Del 1
Innledende del

1 Innledning

Verden slik vi kjenner den, er i endring. Demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter er under press. Dette er selve grunnlaget for at hver enkelt av oss skal kunne leve frie og gode liv. Demokratiet i Europa står overfor det mest sammensatte og alvorlige presset siden den kalde krigen. Samtidig brukes handel, toll, energi og teknologi i økende grad som våpen, og dette kan ikke lengre ses separat fra sikkerhetspolitikken.

I Regjeringens plan for Norge er ett av fem prioriterte områder å skape trygghet for landet. Utenriksdepartementet skal bidra ved å styrke Norges økonomiske sikkerhet, og ved å forsvare Norges interesser i en farligere og mer uforutsigbar verden.

Styrke Norges økonomiske sikkerhet

En sterk økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende, også for norsk sikkerhet. Regjeringen vil styrke samarbeidet med våre største handelspartnere, og særlig EU.

EØS-avtalen har gitt oss økonomisk vekst og velferd i tre tiår. Den gir oss bl.a. markedsadgang til vårt viktigste marked og er vår viktigste handelsavtale. Samtidig som den er avgjørende for Norge og norsk næringsliv, er den ikke alene tilstrekkelig for å ivareta norske interesser i møte med et EU som nå utvikler ny politikk som en respons på en mer urolig verden.

Utviklingen i EU pågår i rekordfart. Den skjer på tvers av sektorer, både innenfor og utenfor EØS-avtalens virkeområde. Dette utfordrer oss fordi en stadig større del av utviklingen finner sted på områder som ikke omfattes av EØS-avtalen. På toll- og handelsområdet har vi selv aktivt valgt å stå utenfor.

Stadig oftere skjer utviklingen av ny politikk, regelverk og verktøy fra EUs side i en «gråsone», der hele eller deler av et program eller et regelverk faller utenfor det vi som EØS-medlem har rett til å være med på.

Vi ser at gapet mellom EU-medlemskap og EØS-tilknytning blir tydeligere. Samtidig blir politikkområder som EØS-avtalen ikke dekker, stadig viktigere for oss.

Utviklingen i EU vil kunne påvirke norske arbeidsplasser, norsk næringsliv og lokalsamfunn over hele landet. De er helt avhengige av et velfungerende samarbeid med Europa, og av den markedsadgangen vi så langt har kunnet ta nærmest for gitt.

For å ivareta våre egne nasjonale interesser vil regjeringen modernisere forvaltningens EØS-arbeid, slik at vi har bedre forutsetninger for å påvirke tidlig i regelverksprosessene i EU og raskere implementere EØS-relevant regelverk i norsk lov. Dette vil sette oss bedre i stand til å ivareta hensynet til norske interesser innenfor rammen av EØS-avtalen. Disse grepene bidrar også til en mer aktiv europapolitikk.

Regjeringen har intensivert innsatsen for å sikre norske interesser i en turbulent tid for internasjonal handel, og samlet det overordnede ansvaret for handelspolitikken i Utenriksdepartementet.

Forsvare Norges interesser i en farligere og mer uforutsigbar verden

Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Vi lever i en farligere og mer uforutsigbar verden. Det må vi ta innover oss.

Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina fortsetter med full styrke og forblir den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet. Vår langsiktige og brede støtte til Ukraina – politisk, økonomisk og militært – ligger fast. Solid norsk støtte til Ukraina er i tråd med norske interesser og verdier fordi det er avgjørende for europeisk sikkerhet og stabilitet. Krigen handler om land, folk, verdier og verdenssyn. Norge kan ikke akseptere russisk stormaktstenkning hvor Russland med makt gir seg rett til å dominere utvalgte naboland. Ukrainas kamp er derfor en kamp for retten til suverenitet og selvbestemmelse i Europa.

Norge og Ukraina har nå inngått en avtale om et gjensidig strategisk partnerskap. Målet er å styrke både Ukrainas og Norges forsvarsevne og motstandsdyktighet. Partnerskapet består av tre hoveddeler: forsvar, energi og totalberedskap. På alle disse områdene har Ukraina viktig erfaring med stor overføringsverdi til Norge. Samtidig kan vi bidra med kompetanse som Ukraina har nytte av. Etableringen av partnerskapet illustrerer styrkingen av Norges samarbeid med Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon.

Den internasjonale interessen for Arktis og nordområdene har aldri vært større enn nå. Interressen drives frem av den sikkerhetspolitiske situasjonen og klimaendringer. Det kreves mer av oss for å ivareta norske interesser. Å sikre stabilitet og forutsigbarhet i nord er viktig for Norge.

Samtidig har den regionale storkrigen i Midtøsten fått globale konsekvenser. Blokaden av Hormuz-stredet har bidratt til økte priser på drivstoff, gjødsel og andre kritiske varer.

Geopolitiske forskyvninger, væpnede konflikter, klimautfordringer og økonomisk uro påvirker både utviklingen internasjonalt og norske interesser.

Det er samtidig en rivende teknologiutvikling. Sikkerhet, økonomi og utvikling kan ikke lenger behandles som adskilte politikkområder.

Regjeringen etablerte Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) i 2025 for å bedre håndtere disse utfordringene, og foreslår en budsjettøkning for å styrke DEKSAs kapasitet i møte med store behov fra industri og akademia.

Snart to år inn i president Trumps andre periode har USA gjennomført en omfattende amerikansk reorientering, inkludert veivalg som ved anledninger har utfordret det transatlantiske verdifellesskapet, maktforbudet i folkeretten og suverenitetsprinsippet. Samtidig har vi grunnleggende fellesinteresser, inkludert sentrale sikkerhetsinteresser, med USA.

I over 80 år har FN, folkeretten og medlemskapet i NATO vært grunnpilarer i norsk utenrikspolitikk.

Dette er ikke adskilte spor, men gjensidig avhengige forutsetninger for en internasjonal orden der forholdet mellom stater reguleres av felles regler.

Denne regelbaserte verdensordenen er grunnleggende i norsk interesse. Vår sikkerhet og velstand bygger på demokrati, rettsstat, handel og respekt for folkeretten. Også i krig gjelder regler. Internasjonal humanitærrett er avgjørende for å beskytte sivile og sikre at humanitær hjelp når frem. Det er viktigere enn noen gang å hegne om globale avtaler innenfor nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen. Under NATO-toppmøtet i Ankara juli 2026 viste Norge og andre allierte fremgang i arbeidet med å bygge et sterkere Europa i et sterkere NATO, inkludert arbeidet mot målet om å bruke fem pst. av BNP på forsvar og forsvarsrelaterte utgifter innen 2035. Dette handler om at Europa og Canada har forpliktet seg til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Det ansvaret må vi følge opp, primært i lys av trusselen fra Russland, men også fordi det er en naturlig utvikling av det transatlantiske forholdet. Denne satsingen innebærer også styrking av samarbeidet med nærstående allierte i Europa og med Canada, samt med vårt nære partnerland Ukraina. Slik blir vi tryggere i møte med et farligere Russland.

Med krig i Europa og i en verden der forpliktende internasjonalt samarbeid svekkes, vil regjeringen stå opp for folkeretten, menneskerettigheter og et sterkt FN.

De humanitære behovene øker som følge av konflikter, klimaendringer og et rekordhøyt antall mennesker på flukt, samtidig som flere tradisjonelle givere reduserer bistanden. Gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser har aldri vært større.

Norge vil derfor fortsette å være en sterk støttespiller for FN og det humanitære systemet. Vi jobber for nødvendige reformer som styrker effektiviteten, ivaretar de humanitære prinsippene og forsvarer internasjonal humanitærrett. Dette gjør vi gjennom både finansielle bidrag og aktivt humanitært diplomati i bl.a. Ukraina, Midtøsten og Sudan.

Klimaendringene rammer de fattigste landene hardest, samtidig som det er i Norges egeninteresse å bidra til utslippskutt og klimatilpasning. Klima påvirker matproduksjon, helse, økonomisk vekst og stabilitet, og er derfor avgjørende for en bærekraftig utvikling globalt. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 et nytt norsk mål for klimafinansiering på 30 mrd. kroner årlig som skal nås senest i 2035.

Det er nå under fire år igjen til 2030. FNs framdriftsrapport viser at bare 17 pst. av bærekraftsmålene er i rute. Et fortsatt høyt bistandsnivå er derfor en viktig del av Norges bidrag til en mer stabil, rettferdig og bærekraftig verden.

Utfordringene verden står overfor er blitt mer komplekse og tettere sammenvevd. Behovene for utviklingsfinansiering øker, samtidig som internasjonal bistand ble redusert med nesten en fjerdedel i 2025.

Utviklingspolitikken omfatter hele bredden av Norges internasjonale engasjement for bærekraftig utvikling. Fred, stabilitet og sikkerhet er grunnleggende. Fattigdom, sult, svake institusjoner, klimaendringer og arbeidsledighet kan bidra til ustabilitet, tvungen migrasjon og voldelige konflikter.

Utviklingspolitikken må tilpasses virkeligheten slik den er i dag. Det krever tydeligere og færre mål, sterkere partnerskap og mer strategisk bruk av bistanden. Regjeringen vil derfor legge frem en stortingsmelding om utviklingspolitikken våren 2027. Med store finansieringskutt internasjonalt blir behovet for privat kapital forsterket. Norsk bistand må i større grad rettes mot innsats som utløser andre finansieringskilder og bidrar til varige endringer.

Regjeringen vil prioritere jobbskaping innenfor langsiktig utvikling. Å være i arbeid er den viktigste veien ut av fattigdom for enkeltmennesker. Dette vil igjen skape grunnlag for økt nasjonal ressursmobilisering. Regjeringen vil derfor styrke Norfund. Styrkingen av Norfund vil ikke bare øke skattegrunnlaget og styrke mobiliseringseffekten av privat kapital i de fattigste landene. Det vil også bidra til å nå målene om flere og anstendige jobber, det grønne skiftet og økt likestilling.

En tryggere verden bidrar også til trygghet for Norge.

2 Mål og prioriteringer for utenrikstjenesten i 2027

Iht. Lov om utenrikstjenesten (utenrikstjenestelovens §1) er utenrikstjenestens oppgaver å

• ivareta og fremme Norges interesser overfor utlandet,

• gi norske statsborgere og juridiske personer råd og hjelp overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner, og

• gi bistand til norske statsborgere i utlandet, inkludert bistand i forbindelse med strafforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall.

Oppgavene ivaretas av utenriksstasjonene og Utenriksdepartementet. Departementet forvalter utenrikstjenestens virksomhet og påser at lover og forskrifter blir overholdt, mens uteapparatet skal ivareta hele sentralforvaltningen.

Styringsdokumentet for fremme av norske interesser i utlandet, vedtatt i regjeringen i desember 2022, beskriver fem hovedprioriteringer, eller strategiske områder, for regjeringens arbeid for å fremme norske interesser i utlandet. Dokumentet legger grunnlaget for mer strategisk fremme av norske interesser, bedre samarbeid i sentralforvaltningen, effektiv ressursutnyttelse og tydelige prioriteringer.

Utenrikstjenestens arbeid med de strategiske områdene i 2027 planlegges og prioriteres av Utenriksdepartementet i samarbeid med øvrige departementer. Det er utarbeidet delmål for 2027 under pkt. 1–5, jf. Boks 2.1 under.

I tillegg til disse fem strategiske områdene ligger utenrikstjenestelovens §1, departementenes felles strategi Gode hver for oss. Best sammen og Utenriksdepartementets virksomhetsstrategi til grunn for arbeidet med departementets tjenesteproduksjon og administrative oppgaver. Sentrale prioriteringer og delmål for 2027 på disse områdene er kort omtalt under.

Regjeringens plan for Norge (2025–2029) gir overordnede føringer for departementets arbeid og prioriteringene som operasjonaliseres i departementets og utenriksstasjonenes årlige virksomhetsplaner.

Utenrikstjenesten leverer tjenester av god kvalitet

Sikre fleksibel og robust kriseorganisasjon tilpasset et mer sammensatt globalt trusselbilde

Den globale sikkerhetssituasjonen og økt risiko for sammensatte trusler og kriser krever en stadig mer robust kriseorganisasjon for å ivareta norske borgere og interesser i utlandet. Utenriksdepartementet skal i samarbeid med øvrige deler av departementsfellesskapet videreutvikle evnen til å yte effektiv bistand til norske borgere som rammes av større kriser inkludert naturkatastrofer utenfor Norges grenser. Tilsvarende gjelder der norske samfunns- og næringslivsinteresser berøres.

Videreutvikle, profesjonalisere og digitalisere det konsulære rammeverket

Utenriksdepartementet skal videreføre arbeidet med oppfølging av Meld. St. 18 (2024–2025) Når uhellet er utenlands. Konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet, jf. Innst. 336 S (2024–2025). Det vil bli gjort en overordnet gjennomgang av de konsulære tjenestene med henblikk på å tydeliggjøre hvilken bistand norske borgere kan forvente i utlandet.

Effektivisere og digitalisere arbeidet på utlendingsfeltet

Utenriksdepartementet skal arbeide videre med å regionalisere arbeidet på utlendingsfeltet for å sikre kvalitativt gode tjenester på visumfeltet og effektivisere arbeidet. Samtidig vil utenrikstjenesten bidra tungt inn i arbeidet med digitaliseringsprogrammet Modernisering av utlendingsforvaltningen (ModUlf) for å sikre økt digitalisering av utlendingsfeltet og tilpasninger til det europeiske rammeverket.

Utenrikstjenesten er effektiv og kompetent, samarbeidende og verdsatt, attraktiv og synlig

Styrket virksomhetsstyring, effektivisering og gevinstrealisering

Utenrikstjenesten skal fremme norske interesser og levere tjenester i en internasjonal situasjon preget av økt sikkerhetspolitisk og økonomisk usikkerhet. Det krever tydelige prioriteringer, effektiv bruk av ressurser og systematisk håndtering av risiko. I 2027 skal arbeidet med virksomhetsstyring og effektiv forvaltning styrke tjenestens evne til å prioritere, omstille seg, samarbeide og levere gode tjenester hjemme og ute.

Områdegjennomgangen av utenrikstjenesten som ble gjennomført i 2021 skal følges opp gjennom videreføring av gevinstrealiseringsplanen, som løper til og med 2028. En områdegjennomgang er et verktøy for regjeringen for å oppnå bedre måloppnåelse på et budsjettområde og økt handlingsrom i budsjettene. I perioden 2020–2027 vil realiserte gevinster utgjøre 212 mill. kroner. Summen av effektiviseringstiltak i 2027 utgjør 20 mill. kroner, fordelt med hhv. 11,5 mill. kroner i UD og 8,5 mill. kroner i Norad. Halvparten av innsparingen reinvesteres i utenrikstjenesten og Norad, og skal benyttes strategisk for å bygge en moderne utenrikstjeneste.

Styrket kompetanseutvikling, lederutvikling og satsing på menneskene i utenrikstjenesten

For å kunne levere på samfunnsoppdraget skal utenrikstjenesten evne å ha rett kompetanse på rett sted til rett tid. Departementet vil derfor fokusere på kompetanse- og lederutvikling for menneskene i utenrikstjenesten.

Styrket sikkerhet, ivaretakelse, beredskap og krisehåndtering

I en farligere verden med økte geopolitiske spenninger og sammensatte trusler er det nødvendig å styrke arbeidet med sikkerhet, ivaretakelse, beredskap og krisehåndtering. Utenrikstjenesten skal videreutvikle sikkerhetskompetansen gjennom opplæring, veiledning og lederstøtte. Ivaretagelse av de stadig flere medarbeiderne og medfølgende i tjenesten som arbeider og bor i sikkerhetsmessig krevende områder skal gis høy prioritet.

Digital transformasjon

Gjennom økt fokus på digitalisering og ansvarlig bruk av kunstig intelligens skal departementet forbedre og forenkle arbeidsprosesser, redusere manuelt arbeid og bedre kvaliteten i saksbehandlingen.

Videreutvikle samhandling og fellestjenester i departementsfellesskapet

I tråd med strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen, vil Utenriksdepartementet fortsette arbeidet for økt gjensidig kunnskaps- og kompetansedeling, og for å videreutvikle samarbeidet om utenrikstjenesten som en tjeneste for hele sentralforvaltningen. Departementet deltar aktivt i etablering og videreutvikling av samhandling og fellestjenester i departementsfellesskapet. Samlokaliseringen i regjeringskvartalet skal brukes til mer samarbeid, raskere avklaringer og bedre kunnskapsdeling.

Andre føringer for utenrikstjenestens virksomhet

Nulltoleranse for økonomiske misligheter

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annet misbruk av fellesskapets midler. Nulltoleransen innebærer at Utenriksdepartementet vil reagere på ethvert avvik fra de forutsetninger som ligger til grunn for bruk av departementets midler. Nulltoleranse gjelder for alle midler, også de som forvaltes av Norad, Norec, Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), Norfund, Norges forskningsråd og for midler hvor forvaltningen er delegert til andre departementer og virksomheter.

Prinsippet om nulltoleranse gjelder i hele tilskuddskjeden, fra midler bevilges og ut til endelig mottaker eller målgruppe. Tilskuddsmottaker er ansvarlig for å utøve nulltoleranse for misbruk av tilskuddsmidler i egen organisasjon og hos underliggende samarbeidspartnere. For å ivareta dette ansvaret må tilskuddsmottaker ha gode systemer for forebygging, avdekking, rapportering og reaksjon på økonomiske misligheter.

Norsk bistand til utviklingsformål og andre tilskuddsordninger er eksponert for risiko, særlig i omgivelser preget av korrupsjon, svakt styresett, ekstrem fattigdom og i krig og konflikt. Nulltoleranse for misligheter betyr ikke nulltoleranse for risiko, men risikoen må være kartlagt og kjent. Utenriksdepartementet tilstreber å redusere risikoen gjennom gode forvaltningssystemer, kvalitetssikring og systematisk oppfølging og kontroll av midlene.

Mistanke om økonomiske misligheter skal rapporteres skriftlig og uten ugrunnet opphold til Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet eller annen utpekt institusjon, for eksempel Internrevisjonen i Norad. Tilskuddsmottakere har selv ansvar for å undersøke avvik i forvaltningen av midler, men Sentral kontrollenhet og Internrevisjonen i Norad kan bistå i slike undersøkelser, og kan selv beslutte granskning. Alle avvik skal følges opp på en systematisk og forholdsmessig måte. Dette arbeidet legges til grunn for viktige forbedringstiltak.

Retningslinjene for nulltoleranse åpner for at midler på visse vilkår kan betales tilbake til prosjektet i stedet for til Utenriksdepartementet eller Norad. På den måten oppmuntres samarbeidspartnere til å sørge for gode rutiner for risikohåndtering og til selv å avdekke og rapportere avvik og misligheter.

Ved norsk støtte gjennom multilaterale organisasjoner forventes det også nulltoleranse for økonomiske misligheter. Utenriksdepartementet forventer at organisasjonene har gode rutiner for risikohåndtering, internkontroll og rapportering. Ansvaret for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter ligger hos de multilaterale organisasjonene selv. Norge arbeider både gjennom deltakelse i styrende organer og på andre måter for å styrke multilaterale organisasjoners arbeid for nulltoleranse.

Den interne rapporten Praktisering av nulltoleranseprinsippet i tilskuddsforvaltningen (2021) anbefaler ulike tiltak og endringer ved praktisering av prinsippet. Ansvaret for å følge opp disse anbefalingene er delegert til Norad. Anbefalingene knyttet til risikodeling og sertifisering skal prioriteres. Rapportens anbefalinger følges også opp med kontinuerlige forbedringer i tilskuddsforvaltningen.

Nulltoleranse for seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for mobbing og annen utilbørlig atferd i utenrikstjenesten. Både i utenrikstjenesten og hos departementets samarbeidspartnere skal det være en kultur for å forebygge, varsle om og følge opp saker om seksuell utnyttelse, misbruk og seksuell trakassering.

Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering har høy oppmerksomhet i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Utenriksdepartementet forventer at samarbeidspartnere har etiske retningslinjer og gode systemer for å forebygge, avdekke og følge opp slike saker. Nulltoleranse for manglende tiltak og handlinger er forankret i tilskuddsavtalene og i interne regler og skal være forankret i retningslinjer hos våre partnere. Tilskuddsforvalter følger opp dette med partnere og tilskuddsmottakere.

Organisasjonene som mottar tilskudd skal varsle Utenriksdepartementet ved Sentral kontrollenhet eller Internrevisjonen i Norad når det er mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk eller seksuell trakassering. Alle kan varsle direkte til departementet eller via ekstern varslingskanal. Det kan også varsles anonymt. Saker som gjelder seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering følges opp på tilsvarende måte som varsel om økonomiske misligheter.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2025–2026, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

3.1 Stortingssesjon 2025–2026

Anmodningsvedtak under utenriksministeren

Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen og til å unngå medansvar for folkerettsbrudd i Palestina

Vedtak nr. 5, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med trontaledebatten 14. oktober 2025.

Regjeringen vurderer fortløpende hvilke forpliktelser Norge har etter folkemordkonvensjonen. Regjeringen offentliggjorde 4. juni 2024 en gjennomgang av Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen i lys av Den internasjonale domstols (ICJ) kjennelser av 26. januar og 28. mars 2024 i saken mellom Sør-Afrika og Israel. Regjeringen redegjorde der blant annet for forpliktelsen alle statsparter til folkemordkonvensjonen har påtatt seg for å forhindre folkemord. Graden av aktsomhet en stat skal utvise avhenger blant annet av statens nærhet til gjerningspersonene og evne til å effektivt påvirke deres handlinger. Gjennomgangen konkluderer med at Norge oppfyller sine forpliktelser til å forhindre folkemord etter folkemordkonvensjonen, blant annet gjennom påvirkningsarbeid i multilaterale fora og gjennom direkte kontakt med partene. For eksempel har Norge vært tydelig på at israelske myndigheters hindring av nødhjelp er uakseptabel. Norge fremmet i fjor en resolusjon i FNs generalforsamling som fulgte opp ICJ sin rådgivende uttalelse om Israels folkerettslige forpliktelser til å tillate og tilrettelegge for at FN, internasjonale organisasjoner og tredjestater kan levere livreddende nødhjelp og grunnleggende tjenester til den palestinske sivilbefolkningen. Resolusjonen understreket Israels ansvar for å sikre leveranse av nødhjelp og andre grunnleggende tjenester til den palestinske sivilbefolkningen. Regjeringens vurdering er at Norge fremdeles handler i tråd med de plikter som påhviler tredjestater etter folkemordkonvensjonen.

Terskelen for at Norge, som tredjeland, skal bli medansvarlig for folkerettsbrudd begått av Israel i Palestina er etter folkerettens regler om ansvar for folkerettsbrudd svært høy. ICJ har i rådgivende uttalelse 19. juli 2024 uttalt at tredjeland som Norge plikter å ikke anerkjenne Israels folkerettsstridige tilstedeværelse i Palestina som lovlig, og å avstå fra å gi støtte til videreføring av Israels tilstedeværelse. Regjeringen har vært tydelig på at okkupasjonen må ta slutt, og regjeringen vurderer at Norges politikk og praksis er i tråd med Norges ansvar etter folkeretten.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Israels medansvar for gjenoppbygging av Gaza

Vedtak nr. 76, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med land i regionen, arbeide for israelsk medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza. Som sentral bidragsyter har Norge interesse av å bidra til en avklaring av erstatningsansvar.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Regjeringen har tatt en aktiv rolle internasjonalt for å samle relevante aktører til en felles forståelse for de enorme gjenoppbyggingsbehovene på Gaza. Under møtet i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) som utenriksministeren ledet i Brussel i april 2026, deltok palestinske myndigheter, givere, internasjonale organisasjoner og representanter fra de midlertidige strukturene for Gaza etablert i tråd med den amerikanske 20-punktsplanen og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2803. Til møtet hadde Verdensbanken, FN og EU ferdigstilt sin samstemte behovsvurdering for Gaza som legger føringer for den internasjonale innsatsen fremover. I diskusjonen og i sluttdokumentet fra møtet ble det særlig lagt vekt på Israels rolle for å bidra til stabilitet i Palestina, herunder deres forpliktelser til å legge til rette for humanitær bistand i Gaza samt til å tilbakebetale de palestinske skattemidlene som de krever inn på palestinernes vegne. I tillegg har Israels tilbakebetaling av palestinske skatteinntekter blitt løftet i en rekke bilaterale samtaler, inkludert med Israel og USA.

Norge har også tatt opp Israels medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza i FNs sikkerhetsråd 28. januar 2026, og regjeringen vil fortsette sitt arbeid for at det legges internasjonalt press på at Israel tar sin del av det økonomiske ansvaret for gjenoppbyggingen av Gaza i lys av de kartlagte behovene.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med ny rapportering i Prop. 1 S (2027–2028).

Israels ansvar for å forhindre og straffeforfølge bosettervold

Vedtak nr. 77, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen ta opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere, i relevante internasjonale fora.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Regjeringen har tatt opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere i FNs sikkerhetsråd 28. januar, i dialog med Høykommissæren for menneskerettigheter i forbindelse med vårsesjonen i FNs menneskerettighetsråd i 2026 og i en rekke bilaterale samtaler og uttalelser på politisk nivå, inkludert fellesuttalelser med andre land.

28. mai vedtok EU å innføre sanksjoner mot ytterligere tre israelske borgere og fire organisasjoner på grunn av alvorlige menneskerettighetsovergrep, som kommer i tillegg til de sanksjonene som allerede er i kraft. Regjeringen besluttet at Norge skulle slutte seg til disse sanksjonene. Disse personene og organisasjonene er ansvarlige for grove overgrep mot palestinere. Personene vil få sine økonomiske midler frosset og blir ilagt reiserestriksjoner, mens organisasjonene vil få sine økonomiske midler frosset. Dette er tredje runde med tiltak i EU, som Norge har sluttet seg til.

I tillegg til EUs sanksjoner mot tre bosettere og fire organisasjoner, har Norge besluttet å innføre innreisenekt for over 20 voldelige bosettere. Norge innfører tiltakene samtidig med Australia, Canada, Frankrike, New Zealand og Storbritannia. I fellesuttalelsen i forbindelse med annonseringen av tiltakene vektla utenriksministrene Israels ansvar for å hindre og straffeforfølge bosettervold.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Lovforslag om forbud mot innførsel og utførsel av varer til de folkerettsstridige bosetningene i Palestina

Vedtak nr. 78, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot innførsel av varer med opprinnelse i, og utførsel av varer til, de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina, og ta initiativ til at andre land innfører lignende forbud.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Forslag til lov om handelsforbud med israelske bosetninger i Palestina ble sendt på offentlig høring 19. juni 2026, med høringsfrist 19. september 2026. Den foreslåtte loven er en oppfølging av Stortingets vedtak 1250 20. juni 2025 og 78 5. desember 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter høringsfristen.

Fremme resolusjon i FNs generalforsamling om Israels ansvar etter rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen i Haag

Vedtak nr. 79, 5. desember 2025:

«Stortinget ber regjeringen fremme en resolusjon i FNs generalforsamling som understreker Israels ansvar for å etterleve Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse av 22. oktober 2025».

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Norge fremmet i desember 2025 en resolusjon i FNs generalforsamling om oppfølgingen av den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen i Haag av 22. oktober. Resolusjonen ble vedtatt 12. desember 2025 med 139 stemmer for. Resolusjonen ble fremmet av Norge på vegne av en tverregional kjernegruppe av stater. Resolusjonen uttrykte sterk støtte til Den internasjonale domstolen i Haag. Resolusjonen understreket videre, i tråd med Domstolens uttalelse, Israels ansvar for å sikre leveranse av nødhjelp og andre grunnleggende tjenester til den palestinske sivilbefolkningen.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Nansen-programmet og støtte direkte til ukrainske organisasjoner

Vedtak nr. 96, 11. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere om en større del av den sivile delen av Nansen-programmet kan gå direkte til ukrainske organisasjoner.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om styrket norsk støtte til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet, jf. Dokument 8:9 S (2025–2026) og Innst. 46 S (2025–2026).

Utenriksdepartementet ga i februar 2026 Norad i oppdrag å utrede den eksisterende innretningen av Nansen-midler som går direkte til ukrainske organisasjoner og vurdere hvorvidt den direkte støtten kunne økes. Utredningen gjengir den generelle debatten i bistand om hvordan lokale organisasjoner kan få økt innflytelse og viser hvordan denne tilnærmingen har formet arbeidet i Ukraina hittil, før den drøfter de sentrale fordelene og utfordringene knyttet til å gi mer direkte støtte til nasjonale sivilsamfunnsaktører.

Basert på Norads utredning og faglige vurderinger vil regjeringen styrke støtten til ukrainsk sivilsamfunn gjennom eksisterende ordninger og øke finansieringen til allerede inngåtte avtaler med ukrainske sivilsamfunnsaktører eller konsortier der de inngår. Dette vil kombineres med gradvis kapasitetsbygging og en mulig opptrapping av direkte støtte på lengre sikt. Å øke støtten gjennom eksisterende partnere og etablerte samarbeid gir rask effekt hos ukrainske organisasjoner med dokumentert leveringsevne. På denne måten økes støtten til ukrainsk sivilsamfunn samtidig som behovet for kontroll, resultater og ansvarlig forvaltning ivaretas.

Fem partnere det allerede er etablert samarbeid med, vil motta 81,9 mill. kroner i tilleggsbevilgninger i 2026. Midlene vil bidra til å støtte ytterligere 275 ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette innebærer at det totale antallet støttede organisasjoner øker fra om lag 400 til rundt 675.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Dedikert kontaktpunkt for forsvarsindustrien

Vedtak nr. 1005, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forsvarsindustrien har et dedikert kontaktpunkt, inkludert tilgang til rask veiledning i konkrete hastesaker, for å hindre unødige forsinkelser i saker underlagt eksportkontroll.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 68 S (2025–2026) Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren i Innst. 440 S (2025–2026).

Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble opprettet 1. januar 2025 som nasjonal fagmyndighet for forvaltningen av eksportkontroll og sanksjoner. Forsvarsindustrien henvender seg direkte til DEKSA for veiledning om regelverket og for søknader om eksportlisens. DEKSA har en elektronisk portal for kommunikasjon med industrien og er tilgjengelige på telefon. Tildelingsbrevet angir direktoratets prioriteringer, forankret i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Gjennom tildelingsbrev er DEKSA pålagt å prioritere søknader om eksport til Ukraina og nærstående land foran andre saker. Ukraina-saker behandles i et eget hurtigspor.

DEKSA behandler generelt saker om eksport av forsvarsmateriell forholdsvis raskt. Så langt i 2026 har median saksbehandlingstid for eksportlisens for forsvarsmateriell vært 17 dager, og enda kortere for eksport til Ukraina. Det arbeides målrettet for å redusere saksbehandlingstider ytterligere, men det er vedvarende utfordringer ved behandling av søknader for flerbruksvarer. Dersom en søker mener at en enkeltsak haster, tar DEKSA kontakt for å avklare behovet.

Regjeringen styrker DEKSAs saksbehandlingskapasitet i 2027 gjennom økt bevilgning. Dette vil på sikt redusere saksbehandlingstider, øke tilgjengeligheten for hastesaker, og vil også ha en positiv effekt på industriens adgang til dedikert veiledning, jf. omtale under kap. 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner. I tillegg til den foreslåtte økte bevilgningen vil Utenriksdepartementet i 2027 også gjennom etatsstyring bidra til at DEKSA blir enda bedre i stand til å inneha rollen som et dedikert kontaktpunkt for forsvarsindustrien.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

3.2 Stortingssesjon 2024–2025

Anmodningsvedtak under utenriksministeren

Forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder

Vedtak nr. 1250, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2025 i Innst. 540 S (2024–2025), jf. Prop. 146 S (2024–2025).

Se omtale under vedtak nr. 78 over.

Anmodningsvedtak under utviklingsministeren

Nytt mål om klimafinansiering

Vedtak nr. 981, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sette et nytt mål om klimafinansiering og følge det opp gjennom blant annet Norfund og klimainvesteringsfondet.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 et nytt norsk mål for klimafinansiering på 30 mrd. kroner årlig som skal nås senest i 2035, jf. omtale under programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet.

Norfund, gjennom utviklingsmandatet og Klimainvesteringsfondet, er per nå det viktigste virkemiddelet for å nå det nye norske målet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til Norfunds utviklingsmandat og Klimainvesteringsfondet med til sammen 2,13 mrd. kroner i 2027.

Målet betinger bl.a. at Klimainvesteringsfondet fortsetter å levere gode resultater, samt at vi kan telle et ev. norsk bidrag til den nye internasjonale finansieringsmekanismen Tropical Forest Forever Facility (TFFF) som klimafinansiering. Dette målet er mer enn dobbelt så høyt som forrige mål på 14 mrd. kroner. Målet forventes å kunne nås med tilskudd fra bistandsbudsjettet under Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet, klimaspesifikke investeringer i hovedsak fra Norfund og mobilisert privat kapital.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Klimainvesteringsfondet

Vedtak nr. 984, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som en del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).

Klimainvesteringsfondet ble opprettet i 2022 og er Norges mest kostnadseffektive virkemiddel for klimafinansiering. Regjeringen har derfor besluttet å forlenge Norfunds klimamandat, Klimainvesteringsfondet, fram til 2035. Dette samsvarer med perioden for det nye norske klimafinansieringsmålet og det nye globale klimafinansieringsmålet fra FNs klimakonferanse i Baku i 2024. Kapitaltilførsel fra staten til Klimainvesteringsfondet vil følge av Stortingets årlige bevilgning over statsbudsjettet. I 2027 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Klimainvesteringsfondet fra 1 mrd. kroner til 1,67 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 165 Norfund. Dette er en opptrapping på 67 pst. sammenliknet med 2026. I tillegg foreslår regjeringen å nesten doble bevilgningen til Norfunds utviklingsmandat fra 1,65 mrd. kroner til 3,1 mrd. kroner i 2027. Utviklingsmandatet investerer bl.a. i fornybar energi og grønn infrastruktur.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

4 Tabelloversikter for budsjettforslaget

Programområder under departementet

Utgifter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på kapitler

5 Utenriksministerens og utviklingsministerens ansvarsområder

Utenriksministeren har det administrative ansvaret for Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene og Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Utenriksministeren har ansvaret for tilrettelegging, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk. Det inkluderer samordning av EØS-saker og forholdet til EU, samt internasjonale forhandlinger, prosesser og globale samarbeidsstrukturer, herunder norsk FN-politikk. Utenriksministeren har ansvaret for bilaterale handelsavtaler og EFTAs forhandlinger med tredjeland.

Utenriksministeren har også ansvaret for utviklingspolitiske saker i Europa, Sentral-Asia, Midtøsten og Afghanistan samt arbeidet for sikkerhet, fred, konfliktløsning og menneskerettigheter, også på landnivå.

Utviklingsministeren har ansvaret for utviklingspolitiske saker utenfor Europa, Sentral-Asia, Midtøsten og Afghanistan. Utviklingsministeren har i tillegg ansvar for humanitær bistand, utviklingssamarbeidet med FN-systemet, Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og øvrige globale fond og programmer. Utviklingsministeren har også ansvar for Norad, Norec og Norfund.

6 Oversikt ansatte