3 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2022 publisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) 15. mars 2023. Dette er ureviderte regnskapstall og bygger på rapporter fra i alt 334 kommuner og ti fylkeskommuner.

Følgende indikatorer er brukt i dette vedlegget for å beskrive den økonomiske situasjonen:

• Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Fri egenkapital drift i prosent av driftsinntektene

• Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

• Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i prosent av driftsinntektene

• Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser

• Netto renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet var på om lag 666 mrd. kroner i 2022, hvorav fylkeskommunenes andel (eksklusiv Oslo) var på om lag 103 mrd. kroner.

Alle tall det vises til i dette vedlegget, omfatter i tillegg til kommunekassen og fylkeskommunekassen også kommunale og fylkeskommunale foretak samt interkommunale selskaper.

3.1 Definisjon av indikatorene

Netto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler).

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser et driftsresultat på om lag to prosent for kommunesektoren samlet som nødvendig over tid, for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til investeringer og for å ha en sunn økonomi på sikt. Det anbefalte nivået er henholdsvis 1¾ prosent for kommunene (inklusiv Oslo) og 4 prosent for fylkeskommunene. Anbefalingene refererer til kommunene og fylkeskommunene når også kommunale og fylkeskommunale foretak samt interkommunale selskaper er tatt med.

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk og gir en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Den delen av netto driftsresultatet som settes av til senere bruk, settes av til disposisjonsfond eller bundne fond, avhengig av om de oppsparte inntektene var øremerkede eller ikke.

Fri egenkapital drift er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. Hvis indikatoren er negativ, innebærer det at kommunen har et akkumulert merforbruk.

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld (inklusive premieavvik). Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Ved beregning av indikatoren som viser arbeidskapital trekkes derfor premieavviket ut. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser er gjeld som er tatt opp til investeringer. Dette vil også omfatte kortsiktig finansiering, som sertifikatlån og lignende, når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens eller fylkeskommunens utestående, brutto låneopptak.

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunenes langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen eller fylkeskommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen og fylkeskommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko som de ikke får ved lån med lang løpetid. Når sertifikatgjelden som andel av langsiktig gjeld ses sammen med indikatoren for langsiktig gjeld, kan den også gi inntrykk av hvor stor sertifikatgjelden er i forhold til driftsinntektene. Dette kan ses opp mot indikatoren for arbeidskapital for å gi et uttrykk for hvilken refinansieringsrisiko kommunen eller fylkeskommunen har påtatt seg.

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Deler av gjelden vil likevel være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Kommunene og fylkeskommunene har utlån til andre. Staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, sykehjem, kirkebygg i kommunene og transporttiltak i fylkene. Innen selvkostregulerte tjenester blir renter og avdrag dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. I tillegg har kommunene og fylkeskommunene likviditet (bankinnskudd og plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være at renteinntektene øker. Ved å korrigere for disse forholdene lages en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunene og fylkeskommunene er for en endring i rentenivået.

3.2 Fylkeskommuner

Netto driftsresultat

Tabell 3.1 viser de finansielle nøkkeltallene for fylkeskommunene i 2022. Netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo utgjorde 6,3 prosent av driftsinntektene i 2022. Dette var en reduksjon fra 2021 da netto driftsresultat var på 7,4 prosent. Netto driftsresultat i 2022 ligger fortsatt godt over det anbefalte nivået fra TBU på 4 prosent. Nordland hadde et netto driftsresultat på 10,0 prosent av driftsinntektene, det høyeste blant fylkeskommunene. Troms og Finnmark hadde et netto driftsresultat på 8,8 prosent, mens Viken og Rogaland hadde netto driftsresultat på henholdsvis 7,8 prosent og 7,5 prosent av driftsinntektene.

Figur 3.1 viser utviklingen i netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo de siste tre årene.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fri egenkapital drift

Fri egenkapital drift utgjorde for fylkeskommunene utenom Oslo 16,1 prosent i 2022, jf. tabell 3.1. Dette er en økning fra 2021. Vestfold og Telemark, Nordland og Viken fylkeskommuner hadde høyest fri egenkapital drift med hhv. 19,9 pst., 18,2 pst. og 18,1 prosent.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusive premieavvik) utgjorde for fylkeskommunene utenom Oslo 21,9 prosent av driftsinntektene i 2022, jf. tabell 3.1. Dette er en liten økning fra 2021.

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser utgjorde 77,2 prosent av de totale driftsinntektene for fylkeskommunene samlet i 2022, eksklusiv Oslo, jf. tabell 3.1. Dette er samme nivå som i 2021. Den langsiktige gjelden økte jevnt fra 2005 til 2019, jf. figur 3.2, som også viser sammensetningen av gjelden. To fylkeskommuner hadde langsiktig gjeld på over 100 prosent av driftsinntektene i 2022, jf. tabell 3.1.

Forstørr bilde

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og distriktsdepartementet

Sertifikatlån

I 2022 utgjorde sertifikatlån 4,2 prosent av langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser for fylkeskommunene utenom Oslo, jf. tabell 3.1. Dette var en nedgang fra 2021, da sertifikatlån utgjorde 6,6 prosent av langsiktig gjeld.

Netto renteeksponering

Netto renteeksponering i prosent av totale driftsinntekter viser hvilken effekt en renteøkning vil ha på fylkeskommunenes inntekter. Fylkeskommunene er i utgangspunktet mindre eksponert enn kommunene ved en endring i rentenivået. I 2022 utgjorde netto renteeksponering 29,3 prosent av totale driftsinntekter for fylkeskommunene samlet utenom Oslo, jf. tabell 3.1. Det vil si at en renteøkning på 1 prosentpoeng isolert sett vil belaste kommuneøkonomien med om lag 0,3 prosent av driftsinntektene. Netto renteeksponering varierte fra -2,8 prosent for Nordland fylkeskommune, noe som indikerer at fylkeskommunen ville tjene på en renteoppgang, til 77,6 prosent for Møre og Romsdal fylkeskommune.

3.3 Kommuner

Netto driftsresultat

De foreløpige ureviderte tallene for 2022, basert på regnskapstall fra 334 kommuner, viser at netto driftsresultat for alle kommuner inklusiv Oslo var på 3,0 prosent av totale driftsinntekter, jf. tabell 3.2. I 2021 var netto driftsresultat som andel av driftsinntektene 4,3 prosent.

Tabell 3.2 viser fylkesvise gjennomsnitt for finansielle nøkkeltall for kommunene i 2022. Kommunene i Rogaland hadde høyest netto driftsresultat på 5,5 prosent etterfulgt av Oslo, som hadde et netto driftsresultat på 5,4 prosent. I 2021 hadde Oslo et netto driftsresultat på 4,5 prosent.

I alt 65 av de 334 kommunene som har rapportert inn til KOSTRA, hadde et negativt netto driftsresultat i 2022. Dette var en økning på 25 kommuner fra 2021 og tilsvarte om lag 19 prosent av kommunene som har rapportert inn tallene.

Fri egenkapital drift

Kommunene hadde fri egenkapital drift på i gjennomsnitt 14,6 prosent av driftsinntektene i 2022. Dette var en økning fra 2021. Nivået på fri egenkapital drift varierte i stor grad mellom kommunene, også på fylkesnivå, jf. tabell 3.2. Kommunene i Rogaland hadde i snitt høyeste fri egenkapital drift i prosent av driftsinntektene med 17,2 prosent.

Oslo hadde fri egenkapital drift på 15,4 prosent av driftsinntektene i 2022. Dette er en økning fra 11,5 prosent i 2021.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusive premieavvik) gir et bilde av likviditeten til kommunene. Målt som andel av driftsinntektene var arbeidskapitalen på 17,7 prosent i 2022, jf. tabell 3.2. Dette var en reduksjon fra 2021.

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser utgjorde 110,3 prosent av totale driftsinntekter for kommunene samlet ved utgangen av 2022. Dette er en liten økning fra 2021. I alle fylker utenom Oslo hadde kommunene i snitt en langsiktig gjeld på over 100 prosent av driftsinntektene.

Oslo hadde langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser på 86,4 prosent av driftsinntektene. Dette er en økning fra 81,8 prosent i 2021.

Forstørr bilde

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og distriktsdepartementet

Sertifikatlån

Sertifikatlån utgjorde 9,0 prosent av langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser for hele landet i 2022, jf. tabell 3.2. Dette er omtrent lik prosentandel som i 2021.

Netto renteeksponering

I 2022 utgjorde netto renteeksponering 43,2 prosent av totale driftsinntekter for hele landet, jf. tabell 3.2. Kommunene er i utgangspunktet mer eksponert for renteendringer enn fylkeskommunene. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett belaste kommuneøkonomien med om lag 0,45 prosent av driftsinntektene. Dette er en reduksjon fra 2021. Netto renteeksponering varierte fra 22,6 prosent i Oslo til 73,6 prosent i Troms og Finnmark.