5 Konklusjon

Det overlates til Rikslønnsnemnda å avgjøre tvisten. Det følger av lønnsnemndloven § 2 andre ledd at en avgjørelse av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale. Dette gjelder enten saken frivillig er brakt inn for nemnda av partene, eller gjennom vedtak om tvungen lønnsnemnd.

I forslaget til lov § 1 fremkommer det at tvisten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. For å kunne avgjøre hele den aktuelle tvisten må nemnda ha den samme kompetansen som partene til å fastsette innholdet i tariffavtalen. Rikslønnsnemnda spiller en sentral rolle i det norske tariffsystemet. Skal nemnda fullt ut kunne fylle sin rolle som et effektivt tvisteløsningsorgan, må den kunne behandle alle sider ved tvisten. Det gjelder også spørsmål om å fastsette unntak fra bestemmelser i lov når partene er gitt kompetanse til å inngå tariffavtale om det, innenfor de rammer som følger av EØS-retten.

Norge har ratifisert flere konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, blant annet ILO-konvensjonene nr. 87, 98 og 154. Slik ILO-konvensjonene har vært tolket av ILOs organer, stilles det strenge krav til inngrep i streikeretten, men det åpnes likevel for inngrep dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen i fare. Streikeretten er også blant annet vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 11, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 8 nr. 1 bokstav d og Den reviderte europeiske sosialpakt artikkel 6 nr. 4. Disse konvensjonene åpner på nærmere vilkår for begrensninger i streikeretten.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er av den oppfatning at et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidstvisten er forenelig med Norges folkerettslige forpliktelser.