2 Bakgrunnen
2.1 Direktiv 2009/33/EF
Direktiv 2009/33/EF Om fremme av rene og energieffektive veigående motorvogner ble innlemmet i EØS avtalen 4. oktober 2013. Samtykkeproposisjon, Prop. 49 S (2013–2014), ble lagt frem 20. mars og behandlet i Stortinget 6. mai 2014.
Direktivet foreslås implementert i norsk rett ved ny forskrift som hjemles både i lov 16. juli 1999 nr. 69 anskaffelsesloven (jf. fotnote) og i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven). Bakgrunnen for lovendringene er å sikre nødvendige hjemmelsbestemmelser for den nye forskriften om energi- og miljøkrav ved inngåelse av kontrakt om kjøp av kjøretøy til veitransport.
2.2 Innholdet i direktivet
Kravet i direktiv 2009/33/EF er at det ved kjøp av kjøretøy skal stilles krav til energi- og miljøvirkningene gjennom hele driftslevetiden. Dette skal bidra til å fremme og stimulere markedet for renere og mer energieffektive kjøretøy til veitransport og forbedre transportsektorens bidrag til EUs miljø-, klima- og energipolitikk.
Direktivet gjelder for kontrakter om kjøp av kjøretøy til veitransport som foretas av oppdragsgivere som er forpliktet til å følge reglene om anskaffelser fastsatt i direktiv 2004/18/EF om inngåelse av vare-, tjeneste- og bygg- og anleggskontrakter (klassisk direktiv) og direktiv 2004/17/EF om inngåelse av kontrakter for vann- og energiforsyning, transport, og posttjenester (forsyningsdirektivet).
Det betyr at alle oppdragsgivere etter nevnte direktiv må legge reglene i direktiv 2009/33/EF til grunn ved anskaffelser av kjøretøy til veitransport. Pliktsubjektene vil altså være de samme som etter anskaffelsesregelverket og noen nærmere drøfting av kretsen av berørte gjøres derfor ikke her. Det vil være definisjonen av oppdragsgiver i nevnte regelverk som til enhver tid må legges til grunn.
Videre gjelder direktivet for kontrakter om kjøp av kjøretøy til veitransport som foretas av operatører som skal oppfylle plikt til å yte offentlig tjeneste som definert i forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei, (kollektivtransportforordningen).
Med kjøretøy til veitransport menes personbil, varebiler, minibusser, lastebiler og busser. Dette omfatter kjøretøy med den tekniske betegnelsen M1, M2 og M3 (personbiler og busser) og N1, N2 og N3 (varebiler og lastebiler).
Direktivet kommer til anvendelse når verdien på kontrakten overstiger en bestemt terskelverdi. Terskelverdien fastsettes av nasjonale myndigheter, men for operatører som utfører offentlig persontransport, jf. art. 3 bokstav b), kan den ikke settes høyere enn terskelverdiene fastsatt i direktivene 2004/17/EF og 2004/18/EF.
2.3 Høringen
Høringsbrev og høringsnotat med forslag til lovendringer ble sendt på alminnelig høring 3. juli 2015 til samtlige departementer, alle landets kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, relevante direktorater og interesseorganisasjoner. I alt 520 høringsinstanser. Høringsfristen var 1. oktober 2015. Ingen høringsinstanser hadde merknader til lovendringene.
Forslag til forskrift med energi- og miljøkrav til kjøretøy ble sendt på alminnelig høring samtidig med forslag til lovendringer.