5 Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser

At den øvre grensen på 60 G skal beregnes per person per sak, vil bare få virkning i de sjeldne tilfellene der etterlatte samlet har et erstatningskrav på mer enn 60 G og den øvre grensen ikke fravikes. For dem det gjelder vil endringen kunne få stor betydning. Merkostnaden for staten antas å være ubetydelig.

Forslaget om å gi ny øvre grense virkning for alle saker der det søkes om erstatning etter ikrafttredelsen, vil medføre at de aller fleste vil få dekket hele sitt økonomiske tap, uavhengig av når handlingen skjedde. Det får betydning for de som har blitt utsatt for den mest alvorlige kriminaliteten og lidt store økonomiske tap som følge av en handling skjedd før 1. januar 2011. For de som er utsatt for handlinger før 1. juli 2001 kan utbetalingen bli betydelig høyere enn etter dagens regelverk. Om lovendringen trer i kraft i 1. juli 2021, vil endringen bare få virkning for søknader der skadetidspunktet ligger mer enn 10 år tilbake i tid. Få søknader gjelder forhold så langt tilbake i tid, og bare en liten andel av disse når den øvre grensen. De samlede merkostnadene ved å gi ny øvre grense tilbakevirkende kraft vil derfor bare være på anslagsvis 1,5 millioner kroner det første året. Utgiftene vil gradvis avta og være marginale etter 10 år.

Forslaget om at den øvre grensen på 60 G også skal få virkning for allerede behandlede saker der det foreligger dom, vil bare få virkning for et mindre antall personer, men vil kunne ha stor betydning for dem det gjelder. Forslaget vil gi en merkostnad for staten. Det er heftet usikkerhet til hvor stor kostnaden vil bli, men departementet antar at kostnaden vil være på mellom 30 og 50 millioner kroner. Det antas at de fleste søknader om tilleggserstatning vil komme det første året etter at loven trer i kraft og at kostnaden i all hovedsak vil påløpe dette året. I de påfølgende årene legger departementet til grunn at kostnaden vil være liten.

Lovendringene medfører økte kostnader som vil bli belastet Justis- og beredskapsdepartementets budsjettkapittel 473 Statens sivilrettsforvaltning, post 70 Erstatning til voldsofre. Departementet vil fremme forslag om bevilgningsendring i de ordinære budsjettfremleggene. Ikrafttredelse av lovendringene forutsetter at Stortinget slutter seg til forslaget om bevilgningsendring.

Når Kontoret for voldsoffererstatning skal utbetale tilleggserstatning i saker der det foreligger dom, skal de utelukkende utbetale differansen mellom det tilkjente beløpet og det den voldsutsatte allerede har fått i erstatning. Endringen vil bare få virkning for et fåtall saker og vil således ikke medføre behov for økte ressurser til saksbehandling.

Når staten utbetaler tilleggserstatning, skal staten kreve regress mot skadevolder. Innkrevingen mot skadevolder vil da måtte starte på nytt på vegne av staten. Kravet fra staten mot skadevolder vil da få lavere prioritet enn den voldsutsattes krav mot skadevolder hadde. Det kan gi dårligere dekning. Ettersom det dreier seg om høye erstatningsbeløp og krav skadevolder over tid ikke har klart å betale, antas det at utsiktene til dekning i disse sakene i alle tilfelle er lav.