4 Andre spørsmål som er tatt opp av høringsinstansene

4.1 Informasjonstiltak

4.1.1 Uttalelser fra høringsinstansene

Flere av uttalelsene fra forskriftshøringen tar opp behovet for god informasjon rundt den midlertidige ordningen. Datatilsynet minner om prinsippet om åpenhet, som er et grunnleggende prinsipp etter personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav a. De behandlingsansvarlige etter forskriften plikter å informere de registrerte etter personvernforordningen artikkel 12 og 13. Trafikanter må i tråd med dette få klar og tydelig informasjon om behandlingen. Informasjonen skal gis på tidspunktet for innsamlingen av personopplysningene. Også Norsk Sjømannsforbund er opptatt av dette aspektet av forslaget. Forbundet uttrykker at det er viktig med tydelig informasjon til trafikantene på norsk og engelsk før de kjører om bord på ferjene. Norled AS og NHO Sjøfart har uttalelser om behov for mest mulig enhetlige takster på ferjene, herunder i informasjonsøyemed under den midlertidige forskriften om billettering på ferje.

4.1.2 Departementets vurdering

Departementet har merket seg disse innspillene i forbindelse med arbeidet med å forberede den midlertidige ordningen etter forskriften.

Departementet vurderte ved fastsettelsen av forskriften om det var behov for en bestemmelse om informasjon i forskriften, i tillegg til kravene som gjelder etter personvernforordningen. Offentlige trafikkskilt som settes opp i forbindelse med denne ordningen, må følge kravene som gjelder etter forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften). Ved utforming av trafikkskilt skal hensynet til trafikksikkerhet og at trafikkavviklingen kan gjennomføres på en sikker og effektiv måte ivaretas.

Det ville vært krevende for Statens vegvesen å skaffe skilt som tilfredsstiller kravene etter forskriften allerede fra ikrafttredelsen. Som et midlertidig informasjonstiltak, har trafikantene fått informasjon gjennom meldingstjenester knyttet til ferjetjenester. Mange av trafikantene som benytter ferje jevnlig benytter seg av slike tjenester. Statens vegvesen har også utarbeidet informasjon gjennom andre informasjonskanaler, i påvente av trafikkskilt.

Statens vegvesen har arbeidet med skilt som har til hensikt å gi trafikantene informasjon om hvor priser og informasjon om rabattordninger osv. finnes. Etaten vurderer det slik at opplysninger om behandling av data vil kunne gis på samme eller lignende måte. Foreløpige vurderinger tyder på at det mest hensiktsmessige vil være å bruke opplysningsskilt til å gi fører av bil i bevegelse informasjon om hvor priser, rabatt og personvern er beskrevet. Dette kan f.eks. gjøres gjennom oppslag i lyskasse som gir ruteopplysning på ferjekaien, som finnes mange steder. Her vil det kunne gis mer detaljert informasjon enn hva som er mulig for ordinære veiskilt, og de kan henvise ved bruk av kontaktinformasjon og QR-koder til relevante nettsteder for mer informasjon om tegning av avtale.

Statens vegvesen kan fortsatt ikke gi et sikkert anslag på hvor lang tid det vil ta å få på plass en endelig løsning med trafikkskilt, siden det må tas stilling til om allerede eksisterende skilt kan brukes eller om det må utvikles nye skilt. Dette arbeidet var påbegynt, men ble avbrutt av koronasituasjonen. Statens vegvesen har som mål ha en løsning for prisopplysning på kai på plass i god tid før nye kontrakter starter opp ved nyttår. Ved bruk av eksiterende skilt vil det kunne gå raskere, men det er større usikkerhet knyttet til om eksisterende skilt vil gi trafikantene en nødvendig forståelse av budskapet. Fra beslutning om skilt og plassering av disse blir tatt, vil dette normalt kunne være satt opp i løpet av en måned.

Fram til det kommer skilt på plass, vil en ytterligere midlertidig løsning kunne være skilt laget på stedet som er tilgjengelig for trafikantene der kjøretøyet ikke passerer i fart, slik som steder for oppslag om bord på ferjene, i venterom og lignende. Oppslag for slik bruk kan utarbeides i løpet av kort tid. Effekten av denne typen informasjon er imidlertid antatt å være lavere enn for trafikkskilt, ettersom det fortsatt er slik at de fleste trafikanter ikke forlater kjøretøyet verken på ferjekaia eller om bord på ferjene.

I tråd med uttalelsen fra Datatilsynet, legger departementet til grunn at personvernforordningen pålegger krav til Statens vegvesen og fylkeskommunene om å gi informasjon til trafikantene der ordningen etter loven tas i bruk. Departementet legger til grunn at Statens vegvesen og fylkeskommunene vil etterleve disse kravene på en så hensiktsmessig måte som mulig, fram til det kan komme på plass skilt som utformes iht. kravene etter skiltforskriften.

4.2 Tekniske løsninger

4.2.1 Uttalelser fra høringsinstansene

Tre av høringsinstansene har uttalelser som gjelder tekniske løsninger. NHO Sjøfart og Norled AS har uttalelser som gjelder bl.a. utfordringer ved de tekniske systemene hos ferjeoperatørene og Sentral Tjenesteleverandør. Trøndelag fylkeskommune ber i sin uttalelse bl.a. om at det tas høyde for alternative løsninger i den endelige forskriften. I tillegg til å ha stanset all manuell betaling på fylkesvegferjene, har fylkeskommunen gjennom sitt administrasjonsselskap AtB utviklet en egen billett-app for betaling av billetter i kollektivtrafikken, som fylkeskommunene også legger opp til kan benyttes på ferjene. Fylkeskommunen uttaler at det i Trøndelag kun er 2 av 11 fylkesvegferjer som benytter AutoPASS brikkebetaling. Trøndelag fylkeskommune ber om at det tas høyde for at fylkeskommunenes alternative tekniske løsninger kan benyttes både iht. forskriften og i fremtidige permanente løsninger på ferjeområdet. Fylkeskommunen gir ut fra dette nærmere merknader til enkelte deler av høringsnotatet og forskriften i høringsuttalelsen.

4.2.2 Departementets vurderinger

Departementet er kjent med at det er utfordringer knyttet til tekniske løsninger og takstsystem innenfor arbeidet med AutoPASS for ferje og har tatt uttalelsene til etterretning i videre arbeid med dette.

Når det gjelder behovet for å forskriftsregulere en teknisk løsning med betaling gjennom app for mobiltelefon, vurderer departementet løsningen som er beskrevet fra Trøndelag fylkeskommune å være utformet på en måte som kan tilfredsstille kravene som gjelder for ordinær billettering og reisebevis etter forskrift om transport med ferje § 7. Dette er en forskriftsbestemmelse som gir den reisende rett til å reise hvis han/hun kan fremvise gyldig reisebevis eller elektronisk/optisk identifiserbart betalingsmedium. Bestemmelsen ble endret med virkning fra 1. mai 2017. Dette var primært knyttet til innføringen av AutoPASS for ferje, men slik ordlyden er utformet vil den også kunne gjelde andre moderne betalingsmedier. Slik departementet vurderer det, vil en app etter vanlig språktolkning falle naturlig inn under alternativet «elektronisk/optisk identifiserbart betalingsmedium» i § 7, ved at den både vil kunne identifiseres elektronisk gjennom ulike teknologier som f.eks. NFC, og at den kan optisk identifiseres ved manuell verifikasjon fra billettør eller avlesing av en QR-kode.

Departementet presiserer i denne sammenhengen at den midlertidige loven åpner for en mulighet for alternativ billettering, gjennom registrering av kjøretøyenes kjennemerke eller AutoPASS-brikke. Loven gjelder i tillegg til ordinære regler for billettering, og den er ikke en tvungen løsning for løyvemyndigheter som har utviklet andre alternative måter eller tiltak for smittefri billettering, slik som Trøndelag fylkeskommune. Her vil fortsatt forskriften om transport med ferje § 7 gjelde. Dette gjelder også der løyvemyndigheten eventuelt har gjort vurderinger om at ordinær billettering kan gjennomføres uten fare for spredning av covid-19. Departementet vil i denne sammenhengen også presisere at det ikke er en plikt etter forskriften å benytte AutoPASS-løsningen. En av fylkeskommunene, Troms og Finnmark fylkeskommune, står i dag utenfor denne løsningen på ferje, og slik forskriften er utformet åpnes det for at fylkeskommunene står fritt til å benytte eventuelle alternative løsninger for registrering av kjennemerke om bord på ferja, med fakturering av de reisende i etterkant.

Departementet har på denne bakgrunnen ikke vurdert det som hensiktsmessig å regulere betaling gjennom app slik Trøndelag fylkeskommune foreslo i høringen. Dersom det skulle åpnes for flere løsninger etter den midlertidige loven, vil loven ikke bidra til samordning slik både NHO Sjøfart og Møre og Romsdal fylkeskommune har meldt behov om i denne sammenhengen, og flere andre aktører/trafikanter har meldt om generelt på ferjeområdet. En lovregulering av betalingsløsninger gjennom mobiltelefon, ville også ført til behov for en mer komplisert takstbestemmelse i loven, ettersom en slik løsning vil innebære betaling for personer.

4.3 Informasjonssikkerhet

4.3.1 Uttalelser fra høringsinstansene

Datatilsynet har merknader til sikkerheten ved betalingen. Datatilsynet har i uttalelsen minnet om plikten til å sørge for tilstrekkelig personopplysningssikkerhet etter personvernforordningen artikkel 32. De enkelte aktørene må bl.a. vurdere hvilke virkemidler for registrering som ivaretar personopplysningssikkerhet og ha tiltak som sikrer konfidensialitet ved behandlingene.

4.3.2 Departementets vurderinger

Departementet presiserer i denne sammenhengen at sikkerhet allerede er et krav til aktører som tilbyr avtalebaserte løsninger innenfor ferjeområdet. Den tekniske løsningen for AutoPASS for ferje ivaretar slike behov, og Statens vegvesen har i sine kontrakter strenge krav for hvordan data skal behandles. Departementet deler for øvrig Datatilsynets vurderinger knyttet til personvernforordningens krav om informasjonssikkerhet og viser til vurderingene av personvernkonsekvenser i punkt 6.1.