksisterende anlegg gradvis skulle oppfylle kravene til sekundærrensing, fremfor å rive eller bygge om nye eller nylig oppgraderte renseanlegg. Nye anlegg skulle bygges med sekundærrensing. Hensikten var å sikre god nok rensning og miljøbeskyttelse. Overgangsordningen har imidlertid ikke fungert etter sin hensikt og mange kommuner har ikke oppgradert til sekundærrensning slik det ble forutsatt.

På bakgrunn av utfordringene på avløpsområdet har det vært naturlig å se på om gjennomføringen av direktivet fra 1991 har vært god nok. Det er viktig at Norge overholder EØS-rettslige forpliktelser, både når det gjelder gjennomføring og etterlevelse av krav. Departementet har derfor gjort en gjennomgang av den norske gjennomføringen av avløpsdirektivet fra 1991. Konklusjonen var at de fleste kravene er gjennomført korrekt, samtidig som det finnes noen mangler ved gjennomføringen. Disse manglene vil regjeringen rette opp, blant annet ved at det sørges for oppdatert veiledning og tydeligere regelverk. Det er naturlig at dette følges opp i sammenheng med departementets arbeid med revidert avløpsdirektiv.

Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar 2025. Det er EØS-relevant og akseptabelt, og forutsettes derfor innlemmet i EØS-avtalen. Det reviderte direktivet skal beskytte mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Samtidig skal det skape et forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren. Direktivet er i tråd med EUs grønne giv, med mål om klimanøytralitet, nullforurensning innen 2050, sirkulær økonomi, og bevaring av biologisk mangfold. De to mest sentrale endringene i revidert direktiv er at virkeområdet for direktivet utvides slik at flere og mindre tettbebyggelser omfattes, og at det stilles strengere rensekrav. Rensekravene for de største renseanleggene er blant annet utvidet til å gjelde mikroforurensninger som rester fra bruk av legemidler og kosmetikk. Det stilles også krav om at avløpsanleggene skal bli energinøytrale, samt krav til prøvetaking, overvåking og rapportering. Gjennomføring av det reviderte direktivet vil derfor være kostnadskrevende. Norge har et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet, også uavhengig av revidert avløpsdirektiv. Miljømyndighetene har fulgt prosessene i EU tett og gitt innspill i tråd med norske interesser, og har fått delvis gjennomslag for sine innspill. Direktivet er nå til vurdering i EØS/EFTA-landene. Klima- og miljødepartementet vurderer hva det reviderte direktivet vil bety for Norge og behov og muligheten for eventuelle tilpasninger. Departementet vurderer handlingsrommet grundig, og jobbe for at hensynet til norske kommuner og innbyggere ivaretas på best mulig måte.

Overvann

Klimaendringene fører til mer, hyppigere og mer intens nedbør. Overvann kan føre til både direkte og indirekte skader. I 2015 foreslo Overvannsutvalget i NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs, omfattende lov- og forskriftsendringer, knyttet til plan- og bygningsloven, vannressursloven, vass- og avløpsanleggslova og forurensningsloven. Ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) og endringer i forurensningsloven (regulering av forholdet mellom abonnent og kommune og frakobling av overvann fra kommunale avløpsanlegg) ble vedtatt i Stortinget 26. mai 2025. Endringene trådde i kraft fra 1. januar 2026. Loven lovfester plikter og rettigheter for kommunen som eier av vann- og avløpsanleggene, og for abonnentene. I forurensningsloven gis det en tydeligere definisjon av avløpsanlegg og overvann, samt en ny bestemmelse som gir kommunen mulighet til å fjerne overvann fra overbelastede avløpsanlegg. Bestemmelsen gir kommunen rett til å pålegge eier av eiendom som er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg helt eller delvis å koble overvann fra det kommunale avløpsanlegget, så lenge det finnes andre forsvarlige måter å håndtere overvannet på. Videre kan kommunen pålegge eier av privat eiendom å sørge for tiltak som med rimelighet kan kreves for å håndtere overvann. Slike tiltak kan ikke være uforholdsmessig kostbare.

Som oppfølging av Meld. St. 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn har regjeringen fremmet Prop. 83 L (2025–2026) for å gi kommunene hjemmel til å flytte kostnadene til overvannshåndtering fra avløpsgebyret til et eget overvannsgebyr. Dagens avløpsgebyr gir kommunen mulighet til å finansiere tradisjonelle overvannsledninger for å løse utfordringene med overvann. Mer åpne tiltak kan være en tryggere og mer samfunnsøkonomisk lønnsom måte å løse utfordringene på sammenliknet med tradisjonelle ledninger. Det er derfor samfunnsøkonomisk effektivt å modernisere avløpsgebyret, og flytte overvannskostnadene over til et eget overvannsgebyr. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet sendt forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften, med krav til drift, tømming og vedlikehold av sandfang på offentlig høring, og gitt en vurdering av høringsinnspillene. Miljødirektoratet har også på oppdrag beskrevet den nåværende rettstilstanden for ansvar for skader forårsaket av avløpsanlegg og gitt en vurdering av om det finnes forhold ved den nåværende rettstilstanden som bør følges opp eller utredes nærmere.

Radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning kan skade miljøet og menneskers helse, og det stilles strenge krav til utslipp fra virksomheter og til håndtering av radioaktivt avfall. Mengden radioaktivt avfall i Norge, herunder fra dekommisjoneringen av atomanleggene i Halden og på Kjeller er forventet å øke fremover og avfallet må håndteres i tråd med nasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser og i tråd med Strategi for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall i Norge. Strategien gjelder for alt radioaktivt avfall i Norge, inkludert brukt atombrensel.

En viktig oppgave for miljømyndighetene er å gi rammer for en trygg, sikker og miljømessig forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall fra virksomhetene, inkludert behandlings-, lagrings- og deponikapasitet. Oppfølging av dekommisjoneringen av atomanleggene er særlig høyt prioritert.

Radioaktiv forurensning blir overvåket regelmessig. Overvåking av radioaktivitet i miljøet er viktig for å kunne oppdage og vurdere omfanget ved nye utslipp. Truslene knyttet til den ustabile situasjonen i Ukraina er en påminnelse om at det er viktig å ivareta den nasjonale måleberedskapen og fagkompetansen.

Luftforurensning

Norge er netto mottaker av luftforurensning som blant annet bidrar til redusert lokal luftkvalitet som kan skade menneskers helse og sur nedbør som skader økosystemer. Derfor er det internasjonale arbeidet med å redusere langtransportert luftforurensning fremdeles viktig. Arbeidet skjer innenfor rammen av UNECEs konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, hvor land har påtatt seg forpliktelser i Göteborgprotokollen om å redusere sine nasjonale utslipp av fem forskjellige luftforurensninger.

Norge har også hatt tilsvarende forpliktelser i EØS-avtalen fra 2009. Regjeringen arbeider nå med å innlemme Direktiv (EU) 2016/2284 om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft i EØS-avtalen. Det skal i den forbindelse fastsettes blant annet nye nasjonale utslippsforpliktelser for EØS/EFTA-landene som skal oppfylles fra 2030. De enkelte landene skal utarbeide og gjennomføre planer for å sikre at utslippene reduseres i tråd med forpliktelsene. Allmenheten skal konsulteres ved utarbeidelse av planene.

Det pågår en prosess for å revidere Göteborgprotokollen, med mål om å ytterligere redusere de skadelige effektene av luftforurensning på helse og miljø.

Norge har overholdt de gjeldende utslippsforpliktelsene for svoveldioksid, nitrogenoksid og små helseskadelige partikler i Göteborgprotokollen alle år siden 2020. Utslippsforpliktelsene for flyktige organiske forbindelser og ammoniakk har vi overholdt fra henholdsvis 2022 og 2023.

Ved innlemmelse av Direktiv (EU) 2016/2284 i EØS-avtalen og utarbeidelse av program for å sikre at Norge overholder de nye utslippsforpliktelsene, vil regjeringen vurdere om noe av virkemiddelbruken for å redusere utslippene av luftforurensninger bør justeres. Klima- og miljødepartementet og Norsk Industri inngikk i juli 2026 avtale om videreføring av intensjonsavtalen om reduksjon av utslippene av svoveldioksid fra prosessindustrien til 31. desember 2030.

Norge har en pådriverrolle i arbeidet til FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) med å utvikle et mer effektivt regelverk for å redusere utslippene til luft fra skipsfarten.

Lokal luftkvalitet

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for å nå målet om «Å sikre trygg luft», og en koordinerende rolle mot andre departementer og etater for å få gjennomført tiltak som kan bedre den lokale luftkvaliteten. Det nasjonale målet nås ikke i dag, men nivåene av lokal luftforurensning går nedover.

Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luft, og kan blant annet gi pålegg om å gjennomføre tiltak for å redusere forurensning ved fare for brudd på grenseverdiene i forurensningsforskriften. Klima- og miljødepartementet skal utrede innstramming av grenseverdiene. Nasjonale myndigheter tilbyr varslingstjenester, ulike verktøy og historisk data for lokal luftkvalitet, for å gjøre informasjon om lokal luftkvalitet lett tilgjengelig for alle.

Norge deltar aktivt i EU-prosesser for endringer og innstramninger i regelverk for lokal luftkvalitet. EU vedtok et nytt luftkvalitetsdirektiv i 2024, og prosessen med å vurdere innlemmelse i EØS-avtalen er igangsatt. Gjeldende luftkvalitetsdirektiver er innlemmet i EØS-avtalen, og gjennomført i norsk rett.

Støy

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for støy og en koordinerende rolle overfor andre departementer og etater for å få gjennomført tiltak som kan redusere støyplager. De nasjonale målene for reduksjon av støyplager blir ikke nådd i dag. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har levert forslag til nye nasjonale mål og indikatorer for støy. Regjeringen jobber med oppfølgingen av rapporten.

Forurensningsforskriften stiller krav om støyreduserende tiltak, kartlegging av støy og utarbeiding av handlingsplaner for å redusere støy. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er også et viktig og kostnadseffektivt virkemiddel for å forebygge støyproblem og ivareta stillheten som grunnlag for friluftsliv og rekreasjon. Det er gitt felles retningslinjer (T-1442/2021) for behandling av støy i plansaker, med vekt på de største støykildene.

Politikk for å nå de nasjonale målene på klima

Regjeringen fører en ambisiøs klima- og miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Regjeringen arbeider for en kostnadseffektiv og rettferdig klimapolitikk som skaper jobber og styrker konkurransekraften. Det er nødvendig med en omstilling til et moderne, bærekraftig lavutslippssamfunn. Norge har høy kompetanse, teknologi og tilgang på kapital som gjør det mulig å medvirke sterkt til denne omstillingen.

Parisavtalen legger grunnlaget for norsk klimapolitikk. Informasjon om internasjonalt klimaarbeid, inkludert Parisavtalen, finnes i programkategori 12.70 (Internasjonalt klimaarbeid). Se proposisjonens kapittel 2.5 Klima for nærmere omtale av Norges klimamål. For en bredere gjennomgang, se klimalovrapporteringen i særskilt vedlegg Regjeringens klimastatus og -plan for 2027.

Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Regjeringen ønsker å oppfylle målet sammen med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Regjeringen er i dialog med EU om oppdatering av klimaavtalen slik at samarbeidet knyttes til det forsterkede målet om å redusere utslippene med minst 55 pst. innen 2030. Dersom EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 pst. utslippsreduksjoner, kan klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 (utenfor EØS) brukes til å dekke det som mangler for å oppfylle klimamålet for 2030. Norges klimasamarbeid med EU er trolig alene ikke tilstrekkelig for å nå Norges klimamål for 2030. Selv om Norges klimamål er et punktmål i 2030, følger det av regelverket for samarbeid under Parisavtalen at målet må gjøres opp som et budsjett som gjelder utslippene i hele perioden 2021–2030, og ikke bare for året 2030. Se nærmere omtale i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Se også omtale av Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) i programkategori 12.70.

Regjeringen har fulgt opp Norges forpliktelser under Parisavtalen og fremmet et nytt og forsterket klimamål for 2035. Målet er å redusere utslippene med minst 70-75 pst. i 2035 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Målet er lovfestet i klimaloven og meldt inn som Norges nasjonalt fastsatte bidrag for 2035 under Parisavtalen.

Regjeringen fremmet i april 2025 en proposisjon til Stortinget (Prop. 129 L (2024–2025)) for å få tilslutning til Norges nye klimamål for 2035. I juni 2025 ble klimamålet vedtatt av Stortinget og lovteksten oppdatert i tråd med det nye målet for 2035. Stortinget fattet også to andre vedtak i behandlingen av nytt klimamål, jf. Innst. 519 L (2024–2025). Se proposisjonens Del I Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak og Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 for nærmere omtale.

Regjeringen har en intensjon om å fortsette klimasamarbeidet med EU også etter 2030. Regjeringen planlegger for at hovedandelen av utslippskutt skal skje gjennom utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Med den kunnskapen vi har i dag om det kommende klimaregelverket til EU er det imidlertid usikkert hvor langt et klimasamarbeid med EU vil ta oss, som redegjort for i kapittel 6 i Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Derfor videreføres også arbeidet med kjøp av klimakvoter utenfor EU under Parisavtalens artikkel 6 som et nødvendig tiltak for å nå Norges klimamål. Se omtale av Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) i programkategori 12.70. Selv om Norges klimamål er et punktmål i 2035, følger det av regelverket for samarbeid under Parisavtalen at målet må gjøres opp som et budsjett som gjelder utslippene i hele perioden 2031–2035, og ikke bare for året 2035. For nærmere omtale av dette, samt virkemiddelbruk og status for måloppnåelse, se Regjeringens klimastatus og -plan for 2027.

Regjeringen la våren 2025 frem Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Klimameldingen staket ut kursen for klimapolitikken fram mot nytt Parismål i 2035, og videre mot lavutslippssamfunnet i 2050. Meldingen er bredere og mer langsiktig enn tidligere klimameldinger. Målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 er lovfestet i klimaloven.

Det vil kreve styrket innsats å nå klimamålene. For å lykkes med omstillingen av Norge, må vi tilpasse og videreutvikle politikken for å sikre utslippskutt og omstilling i møte med en verden i endring. Teknologiutviklingen og endringer i viktige markeder som energimarkedene vil ha mye å si for både effekten og kostnaden av klimapolitikken. Et viktig prinsipp i politikkutformingen er kostnadseffektivitet.

Klimapolitikk innebærer endringer i hvordan vi innretter samfunnet, som kan gi ulemper på kort sikt for enkeltmennesker og aktører, slik at mye større ulemper unngås for samfunn og folk i framtiden. Omstilling er krevende, nødvendig, og må være bredt forankret og rettferdig. Tillit til og oppslutning om klimapolitikken krever åpenhet, men også en politikk som er forutsigbar og rettferdig. Klimaomstillingen må gå hånd i hånd med Norges oppfølging av det nye globale rammeverket for natur («naturavtalen»).

En effektiv omstilling krever kombinasjoner av virkemidler. Prising av utslipp ligger i bunnen som et vedvarende insentiv til reduserte utslipp. Om lag 85 pst. av de samlede norske utslippene er ilagt enten klimaavgift, kvoteplikt eller begge deler. I tillegg til prising er mange andre virkemidler også svært viktige for å øke CO₂-opptaket og redusere klimagassutslippene, blant annet direkte regulering, standarder, avtaler og tilskudd til utslippsreduserende tiltak.

Enova er et viktig virkemiddel for å bidra til å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger. Enovas formål for perioden 2025-2028 er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet. Enova skal først og fremst prioritere utslippskutt under innsatsfordelingsforordningen og oppnåelse av Norges klimaforpliktelser, men skal fortsatt ha mulighet til å støtte prosjekter i kvotepliktig sektor med stort potensial for innovasjon, energi- og klimaomstilling.

Med ambisiøse klimamål er treffsikker politikk viktig. En god plan for hvordan vi gjennomfører politikken kan bidra til dette. I det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 viser vi hva vi har gjort til nå for å kutte utslipp, hva vi planlegger for i kommende budsjettår og videre i årene fremover for å nå klimamålene vi har satt oss. Nærmere detaljer om CO₂-avgiften står i Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2026 fra Finansdepartementet.

Avgjørelser i klimasaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Rettsutvikling på menneskerettighetsfeltet har satt fokus på hvordan landene i Europa har innrettet sine klimastyringssystemer, og i hvilken grad disse systemene er forankret i nasjonal lovgivning. Rettsutviklingen ble i 2024 tydeliggjort i Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) sin dom av 9. april i klagesaken KlimaSeniorinnen med flere mot Sveits (heretter omtalt som «klimadommen»). EMD konstaterte i den saken at Sveits hadde brutt menneskerettighetene.

Norge er forpliktet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EMDs praksis er en sentral rettskilde ved tolkningen av konvensjonen. Derfor er føringene som gis i de sakene som gjelder andre stater, også relevante for Norge. Regjeringen har analysert EMDs avgjørelse i klimadommen og eventuelle implikasjoner for Norge. Regjeringens vurdering er at den norske klimaloven danner et rettslig rammeverk med bindende mål og krav, som legger til rette for vesentlig og progressiv reduksjon av klimagassutslipp for å nå de lovfestede klimamålene. I klimameldingen (Meld. St. 25 (2024–2025)) ble det varslet at regjeringen likevel ønsker å videreutvikle og forsterke det norske klimarettslige rammeverket på enkelte områder i lys av den internasjonale rettsutviklingen på menneskerettighetsfeltet, som klimadommen er uttrykk for. På denne bakgrunn sendte regjeringen forslag om endringer i klimaloven på høring i fjor høst. Forslaget går ut på å lovfeste et krav om å utarbeide og jevnlig oppdatere en klimaplan for å nå klimamålene i klimaloven. Det foreslås å legge planen og etterfølgende oppdateringer frem for Stortinget. Videre ligger det i forslaget å lovfeste et krav om å lage indikative utslippsbaner som viser vei til 2050, jf. klimaloven § 5. Utslippsbanene skal fungere som kunnskapsgrunnlag for langsiktig planlegging, og er ikke foreslått å lovfestes i seg selv. Formålet med endringene er å tydeliggjøre at kravene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 er fulgt opp og ivaretatt i den norske klimalovgivningen, med fokus på momentene som ble vektlagt av EMD i klimadommen. Klima- og miljødepartementet arbeider med lovproposisjon om endringer i klimaloven.

Politikk på tvers av resultatområdene

Koblinger mellom de ulike miljøutfordringene

Klimaendringer, tap av naturmangfold og forurensning påvirker hverandre. Tapet av naturlige økosystemer kan redusere de naturlige karbonlagrene og gi mindre opptak av karbon fra luften og dermed øke klimaendringene. Samtidig øker klimaendringene tapet av naturmangfold, som igjen kan øke klimaendringene. Også forurensning øker tapet av naturmangfold, mens forringelsen av økosystemene gir forurensning. Klimaendringer forverrer i tillegg forurensningen, for eksempel kan flere flommer gi mer lekkasjer og utslipp, inkludert av plastavfall og annet avfall. Noen forurensende stoffer bidrar også til klimaendringene. De tre krisene har flere felles drivere, som ressursbruk, matsystemer og energibruk. Dette gir muligheter for å utforme mer integrert politikk og virkemidler som utnytter synergier mellom krisene ved å adressere de felles driverne. Eksempler på slike tilnærminger er å redusere negative konsekvenser for naturen i overgangen til ren energi, slik at naturarealer bevares og det oppnås gevinster for både karbonlagring og naturmangfold. Andre eksempler er omstilling til en sirkulær økonomi som reduserer den samlede ressursbruken, samt mer bærekraftige matsystemer, god jordhelse og redusert matsvinn, som kan bidra til å håndtere alle de tre utfordringene samtidig.

Sirkulær økonomi

Regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi inneholder flere tiltak og virkemidler.

Regjeringen satte i mars 2024 ned en ekspertgruppe for å vurdere virkemidler for en mer sirkulær økonomi. Gruppen leverte i mai 2025 en rapport med 79 anbefalinger. Regjeringen mener ekspertgruppens anbefalinger samt høringsinnspillene vil være et viktig kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med tiltak og virkemidler for en mer sirkulær økonomi, og oppfølgingen vil sees i sammenheng med øvrige prosesser i departementene. Om lag 70 pst. av anbefalingene følges nå opp gjennom eksisterende prosesser og styringsspor. Oppfølgingen vil derfor i stor grad handle om å integrere hensynet til sirkulær økonomi bedre i disse.

Oppfølgingen vil kreve innsats på tvers av sektorer og er et felles ansvar for departementene innenfor deres respektive ansvarsområder. Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for å samordne arbeidet og integrere hensynet til sirkulær økonomi i klima- og miljøpolitikken. Departementet vil blant annet sørge for nasjonal regelverksutvikling i tråd med EU/EØS-regelverket, styrke data-, statistikk- og kompetansegrunnlaget, legge til rette for samarbeid med næringsliv, ideelle og andre aktører gjennom samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi, samt vurdere virkemidler for å redusere miljøkonsekvensene av uttak og bruk av jomfruelige ressurser i forbindelse med bygg- og anleggsaktivitet. Kommunal- og distriktsdepartementet følger opp ekspertgruppens anbefalinger knyttet til byggereglene i departementets pågående prosesser, og Justisdepartementet arbeider med nye regler om reparasjon og nye krav til opplysninger om forbrukerrettigheter. Landbruks- og matdepartementet følger blant annet opp arbeidet med å redusere matsvinn, fjerne barrierer for økt ressursutnyttelse i bionæringene gjennom arbeid i Mattilsynet og i EU-prosesser, og gjennomgå virkemidler for økt ombruk av fosfor. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp anbefalingene i flere pågående prosesser, blant annet gjennom arbeidet med økt ressursutnyttelse i sjømatnæringen, herunder samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, og anbefalingene tas med i utviklingen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Det vises til omtalen i de enkelte departementenes Prop. 1 S for nærmere informasjon.

Som ledd i Regjeringens arbeid med å redusere etterslepet for innlemmelse i EØS-avtalen vil en prioritert del av oppfølgingen være innlemmelse og gjennomføring av relevant EØS-regelverk. Klima- og miljødepartementet, Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet , Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartement og Landbruks- og matdepartementet følger allerede opp anbefalinger knyttet til blant annet økodesignforordningen, revidert rammedirektiv om avfall, reparasjonsdirektivet, byggevareforordningen, forordningen om kritiske råmaterialer og kjøretøysfordningen. Klima- og miljødepartementet følger også EUs arbeid med en ny «Circular Economy Act», der forslag til regelverk ventes lagt fram mot slutten av 2026.

Ekspertgruppen foreslo flere økonomiske virkemidler. Klima- og miljødepartementet utreder blant annet en ny pilot på en tilskuddsordning for reparasjon og ombruk, se omtale i del I kapittel 3 Hovedprioriteringer i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2027. For omtale av anbefalingene knyttet til skatter og avgifter vises det til Finansdepartementets Prop. 1 LS Skatter og avgifter.

Det er også et løpende utviklingsarbeid for statistikk som er særlig viktig for å måle utviklingen i sirkulær økonomi, herunder etablere norske data for EUs indikatorer for sirkulær økonomi. Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet har særlig ansvar for dette arbeidet.

Regjeringen etablerte i 2025 et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Det nasjonale partnerskapet for samfunnsoppdraget består av representanter fra næringsliv, offentlig sektor, sivilsamfunn, partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører. En innsatsgruppe har det daglige operative ansvaret, og Forskningsrådet er vertskapsinstitusjon for innsatsgruppen. Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder trådte i kraft 1. juli 2024. Loven gir hjemmel for å stille krav til bærekraft i hele verdikjeden på prioriterte produktområder som er ansett som særlig viktige økonomisk og miljømessig for grønn omstilling. Loven gir videre hjemmel for å kreve at produkter skal være laget for å passe inn i en sirkulær økonomi, gjennom å stille krav til økodesign.

Bakgrunnen for lov om bærekraftige produkter og verdikjeder er EØS-regelverk med mål om å redusere klima- og miljøfotavtrykket fra produksjon og forbruk av produkter over hele livsløpet deres. Samtidig skal regelverket styrke Europas konkurransekraft og strategiske økonomi inkludert tilgang på ressurser som er kritiske for det grønne skiftet.

Regjeringen vil så snart som mulig legge frem et forslag om å endre loven slik at den gir hjemmel for å gjennomføre EUs økodesignforordning. Forordningen omfatter alle produkter som omsettes i EUs indre marked, med noen få unntak som mat og medisiner til mennesker og dyr. Med hjemmel i forordningen skal det fortløpende utvikles krav på utvalgte produktområder.

Kommisjonen la våren 2025 frem en arbeidsplan med en liste over hvilke produktgrupper som det først vil bli utarbeidet nye økodesignkrav med hjemmel i økodesignforordningen. På listen i arbeidsplanen står tekstiler, madrasser, dekk, møbler, jern og stål, og aluminium, i tillegg til flere energirelaterte produkter. Det planlegges også å stille horisontale krav til reparerbarhet, materialgjenvinnbarhet og materialgjenvunnet innhold for elektriske og elektroniske produkter. Se avsnitt om sirkulær avfallshåndtering for regelverksendringer for avfallsfasen til tekstiler. For å sikre et helhetlig arbeid med produkt- og avfallspolitikken, er det vesentlig å arbeide med hele verdikjeder. Klima- og miljødepartementet jobber med noen prioriterte verdikjeder: emballasje, tekstiler, batterier, elektriske og elektroniske produkter, plast og kjøretøy.

Det pågår blant annet et bredt arbeid i EU og i Norge for å få på plass nye virkemidler for hele verdikjeden for tekstiler med mål om at den skal bli mer bærekraftig. Tekstiler vil reguleres i flere regelverk. Særlig viktig er det kommende utvidet produsentansvar for tekstiler som skal innføres i Norge. I tillegg jobber EU med å utvikle økodesignkrav til tekstiler gjennom underliggende regelverk til økodesignforordningen. I økodesignforordningen er det også vedtatt et forbud mot destruksjon av usolgte tekstiler og fottøy som trer i kraft i EU den 19. juli 2026. I første omgang vil dette bli innført for de største markedsaktørene. For mellomstore bedrifter vil forbudet gjelde i EU fra 2030. Batteriforordningen inneholder en rekke tiltak fra og med uttak av mineraler til og med avfallsstadiet med vekt på økodesignkrav og å maksimere ressurseffektiviteten i denne verdikjeden. Den legger grunnlaget for en konkurransedyktig europeisk batteriindustri basert på høye bærekraftstandarder, og skal styrke tilgangen på bærekraftig utvunnede ressurser til batteriproduksjon i EU/EØS. Gjennomføring av forordningen vil skje gjennom en egen forskrift med hjemmel i lov om bærekraftige produkter. Forskriften har vært på høring. Den er en viktig forutsetning for regjeringens batteristrategi.

EU har vedtatt en ny forordning om krav til sirkulær design av kjøretøy og håndtering av kasserte kjøretøy. Forordningen støtter kjøretøysektorens overgang til en sirkulær økonomi og det innføres også strengere krav til eksport av kjøretøy. Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet arbeider med gjennomføring av kjøretøyforordningen.

EU har også vedtatt en forordning om kritiske råmaterialer (CRMA) som etablerer et rammeverk som skal sikre EUs tilgang til sikker og bærekraftig forsyning av kritiske råmaterialer. Norges posisjon er at forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen, og deretter gjennomføres i norsk rett. Forordningen stiller blant annet krav til at medlemsstatene må utarbeide nasjonale programmer for ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et helhetlig nasjonalt program for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordartsmetaller. I dette arbeidet skal Miljødirektoratet også ser hen til relevant EU/EØS-regelverk, inkludert CRMA.

Gjennomføring i norsk rett av EUs forsterkede produktrammeverk innebærer nye forvaltnings- og kontrolloppgaver for miljømyndighetene. Gjennomføring av og tilsyn med dette omfattende rammeverket vil være en hovedprioritet framover. EUs forsterkede produktregelverk innfører digitale produktpass som vil gjøre det lettere for aktørene langs hele produktets verdikjede og for forbrukerne å finne relevant informasjon i bruksfasen til produktet, samtidig som arbeidet for tilsynsmyndigheter forenkles. Deler av informasjonen knyttet til det digitale produktpasset skal lastes opp i et sentralt register. Det bygges opp et nytt system for grensekontroll med produkter basert på digitale produktpass. Informasjonen i produktpassregisteret skal benyttes av tollmyndighetene på grensen. Produktpasset vil også danne grunnlag for kontroller utført av nasjonale markedstilsynsmyndigheter, og gi brukerne av produkt lett tilgang til relevant informasjon om produktets bærekraftsegenskaper og aspekter relevante for bærekraftig bruk av produktet slik som levetid, reparerbarhet o.l. EUs markedstilsynsforordning, som skal gjennomføres i norsk rett, blir også viktig for norske tilsynsmyndigheter. Ytterligere krav til nasjonale markedstilsyn vil ventelig komme som følge av EUs arbeid med European Product Act.

Klimatilpasning

Klima- og miljødepartementet har ansvar for å legge til rette for det helhetlige arbeidet med klimatilpasning i regjeringen. Miljødirektoratet har siden 2014 vært den fagetaten som støtter Klima- og miljødepartementet i dette arbeidet, og koordinerer det helhetlige klimatilpasningsarbeidet.

Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn ble behandlet av Stortinget i januar 2024, jf. Innst. 161 S (2023–2024). Meldingen inneholder tiltak i mange sektorer, blant annet samfunnssikkerhet, landbruk, helse, samferdsel, bistand med mer, og følges opp i ulike sektorer og av ulike departementer. Miljødirektoratet gjennomfører en klimasårbarhetsanalyse som skal legges frem i januar 2027, og deretter gjennomføres hvert 4. år. Analysen blir viktig for å prioritere innsats og tiltak i klimatilpasningsarbeidet. Ekspertutvalget om klimatilpasning la i juni 2026 frem sin rapport Norge i hardt vær. Utvalget kommer med en rekke anbefalinger til hva Norge kan gjøre for å stå bedre rustet for et klima i endring. Rapporten er sendt på høring.

EUs avskogingsforordning

Avskogingsforordningen erstatter tømmerforordningen, som er gjennomført i norsk rett, der Landbruksdirektoratet er ansvarlig myndighet for innenlands produksjon og omsetning av tømmer, og Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for import. Målet med avskogingsforordningen er å minske EU sitt globale fotavtrykk som følge av avskoging og skogforringelse. Forordningen skal sikre at produkter som omsettes i EU eller eksporteres til land utenfor, ikke bidrar til avskoging og skogforringelse. Regjeringen har bestemt at Norge skal gå inn for at forordningen blir delvis innlemmet i EØS-avtalen, og dette arbeidet pågår.

Miljøkriminalitet

Regjeringen vil fortsette å følge opp Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet, som ble behandlet av Stortinget høsten 2020. Tiltak for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet omfatter nasjonalt informasjons- og holdningsskapende arbeid, tilsyn/kontroll, sanksjoner, administrativ håndheving, økt bruk av teknologi og samarbeid med andre tilsynsmyndigheter, Tolletaten og politiet. Klima- og miljødepartementet sendte i november 2025 et forslag om endringer i regelverket for kulturmiljø- og miljøkriminalitet på høring. Forslagene følger opp Meld. St. 19 (2019–2020), og inneholder blant annet forslag om økte strafferammer for miljøkriminalitet. Departementet arbeider med å følge opp innspillene fra høringen.

Internasjonalt er det viktig å øke bevisstheten om og bekjempe miljøkriminalitet i bredt. Gjennom Klima- og skoginitiativet arbeider Norge med skogkriminalitet. Se omtale av denne innsatsen under programkategori 12.70 Klima- og skoginitiativet.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.20 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 12.20 fordelt på kapitler

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Miljødirektoratets rolle og oppgaver

Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturmangfold, forurensning, friluftsliv og polarområdene. Hovedoppgavene er å redusere klimagassutslipp, ta vare på naturmangfoldet og sikre den naturlige produksjonsevnen, hindre forurensning og legge til rette for friluftsliv. Dette innebærer blant annet å legge til rette for å ta vare på naturen, bærekraftig bruk og verdiskaping.

Hensynet til miljø og bærekraftig utvikling og de nasjonale klima- og miljømålene gir hovedrammen for arbeidet i Miljødirektoratet. Funksjonen til etaten er å skaffe og formidle miljøinformasjon, utøve forvaltningsmyndighet, styre og rettlede regionalt og kommunalt nivå, gi faglige råd og delta i internasjonalt miljøarbeid. Direktoratet har et sektorovergripende ansvar i alle funksjonene.

Arbeidet som Miljødirektoratet utfører, er en forutsetning for å få gjennomført nasjonal klima- og miljøpolitikk og iverksetting av konkrete tiltak nasjonalt, regionalt og lokalt.

Europas grønne giv innebærer en omfattende politikk- og regelverksutvikling på flere områder som Miljødirektoratet har ansvaret for, og utgjør dermed en viktig ramme for Miljødirektoratets arbeid i tiden framover.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å legge til rette for det helhetlige arbeidet til regjeringen med klimagassreduksjoner og klimatilpasning, og Miljødirektoratet er departementets fagetat på dette området. Direktoratet arbeider blant annet med tiltaksanalyser for reduksjon i klimagassutslipp, utvikling og rapportering av klimagassregnskapet til FN, utvikling og produksjon av klimagassregnskapet for kommuner, utslippsreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommuner og fylkeskommuner, overvåking av klimaendringer og virkninger av klimaendringer på naturmangfoldet. Miljødirektoratet har også en sentral rolle som forvaltningsmyndighet for flere av de viktigste klimavirkemidlene. Direktoratet forvalter og følger opp klima- og utslippsregelverk, herunder det europeiske kvotesystemet for klimagasser (EU ETS), ordningen for CO₂-kompensasjon til kraftintensiv industri og regelverk knyttet til omsetningskrav for biodrivstoff og andre drivstoff. Direktoratet deltar i de internasjonale forhandlingene under klimakonvensjonen, særlig med spørsmål knyttet til utslippsrapportering, kvoteregisteret, forskning og overvåking. Videre er direktoratet Norges nasjonale kontaktpunkt for FNs klimapanel (IPCC) og koordinerer alle prosesser knyttet til arbeidet klimapanelet gjør. Miljødirektoratet er også nasjonalt kontaktpunkt for FNs internasjonale ressurspanel (IRP). Miljødirektoratet lager blant annet rapporter om hvordan en mer bærekraftig forvaltning av naturressurser kan bidra til å redusere klimagassutslipp og forurensning og ta vare på natur.

På naturforvaltningsområdet arbeider Miljødirektoratet blant annet med å sikre en kunnskapsbasert forvaltning der økosystemene har god tilstand og leverer økosystemtjenester, etablering og forvaltning av verneområder, naturrestaurering og forvaltning av truede arter og naturtyper, under dette forvaltning av prioriterte arter og utvalgte naturtyper og å følge opp oppfølgingsplanen for truet natur og tiltaksplan for ville pollinerende insekter. Andre viktige oppgaver er forvaltning av rovvilt, vannforvaltning, helhetlig havforvaltning, marin naturforvaltning og forvaltning av anadrom laksefisk, innlandsfisk og villrein. På Svalbard har Miljødirektoratet en viktig rolle for å sikre at kunnskapsgrunnlag, natur- og artsforvaltning er tilpasset effekter av klimaendringer. På samme måten som på klimaområdet deltar etaten i de internasjonale forhandlingene under konvensjonen om biologisk mangfold. Direktoratet er Norges nasjonale kontaktpunkt for Det internasjonale naturpanelet (IPBES) og koordinerer alle prosesser knyttet til Naturpanelets arbeid. Naturpanelets ekspertgrupper støttes av såkalte tekniske støtteenheter, plassert i ulike institusjoner verden over. Den tekniske støtteenheten for kapasitetsbygging er plassert i Miljødirektoratets lokaler i Trondheim.

Etaten medvirker videre til at det blir tatt hensyn til langsiktig disponering av naturressursene i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Statens naturoppsyn er en del av Miljødirektoratet og har med hjemmel i lov om statlig naturoppsyn ansvar for å føre tilsyn med naturtilstanden, ha oppsyn med at reglene i miljølovgivningen blir fulgt, og avdekke og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn er også kompetansemiljø for gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggingstiltak i verneområdene.

Tilrettelegging for friluftsliv, motivering av befolkningen til å drive med friluftsliv og sikring og forvaltning av friluftslivsområder, er også viktige oppgaver for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet samordner det sektorovergripende arbeidet på forurensningsområdet og samarbeider med sektorene om faktagrunnlag, analyser og videreutvikling av tiltak og virkemiddel. Viktige oppgaver på forurensningsområdet er arbeidet med å redusere plastforurensning, redusere og forebygge bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier, rense opp i forurenset sjøbunn og forurenset grunn, hindre forurensning i vassdrag og langs kysten, forebygge og hindre oljeforurensning, redusere luftforurensninger og sikre bærekraftige, sirkulære produkt og verdikjeder og økt ressursutnytting og redusere miljøproblem fra avfall. Direktoratet er aktivt involvert i internasjonalt samarbeid på disse områdene. Etaten har videre ansvar for å gjennomføre risikobaserte tilsyn.

Miljødirektoratet har også oppgaver som går på tvers av resultatområdene, herunder sirkulær økonomi, og et sektorovergripende ansvar for miljødata. Miljødirektoratet har bred oversikt over naturtilstanden og forurensning i Norge og formidler dette til resten av miljøforvaltningen, andre sektorer og allmennheten gjennom blant annet nettstedet Miljøstatus.no.

Etaten har også faglig instruksjonsmyndighet overfor miljøvernavdelingene hos statsforvalterne og hos Sysselmesteren på Svalbard.

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under posten er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Friluftsliv, Forurensning og Klima.

Posten dekker lønns- og driftsutgifter til virksomheten ved Miljødirektoratets hovedkontor i Trondheim, kontorene i Oslo og Svolvær, og Statens naturoppsyn sine kontorer i hele landet. Mer spesifikt dekker posten lønn til faste og midlertidige ansatte, husleie, reiser, IKT-utgifter, informasjon, formidling og drift av miljøinformasjonssystem og ulike nettsteder. For en grundigere gjennomgang om hva slags formål bevilgningen går til, viser vi til omtalen under «Miljødirektoratets rolle og oppgaver» ovenfor.

Utgifter knyttet til felles administrative tjenester i miljøforvaltningen og oppdrag som Statens naturoppsyn utfører for andre, blant annet Statskog, er dekket av posten. Inntektene for disse er ført under kap. 4420, post 01. Utgifter finansiert av overføringer til ulike formål fra andre blir også ført på posten.

Posten er samlet økt med 83,6 mill. kroner til 1 075,5 mill. kroner.

Fra kap. 1420, post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet er det flyttet 30,1 mill. kroner til utgiftene ved forvaltning av EUs klimakvotesystem. Årsaken er at forventede gebyrinntekter over kap. 4420, post 07 til å finansiere dette arbeidet ventes betydelig redusert i 2027. Det er dermed mer riktig å budsjettere utgiftene under en ordinær driftspost i stedet for en inntektsfinansiert post. Se også omtale under post 23.

Fra kap. 1420, post 31 er det flyttet 10,2 mill. kroner til stillinger i Statens naturoppsyn til arbeidet med tiltak i verneområder for å opprettholde kapasitet til nødvendige arbeidsoppgaver i verneområder. Bakgrunnen er endringer i arbeidsmiljøloven som har medført at Statens naturoppsyn sin praksis med kjøp av tjenester fra et stort antall enkeltmannsforetak og mindre aksjeselskap, ikke kan videreføres. Omdisponeringen er en oppfølging av vedtak Stortinget gjorde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026, der det i samme sak ble flyttet 5,1 mill. kroner med halvårsvirkning, jfr. Prop. 96 S og Innst. 450 S (2025–2026).

Utover dette er det fra kap. 1420, post 32 flyttet 6,8 mill. kroner til øvrige deler av direktoratets oppfølging av frivillig vern og oppsyn og tiltak i verneområdene.

Posten er økt med 3,4 mill. kroner til styrket informasjon, oppsyn og kontroll i Oslofjorden utført av avdeling for Statens naturoppsyn i Miljødirektoratet, særlig med henblikk på nullfiskeområdene. I tillegg er posten økt med 2 mill. kroner til Statens naturoppsyns oppfølging av verneområder i Norge. Til Statens naturoppsyns arbeid med oppsyn i Tana grensevassdrag er det lagt inn 0,5 mill. kroner.

For å styrke den faste bemanningen til naturregnskapet er det flyttet 2,6 mill. kroner fra kap. 1410, post 21. Samtidig er det flyttet 2 mill. kroner fra kap. 1410, post 23 for arbeidet med administrasjon av Mareano-programmet.

Bevilgningen er redusert med 1 mill. kroner som følge av en samlet reduksjon i inntektsbevilgningene under kap. 4420, postene 50 og 85, jf. omtale under disse.

Til kap. 1410, post 21 er det flyttet 0,3 mill. kroner til finansiering av statistikk knyttet til rapportering av husholdningsavfall og lignende næringsavfall som tidligere har vært finansiert over Miljødirektoratets budsjett.

Bevilgningen er redusert med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning under Finansdepartementet, kap. 1605, post 01, som følge av rammeoverføring til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) til sikringstiltak og IT-infrastruktur for DFØs økonomitjenester.

Øvrige endringer på posten skyldes lønns- og prisjustering

Av bevilgningen er 1,2 mill. kroner finansiert av fiskeravgifter som blir inntektsført i Statens fiskefond. Fondet overfører midler til inntektssiden av statsbudsjettet over kap. 5578, post 72. Midlene dekker Miljødirektoratets utgifter knyttet til forvaltning av fondet og saksbehandling og forvaltning av tilskuddsordninger for fisketiltak under kap. 1425, post 70.

Bevilgingen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4420, postene 01, 50 og 85, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2025

Av regnskapsførte utgifter i 2025 ble om lag 72 pst. benyttet til lønn og andre personalkostnader. Resten gikk til andre driftskostnader som husleie, energi, drift og vedlikehold av IKT, reiseutgifter og kompetanse- og organisasjonsutvikling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på denne posten dekker utgifter til nødvendige tjenestekjøp, utredninger, planlegging og gjennomføring av tiltak og prosjekter innen alle resultatområdene. Posten dekker også kostnader til digitalisering og drift av operative digitale løsninger og andre utgifter som ikke blir dekt over post 01. Videre dekker posten drift av- og deltakelse i ulike styrer, nemnder og utvalg i tillegg til langsiktige avtaler Miljødirektoratet har med andre statlige instanser. I posten inngår også midler som statsforvalterne benytter til ulike oppgaver innenfor Miljødirektoratets ansvarsområde. Lønn til ansatte i direktoratet som er knyttet til tidsavgrensede faglige prosjekter, kan også føres på posten.

Posten dekker hele ansvarsområdet til Miljødirektoratet. En mer utførlig redegjørelse om de formål bevilgningen dekker, står lenger ned i teksten.

Posten er samlet sett økt med 67,1 mill. kroner, og foreslått bevilgning er 897,9 mill. kroner.

Til tiltak for å møte det store innsiget som i 2027 er ventet av den fremmede arten pukkellaks, er posten økt med 54 mill. kroner. Fra før ligger det på posten inne 27 mill. kroner til pukkellaks, slik at det totalt er satt av 81 mill. kroner til tiltak mot pukkellaks i 2027-budsjettet.

I forbindelse med at kap. 1410, post 70 foreslås avviklet, jfr. omtale under denne, blir bevilgningen fordelt til andre budsjettposter for finansiering av i hovedsak samme formål som tidligere, herav blir 12,8 mill. kroner flyttet til kap. 1420, post 21.

Fra kap. 1420, post 73 er det omdisponert 10 mill. kroner til utvikling av digitalt system for saksbehandling og rapportering på saksområdet motorferdsel i utmark og vassdrag.

Posten er økt med 5,8 mill. kroner til villrein. Midlene skal gå til å styrke statsforvalternes arbeid på området, styrke villreinnemndene, samt til informasjonsstilling i Statens naturoppsyn.

Det er lagt inn 2,4 mill. kroner til verneområdeforvaltning hos Statsforvalteren, herunder oppgaver knyttet til nye verneområder, og 1,3 mill. kroner er lagt inn til forvaltning av Andfjorden verneområder.

Fra kap. 1400, post 21 er det omdisponert 1,5 mill. kr til Norsk klimaservicesenter og 1 mill. kroner til NIBIOs kartbaserte klimagasskalkulator for beregning av utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer.

Posten er redusert med 5 mill. kroner av de 15 mill. kroner som i tidligere år ble lagt inn til håndtering av etterslep i digital infrastruktur i direktoratet.

Til kap. 1520 Statsforvalterne, post 01 Driftsutgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) er det flyttet 43,6 mill. kroner til stillinger hos statsforvalterne. Dette er stillinger som allerede er etablerte, men i startfasen finansiert fra Miljødirektoratet over kap. 1420, post 21 før rammeoverføring nå skjer til DFD. Av de 43,6 mill. kroner skal 2,6 mill. kroner gå til å finansiere to verneområdeforvaltere i Østmarka, mens 13 mill. kroner skal gå til stillinger knyttet til arbeid med villrein. 12 mill. kroner skal gå til arbeid med avløp i Oslofjordens nedslagsfelt, og 8 mill. kroner til å følge opp avløpsområdet på nasjonalt nivå. 8 mill. kroner skal gå til arbeidet med å håndheve kravet til kantvegetasjon langs vassdrag.

Til kap. 1420, post 80 er det flyttet 4 mill. kroner for å tilbakeføre tidligere omdisponerte midler til drift av et kultiveringsanlegg for elvemusling som nå er avsluttet.

Øvrig endring på posten skyldes prisjustering.

Omtale av noen formål som posten dekker (ikke uttømmende)

Posten finansierer oppgaver innenfor resultatområdene Naturmangfold, Kulturminner og kulturmiljø, Friluftsliv, Forurensning, Klima og Polarområdene.

Innen klima dekker posten for eksempel arbeid knyttet til utvikling og drift av utslippsregnskap for klimagasser og langtransportert luftforurensning, utredninger for å støtte etaten i arbeidet med tiltak for økt klimagassopptak, reduserte klimagassutslipp og kortlevde klimadrivere, for å møte norske forpliktelser. Posten dekker også utvikling av verktøy for lokal klima- og energiplanlegging, for eksempel den kartbaserte klimagasskalkulatoren for arealbrukssektoren, og utvikling av tjenester for bedre lokal luftkvalitet. Posten dekker også finansiering av ulike oppgaver innen klimatilpasning, blant annet gjennom Norsk klimaservicesenter og andre tiltak for økt kunnskap og kompetanse.

Posten dekker kostnader med prosess og utredninger for gjennomføring av vern som Stortinget har sluttet seg til, inkludert deler av utgiftene hos aktuelle statsforvaltere. I tillegg dekker posten kostnader til nasjonalparkstyrer og tilsynsutvalg, utarbeidelse av forvaltningsplaner inkludert besøksstrategier, planarbeid ved restaurering av naturtyper inkludert myr og annen våtmark, ved uttak av fremmede treslag i verneområder og arbeid med merkevaren Norges nasjonalparker.

En del av tjenestekjøp av oppsynsoppgaver som Statens naturoppsyn gjør hos fjellstyrene og Statskog Fjelltjenesten, blir dekt over posten. Posten dekker også forsterket motorferdselsoppsyn, diverse utgifter knyttet til nasjonal koordinering av Skjærgårdstjenesten og utgifter knyttet til arbeidet med prosjektet innenfor kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og friluftslivets ferdselsårer.

I forbindelse med forvaltning av rovvilt dekker posten drift av de regionale rovviltnemndene og sekretariatene. Posten dekker også midler til tjenestekjøp i regi av direktoratet og rovviltnemndene. Videre dekker posten oppfølging og drift av kvalitetsnormen for villrein og arbeidet med utvikling av tiltaksplaner for villreinområdene.

Innen naturmangfold dekker posten utarbeidelse og oppfølging av beslutningsgrunnlag og handlingsplaner for truede arter og naturtyper. Midlene blir også benyttet til tjenestekjøp knyttet til planlegging og gjennomføring av tiltak i statlig regi for å ta vare på truede arter og naturtyper. Slike tiltak kan for eksempel være aktiv skjøtsel, biotopforbedrende tiltak og fjerning av fremmede skadelige organismer. Posten dekker videre utgifter knyttet til utvikling og drift av fagsystem for økologisk tilstand, samt tilstandsvurderinger som blir gjort i landøkosystemene og i havet, og naturregnskap. Den dekker også kostnader forbundet med Naturindeks for Norge.

På fremmede arter-området dekker posten oppdatering av regjeringens tiltaksplan fra 2020, Bekjempelse av fremmede skadelige organismer (2020–2025). Posten dekker også tiltak mot fremmede arter utenfor verneområder som utføres av statsforvalteren. Videre dekker posten ulike vannmiljøtiltak, for eksempel tiltak som er omtalt i revidert handlingsplan for kalking for perioden 2027-2033, dette inkluderer kalking i laksevassdrag, innsjøer og bekker. Midlene dekker tiltak, forskning og utvikling knyttet til forvaltning av viltlevende anadrom laksefisk, inkludert tiltak mot Gyrodactylus salaris, pukkellaks og til bevaring i genbank. I tillegg dekker midlene arbeid med helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften og annet arbeid med generell vannforvaltning, blant annet utvikling av klassifiseringssystem, midler til vannregionmyndighetene og arbeid i vannområdene. Her ligger også oppfølging av Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021–2030, arbeid med å hindre avrenning til vassdrag fra jordbruket, arbeidet med å redusere utslipp fra kommunalt avløp til Oslofjorden og oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.

Fagsystem for nasjonal styring og rapportering, driftsutgiftene til direktoratet i oppfølging av internasjonale konvensjoner og arbeid knyttet til det internasjonale naturpanelet (IPBES), FNs klimapanel (IPCC) og det globale kunnskapspanelet på forurensningsområdet (ISP-CWP) blir dekket av posten. Avtalen med Vitenskapskomiteen for mat og miljø om risikovurderinger knyttet til fremmede organismer, genmodifiserte organismer, internasjonal handel med truede arter og mikroorganismer blir også dekt over posten.

Posten dekker utgifter til kjøp av spisskompetanse for å vurdere helse- og miljøfare ved kjemikalier som Norge foreslår for reguleringer i EU og globalt. Videre blir posten brukt til å få fram bedre kunnskap om ulike kilder til spredning av miljøgifter som et ledd i å nå de nasjonale målene på miljøgiftområdet. Midler fra posten går også til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere tiltak for å redusere plastforurensning.

På avfallsområdet dekker posten utgifter til utredninger og utgifter direktoratet eventuelt får ved å måtte fjerne eierløst farlig avfall, farlig avfall fra konkursbo, farlig avfall som eieren ikke klarer å ta hand om på en forsvarlig måte, eller andre typer avfall som må fjernes raskt, for eksempel som følge av luktproblem, jf. forurensningsloven §§ 74 og 76.

Rapport 2025

Midlene på posten ble benyttet til tiltak knyttet til utredninger og forvaltningstiltak innenfor alle resultatområdene som Miljødirektoratet har ansvar for. I tillegg ble det benyttet midler til utvikling av digitale løsninger, IT-sikkerhet og til drift av ulike styrer og nemnder. Se utfyllende omtale av hvilke områder posten dekker i postomtalen. Under følger en beskrivelse av noe av det posten ble benyttet til i 2025.

I 2025 ble det gjennomført rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Sande- og Selvikselva i Drammensregionen, samt innledende forsøk med kloramin i Drammenselva. Det brukes fortsatt betydelige midler på drift av genbanker som følge av at mange ulike laksebestander blir tatt vare på, eller er under reetablering i vassdragene etter ferdige bekjempelsestiltak mot Gyrodactylus salaris. Store snømengder og langvarig smelteflom medførte større utfordringer i bekjempelsen av pukkellaks sammenlignet med i 2023, og betydelig mer pukkellaks kom seg opp i elver før fellene kunne settes ut. Vi ser likevel en tydelig nedgang i forekomst av pukkellaks i Finnmark, spesielt i øst. Samtidig var det en tydelig økning i vest, spesielt i Troms, der det var systematiske tiltak i elvene. I tillegg er det utført kalking av forsurede laksevassdrag, innsjøer og bekker i tråd med handlingsplanen for kalking av vassdrag.

Utviklingen av klassifiseringssystemet etter vannforskriften har pågått i 2026, og vil fortsette i årene som kommer. I 2026 ble endringer i vanndirektivet og datterdirektivene EQS-direktivet og grunnvannsdirektivet vedtatt og skal iverksettes nasjonalt. Dette vil få betydning både for klassifiseringssystemet og for arbeidet med overvåking. Vannområdekoordinatorene finansieres av denne ordningen. Arbeidet med vannforskriften på lokalt nivå er viktig, og vannområdekoordinatorene er i tillegg et svært viktig bindeledd inn mot kommunenes ansvarsområder i tillegg til at de bistår kommunene med oppgaven de har etter vannforskriften. Arbeidet med restaurering av vassdrag var en satsingsoppgave også i 2025. Det er også brukt midler på arbeidet med Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.

Kunnskapen om overgjødsling har økt, og arbeidet med å minske forurensning fra jordbruket og avløp har fortsatt i 2025. I tråd med prioriteringen Forurensningskilder som skaper eutrofiering/overgjødsling er godt regulert, er det blant annet brukt midler for å styrke kapasiteten på avløpsområdet i Miljødirektoratet og statsforvalteren for å raskere få innført nitrogenfjerningskrav for aktuelle avløpsrenseanlegg i nedbørsfeltet til Oslofjorden. I tillegg er det gjennomført utredninger knyttet til eutrofi slik som kunnskapsammenstilling for Hardangerfjorden.

Det er brukt midler til kunnskapsinnhenting på flere områder under arbeidet med havforvaltning, marin restaurering og marint vern. Blant annet gjelder dette innhenting av ny kunnskap om hvordan ta hensyn til klima i marin arealforvaltning, samt kunnskapsoppbygging om samlet belastning, marin støy, marin restaurering og økologisk tilstand. Det er også brukt ressurser på digitalisering av faggrunnlaget for havforvaltningsplanene.

På friluftslivsområdet er det benyttet midler til blant annet ferdselsåreprosjektet, kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og friluftslivsstatistikk. Satsningen om mer sirkulær økonomi og arbeidet med marin forsøpling fortsatte i 2025. Det er i 2025 også benyttet midler til blant annet arbeidet med Klar for 55-pakken, nasjonal klimasårbarhetsanalyse og ulike tiltaksanalyser.

På avfall-, kjemikalie- og tilsynsområdet er midlene først og fremst brukt til bistand og faglig rådgiving. Over halvparten av midlene går til en rammeavtale for sirkulær økonomi og avfall, eksempelvis kartlegginger og kunnskap for å gjøre de riktige vurderingene i arbeidet med å gjennomføre EU-regelverk i Norge. Deler av midlene er også brukt til å innhente ytterliggere kunnskap og faktagrunnlag i forbindelse med oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennom tildelingsbrevet. Videre er midlene brukt til å videreutvikle kunnskapsgrunnlag for blant annet arbeid om plastforurensning, for plastforhandlingene og den europeiske PFAS-restriksjonen med mer. På klimaområdet har midlene blant annet gått til oppdatert kunnskapsunderlag inn mot arbeidet med Klimatiltak i Norge, bistand i forbindelse med kvotearbeidet (blant annet for å få opp nytt system på klimakvoteregister) og videreutvikling av arbeid med utslippsstatistikken både nasjonalt og lokalt.

Utviklingen av et nytt IT-system for luftmåledata har vært inne i en kritisk sluttfase, og større deler av midlene har gått til dette digitaliseringsarbeidet.

Posten dekket i 2025 en rekke tiltak mot fremmede skadelige arter utenfor verneområdene i regi av statsforvalteren, herunder tiltak mot fremmede planter, utenlandske treslag, stillehavsøsters, havnespy, fremmede fiskeslag, mårhund, villsvin og mink.

Midlene er også brukt til nødvendig styrking av kapasitet i Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB), for å kunne nå målet om etablering av et nasjonalt naturregnskap fra og med 2026, samt bidra til at det lages lokale og prosjektspesifikke naturregnskap. Betydelige midler er videre tildelt statsforvalterne til arbeidet med rovvilt, skogvern, bevaring av verdifull natur, marint vern, restaurering av natur og truet natur, som har bidratt til økt kapasitet og vært avgjørende for dette arbeidet. Det er også brukt midler til forvalting av fjellrev og oppfølging av kvalitetsnormen for villrein Videre er statsforvalterne tildelt midler for å kunne utføre rovvilttiltak i egen regi.

I 2025 er arbeidet med et fagsystem for økologisk tilstand videreført. Fagsystemet skal ligge til grunn for tilstandsregnskapet i nasjonalt naturregnskap, og mye av arbeidet har vært rettet mot å samkjøre disse to systemene og tilrettelegge for ny runde med tilstandsvurderinger i 2026. Som del av dette arbeidet er det brukt midler på å videreutvikle infrastruktur for mottak av tilstandsvurderinger for å kunne ivareta behov hos Miljødirektoratet og eksterne brukere. Fagsystemet ble også evaluert i regi av Norges Forskningsråd i 2024/2025, og det er brukt midler på oppfølging av evalueringen og samkjøring av metoder. Dette har resultert i en oppdatert metodeprotokoll for indeksmetoden for vurdering av økologisk tilstand og utvikling av formidlingsmateriell for effektiv kommunikasjon av resultater fra tilstandsvurderingene utad.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet ansvar for å oppdatere og presentere Naturindeks for Norge hvert femte år. Midlene i 2025 er brukt til å gjennomføre hoved oppdateringen av Naturindeks. Dette omfattet ferdigstilling og beregning av indikatorene som ble utviklet i 2024, samt rapportering og lansering av resultater. Etter hovedoppdateringen i 2025 skal Naturindeks utgå som eget rammeverk og kun inngå som indikator i fagsystem for økologisk tilstand og naturregnskapet. Utfasingsarbeidet ble satt i gang høsten 2025.

Posten har også finansiert driften av Naturpanelets tekniske støtteenhet for kapasitetsbygging, som ligger hos Miljødirektoratet i sin tredje periode.

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet

Bevilgningen er knyttet til utgifter som direktoratet har ved sin gebyrfinansierte virksomhet, og til utgifter ved oppdrag finansiert fra andre instanser. Midlene er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima.

Posten er økt med 1,2 mill. kroner til 272,8 mill. kroner.

Med hjemmel i flere forskrifter utfører direktoratet oppgaver som er gebyrfinansierte i samsvar med prinsippet om at forurenser betaler. Inntektene fra disse gebyrene er ført under kap. 4420, post 04 som har en forventet økning i inntektene i 2027 på 6,2 mill. kroner. Dette gir grunnlag for å øke utgiftene under kap. 1420, post 23.

På samme måte utfører statsforvalterne oppgaver i forbindelse med konsesjonsbehandling og kontroll etter forurensningsloven. Gebyrinntekter fra dette arbeidet blir ført på Miljødirektoratets post 06 under kap. 4420 som forventes å øke i 2027 med 11 mill. kroner. Økningen gir grunnlag for å øke kap. 1420, post 23 som blir tilbakeført til statsforvalterne ved tildeling, slik at disse får dekket sine utgifter til nevnte oppgaver.

Til utgiftene ved forvaltning av EUs klimakvotesystem, er det knyttet gebyr som er ført under kap. 4420, post 07. Gebyrinntektene varierer gjennom en 5-års-syklus, og vil i 2027 bli betydelig redusert. Det betyr at inntektene ikke vil være tilstrekkelig til å dekke de faktiske utgiftene ved denne aktiviteten. For en mer korrekt budsjettering er 30,1 mill. kroner derfor flyttet til kap. 1420, post 01.

Posten dekker også utgifter ved internasjonale oppdrag som direktoratet får refundert over kap. 4420, post 09, hovedsakelig fra andre statsinstanser. Som følge av økt internasjonal aktivitet, forventes disse utgiftene økt med 7,7 mill. kroner i 2027.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4420, postene 04, 06 og 09, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2025

Posten ble benyttet til lønns- og driftskostnader knyttet til gebyrordningene som er nevnt over. Omtrent 52,7 mill. kroner av midlene ble i 2025 benyttet av statsforvaltere, knyttet til gebyrfinansierte tiltak på forurensningsområdet. Posten ble også belastet med lønn og direkte kostnader knyttet til oppdragsfinansiert internasjonal aktivitet.

Post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

Midlene på posten er rettet mot resultatområdet Friluftsliv. Midlene blir benyttet til å utvikle og etablere nye friluftslivsområder, enten ved offentlig erverv eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale med grunneier). Foreslått bevilgning er 14,9 mill. kroner, en reduksjon på 8,2 mill. kroner fra 2026.

Som et innsparingstiltak for å finansiere andre økninger i departementets budsjett, er posten redusert med 9,5 mill. kroner.

Posten er økt med 0,5 mill. kroner som følge av forventede inntekter fra innløsing av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder under kap. 4420, post 40. Øvrig endring på posten skyldes prisjustering.

Kommunene og de interkommunale friluftsrådene kan søke Miljødirektoratet om midler. Miljødirektoratet kan også i samarbeid med kommunene overta friluftslivsareal fra andre statlige etater som ikke lenger har behov for disse i sin virksomhet. I tillegg kan eksisterende kommunale friluftslivsområder vederlagsfritt gjøres om til statlig sikrede friluftslivsområder.

Midlene på posten kan også benyttes til grunnleggende istandsettingstiltak i forbindelse med at nye områder blir sikret. Midlene på posten kan videre benyttes til istandsetting av bygninger på de sikrede områdene som er i statlig eie, inkludert utarbeidelse av forvaltningsplaner, og istandsetting av fredede og vernede bygninger på sikrede områder.

For friluftslivsområder med nasjonal og regional bruk kan staten medvirke med inntil 100 pst. av kostnadene, og for områder med i hovedsak lokal bruk kan staten medvirke med inntil 50 pst. av kostnadene. Friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder, landfaste områder i kystsonen som har lite tilgjengelig strandsone og stort press på arealene, og sentrale områder ved innlandsvassdrag, er prioriterte.

Bevilgningen kan normalt ikke brukes til å kjøpe bygninger. Unntak fra dette er bygninger som enten skal rives eller brukes i friluftslivssammenheng i området.

Midlene på posten kan også dekke utgifter knyttet til de sikrede områdene i form av grenseoppganger, fradelinger og tinglysninger. Investeringsmidlene blir utbetalt når Miljødirektoratet har mottatt formell dokumentasjon på at hjemmel eller bruksrett er overført, og at vilkårene til staten er oppfylt.

Fordi prosessen frem til ferdigstillelse av sikringsprosessene vanligvis tar mer enn ett budsjett-/kalenderår, er det behov for en tilsagnsfullmakt på 45 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter knyttet til salg av eiendom og innløsing av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder under kap. 4420, post 40, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2025

Det kom 35 sikringssøknader i 2025 fra kommuner og friluftsråd i ti ulike fylker, med en samlet søknadssum på 62,1 mill. kroner. Beløpet omfattet både sikringskostnader og kostnader til tilretteleggingstiltak. Ikke all tilrettelegging i søknadene oppfylte kriteriene til grunnleggende istandsetting, som denne posten kan støtte.

Det ble gitt tilsagn om 34,8 mill. kroner totalt. Fire søknader på til sammen 11,7 mill. kroner ble avslått.

Prosessen med statlig sikring og istandsetting til bruk for allmennheten ble ferdigstilt i 2025 for 31 nye friluftslivsområder, som har fått tilsagn tidligere år. Det ble til sammen utbetalt 21,9 mill. kroner til disse. Et flertall av de nye friluftslivsområdene som ble sikret er nærmiljøområder. Videre ligger et flertall i strandsonen på kysten eller ved innlandsvassdrag. Dette er i tråd med prioriteringene på budsjettposten.

Eksempler på gjennomførte sikringssaker i 2025 er kjøpet av en bebygd hytteeiendom i strandsonen ved Østmarkneset friluftslivsområde og Ladestien sentralt i Trondheim kommune, og Innervika-Alstad turvei i Bodø kommune, der statlig sikring medvirket til å fullføre etableringen av denne kyststien nær Bodø sentrum.

Post 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, friluftsliv og Klima. Postens formål er tredelt: Den skal for det første dekke statlige investeringsutgifter i verneområder og nærområder til verneområdene. For det andre dekker den statlige naturrestaureringstiltak med investeringsmessig preg. For det tredje dekker posten gjennomføring av tiltak med investeringsmessig preg i tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein.

Foreslått bevilgning er 195 mill. kroner, en reduksjon på 78,6 mill. kroner. Som et innsparingstiltak for å finansiere andre tiltak i statsbudsjettet er formålet naturrestaurering redusert med 100 mill. kroner. Til statlige tiltak for villrein er posten styrket med 5,5 mill. kroner. Øvrig endring på posten skyldes prisjustering.

Fra formålet tiltak i verneområder er det omdisponert 10,2 mill. kroner til kap. 1420 post 01, jfr. omtale under denne. Omdisponeringen går ut på å erstatte tidligere tjenestekjøp gjort fra post 31 for tiltak i verneområder med bruk av egne ansatte i Miljødirektoratet. Dette skjer som følge av endringer i arbeidsmiljøloven. Omdisponeringen er en oppfølging av vedtak Stortinget gjorde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 der det i samme sak ble flyttet 5,1 mill. kroner med halvårsvirkning, jfr. Prop. 96 S og Innst. 450 S (2025–2026). Det legges til grunn at omdisponeringen ikke vil medføre reduserte tiltak i verneområdene.

Posten blir også benyttet til båtinvesteringer for Statens naturoppsyn. På grunn av alder og slitasje har Statens naturoppsyn behov for utskifting og fornyelse av båter for å tilfredsstille krav til egen trygghet og stabil drift. Fra kap. 1420, post 80 er det i den forbindelse flyttet 15 mill. kroner for anskaffelse av ny båt for Statens naturoppsyns arbeid i Oslofjorden, jfr. omtale nedenfor under overskriften «Naturrestaurering». Regjeringen har i tillegg lagt inn en økning på posten med 5 mill. kroner ut fra at kostnaden ved båten er anslått å være ca. 20 mill. kroner.

Til materiellbestillinger (hovedsakelig båtkjøp) foreslås det en bestillingsfullmakt på 15 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Tiltak i verneområder

Til å dekke utgifter i verneområder og nærområder til verneområdene er det anslagsvis satt av 95,2 mill. kroner, en reduksjon på 6,3 mill. kroner fra i 2026.

Midlene til verneområder og nærområder til verneområdene går til skjøtsels- og tilretteleggingstiltak og andre tiltak som er nødvendige for å ta vare på verneverdiene, til informasjonstiltak og til utredninger som er nødvendige før tiltak. Skjøtselstiltak blir utført for å bedre naturtilstanden og for å sikre at viktige naturtyper og arter ikke går tapt.

Tilretteleggingstiltak omfatter blant annet vedlikehold og opparbeidelse av stier, klopping og merking i verneområdene, samt tiltak som bidrar til å styre ferdselen i og rundt sårbar natur. Informasjonstiltak i alle typer av verneområder blir utarbeidet i tråd med merkevaren for Norges nasjonalparker.

Alle tiltak i verneområder skal prioriteres i tråd med Miljødirektoratets Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder (2026–2030) og skal i utgangspunktet være forankret i godkjent forvaltningsplan, skjøtselsplan, besøksstrategi eller tilsvarende plan for arbeidet.

Naturrestaurering

Til restaureringstiltak i natur er det satt av 81,3 mill. kroner, en reduksjon på 77,7 mill. kroner fra 2026, jfr. omtale ovenfor.

Midlene skal brukes til å restaurere natur som har blitt forringet, i økosystem som våtmark, skog, fjell, kulturlandskap, åpent lavland, elver, innsjøer og marine naturtyper langs kysten, også utenfor verneområdene. Naturrestaurering er tiltak som bidrar til å forbedre eller gjenopprette tilstanden i økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt. Målet er å ha velfungerende økosystemer som leverer viktige økosystemtjenester. Restaureringstiltak må være av en viss vesentlighet og være egnet til å gi varig virkning. Midlene skal brukes til å gjennomføre konkrete restaureringstiltak, og til nødvendig for- og etterarbeid. Midlene kan også brukes til bevaringsutsetting av enkelte truede arter i henhold til Miljødirektoratets nasjonale anbefalinger for dette. Kostnadseffektive tiltak skal prioriteres.

Innenfor formålet er det satt av ca. 20 mill. kroner til anskaffelse av ny, større båt for Statens naturoppsyn i Oslofjorden med utstyr for fjernstyrte undervannsfarkoster. I ytre Oslofjord trengs en større båt på grunn av utfordrende værforhold. Formålet er bedre oppsyn, overvåking, større rekkevidde for operasjoner i forbindelse med nullfiskeområdene som ble innført i 2026 og annen aktivitet.

Tiltak for villrein

Til tiltak i tiltaksplaner for villrein er det satt av 18,5 mill. kroner for å dekke statlige utgifter til dette i villreinområder og nærområder til villreinområder. Dette er en økning på 5,5 mill. kroner fra 2026.

Midlene til gjennomføring av tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein skal dekke kjøp av hytter med tilhørende tomt, og utgifter til flytting eller sanering av slike. Posten kan også dekke kostnader til kjøp og sanering av veier og parkeringsplasser.

Utgifter som staten som grunneier får i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, inkludert prosess-, taksering- og skjønnskostnader, dekkes fra posten. Midlene kan også dekke utgifter til å restaurere natur i de tilfeller der hytter, turruter eller lignende blir fjernet.

Alle tiltak i villreinområder skal prioriteres i tråd med Klima- og miljødepartementets tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein. Midlene må ses i sammenheng med tilskuddsordningen for villreinvennlig menneskelig ferdsel under kap. 1420, post 80.

Rapport 2025

Midlene er brukt til tiltak og investeringer for å ta vare på og forbedre verneverdiene i verneområder over hele landet. Fremmede arter utgjør en stor trussel mot verneverdiene i mange områder, og det blir gjort en stor innsats mot en rekke slike arter for å forhindre at disse tar over for stedegen natur. Tiltak i verneområder der verneverdiene er truet, blir prioritert.

Statens naturoppsyn har videreført arbeidet med minkbekjempelse i allerede etablerte minkbekjempelsesområder. Erfaringene siden 2013 er så langt at sjøfugl som blant annet terneartene og teist relativt raskt rekoloniserer områder hvor minken er utryddet.

Statens naturoppsyn har igangsatt anskaffelse av en ny patruljebåt for levering i 2027. Mange tilretteleggings- og informasjonstiltak ble gjennomført i 2025, og mange nasjonalparker og andre verneområder har nå utarbeidet besøksstrategier. Dette er et krav for å ta i bruk merkevaren Norges nasjonalparker med felles maler for skilt, informasjonstavler og innfallsporter samt besøksinformasjon på nettstedet norgesnasjonalparker.no. Merkevaren blir derfor nå benyttet i stadig økende grad.

Det ble i 2025 meldt inn behov for i overkant av 96 mill. kroner til naturrestaurering i regi av forvaltningsmyndigheten for verneområder. Om lag 78,9 mill. kroner ble tildelt til tiltak innenfor postformålet, og av disse ble ca. 54 mill. kroner rapportert brukt. Kapasitetsutfordringer hos forvaltningsmyndigheten og værmessige utfordringer er noe av forklaringen på at tildelte midler ikke benyttes fullt ut. Det er fortsatt mye myr som restaureres, men uttak av fremmede treslag utgjør også en betydelig andel av restaureringstiltakene.

Trusselen fra fremmede treslag mot stedegne arter er nå betydelig redusert i mange av verneområdene, og stedegen natur får muligheten til å komme tilbake. Den delen av budsjettposten som gjelder tiltak for villrein var ny i 2026, og det fins derfor ingen rapport for 2025.

Post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdet naturmangfold og dekker utgifter til fylkesvise verneplaner, nytt landbasert vern, den tidligere nasjonalparkplanen, skogvern og marint vern. Formålet med de ulike vernekategoriene som posten dekker, blir redegjort for i egne omtaler nedenfor.

Posten blir foreslått med en bevilging på 253,1 mill. kroner, en reduksjon på 127 mill. kroner. Som et innsparingstiltak for å finansiere andre tiltak i statsbudsjettet er midlene til skogvern redusert med 130 mill. kroner. Til kap. 1420, post 01 er det flyttet 6,8 mill. kroner til oppfølging av frivillig vern og oppsyn og tiltak i verneområdene. Øvrig endring på posten skyldes prisjustering.

Felles for alle vernekategoriene er at bevilgningen skal dekke utgifter til å erstatte de økonomiske tapene som eiere og rettighetshavere har ved vernetiltak etter naturmangfoldloven og markaloven, jf. erstatningsreglene i lovene. Erstatninger blir fastsatt ved minnelige avtaler eller ved rettslige skjønn. Posten kan også dekke kjøp av områder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturmangfoldloven, og utgifter staten som grunneier har i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, inkludert utgifter til gjennomføring av makeskifte knyttet til nytt vern.

Posten kan også dekke andre kostnader som er direkte knyttet til etablering av de konkrete verneområdene, inkludert registrering og vurdering av verneverdiene samt grensemerking og utarbeiding av forvaltningsplaner når dette er nødvendig for å fastsette skjønnsforutsetningene.

Posten dekker også vederlagsordningen for frivillig skogvernområder som er i verneprosess. For marine områder dekker midlene utgifter til konsekvensutredninger i verneprosesser.

Fordi det tar mer enn ett budsjett-/kalenderår fra økonomiske forpliktelser om å verne et område blir inngått til verneprosessen er gjennomført og alle utbetalinger foretatt, er det behov for en samlet bestillingsfullmakt på 334,3 mill. kroner jf. forslag til vedtak V.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter knyttet til salg av makeskifte- og annen eiendom i forbindelse med vernesaker under kap. 4420, post 41, jf. forslag til vedtak II.

Fylkesvise verneplaner

Midlene til formålet skal dekke utgifter til gjennomføring av planen for fylkesvise tematiske verneplaner, slik den er fastsatt gjennom St.meld. nr. 68 (1980–81) Vern av norsk natur, med tillegg av enkelte tilleggsområder.

Verneprosessene er avsluttet for alle aktuelle områder, og fylkesvise verneplaner har derfor ikke behov for bestillingsfullmakt. For noen verneplaner og enkeltområder er vern ikke gjennomført etter avveiing mot andre interesser. Av de som er vernet, gjenstår det å sluttføre erstatningsoppgjør for noen få. Dette er forventet å skje i løpet av 2026 og 2027. Til sluttføring av siste erstatningsoppgjør er det satt av 3,2 mill. kroner i 2027.

Nytt landbasert vern

Midlene til formålet skal dekke utgifter til gjennomføring av alt nytt landbasert vern utover skogvern og utover vern som er oppfølging av de eldre verneplanene St.meld. nr. 68 (1980–81) Vern av norsk natur og St.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, jf. omtale om bevaring av verdifull natur (omtalt som supplerende vern i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold).

Til nytt landbasert vern er det satt av 10,2 mill. kroner for å dekke forventede utbetalinger i 2027. Til formålet er det behov for en bestillingsfullmakt på 2 mill. kroner, som inngår i framlegget til samlet bestillingsfullmakt for posten.

Nasjonalparker iht. St.meld. nr. 62 (1991–92)

Midlene til formålet skal dekke utgifter til gjennomføring av nasjonalparkplanen som ble fastlagt i St.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, og enkelte tilleggsområder. Nytt nasjonalparkvern som ikke er nevnt i denne meldingen, blir finansiert under kategorien «Nytt landbasert vern».

Verneprosesser er avsluttet for alle aktuelle områder i planen. For noen områder er vern ikke gjennomført etter avveiing mot andre interesser. Av dem som er vernet, gjenstår sluttføring av erstatningsoppgjør for noen få områder. Dette er forventet å skje i 2026, dog med noe usikkerhet.

Siden det ikke er ventet utbetalinger i 2027, er det ikke avsatt hverken budsjett eller bestillingsfullmakt til den tidligere nasjonalparkplanen.

Skogvern

Midlene til formålet skal dekke utgifter til skogvern i henhold til Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Midlene til formålet dekker utgifter ved skogvern etter naturmangfoldloven og markaloven, jf. erstatningsreglene i lovene.

Til skogvern er det satt av 231,6 mill. kroner for 2027, en reduksjon på 125 mill. kroner fra saldert budsjett 2026.

Foreslåtte midler til skogvern i 2027 forventes i hovedsak å bli benyttet til erstatningsutbetalinger til Statskog SF for tidligere skogvern og løpende faste utgifter til skogvernprosesser, samt erstatninger for frivillig vern av skog.

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om vern av skog på Statskog SFs areal og sikre framdrift i skogvernet, er det behov for en bestillingsfullmakt på 331,5 mill. kroner, som inngår i forslaget til samlet bestillingsfullmakt for posten.

Marint vern

Midlene til formålet skal dekke utgifter til gjennomføring av marint vern som omtalt i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur, Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold.

Det pågår verneprosesser for 10 av de resterende kandidatområdene for marint vern i marin verneplan fra 2004. Innenfor formålet er det satt av 8,2 mill. kroner til forventede utbetalinger i 2027.

Til marint vern er det behov for en bestillingsfullmakt på 0,8 mill. kroner, som inngår i forslaget til samlet bestillingsfullmakt for posten.

Rapport 2025

Gjennom arbeidet med ulike verneplaner bevares viktige naturområder for fremtidige generasjoner, og det bidrar til at tap av natur reduseres.

Fylkesvise verneplaner

I 2025 ble det for noen grunneiere utbetalt erstatning og renter, samt saksomkostninger, for vern av området Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. Det gjenstår fremdeles avklaring for resten av grunneierne og for en del av verneområdet som ikke er skog. I tillegg gjenstår erstatningsforhandlinger for Maridalen landskapsvernområde. Erstatningsutbetaling for Maridalen forventes utbetalt i 2026 og Nordre Tyrifjorden forventes utbetalt i 2027.

Nytt landbasert vern

Det ble igangsatt verneplanprosesser for flere områder som ledd i arbeidet med bevaring av verdifull natur, både for deltema «supplerende vern» og «nasjonalpark». Fire nye områder ble vernet i august 2025. Utbetalingene var i hovedsak knyttet til kartlegginger og utredninger for å øke kunnskapen om aktuelle kandidatområder for et fremtidig vern for å bedre representativiteten i vernet, bedre ivaretakelse av truet natur og for å bidra til å redusere negative effekter av klimaendringene.

Nasjonalparker

I 2025 ble erstatning behandlet for Rondane nasjonalpark gjennom rettslig skjønn, men pådømmelsen ble utsatt i påvente av avklaring fra Høyesterett om kapitaliseringsrente. Det er utbetalt saksomkostninger og en del av erstatningen i 2025. Sluttutbetaling for Rondane forventes gjennomført i 2026.

Skogvern

Skogvernet i 2025 har bidratt til et mer representativt skogvern ved økt vern i landsdeler og i klimasoner som fra før har lav vernedekning. Det ble i 2025 vernet 64 skogvernområder, med et totalt areal på 102 km² og et produktivt skogareal på 65 km².

Marint vern

Det pågikk verneprosesser for 15 områder. Utbetalingene var i hovedsak knyttet til konsekvensutredning og registrering og vurdering av verneverdier i områdene, Griphølen og Remman, Froan – Sularevet og Indre Porsangerfjorden.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

Posten er tilknyttet resultatområdet Forurensning. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under postene 69 og 79.

Posten blir benyttet til å dekke utgifter til undersøkelser og gjennomføring av oppryddingstiltak i grunnen på land og i bunnen i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer. Bevilgningen går i hovedsak til arbeid i tilknytning til opprydding i forurenset sjøbunn og til arbeidet med å rydde opp i forurenset grunn. Opprydding i forurenset sjøbunn gjelder i hovedsak oppfølging av prioriterte områder. Post 39 kan også brukes til å dekke utgifter til undersøkelser i områder med nedlagte kisgruver som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer som del av en prosess for å gjøre tiltak i disse.

Bevilgningen foreslås økt med 0,3 mill. kroner, til 8,9 mill. kroner. For de tre oppryddingspostene er det behov for en fullmakt til å pådra forpliktelser for fremtidige år på til sammen 26,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Posten kan også benyttes til tiltaksrettet overvåkning av forurensningssituasjonen, til undersøkelser og utredninger for å legge til rette for målrettet og effektiv innsats i oppryddingsarbeidet og til annen kunnskapsbygging.

Prinsippet om at forurenser betaler ligger til grunn for arbeidet med oppryddingen og for postene 39, 69 og 79. Så langt det er rimelig, vil pålegg etter forurensningsloven benyttes som virkemiddel for å sikre opprydding. Det vil likevel være ulike situasjoner der det er aktuelt at miljøforvaltningen dekker hele eller deler av utgiftene til undersøkelser, opprydding eller andre tiltak, for eksempel

• der staten ved miljøforvaltningen er den ansvarlige for forurensningen

• der den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke er betalingsdyktig eller av andre grunner ikke kan stå for en god opprydding

• der det av miljøgrunner haster å få ryddet opp, staten kan forskuttere opprydningskostnadene for å komme raskt i gang og kreve kostnadene refundert fra den ansvarlige i etterkant

• der miljøforvaltningen vil skaffe grunnlag for å tilrettelegge for kunnskapsinnhenting og formidling

• der det er nødvendig for å medvirke til en samlet opprydding eller annen tiltaksgjennomføring i et område

• der det av andre grunner er urimelig at den ansvarlige skal dekke alle kostnadene.

I 2027 er det ikke planlagt oppstart av nye prosjekter. Ut ifra behovet blir det fremmet forslag om fullmakt på 26,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Rapport 2025

Det blir her rapportert samlet for oppryddingsarbeidet finansiert fra postene 39, 69 og 79.

Over de tre postene er midler benyttet til oppfølging av forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Dette inkludert Miljødirektoratets egne oppgaver belastet over post 39, der midler blant annet er gått til oppfølging av oppryddingstiltak ved nedlagte Knaben gruver.

I tillegg til egne oppgaver er midler tildelt etter søknad. I 2025 mottok Miljødirektoratet 41 søknader over postene, med samlet omsøkt beløp på ca. 120 mill. kroner. 33 søknader ble innvilget helt eller delvis med samlet tildelt beløp på ca. 56 mill. kroner. 8 søknader ble helt avslått med samlet beløp på ca. 35 mill. kroner.

En stor del av tildelingene er gått til kommuner som følger opp prioriterte områder med forurenset sjøbunn. Tilskuddene har bidratt til at kommunene har fått gjennomført undersøkelser, tiltaksutredninger og etterovervåking av oppryddingstiltak. Tildelinger har også bidratt til styrking av statsforvalterens arbeid med forurenset grunn og forurenset sjøbunn, inkludert gjennomføring av oppryddingstiltak ved nedlagt avfallsdeponi (tidligere Miljøservice Eide).

Post 54 CO₂-kompensasjonsordning for industrien, klima- og energieffektivi- seringstiltak, kan nyttes under post 74

CO₂-kompensasjon for industrien betales ut over post 74, men fra og med 1. januar 2025 er det krav om at virksomheter som mottar kompensasjon, skal bruke minst 40 pst. av den samlede kompensasjonen de får utbetalt for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 på klima- og energieffektiviseringstiltak, jf. forskrift om CO₂-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030. Tiltakene skal gjennomføres i Norge og pengene må brukes innen 2034.

Etter forskriftens §16 kan Miljødirektoratet holde tilbake inntil 40 pst. av årlig berettiget kompensasjon, dersom det er grunn til å tro at virksomheten ikke vil oppfylle sine forpliktelser knyttet til forskriftens §11 om krav til klima- og effektiviseringstiltak.

Tilbakeholdt kompensasjon kan utbetales i senere år dersom virksomheten senere oppfyller sine forpliktelser. For å kunne holde tilbake kompensasjon og utbetale den på et senere tidspunkt, er det opprettet en fondskonto i Norges Bank. Post 54 vil benyttes i tilfeller hvor kompensasjon holdes tilbake, og vil bli avsatt på fondskontoen. Posten fremmes derfor uten bevilgning. Tilbakeholdte midler vil bli værende på fondskontoen som en avsetning og kan utbetales i senere år dersom forpliktelsen etter § 11 blir godkjent.

Se post 74 for mer utfyllende omtale av CO₂-kompensasjonsordningen for industrien.

Post 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres

Tilskuddsordningen er knyttet til resultatområdet Naturmangfold.

Posten ble opprettet som følge av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold for å bedre kompetansen om naturmangfold i kommunene. Midlene skal støtte kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre i arbeidet med å ivareta naturmangfold i sin arealplanlegging samt gjennomføre tiltak som bedrer ivaretakelsen av naturmangfoldet.

Det vil ikke bli gitt nye tilsagn fra ordningen i 2027, ettersom tilskuddsordningen for natursats i 2027-budsjettet er slått sammen med tilskuddsordningen for klimasats og klimatilpasning under ny post 67 Tilskudd til klima- og natursatsprogrammer. Nye tilsagn vil i 2027 derfor bli gitt fra 67-posten.

I forbindelse med sammenslåingen er det fra post 60 til post 67 flyttet 114 mill. kroner inkludert prisjustering, etter at posten blitt redusert med 35 mill. kroner som innsparingstiltak for å finansiere tiltak i 2027-budsjettet.

Post 60 blir videreført i 2027 for å dekke utbetalinger på de utestående tilsagnene som det gjenstår å utbetale på ved slutten av 2026. Til dette er det gjenbevilget 30 mill. kroner som posten ble redusert med av hensyn til realistisk budsjettering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025, jfr. Prop. 146 S (2024–2025).

Det er behov for en tilsagnsfullmakt på 2 mill. kroner for å dekke tilsagn som ikke blir utbetalte i 2027, jf. forslag til vedtak VI.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å styrke den kommunale naturforvaltningen. Det er ønskelig at kommunene har større bevissthet om egne naturverdier, slik at de kan gjøre politiske valg på et bedre kunnskapsgrunnlag tidlig i planprosessene. Dette kan gi mer effektive planprosesser og kompetanseløft i kommunene, i tillegg vil det skape et lokalt engasjement for naturen og bedre ivaretakelse av naturmangfold. Videre er det ønskelig at kommunene gjennomfører tiltak som forbedrer tilstanden i naturen.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om midlene bidrar til en styrking av naturforvaltningen i kommunene, både ved at naturmangfold blir integrert i kommuneplanleggingen og at tiltak bedrer tilstanden i naturen.

Tildelingskriterier

Kommuner har kunnet søke om midler til å utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold, til revisjon av tidligere vedtatt kommunedelplan eller til å gå gjennom eldre arealplaner for på en bedre måte å ivareta naturverdiene. Kommunene kunne også søke om midler til ulike lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen, og andre tiltak i kommuner som ønsker å bli arealnøytrale.

Oppfølging og kontroll

Alle kommuner som får tilskudd, må rapportere til Miljødirektoratet om hvordan midlene er brukt, og om resultatet.

Rapport 2025

Miljødirektoratet fikk til sammen 326 søknader om tilskudd over tilskuddsposten «Natursats» med samlet omsøkt beløp på 132,2 mill. kroner. Disse søknadene var fordelt på søknad om å lage en kommunedelplan for naturmangfold (36 søknader hvorav 32 fikk tilskudd), søknad om å revidere eksisterende kommunedelplan for naturmangfold (4 søknader hvorav 3 fikk tilskudd), søknader om revisjon av eldre arealplaner, «planvask», av hensyn til naturmangfoldet (53 søknader hvorav 43 fikk tilskudd) samt søknader om gjennomføring av lokale naturmangfoldtiltak (233 søknader hvorav 169 fikk tilskudd). Til sammen ble det innvilget tilskudd til 247 søknader og 74 søknader ble avslått med et samlet omsøkt beløp på 32,9 mill. kroner. Det ble til sammen tildelt tilskudd for 108,8 mill. kroner i 2025.

De ulike ordningene er innrettet noe ulikt ved at det bare for to av ordningene (lokale tiltak og planvask) søkes om et beløp for gjennomføring. For de øvrige to ordningene søker ikke kommunene et konkret beløp, men kvalifiserte søknader mottar en fast sum.

Tilskuddsordningen bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag og økt politisk bevissthet om natur i kommunene, både blant kommunens administrasjon, dens innbyggere, næringsliv og politisk ledelse. Dette er positivt for å ivareta naturmangfoldet i det videre arealplanarbeidet til kommunen. Tilskuddsordningen bidrar også til at det blir gjennomført konkrete tiltak som direkte bidrar til å ivareta eller fremme tilstanden til naturen i kommunene.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak, klimatilpasning og sirkulær økonomi, kan overføres

Posten er knyttet til resultatområdet Klima.

Tilskudd til klimatiltak har vært en tilskuddsordning der kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre har kunnet søke om støtte for å dekke deler av kostnadene til ulike klimaprosjekter. Tilskuddsordningen for klimatilpasning har fremmet arbeidet med klimatilpasning i kommuner og fylkeskommuner ved å bidra til å øke kunnskapen om hvordan klimaendringene rammer dem, og hvilke tiltak som må settes i verk for å møte klimaendringene.

Ordningene erstattes av den nye tilskuddsordningen tilskudd til klima- og natursatsprogrammer fra 2027, jf. omtale under post 67. Det vil fra samme tidspunkt ikke bli gitt nye tilsagn til klimatiltak og klimatilpasning under post 61.

Foreslått bevilgning på posten i 2027 er 188,5 mill. kroner. Av dette utgjør 173,5 mill. kroner forventede utbetalinger av tidligere gitte tilsagn for Klimasats og 15 mill. kroner er utbetaling av støtte til tiltak knyttet til sirkulær økonomi. Midlene til tiltak innenfor sirkulær økonomi skal støtte kommuner og fylkeskommuner som tar i bruk leie-, abonnements- og delingsmodeller og forvaltes etter modell for klimasats. Det vil kun være mulig å søke om midler til sirkulærøkonomiske tiltak på posten i 2027.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på posten i 2027 på 192,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Tilsagnsfullmakten dekker fremtidige utbetalinger til gitte tilsagn under Klimasats.

Klimasats

Klimasats var en tilskuddsordning der kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre kunne søke om støtte for å dekke deler av kostnaden til ulike klimaprosjekter.

Mål

Formålet med Klimasats er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet. Delmålet med tilskuddsordningen er å bidra til at:

• a. kommunen, fylkeskommunen og Longyear byen lokalstyre integrerer klimahensyn i sine aktiviteter

• b. kommunen, fylkeskommunen og Longyear byen lokalstyre styrker rollen som samfunnsutvikler og pådriver som tilrettelegger for samarbeid på klimaområdet mellom ulike aktører.

Kriterier for måloppnåelse

Kriteriet for måloppnåelse er om ordningen med virker til klimagassreduksjon og omstilling til lav utslippssamfunnet, blant annet gjennom reduksjon i utslipp fra kommunens egen drift, mer klimavennlig arealplanlegging og annen myndighetsutøvelse, og utslippsreduksjon i samspill med andre aktører og virkemidler.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan tildeles til tiltak som oppfyller følgende tildelingskriterier:

• a. Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler

• b. Søknaden skal være politisk forankret i kommunen

• c. Tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres

• d. Kommunen må bidra med egeninnsats

Oppfølging og kontroll

For Klimasats skjer oppfølging av prosjektene og resultatkontroll på bakgrunn av tilskuddsmottakerens innleverte sluttrapport med resultater, dokumentasjon og stadfestet regnskap. De ulike prosjektene har individuelle rapporteringskrav og frister, slik at Miljødirektoratet mottar relevant rapportering. Skjer det endringer i prosjektene, skal dette meldes inn underveis. For flerårige prosjekter er det krav om årlig delrapport. Tilskuddet utbetales når prosjektet er gjennomført eller igangsatt, og på grunnlag av rapport og regnskap.

Rapport 2025

I 2025 mottok Miljødirektoratet 223 søknader under Klimasats, og omsøkt beløp var 299 mill. kroner. Direktoratet tildelte 111,1 mill. kroner til 110 ulike prosjekter. 113 søknader ble avslått og omsøkt beløp for disse var på 155,7 mill. kroner. 41 søknader ble vurdert å være utenfor kriteriene for ordningen.

Tildelingene av midler i 2025 gikk blant annet til 74 byggprosjekter som inkluderer utslippsfrie bygg- og anleggsplasser, klimavennlige byggematerialer og gjenbruk av materialer samt forprosjekter for å kunne bygge klimavennlige bygg. Det ble også gitt støtte til 12 prosjekter for å anskaffe maskiner og kjøretøy, 11 transportplanleggingstiltak og ni sirkulær økonomi prosjekter. En fullstendig oversikt over alle prosjekter finnes på Miljødirektoratets nettside.

Miljødirektoratet har vurdert at det er mulig å tallfeste forventede utslippskutt for 38 av prosjektene som fikk tilsagn om støtte i 2025, og estimerer kutt på minst 12 500 tonn CO₂-ekvivalenter fram til og med 2030. Disse prosjektene utgjør 64 pst. av tildelingssummen i 2025. Eksempler på prosjekter det er mulig å tallfeste er utslippsfrie byggeplasser, maskiner og kjøretøy og tiltak for redusert matsvinn. Estimerte utslippskutt fra klimasatsprosjekter er likevel usikre og bør benyttes med forsiktighet, da det er flere faktorer som gjør det vanskelig å isolere klimaeffekten.

For 72 av prosjektene som fikk støtte i 2025 er det ikke mulig å tallfeste forventet utslippskutt. Dette er for eksempel klimavennlig transportplanlegging, forprosjekter, tidlig kartlegging for å kunne bygge klimavennlige bygg, og sirkulære prosjekter. Nærmest alle prosjekter bidrar i middels eller stor grad til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Klimatilpasning

Tilskuddsordningen for klimatilpasning var en ordning rettet mot kommuner og fylkeskommuner som skulle fremme arbeidet med klimatilpasning ved å bidra til å øke kunnskapen om hvordan klimaendringene rammer kommunene. Dette omfatter kunnskap om hvordan klimaendringene kan påvirke kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområder og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak.

Oppfølging og kontroll

For tilskudd til klimatilpasning skjer resultatkontroll og oppfølging av tilskudd til klimatilpasning ved at det blir fulgt opp at tilskuddsmottakerne benytter midlene som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomførte. Kontroll av bruken av midler skjer også blant annet gjennom dokumentasjon i en sluttrapport innsendt av tilskuddsmottakeren.

Rapport 2025

I 2025 fikk Miljødirektoratet 34 søknader under tilskuddsordningen til klimatilpasning på til sammen 17,9 mill. kroner. Av disse fikk 14 prosjekter til sammen 6,4 mill. kroner i støtte. 20 søknader med et samlet søknadsbeløp på 11,2 mill. fikk avslag.

Midlene for 2025 ble fordelt mellom små og store kommuner i hele landet. Det er stor tematisk bredde i søknadene som får støtte. Blant annet fikk tre valdreskommuner støtte for å utarbeide felles klimaplan, og Oslo kommune for å lage et kunnskapsgrunnlag og kart over varmeøyer. Miljødirektoratet ga også støtte til flere søknader som omhandler flom, overvann og naturbaserte løsninger. For eksempel skal Halden kommune kartlegge og identifisere urbane flomveier.

Ordningen bidrar til at kommunene får økt mulighet til å utvikle sin kunnskap og kompetanse om hvordan klimaendringene berører kommunen og hva de må gjøre for å møte de utfordringene dette medfører. Tilskuddet vil i mange tilfeller være utløsende for aktivitet – spesielt i små og mellomstore kommuner.

Post 62 Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

Posten er knyttet til resultatområde Klima og gjelder Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet. Det foreslås en bevilgning på 31,1 mill. kroner i tråd med ventede utbetalinger i 2027, og en tilsagnsfullmakt på 909,9 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI. Fullmakten innebærer en ramme for nye tilsagn i 2027 på 246,7 mill. kroner. Posten er økt med 11,1 mill. kroner som følge endrede anslag for utbetalingsår til hurtigbåtsamband med lave utslipp.

Mål

Tilskuddsordningens formål er å fremme klimatiltak ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagasser fra hurtigbåter.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er at tilskuddsordningen bidrar til reduserte utslipp fra hurtigbåter, utvikling av løsninger som kan bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet, eller til begge deler.

Tildelingskriterier

Kommuner og fylkeskommuner kan få tilskudd til tiltak som oppfyller disse tildelingskriteriene:

• Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp.

• Søknaden skal være politisk forankret i fylkeskommunen/kommunen.

• Tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket blir gjennomført.

• Søkeren må bidra med egenandel (minst 10 prosent).

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer sluttrapport med resultat, dokumentasjon og bekreftet regnskap. De ulike prosjektene har individuelle rapporteringskrav og frister, slik at en får formålstjenlig rapportering. Endringer i prosjektet blir meldt inn underveis. Flerårige prosjekter har krav om årlig delrapport. Tilskudd kommer som regel til utbetaling når prosjektet er gjennomført eller igangsatt, og på grunnlag av sluttrapporten og regnskapet deres.

Rapport 2025

I 2025 mottok Miljødirektoratet seks søknader fra fem ulike fylkeskommuner på til sammen 2053,3 mill. kroner . kroner på Hurtigbåtprogrammet i Klimasats. To søknader fikk tilsagn på til sammen 388 mill. kroner, mens 4 søknader ble avslått. Prosjektet fra Trøndelag fylkeskommune ble tildelt full støtte til å dekke opptil 90% av prosjektets merkostnader, mens prosjektet fra Vestland fylkeskommune ble tildelt en gradert støtte på om lag 44 % av opprinnelig søknadssum. I 2025 ble det utbetalt til sammen 47,875 mill. kroner til fem tidligere prosjekter som har fått tilsagn, herunder til til Vestland fylkeskommune («Reduserte meirkostnadar elektriske lokalbåtsamband» og «Elektrifisering av bybåtrutene»), Oslo/Akershus fylkeskommune («Utslippsfrie hurtigbåter i Indre Oslofjord»), Rogaland fylkeskommune («Elektrifisering av hurtigbåt i Hommersåksambandet») og Trøndelag fylkeskommune («Fremtidens hurtigbåt–risikoredusering før bygging»).

Disse prosjektene har i sine søknader estimert en samlet årlig utslippsreduksjon på om lag 8 000 tonn CO₂ ved prosjektenes ferdigstillelse. I tillegg er det beskrevet fremtidige kutt i både utslipp og energibruk som ikke er kvantifisert, som følge av at flere av prosjektene ikke er avsluttet eller dreier som konseptutvikling og kartlegging. Videre rapporterer prosjektene også i 2025 at de har bidratt til innovasjon og læring i mange segmenter i norsk industri innen energikilder, regelverk for batterier i fartøy, fremdriftssystemer, design og skipsbygging, samt gevinster fra økt samarbeid i leverandørindustrien og i fylkeskommuner.

Post 63 Tilskudd til returordning for kasserte fritidsbåter, kan overføres

Post 63 ble avviklet i 2026-budsjettet, og midlene flyttet til post 75. Her gjengis følgelig kun rapport for utbetalinger fra posten i 2025.

Rapport 2025

Tilskuddsordningen er viktig for å sikre et tilgjengelig tilbud med mottaks- og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter, noe som har sikret høy innlevering, utnyttelse av ressursene i båtene i en sirkulær økonomi og redusert forsøpling og annen forurensning. I 2025 ble det levert totalt om lag 12 256 kasserte fritidsbåter, jf. post 63 og post 75. Det ble utbetalt 99 660 kr på post 63 i 2025.

Post 64 Tilskudd til skrantesykeprøver fra fallvilt

Posten ble i 2026-budsjettet rammeoverført til Landbruks- og matdepartementet, kap. 1142, post 61. Her gjengis følgelig kun rapport for utbetalinger fra posten i 2025.

Rapport 2025

Rapportering av fallvilt følger jaktåret (1. april–31. mars), og for jaktåret 2024-2025 søkte 84 kommuner og fikk tilskudd for 1.560 prøver til en samlet sum på 0,8 mill. kroner. Beløpet inkluderer tilskudd til kommuner som leverer kjever i regi av kartleggingsprogrammet. Både antall prøver det er søkt om tilskudd for, og antall kommuner som søkte, er nærmere halvert sammenlignet med fjoråret. Vi kjenner ikke til årsakene til dette, men det er antydet at refusjonen ikke står i samsvar med kommunenes kostnader med innsamlingen. Det er fortsatt mye fallvilt det ikke blir søkt om tilskudd for. Arbeidet med å få inn flere prøver fra fallvilt er nå overført til Landbruksdirektoratet.

Post 66 Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden

Tilskuddsordningen er knyttet til resultatområde Friluftsliv. Foreslått bevilgning på posten er 3,3 mill. kroner, en økning på 0,1 mill. kroner fra 2026, som skyldes prisjustering. Posten finansierer en tilskuddsordning som gir midler til kommunene langs Oslofjorden til juridiske avklaringer i arbeidet med å klargjøre grensene mellom innmark og utmark langs strandsonen og arbeidet med fjerning av ulovlige stengsler og hindringer i strandsonen.

Primært skal midlene gå til juridiske avklaringer knyttet til konkrete saker, men kan også brukes til avklaring av prinsipielle spørsmål knyttet til forvaltning av strandsonen og til kompetanseheving i kommunene langs Oslofjorden innenfor temaet, for eksempel i form av seminarer.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bedre tilgangen for allmennheten til ferdsel og opphold langs Oslofjorden, gjennom å gi midler til juridisk bistand til kommunene i deres arbeid med å fjerne ulovlige stengsler og hindringer til og langs Oslofjorden og arbeidet med klargjøring av grensene mellom innmark og utmark.

Kriterier for måloppnåelse

Bedre muligheter for allmennheten til å utøve friluftsliv langs Oslofjorden i form av at areal der allmennhetens rett til ferdsel og opphold er hindret av ulovlige tiltak og stengsler, blir tilgjengelige for friluftsliv.

Tildelingskriterier

Oslo kommune og kommuner i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark med grense til Oslofjorden kan søke om midler.

Oppfølging og kontroll

Alle kommuner som får tilskudd, må rapportere til Miljødirektoratet om resultatet.

Rapport 2025

Tilskuddsordningen er opprinnelig et tiltak i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, jfr. punkt 6.1. «Bedre allmennhetens tilgang til strandsonen» under innsatsområde 6 Friluftsliv.

Stort behov for juridiske avklaringer i forbindelse med etablering av kyststier er felles for mange av Oslofjordkommunene, og utredninger utarbeidet gjennom denne tilskuddsordningen har dannet grunnlag for en kyststiveileder som alle kommunene vil få nytte av, også i sitt arbeid med turstier generelt. Den ble publisert høsten 2025.

Det ble i 2025 innvilget tilskudd til tretten søknader der kommunene hadde behov for juridisk bistand med sikte på å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen. Søknadene gjaldt både konkrete saker, prinsipielle spørsmål og kompetansehevingstiltak. Det var ingen avslag på ordningen i 2025.

Samlet ble det gitt tilskudd på totalt 4,24 mill. kroner fra denne tilskuddsordningen i 2025.

Post 67 Tilskudd til klima- og natursatsprogrammer, kan overføres

Tilskuddsordningen er knyttet til resultatområdene klima og naturmangfold.

Posten omfatter en ny tilskuddsordning for kommunesektoren som skal erstatte klimasats, tilskuddsordningen for klimatilpasning (kap. 1420, post 61) og natursats (kap. 1420, post 60). Sammenslåingen av disse tilskuddsordningene ble anbefalt av kommunekommisjonen i deres første delrapport En bærekraftig kommunesektor (NOU 2026: 1), og det ble redegjort for i Kommuneproposisjon 2027 (Prop. 94 S (2025–2026) at anbefalingen følges opp av Regjeringen.

Den nye sammenslåtte tilskuddsordningen innrettes som en programfinansiering. Det innebærer at kommunene skal kunne søke om midler til egne programmer innen fagområdene klima, klimatilpasning og natur, og gjennomføre tiltak på tvers av disse fagområdene. Kommunene får stor frihet til å bestemme selv hvilke tiltak som skal gjennomføres. Innretningen av tilskuddsordningen som en programfinansiering skal gi større handlingsrom for kommunene i bruken av midlene, og har som mål å legge bedre til rette for at det er de beste tiltakene og prosjektene som prioriteres, på tvers av områdene som dekkes av dagens tilskuddsordninger.

Foreslått bevilgning for tilskudd til klima- og natursatsprogrammer i 2027 er 132,9 mill. kroner.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner knyttet til posten, jf. forslag til romertallsvedtak VI, ettersom det vil åpnes for å søke om tilskudd til programmer på inntil tre år.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre bidrar til å redusere klimagassutslipp, ivareta naturmangfold og gjør lokalsamfunn mer robuste i møte med et klima i endring. Ordningen skal styrke kommunenes kapasitet og gjennomføringsevne på klima- og naturområdet, og bidra til målrettet og helhetlig innsats.

Kriterier for måloppnåelse

På fagområdet klima er kriteriene for måloppnåelse om ordningen medvirker til klimagassreduksjoner og omstilling til lavutslippssamfunnet, blant annet ved at kommunene integrerer klimahensyn systematisk i sine planer, beslutningsprosesser, egen drift og anskaffelser.

Måloppnåelse på fagområdet natur vurderes ut i fra om kommunene forbedrer kunnskapsgrunnlaget om naturen, bruker denne kunnskapen i arealplanlegging og andre beslutninger, og gjennomfører tiltak som bevarer naturarealer og forbedrer tilstanden i naturen.

Måloppnåelse på fagområdet klimatilpasning vurderes ut ifra om kommunene integrerer hensynet til et klima i endring i risiko- og sårbarhetsanalyser, arealplan- og beredskapsarbeid, og gjennomfører tiltak som øker robustheten.

Tildelingskriterier

• a. Det kan tildeles tilskudd til kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre.

• b. Tilskudd kan tildeles programmer som bidrar til minst ett av følgende formål:

  • redusere klimagassutslipp,

  • ivareta naturmangfold og forbedre tilstanden i naturen,

  • gjøre lokalsamfunn og økosystemer mer robuste mot klimaendringer.

Søknaden må være politisk forankret.

Prioriteringskriterier for tilskuddsordningen kunngjøres i utlysningen.

Oppfølgning og kontroll

Tilskuddsmottakerne skal årlig rapportere om framdrift, foreløpig måloppnåelse og erfaringer fra sine programmer som er nyttige for andre kommuner. På grunnlag av sluttrapport ved programperiodens slutt vil Miljødirektoratet vurdere om programmet er gjennomført i tråd med vilkårene i tilskuddsordningen, og om det er grunnlag for utbetaling av hele tilskuddsbeløpet.

Rapport 2025

Siden ordningen er ny i 2027 er det ingen rapportering for 2025.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 39 og 79

Posten er tilknyttet resultatområdet Forurensning. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under postene 39 og 79.

I de fleste områdene som får støtte, stammer forurensningen fra langt tilbake i tid, og det er vanskelig å finne og ansvarliggjøre forurenseren. Midlene staten bevilger over de tre postene, 39, 69 og 79, er derfor nødvendige for at oppryddingen av forurensningen skal bli gjennomført.

Bevilgningen foreslås økt med 1,1 mill. kroner, til 31,4 mill. kroner. For de tre oppryddingspostene er det behov for en fullmakt til å pådra forpliktelser for fremtidige år på til sammen 26,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Mål

Posten skal benyttes til å dekke utgifter som kommunene har til å undersøke og gjennomføre oppryddingstiltak i grunnen på land og i bunnen i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer.

Kriterier for måloppnåelse

Både for forurenset sjøbunn og forurenset grunn er bruken av midlene knyttet til det nasjonale målet «Forurensning skal ikke skade helse og miljø» og målet «Brukt og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses».

Tildelingskriterier

Tilskudd kan gis til gjennomføring av kartlegging, undersøkelser, utredninger, oppryddingstiltak og annen kunnskapsoppbygging med formål om å rydde opp i forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Prinsippet om at forurenser betaler ligger til grunn for vurdering av om det skal gis tilskudd. I tillegg vurderes tildeling av tilskudd ut fra miljøhensyn og området prioritering. Områder med forurenset sjøbunn prioritert for tilskudd fremkommer i den årlige informasjonsteksten for ordningen. Kommunen må normalt også selv bidra med midler. Se også omtalen under kap. 1420, postene 39 og 79.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottaker må rapportere til Miljødirektoratet hvordan midlene er brukt og resultatet. Oppfølging og kontroll av bruken av midlene foregår ved gjennomgang av mottatt rapportering.

Rapport 2025

Rapportering på resultat fra ressursbruken i oppryddingsarbeidet for 2025 er samlet under post 39.

Post 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdet Forurensning og består av en tilskuddsordning for tiltak mot marin forsøpling.

Posten er redusert med 23,5 mill. kroner for å finansiere andre prioriterte områder. I tillegg er 2 mill. kroner til Mausund feltstasjon tatt ut. Øvrig endring på posten skyldes prisjustering. Foreslått bevilgning på posten er etter dette 5,9 mill. kroner. Det er i tillegg behov for en tilsagnsfullmakt på 5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Mål

Tilskuddsordningen skal gå til tiltak for å redusere marin forsøpling gjennom å dekke utgifter knyttet til opprydding av marint avfall og til forebyggende arbeid. Stor oppmerksomhet skal rettes mot strandsonen og rydding av marint avfall på sjøbunnen. Opprydding av avfall langs elver, vann og innsjøer er også omfattet av ordningen. Prinsippet om at forurenseren betaler, skal ligge til grunn for arbeidet. Opprydding der det finnes en ansvarlig for avfallet, er ikke omfattet av ordningen. I slike tilfeller kan forurensningsmyndigheten gi pålegg om opprydding, og den ansvarlige forurenseren skal dekke utgiftene.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er at midlene er knyttet til de nasjonale målene om at forurensning ikke skal skade helse og miljø.

Tildelingskriterier

Disse tiltakene kan støttes i henhold til forskriften for ordningen:

• opprydding av marin forsøpling og koordinering av slike prosjekter

• prosjekter med hensikt å forebygge marin forsøpling.

Tiltaket skal videre oppfylle følgende tildelingskriterier:

• a. Tiltaket skal bidra til å redusere marin forsøpling,

• b. Tiltaket skal skje i norske områder, inkludert Svalbard,

• c. Prinsippet om at forurenser betaler skal ligge til grunn,

• d. Søker og deltakere i prosjektet skal bidra med egeninnsats og

• e. Søker må ha tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre tiltaket.

Årlige satsingsområder og prioriteringer for tilskuddordningen kunngjøres i utlysningen.

Oppfølging og kontroll

Kontroll av bruken av midlene skjer blant annet gjennom sluttrapport innsendt av tilskuddsmottakeren. I tillegg kan Miljødirektoratet og Riksrevisjonen uten forvarsel føre kontroll med at tilskuddet er eller blir brukt etter forutsetningene.

Rapport 2025

Miljødirektoratet mottok 47 søknader innen fristen. Det totale beløpet som ble omsøkt var 89 mill. kroner. 25 prosjekt fikk innvilget tilskudd for totalt 27,9 mill. kroner.

22 søknader ble avslått. Det samlede omsøkte beløpet som ble avslått utgjorde 29,1 mill. kroner.

Rapportene fra prosjektene viser at midlene bidro til å rydde mange tonn med marin forsøpling og til å opprettholde og styrke det frivillige engasjementet for en ren kyst. Plastforsøpling skader natur og dyreliv, blant annet ved at dyr spiser plast eller blir fanget i avfall, og plasten kan lekke miljøgifter som påvirker både økosystemer og menneskers helse. Opprydding kan bidra til å redusere disse negative effektene og beskytte sårbare naturområder.

Post 72 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

Posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Posten omfatter erstatninger for husdyr og tamrein som er drept eller skadd av rovvilt. Erstatningene kan variere fra år til år, blant annet på grunn av naturgitte forhold. Bevilgningsbehovet er slik sett vanskelig å stipulere, og posten er derfor budsjettert som overslagsbevilgning.

Bevilgningen er foreslått til 163,9 mill. kroner, det samme som i 2026.

Mål

Ordningen skal sikre full erstatning for rovviltskader på husdyr og tamrein som er dokumenterte og sannsynlige, slik dette er nedfelt i naturmangfoldloven.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om ordningen sikrer den lovfestede retten dyreeieren har til full erstatning i tilfeller der rovvilt er årsaken til tap av dyr.

Tildelingskriterier

Erstatninger blir utbetalt i samsvar med forskrift om erstatning for tap av husdyr og forskrift om erstatning for tap av tamrein.

Oppfølging og kontroll

Erstatningssøknadene blir gjennomgått for å sikre at vilkårene for erstatning er oppfylte. Dokumentasjon av rovviltskadene blir gjennomført av Statens naturoppsyn, og er et viktig grunnlag for erstatning. Bestandsregistreringen for rovvilt er omfattende, holder høy kvalitet og gir mulighet for publikum og dyreeier til å melde inn rovviltobservasjoner.

Rapport 2025

Erstatningsoppgjøret for husdyr og tamrein er gjennomført i henhold til gjeldende regler og det er utbetalt 162,2 mill. kroner. Totalt er det behandlet 1044 søknader om erstatning for husdyr tapt til rovvilt i 2025, og det er utbetalt 51,7 mill. kroner i erstatning. For tamrein er det behandlet 525 søknader, og det er utbetalt erstatning for 110,4 mill. kroner. Det er fremdeles stor variasjon i tapsutviklingen i ulike områder, men på nasjonalt nivå over år er det god sammenheng mellom økt innsats på forebyggende tiltak og reduksjon i sauetapene. For tamrein ser man ikke noen tilsvarende sammenheng. For reinnæringen er det vanskeligere å finne egnede tiltak, og tapsforholdene varierer i større grad med naturgitte forhold knyttet til klima, beiteforhold og annet.

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Posten dekker utgifter til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, inkludert godtgjøring til lokale fellingslag. Bevilgningen på posten kan også benyttes til tilskudd for å øke kunnskapsgrunnlaget som kommer målsettingen til gode.

Posten foreslås med en bevilgning på 43,6 mill. kroner, en reduksjon på 28,1 mill. kroner fra 2026. Som et innsparingstiltak for å finansiere andre tiltak i statsbudsjettet er posten redusert med 20 mill. kroner. Til kap. 1420, post 21 er det omdisponert 10 mill. kroner til utvikling av digitalt system for saksbehandling og rapportering på saksområdet motorferdsel i utmark og vassdrag. Øvrig endring på posten skyldes prisjustering.

Av bevilgningen er 0,5 mill. kroner satt av i tilskudd til en fagstilling i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som skal arbeide med løpende rovviltrelaterte oppgaver og problemstillinger, og legge til rette for at reindriften kan delta aktivt i prosesser innenfor dette området. Landbruks- og matdepartementet bidrar på sin side med et organisasjonstilskudd til NRL over Reindriftsavtalen 2026/2027 på 11 mill. kroner, som inkluderer midler til nevnte fagstilling.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å forebygge rovviltskader i husdyrhold og tamreindrift gjennom å medvirke til å finansiere forebyggende tiltak. Videre skal midlene benyttes til godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt og medvirke til å dempe konflikter og øke verdiskapingen knyttet til forekomster av rovdyr i lokalsamfunn. Innretningen av tilskuddene gjøres med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr. 174 (2003–2004) og rovviltforliket på Stortinget våren 2011 (jf. Representantforslag 8:163 S (2010–2011)).

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen for ordningen blir vurdert ut fra om tilskuddene til forebyggende og konfliktdempende tiltak bidrar til å stimulere til mindre tap og konflikter knyttet til forekomster av rovvilt i de ulike rovviltregionene.

Tildelingskriterier

Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak blir fordelt etter gjeldende forskrifter. I tråd med føringene i rovviltpolitikken vil en hoveddel av midlene bli kanalisert gjennom de åtte regionale rovviltnemndene. Midlene skal benyttes til forebyggende tiltak i husdyrhold og tamreindrift og til konfliktdempende tiltak rettet mot kommuner og lokalsamfunn. I hver region har den regionale rovviltnemnda utarbeidet en forvaltningsplan som skal sikre at det over tid blir lagt til rette for tilpasninger som gir et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt. De regionale rovviltnemndene har hovedansvaret for at tildelingene over posten skjer i tråd med egen forvaltningsplan i den enkelte regionen. Det er utarbeidet nasjonale standarder for noen av de ulike forebyggende tiltakene. Disse standardene skal følges ved iverksetting av tiltakene.

Oppfølging og kontroll

Det blir utført en generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapporter fra tilskuddsmottakerne om gjennomføring av tiltak og ressursforbruk. For å sikre effektiv bruk av midlene er det lagt vekt på kontroll med at tilskudd gitt til forebyggende tiltak, følger nasjonale standarder der slike er utarbeidet.

Rapport 2025

I 2025 kom det inn 1 028 søknader på ordningen med et totalt omsøkt beløp på 215,5 mill. kroner, og 833 søknader ble helt eller delvis innvilget. Det ble tildelt om lag 69 mill. kroner til ulike tiltak. 140 søknader ble avslått med et samlet omsøkt beløp på 31,6 mill. kroner.

Tilskuddsforskriften ble revidert i 2024, og ny forskrift trådte i kraft 1. januar 2025. Formålet med revisjonen var å forbedre effekten av tiltakene, gjøre forskriften mer forutsigbar og tilpasset gjeldende lovmessige krav, samt sikre en mer kunnskapsbasert og effektiv forvaltning av midlene på postene. Elektronisk søknadssenter (ESS) er oppdatert for å reflektere endringene, og er nå mer brukervennlig for søkere og saksbehandlere. ESS er i løpet av 2025 også tilrettelagt for bedre rapportering og synliggjøring av bruk og erfaringer med tiltakene.

Det er vanskelig å gi en klar vurdering av effekten av igangsatte tiltak i 2025 finansiert av midler fra ordningen. Tap av sau og tamrein til rovvilt er avhengig av mange faktorer. Tilskudd til de tiltak som sikrer å skille tamdyr og rovvilt i tid og rom er naturlig mest effektive, og i 2025 ble det blant annet benyttet omtrent 8,5 mill. kroner til forsinket vårslipp og tidlig sanking på høsten av sau. Tilsvarende ble det utbetalt ca. 5 mill. kroner til hjemmebeite for å forhindre tap av sau og lam. For tamrein er det vanskeligere å finne egnede forebyggende tiltak for å forhindre tap da tamreinområdene i større grad overlapper med rovviltområdene. I 2025 ble det benyttet omtrent 8,5 mill. kroner til å flytte tamrein til annet beiteområde for å forhindre tap, og ca. 13 mill. kroner til gjeting og tilsyn av tamrein for å forhindre tap til rovvilt. Øvrige tiltak som bidrar til å forhindre tap av tamrein er kalving i gjerde, og foring av rein i perioder med særlig store tap, til dette ble det bevilget ca. 25 mill. kroner i 2025.

Post 74 CO₂-kompensasjonsordning for industrien, kan nyttes under post 54

Posten er knyttet til resultatområdet klima. For 2027 er det foreslått en bevilgning på 7,5 mrd. kroner på posten, som er en økning på 268,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2026. Hele økningen skyldes prisjustering.

Fra og med støtteåret 2024, utbetalt i 2025, er det et bevilgningstak på 7 mrd. kroner for ordningen. Posten er prisjustert i påfølgende år.

CO₂-kompensasjonen utbetales etterskuddsvis. Bevilgningen for 2027 gjelder derfor støtteåret 2026.

Kvoteprisen som skal brukes til å beregne CO₂-kompensasjon for støtteåret 2026 er 900,49 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter. Utbetalingene til bedriftene avkortes forholdsmessig, slik at total utbetaling ligger innenfor foreslått bevilgning.

Fra og med 1. januar 2025 ble det krav om at virksomheter som mottar kompensasjon, skal bruke minst 40 pst. av den samlede kompensasjonen de får utbetalt for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 på klima- og energieffektiviseringstiltak, jf. forskrift om CO₂-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030. Tiltakene skal gjennomføres i Norge og pengene må brukes innen 2034.

Etter forskriftens §16 kan Miljødirektoratet holde tilbake inntil 40 pst. av årlig berettiget kompensasjon, dersom det er grunn til å tro at virksomheten ikke vil oppfylle sine forpliktelser knyttet til forskriftens §11 om krav til klima- og effektiviseringstiltak. Tilbakeholdt kompensasjon overføres fra post 54 til en fondskonto i Norges Bank, se mer utfyllende omtale under post 54.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) vedtok 4. mars 2026 reviderte retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med EUs klimakvotesystem (EU ETS) for perioden 2021–2030. Retningslinjene er revidert som følge av tilsvarende endringer vedtatt av EU-kommisjonen. For å sikre at den norske ordningen for CO₂-kompensasjon er i tråd med de reviderte retningslinjene har regjeringen justert den norske forskriften. De viktigste endringene er at nye sektorer og NACE-koder fra ESAs reviderte retningslinjer tas inn i forskriften og gis 75 pst. støtteintensitet, og at eksisterende sektorer og NACE-koder gis 80 pst. støtteintensitet. Kompensasjon for nye sektorer i ordningen gis fra støtteåret 2026. I tillegg gjøres det enkelte justeringer i den norske ordningen som er uavhengig av ESAs reviderte retningslinjer. Dette inkluderer at CO₂-utslippsfaktoren fastsettes til 0,36 tonn CO₂ per MWh i perioden 2026-2030 og å slå fast at etterbetaling som følge av endring av vedtak om CO₂-kompensasjon for tidligere støtteår håndteres innenfor bevilgningstaket. I tillegg endres forskriften slik at det gis kompensasjon for produksjon av hydrogen som biprodukt ved produksjon av klor ved elektrolyse.

Mål

CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer norsk industri for økende kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for klimagassutslipp. Formålet med ordningen er å redusere faren for karbonlekkasje fra Europa til land med mindre streng klimapolitikk. Ordningen er basert på EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sine retningslinjer for CO₂-kompensasjon, som åpner for statsstøtte til utvalgte industrisektorer som er ansett som særlig utsatt for karbonlekkasje. ESAs retningslinjer tilsvarer EUs retningslinjer.

Målet med kravet om at virksomhetene må bruke minst 40 pst. av den samlede kompensasjonen på klima- og energieffektiviseringstiltak, er å bidra til utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering i bedriftene som mottar CO₂-kompensasjon.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er at kompensasjonsordningen reduserer faren for karbonlekkasje, og at midlene brukes på tiltak direkte eller indirekte knyttet til støtteberettiget produksjon, med formål om enten (a) reduksjon i direkte utslipp av klimagasser per produsert enhet, (b) reduksjon av behovet for kraft eller (c) gjenvinning av energi til egen virksomhet, til andre virksomheter eller til kraftproduksjon. Kompensasjonen kan også brukes på forsknings- og utviklingsarbeid som skal fremme tiltak som nevnt i bokstav a) til c).

Tildelingskriterier

Ordningen omfatter industrivirksomheter i 36 utvalgte sektorer og undersektorer som i henhold til EUs regelverk er ansett for særlig utsatt for karbonlekkasje. Disse sektorene inkluderer blant annet aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.

Ordningen gjelder for perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2030. EU-kommisjonen og ESA kan endre retningslinjene for CO₂-kompensasjon når de ser det som nødvendig. En endring i retningslinjene betyr at den norske forskriften må justeres tilsvarende.

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal utarbeide en tiltaksplan som viser hvordan kompensasjonen skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Virksomheter i samme konsern kan legge frem en plan på konsernnivå. Tiltaksplanen skal som minimum beskrive alle planlagte tiltak, estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og en vurdering av tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering.

Fristen for å levere tiltaksplanen til Miljødirektoratet var 1. mars 2025 for virksomheter i sektorer som opprinnelig var med i ordningen. For nye sektorer må det søkes om tiltaksplan når virksomheter søker om CO₂-kompenasjon for første gang. Miljødirektoratet godkjenner tiltaksplanen så langt kravene i forskriften for ordningen er oppfylt. Dersom virksomheten vil legge til nye tiltak eller endre tiltakene i planen, skal planen revideres og legges frem for Miljødirektoratet for ny godkjenning.

Oppfølging og kontroll

Ordningen blir administrert av Miljødirektoratet, som i behandlingen av søknadene kontrollerer om de enkelte virksomhetene oppfyller vilkårene for utbetaling av CO₂-kompensasjon. Det blir årlig rapportert om bruken av midler til ESA og til Stortinget i forbindelse med budsjettet.

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem rapport til Miljødirektoratet innen 1. mars hvert år fra og med 2026 til og med 2034.

I årsrapporten skal virksomhetene redegjøre for hvordan kompensasjonen er brukt på tiltak i henhold til tiltaksplanen, eventuelle endringer i estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering.

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal også legge frem sluttrapport til Miljødirektoratet om oppfyllelse av forpliktelsen om gjennomføring av klima-/energieffektiviseringstiltak.

Rapport 2025

I 2025 mottok Miljødirektoratet 54 søknader om CO₂-kompensasjon for støtteåret 2024. Én av søknadene ble trukket i etterkant av søknadsfristen. De øvrige 53 søkerne fikk utbetalt kompensasjon. Totalt ble det utbetalt 7 mrd. kroner. Søkeren som fikk mest utbetalt i 2025 var Hydro Aluminium AS Sunndal aluminiumsverk, som mottok over 1,36 mrd. kroner, mens søkeren som fikk minst utbetalt var Stord Hydrogen som mottok 128 827 kroner.

Omsøkt kompensasjon for støttåret 2024 utgjorde 12,28 mrd. kroner. Utbetalingen ble dermed avkortet med 41 pst. for alle anleggene, som følge av utbetalingstaket.

Miljødirektoratet godkjente i 2025 35 av 37 mottatte tiltaksplaner. De to siste ble godkjent i 2026.

Post 75 Vrakpant og tilskudd til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy, overslagsbevilgning

Ordningene retter seg mot resultatområdet Forurensning. Posten omfatter fire tilskuddsordninger: Vrakpant for kjøretøy, tilskudd til behandling av kasserte kjøretøy, tilskudd for levering av fritidsbåter («vrakpant») og tilskudd for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter.

Posten dekker utbetaling av vrakpant og kostnader ved overføring av vrakpanten til bileieren, tilskudd til behandlingsanlegg for kjøretøy og tilskuddsordninger for levering av fritidsbåter («vrakpant»), og for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter. Foreslått bevilgning på posten er 415,8 mill. kroner, en reduksjon på 2,6 mill. kroner sammenlignet med 2026 grunnet redusert anslag for antall kasserte kjøretøy og fritidsbåter. Det er forventet en økning av utbetalinger til mottaks- og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og kjøretøy, i tråd med regulering av satsene.

Mål

Målet med vrakpantordningen for kasserte kjøretøy er å stimulere bileiere til å levere utrangerte kjøretøy til godkjent biloppsamlingsplass, slik at bilvraket kan tas hånd om på en forsvarlig måte uten å forurense miljøet, og slik at materialene fra det kan materialgjenvinnes. Videre skal tilskuddsordningen kompensere biloppsamlere for behandling for å sikre miljømessig riktig behandling.

Målet med tilskuddsordningen for kassering av fritidsbåter er å stimulere eiere av fritidsbåter til å levere utrangerte fritidsbåter til godkjent mottaksanlegg, slik at båtene kan tas hånd om på en forsvarlig måte uten å forurense miljøet, og slik at materialene fra dem kan materialgjenvinnes og få forsvarlig behandling. Det ene målet med ordningen er å unngå at gamle fritidsbåter blir etterlatt i naturen eller senket ulovlig, noe som bidrar til forsøpling og lokal forurensning. Det andre målet er å unngå at plasten fra kasserte båter over tid blir brutt ned til mikroplast i havet.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskuddsordningen skal bidra til økt innlevering av kjøretøy og fritidsbåter som skal kasseres, slik at de kan tas hånd om på en forsvarlig måte.

Tildelingskriterier

For enkelte kjøretøygrupper som mopeder, lette og tunge motorsykler, lastebiler, bobiler og campingvogner blir det betalt tilskudd både til behandlingsanlegget som miljøsanerer vraket og til eier av det kasserte kjøretøyet som leveres til vraking hos godkjent biloppsamler.

Vrakpanten for kjøretøy utbetales mot kvittering for at bilvraket er levert til godkjent biloppsamlingsplass for behandling. Utbetaling gjøres av Skatteetaten på vegne av Miljødirektoratet. Ordinær vrakpant for 2025 er 3 000 kroner for personbil, varebil, campingbil, campingvogn, snøscooter og minibuss/buss under 6 meter og 500 kroner for moped og motorsykkel. Vrakpant til de nye kjøretøygruppene og tilskudd til behandlingsanlegg for disse gruppene utbetales også av Skatteetaten.

Tilskuddsordningen for levering av fritidsbåter innebærer at det utbetales et beløp på 1 000 kroner per innlevert båt til båteieren. Samtidig utbetales et tilskudd til virksomheter som mottar og behandler båtene. Dette beløpet er et tilskudd per kilo båt som blir håndtert.

Tilskudd til båteier og tilskudd til mottaks- og behandlingsanleggutbetales av Miljødirektoratet.

Oppfølging og kontroll

For å sikre at det kasserte kjøretøyet har rett til vrakpant eller tilskudd, blir vrakmeldingen for kjøretøyet kontrollert mot det sentrale motorvognregisteret. For varebiler og fritidsbåter blir dokumentasjon fra behandlingsanlegget sjekket av Miljødirektoratet. Kontrollen skjer ellers ved kontroll av lager på oppsamlingsplassene og regnskap med vedlegg.

Rapport 2025

I 2025 ble det samlet inn i overkant av 101 200 kjøretøyvrak, som er en nedgang fra året før. Tallet på vrak svinger fra år til år, men har minket de siste årene. Det ble blant annet samlet inn 1 012 lastebiler i klasse N2 og N3, 4 028 mopeder og motorsykler, 2 123 campingvogner og 267 bobiler.

Vrakpantordningen for kjøretøy bidrar sammen med produsentansvarsordningen for kjøretøy til at målet om 95 pst. gjenvinning av de utrangerte kjøretøyene nås. Om lag 77,5 pst. av de kasserte kjøretøyene blir materialgjenvunnet og 11,1 pst. går til ombruk. Ressursene blir utnyttet i en sirkulær økonomi og farlig avfall håndtert miljømessig forsvarlig.

Det ble utbetalt tilskudd til 87 søknader. Ingen søknader ble avslått. Ved feil eller mangler ved søknadene ble det gitt veiledning som medførte at alle ble innvilget. Totalt ble det det betalt ut 61,8 mill. kroner til mottak og behandling av båtvrak.

Tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter har vært effektiv for å sikre innlevering av fritidsbåter, noe som sørger for at ressursene blir utnyttet i en sirkulær økonomi, og redusert forsøpling og forurensning. Etregister over fritidsbåtene vil gjøre det enklere å føre kontroll med at det faktisk er båteieren som leverer båten. Det har vært flere eksempler på misbruk. Miljødirektoratet arbeider med å digitalisere søknadsprosessen for å få bedre kontroll.

Det ble utbetalt vrakpant for om lag 12 256 båter i 2025. I 2025 ble det utbetalt vrakpant for om lag 11 740 båter. Det er ved utgangen av 2025 etablert 250 behandlingsanlegg for små kasserte fritidsbåter, samtidig som det er 77 behandlingsanlegg for større kasserte fritidsbåter over 15 fot. Det er utbetalt om lag 61,8 mill. kroner til behandling av kasserte fritidsbåter i 2025, sammenlignet med 63,6 mill. kroner i 2024.

Post 76 Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer, overslagsbevilgning

Foreslått bevilgning til ordningen for refusjon av avgift på klimagassene hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK for 2027 er 220 mill. kroner, som vil være på samme nivå som i 2026.

Mål

Ordningen retter seg mot resultatområdet Klima. Refusjonsordningen er hjemlet i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 8. Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) blir i første rekke benyttet i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og mobil luftkondisjonering.

Formålet med ordningen er å redusere utslipp til luft av HFK og PFK. Gassene er klimagasser, og reguleringa av disse er en del av strategien for å redusere utslippene av klimagasser i samsvar med Parisavtalen. Ordningen med avgift og refusjon skal medvirke til mindre bruk av de HFK- og PFK-gassene som har høyest klimapåvirkning (globalt oppvarmingspotensial), stimulere til produktutvikling, styrke arbeidet med å hindre lekkasjer og stimulere til innsamling og forsvarlig behandling av brukt gass. Målgruppen for refusjonsordningen er aktører som har avfallsgass eller kassert utstyr som inneholder HFK- eller PFK-gass.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er totalt innsamlede mengde HFK og PFK målt i tonn CO₂-ekvivalenter.

Tildelingskriterier

Forskriften innebærer at kuldebransjen og andre som leverer HFK og PFK til godkjent destruksjonsanlegg, kan kreve refusjon av avgift på HFK og PFK. Forutsetningen er dokumentasjon som viser hvilken mengde og typer av HFK og PFK som er levert og forsvarlig destruert.

Det blir utbetalt refusjon for den mengden HFK og PFK som er levert til godkjent anlegg for destruksjon. Refusjonssatsen ble fra 01.01.2026 fastsatt på et nivå tilsvarende avgiften i 2025, det vil si 1 405 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter som innleveres til destruksjon. Regjeringen vil komme tilbake med en helhetlig vurdering av innretningen av refusjonsordningen.

Oppfølging og kontroll

Miljødirektoratet fører tilsyn med refusjonsordningen, jf. avfallsforskriften § 17-3. Mengden HFK og PFK som blir samlet inn og sendt til destruksjon, varierer mye fra år til år. Årsaken er at gassen blir innsamlet på store tanker hos den største aktøren som benytter ordningen. Når en tank er full, blir den sendt til forsvarlig destruksjon. Avhengig av sammensetningen av gassene i tankene, vil hver tank som blir sendt til destruksjon utløse ca. 35-45 mill. kroner i refusjon med avgiftssatsen vi har i dag.

Rapport 2025

I 2025 ble totalt åtte søknader om refusjon mottatt med et samlet omsøkt beløp på 229 mill. kroner som følge av gass levert til destruksjon.

Gassen som er levert og destruert er i all hovedsak ulike blandinger av HFK-gasser, siden PFK-gasser er svært lite brukt i Norge. Det ble destruert gass tilsvarende ca. 165 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2025. Seks søknader ble behandlet innen årets slutt og innvilget til omsøkt beløp. Disse seks søknadene utgjorde et samlet refusjonsbeløp på 212 mill. kroner. I tillegg ble det betalt ut 44 mill. kroner i refusjon for gass levert i 2024. Totalt ble det utbetalt 256 mill. kroner i 2025.Utbetaling for de to gjenværende søknadene fra 2025 blir utført i 2026.

Utbetaling av refusjoner har holdt seg på et høyt nivå de siste årene som følge av at avgiftssatsen har økt, og dermed også refusjonssatsene, noe som har gitt insentiv til å samle inn og levere brukt gass til destruksjon. Samtidig har mengende innsamlet gass, målt i tonn CO₂-ekvivalenter, gått noe ned til 165 000 tonn CO₂-ekvivalenter, etter å ha holdt seg stabilt rundt 180 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2022 og 2023. Grunnen til nedgangen er at HFK og PFK som er satt i omløp, og som etter hvert leveres til destruksjon, har lavere og lavere GWP-verdi som følge av strengere regelverk og teknologiutvikling på området.

Post 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner

Midlene er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima. Fra 2026 omfatter ordningen kun grunnstøtte til navngitte miljøorganisasjoner med individuelle person-medlemskap. Bevilgningen er økt med 0,4 mill. kroner til 10,4 mill. kroner. Posten er prisjustert.

Det er en forutsetning at organisasjonene som er nevnt som tilskuddsmottakere sender inn søknad om tilskudd. Det blir fortløpende vurdert om organisasjonene og stiftelsene tilfredsstiller kriteriene for å få støtte.

Det pågår et arbeid med å vurdere om ordningen skal gjøres søkbar, men dette involverer mange andre tilskuddsposter under Klima- og miljødepartementet, og er et større arbeid.

Fagspesifikke miljøorganisasjoner innenfor forurensningsområdet

Mål

Tilskuddsordningen skal medvirke til å holde i gang et utvalg av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner med arbeid mot forurensning som formål for å sikre frivillig engasjement og styrke medvirkning i miljøspørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert på faglig innsikt.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskuddet bidrar til at organisasjonene skaper frivillig engasjement for arbeidet mot forurensning, og stimulerer til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tildelingskriterier

Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt ut fra blant annet en vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonene nasjonalt og lokalt, økonomien deres og alternative kilder til finansiering, sammen med medlemstallet i organisasjonene.

Ordningen omfatter tilskudd til

• Norsk vannforening (472 000 kroner)

• Norsk forening mot støy (1,464 mill. kroner)

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere bli fulgt opp for å kontrollere at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomførte. Oppfølging og kontroll foregår ved generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporteringer.

Rapport 2025

Midlene er brukt til grunnstøtte til drift, opplæringstiltak og informasjonstiltak og forebyggende arbeid generelt i de ulike organisasjonene.

Miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbrukerinformasjon

Siden midlene til Stiftelsen Miljømerking og Standard Norge er tatt ut av tilskuddsordningen, omtales her kun utbetalinger for ordningen i 2025.

Rapport 2025

Midlene til Stiftelsen Miljømerking er brukt til å utvikle miljømerkingskrav for nye produktområde, skjerpede krav for eksisterende produktområder og til å øke kunnskapen om-, kjennskapen til- og aksepten for miljømerkingen. Midlene til Standard Norge er brukt til arbeid knyttet til europeiske og internasjonale standarder som er særlig relevante for klima- og miljøhensyn i produkter og tjenester.

Fagspesifikke miljøorganisasjoner innenfor naturområdet

Mål

Ordningen skal medvirke til å holde i gang et utvalg av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner innenfor naturområdet for å sikre frivillig engasjement og styrke bevisstheten i miljøspørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert på faglig innsikt.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskuddet bidrar til at organisasjonene skaper frivillig engasjement innenfor naturområdet, og stimulerer til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tildelingskriterier

Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt blant annet ut fra en vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonene nasjonalt og lokalt, deres økonomi og alternative muligheter til finansiering, sammen med medlemstallet i organisasjonene.

Det er beregnet tilskudd til

• Foreningen Våre Rovdyr (448 000 kroner)

• Norsk Biologforening (363 000 kroner)

• Norsk Botanisk Forening (363 000 kroner)

• Norsk entomologisk forening (353 000 kroner)

• BirdLife Norge (2,795 mill. kroner)

• Norges sopp- og nyttevekstforbund (3,49 mill. kroner, inkludert 2,782 mill. kroner til soppkontroll)

• Norsk Zoologisk Forening (332 000 kroner)

• La Humla suse (353 000 kroner)

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Oppfølging og kontroll foregår ved generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporteringer. I tillegg kommer faglig kontakt med de enkelte tilskuddsmottakerne.

Rapport 2025

Midlene ble benyttet til grunnstøtte til drift, informasjonsvirksomhet og prosjekter i de ulike organisasjonene.

Post 78 Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområde Friluftsliv.

Foreslått bevilgning for 2027 er 231,2 mill. kroner, en reduksjon på 2,8 mill. kroner fra 2026. Som et innsparingstiltak for å finansiere andre tiltak i statsbudsjettet er posten redusert med 10,3 mill. kroner. Posten er videre redusert med 1,2 mill. kroner som var øremerket etterarbeid i Norsk Friluftsliv i forbindelse med Friluftslivets år, mens de øvrige 2,3 mill. kroner til etterarbeid i forbindelse med Friluftslivets år er fordelt på andre ordninger på posten.

Tilskuddet til områdesatsinger i Oslo kommune er avviklet, og midlene (5 mill. kroner) er fordelt på andre ordninger på posten. Øvrig endring på posten skyldes prisjustering.

Til posten ligger det flere tilskuddsordninger som er omtalt under.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 3 mill. kroner til tilskudd til kjøp og reparasjoner av båter i Skjærgårdstjenesten, siden slike prosesser kan strekke seg over mer enn ett budsjettår fra tilsagn, kontrakt mellom tilskuddsmottaker og leverandør, og til ferdigstillelse, jf. forslag til vedtak VI.

Friluftslivsaktivitet

Tilskudd til friluftslivsaktivitet har en ramme på 80 mill. kroner, en økning på 0,7 mill. kroner fra 2026.

Mål

Målet med ordningen er å medvirke til økt deltakelse i helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv for alle grupper i befolkningen, med vekt på de gruppene som er særskilt prioritert i ordningen.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse for ordningen blir vurdert ut fra om tilskuddene bidrar til økt deltakelse i friluftsliv for alle grupper i befolkningen, med vekt på de gruppene som er særskilt prioriterte.

Tildelingskriterier

Frivillige medlemsorganisasjoner som er registrerte i Enhetsregisteret, og som arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv, interkommunale friluftsråd og Friluftsrådenes Landsforbund kan søke om midler fra ordningen. Det blir primært gitt tilskudd til friluftslivsaktivitet, men også andre tiltak som bidrar til friluftsaktivitet kan få støtte fra ordningen. Det gis ikke tilskudd til fysiske tilretteleggingstiltak.

Det gis primært tilskudd til organisert aktivitet og andre tiltak som stimulerer direkte til friluftsaktivitet, som for eksempel organiserte turer, friluftsleire, praktiske kurs og annen opplæring i friluftslivsaktiviteter. Mindre deler av tilskuddet kan brukes til innkjøp av materiell og utstyr når dette medvirker til å fremme den friluftslivsaktiviteten det blir søkt om tilskudd til. Det kan også bli gitt tilskudd til informasjonstiltak om retter og plikter etter allemannsretten og informasjonstiltak som medvirker til å fremme friluftslivsaktivitet, inkludert utvikling av digitale konsepter. Det blir ikke gitt midler til kostnadskrevende utstyr, utstyrssentraler eller supplering av utstyrslager.

Disse typene aktiviteter blir prioriterte:

• aktiviteter som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige for ulike brukergrupper

• tiltak som gjennomføres i nærmiljøet med særlig vekt på byer og tettsteder

• tiltak som medvirker til økt deltakelse i friluftsliv over tid

Aktiviteter og tiltak som er rettet mot personer som er lite fysisk aktive, barn, unge og barnefamilier, personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne, er prioriterte.

Miljødirektoratet tildeler midler til nasjonale aktivitetstiltak i regi av nasjonale organisasjoner, mens fylkeskommunene tildeler midler til lokale og regionale tiltak i regi av regionale og lokale organisasjoner.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2025

Totalt ble det i 2025 gitt 89,3 mill. kroner i tilskudd til lag og organisasjoner som arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv. Det ble tildelt 64,3 mill. kroner i ordinære aktivitetsmidler. Av dette fikk landsomfattende friluftslivsorganisasjoner 38,3 mill. kroner direkte fra Miljødirektoratet, inklusiv 16 mill. kroner tildelt Norsk Friluftsliv, som fordelte dette videre til sine medlemsorganisasjoner, mens lokale og regionale lag og organisasjoner fikk 26 mill. kroner direkte fra fylkeskommunene. I tillegg ble det i 2025 utbetalt 25 mill. kroner i ekstraordinære midler i anledning Friluftslivets år 2025. Totalt kom det inn 617 søknader, og det totale søknadsbeløpet var på 182,4 mill. kroner. Av dette ble 482 søknader innvilget og 128 søknader avslått med et samlet søknadsbeløp på 18,4 mill. kroner.

Midlene ble i all hovedsak brukt til å støtte tiltak for barn, unge og barnefamilier, og tiltak som stimulerer nye grupper til å delta i friluftslivsaktiviteter, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn. Eksempel på tiltak som fikk tilskudd fra Miljødirektoratet er Friluftsrådenes Landsforbunds prosjekt «Læring i friluft», «Friluftsliv og folkehelse» og Norsk Friluftslivs prosjekt «Friluftslivets uke». Det ble også gitt tilskudd til Wild X sitt aktivitetsprogram, til Norsk Botanisk Forenings arrangement «Villblomstenes dag», til Norges Naturvernforbunds prosjekt «Naturglede for alle» og til Mental Helse Ungdoms tiltak «Frisk Pust og Mestring». For å skape oppmerksomhet om Friluftslivets år gikk en andel av de ekstraordinære midlene til ulike informasjonstiltak.

Driftsstøtte til friluftslivsorganisasjoner

Ordningen har en ramme på 53,8 mill. kroner, en økning på 1,2 mill. kroner fra 2026.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å styrke interessen i allmennheten for deltakelse i friluftsliv gjennom det arbeidet som skjer i de store friluftslivsorganisasjonene og de lokale lagene og foreningene.

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjonen for de interkommunale friluftsrådene. Det er for tiden 30 interkommunale friluftsråd. Det er satt av 20,9 mill. kroner i driftsstøtte til FL og de interkommunale friluftsrådene. Det er et mål at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd. Interkommunale friluftsråd som får statlig driftsstøtte må ha en faglig selvstendig stilling og være selvstendige enheter, med egne styrende organ, vedtekter, budsjett, årsmelding og regnskap.

Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjon for 19 friluftslivsorganisasjoner med til sammen over en million medlemmer. Det er satt av 10 mill. kroner i driftsstøtte til Norsk Friluftsliv.

FL, Norsk Friluftsliv og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) har etablert fylkesvise samarbeidsnettverk for natur og friluftsliv (FNF – Forum for natur og friluftsliv). Til FNF er det satt av 16,9 mill. kroner i driftsstøtte.

Organisasjonen Wild X tilbyr friluftslivsaktiviteter med personer med innvandrerbakgrunn i alderen 12–25 år som hovedmålgruppe. Det er satt av 2,0 mill. kroner i driftsstøtte til Wild X.

Tjukkasgjengen driver med lavterskeltilbud innenfor friluftsliv og fysisk aktivitet, og hovedmålgruppen er personer som er lite fysisk aktive. Det er satt av 2,0 mill. kroner i driftsstøtte til Tjukkasgjengen.

Foreningen Stolpejakten er en allmennyttig forening som koordinerer det nasjonale arbeidet med stolpejakten. Formålet med foreningen er å bidra til økt utøvelse av friluftsliv og fysisk aktivitet blant folk flest i hele landet gjennom drift og utvikling av konseptet stolpejakten. Det er satt av 2,0 mill. kroner i driftsstøtte til foreningen.

Kriterier for måloppnåelse

Vurderingen av måloppnåelse til organisasjonene skjer gjennom rapporteringen og i de årlige kontaktmøtene Miljødirektoratet har med disse organisasjonene.

Tildelingskriterier

Det tildeles driftstilskudd til et utvalg organisasjoner som har motivering til friluftslivsaktivitet og/eller fysisk tilrettelegging for friluftsliv som hovedformål.

Det tildeles også tilskudd til Forum for natur og friluftsliv, da disse i sin helhet jobber med ivaretakelse av arealer for friluftsliv og arealer med viktig naturmangfold.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp for å sikre på at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og gjennom et årlig kontaktmøte med hver organisasjon.

Rapportering om bruk av tilskuddsmidler skjer i årlige kontaktmøter med FL, Norsk Friluftsliv, FNF, Wild X, Tjukkasgjengen og Foreningen Stolpejakten.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 46,19 mill. kroner i statlig driftsstøtte til fem utvalgte friluftsorganisasjoner.

Totalt ble det tildelt 19 mill. kroner til Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og interkommunale friluftsråd i 2025. Midlene ble benyttet til drift, til å styrke arbeidet i FL, til å utvide FL sitt engasjement geografisk og til å gi FL og friluftsrådene et bidrag til drift. Det er stor interesse for interkommunalt samarbeid om friluftsråd, og i 2025 var det 30 interkommunale friluftsråd med 250 medlemskommuner. I hele landet er nå 83 pst. av befolkningen omfattet av et friluftsråd.

FL og friluftsrådene har også i 2025 hatt stor aktivitet. Friluftsrådene har fortsatt sitt arbeid innen sikring av friluftslivsområder og etablering av turmål, ferdselsårer og mange forskjellige anlegg som p-plasser, toaletter, gapahuker, dagsturhytter, brygger og bruer. Aktivitetene varierer mellom ulike friluftsråd. Noen friluftsråd fokuserer på aktiviteter i nærnatur rettet mot prioriterte grupper, mens andre friluftsråd drifter skjærgårdstjeneste og friluftslivsområder. På overnattingshytter og kystledhytter har friluftsrådene hatt 36 451 overnattingsdøgn. Friluftsrådene drifter mer enn 2500 kilometer med turstier, skiløyper og turveier. Søppelrydding har vært en viktig aktivitet, og 17 750 ryddere har plukket nesten 341 tonn søppel. Friluftsrådene har holdt kurs for 10 162 lærere, SFO-ansatte og barnehageansatte på 448 arrangementer. Friluftsrådene har hatt aktiviteter for 30 467 barnehage- og skolebarn. Turregistrering er et prioritert folkehelsetiltak i mange områder, og det er registrert 179 000 deltakere. Friluftsrådene har ansvar for nærmere 785 friluftslivsområder, og drifter mer enn 2500 kilometer med turstier, skiløyper og turveier. Norsk Friluftsliv ble tildelt 8,81 mill. kroner i driftsstøtte. Norsk Friluftsliv fikk også aktivitets- og prosjektmidler fra Miljødirektoratet for videre tildeling til sentralleddene i Norsk Friluftslivs medlemsorganisasjoner. Norsk Friluftslivs arbeid omfatter blant annet påvirknings- og informasjonsarbeid overfor offentlige myndigheter og andre organisasjoner, med sikte på å skape best mulig vilkår for friluftslivet.

Forum for natur og friluftsliv (FNF) ble i 2025 tildelt 15 mill. kroner i driftsstøtte. FNF hadde ved utgangen av 2025 15 regionale FNF, med i alt 17,7 stillinger som koordinatorer og en stilling sentralt som daglig leder. FNF-koordinatorene gjør et stort og viktig arbeid for natur- og friluftsinteressene i de enkelte fylkene. FNF i fylkene har sendt til sammen 316 registrerte fellesuttalelser i 2025.

Wild X fikk i 2025 utbetalt 1,7 mill. kroner i driftsstøtte. Wild X har tre ansatte, og har i 2025 gjennomført kurs og ukentlige aktiviteter med fisketurer, matlaging og andre aktiviteter. Organisasjonen er under stadig utvikling, og arbeider for å etablere flere lokallag. I 2025 har det vært en positiv utvikling gjennom økt medlemstall og nye avdelinger er opprettet.

Tjukkasgjengen fikk i 2025 utbetalt 1,7 mill. kroner i driftsstøtte. Organisasjonen arbeider med å skape aktivitet, særlig gjennom å motivere og støtte lokale avdelinger. Tjukkasgjengen er en lavterskelgruppe med 29 379 medlemmer fordelt på 356 lokale avdelinger (chaptere).

Tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder og områder vernet som friluftslivsområder etter markaloven

Ordningen har en ramme på 37,0 mill. kroner, en økning på 0,9 mill. kroner fra 2026.

Mål

Målet med ordningen er å fremme friluftslivsaktivitet i statlig sikrede friluftslivsområder og områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven, gjennom naturvennlig tilrettelegging og skjøtsel, slik at områdene blir lett tilgjengelige og attraktive.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse for ordningen blir vurdert ut fra om tilskuddene bidrar til tilrettelegging og skjøtsel i samsvar med godkjente forvaltningsplaner i de statlig sikrede friluftslivsområdene og områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven.

Tildelingskriterier

Kommuner og interkommunale friluftsråd med forvaltningsansvar for statlig sikrede friluftslivsområder og forvaltningsansvarlig for friluftslivsområder vernet etter markaloven kan søke om tilskudd fra ordningen.

Det blir tildelt tilskudd til tilrettelegging som har ett eller flere av disse målene:

• minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftslivsaktivitet for alle

• ta vare på opplevelseskvalitetene og legge til rette for gode naturopplevelser

• hindre at friluftsliv fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrrelser av plante- og dyrelivet, kulturminner og kulturmiljø

Tilskudd kan bare bli gitt der tiltaket inngår i en gjeldende og godkjent forvaltningsplan knyttet til tilrettelegging av sikrede friluftslivsområder. For områder vernet som friluftslivsområder etter markaloven er det et vilkår at tiltakene er i tråd med markaloven, verneforskrift og eventuell forvaltningsplan for området.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll i fylkeskommunene av innsendte rapporter.

Rapport 2025

Budsjettet for 2025 var 36,1 mill. kroner, som ble tildelt fylkeskommunene for videre tildeling til kommuner og interkommunale friluftsråd. Fordelingen ble utført på grunnlag av omfanget av sikrede friluftslivsområder og om det forelå forvaltningsplaner for friluftslivsområdene som dokumenterte behov for tiltaksmidler. I gjennomsnitt ble fylkene i 2025 tildelt 2,4 mill. kroner. Ett fylke fikk tildelt 9,2 mill. kroner, mens ett fylke ikke fikk tildelt midler.

Totalt fikk fylkeskommunene 322 søknader fra kommuner og interkommunale friluftsråd, og totalt søknadsbeløp var 98,7 mill. kroner. Tiltakene var kostnadsberegnet til 131,3 mill. kroner, noe som viser at mange søkere medvirker selv med egne midler og dugnadsinnsats. Det ble i 2025 gitt tilskudd til 217 søknader. 102 søknader ble avslått med et samlet omsøkt beløp på 26,6 mill. kroner.

En stor del av tiltakene omfatter universell tilrettelegging slik at flere grupper av befolkningen får anledning til å benytte områdene. De fleste tilretteleggingstiltakene stimulerer til aktivitet, for eksempel etablering og merking av turveier og stier. Gjennom en rekke nye toalett på friluftslivsområdene, skilt- og informasjonstavler, gapahuker, parkeringsplasser, opparbeidingstiltak, baderamper, bord og benker, bålplasser, skjøtselstiltak med mer, har tilskuddene bidratt til en oppgradering av mange områder.

Skjærgårdstjenesten

Ordningen har en ramme på 42,7 mill. kroner, en økning på 2 mill. kroner fra 2026.

Mål

Ordningen gir statlige budsjettmidler til drift av Skjærgårdstjenesten, inkludert kjøp og større reparasjoner av båter knyttet til tjenesten og Skjærgårdstjenestens arbeid med tiltak mot marin forsøpling.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert blant annet ut fra antall friluftslivsområder som er driftet i de enkelte driftsområdene, hvor mange dagsverk de enkelte driftsområdene har brukt til fjerning av marin forsøpling, og hvor mange dager de enkelte driftsområdene har brukt til å bistå Statens naturoppsyn.

Tildelingskriterier

Fordelingen til de ulike driftsområdene står i tabellen under. Midlene blir fordelt til fylkeskommunene.

Miljødirektoratet kan i forbindelse med overføring konkretisere vilkår og forutsetninger knyttet til de statlige driftstilskuddene.

I tillegg til fordelingen over er 2 mill. kroner øremerket Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden, for å styrke deres arbeid med å tilrettelegge for friluftsliv langs fjorden i tråd med Oslofjordplanen. Midlene skal også i 2027 i hovedsak gå til utskifting av flytebrygger/flåter/pontonger med åpen isopor, samt kompetansehevingstiltak.

5 mill. kroner av bevilgningen er øremerket til arbeidet med fjerning av marint søppel. Midlene til dette blir fordelt til de enhetene i Skjærgårdstjenesten som søker om å få øremerkede midler til fjerning av marint søppel. Tildelingen blir samordnet med de ordinære tilskuddsmidlene til tiltak mot marin forsøpling.

Resterende midler under Skjærgårdstjenesten, 1,6 mill. kroner, er øremerket tilskudd til båtinvesteringer og kostnadskrevende reparasjoner og motorbytter. Det er kun de 26 kommunene og friluftsrådene som er definert som driftsenheter i Skjærgårdstjenesten som kan søke om tilskudd. Tilskudd gis etter rammesatser fastsatt av Miljødirektoratet. For reparasjoner og motorbytter dekker staten inntil 50 pst. av netto kostnad. Midlene til båtinvesteringer blir tildelt i tråd med Skjærgårdstjenestens vedtatte investeringsplan, godkjent av Miljødirektoratet. Båtene må være over åtte meter lange, og det er krav om lokal delfinansiering.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapporter sendt til fylkeskommunene.

Rapportering om bruk av tilskuddsmidler blir også tatt opp i møter mellom Miljødirektoratet/fylkeskommunen og Skjærgårdstjenestens driftsområder, og det skal rapporteres i forbindelse med søknader om tilskudd kommende år.

Rapport 2025

Det ble innvilget tilskudd til de åtte driftsområdene i henhold til øremerket beløp i postomtalen for 2025, totalt 32,18 mill. kroner. Skjærgårdstjenesten hadde i 2025 i all hovedsak god drift og gode resultater. Skjærgårdstjenesten har også i 2025 gjennomført tiltak for å utvikle tjenesten videre, og bidrar til at de sjønære friluftslivsområdene blir holdt i hevd. Det ble gjennomført tiltak for oppfølging av nye forskrifter for bygging av mindre lasteskip, og tiltak for å styrke styrings- og rapporteringsrutinene. Det er gjennomført kompetanseheving på ulike drifts- og vedlikeholdsutfordringer. Det er etablert et nytt båtutvalg med medlemmer fra tjenesten, som skal bistå alle med tekniske vurderinger knyttet til innkjøp, reparasjoner, vedlikehold, drift og generell kompetanse. Skjærgårdstjenesten er også med i Felles Ressurs Register i regi av BarentsWatch.

Det ble søkt om tilskudd til reparasjon av 5 båter i 2025. Dette inkluderer større utbytting av motordeler og en større utbedring etter tæringsskader. To av søknadene fikk tilsagn til planlagt kranbytte og utbedring av bauglem før sesongstart i 2026. I tillegg ble to kranbytter med tilsagn fra 2024 gjennomført og utbetalt i 2025. Det ble innvilget tilskudd til alle søknadene, totalt 1,42 mill. kroner. Det ble gjort en betydelig innsats for rydding av marin forsøpling i 2025. Driftsområdene bruker sin kompetanse til å koordinere og samordne aksjoner med andre ryddeaktører (frivillige og profesjonelle). I tillegg benyttes Skjærgårdstjenesten til aksjoner som vanskelig kan nås av andre aktører. 19 driftsenheter søkte om midler til ekstraordinære tiltak mot marin forsøpling i 2025. 18 søknader fikk tilsagn, de fleste på lavere beløp enn omsøkt. Rammen for tilskudd var 5,25 mill. kroner, men det ble søkt om tilskudd på totalt 7,54 mill. kroner. Krav om registrering i Rent hav ble innført i 2025, og dette ble fulgt opp ved rapportering.

Nasjonale turiststier

Ordningen har en ramme på 11,7 mill. kroner, en økning på 0,9 mill. kroner fra 2026.

Mål

Tilskuddordningen skal bidra til å ivareta opplevelses- og naturverdier, allemannsretten, forebyggende beredskapsarbeid og trygghet, lokal verdiskaping og god besøksforvaltning på stier med stor attraksjonsverdi og svært høye besøkstall, der internasjonale turister utgjør en stor del av de besøkende.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilskuddet medvirker til redusert slitasje og forsøpling, om det blir færre ulykker og utrykkinger fra hjelpepersonell i forbindelse med ferdsel på stiene, og om tilskuddet medvirker til å ta vare på natur- og miljøverdier på og i tilknytning til stiene. I tillegg vil det bli lagt vekt på om ordningen medvirker til lokal verdiskaping.

Tildelingskriterier

Destinasjonsselskap, kommuner, fylkeskommuner, kommunale eller interkommunale foretak, stiftelser, frivillige organisasjoner, regionråd og nasjonalpark- og verneområdestyrer kan søke på ordningen. Søknader med vekt på helhetlig planlegging og samarbeidsrelasjoner mellom reiseliv, frivillige, kommune og forvaltning blir prioritert. Det skal foreligge en prosjektbeskrivelse for stien og området som det blir søkt om tilskudd til.

Stier som er autoriserte som Nasjonal turiststi blir prioritert ved tildeling av midler fra ordningen, og får i tillegg et årlig grunntilskudd. Det er imidlertid ikke noe krav å være autorisert som Nasjonal turiststi for å få midler fra tilskuddsordningen. Alle fysiske tiltak som får tilskudd, skal i utgangspunktet være åpne for allmennheten. Det skal ikke legges til rette for mer utbygging og tiltak enn det som er nødvendig, og alle bygge- og anleggstiltak skal være tilpasset landskapet og natur- og opplevelseskvalitetene i området.

Tildelte midler skal i utgangspunktet brukes til tiltak på og i tilknytning til stiene. Det blir ikke gitt tilskudd til drift knyttet til stiområdene.

Det blir kun gitt tilskudd til søkere som medvirker med minst 25 pst. egeninnsats (økonomiske midler eller arbeidsinnsats som kan dokumenteres).

Det kan gis tilskudd til:

• prosjektledelse og planlegging knyttet til besøksforvaltning

• tilrettelegging, utbedring og merking av sti

• sikringsbuer og andre beredskapstiltak

• tilrettelegging av adkomstsoner

• etablering av toalett/sanitæranlegg

• etablering av søppelhåndtering

• informasjonstiltak, herunder også fjellvakttjeneste, stipatruljer og vertskap ved for eksempel startområdet/parkeringsplass for stien

Autorisering av Nasjonale turiststier

Det kan autoriseres inntil 15 Nasjonale turiststier. Miljødirektoratet fatter beslutning om autorisering etter søknad, på bakgrunn av et fastsatt kriteriesett. Stier som er aktuelle for autorisering må ha svært stort besøk, og internasjonale turister må utgjøre en stor del av de besøkende. Videre må nåværende situasjon og framtidige planer i nærområdet til stiene ta hensyn til naturmangfold, friluftsliv, sikkerhet og landskapskvaliteter for at stiene skal kunne bli autoriserte. De autoriserte stiene skal ha stor opplevelsesverdi og attraksjonsverdi, og skal gjennom helhetlig besøksforvaltning tåle mange besøkende uten at naturverdier blir forringet. Videre må sikkerheten være godt ivaretatt på disse stiene. God lokal forankring av arbeidet og helhetlig og langsiktig planlegging gjennom god besøksforvaltning med en besøksstrategi, er et krav for å kunne bli autorisert som Nasjonal turiststi.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere skjer gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2025

Det kom inn 12 søknader i 2025, med et samlet omsøkt beløp på 17 mill. kroner. Av disse 12 søknadene ble 9 delvis innvilget og samlet tildelt beløp var på 10,8 mill. kroner. 2 søknader ble avslått med et samlet omsøkt beløp på 1,95 mill. kroner. Flere stier er utbedret for å tåle det store antall besøkende. Ulike sikrings- og beredskapstiltak, herunder stipatrulje og fjellvaktordning, er finansiert gjennom ordningen. Viktige informasjonstiltak ble gjennomført, og enkelte nye startpunkt ble tilrettelagt.

Tilskudd til kartlegging og verdsetting av friluftsområder og utarbeidelse av planer for friluftslivets ferdselsårer

Det ble i 2026 etablert et nytt prosjekt innenfor kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og til arbeidet med kommunale planer for friluftslivets ferdselsårer. Det er utarbeidet et eget regelverk for tilskuddsordningen, som har en ramme på 6 mill. kroner.

Tilskuddsordningen gir midler til fylkeskommuner, kommuner og interkommunale friluftsråd til arbeid med regional og kommunal kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og til utarbeidelse av kommunale planer for friluftslivets ferdselsårer.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om friluftslivsområder, og bidra til enhetlig og planmessig forvaltning av friluftslivsområdene. Tilskuddsordningen skal videre bidra til utvikling, planmessig og enhetlig forvaltning av friluftslivets ferdselsårer.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra antall kommuner og fylkeskommuner som har kartlagt friluftslivsområder i tråd med gjeldende metodikk fra Miljødirektoratet, om økt kunnskap bidrar til mer enhetlig forvaltning av regionale friluftslivsområder og om det generelt tas sterkere hensyn til friluftslivsområder i arealforvaltningen.

Videre blir måloppnåelse vurdert ut fra antall kommuner som har oppdaterte planer for friluftslivets ferdselsårer og om ordningen bidrar til å ivareta og utvikle friluftslivets ferdselsårer.

Tildelingskriterier

Alle fylkeskommuner, kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke om midler.

Oppfølging og kontroll

Alle tilskuddsmottakere må rapportere til Miljødirektoratet om hvordan midlene er brukt, og om resultatet.

Rapport 2025

Da ordningen var ny i 2026 er det ingen rapportering for 2025.

Andre friluftslivstilskudd

Rapport 2025

Til ferdselsåreprosjektet kom det 6 søknader fra fylkeskommunene i 2025, som alle ble innvilget. Fylkeskommunene stimulerer kommunene til å utarbeide egne planer for friluftslivets ferdselsårer. Så langt har over 270 kommuner startet arbeidet, og 76 kommuner har vedtatt en plan for ferdselsårene i sin kommune.

Norsk Friluftsliv fikk et tilskudd på 13,5 mill. kroner til koordinering av Friluftslivets år 2025.

Det ble gitt et tilskudd på 5 mill. kroner til Oslo kommune til arbeidet med områdesatsingene i Oslo, som er Groruddalssatsingen, Oslo indre øst-satsingen og Oslo sør-satsingen. Dette har bidratt til utvikling av en rekke grøntområder for friluftsliv i de aktuelle bydelene. Områdesatsingene er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten.

Post 79 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 39 og 69

Posten er tilknyttet resultatområdet Forurensning. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under postene 39 og 69.

I de fleste områdene som får støtte, stammer forurensningen fra langt tilbake i tid, og det er vanskelig å finne og ansvarliggjøreforurenseren. Midlene staten bevilger over de tre postene 39, 69 og 79, er derfor nødvendige for at oppryddingen av forurensningen skal bli gjennomført.

Foreslått bevilgning er 0,5 mill. kroner, det samme som i 2026. For de tre opprydningspostene er det behov for en fullmakt til å pådra forpliktelser for fremtidige år på til sammen 26,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Mål

Posten skal benyttes til å dekke utgifter som kommunale og interkommunale selskap og virksomheter, private virksomheter og privatpersoner har til å undersøke og gjennomføre oppryddingstiltak i grunnen på land og i bunnen i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer.

Kriterier for måloppnåelse

Både for forurenset sjøbunn og forurenset grunn er bruken av midlene knyttet til det nasjonale målet «Forurensning skal ikke skade helse og miljø» og målet «Bruk og utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer skal stanses».

Tildelingskriterier

Tilskudd kan gis til gjennomføring av kartlegging, undersøkelser, utredninger, oppryddingstiltak og annen kunnskapsoppbygging med formål om å rydde opp i forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Prinsippet om at forurenseren betaler ligger til grunn for vurderingen av om det skal gis tilskudd. I tillegg vurderes tildeling av tilskudd ut fra miljøhensyn og områdets prioritering. Områder med forurenset sjøbunn prioritert for tilskudd fremkommer i den årlige informasjonsteksten for ordningen. Tilskuddsmottaker må normalt også selv bidra med midler. Se også omtalen under kap. 1420, postene 39 og 69.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottaker må rapportere til Miljødirektoratet hvordan midlene er brukt og resultatet. Oppfølging og kontroll av bruken av midlene foregår ved gjennomgang av mottatt rapport.

Rapport 2025

Rapportering på resultat fra ressursbruken i oppryddingsarbeidet for 2025 er samlet under post 39.

Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres

Tilskuddsordningene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold og Forurensning. Foreslått bevilgning er 326,1 mill. kroner, en reduksjon på 2,8 mill. kroner.

Posten er økt med 10 mill. kroner til naturrestaurering i Oslofjorden og med 3,3 mill. kroner til tiltak for villreinvennlig ferdsel. Fra kap. 1420, post 21 er det flyttet 4 mill. kroner for å tilbakeføre tidligere omdisponerte midler til drift av et kultiveringsanlegg for elvemusling som nå er avsluttet. Midlene er lagt på ordningen for tilskudd til tiltak for å ivareta natur.

Til kap. 1420, post 31 er det flyttet 15 mill. kroner for kjøp av ny båt for Statens naturoppsyn arbeid i Oslofjorden med utstyr for fjernstyrte undervannsfarkoster. Formålet er bedre oppsyn, overvåking, større rekkevidde for operasjoner i forbindelse med nullfiskeområder og annen aktivitet.

De tre tilskuddsordningene for å ta vare på natur i verdensarvområder, -for å ivareta natur i øvrige områder, -og for naturrestaurering, er andelsmessig redusert med til sammen 12 mill. kroner for å finansiere andre tiltak i budsjettet. Av samme årsak er midlene til tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking og anadrom laksefisk redusert med 5 mill. kroner. Øremerkede midler til tilskudd til restaureringstiltak for Oslofjorden blir ikke omfattet av reduksjonen.

Øvrig endring på posten skyldes prisjustering.

Posten omfatter seks tilskuddsordninger: Tilskudd til vannmiljøtiltak, inkludert Oslofjorden, kalking og anadrom laksefisk, tilskudd til kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning, tiltak for å ta vare på natur i verdensarvområder, tilskudd til tiltak for å ivareta natur, tilskudd til naturrestaurering og tilskudd til tiltak for villreinvennlig ferdsel av mennesker.

Det er behov for en tilsagnsfullmakt på 30 mill. kroner knyttet til restaureringstiltak i Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt, siden slike prosesser kan strekke seg over mer enn ett budsjettår fra tilsagn til ferdigstillelse, jf. forslag til vedtak VI.

Tilskudd til vannmiljøtiltak, inkludert Oslofjorden, kalking og anadrom laksefisk

Ordningen har en budsjettramme på 129,6 mill. kroner, en reduksjon på 5 mill. kroner.

Til Oslofjorden er det satt av 96,1 mill. kroner under ordningen i 2027.

Postens tilsagnsfullmakt på 30 mill. kroner er primært knyttet til Oslofjorden-tiltak. Prosjekter som i størst grad bidrar til å bedre Oslofjordens tilstand skal prioriteres.

Regjeringen oppfordrer fiskere som er berørt av fiskeritiltakene i Oslofjorden til å søke om tilskudd til gode restaureringstiltak, slik at de kan bidra med sin kompetanse og sitt utstyr i arbeidet for å bedre fjordens tilstand. Andre kan også søke om tilskudd.

Det er satt av 3 mill. kroner i mulig tilskudd til den delen av driften av Tanavassdragets fiskeforvaltning som ikke kan finansieres gjennom salg av fiskekort grunnet restriksjoner på fisket i dette grensevassdraget med Finland. I tillegg skal 0,5 mill. kroner lyses ut til tiltak for å videreføre kunnskap om den samiske laksefiskekulturen i Tanavassdraget, særlig rettet mot barn og unge.

Det er satt av 0,5 mill. kroner til privatrettslig tilsyn i grensevassdraget Neiden.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å nå miljømålene i vannforskriften, målene for Oslofjorden, redusere de negative effektene av sur nedbør på naturmangfoldet i vassdrag og tilrettelegge for bevaring og forvaltning av ville anadrome laksefisk.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen blir vurdert ut om tilskuddene bidrar til å oppnå god tilstand i vannforekomstene, målene for Oslofjorden, avbøte de negative effektene av sur nedbør på naturmangfoldet, og oppnå målene for viltlevende anadrome laksefisk.

Tildelingskriterier

Det kan gis tilskudd til

• miljøforbedrende tiltak

• tilrettelegging og organisering av arbeidet i vannområder og vannregioner

• informasjon og veiledning om vannforvaltning, kalking, villaks, sjøørret og sjørøye

• utredninger og anvendt FoU-virksomhet

• forvaltningstiltak for villaks, sjøørret og sjørøye

• overvåking som grunnlag for blant annet lokal forvaltning av lakse- og sjøørretbestander

• kjøp, transport og spredning av kalk

• reetablering av opprinnelig naturmangfold i kalkede vassdrag.

Tilskudd kan bli gitt til kommuner, interkommunale organ, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, vannområdeutvalg, interkommunale vannprosjekter, private virksomheter, fiskerettshavere og fiskere. Det gis ikke tilskudd til en ansvarlig tiltakshaver som ut fra prinsippet om at forurenser betaler og naturmangfoldloven § 11 selv bør bære kostnadene ved miljøforringelsen.

Det kan bare gis tilskudd til kalkingstiltak i områder der tålegrensen for forsuring er overskredet, og hvor skader på naturmangfoldet skyldes menneskeskapt forsuring. Det gis ikke tilskudd til kalkingstiltak i naturlig sure vassdrag. Det gis ikke tilskudd til tiltak for anadrom laksefisk med formål om å legge til rette for fiske etter anadrome laksefisk. Disse kan søke tilskudd fra ordning beskrevet under kap. 1425, post 70.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakerne foregår ved generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

I tillegg skjer resultatkontroll og oppfølging gjennom undersøkelser av vannkvalitet og biologiske forhold i vassdragene.

Rapport 2025

Det kom inn totalt 256 søknader på ordningen i 2025 med et samlet omsøkt beløp på 143,2 mill. kroner. Av disse ble 143 søknader helt eller delvis innvilget med totalt tildelt beløp på 60,1 mill. kroner. 102 søknader ble avslått med et samlet omsøkt beløp på 62,2 mill. kroner.

Det ble i 2025 utbetalt 0,5 mill. kroner i tilskudd for å videreføre kunnskap om den samiske laksefiskekulturen i Tanavassdraget, særlig rettet mot barn og unge, og 4,2 mill. kroner i tilskudd til Tana fiskeforvaltning.

Tiltakene styrker økosystem og reduserer flomfare, blant annet gjennom fjerning av vandringshinder, planting av kantvegetasjon og reetablering av ålegras. Tilskuddsordninga støtter restaurering, kartlegging og informasjon, og prosjektene er ofte samarbeid mellom kommuner, organisasjoner og næringsliv. Tiltakene som får tilskudd fra ordningen utgjør en viktig og målrettet innsats for å legge til rette for bevaring, forvaltning, sikring og utvikling av ville anadrome laksefisk. Tilskudd er en avgjørende faktor for at mange av disse tiltakene blir gjennomført. Ordningen gjør det også mulig å spre kunnskap, bevissthet og engasjement blant folk om betydningen av disse naturverdiene og behovet for tiltak for å ta vare på dem.

Tilskudd til kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning

Ordningen har en budsjettramme på 94,8 mill. kroner, en økning på 3,4 mill. kroner.

Mål

Tilskuddsordningen er rettet mot resultatområdet Forurensning og skal bidra til å redusere utslipp av nitrogen fra kommunalt avløp innenfor Oslofjordens nedbørsfelt.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er å bidra til å nå målene om å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden og redusere utslipp av nitrogen fra kommunalt avløp til fjorden.

Tildelingskriterier

Miljødirektoratet kan etter søknad gi tilskudd til kommuner, kommunalt eide selskaper og interesseorganisasjoner som søker på vegne av kommuner og selskap. Tilskudd kan gis til planlegging og/eller prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg, vurdering av egnet teknologi for nitrogenfjerning og kompetansehevingstiltak knyttet til nitrogenfjerning. Det er krav om at kommunen eller det interkommunale selskapet skal bidra med egeninnsats, at prosjektet skal bidra i arbeidet med å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden og at prosjektet skal ha hensikt til å bidra til en raskere avgjørelse om eller innføring av nitrogenfjerning. Årlige satsingsområder og prioriteringer for tilskuddsordningen blir kunngjort i utlysningen.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottaker foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2025

Miljødirektoratet mottok 42 søknader for en samlet søknadssum på 85 millioner kroner. Totalt fikk 32 prosjekter delvis eller helt innvilget sine søknader med en tildelt ramme på 61,3 mill. kroner. I alt 10 prosjekter ble avslått.

Tilskuddsordningen har bidratt til at mange kommuner og interkommunale selskaper har startet med planlegging av nitrogenfjerning. Midlene bidrar til at kommunene får gjort grundigere vurderinger og utarbeidet sikrere beslutningsgrunnlag for å få på plass nitrogenfjerning innenfor Oslofjordens nedbørfelt. Mange prosjekter omhandler utredning av samarbeid mellom kommuner, som i mange tilfeller vil føre til bedre renseanlegg til lavere kostnad. Enkelte prosjekter har fått støtte til å teste ut teknologi for å optimalisere nitrogenfjerningen ved sine anlegg. Dette vil føre til høyere rensegrad og mindre utslipp av nitrogen til Oslofjorden.

Tiltak for å ta vare på natur i verdensarvområder

Til formålet er det satt av 9,7 mill. kroner, en reduksjon på 0,9 mill. kroner.

Mål

Målet med tilskudd til tiltak i norske verdensarvområder med viktige naturverdier er å sikre at naturverdiene som lå til grunn for innskriving av Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan Verdensarv på Unescos liste, blir bevart og overført til kommende generasjoner.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilstanden til naturverdiene er i tråd med kriteriene for tildeling av verdensarvstatus og forvaltningsplanene for områdene.

Tildelingskriterier

Mottakere er stiftelsene Vegaøyan Verdensarv, Geirangerfjorden Verdsarv og Nærøyfjorden Verdsarvpark. Posten dekker også tilskudd til Foreningen Norges verdensarv til gjennomføring av arrangementet Verdensarvforum. Tilskuddet skal gå til konkrete naturtiltak i verdensarvområder og til prosesser som fører fram til slike tiltak.

Midlene må sees i sammenheng med midler til verdensarvområdene i Norge under kap. 1429, post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, post 79 Tilskudd til verdensarven, og med investeringstilskudd til verdensarvsenter under kap. 1400, post 76, samt midler til autoriserte verdensarvsenter i Geiranger og Vega under kap. kap. 1429, post 78.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at mottakerne av tilskudd blir fulgt opp av Miljødirektoratet for å se til at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskuddsmottakerne foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2025

I 2025 var det fire søknader på ordningen fra de fire kvalifiserte søkerne. Det ble søkt om 11,52 mill. kroner og 10,9 mill. kroner ble tildelt til de fire søkerne. Ut over søknadsbeløpet ble det meldt inn et udekket behov for ytterligere 16,3 mill. kroner på ordningen. I 2025 bidro midlene til gjennomføring av tiltak og aktiviteter som støttet opp om bevaring av verdensarven i Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Skjøtsel av kultur- og naturlandskap, kunnskapsinnhenting, arbeid mot barn og unge, formidling, skilting, tålegrenseanalyser, klimasårbarhetsvurderinger, besøksforvaltning og bidrag til lokalt og regionalt planarbeid, er eksempel på tiltak som har bidratt til bevaring av natur i verdensarvområder. Samarbeid og samfinansiering av tiltak med andre sentrale aktører er vektlagt. Et tilskudd til Foreningen Norges verdensarv delfinansierte konferansen Verdensarvforum 2025 som ble avholdt i Alta.

Tilskudd til tiltak for å ivareta natur

Til formålet er det satt av 54,1 mill. kroner, en reduksjon på 1 mill. kroner fra 2026.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til bevaring av truede arter og naturtyper, utvalgte naturtyper, ville pollinerende insekter, verdifulle kulturlandskap og hindre negativ påvirkning fra fremmede arter.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse for ordningen blir vurdert ut fra om tilskuddene bidrar til å opprettholde eller bedre tilstanden til natur i tråd med nasjonalt regelverk og nasjonale mål.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan blant annet bli gitt til:

• vedlikehold, skjøtsel og restaurering

• tilpasset jordbruksdrift som gjennomføres slik at det biologiske mangfoldet i og i tilknytning til arealer ivaretas eller forbedres

• innkjøp og montering av utstyr til skjøtselstiltak

• konkrete tiltak for enkeltarter, for eksempel bevaringsutsetting og innsamling av frø

• etablere leveområder for ville pollinerende insekter

• bekjempelse av fremmede arter

• kartlegging og overvåking i forbindelse med gjennomføring av tiltak

• utarbeidelse av tiltaks- og skjøtselsplaner

• informasjonsarbeid

Det kan også gis tilskudd til andre, lignende tiltak innenfor ordningens formål enn de som er nevnt over.

I den årlige utlysningen av tilskuddsordningen gjøres prioriteringer innenfor og mellom ovenfor nevnte tiltak kjent. Alle, herunder privatpersoner, kommuner, organisasjoner, virksomheter og institusjoner kan søke om tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp med tanke på at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere skjer gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2025

I 2025 kom det inn 1 513 søknader på denne ordningen, med totalt omsøkt beløp på 155 mill. kroner. Av disse ble totalt 1 126 søknader delvis (645) eller helt (481) innvilget med et samlet beløp på 56,7 mill. kroner. 387 søknader ble avslått i sin helhet og disse utgjorde et samlet omsøkt beløp på 99,8 mill. kroner. Årsakene til avslag var i hovedsak at mange omsøkte tiltak ikke kunne prioriteres innenfor budsjettrammen, og i enkelte tilfeller at tiltaket var utenfor formålet med ordningen. Blant ordningens fem hovedformål, kom det inn 928 søknader om tiltak for truede naturtyper, 317 om tiltak for trua arter, 114 om fjerning av fremmede organismer, 108 om ville pollinerende insekter og 46 om tiltak i verdifulle kulturlandskap. Mange av søknadene har imidlertid positiv effekt for flere av disse hovedformålene samtidig. Blant de ulike typene tiltak, er det absolutt flest søknader om tilskudd til skjøtsel (876). Tiltakene som får tilskudd fra ordningen utgjør en viktig og målrettet innsats for prioriterte arter etter naturmangfoldloven, utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, oppfølgingsplanen for trua natur, tiltaksplan for ville pollinerende insekter og tiltaksplanen mot fremmede skadelige organismer. Uten disse tiltakene ville flere arter, naturtyper og landskapstyper dødd ut fra Norge. Tilskudd er en avgjørende faktor for at mange av disse tiltakene blir gjennomført. Ordningen gjør det også mulig å spre kunnskap og bevissthet blant folk om betydningen av disse naturverdiene og tiltakene for å ta vare på dem.

Tilskudd til naturrestaurering

Til formålet er det avsatt 27,5 mill. kroner, en reduksjon på 2,5 mill. kroner.

Mål

Tilskuddsordningen skal medvirke til å restaurere natur som har blitt forringet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om tiltakene som får støtte fra posten, medvirker til å restaurere natur som har blitt forringet, slik at den økologiske tilstanden blir bedre, som del av den norske satsingen i FNs tiår for restaurering av økosystemene 2021–2030.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan bli tildelt til tiltak for å restaurere natur som har blitt forringet, blant annet i økosystem som skog, fjell, kulturlandskap og åpent lavland, og våtmark inkludert gruntvannsområder, tidevannsenger og -sumper og ålegressenger langs kysten. Tilskudd kan også gå til naturbaserte løsninger som forbedrer forholdene for naturmangfoldet og samtidig bidrar til klimatilpasning eller til å sikre karbonlager. Videre kan tilskudd bli tildelt for å planlegge og følge opp restaureringstiltakene.

Ordningen er for kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere. Ordningen supplerer den statlig organiserte naturrestaureringen som blir finansiert over kap. 1420, post 31.

Tilskudd til restaurering vil særlig bli prioritert til planlegging og gjennomføring av konkrete naturrestaureringstiltak i kommuner som har vedtatt kommunedelplaner for naturmangfold, slik at tiltakene bidrar til å følge opp disse planene. Det kan også være aktuelt med tilskudd til andre restaureringstiltak i kommunal regi. Det stilles krav om langsiktige avtaler for bevaring av arealene. Det kan bli vurdert krav om en viss andel egenfinansiering.

Tiltak som er kostnadseffektive, og som kan gjennomføres med god faglig kompetanse på naturrestaurering, vil bli prioritert.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne rapporterer hvordan midlene blir benyttet, og om gjennomførte tiltak og resultater. Kontrollen foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter fra tilskuddsmottakere.

Rapport 2025

Miljødirektoratet mottok 79 kvalifiserte søknader med samlet søknadsbeløp på 38,6 mill. kroneri 2025. Av disse søknadene ble 51 innvilget med et samlet tilskuddsbeløp på 21,9 mill. kroner. Tilskuddordningen har bidratt til økt aktivitet med planlegging og gjennomføring av naturrestaureringstiltak i regi av kommuner, organisasjoner og private grunneiere fra Porsanger kommune i nord til Kristiansand kommune i sør. Tiltakene som mottok støtte bidrar til oppbygging av viktig kompetanse og kapasitet, noe som er av stor betydning for videre utvikling av innsatsområdet. Ordningen har i 2025 bidratt til gjennomføring av tiltak med mål å forbedre den økologiske tilstanden i ulike typer forringa natur. Fra vassdrag, våtmark, kyst, skog og fjell til kulturlandskap med slåtteeng og kystlynghei.

Tilskudd til tiltak for villreinvennlig ferdsel av mennesker

Til formålet er det avsatt 10,3 mill. kroner, en økning på 3,3 mill. kroner.

Midler til gjennomføring av tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein, er knyttet til å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 785 (2023–2024) der Stortinget ber regjeringen sikre gode avbøtende tiltak for frivillig sektor i de tilfeller merkede stier eller turisthytter må legges ned eller flyttes.

Tilskuddsordningen supplerer statlige tiltak for villrein som finansieres over kap. 1420, post 31.

Mål for ordningen

Tilskuddsordningen skal bidra til tiltak for villreinvennlig ferdsel av mennesker for å redusere forstyrrelser i villreinens leveområder.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om tiltakene som får støtte fra posten, medvirker til villreinvennlig ferdsel av mennesker i villreinfjellet som del av tiltakene for å nå målsetningen om at den negative utviklingen i villreinområdene skal stoppes og på sikt oppnår god kvalitet.

Tildelingskriterier

Foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) og andre frivillige foreninger med tilsvarende formål, samt eiere eller drivere av private turisthytter, kan søke om tilskudd. I tillegg kan veieiere eller rettighetshavere til slike veier, samt veilag søke om tilskudd knyttet til nedlegging og stenging av veier og parkeringsplasser.

Tilskudd kan bli tildelt tiltak som fremmer villreinvennlig ferdsel av mennesker i viktige trekkområder for villrein. Omsøkte tilskudd skal primært være beskrevet som tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein.

Det kan gis tilskudd til å dekke:

• kostnader ved nedlegging og sanering av turisthytter og tilbakeføring til natur, inkludert prosjektledelse, utredning og planlegging knyttet til tiltaket der eierskap eller rettighetsforhold ikke overføres til staten

• kostnader ved flytting av turisthytte eller etablering av erstatningshytte, inkludert prosjektledelse, utredning og planlegging knyttet til tiltaket

• økonomisk tap ved nedlegging av virksomhet eller reduksjon av åpningstider ved turisthytter

• fjerning og omlegging av stier og turruter, samt tilretteleggingstiltak som merking, bruer, gangbaner, klopper o.l.

• økonomisk tap ved redusert åpningstid, stenging eller nedlegging av veier og parkeringsplasser

• økonomisk tap ved offentligrettslig regulering av motorisert ferdsel til turisthytter

• kostnader ved fjerning av veier og parkeringsplasser og tilbakeføring til natur, inkludert prosjektledelse, utredning og planlegging knyttet til tiltaket der eierskap eller rettighetsforhold ikke overføres til staten

• informasjonstiltak knyttet til ovennevnte punkter

Det kan bli vurdert krav om en viss andel egenfinansiering.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne rapporterer hvordan midlene blir benyttet, og om gjennomførte tiltak og resultater. Kontrollen foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter fra tilskuddsmottakere.

Post 81 Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven, kan overføres

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Foreslått bevilgning er 9,7 mill. kroner, en reduksjon på 3,5 mill. kroner sammenlignet med 2026.

Posten er redusert med 4 mill. kroner for å finansiere andre tiltak i statsbudsjettet for 2027. Dette medfører at tilskuddsordningen Verdiskaping naturarv legges ned. Posten inneholder etter dette kun en tilskuddsordning: Villreinfjellene som verdiskaper.

Øvrig endring på posten skyldes prisjustering.

Verdiskaping naturarv

Som følge av at ordningen legges ned, er det her kun oppført rapport på bruk av midlene i 2025.

Rapport 2025

Tilskudd gjennom denne ordningen har bidratt til forbedret besøksforvaltning i tilknytning til verneområder og andre naturområder, og til at flere besøkende har fått en god opplevelse i møtet med disse områdene uten skade på naturen. Det kom inn 57 søknader i 2025. 24 av søknadene ble helt eller delvis innvilget. Omsøkt beløp var 16,2 mill. kroner og det ble tildelt 4,554 mill. kroner. 33 søknader ble avslått med en samlet søknadssum på 10,6 mill. kroner. Det ble gitt tilskudd til ulike informasjons- og formidlingstiltak, samt tilrettelegging av turstier, utkikkspunkter og andre attraksjoner for å fremme naturopplevelser og øke verdiskapingen i nasjonalparkkommuner, nasjonalparklandsbyer og andre områder.

Villreinfjellet som verdiskaper

Til formålet er det avsatt 9,7 mill. kroner, en økning på 0,6 mill. kroner.

Mål

Målet er å stimulere til bred verdiskapning knyttet til de ti nasjonale villreinområdene, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet. Ordningen skal medvirke til god gjennomføring av de regionale planene for villreinområdene og til å utvikle og spre kunnskap om villreinen og villreinfjellet til ulike målgrupper.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilskuddet stimulerer til at de nasjonale villreinområdene blir del av en bred verdiskaping der villrein, lokalsamfunn og næringsutvikling har en langsiktig positiv effekt av tiltakene.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan bli tildelt til prosjekt i samsvar med den fastsatte programplanen. Prosjektene skal inkludere flere ulike tiltak og må være knytte til et geografisk område eller et tema innenfor de kommunene som er omfattet av de nasjonale villreinområdene. Det er utviklet et eget sett med søknadskriterium der det blant annet blir lagt vekt på god sammenheng med handlingsprogrammene knyttet til de regionale planene. Det blir også lagt vekt på at prosjektene skal ha geografisk spredning og dekke ulike tema og problemstillinger knyttet til de ulike nasjonale villreinområdene. Prosjektene skal omfatte både miljømessig-, sosial-, kulturell- og økonomisk verdiskaping. Det er krav om minst 50 pst. egeninnsats i form av arbeid eller andre økonomiske midler.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovedsakelig i form av jevnlig kontakt mellom Miljødirektoratet og de prosjektene som får tilskudd. Kontroll skjer gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte prosjektrapporter og årsmeldinger og av revisorstadbekreftede årsregnskap. Norsk villreinsenter har en viktig rolle i faglig oppfølging og rådgiving for prosjektene og arrangerer også årlige nettverkssamlinger for alle prosjektene i samarbeid med Miljødirektoratet.

Rapport 2025

Det kom inn 20 søknader til ordningen, med et samlet omsøkt beløp på 10,9 mill. kroner. Av disse ble 17 søknader helt eller delvis innvilget, og samlet tildelt beløp var 8,0 mill. kroner. Tre søknader ble avslått, disse hadde en samlet sum på 0,9 mill. kroner. Alle prosjektene som ble gitt tilskudd er knyttet til eller har relevans for de regionale planene for nasjonale villreinområder, og har stimulert til samarbeid mellom ulike aktører lokalt og regionalt. Flere av prosjektene adresserer informasjon og veiledningsbehov som ledd i besøksforvaltning, og kobler dette mot besøksstrategier for verneområdene. Temasider for verdiskapingsprogrammet ligger på nettstedet til Norsk villreinsenter, villrein.no.

Post 84 Tilskudd til internasjonalt klima- og miljøsamarbeid

Tilskuddsordningen er primært knyttet til resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima, men også til Friluftsliv og Polarområdene. Foreslått bevilgning er 10 mill. kroner, en økning på 0,4 mill. kroner. Posten er prisjustert.

Mål

Målet for tilskuddsordningen er å støtte organisasjonene som er nevnt nedenfor i det internasjonale arbeidet innenfor naturmangfold, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene, og å sette Miljødirektoratet og andre deler av miljøforvaltningen i stand til å delta i det faglige internasjonale nettverket disse organisasjonene utgjør.

Kriterium for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om Norge gjennom støtte til de internasjonale organisasjonene i rimelig grad medvirker til at de kan utføre oppgavene sine, og at Miljødirektoratet og annen miljøforvaltning får tilgang til arbeidet som skjer.

Tildelingskriterier

Posten skal dekke utgifter til kontingent i forbindelse med medlemskap i relevante internasjonale organisasjoner, herunder

• Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES)

• Federation of Nature and National Parks of Europe (EUROPARC)

• International Union for Conservation of Nature (IUCN) (Government Agency member)

• Wetlands International (WI)

• Nordic Board for Wildlife Research (NKV)

• The European Association for the Conservation of the Geological Heritage (ProGEO)

• Convention on Long-range Transboundary Air Pollution (LRTAP-konvensjonen), kjerneoppgaver som ikke blir omfattet av bidraget til EMEP-protokollen

• Common Forum on Contaminated Land

• European Union Network for the Implementation and Enforcement of Environmental Law (IMPEL)

• Organization of Economic Co-operation and Development (OECD)

• The International Resource Panel

• European Centre for River Restoration

Organisasjonenes målsetninger, samt deres forhold til sentrale konvensjoner og avtaler og Miljødirektoratets nytte av medlemskap, vurderes kontinuerlig.

Posten skal også dekke utgifter til relevante oppfølgingsprosjekter i tilknytning til ovennevnte mottakere eller som er nevnt som tilskuddsmottakere under kap. 1400, post 71.

Videre skal posten dekke norsk deltakelse i ekspertgrupper under FNs miljøprogram (United Nations Environmental Programme (UNEP) og Naturpanelet (IPBES), og norske eksperters deltakelse i Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (Comité européen de normalisation, CEN) for arbeid med å lage en ny standard for måling av utslipp fra vedovner.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovedsakelig i form av deltakelse i og bidrag til møter i de styrende organene i organisasjonene, der det blir tatt avgjørelser om blant annet arbeidsprogram, budsjett, kontingenter og økonomisk styring. Oppfølging av spesielle prosjekter skjer gjennom deltakelse i referanse-, arbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper eller ved direkte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovedsak gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte prosjektrapporter og årsmeldinger og av revisorstadfestede årsregnskap fra organisasjonene. I tillegg deltar Miljødirektoratet på møte i styrende organ i organisasjonene der det blir tatt avgjørelser om blant annet budsjett, kontingenter og økonomisk styring.

Rapport 2025

Midlene dekket i 2025 medlemskontingenten i de internasjonale organisasjonene som er listet opp under tildelingskriterier over, i tillegg til et avgrenset antall oppfølgingsprosjekter. Det ble for eksempel gitt støtte til Wienkonvensjonens fond for forskning og overvåking og Klima- og miljødepartement tildelte også midler til trykking av den niende utgaven av UNEPs Conservation Status Report (CSR9) og til utarbeidelse av rapport med oppfølging fra det niende partsmøtet i vannfuglavtalen (AEWA). I 2025 ble det tildelt støtte til 8 norske eksperter, som alle hadde ulike forfatterroller i Naturpanelets rapporter eller deltok på andre ekspertmøter. Tilskuddsmidlene er viktig for å gjøre det mulig for ekspertene å delta i arbeidet, og tilskuddene dekker reiser til forfattermøter og deler av arbeidstiden. Potten i 2025 var på 2,3 mill. kroner, og den dekket alle omsøkte kostnader som ekspertene hadde i forbindelse med sitt arbeid i Naturpanelet. Det ble også tildelt støtte til en norsk ekspert sitt arbeid i teknisk underkomite tilhørende Montrealprotokollen.

Post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur, kan overføres

Midlene er i hovedsak rettet mot resultatområdene Naturmangfold og Friluftsliv. Foreslått bevilgning er 91,8 mill. kroner, en økning på 0,8 mill. kroner. De 2,5 mill. kroner som ble lagt inn til Runde miljøsenter i Stortingsforliket om 2026-budsjettet, er tatt ut. Øvrig endring på posten skyldes at det er lagt inn prisjustering.

I 2026-budsjettet ble besøkssenterordningen for verdensarv flyttet til Riksantikvaren kap. 1429, ny post 78. Rapport 2025 for besøkssentre for verdensarv omtales her under kap. 1420, post 85.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til drift og utvikling av autoriserte besøkssentre for natur som formidler kunnskap på en attraktiv måte, samarbeider lokalt, bidrar til lokal verdiskaping og utfyller miljøforvaltningens øvrige virkemidler.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen for ordningen blir vurdert ut fra om tilskuddene bidrar til økt kunnskap om naturen i befolkningen, særlig hos barn og unge.

Tildelingskriterier

Autoriserte besøkssentre for natur kan søke om årlig grunntilskudd, utviklingstilskudd og tilskudd til naturveiledning.

Autorisasjonsprosessen skal sikre at sentrene oppfyller kravene i tilskuddsordningen. Autorisasjonen gjelder for fem år, forutsatt at vilkårene følges og med forbehold om Stortingets bevilgningsvedtak i perioden.

Grunntilskuddet skal bidra til drift og administrasjon av sentrene, herunder ordinær naturinformasjon og naturveiledning, slik at besøkssentrene er attraktive formidlere, samarbeider lokalt, bidrar til lokal verdiskaping og utfyller miljøforvaltningens øvrige virkemidler.

Grunntilskuddet for 2027 er 1,4 mill. kroner per besøkssenter. I sum går 53,2 mill. kroner av bevilgningen til grunntilskudd for de 39 besøkssentrene for natur.

I utviklingstilskudd til ytterligere publikumstiltak, kompetanseheving og andre informasjonstiltak er det satt av 29,5 mill. kroner. Av disse blir 22,1 mill. kroner likt fordelt mellom de 22 sentrene for nasjonalpark og de fire på villaks. De fire rovdyrsentrene kan søke om til sammen 5,4 mill. kroner. De seks våtmarksentrene kan søke om til sammen 1,2 mill. kroner, Oslofjorden (ett senter) 525 000 kroner, og skog (ett senter) 161 000 kroner.

Til særskilt naturveiledning er det satt av 9 mill. kroner. Tilskuddet går til naturveiledning ved sentrene for å gi publikum direkte opplevelser ute i naturen, og samtidig økt naturkunnskap og miljøengasjement. Norsk villreinsenter, besøkssenter rovdyr Flå og Namsskogan, besøkssenter nasjonalpark Nordland, Færder og Hardangervidda (Skinnarbu), og besøkssenter våtmark Ilene og Nordre Øyeren kan søke.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging av om sentrene har oppfylt autorisasjonskravene skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer årsmelding, revidert regnskap, budsjettforslag, plan for virksomheten og eventuelle framdriftsrapporter med regnskap. Sentrene rapporterer om antall besøkende, aktiviteter og naturveiledning, salg av logoprodukter, resultater fra brukerundersøkelser og eventuelle evalueringer av innhold og aktivitet ved senteret og om andre forhold som var sentrale for å få tildelt tilskuddet. Det blir utført en generell formalia- og sannhetskontroll av rapportene og regnskapene. Det blir foretatt stikkprøvekontroll, blant annet ved gjennomsyn av utstillinger og informasjonsmateriell som det er gitt støtte til.

Ved autorisasjon og reautorisasjon av sentrene blir det gjennomført besøk med kontroll og gjennomgang av autorisasjonskravene.

Rapport 2025

Det ble gitt grunntilskudd til følgende autoriserte besøkssentre: 22 for nasjonalpark, 7 for verdensarv, 6 for våtmark, 4 for rovdyr, 4 for villaks, ett for Oslofjorden, ett for skog og ett for villrein (Hjerkinn). I tillegg ble det gitt kompensasjon til stiftelsen Nasjonalt villakssenter i forbindelse med autorisasjonsprosessen med besøkssenter villaks. I 2025 ble 9 besøkssentre re-autorisert, fordelt på følgende kategorier: nasjonalpark (Lofotodden, Reisa, Hardangervidda – Eidfjord, Femundsmarka, Raet), verdensarv (Urnes, Geiranger og Alta) og rovdyr (Østerdalen).

Det ble gitt utviklingstilskudd på totalt 35,2 mill. kroner til 66 prosjekter til besøkssentre for nasjonalpark, verdensarv, våtmark, rovdyr, villaks, skog og Oslofjorden. Utviklingsmidler for besøkssenter nasjonalpark ble fordelt likt mellom de autoriserte sentrene. Totalt antall søknader var 76 med et samlet beløp på 40,5 mill. kroner. Naturveiledningstilskudd ble gitt til 8 øremerkede sentre innen kategoriene nasjonalpark, våtmark, rovdyr og villrein, totalt 8,3 mill. kroner.

Post 86 Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser

Midlene er rettet mot alle resultatområdene. Det er foreslått en bevilgning på 70,2 mill. kroner på posten, en økning på 2,5 mill. kroner. Posten er prisjustert.

Mål

Formålet med tilskuddsordningen er å skape engasjement for klima- og miljøsaker, og stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilskuddet kan gis til frivillige organisasjoner, stiftelser og paraplyorganisasjoner som jobber med nasjonalt fokus, og med hovedformål innenfor miljøforvaltningens ansvarsområder.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert med bakgrunn i om tilskuddet bidrar til at organisasjonene skaper bredt engasjement for klima- og miljøsaker, og stimulerer til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tildelingskriterier

Tilskuddsordningen er søkbar som gir grunntilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser. Ordningen er hjemlet i forskrift og er bygd opp med objektive kriterier for støtte til organisasjonene og faglig skjønnsmessige kriterier for støtte til stiftelsene. Det blir årlig gjennomført en søknadsrunde hvor nye søkere kan kvalifisere seg inn på ordningen. Fordeling av tilskudd til den enkelte tilskuddsmottaker bli fastsatt etter at Stortinget har foretatt budsjettvedtak.

Oppfølging og kontroll

Bruken av tilskuddsmidlene blir fulgt opp gjennom kontroll av årsrapport og årsregnskap. Miljødirektoratet kan føre tilsyn med at tilskuddsmottaker oppfyller kravene i forskriften, at opplysningene i søknaden er riktige og at organisasjonen drives i henhold til sine vedtekter. Riksrevisjonen kan også gjennomføre slik kontroll.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt tilskudd til klima- og miljøorganisasjoner og -stiftelser slik det framgår av tabellen.

Post 87 Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk

Foreslått bevilgning på posten er 21,8 mill. kroner, en reduksjon på 0,9 mill. kroner fra 2026.

Det er bestemt at et beløp tilsvarende 0,2 øre per kWh landbasert vindkraftproduksjon foregående grunnlagsår skal avsettes i statsbudsjettet til lokale formål som natur, reindrift og eventuelle andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Hensikten er å sikre at interesser som berøres negativt av vindkraftproduksjon får en andel av verdiskapningen.

Midlene under post 87 dekker tilskudd til natur og friluftsliv i kommuner berørt av landbaserte vindkraftverk, mens tilskuddsmidlene til reindriften finansieres over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet.

Norges vassdrags- og energidirektorat har ut fra faktisk vindkraftproduksjon i 2025 beregnet at andelen som tilfaller tilskuddsordningen for natur og friluftsliv utgjør 21,8 mill. kroner, som blir bevilgningsforslaget for 2027.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner for å kunne gi tilsagn til prosjekter som tar mer enn ett år å gjennomføre, jf. forslag til vedtak VI.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til å kompensere negative konsekvenser for natur og friluftsliv i områder berørt av vindkraftverk på land. Ordningen skal bidra til at natur blir reetablert eller får bedre betingelser, og at friluftslivsmuligheter bedres i disse kommunene.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen vurderes primært ut fra om naturmangfold som er direkte berørt av landbaserte vindkraftverk blir reetablert eller får bedre betingelser et annet sted i kommunen, og om friluftslivsmuligheter som blir borte eller forringet som følge av landbaserte vindkraftverk blir etablert eller forbedret et annet sted i kommunen.

I tillegg vurderes måloppnåelsen ut fra om tilskuddsordningen har bidratt til å fremme natur og friluftsliv i de aktuelle kommuner, selv om tiltakene ikke kompenserer konkrete negative virkninger av vindkraftanlegget.

Tildelingskriterier

Kommuner, kommunale eller interkommunale foretak, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd.

Tilskudd kan gå til tiltak i kommuner som har landbaserte vindkraftverk, samt til tiltak i kommuner der natur eller friluftsinteresser blir negativt påvirket av landbaserte vindkraftverk som er plassert i nabokommunen.

Tiltak som kan få støtte kan være å legge til rette for naturmangfold eller friluftsliv tilsvarende det som er påvirket av vindkraftverk et annet sted i kommunen.

Tilskuddsordningen kan også støtte tiltak som fremmer natur og friluftsliv som ikke er direkte påvirket av vindkraftverk. Innenfor natur er i slike tilfeller naturmangfold av nasjonal og vesentlige regional interesse prioritert.

Oppfølging og kontroll

Bruken av midler blir fulgt opp blant annet ved å kontrollere søknad med årsrapport og årsregnskap som tilskuddsmottakerne sender inn. Direktoratet kan føre tilsyn med at tilskuddsmottakerne oppfyller kravene i forskriften, at opplysningene i søknaden er riktige, og at organisasjonene blir drevet i samsvar med sine vedtekter. Riksrevisjonen kan også gjennomføre slik kontroll.

Rapport 2025

Miljødirektoratet fikk 44 søknader fra kommuner og lag og foreninger i 10 fylker. Til sammen ble det søkt om 60,8 mill. kroner, og totalt ble det tildelt 28,4 mill. kroner. Totalt ble 37 søknader helt og delvis innvilget støtte, hvorav 30 prosjekter primært var rettet mot friluftsliv og 7 prosjekter primært var rettet mot natur. 7 søknader ble avslått. Miljødirektoratet mottok søknader fra totalt 19 vindkraftkommuner, og flest søknader fra Trøndelag, Rogaland og Møre og Romsdal.

Eksempler på prosjekter som mottok støtte er etablering av parkering, gapahuk, etablering og utbedring av eksisterende stier og turveier, informasjonstiltak, restaurering av vassdrag og tiltak for å hindre gjengroing av slåttemark. Det ble også gitt støtte til universell utforming av områder som sikrer at alle brukergrupper kan få tilgang til friluftsliv.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 01 Oppdrag og andre diverse inntekter

På posten er det budsjettert med ulike oppdragsinntekter og salg av tjenester knyttet til felles administrative funksjoner i miljøforvaltningen. Oppdragsinntektene er hovedsakelig knyttet til tjenester som Statens naturoppsyn utfører for andre. På posten blir det også ført diverse inntekter, blant annet diverse leieinntekter fra eiendommer Miljødirektoratet eier, inntekter fra salg av rapporter utarbeidet av Miljødirektoratet og enkelte andre produkt. Posten er grunnet prisjustering økt med 0,3 mill. kroner til 7,5 mill. kroner.

Det er merke- og registreringsplikt for dødt vilt som tilkommer Viltfondet, se vedlegg (artsliste) til forskrift 1. april 2020 nr 565. – Om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften)

De som vil overta merkepliktig vilt fra Viltfondet, skal betale et gebyr. Gebyret blir videreført på samme nivå som i tidligere år, det vil si 450 kroner. Innbetalte gebyr blir benyttet til drift og vedlikehold av en sentral database for å ta vare på informasjon om individene.

Miljødirektoratet krever dessuten refusjon for utgifter det har knyttet til kontroll av naturforvaltningsvilkår i vannkraftkonsesjoner. Gebyret er hjemlet i vassdragsreguleringsloven § 12 punkt 19, i vassressursloven §§ 57–58 og i den enkelte konsesjonen.

Kap. 1420, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 04 Gebyrer, forurensningsområdet hos Miljødirektoratet

I samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale, er det innført gebyr på ulike områder innenfor forurensningsområdet. Foreslått bevilgning på posten er 113,8 mill. kroner, en økning på 6,2 mill. kroner sammenlignet med 2026. Økningen skyldes nye inspektørstillinger på tilsyn, indeksregulering på noen ordninger og endring i fordeling av inntekter med arbeidstilsynet. Det forventes også en inntektsøkning som følge av ny grensekryssende ordning.

Posten omfatter Miljødirektoratets inntekter fra følgende ordninger:

• gebyr fra dem som får utstedt sertifikat under en sertifiseringsordning for virksomheter og personell som håndterer fluorholdige klimagasser (produktforskriften kapittel 6 a). Ordningen er en del av EØS-avtalen som regulerer de fluorholdige klimagassene HFK, PFK og SF₆ gjennom krav til blant annet dokumenterte kvalifikasjoner for teknisk personell og bedrifter som utfører arbeid på utstyr med noen av disse gassene. Den praktiske gjennomføringen av sertifiseringsordningen blir i dag utført av Isovator AS (HFK i kuldeanlegg o.a.) og Incert AB (SF₆ i høyspentbrytere).

• gebyr for konsesjonsbehandling og kontroll i medhold av forurensningsforskriften

• gebyr for tilsyn og kontroll med importører og produsenter av kjemiske stoffer og stoffblandinger, i medhold av deklareringsforskriften, inkludert vedlikehold og videreutvikling av Produktregisteret som verktøy for effektiv kjemikaliekontroll

• årsgebyr for godkjente biocidprodukter og gebyr for behandling av søknader om godkjenning av biocidaktive stoffer og biocidprodukter, i medhold av biocidforskriften. Gebyret skal dekke alle kostnader til søknadsbehandling og kjemikalietilsyn, samt nødvendige kostnader for drift og utvikling av tilhørende systemer.

• gebyr for produkttilsyn i medhold av produktgebyrforskriften til dekning av kostnader for varetilsyn.

• gebyr for deklarasjon av farlig avfall, i medhold av avfallsforskriften. Virksomheter som leverer farlig avfall, skal fylle ut et deklarasjonsskjema med opplysninger om opphavet til, innholdet i og egenskapene til avfallet. Det er fastsatt et gebyr for denne deklarasjonen, og gebyret skal dekke Miljødirektoratets kostnader ved drift og utvikling av systemet, inkludert kjøp av tjenester.

• gebyrer knyttet til ordninger for utvidet produsentansvar i medhold av avfallsforskriften. Dette gjelder 1) gebyr for å dekke Miljødirektoratets saksbehandling ved ny eller endret godkjenning av returselskap/-system, 2) årsgebyr som dekker Miljødirektoratets saksbehandling ved kontrolltiltak som direktoratet har knyttet til gjennomgang av og tilbakemelding på rapportering fra godkjente returselskap/-systemer og 3) gebyr for å dekke Miljødirektoratets arbeid med datasystemer som er nødvendig for å sikre overholdelse av krav i avfallsforskriften for produsentansvarsordningene. Dette gjelder i dag utvikling og drift av databasen Produsentansvar.no som brukes til rapportering og saksbehandling av produsentansvarsordningene for elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), batterier, kjøretøy og etter hvert emballasje. Disse tre gebyrene gjelder for EE-produkter, kjøretøy, dekk, drikkevareemballasje, emballasje og PCB-holdige isolerglassruter, enkelte engangs plastprodukter og utstyr i plast til fiskeri og akvakultur.

• gebyr for eksport og import av avfall, i medhold av avfallsforskriften. Virksomheter som importerer eller eksporterer meldepliktig avfall, må innhente samtykke til dette. Gebyret skal dekke kostnader knyttet til behandling av søknader om eksport og import av avfall, Miljødirektoratets kostnader ved drift og utvikling av saksbehandlingssystemer, inkludert kjøp av tjenester.

• gebyr for rapportering på omsetning av biodrivstoff, i medhold av produktforskriften. Virksomheter som omsetter drivstoff er gjennom omsetningskravet for biodrivstoff i produktforskriften pålagt å omsette en viss andel biodrivstoff hvert år, og dokumentere at det oppfyller visse bærekrafts-kriterier. Virksomhetene skal betale gebyr for kontrolltiltak ved rapportering på omsetningskrav og behandling av unntakssøknader, som skal dekke Miljødirektoratets saksbehandling ved kontrolltiltak som direktoratet har knyttet til gjennomgang av og tilbakemelding på rapporteringen og unntakssøknader.

I tillegg vil det på denne posten kunne komme inntekter fra andre ordninger innen forurensningsområdet. Gjennom EUs regelverksutvikling knyttet til sirkulær økonomi vil nye krav og ordninger forutsette nye områder der det er relevant å ta gebyr, eller endring av det nåværende gebyret, for utvikling og drift av systemer, kostnader knyttet til godkjenninger, endring av godkjenning, kontrolloppgaver, rapportering og tilsyn.

Kap. 1420, post 23 Driftsutgifter, kan overskrides mot merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 06 Gebyrer, forurensningsområdet hos statsforvalterembetene

Posten omfatter inntekter til statsforvalteren fra gebyr for arbeid med konsesjonsbehandling og tilsyn med delegert industri. Gebyrplikten gjelder forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelse etter forurensningslovens §§ 11 og 18 og for vedtak gitt i medhold av forskrifter fastsatt med hjemmel i forurensningsloven som krever tillatelse. Gebyrplikten omfatter også arbeid med kontroll av virksomheter med og uten tillatelse.

Bevilgningen er økt med 11 mill. kroner til 77,9 mill. kroner.

Kap. 1420, post 23 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 07 Gebyrer, kvotesystemet

Miljødirektoratet forvalter klimakvoteforskriften. Miljødirektoratets kostnader knyttet til forvaltningen, som omfatter godkjenning av overvåkingsplaner og tillatelser, kontroll av klimagassutslipp og behandling av søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter til operatører omfattet av kvotesystemet, samt forvaltning av klimakvoteregisteret, skal i samsvar med EU-reglene finansieres av gebyrer. Dette er i tråd med forutsetningene i kap. 39 i forurensningsforskriften om at Miljødirektoratets kostnader med tillatelse og overvåkingsplaner, kontroll av utslipp og søknad om tildeling omfattet av EUs klimakvotesystem, samt forvaltning av klimakvoteregisteret finansieres av gebyr. Dette er regulert i kap. 9 i klimakvoteforskriften hvor Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandling og kontroll skal finansieres av gebyr.

Inntektene på posten vil variere som følge av noen engangsinntekter og inntekter knyttet til vederlagsfrie klimakvoter som følger en fem-årssyklus. Som følge av dette settes bevilgningen på posten ned med 28,3 mill. kroner til 21 mill. kroner.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten kommer fra andre statsinstanser og fra internasjonale organisasjoner, og skal finansiere Miljødirektoratets utgifter under kap. 1420, post 23, til internasjonalt miljøsamarbeid og bistandsarbeid, for eksempel institusjonsbygging i samarbeidsland.

Bevilgningen er økt med 7,7 mill. kroner til 41,1 mill. kroner som følge av at kunnskapsprogrammet Energi for utvikling har fått flere landsamarbeid og dertil mer aktivitet. I tillegg er det økt aktivitet under EØS-midlene ettersom flere land kommer inn i Miljødirektoratets portefølje.

Kap. 1420, post 23 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 40 Salg av eiendom og innløsning av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder

Miljødirektoratet eier en del områder gjennom statlig sikring av friluftslivsområder. På en del av disse har det fra tidligere tider eksistert festeforhold. Det vil bli mulig for en del av festerne å løse inn festetomtene sine, jf. krav i tomtefesteloven. I tillegg vil det i få tilfeller være aktuelt å selge eiendommer. Det forventes at det vil komme noen innløsingssaker i 2027 og det blir derfor foreslått en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Kap. 1420, post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overskrides mot tilsvarende eventuelle inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 41 Salg av eiendom i verneområder, herunder makeskifte eiendommer og innløsning av festetomter

Miljødirektoratet har føringer på at makeskifte skal benyttes i den grad det er mulig ved vern på privat grunn. Tiltaket skal virke konfliktdempende i de tilfellene en privat grunneier ønsker erstatning oppgjort i areal i stedet for å få utbetalt et kronebeløp. Dette innebærer at staten kjøper areal fra Statskog SF eller fra andre aktører som inngår i en makeskifteløsning. Det hender likevel at restareal og bygninger ikke blir benyttet til makeskifte blant annet på grunn av manglende interesse fra skogeiere. Disse områdene eller bygningene blir da lagt ut for salg.

Det forekommer også en sjelden gang innløsing av festetomter, etter tomtefesteloven kapittel 6, på statlig eid grunn som er innkjøpt for verneformål. Eventuelle inntekter fra dette blir ført under denne posten. Siden inntektsgrunnlaget er usikkert, er posten foreslått uten konkret bevilgning.

Ved inntekter til posten kan utgiftene under kap. 1420, post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, overskrides med tilsvarende beløp, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Overføringer fra andre statlige regnskaper

På posten føres inntekter i form av overføringer fra andre statlige regnskap til tidsavgrensede prosjekt i Miljødirektoratet. Overføringene vil variere noe fra år til år. Det er foreslått en bevilgning på 0,5 mill. kroner, det samme som i 2026.

Kap. 1420, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 85 Overføringer fra andre

På posten føres inntekter fra overføringer fra andre, ikke-statlige, regnskap til tidsavgrensede prosjekter i Miljødirektoratet.

Overføringene varierer noe fra år til år. For 2027 blir det foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner, 1,5 mill. kroner lavere enn i 2026. Dette er konkret knyttet til Miljødirektoratet sin rolle som teknisk støtteenhet for Naturpanelet og er overføringer fra United Nations for å dekke reiser, opphold og kostpenger for deltakere fra støtteberettigede land for å delta på IPBES kapasitetsbyggingsaktiviteter, i tillegg til utvikling av opplæringsmateriell og møtekostnader. Drift av støtteenheten finansieres for øvrig over Miljødirektoratet sitt driftsbudsjett.

Kap. 1420, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Sjøfartsdirektoratets rolle og oppgaver

Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Bruk av mer klima- og miljøvennlig drivstoff og energieffektive skip er nøkkelfaktorer for å redusere utslippene fra skipsfarten. Norge er i dag ledende i utviklingen og bruken av lav- og nullutslippsløsninger for skip – et fortrinn som kan utnyttes og utvikles videre.

Sjøfartsdirektoratets rolle og oppgaver

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet i saker som gjelder forurensning og vern om det marine miljøet, og utfører viktig arbeid innenfor dette området. Arbeidet inkluderer blant annet utredningsoppgaver, arbeid med krav og regelverk, utstedelse av sertifikater, flaggstatskontroller og havnestatskontroller. Sjøfartsdirektoratet utfører oppgaver knyttet til internasjonalt miljøsamarbeid under FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU, Nordsjøsamarbeidet og det arktiske samarbeidet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslag til bevilgning er 10 mill. kroner. Posten er økt med priskompensasjon på 0,4 mill. kroner. Midlene er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima. Posten medvirker til å dekke lønn til fast og midlertidig ansatte og driftsutgifter for Sjøfartsdirektoratets arbeid med miljøvennlig skipsfart. Reduksjoner i utslipp av SO₂, NO_X og klimagasser fra skipsfarten står sentralt i dette arbeidet. Videre skal det gjennomføres tiltak for å redusere faren for utilsiktet introduksjon og spredning av fremmede arter i ballastvann og gjennom begroing på skipsskrog. Posten dekker også midler til utredning, informasjon og formidling, og internasjonalt arbeid med miljøspørsmål.

Rapport 2025

Midlene til Sjøfartsdirektoratet har i hovedsak blitt brukt til nasjonalt og internasjonalt arbeid for å redusere klimagassutslepp, redusere eller hindre forurensning til luft og sjø, forebygge introduksjon og spredning av fremmede arter, mer miljøvennlig opphugging av skip og arbeid med de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene.

Post 70 Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

Foreslått samlet bevilgning på posten er på 40,3 mill. kroner. Posten er prisjustert. Om lag 8,9 mill. kroner er bevilget til det statlige bidraget til det offentlig-private samarbeidet Grønt Skipsfartsprogram. Videre er det foreslått å bevilge 31,4 mill. kroner til videreføring av Grønt Skipsfartsprograms tjeneste Servicekontoret for grønn flåtefornyelse. Servicekontoret for grønn flåtefornyelse er en del av Grønt Skipsfartsprogram sine tjenester for rederier, vareeiere og innkjøpere av transport.

Mål

Tilskudd til Grønt skipsfartsprogram skal bidra til å kutte utslipp og etablere grønn konkurransekraft i maritim næring

Rapport 2025

Midlene har gått til statens bidrag inn i Grønt Skipsfartsprogram (GSP), og programmets arbeid med å realisere grønn flåtefornyelse.

Piloter for grønn skipsfart er fortsatt bærebjelken i GSP sitt arbeid. 21 piloter har nå fått status som realisert/under realisering. I 2025 ble syv nye piloter startet, ti pilotstudier avsluttet, og to piloter tok steget videre mot realisering. Nye piloter spenner fra ammoniakkdrevne bilfrakteskip, infrastruktur for metanol, ombord karbonfangst og lade- og landstrøm, til skogvask med oppsamling, gjenbruk av skipsskrog, og beredskap for akutte utslipp ved nye typer drivstoff. Midler er også brukt til programmets arbeid med å spre kunnskap gjennom debatter, seminarer, nyhetsbrev og medieoppslag.

Servicekontoret for grønn flåtefornyelse hadde i 2025 med totalt 47 prosjekter med potensielle grønne skip. Endelig investeringsbeslutning er tatt for 11 skip i Servicekontorets prosjektportefølje i 2025. Det er levert Enova-søknader for 16 skip i Servicekontorets prosjekter i 2025, der det er blitt gitt støttetilsagn til 12 skip.

Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ansvar og roller

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet og ikke-spredning, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. DSA utfører oppgaver på vegne av Helse- og omsorgsdepartement, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. DSA er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning i det ytre miljøet, er forurensningsmyndighet etter forurensningsloven, og har beredskapsansvar for radioaktiv forurensning. Direktoratets hovedoppgave er å sikre en helhetlig forvaltning på området, fremskaffe informasjon og kunnskap, og å gi faglige råd. DSA er forvaltningsmyndighet etter forurensningsloven på radioaktiv forurensning og avfall for en rekke ulike virksomheter som sykehus, forskningsvirksomhet, petroleumsvirksomhet, mineral- og prosessindustri, deponier samt bygg- og anleggsvirksomhet. Dette omfatter også atomanleggene i Halden, på Kjeller og KLDRA Himdalen. DSA overvåker også nivåene av radioaktiv forurensning i miljøet.

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under denne posten er rettet mot resultatområdet Forurensning. De tilhørende inntektene er ført under kap. 4423, post 01. Bevilgningen kan overskrides dersom det er tilsvarende merinntekt under denne posten, jf. forslag til vedtak II. Posten dekker utgifter som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har til lønn og godtgjørelse for fast og midlertidig ansatte. Videre dekker posten utgifter knyttet til oppdragsvirksomhet, ordinære driftsutgifter og utgifter knyttet til den samlede utrednings- og rådgivningsvirksomheten etaten gjennomfører på området radioaktiv forurensning i det ytre miljøet. Bevilgningen foreslås økt med 1,6 mill. kroner, til 59,8 mill. kroner.

Avviklingen og oppryddingen etter atomvirksomhet i Norge medfører store oppgaver for DSA som forvaltnings- og tilsynsmyndighet. DSA skal fortsette oppfølgingen og veiledningen av ansvarlig operatør.

Det er et stort behov for å etablere nye løsninger for behandling, lager og deponi for radioaktivt avfall, og oppfølgingen av dette er høyt prioritert. Dette gjelder for radioaktivt avfall etter atomvirksomheten, men også for radioaktivt avfall som produseres av andre virksomheter, med både naturlig forekommende og kunstig fremstilte radioaktive stoffer.

DSA skal være godt koordinert med andre forurensningsmyndigheter i relevante saker, og samarbeide med disse om bruk av forurensningsloven.

DSA har ansvar for å ivareta Norges forpliktelser etter Felleskonvensjonen om radioaktivt avfall under IAEA og for å sikre etterlevelse i norsk regelverk og forvaltningspraksis. DSA deltar også i annet relevant internasjonalt samarbeid om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, inkludert under OSPAR-konvensjonen og i nordisk samarbeid.

DSA koordinerer nasjonal overvåkning av radioaktivitet i det ytre miljøet, både i det marine miljøet og på land. Overvåkningen dokumenterer nivåene og følger utviklingen av radioaktiv forurensning fra kjente kilder, samtidig som den gjør at nye kilder kan oppdages. Overvåkningen bidrar også til å opprettholde kompetanse og nødvendig målekapasitet for å kunne håndtere en eventuell ny atomhendelse.

Endringer i den geopolitiske situasjonen i verden, økt risiko knyttet til krigen i Ukraina, flere reaktordrevne fartøy i norske farvann og endringer av forurensningsmønstre som følge av klimaendringene, har aktualisert behovet for overvåkning. DSA samarbeider med andre institusjoner og fagmiljøer og rapporterer funnene til internasjonale konvensjoner som bla. OSPAR.

DSA følger fortløpende utviklingen ved kjernekraftverkene i Ukraina og beregner mulige konsekvenser av radioaktiv forurensning fra Ukraina.

Rapport 2025

Ansvaret for atomanlegget i Halden ble overført til staten v/Norsk nukleær dekommisjonering 1. april 2025. DSA har fulgt opp IFE og NND i arbeidet med å etablere nye løsninger for behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall.

Gjennom tilsyn i 2025 har DSA bidratt til økt etterlevelse av regelverket og styrket kontroll med håndtering av radioaktiv forurensning. I 2025 fikk DSA også innsigelsesmyndighet etter Plan- og bygningsloven, som vil sikre at hensyn knyttet til strålevern, atomsikkerhet og radioaktiv forurensing blir ivaretatt i planprosesser.

I rapporteringen til OSPAR har DSA bidratt til et oppdatert og sammenlignbart kunnskapsgrunnlag om radioaktivitet i norske havområder, og styrket det internasjonale arbeidet med å redusere forurensning i Nordøst-Atlanteren frem mot 2030.

Ved gjennomføringen av de nasjonale overvåkningsprogrammene for radioaktivitet i marint miljø og i landområder og ferskvannssystemer i 2025, har DSA sikret oppdatert kunnskap om nivåer og utvikling av radioaktiv forurensning i Norge. Samarbeidet med sentrale norske fagmiljøer har bidratt til høy faglig kvalitet, styrket datagrunnlag og økt nasjonal kapasitet på overvåkning.

Kap. 4423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Post 01 Gebyrer, radioaktiv forurensning

Posten dekker inntekter som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har i forbindelse med gebyr forankret i forurensningsloven § 52 a, forskrift om avgrensede utslipp kapittel 39. Kap. 1423, post 01, kan overskrides tilsvarende eventuelle merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1424 Statens villreinfond

Statens villreinfond er etablert for å bedre levevilkårene for villrein som blir berørt av vannkraftregulering, finansiert ved innbetaling av engangsbeløp som pålegges vannkraftregulanter ved revisjon av konsesjonsvilkår etter vassdragsreguleringsloven. Fondet er hjemlet i § 17 i vassdragsreguleringsloven.

Kap. 1424 Statens villreinfond omfatter utgifter til villreintiltak finansiert av midler innbetalt til Statens villreinfond. Midlene under kap. 1424 er rettet mot resultatområdet Naturmangfold.

Utgiftene over kap. 1424 korresponderer med inntektsbevilgningen over kap. 4424 Statens villreinfond under Klima- og miljødepartementet, post 50 Overføring fra Statens villreinfond.

For nærmere beskrivelse om inntektene til fondet, viser vi til omtale under kap. 4424.

Post 30 Statlige tiltak for villrein i områder berørt av vannkraftregulering, kan nyttes under post 70

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold.

Posten dekker utgifter som staten selv har til tiltak for villrein, det være seg Miljødirektoratet, statsforvaltere eller andre statlige etater. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under tilskuddspost 70.

Bevilgningen foreslås med 10 mill. kroner.

Det foreslås en bestillingsfullmakt på 7 mill. kroner for prosjekter som tar mer enn ett år å gjennomføre, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2025

Posten hadde ikke bevilgning i 2025, og det eksisterer følgelig ikke regnskapstall og rapport på bruken av disse.

Post 70 Tilskudd til tiltak for villrein i områder berørt av vannkraftregulering, kan nyttes under post 30

Tilskuddsordningen er rettet mot resultatområdene Naturmangfold.

Tilskuddsordningen er finansiert med midler fra Statens villreinfond, og skal bidra til å dekke utgifter til tiltak for villrein som utføres av andre enn staten.

Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under post 30. Bevilgningen foreslås med 15 mill. kroner.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner for å kunne gi tilsagn til prosjekter som tar mer enn ett år å gjennomføre, jf. forslag til vedtak VI.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til finansiering av undersøkelser og tiltak som bedrer levevilkårene for villreinen, hovedsakelig i det området som er påvirket av vannkraftutbyggingen.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om ordningen medvirker til å bedre levevilkårene for villrein. Midlene skal i hovedsak benyttes i de villreinområdene hvor konsesjonær har blitt pålagt å innbetale til fondet.

Midlene skal også kunne brukes på tiltak som ikke har direkte tilknytning til vannkraftutbyggingen.

Den faktiske effekten av tilskuddene kan ikke måles fra år til år, men må vurderes i et langsiktig perspektiv og i sammenheng med andre virkemidler og årsaksforhold.

Tildelingskriterier

Det kan gis tilskudd til:

• etablering av landbroer i vannmagasin eller over vinteråpne elver,

• tilbakeføring til natur av anleggsveier og andre veier, parkeringsplasser mv,

• tilpassing av anleggsveier og andre veier for at villrein lettere kan krysse disse,

• fjerning av luftspenn til fordel for jordkabel,

• sanering/flytting av turisthytter,

• kjøp av fritidsboliger/tomter for sanering eller stans av pågående bruk,

• prosjektledelse, undersøkelser og planlegging knyttet til ovennevnte tiltak.

Det kan også gis tilskudd til andre tiltak som faller innenfor ordningens formål, utover de tiltakene som er nevnt ovenfor, herunder tiltak som ikke har direkte tilknytning til vannkraftutbyggingen.

For å få tilskudd skal tiltaket være i samsvar med de overordnede grepene i tiltaksplanen for villreinområdet, der slik plan foreligger.

Det gis ikke tilskudd til tiltak som konsesjonær er blitt pålagt i medhold av vassdrags- eller energilovgivningen.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer sluttrapporter og regnskap og eventuelt framdriftsrapporter med regnskap. Det blir gjort en generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapportene og regnskapene.

Rapport 2025

Posten hadde ikke bevilgning i 2025, og det eksisterer følgelig ikke noe regnskapstall og rapport på bruken av disse.

Kap. 4424 Statens villreinfond

Statens villreinfond ble opprettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026, jfr. Prop. 96 S og Innst. 450 S (2025–2026). Statens villreinfond er etablert for å bedre levevilkårene for villrein som blir berørt av vannkraftregulering.

I de tilfeller hvor vannkraftreguleringer påvirker villreinen og man ikke finner andre egnede avbøtende tiltak, kan vannkraftkonsesjonærene ved revisjon av konsesjonsvilkår bli pålagt å betale et bestemt engangsbeløp til villreinfondet etter § 17 i vassdragsreguleringsloven. Midlene konsesjonærene blir pålagt å betale, skal være øremerket finansiering av undersøkelser og tiltak som bedrer levevilkårene for villrein.

Tiltakene skal hovedsakelig bedre forholdene for den villreinbestanden som er påvirket av vannkraftutbyggingen. Det vil eksempelvis være aktuelt å bruke fondet til å finansiere tiltak i tiltaksplaner for villrein for å gjenopprette trekkruter for villrein som har gått ut av bruk som følge av vannkraftutbygging. Midlene skal også kunne brukes på tiltak som ikke har direkte tilknytning til vannkraftutbygging, men som bedrer forholdene for villreinen. Energidepartementet ved Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig for å påse at konsesjonærene innbetaler innskudd til fondet. Klima- og miljødepartementet ved Miljødirektoratet har ansvar for fondet og forvaltningen av dets midler. Tilhørende fondet er det opprettet et tilskuddsregelverk (jfr. kap. 1424, post 70) og en fondsinstruks.

I 2027 er det budsjettert med en inntektsoverføring til kap. 4424 på 25 mill. kroner.

Beløpene som vannkraftkonsesjonærene er pålagt å betale, inntektsføres direkte i Statens villreinfond. Fra fondet refunderes så de årlige utgiftene til villreintiltak over kap. 1424 ved at tilsvarende beløp tas ut fra fondet og inntektsføres i statsbudsjettet over kap. 4424, post 50.

Post 50 Overføring fra Statens villreinfond

Anslaget for innbetalinger til Statens villreinfond fra vannkraftkonsesjonærer er i 2027 er usikkert, siden det er avhengig av hvor mange nye pålegg energimyndighetene gir til vannkraftkonsesjonærer om innbetalinger til fondet, og beløpet for hver av disse.

Det budsjetteres med en inngående saldo til 2027 i fondet på 47 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås en inntektsbevilgning på 25 mill. kroner i 2027. Inntektsbevilgningen gir som omtalt over grunnlag for tilsvarende utgifter under kap. 1424.

Kap. 1425 Fisketiltak

Kap. 1425 Fisketiltak omfatter utgifter til fisketiltak knyttet til anadrome laksefisk finansiert ved fiskeravgifter innbetalt til Statens fiskefond. Midlene under kap. 1425 er primært rettet mot resultatområdet Naturmangfold, men involverer også resultatområdet Friluftsliv gjennom tilrettelegging for fiske.

Utgiftene over kap. 1425 korresponderer – sammen med utgifter til forvaltning av ordningen under kap. 1420, post 01 – med inntektsbevilgningen over kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet, post 72 Fiskeravgifter.

For nærmere beskrivelse om avgiftene og forholdet mellom kap. 1425, 1420, 5578 og inntektene til fondet, viser vi til omtale under kap. 5578.

Lønn og godtgjøringer til fast ansatte innen det statlige virksomhetsområdet blir ikke dekket over kap. 1425, men over kap. 1420 Miljødirektoratet og kap. 1520 Statsforvalterne.

Bruken av fondsmidlene blir drøftet med representanter for rettighetshaverne og brukerinteressene. Dette må ses i sammenheng med at arbeidet delvis er basert på driftsplaner, og at det er ønskelig at de frivillige organisasjonene arbeider for å oppnå den samme målsettingen.

Samlet sett er bevilgningen under kap. 1425 i 2027-budsjettet økt med 0,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026 som følge av økte inntekter fra fiskeravgiftene til Statens fiskefond.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlene under posten er rettet mot resultatområdene Naturmangfold og Friluftsliv.

Posten dekker utgifter til drift av betalingstjenesten for fiskeravgiftene. Bevilgningen er 0,3 mill. kroner, det samme som i 2026.

Rapport 2025

Bevilgningen er benyttet til drift av betalingstjenesten for fiskeravgift.

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Tilskuddsordningen er rettet mot resultatområdene Naturmangfold og Friluftsliv. Bevilgningen er økt med 0,5 mill. kroner til 16,2 mill. kroner. Bevilgningen skal gå til å dekke både lokale og sentrale tiltak.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til å sikre og utvikle bestander av vill anadrom laksefisk og legge til rette for-, og motivere til fiske etter anadrom laksefisk.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om ordningen medvirker til å nå målsettingene for anadrom laksefisk. Den faktiske effekten av tilskuddene kan ikke måles fra år til år, men må vurderes i et langsiktig perspektiv og i sammenheng med andre virkemiddel og årsaksforhold.

Tildelingskriterier

Tiltak som kan få tilskudd, er tiltak knyttet til informasjon om og forvaltning av villaks, sjøørret og sjørøye, under dette kultiveringstiltak, driftsplanlegging, bruksrettet forskning og overvåkning. Det kan videre bli gitt tilskudd til tiltak som bedrer tilgangen på og høvet til fiske for allmennheten, og tiltak rettet mot rekruttering eller stimulering til fiske.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer sluttrapporter og regnskap og eventuelt framdriftsrapporter med regnskap. Det blir gjort en generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapportene og regnskapene.

Rapport 2025

I 2025 fikk Miljødirektoratet og statsforvalterne til sammen 208 søknader, og det ble søkt om totalt 27,9 mill. kroner. Det ble helt eller delvis innvilget 145 søknader og tildelt 15,2 mill. kroner i tilskudd. Det ble avslått 63 søknader som til sammen har søkt om 12,7 mill. kroner. I 2025 er det gitt tilskudd til tiltak i regi av landsdekkende organisasjoner, herunder informasjon og forvaltning av anadrom laksefisk og tiltak rettet mot rekruttering og stimulering til fiske. Videre er det gitt tilskudd til tiltak som kunnskapsinnhenting om bestandene som grunnlag for lokal forvaltning og habitatforbedrende tiltak. Samlet har dette medvirket til bedre forvaltning av laks, sjøørret og sjørøye og en mer bærekraftig høsting av disse fiskeressursene. Tilskuddene har også medvirket til å styrke kunnskapsgrunnlaget, til informasjon og formidling av tilstand og utfordringer knyttet til anadrom laksefisk, og de har medvirket til å øke interessen for friluftsliv og fiske, særlig blant barn og unge.

Kap. 1428 Enova SF

Statsforetaket Enova forvalter midlene fra Klima- og energifondet og er et viktig virkemiddel for å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger.

Statens styring av Enova skjer gjennom fireårige styringsavtaler mellom Klima- og miljødepartementet og Enova om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet. Utgangspunktet for Enova som virkemiddel er effektiv bruk av midlene stilt til rådighet. Faglig frihet og overordnet styring innebærer lite øremerking av midler eller aktiviteter. Øremerking gjør Enova mindre fleksibelt og vil bidra til mindre effektiv måloppnåelse.

Den inneværende styringsavtalen gjelder for årene 2025–2028. Enova og Klima- og energifondets formål er nå å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser, og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet.

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Bevilgningen omfatter overføringer til Klima- og energifondet fra Klima- og miljødepartementets budsjett. Det er foreslått en bevilgning på 3,0 mrd. kroner og en fullmakt til å gi tilsagn på inntil 400 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI. Bevilgningen inkluderer priskompensasjon. Bevilgningen er redusert med ca. 3,6 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026. Dette inkluderer den øremerkede bevilgningen på 700 mill. kroner i 2026 til reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri og avfallshåndtering. Over Energidepartementets budsjett er det foreslått en bevilgning på 1,1 mrd. kroner, inkludert 710 mill. kroner fra påslaget på nettariffen. Samlet sett gir det en foreslått bevilgning til Klima- og energifondet på 4,1 mrd. kroner. Regjeringens forslag til bevilgning til Klima- og energifondet medfører behov for justering av styringsavtalen for 2025–2028.

Det påløper renteinntekter fra midlene som står i Klima- og energifondet. Renteinntektene går inn i Klima- og energifondet sammen med overføringene over statsbudsjettet. Renteinntektene i 2025 var på til sammen i underkant av 1,2 mrd. kroner. Regjeringen har siden den tiltrådte satset på Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling. Fondet forventes å være på 36 mrd. kroner neste år, inkludert overføringer og ny bevilgning. Med regjeringens forslag vil klima- og energifondet derfor fortsatt ha et stort økonomisk handlingsrom til å støtte gode klima- og energiprosjekter.

Styringsavtalen for 2025–2028

Enova skal i avtaleperioden 2025–2028 fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger som a) særlig reduserer klimagassutslipp under innsatsfordelingsforordningen mot 2030, b) bidrar til et effektivt energisystem og styrker kraft- og effektbalansen, og c) gjennom økt innovasjon muliggjør en effektiv klima- og energiomstilling i tråd med lavutslippssamfunnet. Enovas aktivitet skal innrettes med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at klima- og energiløsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.

Aktivitet til Enova skal støtte opp under satsinger og bidra til måloppnåelse i klima- og energipolitikken. I sin utarbeidelse av virkemidler skal Enova se hen til vedtatt og planlagt politikk, herunder statsbudsjettet og regjeringens årlige redegjørelse for Stortinget jf. Klimaloven § 6. Etter at Enova har bidratt til utvikling og utbredelse av en løsning, benyttes virkemidler som prising av utslipp og regulering for å fremme videre utbredelse av løsningene i markedet.

Tildelings- og oppfølgingskriterium

Enova har fullmakt til å utforme virkemidler i samsvar med rammene i styringsavtalen med departementet, oppdragsbrev, forskrifter og statlige regelverk. Midlene fra Klima- og energifondet skal forvaltes på en slik måte at målene blir nådd og pålagte oppgaver blir utført mest mulig kostnadseffektivt.

Enovas tildeling av midler fra Klima- og energifondet bør skje etter objektive og transparente kriterier. Kriteriene for hvert av virkemidlene eller ordningene skal publiseres.

Tilsagn om tilskudd må holdes innenfor disponibel ramme og fullmakter for Klima- og energifondet.

Resultatrapport 2025

I Enovas årsrapport, tilgjengelig på enova.no, finnes en utdypende rapportering fra virksomheten og Enovas disponeringer i 2025. For første gang har Enova i 2026 utgitt Enovarapporten. Den gir Enovas perspektiver på status og utsikter for klima- og energiomstillingen. Enova har gjort analyser som bygger på data om markedsaktivitet og tildelinger de siste årene, sammen med Enovas markedsnære kunnskap om utfordringer og muligheter i sentrale sektorer.

I 2025 regnskapsførte Enova et administrasjonstilskudd på 227 mill. kroner. Enova SF hadde et overskudd på 9 mill. kroner. Annen egenkapital var om lag 60,2 mill. kroner per 31. desember 2025.

Enova skal være en liten og fleksibel organisasjon som forvalter offentlige ressurser på en mest mulig effektiv måte. Enova har de siste årene rettet stor innsats mot digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser som gi en mer effektiv saksbehandling og det nødvendige handlingsrommet til å behandle et økende antall søknader.

Enova ga i 2025 tilsagn om støtte på om lag 9,6 mrd. kroner til mer enn 3 800 store og små enkeltprosjekter innen offentlige og private virksomheter og over 37 000 tiltak i norske bosteder. Disse prosjektene er forventet å utløse kapital i størrelsesorden 15 mrd. kroner fra markedet. Dette vil i sum gi en samlet investering på om lag 25 mrd. kroner som følge av prosjekter vedtatt i 2025.

Transportsektoren

I 2025 ga Enova støtte på om lag 4,1 mrd. kroner til 1 162 prosjekter innen transportsektoren. Av de totale midlene utgjorde dette om lag 42 pst. av fondets disponeringer. Transportprosjektene utgjør omtrent 64 pst. av de totale utslippsresultatene i 2025 og omtrent 15 pst. av de totale innovasjonsresultatene.

Innen landtransport er en stor andel av prosjektene investering i tunge nullutslippskjøretøy. Enova støttet 932 slike prosjekter med om lag 1,1 mrd. kroner i 2025. De har i tillegg støttet flere prosjekter innen bedriftslading og offentlig lading for tunge kjøretøy. Enova vurderer at omstillingen mot nullutslipp innenfor veitransport er godt i gang. Teknologiutviklingen skjer hurtig – spesielt i Kina, samtidig som aktører i Europa og USA bidrar. Norge er generelt tidlig ute med å ta i bruk nullutslippsteknologi i denne sektoren.

I maritim sektor har Enova hatt en betydelig satsing i 2025. Med samlet støtte på 2,9 mrd. kroner har over 30 pst. av de totale tildelingene gått til denne sektoren. Særlig innen hydrogen og ammoniakk i fartøy har det blitt gitt mye støtte. 13 slike fartøy har blitt støttet med til sammen om lag 1,8 mrd. kroner. De har også støttet tre bunkringsanlegg med til sammen 442 mill. kroner. Disse anleggene er bokført under industri, men er særlig relevante for den maritime sektoren. Formålet med den samlede satsingen er å etablere de første fungerende verdikjedene for ammoniakk og hydrogen. Også innen batteri i nullutslippsskip har Enova gitt mye støtte. 25 fartøy er støttet med til sammen 975 mill. kroner. Utover dette har Enova også støttet prosjekter innen ladeinfrastruktur på land og i fartøyene, og ett prosjekt i kategorien banebrytende maritim teknologi.

Et eksempel på prosjekt i denne sektoren er Eitzen Avanti sitt prosjekt, som ble støttet av Enova med 200 mill. kroner til å bygge to batteridrevne skip for å frakte containere mellom Norge, Sverige og Tyskland.

Enova fremhever at på grunn av kompleksiteten i den maritime sektoren er det avgjørende å støtte de riktige prosjektene på riktig tidspunkt. Nullutslippsløsninger er ofte avhengige av at fartøy, infrastruktur og andre nødvendige funksjoner utvikles parallelt. Samtidig må teknologien være tilstrekkelig moden før den kan inngå i Enovas satsinger.

Industri

Det ble bevilget 1,4 mrd. kroner i støtte til 155 industriprosjekter i 2025. Dette utgjorde om lag 14 pst. av den totale støtten. Prosjektene spenner fra mindre klima- og energitiltak til større teknologiutviklingsprosjekter.

I 2025 bevilget Enova om lag 200 mill. kroner gjennom støtteprogrammet Industri 2050, som er rettet mot utslipp som ikke kan fjernes med dagens teknologi. Til sammen 469 mill. kroner ble bevilget til prosjekter som reduserer energibruk, utnytter overskuddsenergi, eller som faser ut fossile brensler, med minst mulig belastning på energisystemet. De har også støttet investeringer i ny biogassproduksjon i industriell skala med til sammen 226 mill. kroner.

Ved å støtte utvikling, pilotering og bruk av ny klimateknologi, og samtidig stimulere til at tilgjengelige løsninger for energieffektivisering og fornybar energi introduseres i markedet, avlaster Enova risiko for aktørene og bidrar til å akselerere omstillingen i industrien. Støtten fra Enova kan også bidra til globale utslippskutt, ved at teknologi som utvikles blir tatt i bruk utenfor Norges grenser.

Energisystem

Fra og med 2025 har Enova et eget delmål om å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger som bidrar til et effektivt energisystem og styrker kraft- og effektbalansen.

I 2025 støttet Enova prosjekter under energisystemet med til sammen i overkant av 2 mrd. kroner. 1,2 mrd. kroner av dette gikk til Wind Catching Systems for demonstrering av ny teknologi innen flytende havvind. Videre har det blitt gitt støtte på 422 mill. kroner til syv prosjekter gjennom programmet Havvind 2035, hvor målet er å kutte kostnader, bygge kompetanse og gjøre teknologien klar for større utbygginger. Videre har de støttet en rekke prosjekter innen fleksibilitetsløsninger i energisystemet med 225 mill. kroner. Slike løsninger kan være en mer lønnsom og effektiv måte å håndtere effekttoppene i strømnettet på enn å bygge nytt strømnett. De har også støttet fem prosjekter innen fjernvarme og fjernkjøling med 188 mill. kroner. Slike prosjekter bidrar til effektavlasting i strømnettet i perioder med et høyt oppvarmingsbehov.

Bygg og eiendom

Innen bygg og eiendom har Enova totalt gitt tilsagn om støtte på 1,1 mrd. kroner i 2025. Om lag 500 mill. kroner av dette er til forbedring av energitilstand i yrkesbygg, mens om lag 400 mill. kroner er til utslippsfrie anleggsmaskiner. Utover dette har Enova støttet flere prosjekter innen energikartlegging i yrkesbygg, mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner, mulighetsstudier, planlegging og prosjektering for ombruk og fleksibilitet, og ny klimateknologi i bygge- og anleggssektoren.

I denne sektoren har Enova særlig fokus på å bidra med å bygge kunnskap og skape modning i markedene.

Det vises til Energidepartementets Prop. 1 S (2026–2027) for rapportering av støtte til det særskilte oppdraget på energitiltak i husholdninger.

Målindikatorer for 2025–28

I tillegg til andre rammer i avtalen er det etablert tre målindikatorer som sammen med annen kvalitativ og kvantitativ rapportering gir en indikasjon på måloppnåelsen til Enova underveis i avtaleperioden, og utgjør en del av grunnlaget for styringsdialogen mellom departementet og Enova. Over avtaleperioden gjelder følgende indikatorer for å måle kontraktsfestede resultater innen klima, energi og utløst innovasjonskapital i prosjektene som mottar støtte fra Enova:

• Utslippsreduksjoner under innsatsfordelingsforordningen tilsvarende minst 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i prosjektene Enova finansierer direkte. Dersom teknologiske og markedsmessige muligheter øker, vil sterkere uttelling på indikatoren forventes.

• Energieffektivisering og ny energiproduksjon tilsvarende minst 4 500 GWh i prosjektene Enova finansierer direkte.

• Innovasjonsresultater tilsvarende utløst innovasjonskapital på minst 16 mrd. kroner i prosjektene Enova finansierer direkte.

Resultatene på målindikatorene er det forventede årlige resultatet fra summen av enkeltprosjekter som har fått tilsagn om støtte. Støtten blir utbetalt etter hvert som støttemottakeren kan dokumentere fremdrift i prosjektet.

I 2025 ga Enova tilsagn til prosjekt med klimaresultat på 384 000 tonn CO₂-ekvivalenter, energieffektivisering og energiproduksjon tilsvarende 1 378 GWh, og utløst innovasjonskapital på 3,73 mrd. kroner.

Post 52 Tilskudd til landstrøm, kan overføres

I 2025 ble det gitt en engangsbevilgning på 100 mill. kroner på posten for å finansiere landstrømanlegget i Flåm. Dette ble gjort som følge av regjeringens beslutning om å innføre krav om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 1. januar 2026, jf. oppfølging av anmodningsvedtak nr. 691, 25. februar 2021.

Enova fikk et særskilt oppdrag med å administrere finansieringen av landstrømanlegget, hvilket innebar å vurdere kostnadsgrunnlaget, sikre at midlene administreres i tråd med statsstøtteregelverket samt følge opp rapportering av tiltaket.

Midlene på posten foreslås utbetalt i tråd med prosjektets fremdriftsplan. Som følge av forsinkelser er ikke hele bevilgningen på 100 mill. kroner utbetalt. For 2027 anslås utbetalingene på 6,3 mill. kroner, og bevilgningen på posten foreslås tilsvarende.

For å dekke resterende forpliktelser som kommer til utbetaling etter 2027, foreslås det en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 28,7 mill. kroner til prosjektet.

Post 53 Tilskudd til reparasjoner, kan overføres

Posten er nyopprettet fra og med 2027. Det er foreslått en bevilgning på 35 mill. kroner i 2027 for opprettelse av en pilotordning knyttet til tilskudd til reparasjoner. Opprettelsen av pilotordningen vil følge opp anmodningsvedtak nr. 1157 Virkemidler som kan stimulere til reparasjon av hvitevarer og elektronikk og nr. 1160 Virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon, herunder en tilskuddordning for reparatørbedrifter av 19. juni 2026.

Piloten vil i første omgang innrettes mot støtte til forbruker for reparasjon av elektriske varer, særlig hvitevarer. Hvitevarer har høy verdi, lang levetid og et etablert reparasjonsmarked. Høy pris på reparasjoner er en barriere for at flere velger å reparere fremfor å kjøpe nytt. Dette er argumenter som taler for at en støtteordning vil være et egnet virkemiddel for å øke antall reparasjoner. I dag er det ingen økonomiske virkemidler for å øke antallet reparasjoner. Direkte støtte til reparasjoner i form av en reparasjonsordning kan bidra til at flere forbrukere velger å reparere tingene sine fremfor å kjøpe nytt. Det er behov for mer kunnskap om hvordan en slik ordning kan innrettes og gjennomføres, og piloten vil derfor i første omgang være begrenset. Det er videre sentralt å sikre at piloten gir mer kunnskap om effekten av slike tiltak. En støtteordning vil støtte opp under EU/EØS-regelverk som fremmer sirkulær økonomi. Midlene på posten er rettet mot de tre resultatområdene naturmangfold, forurensning og klima, og tiltak på tvers av disse.

Mål

Målet med pilotordningen er få mer kunnskap om støtte som virkemiddel for at forbrukere skal velge reparasjon av elektriske varer, særlig hvitevarer.

Kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier og oppfølging og kontroll

Enova vil få et særskilt oppdrag med å forvalte pilotordningen. Departementet vil i samarbeid med Enova utarbeide rammer og vilkår for støtten.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 72 Fiskeravgifter

Fiskeravgiftene som blir innbetalt til Statens fiskefond blir inntektsført i statsbudsjettet på denne posten.

I 2027 er det budsjettert med en inntektsoverføring fra fondet på 17,7 mill. kroner, en økning på 0,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026. Justeringen er begrunnet i prisjusterte avgiftssatser. Erfaringer fra de siste årene viser en stagnasjon i antallet som løser fiskeravgift, fordi det er færre laksefisk i elvene og derfor sterke begrensninger på laksefiske i mange vassdrag. Det budsjetteres likevel med samme antall innbetalinger i 2027 som i 2025.

Nærmere om Statens fiskefond

Fiskeravgift til staten skal betales for fiske i vassdrag med anadrom laksefisk. Det skal også betales avgift for fiske med faststående redskap i sjøen. Det er innført visse unntak, blant annet for fiske i medhold av reindriftslovgivningen, til undervisnings- eller behandlingsformål og til tidsavgrensede arrangement for rekruttering.

Bruken av midlene blir fastsatt gjennom statsbudsjettet.

Inntekter og avgiftssatser

Inntektene til Statens fiskefond kommer fra fiskeravgift på fiske etter anadrom laksefisk. Ordningen med Statens fiskefond synliggjør at tilretteleggingstiltak, og deler av fiskeforvaltningen rettet inn mot anadrome fiskearter, for en stor del er basert på brukerfinansiering.

Avgiftene for fiske etter anadrom laksefisk gjelder fra og med 1. januar til og med 31. desember. For 2027 foreslår regjeringen å endre avgiftene i tråd med prisøkningen det siste året. Årsavgiften for fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag i 2027 blir da 360 kroner for enkeltpersoner, mens familieavgiften blir 574 kroner. Familieavgiften er aktuell for ektefeller/samboere med eventuelle barn mellom 18 og 20 år. Barn opptil 18 år er fritatt fra å betale avgift til staten for fiske etter anadrom laksefisk.

Personavgiften for fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart før 1. juli blir på 897 kroner, mens satsen for de som har fiskestart etter 1. juli, blir 545 kroner.

Inntektene fra avgiftene gjør at det er budsjettert med en kapitalstrøm i Statens fiskefond som vist i tabellen nedenfor.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Statens fiskefond blir forvaltet av Klima- og miljødepartementet ved Miljødirektoratet. Utgiftene over statsbudsjettet skal normalt svare til de inntektene man venter at fondet vil ha samme året. Eventuelle overskytende inntekter skal overføres og blir kapitaliserte i fondet.

Inntektene over kap. 5578, post 72, finansierer utgifter til fisketiltak og fiskeforvaltning over kap. 1425 (post 21 og 70) og kap. 1420 (post 01).

Spesielt om lokale tiltak

I fordelingen av fondsmidlene, fraregnet nødvendige driftsutgifter, er målet at minst 50 pst. av midlene går til tiltak som er initierte lokalt. Andre tiltak som er ment å gi effekt for et avgrenset område, et bestemt vassdrag eller fjordområde, og der lokale aktører deltar i stor grad, blir regnet som lokale tiltak selv om de er initierte og administrerte av offentlig forvaltning, organisasjoner eller institusjoner på sentralt nivå.

Programkategori 12.30 Kulturmiljø

Hovedinnhold og prioriteringer

Bevilgningene under programkategori 12.30 hører i hovedsak inn under resultatområdet Kulturmiljø. Bevilgningene omfatter virksomheten til Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond (Kulturminnefondet).

Budsjettforslaget for programkategorien bidrar til å nå de nasjonale målene for kulturmiljø og prioriteringene i Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. De tre nasjonale målene understreker betydningen av å legge til rette for engasjement, bærekraft og mangfold i forvaltning av kulturmiljø. Det er utarbeidet indikatorer for å måle og følge utviklingen over tid, som publiseres på Miljøstatus.no. I tillegg har regjeringen utarbeidet fem nasjonale bevaringsstrategier for å strukturere arbeidet med å nå målene.

Budsjettforslaget skal også bidra til arbeidet med FNs bærekraftsmål, hvor et av delmålene under bærekraftsmål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn er å «styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv». I tillegg er den internasjonale innsatsen på kulturmiljøområdet viktig for å styrke arbeidet for en bærekraftig utvikling.

Resultatområde

Politikk for å nå de nasjonale målene for kulturmiljø

Engasjement

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at alle skal kunne engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø. Tilgang på kunnskap, tilskuddsordninger og rådgivningstjenester er noen sentrale virkemidler som skal bidra til dette.

Riksantikvaren og Kulturminnefondet har ulike tilskuddsordninger som skal stimulere private eiere, frivillige og andre aktører til å ta vare på et mangfold av fredet og verneverdig kulturmiljø.

Det er viktig at økonomiske virkemidler innrettes slik at de bidrar til å nå de nasjonale målene. Departementet har derfor startet et arbeid med å justere tilskuddsordningene på kulturmiljøområdet for å se dem i sammenheng med bevaringsstrategiene. Ny innretning kan tidligst tre i kraft fra 2028. Dagens forskriftsfestete tilskuddsordninger opprettholdes derfor inntil videre.

Kunnskap og kompetanse innen tradisjonshåndverk og materialbruk er avgjørende for å ivareta kulturmiljø. Bygningsvernsentre, fartøyvernsentre og andre rådgivningstjenester er viktig for å videreføre kunnskap og kompetanse og for å veilede eiere og forvaltere om hvordan verneverdige bygninger kan tas vare på.

Det er stort behov for flere håndverkere med relevant kompetanse om tradisjonshåndverk. Utdanningstilbudene innen tradisjonshåndverk, restaurering og rehabilitering ved fagskolene derfor viktige for å bidra til utvikling av håndverkskompetanse. I tillegg finansierer Klima- og miljødepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet sammen en bachelorutdanning i tradisjonelt bygghandverk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Bygg og bevar er et samarbeidsprogram mellom Klima- og miljødepartementet og NHO Byggenæringen. Gjeldende avtaleperiode er 2025–2028. Programmet formidler veiledning om hvordan fredete og verneverdige bygninger kan istandsettes, energieffektiviseres m.m. Det har også en viktig rolle med å koble kulturmiljøforvaltningen og byggenæringen tettere sammen, og med å styrke kompetansen i byggenæringen om rehabilitering og istandsetting som alternativ til nybygg.

Bærekraft

Kulturmiljø kan være en ressurs for å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn det er godt å leve i. For eksempel kan transformasjon og ny bruk av eksisterende bygninger både bidra til å ivareta kulturmiljøverdier og redusere klimautslipp. Historiske bygninger kan også bidra til å gi steder særpreg og styrke opplevelsen av stedstilhørighet.

Kommunal og regional planlegging er sentralt for å ivareta og avveie kulturmiljø opp mot andre samfunnshensyn i samfunnsutviklingen. Riksantikvarens bidrar med flere veiledere, blant annet hvordan kulturmiljø kan være en ressurs i by- og stedsutvikling og hvordan kulturmiljøforvaltning kan bidra til å redusere klimagassutslipp og arbeide med klimatilpasning.

Kulturmiljø kan også være en viktig ressurs i utvikling av bærekraftige opplevelsesprodukter i reiselivet og i andre næringer. Riksantikvaren samarbeider blant annet med Sametinget og fylkeskommunene om tiltak for å synliggjøre kulturmiljø i de lokale og regionale utviklingsprosessene. Kulturminnefondets tilskuddsordning bidrar til at verneverdige bygninger brukes som grunnlag for opplevelse og verdiskaping.

Mangfold

Kulturmiljøpolitikken legger vekt på at et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk. Det vil si at det skal tas vare på kulturmiljø fra ulike tidsepoker og som favner geografisk, sosial, etniske og næringsmessig bredde. Mangfoldet består av både fredet og verneverdig kulturmiljø. Riksantikvarens fredningsstrategi bidrar til større mangfold blant kulturmiljø som fredes, herunder fredninger av de nasjonale minoritetenes kulturmiljø.

Kulturminneloven er fra 1978. Det er behov for en grunnleggende revisjon av reglene i kulturminneloven basert på erfaringene med nåværende lov og samfunnsutviklingen for øvrig. Med utgangspunkt i NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov vil regjeringen utarbeide forslag til en ny kulturmiljølov.

Oppdatert kunnskap er en viktig forutsetning for en kunnskapsbasert kulturmiljøforvaltning. Dette omfatter blant annet kunnskap om tilstand, påvirkning og samlet belastning og hvordan kulturmiljø kan bidra til bærekraftig og klimanøytral samfunnsutvikling. Innenfor rammene av Horisont Europa er det fra 2026 etablert et tiårig partnerskap, Resilient Cultural Heritage, med 30 deltakende land. Norge deltar i partnerskapet der målet er å styrke samarbeidet om forskning og innovasjon med vekt på kunnskap om hvordan klima- og miljøendringer påvirker kulturarven, og hvordan kulturarv kan bidra til en bærekraftig omstilling.

Riksantikvaren forvalter og videreutvikler flere miljøovervåkingsprogrammer, digitale systemer og tjenester for hele kulturmiljøområdet. Et viktig pågående arbeid er å forbedre kvaliteten på kulturmiljødata og bidra til enklere forvaltning og deling av data. En ny informasjonsmodell for kulturmiljødata er under utarbeidelse. En betaversjon av en ny og forbedret versjon av Riksantikvarens offisielle database over kulturmiljø Askeladden ble lansert i 2025, og ny funksjonalitet blir gjort tilgjengelig fortløpende.

Bevaringsstrategier

Regjeringen har utarbeidet nasjonale bevaringsstrategier som skal bidra til å strukturere, samordne og organisere innsatsen for å nå de tre nasjonale målene for kulturmiljø. Strategiene skal legge til rette for samarbeid og koordinert virkemiddelbruk.

Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for fire av bevaringsstrategiene:

• Bevaringsstrategi for kystens kulturmiljø

• Bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljø

• Bevaringsstrategi for kulturmiljø i bygd og by

• Bevaringsstrategi for kulturmiljø i næring og industri

Innenfor hver bevaringsstrategi er det beskrevet et utfordringsbilde og valgt ut noen deltema. På den måten skal de fungere som et strategisk verktøy for prioritering av virkemidler og tiltak der behovet er størst. Det er også formulert forventet effekt innenfor hvert av de fire innsatsområdene: bevaring og bruk, kunnskap og kompetanse, opplevelse og engasjement og urfolk og nasjonale minoriteter.

Riksantikvaren skal dokumentere og rapportere på bevaringsstrategienes måloppnåelse. Det er et felles ansvar å bidra til at de nasjonale målene for kulturmiljø nås, og rapporteringen skal derfor også vise andre sektorers bidrag til målene. Riksantikvaren har i 2025 og 2026 gjennomført nullpunktsmålinger for de to første bevaringsstrategiene. Det danner grunnlag for å følge utviklingen over tid.

I tillegg er det utarbeidet en Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, som ligger under Barne- og familiedepartementet. Bevaringsstrategien følges opp av Kirkebevaringsfondet, og en egen forskriftsfestet tilskuddsordning. For nærmere omtale av Kirkebevaringsfondet vises det til Prop. 1 S (2026–2027) Barne- og familiedepartement.

Verdensarv (Unesco)

Som part til verdensarvkonvensjonen er Norge forpliktet til å bidra til å beskytte kultur- og naturarv av fremragende universell verdi. Hovedprioriteringene for Norges innsats i oppfølgingen av konvensjonen er å sikre verdensarvverdiene og å bidra til å styrke kunnskapen om hvordan verdensarv skal forvaltes, både nasjonalt og internasjonalt. Klima- og miljødepartementet arbeider for en mer representativ verdensarvliste. Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å følge opp verdensarvkonvensjonen. Samtidig kreves innsats på tvers av sektorer.

Kapasitetsbygging under verdensarvkonvensjonen er et viktig innsatsområde. Norge har bidratt finansielt i det globale programmet World Heritage Leadership fra oppstart i 2016, og er nå inne i andre fase som går frem til 2028.

Norge bidrar også til å styrke verdensarvarbeidet i Afrika over Utenriksdepartementets budsjett. Gjennom en rettighetsbasert tilnærming og lokal involvering bidrar norsk støtte til Unescos innsats for verdensarv og ivaretakelse av kultur- og naturverdier.

Forvaltningen av de norske verdensarvområdene

Norge har som mål at de åtte norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for beste praksis for natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formelt vern. Riksantikvaren og Miljødirektoratet arbeider sammen for å sikre god forvaltning av verdensarvområdene, blant annet gjennom forvaltningsplaner, bedre lokal organisering, kompetanse- og kapasitetsbygging og formidling.

Over flere år har det vært arbeidet for å etablere verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvområdene. Tilskuddsposten til besøkssenter verdensarv er økt. Det muliggjør autorisering av verdensarvsenter for Bryggen i Bergen og Nærøyfjorden i 2027. Regjeringen innfrir ambisjonen om verdensarvsenter ved alle de norske verdensarvområdene.

Riksantikvarens tilskuddspost til investeringsmidler for verdensarvsentre har som formål å støtte ulike tiltak for etablering og utvikling av verdensarvsentre. Formidlingsprosjektet Vår verdensarv skal styrke kunnskapen om verdensarven. Utstillingen inngår i alle verdensarvsentrene som har ønsket å motta den. Formidlingsprosjektet ferdigstilles i 2027, og er finansiert av Riksantikvaren og utviklet i samarbeid med Norges Verdensarv.

Forvaltningen av de norske verdensarvområdene innebærer forpliktelser for alle sektorer, og Klima- og miljødepartementet finansierer i fellesskap med Landbruks- og matdepartementet tilskudd til tiltak i verdensarvområdene. God forvaltning av verdensarvområdene avhenger også av styrket samordning mellom de sektorene som påvirker utviklingen i områdene.

Europeisk og nordisk samarbeid

De siste årene har kulturarvfeltet fått stadig større oppmerksomhet i EU. For å styrke samarbeidet, dialogen og erfaringsutvekslingen på dette området, er det blant annet etablert en ekspertgruppe – Commission Expert Group on Cultural Heritage – der Riksantikvaren representerer Norge.

Gjennom kultur- og kulturarvprogrammene under EØS-midlene deltar norske aktører i internasjonalt samarbeid om ivaretakelse av kulturmiljø. Dette gir norske kulturmiljøaktører ny kunnskap og et utvidet nettverk.

Gjennom standardsetting for å verne om og fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper bidrar Europarådet blant annet til at kulturarv forstås og forvaltes på en slik måte at det fremmer mangfold, dialog og gjensidig forståelse. Norge deltar i Europarådets mellomstatlige komité for kultur og kulturarv (CDCULT), der Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Regjeringen legger særlig vekt på at kulturarv, menneskerettigheter, demokrati og bærekraftsmålene skal ses i sammenheng.

Nordisk ministerråd arbeider for felles nordiske løsninger. Ministerrådet har vedtatt en deklarasjon om at Norden skal bli den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden fram mot år 2030, og har i tillegg oppfordret ulike sektorer til å integrere kultur og kulturarv som et viktig premiss for arbeidet med FNs bærekraftsmål. I tråd med dette er det utarbeidet nye programmer som beskriver politiske prioriteringer og målsettinger for kommende visjonsperiode (2025–2030). Kulturmiljø inngår i samarbeidsprogrammet for miljø og klima.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 12.30 fordelt på kapitler

Kap. 1429 Riksantikvaren

Rolle og oppgaver for Riksantikvaren

Riksantikvaren, direktoratet for kulturmiljøforvaltning, er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet. Direktoratet skal sette i verk regjeringens kulturmiljøpolitikk og gi faglige råd i departementets arbeid med politikkutvikling.

Riksantikvaren er frednings- og vedtaksmyndighet samt klageinstans etter kulturminneloven. De har også innsigelsesmyndighet etter plan- og bygningsloven og veiledningsansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmesteren på Svalbard og forvaltningsmuseene når det gjelder kulturmiljø. Riksantikvaren har ansvar for den nasjonale fordelingen av tilskuddsmidler mellom fylkeskommunene og Sametinget. De har også ansvar for å føre kontroll med at regionalforvaltningen og Sametingets dispensasjons- og tilskuddsforvaltning følger forskrifter om tildeling og regelverket for økonomistyring i staten. Riksantikvaren har videre et ansvar for utvikling av veiledningsmateriell og digitale verktøy som kan sikre enhetlig kulturmiljøforvaltning. De forvalter også sentrale data om kulturmiljø i offentlig forvaltning.

Riksantikvaren er forvaltningsansvarlig etter kulturminneloven for de fire store middelalderbyene og for enkelte bygninger og anlegg. Riksantikvaren har også forvaltningsansvaret for fredete og listeførte kirker.

Riksantikvaren deltar i programstyret for Kirkebevaringsfondet sammen med Den norske kirke ved Kirkerådet, preses og Hovedorganisasjonen KA. Preses i Den norske kirke leder programstyret.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 176,3 mill. kroner på posten. Posten er lønns- og prisjustert.

Hoveddelen av bevilgningen dekker lønn og godtgjørelser til ansatte, husleie og andre driftsutgifter for Riksantikvaren. Posten dekker i tillegg kjøp av tjenester til faglige prosjekter og utredninger, under dette kostnader knyttet til Riksantikvarens drift og oppfølging av elektronisk bildearkiv for miljøforvaltningen. Inntekter knyttet til dette føres under kap. 4429, postene 02 og 09.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 166,3 mill. kroner fra posten.

Størsteparten av midlene er lønnskostnader, som utgjør om lag 81 pst. av de samlete driftsutgiftene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 39,6 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert. Til posten er det flyttet 4,2 mill. kroner fra kap. 1410, post 70 for å dekke oppgaver på arkeologifeltet. Se kap. 1410, post 70 for mer informasjon.

Post 21 dekker prosjektmidler til faglig samarbeid med andre land i samsvar med norske prioriteringer, medlemsutgifter og utgifter knyttet til samarbeidsavtaler og utredningsarbeid, og utgifter knyttet til forvaltning og videreutvikling av digitale tjenester som databasen Askeladden og Kulturminnesøk.

Riksantikvaren skal utarbeide en ny informasjonsmodell, basert på den nye begrepsmodellen som har blitt utarbeidet i samarbeid med fylkeskommunene og Sametinget. Modellen planlegges implementert i Askeladden. Midlene blir ellers brukt til kjøp av vedlikeholds- og istandsettingstjenester for bygninger som Riksantikvaren selv har et eier-/forvaltningsansvar for.

Riksantikvaren kan også lyse ut forsknings- og utviklingsmidler innenfor denne bevilgningen og bestille utredninger.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 32,3 mill. kroner på posten, hvorav 4.9 mill. kroner gikk til husleie for Kongsvold fjellstue. Resterende utgifter gikk i hovedsak til digitalisering, forsknings- og utviklingsmidler mv.

Post 22 Flerårige prosjekter kulturmiljøforvaltning, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 43,7 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten er styrket med 7,8 mill. kroner for å ferdigstille utbedringen av vernebygget over Domkirkeruinen på Hamar. Posten er også prisjustert.

Bevilgningen på posten går til flerårige oppgaver der Riksantikvaren er prosjekteier. Dette gjelder for eksempel nasjonal oppfølging av verdensarven samt drift, vedlikehold og brannsikring av stavkirker.

Bevilgningen gjelder også større digitaliseringsprosjekt som utvikler nasjonale digitale tjenester for kulturmiljøforvaltningen. Per nå har Riksantikvaren to slike prosjekt. Det ene er Spor, som er en nettside for søk i Riksantikvarens arkiv- og fotomateriale, og det andre er Digisak, som er en søknads- og saksbehandlingsløsning for søknader om tilskudd og dispensasjoner etter kulturminneloven.

Bevilgningen kan også benyttes til kjøp av tjenester knyttet til verdensarvutstillingen Vår verdensarv.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 38,3 mill. kroner fra posten.

Det har vært tilfredsstillende drift og vedlikehold av den tekniske og organisatoriske brannsikringen av stavkirkene i 2025. Det ble utbetalt 12,4 mill. kroner til kjøp av tjenester. Midlene har gått til service og vedlikehold, til rådgivere for prosjektering og til vakttelefonordning for tilsynshavere. Digital tjenesteutvikling utgjør om lag 15,3 pst. av forbruket på posten.

Alle verdensarvområdene i Norge har fått tilbud om verdensarvutstillingen, og arbeidet skal pågå fram til 2027. I 2025 ble verdensarvutstillingen installert for Urnes stavkirke i Skjolden, Røros Bergstad og Circumferensen på Røros og på Maihaugen på Lillehammer. Videre ble det planlagt for installering av utstillingen i Aurland for Vestnorsk fjordlandskap Nærøyfjorden og i Hammerfest for Struves meridianbue i 2026.

Post 60 Kulturmiljøkompetanse i kommunene

Posten ble avviklet i 2026. Midler til tiltak for kulturmiljøkompetanse bevilges over post 77 Tilskudd til verdiskaping og kompetansetiltak på kulturmiljøområdet, jf. omtale under denne posten.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 14,6 mill. kroner fra posten. Andre og siste bidrag på 5 mill. kroner til bærekraftig næringsutvikling i Vega kommune ble også utbetalt over denne posten.

Det ble gjennomført fire Kulturmiljø i kommunene-samlinger (KIK) i fylkene Akershus, Vestfold, Østfold og Troms. Samlingene var et samarbeid mellom fylkeskommunene og Riksantikvaren, og i Troms også med Sametinget. 57 av 60 kommuner i disse fire fylkene deltok på samlingene.

Evalueringene av samlingene viser at deltagerne har fått økt kompetanse om forvaltning av kulturmiljø. Deltagerne melder at kulturmiljø oftere diskuteres, og at de er blitt sikrere på bruken av plan- og bygningsloven for å ta vare på kulturmiljø. Tettere dialog med regionale myndigheter og tidligere involvering i saker er også blant resultatene.

I 2025 fikk 24 kommuner økonomisk støtte til å utarbeide kulturmiljøplaner. Det ble også gitt midler til 18 kommuner for å gjennomføre risikoanalyser (ROS).

Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 43,5 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre at viktige arkeologiske kulturminner bevares, forvaltes, dokumenteres og formidles på en måte som bidrar til å nå de nasjonale målene for kulturmiljø.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å sikre at viktige arkeologiske kulturminner bevares, forvaltes, dokumenteres og formidles på en måte som bidrar til å nå de nasjonale målene for kulturmiljø.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Deler av tilskuddet kan gis til sikring og skjøtsel av arkeologiske kulturminner.

Innenfor det samlete bevilgningsforslaget blir det lagt opp til at inntil omtrent halvparten benyttes til refusjon av utgifter knyttet til mindre, private tiltak og der det foreligger særlige grunner. Ved særlige tilfeller kan det bli aktuelt å avvike fra denne fordelingen av bevilgningen.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 42,7 mill. kroner fra posten.

I 2025 ble det utbetalt 23 mill. kroner til 48 søknader om hel eller delvis kostnadsdekning av arkeologiske undersøkelser. Det gjelder for mindre, private tiltak og i saker der det foreligger særlige grunner, som for eksempel urimelig tyngende utgifter for tiltakshaver. Halvparten gikk til dekning av tiltak i landbruket, slik som nydyrking, bygging av landbruksvei og drenering. Ordningen dekker også utgifter i forbindelse med bygging av eneboliger mv. til privat bruk.

Statlig kostnadsdekning gir flere viktige samfunnseffekter. Ordningen fjerner en tung og uforutsigbar kostnad for mange tiltakshavere og gir bedre rammevilkår for små prosjekter. Den gjør det lettere for bønder å utvikle eiendommene sine i tråd med regelverket og støtter opp under målet om økt matproduksjon. Samtidig bidrar ordningen til dokumentasjon og mer kunnskap om kulturmiljø i hele landet.

Bevaringsprogrammene for bergkunst (BERG) og utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK) opphørte ved utgangen av 2024, men prosjekter som fikk tilskudd i 2024 ble videreført i 2025. Totalt ble det utbetalt 7,2 mill. kroner til sikring, skjøtsel, dokumentasjon, formidling og tilrettelegging for publikum av bergkunst og andre arkeologiske kulturminner, fordelt på 94 prosjekter. Tilskuddsmidlene bidrar til bedre bevaring gjennom skjøtsel og sikringstiltak, oppdatert informasjon, kunnskap og tilgjengeliggjøring. Ikke minst bidrar lokal og regional samfinansiering og samarbeid, frivillig innsats og lokal forankring av prosjektene, til et økt engasjement for arkeologiske kulturminner.

I 2025 utbetalte Riksantikvaren 4,4 mill. kroner fordelt på 12 sikringsundersøkelser av automatisk fredete kulturminner i akutt eller økende fare for å bli skadet eller ødelagt. Klimaendringer fører til økende behov for sikringsundersøkelser. Omtrent en tredjedel av samlet utbetaling til slike undersøkelser var knyttet til arkeologiske kulturminner som enten kom fram som følge av nedsmelting eller som ble påført skade som følge av ekstremvær. Undersøkelsene har sikret uvurderlig kildemateriale til forskning og formidling.

Post 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 153,1 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til bevaring av fredet kulturmiljø i privat eie. Ordningen skal bidra til at kulturmiljø blir bevart i tråd med antikvariske retningslinjer, slik at deres egenverdi og verdi som kilde til kunnskap, identitet og opplevelse blir sikret. Ordningen skal også bidra til å legge til rette for bærekraftig verdiskaping og bruk.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd som gis til private eiere av fredet kulturmiljø, bidrar til at disse kan bevares etter antikvariske retningslinjer.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til fredete kulturminner i privat eie regulerer hvem som er tilskuddsmottakere og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til sikrings-, istandsettings-, vedlikeholds- eller skjøtselstiltak. Ved krav om utførelse som fordyrer arbeidet, skal tilskudd kunne dekke slike antikvariske merkostnader helt eller delvis. Tilskudd kan gis til både enkeltobjekter og til kulturmiljøer. Fredet kulturmiljø eid av privatpersoner skal prioriteres ved tildeling.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 152,5 mill. kroner fra posten.

Behovet for tilskudd til vedlikehold og istandsetting av fredet kulturmiljø i privat eie er stort over hele landet. Totalt søkte 485 eiere om tilskudd på til sammen 335,5 mill. kroner.

Tilskuddsmidlene bidrar til å forbedre tilstandsgraden til fredet kulturmiljø og legge til rette for at private eiere kan gjennomføre kostnadskrevende vedlikeholds- og istandsettingsoppgaver. Tilskuddene bidrar også til å opprettholde et marked for håndverkstjenester. Fylkeskommunene og Sametinget rapporterer at prosjektene som får tilskudd har stor betydning for å ivareta og videreutvikle håndverkerkompetanse.

Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 62,6 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten er redusert med 0,2 mill. kroner.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å sette i stand og holde ved like tekniske og industrielle kulturminner for å bidra til kunnskap, opplevelser, bruk og verdiskaping.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd som gis til eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner, bidrar til at disse settes i stand og holdes ved like.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner til sikring, istandsetting, vedlikehold, kulturminne- og tilstandsregistrering, dokumentasjon, mulighetsstudier og lønn til stillinger som er direkte knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). FDV-tilskudd til de 15 anleggene som inngikk i det nå avsluttede Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner skal prioriteres ved fordelingen av tilskudd. Samtidig skal behovet vurderes opp mot de andre prioriteringene i forskriften for å stimulere til økt bruk av, interesse for og kunnskap om et mangfold av tekniske og industrielle kulturminner.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 64,1 mill. kroner fra posten.

13 fylkeskommuner mottok 82 søknader på til sammen 176,8 mill. kroner. Det er en økning i antall og samlet søknadssum fra 2024. Søknadssummen fra de 15 prioriterte tekniske og industrielle anleggene utgjorde 74 pst. av søknadssummen. For andre tekniske og industrielle kulturminner er søknadsbeløpet uendret fra 2024 til 2025, men antallet søknader har økt.

Fortsatt prioritering av de 15 anleggene i bevaringsprogrammet ga betydelig utslag i fordelingen i 2025. Samtidig har tilskudd til andre anlegg bidratt til økt bevissthet om mangfoldet av tekniske og industrielle kulturminner lokalt og regional. Tilskuddsmidlene bidrar til at tekniske og industrielle kulturminner blir bevart og brukt. I enkelte prosjekter utløser tilskuddene også midler fra andre tilskuddsgivere. FDV-tilskudd bidrar til at tekniske og industrielle anlegg kan driftes og formidles som levende kulturminner, og til å opprettholde og styrke kompetanse lokalt.

Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 49,2 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Tilskuddsposten omfatter ulike ordninger. Riksantikvaren er ansvarlig for fordelingen av midler mellom de ulike ordningene. Vurderingene skal gjøres uavhengig av vedtak gjort av Kirkebevaringsfondet.

Mål

Tilskuddsordningene skal bidra til bevaring, istandsetting og konservering av stavkirker, kirkekunst og andre bygninger, anlegg og ruiner fra middelalderen som unike kilder til bygnings- og kunsthistorien i Norge. Tilskuddsordningene skal også bidra til brannsikring av tette trehusmiljø. Tilskuddsordningene skal sikre kildematerialet og bidra til bærekraftig bruk av kulturmiljø og formidling av historien.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd bidrar til ivaretaking, sikring av kildemateriale, bærekraftig bruk og formidling, og til brannsikring av tette trehusmiljøer.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til stavkirker, bygg og anlegg fra middelalderen, konservering og brannsikring regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Eiere kan få hel eller delvis dekning av kostnader til vedlikehold, konservering, dokumentasjon og sikring av stavkirker, konservering av ruiner fra middelalderen, istandsettelse av fredete middelalderhus fra før 1537, brannsikring av tette trehusområder av kulturhistorisk verdi og middelalderkirker i stein, og konservering av kunst og interiør i kirker.

Ved tildelinger skal det legges vekt på tiltak som utvikler og formidler kunnskap, blant annet om tradisjonshåndverk og materialkvalitet, for å bidra til å sikre kompetanse og materialtilgang til istandsetting og vedlikehold.

Ved tilskudd til brannsikring av tette trehusområdet utarbeiding av brannsikringsplaner for de områdene som mangler eller ikke har oppdaterte planer prioriteres. Tiltak som har forankring i eksisterende brannsikringsplaner, skal også prioriteres.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 61,4 mill. kroner fra posten.

Riksantikvaren utbetalte tilskudd til de enkelte ordningene som følger:

Vedlikehold, dokumentasjon og konservering av stavkirkene

I 2025 ble det utbetalt 3,9 mill. kroner til vedlikehold, dokumentasjon og konservering av stavkirkene.

Riksantikvaren mottok 18 søknader med en samlet søknadssum på i underkant av 12 mill. kroner. 2025 var første gang Riksantikvaren lyste ut tilskuddsmidler til vedlikehold, konservering og dokumentasjon av stavkirker med en fastsatt søknadsfrist. Tidligere har ordningen vært håndtert med løpende tildelinger gjennom året, basert på mottatte søknader. De fleste søknadene kom fra eiere av stavkirker, mens enkelte kom fra forsknings- og opplæringsinstitusjoner.

Søknadene i 2025 gjaldt vedlikehold, istandsetting og kunnskapsutvikling. Det ble gitt midler både til tjærebreing og til kunnskapsbyggende prosjekter knyttet til håndverkskompetanse og til produksjon og påføring av tjære. Tilskudd til dokumentasjons- og dateringsprosjekter har resultert i ny kunnskap og forståelse på feltet.

Middelalderruiner

Syv fylkeskommuner mottok søknader på ca. 17 mill. kroner. Riksantikvaren mottok ikke søknader fra de fire store middelalderbyene Tønsberg, Bergen, Oslo og Trondheim. Det ble utbetalt til sammen 14,2 mill. kroner i tilskudd til konservering av ruiner fra middelalderen. Midlene har bidratt til konservering og sikring, formidling og tilrettelegging av viktige kulturminner, samt økt kompetanse og bredere erfaringsgrunnlag for håndverkere og forvaltningen. Midlene har også bidratt til at flere nye prosjekter har blitt igangsatt.

Middelalderhus fra før 1537

Åtte fylkeskommuner fikk inn 29 søknader med en samlet søknadssum på 13,4 mill. kroner. Det er en økning fra 2024, da antallet var 14 søknader og samlet søknadssum 6,8 mill. kroner. Tilskuddsmidlene dekket 82 pst. av søknadssummen til fylkeskommunene.

Midlene bidrar til at viktige middelalderbygninger blir sikret og til at tradisjonshåndverk blir ivaretatt. De stimulerer også til økt kunnskap om byggeskikk, verktøy- og materialbruk fra middelalderen, og til formidling og opplevelser knyttet til middelalderens byggeskikk.

Sikring av stavkirkene

I 2025 ble det utbetalt 10,3 mill. kroner til sikring av stavkirkene.

Riksantikvaren prioriterte midler til nødvendige sikringstiltak og til å avslutte pågående prosjekter.

Ved fordelingen av tilskudd, ble det også lagt vekt på å opprettholde normal drift av samtlige installasjoner og på planlegging av vedlikeholdstiltak og oppgraderinger. Tilskudd til sikring gikk til både større oppgraderinger for enkelte sikringsanlegg, til utskifting av gamle brannslangeposter ved enkelte av stavkirkene, og til mindre, nødvendige enkelttiltak for å opprettholde forsvarlig sikringsnivå.

Brannsikring av tette trehusområder

Ni fylkeskommuner mottok 43 søknader på totalt 39,5 mill. kroner, noe som er omtrent samme nivå som i 2024. Søknadene omhandlet i hovedsak tiltak med forankring i eksisterende brannsikringsplaner. Tilskuddsmidlene dekket 44 pst. av søknadssummen til fylkeskommunene.

Midlene bidrar til at brann oppdages raskt, til å hindre spredning og til å tilrettelegge for enkel slukking i verneverdige trehusområder.

Konservering av kirkekunst

Det kom inn 27 søknader om tilskudd til konservering av kunst og inventar i kirker. Den samlete søknadssummen var på 13,8 mill. kroner, som er en økning på 1,5 mill. kroner fra 2024. Syv søknader ble innvilget med til sammen 5,9 mill. kroner i tilskudd for 2025 og 1,5 mill. kroner i tilsagn for 2026.

Midlene bidrar til konservering av blant annet kalkmalerier, middelaldergjenstander, malerier, altertavler, prekestol og kirkeskip. Midlene bidrar også til å ivareta fagmiljø og styrke kompetansen innen konservering, hvor det er en økende etterspørsel.

Post 74 Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 77,3 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til at vernete og fredete fartøy kan bli holdt ved like og satt i stand etter antikvariske retningslinjer og bli benyttet som ressurser i en bærekraftig samfunnsutvikling. Ordningen skal også medvirke til å stimulere kompetansen og innsatsen fra frivillige i verdiskaping lokalt og regionalt, og til å opprettholde kunnskapen om eldre håndverk og teknikker i tilknytning til tre- og stålfartøy, og fagmiljøer med slik kunnskap.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til at vernete og fredete fartøy blir holdt ved like og satt i stand, og til tiltak som bidrar til stimulering av kompetanse og innsats lokalt og regionalt.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til fartøyvern regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til sikring, vedlikehold, istandsetting og restaurering av fredete fartøy. Eiere og forvaltere av fartøy som er fredet eller vernet kan få tilskudd. Det samme gjelder organisasjoner, foreninger og prosjekter som opererer innenfor formålet med tilskuddsordningen.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 76,4 mill. kroner fra posten.

Fylkeskommunene og Sametinget fikk inn 165 søknader på til sammen 407 mill. kroner og ga tilskudd til 110 av søknadene.

14,4 mill. kroner ble tildelt fylkeskommuner og kommuner gjennom SAVOS-ordningen. SAVOS er en samarbeidsordning der offentlige aktører som kommuner, fylkeskommuner og Sametinget bevilger egne midler til vernete og fredete fartøy, og kan søke Riksantikvaren om tilsvarende beløp. På den måten kan de utløse det dobbelte av det de bidrar med selv.

2,5 mill. kroner ble gitt som grunntilskudd til Norsk Forening for Fartøyvern

Tilskuddene bidrar til å forbedre tilstanden for vernete og fredete fartøy. Midlene legger til rette for opplevelser ved å bidra til at fartøyene kan brukes i drift og formidling. Videre stimulerer midlene det frivillige engasjementet, som er betydelig innenfor fartøyvernet. Midlene bidrar også til å opprettholde og videreutvikle lokal og regional håndverkskompetanse.

Post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 17,7 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å ivareta og videreføre kunnskap om håndverk knyttet til antikvarisk istandsetting og vedlikehold av fredete og vernete fartøy. Ordningen skal også medvirke til å skape solide fagmiljø gjennom å stimulere til samarbeid mellom de nasjonale fartøyvernsentrene og andre aktører.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å ivareta kunnskap om håndverk knyttet til bevaring av fredete og vernete fartøy.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til fagutvikling i fartøyvernet regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til de nasjonale fartøyvernsentrene og andre aktører med relevant kompetanse.

Det gis tilskudd til kjerneaktivitet hos de tre nasjonale fartøyvernsentrene, og for øvrig til fagutviklingsprosjekter. Kjerneaktiviteter er løpende oppgaver som fartøyvernsentrene utøver, og som gjør at de fyller rollen som nasjonale kompetansesentre innen fartøyvernet.

Tilskudd til fagutviklingsprosjekt skal bidra til økt kunnskap om fartøy, håndverk og teknikker som er nødvendige for vedlikehold og ivaretaking av fredete og vernete fartøy. Tilskudd kan også gis til kompetanseoverføring.

Tilskudd skal bidra til å øke den antikvariske kvaliteten på istandsettings- og restaureringsarbeid. Prosjektene kan både være akademisk og praktisk rettet og kan også være flerårige. Tilskuddsmidlene er ikke støtte til ordinær drift eller investering i infrastruktur.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Oppfølging på stedet og i samarbeidsforum med blant annet de tre fartøyvernsentrene er viktig. De tre nasjonale fartøyvernsentrene skal sende inn revidert årsregnskap og årsmelding.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 19,2 mill. kroner fra posten.

I 2025 var den samlete søknadssummen 24,6 mill. kroner. De tre nasjonale fartøyvernsentrene søkte om til sammen 13,8 mill. kroner til kjerneaktivitetene. Det ble søkt om til sammen 10,8 mill. kroner i tilskudd til fagutviklingsprosjekter fra de tre nasjonale fartøyvernsentrene og syv andre aktører.

13,1 mill. kroner ble utbetalt som til kjerneaktiviteter. 2,2 mill. kroner ble utbetalt til fagutviklingsprosjekter i regi av de tre nasjonale fartøyvernsentrene og to andre aktører. Midlene til fagutvikling bidro til kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Prosjektene bidro også til sikring og til å opprettholde håndverkskunnskap og metoder som er viktig for både vernete og fredete fartøy.

Post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 18,8 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Ordningen er todelt. 16,5 mill. kroner er øremerket til ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er en felles nasjonal satsing fra landbruks- og miljøforvaltningen. Ordningen omfatter 51 områder fordelt over hele Norge.

Videre er 2,3 mill. kroner øremerket til å følge opp tiltaksplan for kulturlandskap i Vestnorsk fjordlandskap.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. Tilskuddsordningen skal også styrke landbruket i verdensarvområdene.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen blir vurdert ut ifra om tilskudd som gis til tiltak som bidrar til at tilstanden til de verdiene som omfattes av formålet med de to ordningene ivaretas.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområder regulerer hva det kan gis tilskudd til fra posten.

Kommunen kan innvilge tilskudd i samsvar med formålet med tilskuddsordningen og målsettinger i eventuelle planer for de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket. Eksempler på tiltak som mottar tilskudd kan være restaurering, istandsetting og skjøtsel av areal, bygninger og andre kulturminner, tilrettelegging for ferdsel, formidling, planlegging og kartlegging og dokumentasjon av landskap-, natur- og kulturmiljøverdier. I vurderingen av hvilke søknader og tiltak som skal prioriteres skal kommunene legge vekt på i hvilken grad kostnadene står i forhold til tiltakets mål og antatte effekt, og om tiltaket inngår i et målrettet og langsiktig arbeid som fremmer formålet med tilskuddsordningen. Det må foreligge skriftlig tillatelse fra grunneier og eventuelle berørte rettighetshavere.

Oppfølging og kontroll

Landbruksdirektoratet fastsetter krav til rapportering om måloppnåelse og bruk av tilskuddet. Rapporteringen skal skje til kommunen innen fristen fastsatt i vedtaksbrevet. Kommunen fører kontroll med at vilkår for utbetaling av tilskudd er oppfylt gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter. Kommunen kan foreta stedlig kontroll.

Statsforvalteren kontrollerer og rapporterer til nasjonale myndigheter gjennom landbruksforvaltningen sitt forvaltningssystem for tilskudd (Agros). Den fylkesvise rapportering utgjør grunnlaget for årlig rapport for ordningen fra Landbruksdirektoratet og Riksantikvaren.

Ved kontroll med kommunens forvaltning av tilskuddsordningen kan Landbruksdirektoratet foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottaker og innhente nødvendig dokumentasjon.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 18,5 mill. kroner fra posten.

2,3 mill. kroner gikk til å følge opp tiltaksplan for kulturlandskap i Vestnorsk fjordlandskap mens 16,3 mill. kroner gikk til felles satsing med Landbruks- og matdepartementet til områder som inngår i ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL).

Når det gjelder i UKL samarbeider Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet om å fordele rammen i samsvar med føringer gitt av Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. I 2025 ble det bevilget en ramme på totalt 31,8 mill. kroner til UKL. Av dette er 15,5 mill. kroner avsatt over jordbruksavtalen under Landbruks- og matdepartementets budsjett, og 16,3 mill. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett. Midlene forvaltes gjennom Landbrukets utviklingsfond (LUF).

Totalt 967 søknader ble mottatt i 2025, og midlene ble fordelt på følgende måte: 35 pst. av tilsagn i UKL-områder ble gitt til landskapsskjøtsel, 10 pst. til biologisk mangfold, 21 pst. til kulturmiljø, 5 pst. til ferdsel og friluftsliv, 7 pst. til planlegging og kartlegging, 11 pst. til andre næringsretta tiltak og 11 pst. til formidling. Det var i 2025 en reduksjon i tilsagnsbeløpene innenfor alle tema, bortsett fra landskapsskjøtsel, andre næringsretta tiltak og formidling.

Post 77 Tilskudd til verdiskaping og kompetansetiltak på kulturmiljøområdet, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 21,4 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert. Videre er det flyttet 0,7 mill. kroner fra kap. 1410, post 70 for å dekke beredskapstelefonen og kunnskapsformidling. Se kap. 1410, post 70 for mer informasjon.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til at kulturmiljø blir tatt i bruk som en ressurs i lokal og regional samfunnsutvikling. Ordningen skal også bidra til kulturmiljøkompetanse hos forvaltere av kulturmiljø.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til prosjekter som bidrar til å fremme samfunnsmål om utvikling av lokalsamfunn, næring og økonomiske ringvirkninger, omstilling mv. Prosjektene skal samtidig bidra til å nå de nasjonale målene for kulturmiljø og bygge opp under en varig og bærekraftig forvaltning av kulturmiljø.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan gis til både verdiskapningsprosjekter og kompetansetiltak på kulturmiljøområdet. For begge formål skal søknader som har relevans for og bygger opp under målene for bevaringsstrategiene bli prioritert.

Forskrift om tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøområdet regulerer hvem som er tilskuddsmottaker av verdiskapingsmidler og hva det kan gis tilskudd til. Tilskudd kan gis til prosjekter om formidling og tilrettelegging for bærekraftig bevaring og bruk av kulturmiljø; kompetanseutvikling, nettverk og samarbeid, næring-, steds- og lokal samfunnsutvikling.

I tillegg til det som reguleres av forskriften, kan forvaltere av kulturmiljø motta tilskudd til kompetansetiltak og arbeid med kulturmiljø i areal- og samfunnsplanlegging.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 7,5 mill. kroner fra posten fordelt på 49 prosjekter.

Verdiskapingsprosjektene bidrar til kunnskap og kompetansebygging, og til bevaring knyttet til lokal og regional utvikling. Prosjektsamarbeidet utløser virkemidler og innsats fra andre statlige aktører, kommuner, fylkeskommuner, næring og frivillige.

Fra 2025 ble midlene på post 77 brukt aktivt som økonomisk virkemiddel for å følge opp bevaringsstrategiene. I 2025 ble midler fra posten prioritert til prosjekter knyttet til bevaringsstrategiene for kystens og landbrukets kulturmiljø.

Post 78 Tilskudd til besøkssenter verdensarv, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 30,6 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten er styrket med 5,6 mill. kroner til drift og utvikling av verdensarvsentre. Posten er i tillegg prisjustert.

Tilskuddsordningen er todelt, hvor 25,6 mill. kroner er øremerket tilskudd til drift og utvikling av autoriserte verdensarvsentre og 5 mill. kroner er øremerket investeringstilskudd til utvikling av og tilrettelegging for etablering av verdensarvsentre.

Mål

Tilskuddsordningen til besøkssenter verdensarv skal bidra til drift og utvikling av verdensarvsentre. Sentrene skal formidle kunnskap om verdensarv til befolkningen og tilreisende, slik at kultur- og naturarvverdiene blir ivaretatt. Barn og unge er særlig prioritert. Sentrene skal også bidra til lokal forankring og verdiskaping. Tilskuddsordningen til investering skal bidra til etablering og utvikling av verdensarvsentre.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse måles etter om tilskudd øker kunnskap om verdensarv i befolkningen, og da særlig barn og unge. I tillegg legges det vekt på lokal forankring og verdiskapning.

Tildelingskriterier

Tilskudd til drift og utvikling av verdensarvsentrene reguleres av Forskrift om tilskudd til besøkssentre for verdensarv og bestemmer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan kun gis til autoriserte verdensarvsentre. Det gis et grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak og veiledning. Det kan også gis tilskudd til utvikling som for eksempel ekstra publikumstiltak, kompetanseheving, utstillinger og informasjonstiltak. Det er krav til 40 pst. medfinansiering for å utløse grunntilskudd. Grunntilskuddet for 2027 er inntil 2,25 mill. kroner per besøkssenter. De resterende midlene kan autoriserte sentre søke om til ekstra utviklingstiltak.

Riksantikvaren kan gi tilskudd til investeringstiltak for verdensarvsentre. Tilskudd gis til utvikling av eksisterende verdensarvsentre og tilrettelegging for nye verdensarvsentre, i verdensarvområder der det ikke allerede er autoriserte sentre. Etablering av nye verdensarvsentre skal som hovedregel skje som samlokalisering med eksisterende relevante institusjoner. Tilskudd kan likevel gis som mindre, særskilte avgrensete tilskudd til større bygge- og utviklingsprosjekter. Det vektlegges, der forholdene ligger til rette for det, at tilskuddet ses i sammenheng med andre relevante statlige tilskuddsordninger. For 2027 gjøres disse midlene søkbare.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2025

Tilskuddet til drift og utvikling for 2025 ble bevilget på kap. 1420 Miljødirektoratet, post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur og verdensarv. Se rapport for 2025 under denne posten. Tilskuddet til investeringstiltak for 2025 ble bevilget på kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, post 76. Se rapport for 2025 under denne posten.

Post 79 Tilskudd til verdensarven, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 67,3 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Mål

Tilskuddsordningen skal medvirke til å oppfylle Norges forpliktelser etter Unescos verdensarvkonvensjon. Ordningen skal medvirke til at verdensarvområdene blir utviklet som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å oppfylle Norges forpliktelser etter Unescos verdensarvkonvensjon.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til verdensarv regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til fylkeskommuner, kommuner, museum, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Oppfølging på stedet kan være særlig aktuelt og viktig for å sikre at arbeidet blir utført i samsvar med målene for verdensarv i Norge, retningslinjer og vilkår. Regional kulturmiljøforvaltning rapporterer til Riksantikvaren.

Rapport 2025

I 2025 ble det utbetalt 61,8 mill. kroner fra posten, fordelt på de åtte norske verdensarvområdene og foreningen Norges verdensarv. Midlene har gått til istandsetting, skjøtsel og vedlikehold, forvaltning samt formidling og kunnskapsutvikling. Foreningen Norges Verdensarv mottar tilskudd for arbeidet med det årlige arrangementet Verdensarvforum.

Verdensarvområdene rapporterer om et betydelig og økende behov for tiltak og oppfølging for å ivareta målene om best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Samtidig er en stadig økende andel av tilskuddsmidlene bundet til å dekke faste forpliktelser, blant annet lønn. Tildelte tilskudd dekker i stadig mindre grad omsøkte behov i de norske verdensarvområdene. Etterslepet øker og tilstandsgraden reduseres.

Kap. 4429 Riksantikvaren

Post 02 Refusjoner og diverse inntekter

Posten gjelder refusjoner og innbetalte midler fra oppdragsvirksomhet for andre institusjoner m.m., jf. omtale under kap. 1429, post 01. Under posten er det budsjettert inntekter ved salg av Riksantikvarens rapporter og andre produkter, samt driftsvederlag fra Kongsvoll fjellstue. Merinntekter under posten gir grunnlag for merutgifter under kap. 1429, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene på posten motsvares av tilsvarende utgiftene til internasjonale oppdrag. Merinntekter under posten gir grunnlag for merutgifter under kap. 1429, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 50 Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet

Det foreslås en bevilgning på 121,5 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten er redusert med 20,7 mill. kroner, for å finansiere andre tiltak i budsjettet.

Norsk kulturminnefond (Kulturminnefondet) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Kulturminnefondet behandler søknader om tilskudd til private eiere til istandsetting av verneverdig kulturmiljø. Frivillige lag og organisasjoner kan også søke om støtte.

Mål

Kulturminnefondet skal gi tilskudd til tiltak som bidrar til å nå de nasjonale målene for kulturmiljø.

Kulturminnefondet skal utvikles som et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdig kulturmiljø.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskudd fra Kulturminnefondet skal bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdig kulturmiljø, og at et mangfold av kulturmiljø kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Tilskudd fra Kulturminnefondet skal bidra til at kulturmiljø kan benyttes som ressurser i en sirkulær økonomi.

Tildelingskriterier

Tilskudd blir gitt på grunnlag av skjønnsmessige vurderinger av både kulturmiljøverdiene til det omsøkte objektet, og hvordan tiltaket vil ivareta verdiene. Mulighetene for bruk etter gjennomføring av tiltaket vurderes særskilt.

Det gis som hovedregel ikke tilskudd til tiltak som er sluttførte på vedtakstidspunktet. Dersom det foreligger særlige grunner, kan det likevel gis tilskudd til sluttførte tiltak. Tilskudd fra Kulturminnefondet forutsetter minimum 30 pst. privat medfinansiering i det enkelte prosjektet. Det bør tilstrebes at finansieringsandelen til Kulturminnefondet i gjennomsnitt ikke overstiger 50 pst. av de samlete prosjektkostnadene.

For særskilte prioriteringer som departementet har fastsatt innenfor formålet, kan styret fravike kravet om privat medfinansiering. Kulturminnefondets andel i slike saker kan være maksimalt 70 pst. Det samme gjelder i saker som gjelder kulturmiljø i kommunalt eie, som overveiende kommer allmennheten til gode. I slike saker bør det settes vilkår om at kommunen inngår langsiktig avtale med private om samarbeid om drift, og at det for eksempel vedtas arealplan for bevaring av kulturminnet.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer overfor tilskuddsmottakerne gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av regnskap og sluttrapporter fra tilskuddsmottakerne. I noen tilfeller er det aktuelt med kontroll på stedet for å sikre at tiltakene er gjennomførte i tråd med retningslinjer og andre forutsetninger for tilskuddet.

Rapport 2025

Samlet bevilgning i 2025 var 117,3 mill. kroner, hvorav driftskostnadene utgjorde 24,6 mill. kroner. Det ble innvilget 784 tilskudd på til sammen 111,2 mill. kroner. Kulturminnefondet behandlet 2061 søknader på til sammen om lag 617,4 mill. kroner. Det totale søknadsbeløpet er rundt 5-6 ganger høyere enn det totale tilskuddsbeløpet.

Utbetalte tilskudd viser at Kulturminnefondet har bidratt til prosjekter i store deler av landet. I 2025 ble det gitt tilskudd til tiltak i alle fylker. Tilskuddsmottakerne er i hovedsak private eiere (576 tilskudd), men det ble også gitt tilskudd til selskap og foretak (107 tilskudd), foreninger (72 tilskudd) og stiftelser (28 tilskudd).

Fordelingen av tilskuddene på de seks søknadsordningene viser at 79 pst. av tilskuddene gikk til faste kulturminner. Det ble også gitt tilskudd til båter og fartøy (6 pst.), sikringstiltak (7 pst.) og rullende og bevegelige kulturminner (3 pst.). Tilskuddene fra Kulturminnefondet bidro også til kompetanseheving gjennom støtte til fagseminar (3 pst.) og formidlingstiltak (2 pst.).

Hovedvekten av tilskudd i 2025 gikk til kulturmiljø i byer- og tettsteder (223 tilskudd) og i landbruket (367 tilskudd). Det ble gitt 161 tilskudd til tiltak definert som kystmiljø.

For å tallfeste samfunnsnytten av tilskuddene begynte Kulturminnefondet fra 2025 å kategorisere søknader og tilskudd etter deres verdiskapings-, klima- og miljøeffekter. Totalt har over halvparten av alle de omsøkte prosjektene, og 95 pst. av prosjektene som ble innvilget tilskudd en eller flere tydelige verdiskapingseffekter, enten miljømessige, kulturelle/sosiale eller økonomiske.

78 pst. av tilskuddene har også en spesielt framtredende klima- og miljøeffekt, som energieffektivisering, gjenbruk, ny bruk og klimatilpasning. Den vanligste klima- og miljøeffekten er gjenbruk. Dette er den viktigste effekten i 31 pst. av alle prosjekter som mottar tilskudd, etterfulgt av kategorien ny bruk med 24 pst.

Programkategori 12.60 Nord- og polarområdene

Hovedinnhold og prioriteringer

Bevilgningene under programkategori 12.60 hører i hovedsak inn under resultatområdet Polarområdene. Bevilgningene omfatter virksomhetene til Norsk Polarinstitutt, Svalbards miljøvernfond, Kings Bay AS, Bjørnøen AS og FRAM – nordområdesenter for klima- og miljøforskning (Framsenteret).

Bevilgningene går til forvaltningen av miljøet på Svalbard, miljøforvaltningen i Antarktis, miljøsamarbeid i Arktis og Antarktis, forskning og miljøovervåking i nord- og polarområdene og til forskning og drift av polare forskningsinfrastrukturer i nord og sør.

De raske klimaendringene i polarområdene øker behovet for oppdatert miljøkunnskap som grunnlag for forvaltning, klimatilpasning og samfunnsplanlegging. Norge er, og skal være, en ledende og ansvarlig polarnasjon. Norges interesser og forvaltningsansvar i begge polarområdene krever solid forskningsinnsats. Stabil norsk forskningsfaglig tilstedeværelse ivaretar samtidig viktige nasjonale interesser i polarområdene i nord og i sør. Regjeringen satser derfor på forskningsinfrastruktur i disse områdene. I Antarktis er det nødvendig å oppgradere forskningsstasjonen Troll for å opprettholde en driftssikker helårsstasjon. Arbeidet er i forprosjektfasen. Logistikk og transport i Antarktis er svært krevende, og et eventuelt utbyggingsprosjekt forutsetter at tidskritisk transportmateriell er på plass. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Norsk Polarinstitutt i 2027.

Resultatområdet

Politikk for å nå de nasjonale målene for polarområdene

Miljø på Svalbard

Det er en prioritert oppgave for miljøforvaltningen å ta vare på den særegne villmarksnaturen på Svalbard og videreføre dagens restriktive praksis for tillatelse til naturinngrep utenfor planområdene.

Arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene og arbeidet med retningslinjer for ilandstigningslokaliteter videreføres i 2027. I tillegg vil arbeidet med en ferdselsveileder for Isfjorden-området igangsettes. Departementet vil vurdere en revisjon av motorferdselforskriften i lys av endrete naturforhold, ferdselsmønstre og ferdselsformer.

På forurensningsområdet er det en prioritert oppgave for miljøforvaltningen å kartlegge og vurdere tiltak i lokaliteter med forurensning i grunnen.

På kulturmiljøområdet blir det i 2027 en prioritert oppgave å følge opp den nye kulturmiljøplanen.

Det nasjonale målet for kulturmiljø på Svalbard er oppdatert i tråd med de nasjonale målene for kulturmiljø for øvrig. Dette skal tydeliggjøre at bevaring av kulturmiljø som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk skal være en prioritering også i kulturmiljøforvaltningen på Svalbard.

Det er en prioritert oppgave å styrke kunnskapsgrunnlaget om effekten av ferdsel, både fra forskningsaktivitet og turisme. Dette gjelder særlig for ilandstigningslokalitetene i verneområdene og i Isfjorden-området.

Antarktis

Bred forskning av høy kvalitet og tilgang på førstehåndskunnskap om Dronning Maud Land og havområdene utenfor gir grunnlag for en solid og kunnskapsbasert antarktispolitikk og gjør Norge til en relevant samarbeidspartner i samarbeid under Antarktistraktaten. Norges forskning og miljøovervåking gir viktige bidrag til kunnskapsbasert forvaltning av Antarktis, både i Dronning Maud Land og Sørishavet.

Prioriterte oppgaver for miljøforvaltningen i Antarktis er å sørge for et oppdatert nasjonalt miljøregelverk, bidra til økt forskning og miljøovervåking og bidra i det internasjonale samarbeidet om utvikling av et klart rammeverk for turisme og annen ikke-statlig aktivitet. Norge deltar aktivt i arbeidet med nye marine verneområder i Antarktis.

Miljøutfordringene krever samarbeid mellom partslandene og et godt kunnskapsgrunnlag. Gjennom arbeidet under Antarktistraktaten (ATCM) og i Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) bidrar Norge aktivt til internasjonalt samarbeid for bevaring av det sårbare miljøet i Antarktis. Dette arbeidet videreføres i 2027.

Forskning og forskningsinfrastruktur i polarområdene

God og oppdatert kunnskap om miljøtilstanden i polarområdene er avgjørende for effektiv miljøforvaltning. Klimaendringene skjer spesielt raskt i polarområdene. Oppvarmingen i Arktis skjer 3-4 ganger raskere enn økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen, og områdene som er dekket av snø og is minker. Forvaltningsrettet forskning, kartlegging og langsiktig miljøovervåking gjør det mulig å følge med på og forstå de raske endringene i polarområdene, og vurdere behov for tiltak og nye virkemidler. Her har Norsk Polarinstitutt en nøkkelrolle.

De viktigste infrastrukturene for norsk polarforskning er forskningsstasjonene Troll i Antarktis og Ny-Ålesund på Svalbard, og det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Til sammen gir dette Norge unike muligheter for å drive polarforskning. Drift og vedlikehold av infrastruktur under ekstreme polare forhold byr på særlige utfordringer. Norsk Polarinstitutt har over mange år bygget opp ekspertise på polare forhold. Dette danner i dag en grunnstein for Norges unike posisjon som polarnasjon med tilstedeværelse både i nord og sør.

Forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land er plattformen for norsk tilstedeværelse, forskning og miljøovervåking i Antarktis. Den nåværende infrastrukturen ved stasjonen nærmer seg raskt slutten på sin levetid. En omfattende oppgradering av Trollstasjonen er derfor helt nødvendig for å opprettholde en driftssikker helårsstasjon og legge til rette for norsk antarktisforskning. Prosjektet er i forprosjektfasen, og Statsbygg skal være ferdig med forprosjektet tidlig i 2027. Arbeidet er basert på et konsept som innebærer et nytt bygg, dimensjonert for 65 brukere i sommersesongen og ti overvintrere. Et eventuelt nybygg kan tidligst stå klart i 2033/34, siden de ekstreme forholdene i Antarktis innebærer særdeles krevende logistikk og svært korte byggesesonger.

Transport av materiell i et så utsatt område legger viktige premisser for prosjektets fremdrift, og før prosjektet kan gjennomføres må logistikkløsningene være testet og på plass. Regjeringen foreslår derfor å gjennomføre innkjøp av nødvendig materiell for transport over innlandsisen i 2027.

Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard vektlegger en tydelig og sterk norsk forskningsledelse på Svalbard. Svalbard må betraktes som en begrenset ressurs, også som forskningsarena. Det er etablert en rekke virkemidler og plattformer for samarbeid og deling, noe som skal bidra til å redusere belastning på naturen og sikre at forskningsfasilitetene benyttes bedre. For å få en tydeligere norsk forskningsledelse og enda bedre oversikt over utviklingen av forskningen på Svalbard, ble Svalbard forskningskontor (SFK) opprettet i 2026 med ressurser fra Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd. Den norske forskningsstasjonen Ny-Ålesund er også sentral i den norske forskningsledelsen på Svalbard. Norsk Polarinstitutt er leder av Ny-Ålesund forskningsstasjon. Norske myndigheter skal fortsatt legge til rette for internasjonalt naturvitenskapelig forskningssamarbeid i Ny-Ålesund. Kings Bay AS skal fortsette arbeidet med å prioritere planmessig nødvendig vedlikehold og investeringer, i tillegg til å tilrettelegge for bruk av bygninger og infrastruktur til forskningen i Ny-Ålesund. Norsk Polarinstitutt har en viktig rolle gjennom aktiv forskningsledelse og forskningsnærvær i Ny-Ålesund.

Polhavet endres raskt som følge av stigende temperaturer og minkende isdekke, og det er behov for oppdatert kunnskap knyttet til et mer isfritt Polhav. Etter at FF Kronprins Haakon ble tatt i bruk har Norsk Polarinstitutt hatt flere forskningstokt i Polhavet, ved to anledninger helt inn til polpunktet. Fartøyet var på sitt første tokt i Antarktis i 2019, og ambisjonen er å gjennomføre slike tokt med 5-6 års mellomrom. Økt kunnskap om marine ressurser og kartlegging av verneverdier i havet utenfor Dronning Maud Land er nødvendig grunnlag for en kunnskapsbasert norsk forvaltning av disse områdene. Regjeringen ser det som svært viktig å videreføre Polarinstituttets solide forskningstilstedeværelse i polarområdene gjennom forskning og langsiktig miljøovervåking i isfylte farvann. Bevilgningen til drift og bruk av FF Kronprins Haakon ble styrket i 2026. Den økte bevilgningen har gjort det mulig å gjennomføre to forskningstokt til Sørishavet sørsommeren 2026-2027, med vitenskapelig aktivitet utenfor kysten av Dronning Maud Land og ved Bouvetøya.

FRAM – nordområdesenter for klima- og miljøforskning i Tromsø er et tverrfaglig forvaltningsrelevant forskningssamarbeid som skal bidra til god forvaltning av miljøet og naturressursene i nordområdene. Forskningssamarbeidet frembringer viktig forvaltningsrelevant kunnskap om klima og miljø i nord.

Miljøsamarbeid i nord

Klima- og miljøutfordringene i nord krever internasjonalt samarbeid for å komme fram til tiltak og løsninger. Regjeringen støtter opp om aktiviteter som bidrar til å opprettholde miljøsamarbeid i nordområdene og Arktis, med vekt på aktiviteter som understøtter Norges posisjon i Arktis og bidrar til kunnskap om klima og miljø i nord.

Arktisk råd er det viktigste samarbeidsforumet for arktiske spørsmål. Norge vil fortsatt arbeide for å videreføre det langsiktige samarbeidet om arktisk klima og miljø under Arktisk råd og i rådets arbeidsgrupper, med vekt på klima, kortlevde klimaforurensere, naturmangfold, miljøgifter og havmiljø. Arktis 2030-midlene som fra 2026 er rammeoverført til Norsk Polarinstitutt, Miljødirektoratet, AMAP-sekretaritatet og Statsforvalteren i Troms og Finnmark skal legge til rette for stabil og aktiv norsk deltakelse i Arktisk råd på prosjekt- og ekspertnivå.

Norge har hatt et langvarig samarbeid med Sverige og Finland om forvaltning av grenseoverskridende verneverdier, dyrebestander og vannressurser i våre nordligste fylker. Fra norsk side er det ønskelig å videreføre dette samarbeidet med vekt på kartlegging og langsiktig miljøovervåking for å styrke kunnskapsgrunnlaget om klima og miljø i de nordlige grenseområdene.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 12.60 fordelt på kapitler

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Roller og oppgaver for Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. Instituttet er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt har et særlig ansvar for å framskaffe kunnskap som skal bidra til å oppnå de nasjonale målene for klima og miljø i polarområdene. Norsk Polarinstitutt leverer vitenskapelig kunnskap og råd til norske myndigheter, og er faglig og strategisk rådgiver for norske myndigheter i polarspørsmål. Instituttet skal utøve myndighet i Antarktis, og bidra til relevante internasjonale prosesser. Norsk Polarinstitutt ivaretar infrastruktur og strukturer for forskningssamarbeid i nord- og polarområdene. Dette omfatter å drive forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, forvalte statens eierskap av FF Kronprins Haakon, lede forskningsstasjonen i Ny-Ålesund, og sammen med Norges forskningsråd ha ansvar for oppgavene ved Svalbard forskningskontor. Regjeringen økte bevilgningen til Norsk Polarinstitutt i 2026 for å opprettholde instituttets solide forskningsfaglige aktivitet i polarområdene, og styrke den norske forskningsledelsen på Svalbard.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 226,6 mill. kroner på posten. Posten er lønns- og prisjustert. Posten er økt med 9,1 mill. kroner til forskningstokt til Sørishavet med FF Kronprins Haakon, jf. tilsvarende reduksjon på post 1471.21.

Posten dekker utgifter til lønn og godtgjørelser for faste og midlertidige ansatte, med unntak av utgifter knyttet til drift av Trollstasjonen. Posten dekker også ordinære driftsutgifter i Tromsø, Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Posten dekker ellers utgifter knyttet til salgsvirksomhet, og administrative kostnader ved eksternfinansierte prosjekter. De tilhørende inntektene er ført under kap. 4471, post 01. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides dersom det er tilsvarende merinntekt under kap. 4471, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2025

Polarinstituttet brukte i 2025 om lag 28 pst. av bevilgningen til lønns- og driftsutgifter knyttet til administrasjon, kommunikasjon, drift av bygninger på Svalbard og i Tromsø og andre felleskostnader. Om lag 12 pst. var knyttet til drift av FF Kronprins Haakon. Resterende 60 pst. er lønn og andre utgifter til instituttets faglige aktivitet, som omfatter forskning, rådgivning og logistikkstøtte.

Av forbruket på denne posten korresponderte om lag 140,8 mill. kroner med inntekter på kap. 4471 post 03. Dette er i all hovedsak knyttet til ekstern finansiering av forskingsaktivitet fra blant annet Norges forskningsråd og EU.

Norsk Polarinstitutt har videreført sitt arbeid med polarforskning og rådgivning i 2025. Kunnskap om hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker naturtilstanden i Arktis og Antarktis står sentralt. Dette inkluderer effekter på de polare økosystemer i havet og på land, havisen i nord og sør, isbreer på Svalbard, innlandsis og isbremmer i Antarktis og påvirkning på global havnivåstigning. I 2025 fortsatte arbeidet med å overvåke effekter av menneskelig aktivitet på naturmiljøet på Svalbard, inkludert ferdsel og skipstrafikk. Instituttet har også hatt oppmerksomhet på marin forsøpling, mikroplast og undervannsstøy.

Feltarbeid, datainnsamling og bruk og drift av infrastrukturer for polarforskning er en sentral del av instituttets virksomhet. Atmosfæreobservatoriet på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund fikk en omfattende oppgradering i 2024, med vekt på el- og brannsikkerhet og utbedring av fuktskader. Norsk Polarinstitutts lagerhall i Longyearbyen ble reparert i 2024-2025 på grunn av setningsskader som følge av tining av permafrost.

Drift av forskningsinfrastruktur under ekstreme polare forhold er spesielt krevende, og kostnadene har økt vesentlig de senere årene. Også i 2025 fikk dette merkbare konsekvenser for den ordinære driften av Norsk Polarinstitutt. Norsk Polarinstitutt har likevel videreført sin langsiktige overvåking av og forskning på klima- og miljøendringene i de nordlige havområdene i 2025.

Instituttet leverte på oppdrag fra departementet faglige beskrivelser av miljøverdier ved utvalgte ilandstigningslokaliteter på Svalbard med sammenstilling av tilgjengelig kunnskap om endringer i naturforhold som kan ha betydning for motorferdsel på Svalbard. I 2025 har Norsk Polarinstitutt laget fem nye kart over Svalbard i målestokk 1:250 000.

Norsk Polarinstitutt produserte 117 fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner i 2025.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Troll forskningsstasjon, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 146 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert. Posten er redusert med 9,1 mill. kroner, jf. post 1471.01.

Posten dekker utgifter til drift av forskningsstasjonen Troll i Antarktis og det internasjonale Dronning Maud Land Air Network (DROMLAN). Posten dekker utgifter knyttet til drift av satellittstasjonen TrollSat og andre logistikktjenester i Antarktis. De tilsvarende inntektene er ført under kap. 4471, post 21.

Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt ført under kap. 4471, post 21, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2025

Av midlene på posten i 2025 var om lag 90 pst. brukt til lønn for de som arbeider på Trollstasjonen, drift av bygninger i Antarktis, fartøyleie, helikopterleie og andre logistikkutgifter. Resterende del av bevilgningen gikk til forskning. Av forbruket på denne posten korresponderer 28,8 mill. kroner med inntekter på kap. 4471 post 21.

Aktiviteten ved Trollstasjonen i 2025 omfattet forskningsarbeid, logistikkoppgaver og vedlikehold. Et overvintringsteam på seks personer drifter stasjonen gjennom vintersesongen. Arbeidet med etableringen av observatoriene i det nasjonale forskningsinfrastrukturprosjektet Troll Observing Network (TONe) ble videreført i 2025.

I 2023 valgte regjeringen konsept for det videre arbeidet med å vurdere oppgradering av Trollstasjonen; et nybygg dimensjonert for 65 brukere. Forprosjektet har pågått for fullt i 2025, og Norsk Polarinstitutt har en sentral rolle i planleggingen. Norsk Polarinstitutt driver samtidig nødvendig løpende vedlikehold og oppgradering av dagens stasjon og infrastruktur, for å opprettholde en trygg og driftssikker forskningsstasjon på Troll i årene som kommer.

Norsk Polarinstitutt har fortsatt å styrke kunnskapsgrunnlaget om klima og miljø i Antarktis, og har prioritert kunnskap om prosesser som er relevante for global klimautvikling og effektene av globale klimaendringer. Norsk Polarinstitutt er faglig og strategisk rådgiver til nasjonale myndigheter og bidrar med støtte i det internasjonale antarktissamarbeidet. I antarktissamarbeidet ble det i 2025 lagt ned en betydelig innsats i oppfølgingen av forslaget om et marint verneområde i den østlige delen av Weddellhavet og Kong Håkon VII Hav og i arbeidet med et rammeverk for turisme i Antarktis.

Post 22 Drift av forskningsinfrastruktur, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 82,2 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Bevilgningen skal muliggjøre solid og stabil norsk forskningstilstedeværelse i polarområdene, inkludert regelmessige forskningstokt med FF Kronprins Haakon i Arktis og Antarktis. Posten skal dekke utgifter til Norsk Polarinstitutts bruk og drift av FF Kronprins Haakon, Ny-Ålesund forskningsstasjon (inkludert Zeppelinobservatoriet), feltstøtteutstyr og øvrig forskningsinfrastruktur.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt ført under kap. 4471, post 22, jf. forslag til vedtak II.

Post 23 Eksterne prosjekter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 134,8 mill. kroner. Posten er prisjustert.

Posten skal dekke utgifter som dekkes av eksternfinansierte forskningsprosjekter, inkludert lønn til ansatte som dekkes av ekstern finansiering. De tilsvarende inntektene er ført under kap. 4471, post 23.

Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt ført under kap. 4471, post 23, jf. forslag til vedtak II.

Det foreslås for 2027 en fullmakt på inntil 25 mill. kroner til å kunne sette i gang oppdragsprosjekter, samt at utbetalinger knyttet til slike kan føres mot mellomværende mot statskassen, jf. forslag til romertallsvedtak. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har gjennomført en gjennomgang av regnskapsføringen av eksternfinansierte prosjekter. DFØ foreslår derfor en modell der virksomheter med betydelig omfang av eksternfinansierte prosjekter utstyres med en ensartet, standardisert fullmakt. Et sentralt premiss for løsningen er at virksomheten fører og aktivt bruker statlig regnskapsstandard (SRS) i oppfølgingen av det enkelte prosjekt. Norsk Polarinstitutt går over til SRS fra 2027 og omfattes derfor ikke av endringen i 2027. Se Gul Bok kap. 8.3 for utdyping.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I forbindelse med den planlagte oppgraderingen av Troll forskningsstasjon vil det i perioden 2025-2027 bli anskaffet spesialkjøretøy og materiell som skal benyttes til frakt av byggemateriell over innlandsisen i Antarktis. Det foreslås bevilget 173 mill. kroner for anslått kostnad i 2027.

Rapport 2025

Norsk Polarinstitutt fikk tilført midler på kap.1471 post 45 gjennom nysalderingen. Hele bevilgningen på 99 mill. kroner gikk til å betale for transportmateriell til bruk i Antarktis.

Post 50 Stipend

Posten er lagt ned fra og med 2026, og bevilgningen til formålet er flyttet til kap. 1410, post 73 Norges forskningsråd. Det rapporteres her for bruk av bevilgningen i 2025.

Rapport 2025

Stipendmidlene skal øke rekruttering til og kompetansen innenfor norsk polarforskning ved å dekke ekstrautgifter ved opphold i felt. Det blir i hovedsak gitt støtte til norske master- og doktorgradsstudenter. Norges forskningsråd saksbehandler og administrerer stipendordningen Arctic Field Grant på vegne av Norsk Polarinstitutt.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Diverse inntekter

Det foreslås en bevilgning på 11,9 mill. kroner. Inntektene gjelder salg av kart, flybilder og publikasjoner, samt inntekter fra administrasjonsgebyr og overhead fra prosjekter med ekstern finansiering.

Kap. 1471, post 01, kan overskrides tilsvarende eventuelle merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Inntekter, Antarktis

Det foreslås en bevilgning på 41,5 mill. kroner. Posten gjelder refusjon av utgifter Norsk Polarinstitutt har for andre virksomheter, salg av logistikktjenester i Antarktis og inntekter fra andre land i forbindelse med antarktissamarbeidet. I hovedsak gjelder dette refusjon av driftsutgiftene ved TrollSat etter avtale med Kongsberg Satellite Services, og inntekter fra flygninger knyttet til DROMLAN-samarbeidet i Antarktis.

Merinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1471, post 21, jf. forslag til vedtak II.

Post 22 Inntekter fra forskningsinfrastruktur

Det foreslås en bevilgning på 4,7 mill. kroner. Inntektene gjelder utleie og refusjoner fra luftmålingsobservatoriet Zeppelin i Ny-Ålesund og FF Kronprins Haakon, samt utleie av feltutstyr og transportmidler.

Merinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1471, post 22, jf. forslag til vedtak II.

Post 23 Inntekter fra eksterne prosjekter

Det foreslås en bevilgning på 134,8 mill. kroner. Inntektene kommer fra ekstern finansiering av forskningsprosjekter. I hovedsak gjelder dette konkurranseutsatt bidragsforskning der det inngår finansiering gjennom Norges forskningsråd og EU, samt oppgaver for andre offentlige etater. Merinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1471, post 23, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Svalbards miljøvernfond gir tilskudd til tiltak som har til formål å beskytte miljøet på Svalbard, i samsvar med svalbardmiljøloven, forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond, fondets vedtekter og det årlige tildelingsbrevet. Fondet får i hovedsak inntekter fra en miljøavgift på 150 kroner for reisende til Svalbard, jf. forskrift om miljøavgift for tilreisende til Svalbard. Sysselmesteren ivaretar funksjonen som sekretariat for fondet. Vedtak om tildelinger besluttes av et styre oppnevnt av Klima- og miljødepartementet. Fondskapitalen og avkastningen blir i samsvar med svalbardmiljøloven § 98 brukt til undersøkelser og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, årsaker til miljøpåvirkning og miljøvirkning av virksomhet, til gjenoppretting av miljøtilstanden, til tilskudd til skjøtsel, vedlikehold og granskning av kulturminner, og til informasjons-, opplærings- og tilretteleggingstiltak. Fondet skal ikke brukes til å dekke mottakernes ordinære administrative utgifter, oppgaver eller drift.

Post 50 Overføringer til Svalbards miljøvernfond

Det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 5578, post 70.

Posten skal bare brukes til overføring av inntektene fra kap. 5578, post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond.

Rapport for 2025

I 2025 delte Svalbards miljøvernfond ut 14 mill. kroner til 36 ulike prosjekter. Fondet støtter både prosjekter med kortsiktige resultater og prosjekter med langsiktige effekter. Det er flest søknader innenfor kategorien forskning og undersøkelser, fulgt av informasjon, opplæring og tilrettelegging og kulturminner.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

Det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner på posten. Posten brukes til avgifter som skal overføres til Svalbards miljøvernfond i samsvar med svalbardmiljøloven.

Merinntekter under kap. 5578, post 70, gir grunnlag for tilsvarende merutgifter som er budsjetterte under kap. 1472 Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1473 Kings Bay AS

Kings Bay AS er et heleid statlig aksjeselskap med hovedkontor i Ny-Ålesund. Kings Bay AS eier infrastrukturen, grunnen og de fleste byggene i Ny-Ålesund, og har ansvaret for drift og utvikling i Ny-Ålesund. Kings Bay AS leier ut 13 bygg til forskningsinstitusjoner fra 10 ulike nasjoner. Rundt 20 forskningsinstitusjoner har hvert år forskningsprosjekter i Ny-Ålesund. Kings Bay AS eier og vedlikeholder Svalbards største samling av automatisk fredete bygninger. Selskapet er avhengig av statlige tilskudd for å dekke underskudd i driften og for å kunne gjøre planmessig vedlikehold av og investeringer i bygningsmassen, infrastrukturen og forskningsfasilitetene i Ny-Ålesund.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås en bevilgning på 88,3 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Tilskuddet skal gå til administrasjon av Kings Bay AS, til driften av og investeringer i selskapets bygninger, infrastruktur og kulturminner i Ny-Ålesund.

Tilskuddet skal sikre effektiv drift, planmessig vedlikehold og utvikling av Kings Bays eiendom og bygningsmasse, og sikre god ivaretagelse av fredete kulturminner og det uberørte naturmiljøet i Ny-Ålesund.

Tilskuddet skal også dekke nødvendige utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS.

Rapport 2025

I 2025 har Kings Bay AS arbeidet med tilstandsvurderinger for fredede bygninger. Disse vil danne grunnlaget for en vedlikeholds- og prioriteringsplan for de fredede bygningene.

Sikring av bygninger grunnet endringer i grunnforholdene som skyldes klimaendringer med tining av permafrost pågår, og vinteren 2025/2026 ble to bygg refundamentert. Rehabilitering av Kongsfjordhallen ble gjennomført. Første fase av nytt reservekraftverk ble ferdigstilt i 2025. Reservekraftverket er viktig for redundant produksjon av fjernvarme.

Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Bevilgningene under kapittelet skal gå til å skaffe fremragende ny kunnskap om klima og miljø og om miljøkonsekvenser av ny næringsvirksomhet i nord. Kunnskapen skal bidra til å forvalte hav- og landområdene våre i nord og de ressursene som finnes der på en enda bedre måte, og sikre at ny næringsvirksomhet skjer innenfor forsvarlige rammer for miljøet. Forskning, miljøovervåking og sammenstilling av kunnskap danner grunnlag for tiltak for å begrense negative konsekvenser for miljø og samfunn i nordområdene. Bedre kunnskap om klima og miljø er avgjørende for ressursforvaltning, klimatilpasning, samfunnsplanlegging og beredskap i nord.

Den faglige aktiviteten fremover skjer innenfor to forskningsområder med varighet på fem år (2027–2031): Rettferdig og bærekraftig grønn omstilling i nord, og bærekraftig kystutvikling i nordområdene. I tillegg samarbeides det om to- og treårige prosjekter og insentiver for å videreutvikle forskningssamarbeidet.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70

Det foreslås en bevilgning på 0,3 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Posten dekker godtgjørelse og reiseutgifter til lederen av styringsgruppen for Framsenteret.

Post 50 Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70

Det foreslås en bevilgning på 29,7 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Mål

Midlene skal gå til de statlige partnerne i Framsenteret med mål om gjennomføring av forvaltningsrelevant klima- og miljøforskning av høy kvalitet i nasjonale og internasjonale nettverk og til å delta i og videreutvikle nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Midlene skal også gå til aktiv formidling av forskningsresultater fra klima- og miljøforskning i nord til næringsliv, skoler, forvaltningen og et bredt publikum. Prosjektene må ligge innenfor de vedtatte faglige satsningsområdene, være tverrfaglige og forvaltningsrelevante for nordområdene og innebære samarbeid mellom medlemmer i senteret.

Kriterier for måloppnåelse

Midlene på posten skal bidra til å:

• fremskaffe og publisere ny kunnskap av fremragende kvalitet

• medvirke til etablering av forsker- og mastergradutdannelse gjennom samarbeid med relevante institusjoner innen høyere utdannelse innenfor klima og miljø

• etablere faglig forskningssamarbeid mellom relevante nasjonale institusjoner, fylle kunnskapshull og gi nasjonal merverdi

• etablere gode forskingsrettede nettverk nasjonalt og internasjonalt og samarbeide med de andre FoU-miljøene i landsdelen

• flerfaglige og tverrfaglige samarbeidsprosjekt mellom institusjonene og forskere med naturvitenskapelig, teknologisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse

• formidle forskningsresultater til brukere, for eksempel forvaltning, næringsliv, skoleverk, andre relevante brukere og et bredt publikum.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan gis til statlige medlemmer i Framsenteret.

Oppfølging og kontroll

Det rapporteres årlig om bruken av tilskuddet, oppnådde resultater og forskningsaktivitet som er satt i gang.

Rapport 2025

Det rapporteres samlet for post 50 og post 70.

I 2025 hadde Framsenteret fire store, integrerte forskningsprogrammer og fire forskningsprosjekter, inkludert et forprosjekt om grønn omstilling. Programmene og prosjektene er tverrfaglige og har et tydelig fokus på brukermedvirkning og forvaltningsrelevans.

I tillegg ble det gitt støtte til elleve mindre ettårige aktiviteter i 2025, med mål om å utløse videre ekstern finansiering. Disse aktivitetene omfattet blant annet modellering av forurensning, effekter av PFAS på fugler og hvilke konsekvenser endringer i sjøtemperatur kan ha for organismer på havbunnen.

Framsenteret formidler kunnskap til forvaltning, næringsliv og publikum gjennom foredrag, populærvitenskapelig og faglig innhold i ulike medier, egne nettsider og deltagelse på konferanser og arrangementer. 2025-utgaven av magasinet Fram Forum ble publisert på både engelsk og norsk.

Post 70 Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50

Det foreslås en bevilgning på 34,4 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Midlene skal gå til de ikke-statlige partnerne i Framsenteret, inkludert assosierte medlemmer. Formål, kriterier for måloppnåelse og oppfølging og kontroll er tilsvarende som for post 50.

Se rapportering under post 50.

Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid

Hovedinnhold og prioriteringer

Utgiftene under programkategori 12.70 gjelder resultatområdet klima. Kategorien omfatter Klima- og miljødepartementets salg av klimakvoter, Norges Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) og departementets arbeid med Klima- og skoginitiativet.

Klimautfordringen kan bare løses gjennom globalt samarbeid. Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale klima- og natursatsing. Sammen med kjøp av klimakvoter, under NIGU, er det Klima- og miljødepartementets viktigste bidrag til å redusere utslipp i utviklingsland. Kategorien dekker også samarbeid med EU-land om utslippsreduksjoner. Andre viktige innsatsområder i det internasjonale klimaarbeidet – Parisavtalen, klimafinansiering, prising av utslipp og utfasing av subsidier til fossile brensler, kortlevde klimaforurensere og utslipp fra internasjonal transport – er også omtalt i dette kapitlet.

Budsjettmidler til Parisavtalen og kortlevde klimaforurensere er omtalt under programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid mm. Klimabistand som er omtalt i dette kapitlet, er med unntak av Klima- og skoginitiativet, finansiert over budsjettet til Utenriksdepartementet.

Parisavtalen

Parisavtalen er, sammen med Klimakonvensjonen, et solid rammeverk for global klimainnsats. Det overordnede formålet med Parisavtalen er å styrke den globale innsatsen mot klimaendringene, både for utslippsreduksjoner og klimatilpasning. Målet er å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Dessuten skal evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene styrkes i landene. Det er også et mål at finansstrømmer skal bli mer i samsvar med en klimarobust lavutslippsutvikling.

Ifølge Parisavtalen skal alle land melde inn sine mest ambisiøse nasjonalt fastsatte klimamål. Det skal sendes inn et nytt mål hvert femte år som skal utgjøre en progresjon fra forrige mål. I 2025 skulle alle land melde inn klimamål for perioden etter 2030 med en anbefalt tidsramme til 2035. Norge har meldt inn sitt nye klimamål for 2035 under Parisavtalen. Se proposisjonens kapittel 2.5 Klima for nærmere omtale av Norges klimamål.

Klimafinansiering

Internasjonal støtte til klimatiltak i utviklingsland og støtte til å gjennomføre de nasjonalt fastsatte klimamålene og nasjonale tilpasningsplaner er svært viktig for en effektiv gjennomføring av Parisavtalen. På FNs klimakonferanse i Baku i november 2024 ble det vedtatt et nytt globalt mål for klimafinansiering til utviklingsland. Målet innebærer en tredobling fra det tidligere målet om 100 mrd. USD årlig innen 2025 til minst 300 mrd. USD innen 2035. Beslutningen innebærer at industriland og alle land som er invitert til å bidra vurderer en opptrapping av sin klimafinansiering. Dette er derfor en viktig føring for norsk klimafinansiering framover. Det er videre bestemt at norsk bistand i hovedsak skal være i samsvar med Parisavtalen.

Klima- og skoginitiativet er den største internasjonale enkeltsatsingen under norsk klimafinansiering. Initiativet har gjort Norge til et foregangsland i langsiktig finansiering for å stanse tapet av naturskog og bidra til bærekraftig arealforvaltning.

Norsk støtte til klimatiltak i utviklingsland, utover Klima- og skoginitiativet, finansieres over budsjettet til Utenriksdepartementet, og det vises til deres Prop. 1 S (2026–2027). For å gi en samlet fremstilling av klimapolitikken, omtales likevel klimafinansiering kort her.

Norge har et mål om å doble klimafinansieringen til utviklingsland fra 7 mrd. kroner i 2020 til minst 14 mrd. kroner senest i 2026. Nivået for målet har blitt nådd fire år på rad, og i 2025 var Norges klimafinansiering på 30,3 mrd. kroner. Det er en økning på over 11 mrd. kroner fra 2024, hele 60 pst. Den betydelige økningen fra 2024 skyldes i all hovedsak økt mobilisert privat kapital utløst av Klimainvesteringsfondet.

Norsk klimafinansiering består av øremerkede midler til klima, og støtte til internasjonale organisasjoner som arbeider med klima i utviklingsland. Eksempelvis er Det grønne klimafondet (GCF) en hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering, med et bidrag på 3,2 mrd. kroner i perioden 2024-2027. Private klimarelevante investeringer utløst av Klimainvesteringsfondet og Norfunds offentlige investeringer inkluderes også i måltallet for norsk klimafinansiering. Regjeringen har etablert en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 mrd. kroner. Støtte til klimatilpasning og forebygging av katastrofer står sentralt i utviklingssamarbeidet. Slik støtte er ikke bare en investering i motstandskraft mot klimaendringer, men også et viktig bidrag til økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon. Norsk klimafinansiering blir rapportert til OECD og klimakonvensjonen basert på årlige tilskudd markert med Rio-markørene klimatilpasning eller utslippsreduksjoner. Disse rapportene blir laget først etter at tilskuddene er utbetalt. Derfor kan ikke totaltallet for norsk klimafinansiering leses direkte ut av budsjettforslaget.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 et nytt mål for norsk klimafinansiering på 30 mrd. kroner årlig som skal nås senest innen 2035. Målet betinger bl.a. at Klimainvesteringsfondet fortsetter å levere gode resultater, samt at vi kan telle et ev. norsk bidrag til den nye internasjonale finansieringsmekanismen Tropical Forest Forever Facility (TFFF) som klimafinansiering.

Prising av utslipp og utfasing av subsidier til fossile brensler

I tillegg til klimafinansiering er det å sette en pris på utslipp som forurenser betaler, en effektiv måte å redusere utslipp på og som øker lands inntekter. Det skaper insentiver for omstilling til netto nullutslipp, og bidrar til å realisere temperaturmålet i Parisavtalen. Prising av utslipp er mer effektivt jo flere land som innfører de. Norge er en pådriver i dette arbeidet. I dag dekkes kun 29 pst. av de globale klimagassutslippene av en utslippspris.1 I tillegg er prisene ofte for lave til at næringslivet omstiller seg til lavutslippsløsninger. En mer ambisiøs klimapolitikk globalt krever både høyere priser på utslipp og i flere land. Det er mange land som har satt, eller vurderer å sette en pris på utslipp av klimagasser i sine nasjonale fastsatte bidrag (NDCer) til Parisavtalen.

Norge støtter Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation (PMI) med 7 mill. USD fra og med 2022 til og med 2027 over KLDs budsjett. PMI har landprogram i 38 land, hvor de bistår med å utvikle, utforme og implementere prising av utslipp. Deler av systemene som trengs for å prise utslipp, er også nødvendig for at land skal kunne handle med utslippsreduksjoner under artikkel 6 av Parisavtalen, jf. omtale under Initiativ for globale utslippsreduksjoner. Tiltaket finansieres derfor under KLDs budsjett.

Globalt går store summer til å subsidiere produksjon og forbruk av fossile brensler. Utfasing av slike subsidier er viktig for å bidra til at utslippene av klimagasser går ned, og regjeringen arbeider internasjonalt for dette. Flere land har satt i gang reformarbeid for å fase ut subsidier til fossile brensler. Norge støtter reform av fossile subsidier på landnivå blant annet gjennom Verdensbanken og gjennom Vennegruppen for reform av fossile subsidier for at flere land skal fase ut slike subsidier. Under Initiativ for utslippsreduksjoner (se nedenfor), har departementet inngått avtaler om to programmer gjennom Verdensbanken for å fase ut fossile subsidier, i Usbekistan og Kirgisistan.

Initiativ for globale utslippsreduksjoner

Summen av landenes innmeldte utslippsmål under Parisavtalen, og offentlige bidrag til klimafinansiering, er ikke nok for å nå Parisavtalens temperaturmål. Det må gjøres mer. Parisavtalens artikkel 6 åpner for at land frivillig kan samarbeide om utslippsreduksjoner. Utslippsreduksjonene kan overføres mellom land for bruk mot utslippsmål. Dette er kjent som handel med klimakvoter. Slikt samarbeid åpner for at både vertslandet og kjøperland kan sette seg mer ambisiøse mål om utslippsreduksjoner og gjennomføre flere klimatiltak enn de ellers ville gjort. Dette kan øke farten og omfanget på den globale omstillingen, og kan øke private investeringer i klimavennlige løsninger. Ved overføring justeres bokføringen av utslippene til kjøperland og/eller private selskaper, slik at utslippsreduksjonene kun telles ett sted, og ikke dobbelt. Det stilles strenge krav til måling, rapportering og verifisering av utslippsreduksjonene. Regelverket under Parisavtalens artikkel 6 ble ferdigstilt i 2024. Siden da har en rekke land arbeidet med å sette opp systemene som kreves for å delta i slike samarbeid.

Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) er det norske kvotekjøpsprogrammet. Organisatorisk er det plassert i Klima- og miljødepartementet. Gjennom NIGU skal Norge bidra til å utløse varige utslippsreduksjoner i utviklingsland. NIGU finansierer utslippsreduksjoner som kan krediteres på prosjekt-, program-, sektor-, og politikknivå. Arbeidet bygger på det tidligere norske kvotekjøpsprogrammet under Kyotoprotokollen. I tillegg til betaling for utslippsreduksjoner kan NIGU bidra til kapasitetsbygging i vertsland, utvikling av nye aktiviteter og samarbeid som kan resultere i utslippsreduksjoner som Norge kan kjøpe i form av klimakvoter.

Innsatsen under NIGU støtter opp under utviklingen av Parisavtalens krediteringsmekanisme for samarbeid mellom land (Paris Agreement Crediting Mechanism, PACM) og vektlegger å utløse private klimavennlige investeringer i utviklingsland. Denne mekanismen er fortsatt under utvikling og tilgangen til kvoter er lav. Så langt er bare metoder for tre prosjekttyper godkjent under mekanismen. NIGU utvikler også samarbeid utenfor PACM (regulert under artikkel 6.2) og bygger her på øvrige metodestandarder for karbonmarkeder.

Bidrag til klimamålene for 2030 og 2035

Utslippsreduksjoner oppnådd under NIGU kan bidra til at Norge når klimamålet i 2030. I en situasjon der nasjonale utslippskutt og EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 pst. utslippsreduksjon, kan addisjonelle bidrag fra skog- og arealbrukssektoren, negative utslipp og samarbeid med land utenfor EU/EØS (kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6) benyttes til å dekke det som eventuelt mangler for å oppfylle Norges 2030-mål under Parisavtalen. I Prop. 1 S (2025–2026) meldte regjeringen at den, som et risikoreduserende tiltak, vil jobbe for å kjøpe klimakvoter tilsvarende opptil 15 mill. tonn CO₂-ekvivalenter fram til 2030 utenfor EU/EØS. Det er stor usikkerhet om det endelige behovet for kvotekjøp, og det kan bli både lavere og høyere enn 15 mill. klimakvoter.

KLD er i prosess for å oppskalere arbeidet under NIGU for å kunne kjøpe opptil 15 mill. klimakvoter før 2030. Arbeidet med å skaffe utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6 er krevende. Det tar lang tid å utvikle og forhandle kontrakter, samt å oppnå utslippsreduksjonene. Risikoen for at prosjekter ikke leverer utslippsreduksjoner som forventet er høy. Det er derfor viktig å planlegge for denne typen samarbeid tidlig dersom de skal bidra til oppfyllelse av norske klimamål. Gitt at det er kort tid til 2030 er det ikke sikkert at det er mulig å skaffe 15 mill. klimakvoter utenfor EU/EØS fram til og med 2030.

Utslippsreduksjoner oppnådd gjennom NIGU kan også bidra til 2035-målet. Regjeringen har en intensjon om å fortsette klimasamarbeidet med EU også etter 2030. Med den kunnskapen vi har i dag om det kommende klimaregelverket til EU er det imidlertid usikkert hvor langt et klimasamarbeid med EU vil ta oss, som redegjort for i kapittel 6 i Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Derfor videreføres også arbeidet med kjøp av klimakvoter utenfor EU under Parisavtalens artikkel 6 som et nødvendig tiltak for å nå Norges klimamål i 2035. Norges mål under Parisavtalen for 2035 er et punktmål. Regelverket under Parisavtalen krever at land som samarbeider og bruker klimakvoter for å nå klimamålene må se utslipp og bruk av klimakvoter i sammenheng for hele perioden klimamålene gjelder for. Derfor vil regjeringen etablere utslippsbaner som norske utslipp og bruken av klimakvoter skal bokføres mot i Norges rapportering til FN. Utslippsbanen for 2035-målet er ikke avklart, og regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet senere. Basert på foreløpige og usikre forutsetninger er utslippsgapet over denne perioden estimert til 13 eller 20 millioner tonn (avhengig av 70 eller 75 prosent utslippsreduksjon). Estimatet legger til grunn gjennomføring av regjeringens planlagte politikk og forutsetninger om bidrag fra deltakelse i EUs kvotesystem. Se nærmere om dette i Regjeringens klimastatus og plan for 2027, kapittel 6. Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i norske utslipp fram mot 2035, og til hvor langt et eventuelt EU-samarbeid vil ta oss. Det bør tas høyde for en større risikomargin enn det estimerte utslippsgapet. Regjeringen planlegger derfor for mulige kjøp opptil 25 millioner klimakvoter. Derfor foreslår regjeringen i Prop. 1 S (2026–2027) å øke fullmakten for kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 fra 15 mrd. kroner til 26,1 mrd. kroner. Fullmakten er ikke basert på et definert scenario, men tar høyde for at vi opererer under usikkerhet. Det er viktig å planlegge for ulike utfall. Klimakvoter vi ikke benytter mot 2035-målet kan slettes og dermed bidra til en overoppfyllelse av den norske forpliktelsen eller selges.

Det faktiske behovet for klimakvoter for å oppfylle klimamålet for 2035 er svært usikker. Behovet kan bli både lavere og høyere enn forslaget til økt fullmakt tar høyde for. EU-kommisjonens forslag til klimaregelverk etter 2030 legges etter planen fram i desember. Regjeringen vil i lys av dette, og eventuelle endringer i andre forutsetninger gjøre en vurdering av om fullmakten bør endres og komme tilbake til Stortinget.

Fullmakten skal dekke behov for kvotekjøp for både 2030-målet og 2035-målet fra land utenfor EU, og tar høyde for at mange av prosjektene det inngås kjøpsavtaler med ikke vil levere utslippsreduksjoner som forventet. Det må derfor inngås flere avtaler enn det faktiske behovet tilsier. Anslått kostnad for kjøp av 15 mill. klimakvoter for årene frem mot 2030 er 5 mrd. kroner. For kjøp av 25 mill. klimakvoter i årene 2031-2035 er anslått kostnad på 8,3 mrd. kroner. Kostnadsanslaget legger til grunn at 50 pst. av kvotene det inngås avtale om ikke leveres, og en beregningsteknisk kvotepris. Fordi kontraktene om kvotekjøp varierer fra fem til ti år vil noen kjøpskontrakter også dekke årene etter 2035. Størrelsen på utbetalingene etter 2035 er svært usikre og er ikke tatt høyde for i beregningen av fullmakt IV Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6.

Beregningsteknisk pris per kvote (tilsvarer ett tonn CO₂) under Parisavtalens artikkel 6 er om lag 330 kroner, gitt en vekslingskurs fra amerikanske dollar på 9,5. Prisen er basert på referanser fra et begrenset antall internasjonale kontrakter som er inngått og er sensitivt for endringer i vekslingskurs da avtaler inngås i amerikanske dollar. Det finnes imidlertid både dyrere og billigere klimakvoter enn dette. Norge har også sagt seg villig til å dekke bidrag til FNs tilpasningsfond på 5 pst. av kvotevolumet og sletting av 2 pst. av kvoter til fordel for atmosfæren, i tråd med regelverket under Parisavtalens artikkel 6.4. Den fremtidige prisen er usikker og vil avhenge av både tilgang til finansierbare prosjekter, samlet etterspørsel og hvorvidt det er land som er villige til å selge sine utslippsreduksjoner. Det vil også påløpe kostnader knyttet til kapasitetsbygging i vertsland og prosjektutvikling. Disse kostnadene er usikre, men en antatt pris på 330 kroner per kvote tar i noe grad høyde for dette.

Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 kan utløse mange ganger større utslippskutt og private investeringer enn det Norge faktisk betaler for. Dette gir fordelingsvirkninger i form av globale utslippsreduksjoner og investeringer som bidrar til grønn utvikling og omstilling i utviklingsland. Se Klimastatus og -plan for mer informasjon om klimamålene, EU-samarbeidet og årsaker til usikkerhet knyttet til måloppnåelse.

Kriterier for samarbeid

For å sikre god miljøintegritet utvikles NIGUs samarbeid i tråd med regelverket under Parisavtalens artikkel 6. Følgende kriterier legges til grunn:

• Addisjonalitet: Utslippsreduksjonene som skjer gjennom et samarbeid skal være addisjonelle, enten politisk eller finansielt addisjonelt. Det vil si at for nye programmer skal det være den norske involveringen og betalingen for klimakvoter som utløser utslippsreduksjonene det betales for.

• Attribusjon: Prosjektene Norge kjøper kvoter fra kan ha flere finansieringskilder. Utslippsreduksjonene Norge kjøper skal være et resultat av norske kvotekjøp og samarbeid. Formålet er å sikre at Norge krediteres for utslippsreduksjoner som kvotekjøpene har bidratt til å utløse.

• Styresett: Styresett og institusjoner i samarbeidsland må gjøre det mulig for programmer å levere de ønskede resultatene. Det bør derfor gjøres nødvendige tilpasninger til landkonteksten for å sikre ansvarlig gjennomføring av programmet.

• Korrupsjon og menneskerettigheter: Det er nulltoleranse for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon for norske samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Det samarbeides derfor med fondsforvaltere som har gode sikringsmekanismer.

• Varige utslippsreduksjoner: Norsk samarbeid bør utformes slik at utslippene ikke øker igjen etter at programperioden og norsk finansiering av klimakvoter er avsluttet. Dette må sikres i programutformingen gjennom en tydelig utfasingsstrategi for finansiering fra salg av klimakvoter.

• Sektorer: Behovet for finansiering av omstilling i tråd med Parisavtalens temperaturmål er svært høyt i alle sektorer. NIGU er åpen for samarbeid innenfor alle sektorer, med unntak av skog og annet arealbruk, samt utelukkelse av enkelte typer tiltak som kan gi uheldige innlåsingseffekter for fossil kraftproduksjon. Utover at Norge søker samarbeid med utviklingsland er det ingen geografiske begrensninger for samarbeid.

Risiko

I arbeidet med å skaffe klimakvoter finnes det en rekke risikoområder som må håndteres. Gjennom NIGU arbeider Klima- og miljødepartementet kontinuerlig med å redusere disse risikoene i både eksisterende og nye samarbeid. Det vil imidlertid ikke være mulig å eliminere risikoen fullstendig. Sentrale risikoer som må håndteres er:

• Leveringsrisiko innebærer at det leveres færre utslippsreduksjoner fra inngåtte samarbeid enn anslått og kontraktsfestet. Erfaringsmessig er dette krevende å unngå. For å redusere leveringsrisikoen har departementet inngått avtaler med flere forvaltningsaktører og vertsland. Departementet samarbeider på ulike krediteringsnivåer, som prosjekt- og programnivå. I tillegg jobber departementet både på sektor-, jurisdiksjon- og politikknivå. Dette bidrar til å spre risiko. Det planlegges også for å overkontraktere, altså inngå kontrakter for et større antall klimakvoter enn behovet skulle tilsi.

• God miljømessig integritet i utslippsreduksjonene som kjøpes er en risiko. Departementet stiller strenge krav til blant annet addisjonalitet og attribusjon i alle samarbeid. Dette er komplekse problemstillinger og det er derfor svært krevende å sikre at alle elementene er på plass i alle samarbeid.

• Regulatorisk, juridisk og myndighetsrisiko innebærer manglende styringsstrukturer og kompetanse i vertsland. Denne risikoen søkes redusert ved målrettet kapasitetsbygging i samarbeidsland i tråd med regelverket under Parisavtalens artikkel 6, samt å tilpasse aktivitetene til landkonteksten.

• Korrupsjon og mislighold av midler er en risiko som søkes redusert ved at det praktiseres resultatbasert finansiering for utslippsreduksjonene. Det innebærer at det først betales for klimakvoter når utslippsreduksjonene er gjennomført, verifisert og levert til Norge. Risikovurderinger og risikohåndtering er integrert i hele porteføljen. Dette inkluderer grundige vurderinger før inngåelse av avtaler, løpende oppfølging av risiko og tilpasning av aktiviteter. Gjennom samarbeid med forvaltningsaktører som multilaterale banker og internasjonale organisasjoner er kontraktene underlagt deres respektive sikkerhetsmekanismer for korrupsjon, samt sosiale- og miljømessige forhold.

Kortlevde klimaforurensere/superforurensere

Norge har i flere år prioritert internasjonalt engasjement for å redusere utslipp som gir klimaeffekt på kort sikt. Arbeidet er rettet mot å redusere utslipp av metan, svart karbon (sot), hydrofluorkarboner (HFK) og bakkenært ozon. Disse er såkalte superforurensere som er ansvarlige for over en halv grad av dagens temperaturøkning, og fører også til luftforurensning, redusert folkehelse og matproduksjon og forringede økosystemer. Sammenliknet med CO₂ har de kort levetid i atmosfæren. Utslippsreduksjoner kan derfor gi rask klimaeffekt og bremse oppvarmingshastigheten. Dette er essensielt for å nå Parisavtalens temperaturmål og redusere risikoen for å krysse irreversible klimavippepunkter som vil ha store globale konsekvenser.

Ifølge FNs klimapanel vil globale utslippsreduksjoner av metan og svart karbon gi spesiell stor regional klimaeffekt i Arktis. Svart karbon har en særlig oppvarmende effekt siden utslipp som ender opp i Arktis legger seg på is og snø og hindrer at solstrålene reflekteres tilbake til atmosfæren. Kortlevde klimaforurensere er derfor en langsiktig norsk prioritering innenfor Arktisk råd.

Norge er og styremedlem i den UNEP-baserte Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) og gir 5,5 mill. kroner i støtte i 2027. Koalisjonen jobber for å redusere utslipp av superforurensere globalt. CCAC har en viktig rolle som sekretariat for Global Methane Pledge, et globalt initiativ for å redusere verdens kollektive metanutslipp med 30 pst. fra 2020-nivå innen 2030, samt med å se tiltak rettet mot klima og luftforurensning i sammenheng.

Som oppfølging av Global Methane Pledge deltar Norge også i et myndighetspanel, ledet av Storbritannia, for oppfølging av en erklæring fra klimatoppmøtet i 2025 om å drastisk redusere metanutslipp fra global fossilsektor.

Miljødirektoratet bidrar i tillegg i arbeid for internasjonal kunnskapsutvikling med å utvikle en metodologirapport for kortlevde klimadrivere under FNs klimapanel. Arbeid med HFKer dekkes hovedsakelig under Montrealprotokollen, da disse brukes som erstatning for flere av de ozonreduserende gassene.

Reduserte utslipp fra internasjonal transport

For å redusere utslipp fra internasjonal transport arbeider Norge innenfor FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) med å utvikle og gjennomføre regelverk for å redusere klimagassutslippene.

IMO ble i 2023 enige om å kutte skipsfartens utslipp til netto-null i 2050. I april 2025 godkjente IMO et juridisk bindende rammeverk med krav som skal sørge for at utslippsmålene nås. Endelig fastsettelse av de nye klimakravene skal skje på et møte i miljøkomiteen i midten av oktober i år. Dersom dette blir fastsatt, vil kravene tre i kraft 1. mars 2027. Kravene inneholder både en mekanisme for gradvis reduksjon av klimagassutslippet knyttet til drivstoffet som skip benytter, og et element av karbonprising.

ICAO har innført et markedsbasert virkemiddel for å medvirke til at vekst i internasjonal luftfart etter 2020 ikke øker netto karbonutslipp; «Carbon Offsetting Reduction Scheme for International Aviation» (CORSIA). ICAOs generalforsamling stadfestet høsten 2025 uten reservasjoner fra enkeltland at den står bak CORSIA. CORSIA omfatter om lag 1 pst. av globale utslipp av drivhusgasser. ICAO har også vedtatt et mål om at sektoren skal ha netto null karbonutslipp i 2050. Fra og med 2024 skal utslipp utover 85 pst. av 2019-nivået (før pandemien) kompenseres med utslippsreduksjoner, eller kvoter, fra andre sektorer. Kvotene må være fra reduserte utslipp etter 2020. Norge har deltatt frivillig fra start og regulerer tre luftfartøyoperatører gjennom klimakvoteloven. 130 land er med i CORSIA per 2026. Andre fase, som er obligatorisk for de fleste landene, er fra 2027 til 2035.

Klima- og skoginitiativet

Å redusere og reversere tap av verdens tropiske skoger er avgjørende for å nå målene i Parisavtalen, naturavtalen og FNs bærekraftsmål. Tropisk skog bidrar til et stabilt klima, til bevaring av naturmangfold og danner livsgrunnlaget for millioner av mennesker, særlig urfolk, og lokalsamfunn. Den leverer også en rekke sentrale økosystemtjenester, blant annet knyttet til vannressurser, som er avgjørende for global matproduksjon. Bevaring av intakt tropisk skog beskytter mot ekstrem nedbør og ras, bevarer nedbørsmønstre og gir beskyttelse mot ekstrem varme. Klima- og skoginitiativet er derfor et viktig tiltak for å redusere sårbarhet for klimaendring.

Hovedmålet for Klima- og skoginitiativet er å bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, styrket naturmangfold og bærekraftig utvikling. Hovedmålet er delt inn i to delmål:

• (i) å bidra til bærekraftig skog- og arealforvaltning i utviklingsland og

• (ii) å bidra til redusert press på tropiske skogarealer fra globale markeder.

Klima- og skoginitiativets strategiske rammeverk angir åtte tverrgående resultatmål:

• Vedtatt og gjennomført politikk for bærekraftig skog- og arealforvaltning i tropiske skogland og delstater

• Styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn i tropiske skogland

• Effektive internasjonale insentivstrukturer for redusert avskoging i tropiske skogland

• Økt transparens i arealforvaltning, arealbruk, verdikjeder og finansiering

• Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon i tropiske skogland

• Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri råvareproduksjon i tropiske skogland

• Redusert skogkriminalitet

• Global oppslutning om bevaring av tropisk skog

Innsats som mest effektivt bidrar til kostnadseffektive og målbare utslippsreduksjoner prioriteres.

Det vil kreve en omfattende mobilisering både lokalt og globalt for å stanse globalt skogtap innen 2030, et mål som over 140 land sluttet seg til på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021, og som senere er fulgt opp i internasjonale prosesser. Strategien til Klima- og skoginitiativet bygger på at redusert avskoging forutsetter bedre og mer helhetlig arealforvaltning i skoglandene. Klima- og skoginitiativet har derfor bilaterale samarbeidsavtaler med sentrale skogland hvor det er politisk vilje til å bevare skogen og potensial for betydelige utslippsreduksjoner. Bærekraftig arealforvaltning legger også til rette for styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn.

Det internasjonale samfunnet kan støtte opp under dette gjennom å etablere effektive insentiver for skogland for redusert avskoging, blant annet gjennom karbonmarkeder og annen finansiering. Samtidig øker etterspørselen etter råvarer som storfekjøtt, soya, palmeolje, tømmer, papirmasse og kakao, drevet av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Denne etterspørselen kan i stor grad møtes uten ytterligere avskoging, gjennom en mer effektiv og helhetlig arealforvaltning. Men for å oppnå dette må hele verdikjeden bidra. Etterspørselen etter bærekraftige og avskogingsfrie produkter må styrkes, og finansinstitusjoner må i større grad redusere risikoen for at deres investeringer bidrar til avskoging. Klima- og skoginitiativet støtter derfor utvikling av rammeverk, data, samarbeid og investeringer som fremmer bærekraftig råvareproduksjon.

God tilgang til data om skogressurser og drivere for avskoging er en forutsetning for effektiv politikk og forvaltning. Dette er viktig både for myndigheter som skal planlegge og håndheve arealpolitikk, for urfolk og lokalsamfunn som ivaretar sine rettigheter, og for selskaper og investorer som skal redusere avskogingsrisiko i sine verdikjeder. Klima- og skoginitiativet prioriterer derfor støtte til tiltak som styrker datatilgangen og gjør informasjon om skog og avskoging mer åpen og tilgjengelig.

En betydelig del av avskogingen er knyttet til ulovlig aktivitet. Bekjempelse av skogkriminalitet er derfor en sentral del av innsatsen. Dette omfatter styrket nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og det er økende oppslutning om tiltak som bidrar til å redusere ulovlig avskoging og handel med ulovlige råvarer.

Tropical Forest Forever Facility

Under FNs klimatoppmøte i november 2025, COP30, ble Tropical Forest Forever Facility (TFFF) lansert som en ny finansieringsmekanisme for tropiske skogland som lykkes med å bevare regnskog. Etablering av en global insentivstruktur som gir resultatbasert støtte til land som leverer resultater har vært et mål for Norges klima- og skoginitiativ siden oppstarten i 2008. Under klimatoppmøtet signerte 66 land, inkludert over 40 tropiske skogland og EU, en støtteerklæring for TFFF.

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 vedtok Stortinget en fullmakt til at regjeringen kan inngå avtale som forplikter staten til å yte lån til TFFF på inntil 30 mrd. kroner over perioden 2026–35, gitt nærmere fastsatte betingelser knyttet til fondets kapitalisering, norsk andel av sponsorkapitalen og en bærekraftig finansieringsmodell med akseptabel risiko.

Det pågår et arbeid for å innfri de norske betingelsene for å kunne utbetale et norsk lån til TFFF. Norge og TFFF har blant annet engasjert finansielle rådgivere for å vurdere finansmodellen. Dette arbeidet vil pågå utover høsten 2026 og kan få betydning for den nærmere innretningen av bevilgning og budsjettering av Norges lånebidrag.

Dersom betingelsene for norsk deltakelse i TFFF innfris, legges det opp til at et lånebidrag på inntil 3 mrd. kroner utbetales årlig i perioden 2026–35. Et norsk bidrag vil være et lån med subsidieelement. Det må derfor vurderes hvor stor andel av lånebeløpet som kan budsjetteres som lånetransaksjon, jf. omtale av prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner i avsnitt 8.1 i Prop. 1 S (2025–2026) Statsbudsjettet 2026 (Gul bok). Resterende andel av lånebeløpet vil bli foreslått overført til en ny budsjettpost ved omdisponering av midler fra post 73 Klima- og skoginitiativet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til bevilgning og budsjettering når betingelsene for norsk deltakelse er oppfylt.

Norsk bistand er i all hovedsak basert på regelverket for Official Development Assistance (ODA), som vedtas av OECDs utviklingskomite (DAC). Det er til vurdering hvor stor andel av et norsk lånebidrag til TFFF som kan rapporteres som ODA. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en tilrådning i forbindelse med forslag om bevilgning.

Prioriteringer

De bilaterale partnerskapene vil fortsatt være en høy prioritet for Klima- og skoginitiativet. Gjennom disse støtter Norge opp om politikk som samlet har levert store resultater.

Gjennom bidrag til Amazonasfondet og andre tiltak vil Klima- og skoginitiativet fortsette å støtte Brasil i å nå sine ambisiøse mål for omlegging til avskogingsfri landbruksproduksjon, bekjempelse av ulovlig avskoging og styrking av urfolks rettigheter. Norge vil også støtte opp om arbeidet med å redusere avskogingen i savanneskogen Cerrado.

I Indonesia vil Norge videreføre den resultatbaserte støtten til landets ambisiøse mål om netto negative utslipp fra skog- og arealsektoren innen 2030, videreføre dialog om nye avskogingsdrivere samt støtte Indonesias målsetninger under det internasjonale landrettighetsløftet.

Norge vil prioritere å sikre gode rammevilkår for det videre samarbeidet med de nye regjeringene i Colombia og Peru, i tett samarbeid med Tyskland og Storbritannia. Norge vil fortsette å støtte opp om bærekraftig arealbruk og lokale- og rettighetsbaserte forvaltningsmodeller for skog, støtte innsats mot skogkriminalitet og fortsette å legge til rette for resultatbaserte utbetalinger. I Colombia vil sammenhengen mellom avskoging og konflikt med væpnede grupper fortsatt følges tett.

I Etiopia vil støtte til den nasjonale strategien mot avskoging og for skogrestaurering fortsatt prioriteres, sammen med styrking av landets skogovervåkningssystem. Tilrettelegging for at Etiopia kan utstede verifiserte utslippsreduksjoner og gå i dialog med mulige kjøpere av disse, vil også prioriteres. I 2027 vil det i tillegg være høyt prioritert å støtte Etiopias rolle som vertskap for FNs klimatoppmøte, blant annet for å synliggjøre oppnådde resultater og å løfte frem nye muligheter i arbeidet med å stanse tropisk avskoging og fremme bærekraftig arealbruk. Norge vil også arbeide for å synliggjøre betydningen av Afrikas skoger i bredt, for fattigdomsreduksjon, vannforsyning, klima og natur.

I Kongobassenget vil Norge, sammen med andre sentrale givere, jobbe videre med en ny strategi for Central Africa Forest Initiative (CAFI). Arbeidet vil blant annet rette seg mot både resultatbaserte utbetalinger til lokalsamfunn for å bevare naturskog og utvikle avskogingsfrie produksjonssystemer. Samtidig skal strategien bidra til å mobilisere privat kapital til tiltak som fremmer bærekraftig og skogvennlig økonomisk utvikling i landene i Kongobassenget. I Gabon vil Norge gjennom CAFI prioritere betalinger for verifiserte utslippsreduksjoner og støtte arbeidet med å mobilisere privat finansiering av slike utslippsreduksjoner.

Mobilisering av økt finansiering til skogbevaring vil være en sentral prioritering i 2027. Et viktig mål er å bidra til at Tropical Forest Forever Facility (TFFF) lykkes. Norge leder i 2026 arbeidet med etableringen av TFFF sammen med Brasil. Dette innebærer i hovedsak tre ting: 1) å ferdigstille en bærekraftig finansieringsmodell med akseptabel risiko og et mandat for et nytt investeringsfond (TFIF), 2) etablere et oppsett i Verdensbanken for resultatbaserte utbetalinger til skogland (TFFF), og 3) å mobilisere flere sponsorland og filantropiske stiftelser, i tråd med finansieringsmål satt av Norge og de andre annonserte sponsorlandene. Arbeidet på alle disse områdene forventes å ha høy prioritet i 2027.

Mens TFFF først vil gi effekt på lengre sikt, er arbeidet med å mobilisere karbonmarkeder for utslippsreduksjoner fra redusert avskoging viktig på kort og mellomlang sikt. Gjennom LEAF-koalisjonen samarbeider Norge med Storbritannia, USA og noen av verdens største selskaper om dette. I 2027 vil Klima- og skoginitiativet fortsette arbeidet for at flere land får tilgang til finansiering gjennom karbonmarkeder. Både LEAF-koalisjonen, støtten til Verdensbankens ulike karbonfond, og kapasitetsbygging gjennom blant annet UN REDD-programmet vil bidra til dette.

Å legge til rette for råvareselskapers og investorers innsats for avskogingsfrie verdikjeder vil fortsatt være en viktig prioritering. Dette omfatter blant annet støtte til sporbarhetssystemer for kveg og soya, bedre tilgang til relevante data som selskaper kan bruke for å oppfylle frivillige forpliktelser og regulatoriske krav, og støtte til omlegging av landbrukssektoren mot avskogingsfri produksjon.

Tilgang til data om skogen, som viser hvor og hvorfor den ødelegges, er avgjørende for at skogland skal kunne målrette innsatsen mot avskogingen og oppfylle forpliktelser under Parisavtalen og naturavtalen. Store deler av den globale avskogingen er ulovlig, og økt transparens kan bidra til økt politisk handlekraft. Klima- og skoginitiativet har vært sentralt for utviklingen av en global infrastruktur for offentlig tilgjengelige skogdata. Skogland, sivilsamfunnsorganisasjoner og næringsliv får støtte og verktøy til å anvende disse dataene. I 2027 vil kapasitetsbygging innen skogovervåkning og økt tilgang til data og analyser være en sentral prioritering.

Norge vil fortsette å innta en ledende rolle i internasjonalt samarbeid for å fremme høye ambisjoner i arbeidet mot avskoging. Norge deltar i styringskomiteen for Forest and Climate Leaders’ Partnership (FCLP), som ble etablert for å følge opp ambisjonen om å stanse og reversere globalt skogtap innen 2030. Partnerskapet skal bidra til økt samarbeid, utvikling av løsninger og mobilisering av finansiering. Et sentralt tema er arbeidet for å styrke urfolk og lokalsamfunns landrettigheter i tropiske skogland. Norge samarbeider også tett med andre land og filantropiske stiftelser om mobilisering av finansiering til urfolk, afroetterkommeres og lokalsamfunns rettighetsbaserte skogforvaltning. En viktig prioritering framover blir å bidra til utformingen og gjennomføringen av Brasils foreslåtte globale veikart mot avskoging.

Naturavtalen, som ble vedtatt under det 15. partsmøtet for FNs konvensjon for biologisk mangfold, inneholder globale mål på områder som vil gi direkte bidrag til skogsatsingen, og omvendt. Det er betydelig overlapp mellom driverne for tropisk avskoging og tap av biologisk mangfold, blant annet ekspansjon av jordbruk og mineralutvinning, illegal virksomhet og ineffektiv arealbruk. I 2026 skal det gjennomføres en global gjennomgang av fremdriften mot målene i naturavtalen. Resultatene kan bli viktige for Klima- og skoginitiativets videre arbeid med tiltak som bidrar til både klima- og naturmål, særlig gjennom de bilaterale partnerskapene.

Støtte til sivilsamfunnsaktører er en sentral del av Klima- og skoginitiativets innsats. I 2026 ble det etablert en ny portefølje av sivilsamfunnspartnere. Prioriterte innsatsområder for porteføljen er avskogingsfrie forsyningskjeder og finansmarkeder, urfolk og lokalsamfunn, bekjempelse av skogkriminalitet, bedre tilgang til og deling av data om skog og arealbruk, samt styrket global oppslutning om høyere klimaambisjoner og bærekraftig arealforvaltning.

Regjeringen har besluttet at det skal gjennomføres en ekstern, uavhengig følgeevaluering av Klima- og skoginitiativet i perioden 2026-28. Formålet er å gi læring, kunnskap og anbefalinger som kan danne grunnlaget for en fornyet strategi fram mot 2035. Avdeling for evaluering av norsk utviklingssamarbeid i Norec har ansvar for gjennomføringen av evalueringen.

Risiko

Skogbevaring er sentralt for å redusere risikoen for klimaendringer med alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn. Bevaring og restaurering av skog bidrar til å styrke motstandsdyktigheten mot og tilpasningsevnen til klimaendringer.

Samtidig er det betydelig risiko knyttet til måloppnåelsen i Klima- og skoginitiativet. Denne risikoen har i stor grad vært kjent gjennom hele Klima- og skoginitiativets levetid, og inkluderer blant annet lav institusjonell kapasitet og skiftende politisk vilje i samarbeidsland, utfordringer knyttet til styresett og korrupsjon, sterke økonomiske interesser i sektorer som driver avskoging.

Politiske endringer i samarbeidsland kan føre til forsinkelser, endringer i prioriteringer og justeringer i samarbeidsform. Globalt er de økonomiske drivkreftene bak avskoging sterke. Reduksjon i tropisk avskoging forutsetter også endringer i globale produksjons- og forbruksmønstre, særlig i matsystemene. Organiserte kriminelle aktører er involvert i ulovlig avskoging og kontroll over skogressurser. Selv ved forbedringer i den offentlige arealforvaltningen vil presset på skogen derfor kunne være betydelig.

Alle samarbeidslandene har utfordringer knyttet til styresett, og flere tiltak innebærer risiko for økonomisk mislighold. Risikovurderinger og risikohåndtering er derfor integrert i hele porteføljen. Dette inkluderer grundige vurderinger før inngåelse av avtaler, løpende oppfølging av risiko og tilpasning av virkemiddelbruk. Som i all bistand legges nulltoleranse for økonomiske misligheter til grunn, se nærmere omtale i gjeldende Prop. 1 S for Utenriksdepartementet.

Internasjonale utviklingstrekk påvirker også risikoen. Krig i Ukraina og i Midtøsten har effekt på markeder for energi, mat og råvarer, og prisendringer og handelspolitikk kan påvirke avskogingspresset. Målkonflikter mellom energiomstilling og skogbevaring kan øke, blant annet som følge av etterspørsel etter arealer og naturressurser. Økt handelspolitisk usikkerhet kan også påvirke råvarestrømmer med betydning for avskoging.

Reduksjon i andre giverlands bistandsbudsjetter utgjør en risiko for måloppnåelse fordi komplementære tiltak kan bli svekket. Endringer i internasjonale prioriteringer og redusert vekt på klima og natur i sentrale land kan også påvirke rammebetingelsene for initiativets arbeid.

Nærmere om budsjettforslaget

Budsjettmidler knyttet til Parisavtalen og kortlevde klimaforurensere er omtalt under programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid mm.

Utgifter under programkategori 12.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 12.70 fordelt på kapitler

Kap. 1481 Klimakvoter

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter til drift av Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU). Dette innebærer blant annet kjøp av eksterne tjenester, som for eksempel juridisk rådgivning, og andre driftsutgifter i forbindelse med kjøp og ev. salg av klimakvoter. Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner under posten.

Post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres

Posten dekker utgifter under Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU), herunder til kapasitetsbygging, programutvikling og kostnader relatert til kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6. Se også nærmere omtale i Hovedinnhold og prioriteringer under Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid.

Utgiftene telles ikke som bistand. Kjøp av klimakvoter vil i årene fremover kunne bidra til å utløse private investeringer i utslippsreduserende tiltak i utviklingsland og å fremskynde omstillingen i tråd med Parisavtalens temperaturmål. Klimakvotene Norge kjøper under NIGU kan også bidra til at Norge når klimamålene i 2030 og 2035, jamfør innledende omtale under Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid.

Under NIGU arbeider Klima- og miljødepartementet gjennom Norges eget karbonfond Norwegian Article 6 Climate Action (NACA) Fund under Global Green Growth Institute (GGGI), og de multilaterale karbonfondene Transformative Carbon Asset Facility (TCAF) under Verdensbanken, og Climate Action Catalyst Fund (CACF) under Asiabanken. I tillegg finansieres kapasitetsbygging gjennom Verdensbankens Partnership for Market Implementation (PMI) og GGGIs Readiness Facility. For 2027 foreslås det å øke bevilgningen på posten til 500 mill. kroner. Departementet er i en fase med stor aktivitet med programutvikling i flere land og gjennom flere implementeringspartnere. Kostnader til både utvikling og forvaltning føres også på posten.

Norge har, sammen med blant annet Sverige, Storbritannia og Sveits, finansiert pilotering av programmer på politikk- og sektornivå gjennom Verdensbankens Transformative Carbon Asset Facility (TCAF) siden 2015. Norge er inne med totalt opptil 80 mill. USD. Årlige utbetalinger til fondet dekkes under posten fram til 2031. Fondet utvikler pilotprogrammer under artikkel 6 av Parisavtalen som skal resultere i klimakvoter Norge kan kjøpe. Formålet med samarbeidene er å bidra til varig omstilling i utviklingsland. Programmene i TCAF krediteres på politikknivå. Dette er nybrottsarbeid og utviklingen av metodikk og programmene er krevende og tar tid. Norge har foreløpig en aktiv kjøpsavtale og fire som etter planen skal signeres i 2026 for utslippsreduksjoner under TCAF. Den første er om energireform og utfasing av subsidier til fossile brensler i Usbekistan. En kjøpsavtale om et lignende program skal inngås for Kirgisistan. I Ecuador jobbes det med en kjøpsavtale om utfasing av dieselsubsidier i transportsektoren. To kjøpsavtaler skal inngås med delstatsmyndighetene i Karachi og Punjab i Pakistan om rensing av avløpsvann.

Departementet arbeider gjennom GGGI for å utvikle programmer for kjøp av klimakvoter både på prosjekt- og sektornivå. Under GGGIs fasilitet, Carbon Transaction Facility (CTF), har Klima -og miljødepartementet opprettet et eget karbonfond Norwegian Article 6 Climate Action (NACA) Fund på inntil 130 mill. USD over flere år. Fondet skal utvikle kjøpsprogrammer, forvalte kjøpsavtaler som etter hvert inngås og betale for utslippsreduksjoner som Norge kjøper som klimakvoter. Fondet kan oppkapitaliseres etter hvert som det utvikles flere programmer i flere land, og det inngås flere kjøpsavtaler. Norge har foreløpig én aktiv kjøpsavtale for utslippsreduksjoner under GGGI og den gjelder en subsidieordning for fornybar kraft i Zambia. Det arbeides også med programutvikling blant annet i Benin, Indonesia, Jordan, Marokko, Pakistan og Senegal. Enkelte av programmene er større programmer på sektornivå, og skal styrke insentivene til privat sektor for å øke investeringene i fornybar energi. Andre samarbeid gjelder enkeltstående fornybarprosjekter. Mer fornybar energi gir grunnlag for utslippsreduksjoner i form av klimakvoter som Norge kan kjøpe.

Alle bidragsytere med karbonfond under GGGI må også bidra inn i GGGIs kapasitetsbyggingsfond, Readiness Facility. Målet med fasiliteten er at flere utviklingsland kan delta i samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Departementet bidrar derfor med 5 mill. USD til kapasitetsbyggingsfondet i perioden 2025-2030. Kapasitetsbyggingsfondet skal både bygge kapasitet hos myndigheter i vertsland, og utvikle nye programideer for samarbeid under artikkel 6 som kan tas inn i de ulike karbonfondene, som NACA-fondet, for videreutvikling og gjennomføring.

Klima- og miljødepartementet har gått inn i Asiabankens karbonfond, Climate Action Catalyst Fund (CACF) med inntil 50 mill. USD over flere år, jf. Prop. 142 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025). Fondet skal jobbe for utslippsreduksjoner i Asia og Stillehavsregionen under Parisavtalens artikkel 6, og utstede klimakvoter som Norge kan kjøpe. Departementet er i dialog med Asiabanken om å øke rammen til CACF fra 50 mill. US dollar til 200 mill. US dollar.

Bevilgningen på posten benyttes også til Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation (PMI). PMI arbeider med kapasitetsbygging på myndighetsnivå og har landprogrammer i 38 land for å etablere prising av utslipp og tilrettelegge for deltakelse i samarbeid under Parisavtalens artikkel 6.

Langsiktige avtaler om programutvikling og kostnader relatert til kjøp av utslippsreduksjoner (klimakvoter) vil bli inngått i samsvar med fullmakt IV Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6. Kostnader relatert til kjøp kan for eksempel gjelde implementeringskostnad, tredjepartsvurderinger, avgifter, bidrag til klimatilpasning og dokumentasjon. Fullmakten dekker framtidige utbetalinger for flerårige avtaler med Verdensbanken, GGGI og Asiabanken. Fullmakten åpner også for at Klima- og miljødepartementet kan inngå nye avtaler om kvotekjøp, med eksisterende eller nye implementeringspartnere.

For å sikre tilgang til opptil 15 mill. klimakvoter før 2030 og 25 mill. klimakvoter i årene 2031–35 vurderes etablering av nye samarbeid om programmer og land fortløpende. En slik utvidelse av samarbeid kan skje gjennom eksisterende fond, samarbeid med nye partnere, støtte til utvikling og oppdatering av nye metoder og direkte kjøp av klimakvoter. Utvidelse av samarbeidet under NIGU skal skje i tråd med Klima- og miljødepartementets overordnede kriterier for arbeid under Parisavtalens artikkel 6 og innenfor rammen av fullmakten.

Midlene under posten brukes også til å sette opp nødvendig infrastruktur for å muliggjøre handel av utslippsreduksjoner, det inkluderer etablering av internasjonalt kvotehandelsregister under Parisavtalen.

I samsvar med praksis for tidligere år foreslår regjeringen også en fullmakt til å selge klimakvoter og bruke salgsinntektene for salg av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4481 Salg av klimakvoter, post 01 Salgsinntekter, til å betale for klimakvoter utover gitt bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak III Fullmakt til overskridelse.

Rapport 2025

Klima- og miljødepartementet signerte høsten 2025 bilaterale avtaler med Indonesia og Senegal. Avtalene rammer inn arbeidet for samarbeid under artikkel 6 i tråd med regelverket. For begge land er det mest aktuelt å samarbeide om programmer og prosjekter om installering av ny fornybar energi, men andre sektorer kan også bli aktuelt. Programmene følges opp av GGGI.

Det ble ikke signert flere kvotekjøpskontrakter gjennom TCAF i 2025, men fondet har utviklet flere nye programforslag, i samarbeid med myndigheter i utviklingsland. Fondet har i 2025 brukt mye ressurser på å utvikle programmer hvor krav om addisjonalitet og konservative referansebaner ivaretas på en god måte. TCAF utvikler programmer på politikknivå, noe som krever betydelig institusjonell kapasitet i vertslandet.

I 2025 gikk klima- og miljødepartementet også inn i Asiabankens karbonfond, Climate Action Catalyst Fund (CACF) med inntil 50 mill. USD over flere år, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025). Fondet jobber for utslippsreduksjoner i Asia og Stillehavsregionen under Parisavtalens artikkel 6, som Norge kan kjøpe.

I tillegg ble også vilkårsavtaler med Benin og Indonesia signert. De legger grunnlaget for innholdet i prosjekter og programmer det skal samarbeides om. Programdesignet for aktiviteter i Indonesia, Jordan, Marokko og Senegal er blitt videreutviklet. Disse programmene skal bidra til å styrke insentivene til privat sektor for å investere mer i fornybar energi.

Post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU, kan overføres

Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. sammenlignet med 1990-nivået. I innmeldingen av målet til Parisavtalen kommuniserte Norge et ønske om å fortsette det eksisterende klimasamarbeidet med EU, og at målet skal kunne oppfylles i samarbeid med EU. Norge deltar i EUs klimakvotesystem, innsatsfordelingsforordning og skog- og arealbruksregelverk.

EU-regelverket åpner for at skogkreditter og utslippsenheter som anskaffes fra andre land kan benyttes til oppfyllelse av forpliktelsene under skog- og arealbruksregelverket og innsatsfordelingsforordningen. Norge ligger an til å måtte benytte fleksible mekanismer for å oppfylle våre forpliktelser under EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksregelverk mot 2030, jf. Regjeringens Klimastatus og plan for 2027.

I statsbudsjettet for 2027 foreslås en budsjettbevilgning på 600 mill. kroner for kjøp av utslippsenheter og skogkreditter, og å øke fullmakten til kjøp av fleksible mekanismer i klimasamarbeidet med EU (klimakvoter) med 1 mrd. kroner til 3,4 mrd. kroner. Samlet viser budsjettbevilgningen og fullmakten en mulig totalkostnad på 4 mrd. kroner. Det er viktig for regjeringen å nå forpliktelsen i EU-samarbeidet. Det er ikke kjent hvor mange utslippsenheter og skogkreditter EU-land vil være villig til å selge. Hva prisen for utslippsenheter og skogkreditter vil bli er heller ikke kjent. Fullmakten gir regjeringen anledning til å inngå kontrakter med utbetaling på framtidige budsjett, men størrelsen er satt basert på anslag med usikre forutsetninger. Det endelige budsjettbehovet kan bli høyere eller lavere, og regjeringen vil informere Stortinget om dette i relevante budsjettprosesser når mer informasjon blir tilgjengelig. Budsjettbevilgningen på 600 mill. kroner er også basert på foreløpige anslag med usikre forutsetninger. Bevilgningen kan overføres til 2028. Det er foreløpig ingen andre land som har inngått kontrakter om kjøp av skogkreditter eller utslippsenheter i perioden 2021-2030.

Oppgjøret under EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksregelverk for perioden 2021-2025 starter i slutten av 2027, etter en omfattende revisjon og endelig fastsettelse av utslipp og opptak for hvert enkelt land. Når disse tallene er klare, blir den samlede tilgangen til å kjøpe utslippsenheter og skogkreditter avklart. For innsatsfordelingen har imidlertid landene anledning til løpende å selge inntil 10 pst. av sin beholdning for hvert av årene 2021 til 2025. Norsk deltakelse i oppgjøret fordrer at EUs forsterkede regelverk på skog og arealbruk og innsatsfordelingen og relevante deler av styringssystemforordningen er tatt inn i EØS-avtalens protokoll 31.

Regjeringen styrker virkemiddelbruken for å redusere nasjonale utslipp, og det vil også være behov for å fortsette innsatsen for å kjøpe utslippsenheter fra andre land i EU/EØS.

I september 2025 ble det inngått en intensjonsavtale med Danmark om samarbeid under skog- og arealbruksregelverket. Avtalen åpner for at Norge og Danmark kan samarbeide for å oppfylle forpliktelsene under EUs skogregelverk i perioden 2021-2030. Det innebærer at landene kan overføre skogkreditter seg imellom med formål om at begge land kan oppfylle sine respektive forpliktelser. Norge og Danmark vil komme tilbake til betingelsene for eventuell overføring av skogkreditter når oppgjøret nærmer seg. Det er ikke inngått noen avtaler med andre land.

Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Post 01 Salgsinntekter

Norge har deltatt i EUs klimakvotesystem (EU ETS) siden 2008 gjennom EØS-avtalen. Reglene i klimakvotedirektivet er harmoniserte på EU-nivå. EU ETS utgjør ett felles kvotesystem med et begrenset antall kvoter. Gjennom kvotesystemet settes det et gradvis synkende tak på utslippene fra blant annet industri, petroleumsutvinning, luftfart og skipsfart i hele EØS-området. Utslippsreduksjonene som utløses gjennom kvotesystemet bidrar til å sikre at EU, Island, Norge og Liechtenstein oppfyller sine respektive klimamål under Parisavtalen.

Kvotene i kvotesystemet må gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige. Kvoter som ikke blir tildelt gratis, skal selges til høystbydende gjennom auksjoner. Inntektene fra auksjonene fordeles til flere formål. Mesteparten av inntektene går til medlemsstatene, men det auksjoneres også kvoter til inntekt for Innovasjonsfondet, Moderniseringsfondet og til RePowerEU. Norge bidrar også til finansieringen av de to fondene. Dette skjer ved at Norge får auksjonere færre kvoter til inntekt for statskassen. Norge bidrar imidlertid ikke til finansieringen av den EU-interne ordningen RePowerEU.

Inntektene til medlemsstatene fordeles etter en bestemt fordelingsnøkkel. Norges andel av totalt salgsvolum er om lag 0,87 pst. Norge har valgt å avstå fra auksjonering av en del av salgsvolumet som er satt av til Norge. Om lag 5,8 mill. kvoter som ellers ville ha blitt auksjonert til inntekt for Norge, slettes over perioden 2021-2030. Slettingen er fordelt over perioden (1/10 hvert år) og bidrar til å redusere Norges auksjonsinntekter. Til gjengjeld får Norge anledning til å bruke et tilsvarende antall utslippsenheter til å oppfylle staten sin forpliktelse under EUs innsatsfordelingsforordning. Ordningen innebærer med andre ord til at utslippene i klimakvotesystemet blir lavere enn de ellers ville ha blitt, mens Norges utslipp under innsatsfordelingen kan bli høyere enn vår forpliktelse under innsatsfordelingen i utgangspunktet tilsier.

Det er også etablert en sentralisert markedsstabiliseringsreserve i EUs kvotesystem. Denne reserven har vært operativ siden 2019 og går ut på at overskudd i klimakvotemarkedet tas ut av sirkulasjon og settes inn på en egen konto i klimakvoteregisteret. I alle år siden 2008 har det vært overskudd i kvotesystemet. Utslippene har av ulike grunner blitt redusert raskere enn den årlige reduksjonen av kvoter i kvotemarkedet. Det har derfor blitt gjort store innskudd på reserven siden 2019. Innskuddene i den markedsstabiliserende reserven tas fra landenes auksjonsinntekter. Norges andel av innskuddene i reserven er om lag 0,9 pst. Norge har over tid mistet betydelige auksjonsinntekter som følge av innskuddene i reserven. I utgangspunktet var tanken at innskuddene på reserven skulle være midlertidige, og at landene skulle få auksjonere sine andeler av beholdningen på reserven når overskuddet av kvoter er borte. I 2018 ble det besluttet å innføre en slettemekanisme i den markedsstabiliserende reserven. Slettemekanismen er operativ fra 2023 og innebærer at den delen av beholdningen på reserven som overstiger 400 mill. kvoter skal tas permanent ut av sirkulasjon. Til sammen for årene 2023, 2024 og 2025 er mer enn 3 mrd. kvoter tatt permanent ut av sirkulasjon gjennom denne mekanismen. Slettingen av kvoter øker ambisjonsnivået i kvotesystemet (større samlet utslippskutt), men medfører også at landenes inntekter fra auksjonering av klimakvoter reduseres. EU-kommisjonen foreslo i april 2026 å avvikle slettemekanismen. Forslaget er til vurdering i Rådet og Parlamentet. I juli 2026 la Kommisjonen frem et forslag til endringer i klimakvotedirektivet som skal gjelde for perioden etter 2030. Dette forslaget er også til vurdering i Rådet og Parlamentet. Begge forslagene kan påvirke statens inntekter fra auksjonering av klimakvoter.

Fra 2013 auksjoneres klimakvotene gjennom en felleseuropeisk auksjonsplattform. For tiden er dette energibørsen European Energy Exchange (EEX) i Leipzig. EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge er fremdeles i dialog med Kommisjonen om innlemmelse av 2023-versjonen av auksjonsforordningen i EØS-avtalen.

Basert på kvoteprisen i markedet sommeren 2026 er inntektene fra salg av klimakvotene for 2027 beregnet til om lag 2,75 mrd. kroner. Prisene kan svinge sterkt i kvotemarkedet. Overslaget er derfor usikkert. Under fullmakt III foreslås det også at inntekter under posten kan benyttes til å overskride bevilgningen utover gitt bevilgning under kap. 1481, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Bevilgningen under kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak skal bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, styrket naturmangfold og bærekraftig utvikling.

Post 01 Driftsutgifter

For 2027 er det foreslått en bevilgning på 84,2 mill. kroner, en økning på 2,3 mill. kroner fra saldert budsjett for 2026. Posten er pris- og lønnsjustert.

Midlene på posten dekker driftsutgifter knyttet til Klima- og skoginitiativet i Klima- og miljødepartementet og Norad. Posten dekker blant annet utgifter til lønn, reisevirksomhet, seminarer og informasjonsvirksomhet.

I tillegg dekker Utenriksdepartementets kap. 140, post 01 kostnader knyttet til spesialutsendinger for klima og skog ved fem ambassader.

I henhold til OECD/DACs regelverk kan visse utgifter godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Hele bevilgningen på kap. 1482, post 01 er ODA-godkjent.

Rapport 2025

En stor del av personalressursene har blitt brukt til å følge opp bilaterale samarbeid og internasjonale prosesser som bidrar til å nå målene for Klima- og skoginitiativet. Klima- og skoginitiativet samarbeider med en rekke partnerland og organisasjoner internasjonalt. Dette innebærer deltakelse i og tilrettelegging av internasjonale møter og konferanser, samt bidrag til prosesser for å etablere og videreutvikle internasjonale samarbeid, ofte med mange aktører involvert.

Midlene på posten har blitt brukt til å dekke utgifter knyttet til analyser og utvikling av løsninger. Det har også blitt benyttet midler til eksterne vurderinger av framdrifts- og utslippsrapporter fra partnerland, samt til evalueringer av tiltak og tilskudd.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 73

For 2027 er det foreslått en bevilgning på 64,5 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Midlene på posten dekker anskaffelser av høyoppløselige satellittbilder og verifisering av utslippsreduksjoner knyttet til bevaring av tropisk skog. Videre dekker posten kjøp av eksterne faglige tjenester til studier, utredninger, faglig rådgivning, program- og prosjektvurderinger, revisjoner og andre forvaltningsfaglige tjenester.

I henhold til OECD/DACs regelverk kan visse utgifter godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Hele bevilgningen på kap. 1482, post 21 er ODA-godkjent.

Post 73 Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2027 er det foreslått en bevilgning på 3,97 mrd. kroner på posten. Bevilgningen er redusert med 8,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2026.

Midlene på posten er i hovedsak rettet mot resultatområdet klima, jf. kapittel 2 i del I.

Tilskudd fra posten utbetales til en rekke samarbeidsland og partnerskap, der hovedvekten av bevilgningen benyttes til resultatbaserte utbetalinger, fortrinnsvis for verifiserte utslippsreduksjoner fra skog.

I henhold til OECD/DACs regelverk kan visse utgifter godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Hele bevilgningen på kap. 1482, post 73 er ODA-godkjent.

Det er fremmet forslag om en tilsagnsfullmakt på 1 690 mill. kroner på posten, se romertallsvedtak VI. Fullmakten dekker juridiske forpliktelser til betalingsmekanismen Emergent for utslippsreduksjoner fra skog, avtaler med organisasjoner som innebærer utbetalingsforpliktelser over flere år, og en eventuell flerårig avtale om anskaffelse av høyoppløselige satellittbilder.

Mål

Hovedmålet for tilskuddet er å bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, styrket naturmangfold og bærekraftig utvikling. Under hovedmålet er det to delmål:

• 1. å bidra til bærekraftig arealforvaltning av tropisk skog i utviklingsland

• 2. å bidra til redusert press på skogen fra globale markeder

Disse målene skal være styrende for ressursbruk, prioriteringer og for vedtak om støtte fra posten.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse for ordningen samlet skal vurderes opp mot Klima- og skoginitiativets mål, og skal beskrives med utgangspunkt i det strategiske rammeverket for Klima- og skoginitiativet. Resultatene fra tiltak støttet under ordningen skal bidra til å sannsynliggjøre at norsk støtte har hatt samfunnseffekt (effekt for hovedmål og delmål).

Resultatmålene er:

• Vedtatt og gjennomført politikk for bærekraftig skog- og arealforvaltning i tropiske skogland og delstater

• Styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn i tropiske skogland

• Effektive internasjonale insentivstrukturer for redusert avskoging i tropiske skogland

• Økt transparens i arealforvaltning, arealbruk, verdikjeder og finansiering

• Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon i tropiske skogland

• Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri råvareproduksjon i tropiske skogland

• Redusert skogkriminalitet

• Global oppslutning om bevaring av tropisk skog

Kriterier for måloppnåelse for hvert enkelt tiltak som støttes skal tilpasses de tre ulike fasene av FNs godkjente ordning for å betale for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse, REDD+. For tiltak i tråd med Klima- og skoginitiativets ordningsregelverk om tilskudd etter søknad skal tydelige mål defineres og avtalefestes for hvert enkelt tiltak, med grunnlagsdata og klare indikatorer.

Tildelingskriterier

Tilskuddet dekker tre kategorier av tiltak: i) betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, ii) finansiering av program- og prosjektporteføljer og iii) fondsoppbygging. Se nærmere beskrivelse av de ulike kategoriene Prop. 1 S (2023–2024) for Klima- og miljødepartementet.

Oppfølging og kontroll

Før hver utbetaling skal tilskuddsmottaker ha rapportert på framgang og oppnådde resultater i henhold til inngåtte avtaler. Tilskuddsmottaker skal ha retningslinjer for å bekjempe og motvirke seksuell trakassering og diskriminering og sørge for at disse gjennomføres i praksis. Tilskuddsmottaker skal også ha sikringsmekanismer mot korrupsjon, negative effekter på kvinners rettigheter og likestilling, menneskerettigheter, og klima og miljø.

Betaling for verifiserte utslippsreduksjoner skjer etterskuddsvis. Utbetalinger gjøres til fond, der fondsforvalteren er tilskuddsmottaker. På visse vilkår kan utbetalinger gjøres til nasjonale eller subnasjonale myndigheter, se under. I visse tilfeller kan en andel betales videre fra et fond på forskudd, blant annet ved deltakelse i fond under Verdensbanken. Ved delegert samarbeid om betaling for verifiserte utslippsreduksjoner kan forvaltningen delegeres til en annen donor. Klima- og miljødepartementets oppfølging av midlene blir da ivaretatt gjennom avtalen mellom Norge og den forvaltningen er delegert til. For tilskudd til FN-organisasjoner skal regelverket i den enkelte organisasjonen legges til grunn for oppfølgings- og kontrolltiltak.

Avtaler om utbetalinger til fond skal som hovedregel gi mulighet til kontroll og tilbakebetaling av tilskuddet innenfor et rimelig tidsrom dersom det ikke er forvaltet i tråd med intensjonen. Ved utbetalinger til fond, og til nasjonale eller subnasjonale myndigheter, må det avtales at fondet bare kan bruke norske midler på tiltak som er godkjent som offisiell bistand (ODA). I tillegg skal avtalene slå fast at tilskuddsmottakere skal ha sikringsmekanismer mot korrupsjon og negative sosiale og økonomiske konsekvenser i de videre utbetalingene til ODA-godkjente aktiviteter, og at det blir rapportert eller offentliggjort informasjon om oppnådde resultater. Avtalene skal bidra til det overordnede målet til Klima- og skoginitiativet.

Det kan vurderes å gjøre etterskuddsvis betaling for verifiserte utslippsreduksjoner direkte til nasjonale eller subnasjonale myndigheter i tilfeller der regelverket, systemet og kapasiteten landet har for håndtering og rapportering av mottatte midler er tilstrekkelig solide til å sikre god forvaltning, og det er åpenhet om hvordan pengene blir brukt. I de tilfellene myndighetene i et land blir vurdert å kunne sikre god forvaltning, vil myndighetene kunne rapportere på utbetalingene basert på den finansforvaltningen og den budsjett- og regnskapsrapporteringen landet selv har. Kriteriene for når denne modellen kan benyttes er fastsatt i ordningsregelverket for tilskuddsposten. Regelverket skal blant annet stille krav til at landene følger opp og sanksjonerer økonomisk mislighold.

Rapport 2025

Klima- og skoginitiativet utviklet i 2019 et strategisk rammeverk som viser sammenhengen mellom målene som styrer innsatsen til initiativet, se figur 6.1.

Rapporten for Klima- og skoginitiativet for 2025 er strukturert etter rammeverket:

• Rapportdel 1: Resultater under det overordnede målet om redusert og reversert tap av tropisk skog

• Rapportdel 2: Resultater under resultatmålene, det nederste nivået i det strategiske rammeverket

• Rapportdel 3: Resultater i samarbeidsland

Rapportdel 1: Overordnet mål om redusert og reversert tap av skog

Tropisk skog lagrer store mengder karbon og er avgjørende for å bevare naturmangfold. Skogen leverer også viktige økosystemtjenester, som tilgang på rent vann, bedre luftkvalitet, god jordhelse og ivaretakelse av kulturelle verdier. Intakt skog bidrar videre til klimatilpasning ved å dempe virkninger av ekstremvær og opprettholde stabile nedbørsmønstre. Å ta vare på tropisk skog er avgjørende for å nå målene i både Parisavtalen og naturavtalen.

Det er betydelig sammenfall mellom drivere bak avskoging og tap av naturmangfold, slik som ekspansjon av jordbruksarealer, illegal virksomhet og ineffektiv arealbruk. Tiltak for å stanse naturtap, blant annet som følge av forpliktelser under naturavtalen, vil derfor også bidra til reduserte klimagassutslipp.

Ifølge analyser fra den uavhengige sivilsamfunnsorganisasjonen Global Forest Watch er globalt tap av tropisk primærskog lavere i 2025 enn i 2024, som hadde det høyeste registrerte nivået noensinne. Til tross for nedgangen er tapet fortsatt høyt. I 2025 var det samlede skogtapet på 4,3 millioner hektar, tilsvarende mer enn elleve fotballbaner per minutt. Dette er nær 50 pst. høyere enn for ti år siden. Branner er fortsatt en viktig og økende årsak til tap av skog, og en betydelig andel av dem er forårsaket av mennesker. Klimaendringer bidrar til tørrere forhold i skogområder, som øker både omfanget og intensiteten i brannene.

I flere sentrale samarbeidsland for Klima- og skoginitiativet ble tapet av tropisk primærskog, det vil si naturskog som i liten grad er påvirket av menneskelig aktivitet, redusert i 2025 sammenlignet med 2024, ifølge Global Forest Watch. I Brasil var tapet betydelig lavere, med en reduksjon i avskogingen på over 40 pst. I Colombia var skogtapet rund 17 pst. lavere i 2025 enn i 2024, og på et av de laveste nivåene det siste tiåret. I Peru var det en nedgang på 8 pst. I Indonesia har skogtapet vært relativt stabilt de siste årene, men økte med om lag 14 pst. fra 2024 til 2025. Nivået er likevel fortsatt lavt sammenlignet med historiske nivåer. I Den demokratiske republikken Kongo (DRK) er skogtapet fortsatt høyt, men noe lavere i 2025 enn i 2024. Se rapportdel 3 for ytterligere beskrivelse.

Rapportdel 2: Rapportering på resultatmål

Styrkede rettigheter og levekår for urfolk og lokalsamfunn

Urfolks tradisjonelle kunnskap og naturforvaltning anerkjennes i økende grad som en sentral del av løsningen på klima- og naturkrisene. I 2021 lanserte en gruppe land og filantropiske givere et løfte om 1,7 mrd. USD innen 2025 til urfolks landrettigheter og skogforvaltning under Glasgowerklæringene om skog. Ved utgangen av 2025 var løftet overoppfylt, med 2,35 mrd. USD utbetalt. På FNs klimatoppmøtet i 2025 ble et nytt løfte på 1,8 mrd. USD innen 2030 lansert, med utvidet fokus på flere økosystemer og inkludering av afroetterkommere i tillegg til urfolk og lokalsamfunn.

Norge samarbeider tett med andre givere og urfolksorganisasjoner om oppfølgingen av løftene gjennom Forest Tenure Funders Group, og leder sammen med Peru og Brasil arbeidet for å styrke urfolk og lokalsamfunn i Forest and Climate Leaders’ Partnership. Under klimatoppmøtet i 2025 sluttet 14 land og én delstat seg til et internasjonalt løfte om å anerkjenne og sikre landrettigheter til tropiske skogområder på 1,6 millioner km² i perioden 2026–30, tilsvarende om lag fire ganger Norges areal.

Under klimatoppmøtet i 2025 ble også skogfinansieringsmekanismen Tropical Forest Forever Facility lansert, med forslag om at 20 pst. av midlene som utbetales øremerkes urfolk, afroetterkommere, og lokalsamfunn.

Urfolk deltar aktivt i klima- og naturforhandlinger, og i 2024 ble et permanent organ for urfolk, tradisjonell kunnskap og lokalsamfunn etablert under Konvensjonen om biologisk mangfold. Samtidig øker forventninger om mer direkte finansiering til urfolks egne tiltak for å bevare intakt natur og motvirke klimaendringene. Klima- og skoginitiativet støtter denne ambisjonen, og støtter urfolksorganisasjoner direkte både i Brasil og Indonesia. I Brasil har Norge siden 1983 støttet urfolksprogrammet Norwegian Indigenous Peoples Program. En ny strategi fra 2024 innebærer at nær 90 pst. av midlene går til direkte støtte og institusjonsbygging i urfolksorganisasjoner og styrking av urfolkskontrollerte finansieringsmekanismer.

I tillegg spiller sivilsamfunnsaktører som International Forest and Land Tenure Facility og Regnskogfondet sentrale roller. Siden 2017 har Tenure Facility bidratt til at skogområder på størrelse med Frankrike nå er under urfolks, afroetterkommere og lokalsamfunns forvaltning.

Norge støtter også arbeidet til analysenettverket RAISG (Peru, Brasil, Colombia, Ecuador), som kombinerer avanserte satellittdata med lokal og urfolksbasert kunnskap for å dokumentere karbonlagre, skogtap og styringsutfordringer i urfolksterritorier og verneområder i Amazonas. I 2025 ble resultatene brukt inn i politikkutforming på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. RAISG sine analyser viser at rundt 60 pst. av karbonlagrene i Amazonas ligger i urfolksterritorier og verneområder, at disse absorberer rundt 340 millioner tonn karbon årlig og at de har betydelig lavere karbontap enn andre områder.

I Colombia etablerte regjeringen i 2025 åtte urfolkskommuner på til sammen 70 000 km² i colombiansk Amazonas. Norge har siden 2018 støttet opprettelsen av slike kommuner, blant annet gjennom organisasjonene Regnskogfondet og Gaia Amazonas. Norge støtter også småbønders landrettigheter. Dette arbeidet har bidratt positivt i fredsforhandlingene, der jordreform har vært et sentralt tema. Samtidig er situasjonen for urfolksledere og miljøforkjempere i Colombia fortsatt svært krevende, og det foregår avskoging inne i flere urfolksterritorier på grunn av landokkupasjon, kvegdrift, kokadyrking og ulovlig gullgraving.

I Indonesia har Norge støttet et nasjonalt mål om å anerkjenne 14 000 km² urfolksskog innen 2029, lansert under FNs klimatoppmøte COP30. Gjennom UN REDD har Norge bidratt til myndighetenes arbeidsgruppe for urfolksskog, som sammen med sivilsamfunn og urfolksorganisasjoner arbeider for å fremskynde anerkjennelsen av urfolksområder. Dette representerer et viktig gjennombrudd for urfolksalliansen AMAN, som mottar støtte fra Norge. Andre organisasjoner støttet av Norge, som Samdhana, WRI Indonesia, Regnskogsfondet, Econusa, Walhi og Tenure Facility, har også bidratt vesentlig til denne utviklingen. Samtidig som anerkjennelse av urfolks landrettigheter viser positiv fremgang i Indonesia, er noen områder sårbare som følge av planer for mat- og energiplantasjer.

Som en del av landrettighetsløftet fra COP30, har Peru forpliktet seg til å anerkjenne 7,5 millioner hektar urfolksland. Mellom 2021 og 2025 ble det opprettet tre urfolksreservater som til sammen dekker 1,76 millioner hektar. Samtidig er urfolks rettigheter under press.

I DR Kongo bidrar lokalsamfunnsskoger til å sikre urfolk og lokalsamfunns land- og bruksrettigheter. Ved utgangen av 2025 var det gjennom CAFI etablert 6 065 km² med slike skogkonsesjoner. Gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner som Regnskogsfondet, Wildlife Conservation Society og Caritas har Norge støttet kartlegging av landområder, søknader om anerkjennelse av hevdvunne territorielle rettigheter og utarbeidelse av bærekraftplaner i samarbeid med urfolk og lokalsamfunn. Lignende tiltak er gjennomført i Gabon og Kamerun i regi av sivilsamfunnsorganisasjonene ClientEarth og TRAFFIC, også dette med norsk støtte.

I tillegg til midler som utbetales direkte til programmer og prosjekter relatert til styrkede rettigheter og levekår for urfolk, bruker flere partnerland selv betydelige midler på å støtte urfolk med midler de har mottatt fra Norge som betaling for resultater.

I 2025 ble det utbetalt til sammen om lag 427 mill. kroner til tiltak for styrkede rettigheter og levekår for urfolk. Av disse ble i underkant av 189,5 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Effektive internasjonale insentivstrukturer

Et sentralt mål for Klima- og skoginitiativet er å etablere effektive finansielle insentivstrukturer for skoglandenes innsats. I 2025 ble det gjort betydelige framskritt i arbeidet med etableringen av Tropical Forest Forever Facility (TFFF), som ble lansert i forbindelse med FNs klimatoppmøte COP30. Norge har bidratt aktivt i utviklingen av initiativet som del av arbeidet med å styrke internasjonale insentiver for skogbevaring. TFFF kan på sikt bidra til økt og mer forutsigbar finansiering av tropiske skoger.

Klima- og skoginitiativet har støttet multilaterale fond i Verdensbanken siden 2008, både for kapasitetsbygging og for resultatbaserte utbetalinger, slik som Karbonfondet (FCPF) og Biokarbonfondet (BioCF). Innen utgangen av 2025 hadde FCPF utbetalt totalt 234,6 mill. USD i resultatbaserte midler for om lag 46,5 millioner tonn reduserte CO₂-utslipp. Av dette ble 69,9 mill. USD utbetalt i regnskapsåret 2024/2025 for 14,6 millioner tonn reduserte utslipp. I løpet av 2025 leverte de to første landene, Etiopia og Zambia, rapporter til BioCF om utslippsreduksjoner fra skog og annen arealbruk til verifisering.

Ved utgangen av 2025 besluttet Norge å slutte seg til to nye klimafond i Verdensbanken, Scaling Climate Action by Lowering Emissions (SCALE) og Enhancing Access to Benefits while Lowering Emissions (EnABLE). Dette ble ikke gjort gjennom en ny bevilgning, men ved å overføre norsk andel av investeringsinntekter fra FCPF, estimert til 488 mill. kroner. SCALE og EnABLE viderefører sentrale mål og erfaringer fra FCPF.

Gjennom disse fondene har Norge også bidratt til å utvikle en mekanisme som gjør det mulig for land å skaffe privat finansiering gjennom salg av overskytende utslippsreduksjoner. Costa Rica og Elfenbenskysten er de første landene som har inngått avtaler med organisasjonen Emergent om salg av slike utslippsreduksjoner til private kjøpere. Costa Rica gjennomførte i 2024 det første salget gjennom ordningen med et volum på 100 000 kreditter, mens Elfenbenskysten i 2025 inngikk en avtale med Emergent med en verdi på inntil 23 mill. USD.

For at karbonmarkeder skal bidra effektivt til å redusere avskoging, er høy miljømessig og sosial integritet avgjørende. Norge har derfor støttet arbeidet med å utvikle Architecture for REDD+ Transactions (ART) og den tilhørende standarden The REDD+ Environmental Excellence Standard (TREES) for skogkreditter på jurisdiksjonsnivå. TREES-standarden fastsetter krav til blant annet måling, rapportering, verifisering og sosiale og miljømessige sikringsmekanismer.

For å stimulere etterspørselen etter TREES-kreditter, var Norge med på å lansere LEAF-koalisjonen (Lowering Emissions by Accelerating Forest Finance) i 2021. LEAF er et offentlig-privat samarbeid som mobiliserer storskala finansiering til tropiske skogland gjennom kjøp av kreditter sertifisert etter TREES-standarden.

Siden lanseringen har LEAF mobilisert over én milliard USD i forpliktelser fra offentlige og private aktører. Over 30 selskaper har sluttet seg til koalisjonen. Innen utgangen av 2025 hadde tre land og en delstat inngått kjøpsavtaler med LEAF: Costa Rica, Ghana, Ecuador og den brasilianske delstaten Pará. Det samlede potensialet for utslippsreduksjoner under disse avtalene er anslått til over 23 millioner tonn CO₂. De første utbetalingene forventes i 2026.

I 2025 hadde LEAF særlig fokus på fremdrift i land og delstater med inngåtte avtaler og på å styrke etterspørselen etter TREES-kreditter. Ecuador mottok sin første forhåndsutbetaling og arbeidet videre med verifisering og nasjonal plan for fordeling av inntekter (godefordelingsplan). I Brasil ble det igangsatt konsultasjoner i Pará, samtidig som delstatene Mato Grosso og Goiás annonserte intensjon om å selge kreditter gjennom LEAF. På kjøpersiden sluttet Tencent seg til koalisjonen som det første asiatiske selskapet.

I 2025 la ART ut et revidert utkast til TREES 3.0 på offentlig høring, med planlagt ferdigstillelse i 2026. Det ble også utviklet et tillegg for sertifisering av gevinster utover utslippsreduksjoner, som biodiversitet, økosystemtjenester og sosiokulturelle effekter, med sikte på pilotering i løpet av 2026. Ved utgangen av året hadde 26 land og delstater registrerte programmer under ART. Fem av programmene var i verifiseringsprosess, inkludert Guyana, som arbeidet med sin fjerde verifisering. Guyana er samtidig det første landet som har utstedt skogkreditter godkjent for bruk i CORSIA, FNs ordning for klimakompensasjon i luftfarten.

Norge fortsatte i 2025 å støtte UN REDD-programmet, et samarbeid mellom FNs organisasjon for ernæring og mat (FAO), FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs miljøprogram (UNEP). UN REDD bistår skogland med å bygge kapasitet for måling og rapportering av klimagassutslipp fra skog, og etterlevelse av sosiale og miljømessige sikringsmekanismer. Programmet bidrar til at land kan oppfylle kravene i Parisavtalen og FNs klimakonvensjon, oppfylle kravene i TREES-standarden og utarbeide søknader til LEAF-koalisjonen.

Til tross for økt oppslutning og fremgang i flere skogland i 2025, har det vært utfordrende å mobilisere og skalere markedet for REDD+-kreditter av høy integritet. En viktig årsak er at det tar tid for land å oppfylle kravene i TREES-standarden, og at verifiseringen er kompleks og ressurskrevende. Etterspørselen fra selskaper utvikler seg også gradvis, blant annet fordi mange avventer større forutsigbarhet i markedet og tilgang på verifiserte kreditter. I LEAF-koalisjonen legges det til grunn at kjøp av skogkreditter skal komme i tillegg til egne utslippsreduksjoner.

I 2025 ble det utbetalt i overkant av 400 mill. kroner til tiltak for effektive internasjonale insentivstrukturer.

Økt transparens

Tilgang til åpne, pålitelige og sammenlignbare data om skog er en forutsetning for Klima- og skoginitiativets måloppnåelse. I 2025 bidro initiativet til å styrke skoglands evne til å overvåke skog, dokumentere resultater og rapportere på forpliktelser.

Gjennom FAO støttet Norge videreutviklingen av SEPAL, som gir skogland avanserte verktøy for analyse av skog- og arealendringer. I 2025 hadde SEPAL 22 800 aktive brukere fra 186 land og 643 organisasjoner, og plattformen brukes i økende grad som del av skoglands nasjonale overvåkingssystemer. Norge støttet også Global Forest Resources Assessment (FAO-FRA), som gir et globalt sammenlignbart rammeverk for landenes offisielle skogdata. Arbeidet styrker nasjonalt eierskap, datakvalitet og åpenhet og bidrar til bedre rapportering til Klimakonvensjonen og naturavtalen. Gjennom Global Forest Observation Initiative (GFOI) fortsatte Norge i 2025 å bidra til koordinert teknisk bistand, utvikling av metodikk og styrking av samarbeidet mellom institusjoner som arbeider med skogovervåking. Samlet legger SEPAL, FAO-FRA og GFOI grunnlaget for mer robuste nasjonale systemer for skogovervåking og økt transparens i skogland.

NICFI Satellite Data Program ga i perioden 2020–25 gratis tilgang til høyoppløselige satellittbilder over all tropisk skog. Satellittbildene har vært brukt av myndigheter for å måle avskoging og effekten av politikk, av private selskaper for å måle og håndtere avskogingsrisiko, og av sivilsamfunn, urfolk og media for å avdekke lovbrudd og styrke rettighetsarbeid. Avtalen med KSAT utløp i januar 2025. En anskaffelse for en ny fase av programmet ble gjennomført i 2024–25, men ble deretter avlyst etter en rettslig avgjørelse. Det vurderes nå hvordan Norge best kan bidra til å sikre åpen, stabil og langsiktig tilgang til skogdata som understøtter transparens og effektiv arealforvaltning i tropiske skogland.

Klima- og skoginitiativet fortsatte i 2025 å støtte den uavhengige overvåkingstjenesten Global Forest Watch, som gir viktig supplerende informasjon til nasjonale skogtall, med årlige trender for avskoging. Initiativet bidro også til økt åpenhet om handel med råvarer som driver avskoging, gjennom støtte til bredere transparensarbeid på forsyningskjedesiden.

I 2025 ble det utbetalt til sammen 111,5 mill. kroner til tiltak for økt transparens.

Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon

Produksjon av landbruksvarer er den største driveren bak avskoging og konvertering av økosystemer i tropene og subtropene. Utvinning av kritiske mineraler utgjør også en økende trussel. Å redusere etterspørselen etter råvarer produsert på nylig avskoget land, og øke etterspørselen etter bærekraftig produserte råvarer, er sentralt i Klima- og skoginitiativets strategi.

I 2025 videreførte Klima- og skoginitiativet innsatsen for å redusere avskogingspress fra globale råvaremarkeder gjennom støtte til sivilsamfunn, utvikling av standarder og styrking av transparens og sporbarhet i verdikjeder. Initiativer som Forest 500 og Accountability Framework Initiative (AFi) m.fl. har gjort det lettere for selskaper og finansinstitusjoner å identifisere, rapportere på og redusere risikoen for at virksomheten bidrar til avskoging.

Arbeidet med data og åpenhet gir resultater. Fra 2021 til 2025 har data fra transparensinitiativet Trase blitt brukt i over 200 sivilsamfunnskampanjer og i mer enn 350 initiativer fra selskaper og finansinstitusjoner. Sammen med økt oppmerksomhet har dette bidratt til konkrete endringer, blant annet stans i leveranser fra produsenter knyttet til avskoging og ekskludering av høyrisikoleverandører fra verdikjeder.

Framvoksende økonomier, og spesielt Kina, er stadig viktigere aktører i de globale markedene for landbruksråvarer. I 2025 ble dialogen, særlig mellom kinesiske og brasilianske aktører, videreført, samtidig som sporbarhetssystemer i Brasil ble videreutviklet. Dette bidro til at de første leveransene av avskogingsfritt brasiliansk storfekjøtt til Kina kunne gjennomføres.

Norge fortsatte i 2025 å støtte The Food and Land Use Coalition (FOLU), som arbeider for bærekraftige matsystemer. Koalisjonen jobber for å styrke global matsikkerhet, redusere matsvinn og å bidra til avskogingsfrie verdikjeder for sentrale råvarer som kjøtt, lær, soya og hvete. I 2025 lanserte FOLU, i samarbeid med Brasils Landbruksdepartement, initiativet Resilient Agriculture Investment for Net-Zero Land Degradation (RAIZ) som Norge sluttet seg til. RAIZ legger til rette for erfaringsutveksling og utvikling av praktiske og teknologiske løsninger for bærekraftig jordbruk uten avskoging.

EU er en viktig driver for regulering. Avskogingsforordningen (EUDR), som skal hindre import av varer knyttet til avskoging, fortsatte i 2025 å bidra til endringer i verdikjeder og økt etterspørsel etter sporbarhet og dokumentasjon, selv om ikrafttredelsen ble utsatt til 2026/2027. Sivilsamfunnsorganisasjoner støttet av Norge bidro gjennom året til å støtte opp om gjennomføring av regelverket. Samarbeidspartnere har videre lagt til rette for at flere EU-land har vedtatt å fase ut bruk av palmeolje og soyaolje som biodrivstoff tidligere enn minstekravene i EUs fornybardirektiv (RED).

Samlet sett har innsatsen i 2025 styrket datagrunnlag, verktøy og samarbeid for avskogingsfrie verdikjeder og råvareproduksjon. Samtidig viser utviklingen at frivillige forpliktelser alene ikke er tilstrekkelige, og at videre fremgang vil kreve sterkere regulering og bedre implementering.

I 2025 ble det utbetalt om lag 254 mill. kroner til tiltak for avskogingsfrie råvaremarkeder. Av disse ble om lag 79 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon

Globale finansmarkeder spiller en sentral rolle i råvaredrevet avskoging gjennom investeringer i selskaper med høy avskogingsrisiko. Samtidig har finanssektoren et betydelig potensial til å bidra til omstilling mot avskogingsfri produksjon. Gjennom Klima- og skoginitiativet støtter Norge utvikling av standarder, data og verktøy som gjør finansinstitusjoner bedre i stand til å identifisere, håndtere og redusere natur- og klimarisiko, og til å kanalisere kapital mot bærekraftig produksjon.

I 2025 bidro innsatsen til økt transparens og bedre datagrunnlag. Gjennom støtte til initiativer som Forest IQ og Carbon Disclosure Project (CDP) har Norge bidratt til at flere finansinstitusjoner systematisk vurderer avskogingsrisiko og styrker egne retningslinjer.

Frivillige initiativer har fått økt oppslutning. I forkant av FNs klimatoppmøte i 2025 sluttet 51 investorer, som til sammen forvalter over 4 500 mrd. USD, seg til Belém Investor Statement on Rainforests. TNFD-rammeverket, som hjelper selskaper og finansinstitusjoner med å forstå, håndtere og rapportere naturrisiko, har også fått bred gjennomslagskraft, med over 700 selskaper og finansinstitusjoner som har forpliktet seg til rapportering på naturrelatert risiko.

Innsatsen bidro i 2025 til endringer i selskapers praksis gjennom investorpåvirkning. Klima- og skoginitiativet støttet blant annet sivilsamfunnsorganisasjonen Ceres, som koordinerer investorers dialog med selskaper om håndtering av avskogingsrisiko. Dette har bidratt til nye eller styrkede forpliktelser om avskogingsfrie verdikjeder. Samtidig har økt oppmerksomhet fra sivilsamfunn og investorer bidratt til skjerpede retningslinjer i finansinstitusjoner.

Innsatsen har også bidratt til å mobilisere kapital til avskogingsfrie investeringer. Sammen med bl.a Gordon and Betty Moore Foundation støttet Norge i 2025 opprettelsen av investeringsfondet Catalytic Capital for the Agricultural Transition (CCAT). Fondet skal mobilisere kapital til en bærekraftig og rettferdig omstilling av Brasils landbrukssektor i tråd med myndighetenes ambisjoner, med mål om å restaurere eller beskytte 500 000 hektar land og unngå 240 millioner tonn CO₂-utslipp innen 2030.

I 2025 ble investeringsplattformen Canopy Trust formelt lansert. Målet er å mobilisere minst 500 mill. USD i offentlig og privat kapital innen 2035 til investeringer i avskogingsfrie verdikjeder i Kongobassenget. Offentlige midler brukes som førstetapskapital for å tiltrekke kommersiell kapital til bærekraftig landbruk, skogbruk og ren kokeenergi. Ved utgangen av 2025 var det mottatt 59 prosjektforslag, og fem prosjekter med et samlet budsjett på om lag 900 000 USD hadde fått faglig bistand.

Fondet &Green Fund, som Norge tidligere har finansiert, fortsatte investeringer i selskaper med mål om å gjøre deres verdikjeder avskogingsfrie.

I 2025 ble det også inngått en avtale med Institutional Investors Group on Climate Change (IIGCC), som arbeider for å bruke investorers innflytelse til å redusere avskogingsrisiko i selskaper og finansinstitusjoner.

Arbeidet har styrket utviklingen av verktøy, standarder og investorpåvirkning for avskogingsfrie finansmarkeder. Samtidig viser utviklingen at finansstrømmer fortsatt bidrar til avskoging, og at sterkere regulering, økt transparens og mer forpliktende krav til globale og nasjonale finansstrømmer vil være nødvendig.

I 2025 ble det utbetalt om lag 236 mill. kroner til tiltak for avskogingsfrie finansmarkeder. Av disse ble 200 mill. kroner utbetalt til investeringsfondet CCAT, om lag 26 mill. kroner til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad og nær 10 mill. kroner til samarbeid med Institutional Investors Group on Climate Change (IIGCC).

Redusert skogkriminalitet

Miljøkriminalitet som illegal hogst, gullutvinning, narkotikaproduksjon og handel med truede arter er i økende grad en driver for ulovlig avskoging. Det anslås at så mye som 80-90 pst. av tropisk avskoging er ulovlig, med betydelige miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser. Den illegale økonomien undergraver nasjonal politikk for redusert avskoging og ansvarlig næringsliv, og svekker bærekraftig lokal forvaltning av skog basert på urfolks og lokalsamfunns rettigheter.

Bekjempelse av skogkriminalitet er derfor et prioritert arbeidsområde for Klima- og skoginitiativet. Temaet har fått økt betydning etter hvert som transnasjonal, organisert kriminalitet utgjør en større trussel mot tropisk skog. Innsatsen følges opp gjennom de bilaterale samarbeidene, og gjennom støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og globale programmer.

I Brasil er norsk støtte, blant annet gjennom Amazonasfondet, brukt til tiltak gjennom miljøpolitiet Ibama, som har spilt en sentral rolle i å redusere avskogingen. I Indonesia går deler av den resultatbaserte støtten til å styrke myndighetenes evne til å forebygge, avdekke og følge opp skogkriminalitet, gjennom kapasitetsbygging, utvikling av regelverk og etablering av systemer for overvåking og kontroll. Støtten omfatter også styrket koordinering mellom institusjoner og opplæring av lokalsamfunn og jurister.

I Colombia støttes et eget prosjekt for bekjempelse av ulovlig avskoging og den illegale økonomien i samarbeid med FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). Arbeidet er tett koblet til innsatsen med fredsforhandlinger i landet. I 2025 forlenget Klima- og skoginitiativet samarbeidet med UNODC for en treårsperiode.

Et sentralt program i arbeidet globalt er programmet LEAP (Law enforcement assistance against tropical deforestation), som gjennomføres av Interpol og UNODC. Programmet støtter politi, påtalemyndigheter, toll og etterforskningsenheter, samt styrker internasjonalt politisamarbeid. LEAP avsluttet sin andre fase i 2025 og er videreført i perioden 2026-28, med særlig vekt på blant annet ulovlig gullutvinning.

Gjennom styrket opplæring og innsats for avdekking, etterforskning og rettsforfølgelse har LEAP gitt betydelige resultater. I 2025 ble det etablert et felles senter for politikoordinering i Manaus i Amazonas, som allerede har bidratt til aksjoner mot illegal gullutvinning med en anslått verdi på 160 mill. euro.

I Colombia har programmet styrket samarbeidet mellom politi, rettsvesen og forsvar, og bidratt til aksjoner mot ulovlig tømmerhogst. I Peru har etterforskning avdekke ulovlig avskoging på om lag 750 000 hektar, med anslåtte illegale inntekter på 22 mill. USD årlig.

Et internasjonalt nettverk for illegal avskoging med forbindelser til Europa, Asia og USA ble avdekket og brutt opp gjennom koordinerte aksjoner som involverte mer enn 200 polititjenestemenn på tvers av tre regioner. I Asia har LEAP styrket arbeidet mot hvitvasking og annen illegal økonomi, blant annet gjennom beslag av eiendeler.

Klima- og skoginitiativet bidrar også faglig inn i Norges innsats i multilaterale fora for bekjempelse av organisert kriminalitet, slik som FNs konvensjon mot transnasjonal organisert kriminalitet.

I 2025 ble det utbetalt 211 mill. kroner til innsats for redusert skogkriminalitet. Av disse ble litt over 80 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Tverrgående innsats: Global oppslutning om skogbevaring

For å nå Klima- og skoginitiativets mål er det avgjørende å styrke den globale forståelsen av regnskogens betydning, årsakene til avskoging og hvilke tiltak som virker. Initiativet arbeider med dette gjennom flere partnerskap og kunnskapsarenaer, blant annet Forest and Climate Leaders’ Partnership (FCLP), Interfaith Rainforest Initiative (IRI), Pulitzer Center og Mongabay.

Norge deltar i styret FCLP, et partnerskap mellom 33 land og EU som har forpliktet seg til å stanse og reversere skogtap og landforringelse innen 2030. Partnerskapet bidrar å holde skogbevaring høyt på den internasjonale klima- og naturagendaen. I 2025 arbeidet FCLP særlig med å øke finansieringen til og politisk oppmerksomhet om skogens rolle i klimaløsningen, med FNs klimatoppmøtet i Brasil som et viktig høydepunkt.

FCLP arrangerte politiske møter under London Climate Action Week, New York Climate Week, og FNs klimatoppmøte. Sammen med presidentskapet for FNs klimatoppmøte utviklet FCLP et veikart for finansiering til skog. Veikartet anslår et årlig finansieringsgap på 66,8 mrd. USD for å nå målet om å stanse og reversere skogtap innen 2030, og identifiserer seks hovedløsninger. En av disse er økt etterspørsel etter skogkarbonkreditter med høy integritet. I 2025 ble derfor JREDD-koalisjonen etablert, og Norge sluttet seg til initiativet.

Skogbranner er en økende driver bak avskoging og skogforringelse. I 2025 sluttet Norge seg til to internasjonale initiativer for å motvirke dette, The Kananaskis Wildfire Charter, initiert av Canada som G7-leder, og Belem Call to Action on Integrated Fire Management, ledet av Brasil. Norge vil følge opp gjennom eksisterende partnerskap, blant annet med FAO, og gjennom samarbeid med andre europeiske land.

Norge er også del av et internasjonalt giverløfte på 13 mrd. USD til tropisk skog for perioden 2021-25 sammen med 11 andre land og EU. Foreløpige tall for 2021-24 viser at 94 pst. av løftet er oppfylt. Det forventes at giverne samlet vil innfri forpliktelsen, til tross for at USA trakk seg som giver i 2025.

Interfaith Rainforest Initiative (IRI) arbeider for å mobilisere religiøse ledere og trosbaserte organisasjoner i arbeidet for regnskogbevaring. Initiativet ble lansert i Oslo i 2017 og er i dag blant annet etablert i Indonesia, Brasil, Peru, Colombia og DR Kongo. I 2025 åpnet IRI 17 nye lokale avdelinger, og mer enn 9 millioner mennesker ble nådd gjennom informasjonstiltak, seminar og kampanjer om skogbevaring.

Støtte til uavhengig journalistikk om tropisk skog er også en viktig del av innsatsen. Norge støtter to uavhengige fond for journalister gjennom Pulitzer Center. I 2025 nådde journalistikken over 63 millioner mennesker gjennom Internett, radio og arrangementer. I DR Kongo og Kamerun nådde radioprogrammer nesten 13 millioner lyttere og utløste over 13 400 direkte henvendelser. Dekningen har bidratt til økt bevissthet, politisk mobilisering og konkrete resultater, herunder lovendringer og rettsforfølgelse.

Den uavhengige nyhetsorganisasjonen Mongabay mottar også støtte fra Klima- og skoginitiativet og dekker alle initiativets prioriterte land. Organisasjonen har blant annet en egen redaksjon for urfolksspørsmål, som bidrar til å løfte urfolks stemmer i offentligheten.

I 2025 ble det utbetalt til sammen 118 mill. kroner til innsats for økt global oppslutning om skogbevaring. Av disse ble i overkant av 54 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Rapportdel 3: Innsats i Klima- og skoginitiativets partnerland

De bilaterale partnerskapene utgjør den viktigste delen av porteføljen til Klima- og skoginitiativet, både strategisk, politisk og finansielt. I flere av de bilaterale partnerskapene samarbeider Norge tett med andre store givere, som Tyskland og Storbritannia.

Indonesia

Indonesia har hatt en betydelig nedgang i avskoging siden 2015. I tråd med samarbeidsavtalen støtter Norge landets nasjonale klimaplan for skog- og arealbrukssektoren, FOLU Net Sink 2030, gjennom resultatbaserte bidrag. I 2025 ble samarbeidsavtalen forlenget til 2030.

I 2024 ble det gjennomført uavhengig verifisering av resultater fra resultatåret 2019–20, som viste over 133 millioner tonn reduserte CO₂-utslipp. I januar 2025 ble det utbetalt 342,2 mill. kroner i resultatbasert støtte til Indonesias miljøfond, tilsvarende 6 millioner tonn reduserte utslipp. Dette utgjorde andre halvdel av den fjerde resultatbaserte utbetalingen. Midlene går blant annet til styrket lovhåndhevelse, bevaring og restaurering av torvmyr og mangrover, arbeid med lokalsamfunns landrettigheter og bekjempelse av skogbranner.

I løpet av 2025 ble det enighet om en oppdatert teknisk protokoll som danner grunnlag for resultatbaserte utbetalinger for resultatårene 2020–25. Erfaringene med justert oppsett for oppfølging og kontroll av bilaterale avtaler om resultatbaserte utbetalinger er gode i Indonesia. Avtaleverket har blitt fulgt og de bilaterale relasjonene har blitt styrket.

I 2025 inngikk Norge en flerårig avtale med UNDP om å styrke kapasiteten i Indonesias miljøfond. Målet er å gjøre fondet enda bedre rustet til å forvalte midler fra Norge og andre internasjonale kilder på en effektiv måte.

Norge fortsatte i 2025 også å støtte videre utvikling av Indonesias skogovervåkningssystem, avskogingsfrie verdikjeder og landets deltakelse i høyintegritets karbonmarkeder og andre internasjonale finansieringsmekanismer, herunder Tropical Forest Forever Facility (TFFF).

Det ble utbetalt til sammen 511 mill. kroner til innsatsen i Indonesia i 2025. Av disse ble i underkant av 110 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om resultatmålene.

Brasil

Norge har hatt et klima- og skogsamarbeid med Brasil siden 2008. Fra 2008 til utgangen av 2024 har Brasil redusert utslippene fra avskoging med mer enn 3,56 milliarder tonn CO₂. Norge har betalt for om lag 264 millioner av disse.

Brasil videreførte i 2025 arbeidet med å nå målet om null avskoging innen 2030. Samtidig var klima- og skogpolitikken fortsatt preget av betydelige interessekonflikter. Motstand mot miljøkrav og avskogingsfrie forsyningskjeder fra deler av landbruksnæringen vedvarte, parallelt med at myndighetene videreutviklet insentiver og finansieringsordninger for bærekraftig landbruk og redusert avskoging.

Offisielle avskogingstall for Amazonas for skogåret 2025 (august 2024–juli 2025) viste en nedgang på 12 pst. sammenlignet med året før, til 5 731 km². Dette er det tredje laveste nivået siden målingene startet i 1988. Avskogingen i Cerrado gikk samtidig ned med 11 pst. etter flere år med økning. Styrket miljøhåndhevelse, blokkering av kreditt til eiere av eiendommer med ulovlig avskoging og strategiske investeringer gjennom Amazonasfondet har bidratt til reduksjonen.

Antall skog- og vegetasjonsbranner gikk også betydelig ned i 2025 i fem av Brasils seks skogområder. Nedgangen skyldes en kombinasjon av gunstigere klimatiske forhold enn året før, innføringen av en nasjonal politikk for integrert brannhåndtering og styrket innsats fra føderale og delstatlige myndigheter, blant annet med støtte fra Amazonasfondet.

Som vertskap for FNs klimatoppmøte i 2025, COP30, kunngjorde brasilianske myndigheter under COP30 anerkjennelse og avgrensning av ti nye urfolksområder i Amazonas og andre biomer. Myndighetene varslet også innsats for å sikre landrettigheter i urfolksområder tilsvarende 59 millioner hektar innen 2030. De ti nye områdene kommer i tillegg til de sju urfolksområdene som fikk godkjenning i 2025.

På COP30 ble også en felleserklæring om klima, skog og biomangfold signert mellom Norges og Brasils miljøministre. Erklæringen synliggjør bredden i klima- og skogsamarbeidet mellom Norge og Brasil utover Amazonasfondet, blant annet innen skogfinansiering, bekjempelse av skogkriminalitet og fremme av bærekraftig arealbruk, herunder avskogingsfrie forsyningskjeder. Erklæringen inkluderte et mål om å utvide det resultatbaserte samarbeidet utover Amazonas, inkludert savanneskogen Cerrado. I 2025 var det også god framgang i arbeidet med jurisdiksjonell REDD+ på delstatsnivå, styrking av avskogingsfrie verdikjeder, etablering av regionale urfolksfond samt urfolksdeltakelse og konsultasjoner.

Amazonasfondet er et sentralt virkemiddel for gjennomføring av brasiliansk klima- og skogpolitikk og utgjør kjernen i det bilaterale klima- og skogsamarbeidet med Norge. I 2025 nådde fondet rekordhøye nivåer for antall godkjente prosjekter og utbetalinger. Det ble godkjent 25 nye prosjekter med en samlet verdi på om lag 4 mrd. kroner. Prosjektene støtter blant annet restaurering av skog, styrket lovhåndhevelse og innsats mot skogbranner, et program for gratis lokalprodusert skolemat i Amazonas, og særskilte samarbeid med kommuner med høy avskoging.

Det ble utbetalt til sammen 1,1 mrd. kroner til innsatsen i Brasil i 2025. Av disse ble 617 mill. kroner utbetalt til Amazonasfondet som følge av bekreftede avskogingstall for Amazonas for skogåret 2024 (august 2023–juli 2024). 65 mill. kroner ble utbetalt til urfolksprogrammet, og 308 mill. kroner ble utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Colombia

Colombianske myndigheter anslår at avskogingen i perioden 2022–25 var på sitt laveste nivå siden landet startet med systematiske nasjonale målinger, og til tross for årlige fluktuasjoner var avskogingen 31 pst. lavere i 2025 enn i 2021.

Samtidig er Amazonas under vedvarende press, og årsakene til avskogingen er sammensatte. Landokkupasjon og ekspansiv, ofte ulovlig, kvegdrift regnes som de viktigste driverne. Ulovlig veibygging er en annen sentral faktor, ofte knyttet til illegal aktivitet som kokaproduksjon og ulovlig gullgraving. Avskogingen er særlig konsentrert i konfliktutsatte områder i Amazonas, og påvirkes av dynamikken i fredsprosessene med væpnede grupper som kontroller store landområder.

Klima- og skogsamarbeidet med Colombia ble etablert i 2015, gjennom en politisk samarbeidsavtale mellom Colombia, Norge, Tyskland og Storbritannia. I 2025 ble en ny samarbeidsavtale fremforhandlet for perioden 2026–30. Intensjonsavtalen inkluderer en ambisjon om betaling for dokumenterte utslippsreduksjoner fra redusert avskoging.

I 2025 har Norge bidratt med støtte til bekjempelse av skogkriminalitet, styrking av urfolks rettigheter, skalert opp arbeidet for å integrere miljøperspektivet i fredsarbeidet og støttet bærekraftige levekår i avskogingsbeltet i Amazonas.

Det ble utbetalt til sammen ca. 152 mill. kroner til klima- og skoginnsatsen i Colombia i 2025. Av disse ble omtrent 47 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Ecuador

Gjennom deltakelse i tidlige programmer for betaling for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD+) har Ecuador bygget opp nødvendig kapasitet, systemer og institusjoner. Avtalen med LEAF-koalisjonen, som ble underskrevet i slutten av 2024, bygger videre på Ecuadors arbeid med REDD+ og resultatbaserte utbetalinger. Avtalen omfatter betaling for dokumenterte utslippsreduksjoner fra redusert avskoging i perioden 2017–21. Norge og Storbritannia vil begge bidra til finansieringen av avtalen. Norge vil betale inntil 200 mill. kroner for redusert avskoging i perioden 2020–21. Arbeidet med å verifisere utslippsreduksjonene startet i 2025 og forventes fullført i 2026. Ecuador har mottatt en forhåndsbetaling for dette programmet (se omtale under globale insentivstrukturer). Ecuador har også utarbeidet en plan for fordeling av REDD+-inntektene, som kommer urfolk, lokalsamfunn og nasjonale tiltak for videre reduksjon av avskoging til gode.

Ifølge Global Forest Watch gikk avskogingen noe ned i 2025 sammenlignet med 2024. Samtidig er sikkerhetssituasjonen krevende. Økende organisert kriminalitet og ulovlig avskoging legger press på skogforvaltningen. Særlig har illegal gullutvinning blitt et større problem, med betydelige negative konsekvenser lokalt og langs elvene i Amazonas.

Norsk støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og UN-REDD bidrar til overvåkning av skogen, blant annet gjennom systemer for tidlig varsling av ulovlig aktivitet. Støtten bidrar også til økt åpenhet og kunnskap om avskoging, samt til styrking av avskogingsfrie verdikjeder, særlig for kaffe. Ecuador drar i tillegg nytte av norsk støtte til å bekjempe skogkriminalitet.

Det ble utbetalt i underkant av 9 mill. kroner til innsatsen i Ecuador i 2025. Midlene ble utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Guyana

Guyana har lykkes med å holde avskogingen lav siden Norge og Guyana inngikk et bilateralt klima- og skogpartnerskap i 2009. Norge har oppfylt betalingsforpliktelsene under avtalen, og har utbetalt 1,4 mrd. kroner for til sammen ca. 66,9 millioner tonn reduserte CO₂-utslipp.

Hovedandelen av de norske resultatutbetalingene er plassert i Guyana REDD+ Investment Fund (GRIF), som forvaltes av Verdensbanken. Pengene har så langt blitt investert i prosjekter som skal styrke klimatilpasning, digitalisering, økonomisk utvikling og sikring av landrettigheter for urfolk. I desember 2025 gjenstod det i overkant av 7,6 mill. USD i GRIF.

Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) forvalter en andel av resultatutbetalingene fra Norge, som finansierer et solenergiprosjekt. Prosjektet vil øke andelen fornybar energi i Guyanas energimiks betraktelig. I 2023 ble det lyst ut anbud for bygging av åtte anlegg. Innen utgangen av 2025 var fem av solkraftverkene ferdigstilt.

Det ble utbetalt i underkant av 22 mill. kroner til innsatsen i Guyana i 2025. Disse ble utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Peru

Klima- og skogsamarbeidet med Peru ble etablert i 2014. I 2025 ble det ferdigforhandlet en ny samarbeidsavtale mellom Peru, Norge, Tyskland og Storbritannia for perioden 2026–30. Avtalen legger til rette for en videreføring av innsatsen for å redusere avskoging, basert på Perus nasjonale tiltaksplan. Norge viderefører sin intensjon om å betale for dokumenterte utslippsreduksjoner fra redusert avskoging.

I 2025 publiserte Peru reviderte avskogingstall for 2021, samt nye tall for 2022 og 2023. For perioden 2001–23 rapporterer Peru en gjennomsnittlig avskogingsrate på mellom 0,2 og 0,3 pst., som er moderat sett i lys av landets store skogareal. Peruanske myndigheter har ikke offentliggjort tilsvarende tall for 2024 og 2025.

Avskogingen i landet er i hovedsak konsentrert i overgangen mellom Andesfjellene og Amazonas, og skyldes i stor grad småskala jordbruk. Andre direkte drivere inkluderer ulovlig hogst og infrastrukturutbygging. Ulovlig gullgruvedrift legger et økende press på skogen.

I 2023 utbetalte Norge 10 mill. USD til Perus nasjonale finansieringsmekanisme for REDD+, i tråd med forpliktelsene i klima- og skogsamarbeidet. I 2025 har mekanismen videreført arbeidet med å iverksette tiltak for bærekraftig skog- og arealforvaltning. Gjennom mobilisering av et bredt spekter av aktører i miljø- og skogsektoren, herunder urfolksorganisasjoner, bidrar mekanismen til å styrke institusjoner, øke transparens i forvaltningen og legge til rette for mer bærekraftig og langsiktig skogforvaltning i Peru.

Flere sivilsamfunnsorganisasjoner har med norsk støtte videreført arbeid med urfolks rettigheter, styrket skogovervåkning og bekjempelse av skogkriminalitet i 2025.

Det ble utbetalt til sammen i underkant av 26 mill. kroner til innsatsen i Peru i 2025. Av disse ble om lag 24 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Sentral-Afrika – Central African Forest Initiative (CAFI)

Sentral-Afrika huser verdens nest største regnskog, hvorav om lag 60 pst. ligger i Den demokratiske republikken Kongo (DRK). I regionen arbeider Klima- og skoginitiativet gjennom det regionale flergiverinitiativet Central African Forest Initiative (CAFI), etablert i 2015 etter initiativ fra Norge. CAFI samarbeider med de seks skoglandene DR Kongo, Republikken Kongo, Gabon, Kamerun, Den sentralafrikanske republikken og Ekvatorial-Guinea.

Norske bidrag utgjorde om lag 95 pst. av de samlede bidragene til CAFI i perioden 2015–19. I dag er 11 giverland tilsluttet initiativet, og i perioden 2020–25 har Tyskland vært største giver med 43 pst. av de samlede bidragene. Norges andel er redusert til 36 pst. De resterende 21 pst. er fordelt på Storbritannia, Nederland, Frankrike, Belgia, EU, Sverige, Danmark og Republikken Korea. Totalt er det overført 913 mill. USD til fondet i perioden 2015–25.

DR Kongo

Tapet av primærskog i DRK var anslått til 5 600 km² i 2025, om lag 5 pst. lavere enn i 2024, ifølge Global Forest Watch. Hoveddelen av avskogingen skyldes småskala svedjejordbruk og trekullproduksjon rundt byene. De viktigste underliggende driverne er fattigdom og høy befolkningsvekst. Konflikten i Øst-Kongo, som eskalerte i 2024, påvirker både pågående prosjekter og myndighetenes kapasitet til å motvirke avskogingen.

I avtalen mellom CAFI og DRK inngått i november 2021 satt DRK et mål om gradvis redusert avskoging, samt politiske reformer innen jordbruk, energi, skog, arealplanlegging, eiendomsretter, styresett, demografi og skogvennlig mineral- og oljeutvinning. Giverlandene forplikter seg til finansiering.

Ved utgangen av 2025 var 81 pst. av de 90 politiske milepælene i intensjonsavtalen med DRK oppnådd eller hadde god fremgang, mot 55 pst. i 2024. I 2025 ble landets første arealplanlov vedtatt. Loven krever miljøkonsekvensutredninger, beskytter sårbare områder som våtmarker og torvmyr, og anerkjenner lokalsamfunns sedvanebaserte landrettigheter. Det er også vedtatt en ny lov om land- og eiendomsrettigheter. I januar erklærte myndighetene ambisjonen om å opprette Den grønne Kivu-Kinshasa-korridoren for å fremme grønn økonomi og skogvern. Korridoren dekker 544 270 km², inkludert over 100 000 km² primærskog.

I DRK er lokalsamfunnsskoger en viktig modell som sikrer bruksrettighetene til urfolk og lokalsamfunn. Siden 2017 har CAFI bidratt til etablering av 48 slike skoger (total 6 065 km²), hvorav ti nye i 2025. Arbeidet med arealplanlegging på desentralisert nivå har de senere årene hatt betydelig fremgang. Ved utgangen av 2025 var totalt 1031 lokale planer for bærekraftig arealbruk godkjent gjennom CAFI-støttede prosjekter, 142 nye i 2025. Disse dekker 7 899 km² landareal. 2 868 lokale utviklingskomitéer har deltatt i planarbeidet. Småbønder har fått nye inntektskilder gjennom ulike avskogingsfrie produksjonssystemer. Flerårige vekster, som kakao, kaffe, palme, frukt, er plantet på totalt 285 km² savanneområder, og det er etablert 267 km² med plantasjer for bærekraftig trekullproduksjon.

Gjennom det nasjonale REDD+-fondet FONAREDD, som er støttet av CAFI, har åtte nye prosjekter med et samlet budsjett på 181 mill. USD blitt godkjent i 2025.

CAFI støtter frivillig familieplanlegging i DRK i samarbeid med helsemyndighetene. I 2025 ble det delt ut prevensjonsmidler tilsvarende det årlige prevensjonsbehovet til nesten 1,5 millioner mennesker. 16 000 helsearbeidere fikk opplæring. Tiltakene nådde mer enn 690 000 personer, derav 95 pst. kvinner. Tilgang til familieplanlegging styrker kvinners mulighet til å ta egne valg om reproduktiv helse.

CAFI har gjennom flere år utviklet et digitalisert verktøy for betaling for økosystemtjenester (PES). I 2025 ble det første prosjektet godkjent i DRK. Sammen med CAFI arrangerte landet den første regionale interministerielle konferansen om betaling for økosystemtjenester (PES), der flere sektormyndigheter deltok. Konferansen bidro til utviklingen av nasjonale veikart og visjoner for PES.

I 2025 ble det utbetalt 450 mill. kroner fra Norge til CAFI (hovedsakelig DRK), 200 mill. kroner til Canopy Trust og 19,3 mill. kroner sivilsamfunnsorganisasjoner i DRK gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Gabon

Gabon er et av landene i verden med høyest andel skogdekke. Omtrent 88 pst. av landarealet er dekket av skog. Tap av primærskog var i 2025 på 110 km², en nedgang fra 2024, ifølge Global Forest Watch. Dette er et lavt nivå sammenlignet med andre tropiske skogland.

Norge tok initiativ til at CAFI med norsk finansiering undertegnet en samarbeidsavtale med Gabon i 2017, revidert i 2019 og 2021. Under denne avtalen har Gabon satt seg som mål å ta vare på 98 pst. av skogen. Den største delen av avtalen er resultatbasert med betaling for utslippsreduksjoner og bevaring av skog etter ART-standarden. Under denne avtalen fikk Gabon i 2021, som første afrikanske land, en resultatutbetaling på ca. 148 mill. kroner, for 3,4 tonn CO₂. I 2024 har Gabon lagt fram ny resultatrapport for 2018–22 (revidert versjon lagt fram i 2025), men resultatene har ennå ikke gjennomgått uavhengig verifisering.

CAFI godkjente i 2025 et nytt prosjekt med Space for Giants og Wildlife Conservation Society for å hindre at elefanter ødelegger avlinger, og dermed redusere konflikten mellom elefanter og lokalsamfunn. Så langt er det installert over 1 000 mobile elektriske gjerder i mer enn 500 landsbyer. Tiltaket har bidratt til å beskytte nær 2 500 hektar med avlinger og kommet over 16 000 mennesker til gode.

Det ble utbetalt om lag 6,8 mill. kroner til Gabon i 2025 gjennom avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner forvaltet av Norad.

Republikken Kongo

Tap av primærskog i Republikken Kongo var i 2025 på 400 km², en nedgang på 35 pst. fra 2024, men likevel langt over nivået i årene før 2024, ifølge Global Forest Watch. Sammenlignet med andre tropiske skogland er avskogingen relativt lav.

I 2019 inngikk CAFI en intensjonsavtale med Republikken Kongo med en ramme på 65 mill. USD. Av dette har Norge bidratt med 200 mill. kroner. I intensjonsavtalen har Republikken Kongo satt seg som mål å verne om skogen og de store torvmyrområdene i landet. Det har vært store forsinkelser i implementeringen av avtalen.

Det ble utbetalt om lag 1,5 mill. kroner til Republikken Kongo i 2025 gjennom avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner forvaltet av Norad.

Kamerun

Tap av primærskog i Kamerun var i 2025 historisk høyt med 1 100 km², en oppgang på 15 pst. fra 2024, ifølge Global Forest Watch. CAFI og Kamerun undertegnet en intensjonsavtale i oktober 2024. Avtalen inneholder en finansieringsforpliktelse fra CAFI på 60 mill. USD i en oppstartsfase frem til 2027. Det legges så opp til en felles innsats for å mobilisere ytterligere 2,5 mrd. USD frem mot 2035 for å fremme grønn vekst, særlig avskogingsfritt landbruk. Avtalen har som mål å stabilisere avskogingen innen 2026, og deretter redusere den frem mot 2029.

Det ble utbetalt 0,4 mill. kroner til Kamerun i 2025 gjennom en sivilsamfunnsavtale forvaltet av Norad.

Etiopia

Etiopiske myndigheter videreførte i 2025 satsingen på grønn utvikling. Etiopia har lansert et ambisiøst nytt nasjonalt fastsatt bidrag under Parisavtalen hvor 77 pst. av utslippsreduksjonene fram mot 2035 er forventet å komme fra arealbruks- og skogsektoren. Etiopia viser også økende internasjonale ambisjoner og skal være vertskap for FNs klimaforhandlinger i 2027, COP32.

Store deler av Etiopias skog har gått tapt de siste 50-100 årene. Avskogingen skyldes blant annet behovet for mer jordbruksareal til en raskt voksende befolkning, beiting og produksjon av trekull. Samtidig har Etiopia de senere årene oppnådd betydelige resultater i arbeidet med å restaurere skog og redusere presset på gjenværende skogområder. Myndighetene har over flere år arbeidet etter en modell der lokalsamfunn gis ansvar for å forvalte statseid skog. Dette kombineres med opplæring i alternative inntektsaktiviteter som ikke innebærer avskoging. Tiltak som inngjerding av områder og mer kontrollert beite bidrar til å redusere presset på skogen.

Norske midler til det bilaterale klima- og skogpartnerskap med Etiopia har hovedsakelig gått til å støtte reformer og tiltak gjennom myndighetenes nasjonale skogprogram, REDD+ Investment Programme (RIP). Programmet har som mål å beskytte gjenværende skog, restaurere forringede skogområder og etablere plantasjer og bufferskog for å redusere presset på naturskogen. Dette bidrar til å styrke lokalsamfunns motstandskraft mot tørke og andre klimaendringer. Den norske støtten bidrar til å forene hensyn til skogbevaring, matsikkerhet og alternative inntektsmuligheter, herunder for kvinner og andre skogavhengige grupper.

I 2025 ble i underkant av 2 200 km² tidligere skog restaurert, og litt over 260 km² ny skog etablert. Over 53 000 husholdninger har fått støtte til å utvikle alternative inntektskilder som reduserer behovet for å hugge skog.

Etiopia gjennomførte i løpet av 2025 flere viktige reformer med betydning for avskoging og arealforvaltning. Myndighetene har blant annet introdusert en nasjonal strategi for karbonmarkeder for å mobilisere klimafinansiering i tråd med Parisavtalens artikkel 6. Et juridisk rammeverk for overføring av karbonrettigheter innen skog- og arealbrukssektoren ble også vedtatt, og legger til rette for internasjonal handel med utslippsreduksjoner.

Norge ønsker på sikt å betale Etiopia for verifiserte utslippsreduksjoner fra skog. Et norskstøttet pilotprogram i regi av Verdensbanken i Oromia-regionen viser reduserte utslipp fra skog tilsvarende 12,4 millioner tonn CO₂ i 2022 og 2023. Verdensbanken har forpliktet seg til å kjøpe opptil 1,8 millioner tonn, og etiopiske myndigheter arbeider med å finne finansiering og mulige kjøpere for de resterende utslippsreduksjonene.

I tillegg til støtten til RIP har Klima- og skoginitiativet i 2025 videreført støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som bidrar til gjennomføring av myndighetenes skog- og klimatiltak.

Det ble utbetalt i overkant av 187 mill. kroner til innsatsen i Etiopia i 2025. Av disse ble 34 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.