1 Jordbruksforhandlingene 2016 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 15. mai mellom staten og Norges Bondelag

1.1 Avtalemessige forutsetninger

Partene viser til Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2014, jf. Innst. 285 S (2013–2014), avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai 2014 og behandlingen av avtalen i 2015, jf. Innst. 385 S (2014–2015). Den inngåtte jordbruksavtalen er basert på dette grunnlaget. Partene viser til Innst. 285 S (2013–2014), hvor flertallet presiserer inntektsmålet (jf. også avtalen av 28. mai 2014):

«Komiteen mener det er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper slik Stortinget har forutsatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er enig i at regjeringens forslag til Stortinget sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper fra 2014/2015, og er i tråd med gjeldende inntektsmålsetting.»

I Innst. 385 S (2014–2015) skriver en samlet næringskomité:

«Det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet».

Partene viser videre til arbeidsdokument fra Statens forhandlingsutvalg av 12. mai 2016, hvor det står at dersom det blir oppnådd enighet om en jordbruksavtale for 2016–2017, vil Landbruks- og matdepartementet ta initiativ til en endring av forskrift om hold av storfe § 32, slik at kravet om løsdrift først trer i kraft 1. januar 2034 for alle husdyrrom som var i bruk til storfe da løsdriftskravet for nye husdyrrom ble innført 22. april 2004 og som har vært i sammenhengende bruk siden. Dette utgjør et premiss for denne avtalen. Arbeidsdokumentet er vedlagt protokollen.

Den inngåtte jordbruksavtalen omfatter:

• målpriser for perioden 1. juli 2016–30. juni 2017

• bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150 og 4150 for kalenderåret 2017

• omdisponeringer innenfor budsjettet for 2016

• andre bestemmelser som framgår av denne protokollen

For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av 4. mai 2016. Vedlagt sluttprotokollen følger fordelingsskjema med detaljerte endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger.

1.2 Økonomisk ramme

Partene er enige om en ramme for årets avtale på 350 mill. kroner, med grunnlag i prognoser for kalenderåret 2017, for endringer i inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt, jf. tabell 1.1. I revidert nasjonalbudsjett 2016 anslås det en lønnsvekst for andre grupper på 2,8 pst. i 2017.

Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 1.2. Det gjennomføres målprisøkninger fra 1. juli 2016 med en årsvirkning på 190 mill. kroner. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 100 mill. kroner i 2017, og det disponeres 56 mill. kroner i overførte midler. Rammen og forutsetningene i tabell 1.1 gjør at utnyttingen av jordbruksfradraget vil øke med 4 mill. kroner, med samme regelverk for fradraget i 2017 som i 2016.

Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på 3,1 pst. fra 2016, før oppgjør, til 2017, tilsvarende 10 700 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektseffekt fra 1. juli 2016. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i 2016 øke med vel 1 pst. i 2016 og ytterligere knapt 2 pst. i 2017. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per årsverk på 18 ¾ pst. 2014 til 2017, eller i underkant av 6 pst. per år.

Partene er enige om følgende omdisponeringer innenfor budsjettet for 2016:

• 17,6 mill. kroner disponeres til økt prisnedskriving til norsk korn og 3,8 mill. kroner disponeres til tilskudd til matkorn fra 1. juli

• 3,3 mill. kroner til økt prisnedskriving til RÅK-industrien

• Tilføring av 21,7 mill. kroner til Landbrukets utviklingsfond

Partene er enige om de endringer i målpriser og satser og bevilgninger på tilskuddsordninger som går fram av vedlagte fordelingsskjema.

1.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i tilbudet, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen.

1.4 Andre endringer

Partene er enige om følgende, jf. også vedlagte fordelingsskjema.

1.4.1 Landbrukets utviklingsfond

Som følge av redusert utbetalingsprognose for rentestøtteordningen med 30 mill. kroner og redusert tilskuddsramme fra LUF med 25 mill. kroner, er partene enige om å redusere bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond for 2017 med 55 mill. kroner til 1148,1 mill. kroner. For å imøtekomme det store investeringsbehovet og samtidig bidra til målrettede tiltak som fremmer rekruttering er partene enige om å prioritere investeringsvirkemidlene.

1.4.1.1 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Avsetningen til bedriftsrettede midler til investering og utvikling økes med 26,5 mill. kroner til 574,5 mill. kroner. Maksimal prosentsats for generasjonsskiftetilskuddet heves med 10 prosentpoeng.

Partene mener det er viktig å se på mulighetene for styrking av kompetansehevende tiltak i landbruket som sikrer faglig kvalitet og fleksibel tilrettelegging. Det igangsettes derfor en utredning om en nasjonal modell for «voksenagronom». Utredningen skal gjennomføres i samarbeid med næringen og utdanningsmyndighetene.

Regionalt bygdeutviklingsprogram, med underprogram, fastsettes i et samarbeid med faglagene.

1.4.2 Klima og miljø

Jordbruket sin viktigste oppgave i klimasammenheng er å redusere utslippene per produserte enhet, øke opptaket og tilpasse produksjonen til et klima i endring. Det nedsettes et utvalg som skal se nærmere på hvordan jordbrukets samlede utslippsregnskap kan videreutvikles og synliggjøres bedre og som grunnlag for kunnskapsbaserte tiltak. Mandat og sammensetning avtales nærmere mellom partene. Utgifter for å framskaffe kunnskapsgrunnlaget skal på sikt inngå som en ordinær del av forskningsinstitusjonenes oppdrag.

I klimaarbeidet prioriteres videre innsats inn mot forskning, utredning og rådgiving. Når det gjelder rådgivning er klimarådgivningsprosjektet sentralt.

For å sikre forutsigbarhet for næring og entreprenører videreføres ordningen med tilskudd til drenering med uendrede satser.

Partene er enige om å øke avsetningen til regionalt miljøprogram (RMP) med 0,5 mill. kroner til hvert av fylkene Nord-Trøndelag og Nordland, som skal prioriteres til tiltaket Friarealer for gås. Som følge av at tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser er flyttet til en nasjonal ordning (jf. fordelingsskjema), og justert bevilgningsbehov, reduseres bevilgningen til RMP samlet med 6,1 mill. kroner til 422,4 mill. kroner.

Midler til handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler prioriteres til jordbruksformål. I lys av at Norsk landbruksrådgivning og Mattilsynet har fått tilført oppgaver som tidligere ble finansiert over handlingsplanen skal Landbruksdirektoratet, som ansvarlig for forvaltningen av midlene, påse at innkomne søknader behandles etter en streng vurdering.

1.4.3 Økologisk landbruk

Partene er enige om å stimulere til økt økologisk produksjon ved å øke satsene for økologisk husdyrproduksjon og økte satser for arealer som brukes til å dyrke økologiske grønnsaker, frukt, bær og poteter. Det skal gjennomføres en evaluering av midlene til generisk markedsføring av økologisk mat.

Landbruksdirektoratet skal frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 gjøre en vurdering av virkning, mulig innretning og forvaltningskostnader knyttet til å innføre pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker, med intensjon om å innføre en slik ordning fra 2018.

1.4.4 Korn og grovfôr

Partene er enige om å stimulere til økt kornproduksjon, særlig i de områder av landet som har gode naturgitte forhold for produksjon av matkorn. Målprisene på korn økes tilsvarende en økt bruttoinntekt på 75 mill. kroner. Målprisen for mathvete økes med 9 øre per kg og rug holdes uendret. Sammen med en prisnedskriving på 2,5 øre for norsk og en økning i tilskudd til matkorn på 4 øre per kg, økes prisen på råvarer til matmel med 2 øre per kg. Målprisene på bygg og havre økes med hhv. 7 og 6 øre per kg. Partene anslår at prisen på råvarer til kraftfôr vil øke med 3 øre per kg.

Satsene i arealtilskuddet for korn i sone 1–4 økes med 13 kroner per dekar. Arealtilskuddet til grovfôr reduseres med 35 kroner per dekar i sone 1 og 5 kroner per dekar i sone 3 og 4. Kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 13 kroner per dekar.

1.4.5 Melk og storfekjøtt

For å jevne ut inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk, økes driftstilskuddet til bruk med melk, geit og ammekyr med 8 000 kroner per foretak.

Partene er enige om at tilskuddet for klasse O i kvalitetstilskudd til storfekjøtt reduseres fra 4 til 3 kroner per kg. Satsen for klasse O+ og bedre økes fra 4,00 til 7,00 kroner.

1.4.6 Tilskudd til sau og ull/skinnfeller

For å styrke økonomien på små og mellomstore bruk med sau økes tilskuddet til sau over 1 år med 27,6 mill. kroner. Satsen økes med 40 kroner for de første 100 sauene.

Partene er enige om at tilskuddsordningen ikke lenger skal omfatte ull av kvalitetene C2S, G, H2, H3 og V. Tilskuddet for ulne-, pels- og villsauskinn videreføres. Kun klassifisering av ull gjennomført på ullmottak kan gi grunnlag for utbetaling av ulltilskudd til produsent.

1.4.7 Svin, fjørfe og egg

Målprisen for svinekjøtt økes med 9 øre per kg. Satsene for tilskudd husdyr reduseres for avls- og slaktegriser, tilsvarende 10 mill. kroner, jf. fordelingsskjema. Partene er enige om at distriktstilskudd egg reduseres med 20 øre per kg for Vestlandet, og med 45 øre per kg for Nord-Norge.

1.4.8 Velferdsordninger

Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. økes med 30 kroner, som krever en økt bevilgning på 3,4 mill. kroner.

For foretak med rugeeggproduksjon som på registreringsdato har opphold mellom to innsett av høner og som med kontrakt kan dokumentere kjøp av nye høner, beregnes tilskudd husdyr og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ut fra antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. Oppholdsperioden mellom innsettene kan ikke være lenger enn 12 uker, regnet fra slakting av forrige besetning til nytt kull er 20 uker gamle. For produksjon som omfattes av markedsregulering, kan foretak som slakter ut dyrene før ordinær slakteuke for innsettet, gis tilskudd for en lengre oppholdsperiode enn 12 uker dersom tiltaket gjennomføres etter vedtak i Omsetningsrådet.

1.4.9 Grøntsektoren og poteter

Distriktstilskuddene for frukt, bær og veksthusgrønnsaker økes innenfor en ramme på 3,3 mill. kroner. Partene er enige om at Landbruksdirektoratet frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 får i oppdrag å vurdere dagens bestemmelse om tilskuddsgrunnlag.

Avrenspris for poteter settes til 40 øre per kg. Partene foretar en gjennomgang av priskurven for potet, med sikte på å legge til rette for lenger sesong for norsk vare.

1.4.10 Nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd

Partene er enige om at søknadsfristene 15. mars og 15. oktober er absolutte, men at det skal være mulig å endre innsendt søknad i 14 dager etter søknadsfristen uten at det får økonomiske konsekvenser for søker. Det betyr at produksjonstilskuddsforskriftens bestemmelse om at utbetalingen reduseres med 1 000 kroner hver dag ved forsinkelse faller bort. Det vil fortsatt være mulig å dispensere fra søknadsfristene i særlige tilfeller. For søknader som leveres i overgangsåret 2017 legges det opp til å praktisere søknadsfristene mer fleksibelt. Foretakene vil dette året kunne levere søknaden helt frem til 14-dagersfristen for endring (som omtalt ovenfor) uten at søker behøver å godtgjøre at det foreligger noen særlig grunn for forsinkelsen.

For søknad om tilskudd til dyr på utmarksbeite er det lagt opp til at man i søknadsomgangen i oktober skal oppgi antall dyr sluppet på utmarksbeite og antall dyr tatt inn fra utmarksbeite. Mellom disse tidspunktene må det være minimum 5 uker. Partene er enige om at Landbruksdirektoratet skal vurdere muligheten for at å ta hensyn til rovdyrtap på utmarksbeite.

Partene er enige om at arbeidet med å informere jordbruksnæringen, kommuner og fylkesmenn om det nye forvaltningssystemet er særdeles viktig.

1.4.11 Annet

Landbruksdirektoratet skal til oppgjøret i 2017 vurdere nivået på tilskuddstaket for andre kostnader i ordningen for veterinære reiser.

Undervedlegg a

12.05.16 Jordbruksforhandlingene 2016 – arbeidsdokument

Fra: Statens forhandlingsutvalg

Til: Jordbrukets forhandlingsutvalg

Etter forskrift om hold av storfe § 7 sjette ledd skal storfe oppstalles i løsdrift. Det er gitt overgangsregler i forskriftens § 32.

I overgangsreglene er det fastsatt at kravet om løsdrift trer i kraft 1. januar 2024 for husdyrrom som ble bygget før 1. januar 1995 og som var i bruk til storfe 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden.

Kravet om løsdrift trer i kraft 1. januar 2034 for husdyrrom som ble bygget eller gjennomgikk omfattende ombygging etter 31. desember 1994 og før 22. april 2004 og som var i bruk til storfe 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden.

Statens forhandlingsutvalg viser til drøftinger i plenum og på lederplan, hvor Jordbrukets forhandlingsutvalg har uttrykt sterk bekymring for situasjonen for små og mellomstore bruk. Jordbrukets forhandlingsutvalg har påpekt at mange står i en situasjon hvor de, på grunn av en tidsfrist for oppstalling i løsdrift, må framskynde investeringer mens eksisterende bygningskapital fortsatt har betydelig verdi.

Statens forhandlingsutvalg ser at løsdriftskravet påvirker investeringsbehovet og mulighetene for å utnytte allerede investert kapital i jordbruket, og særlig for små og mellomstore bruk. På bakgrunn av dette kan utsettelse av løsdriftskravet inngå som del av en forhandlingsløsning. Landbruks- og matdepartementet vil i så fall ta initiativ til en endring av forskrift om hold av storfe § 32 slik at kravet om løsdrift først trer i kraft 1. januar 2034 for alle husdyrrom som var i bruk til storfe da løsdriftskravet for nye husdyrrom ble innført 22. april 2004 og som har vært i sammenhengende bruk siden.

Forutsatt at det blir oppnådd enighet om en jordbruksavtale for 2016–2017, vil forskriftsendringen bli forberedt og hørt i samsvar med utredningsinstruksens krav.

Undervedlegg b

Fordeling jordbruksavtalen 2016