2 Bakgrunnen for lovforslaget
Transportsektoren står ovenfor en rekke store utfordringer knyttet til bl.a. trafikksikkerhet, kapasitet, miljø og klima. For å løse disse utfordringene må transportsystemet moderniseres og økt bruk av ITS vil kunne være en viktig faktor i slike moderniseringsprosesser.
ITS er en samlebetegnelse for intelligente transportsystemer og tjenester. Med ITS menes her systemer for anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i vegsektoren, som infrastruktur, kjøretøy og brukere, og innenfor trafikkstyring og mobilitetsstyring. Hensikten med ITS er å påvirke atferd og forbedre transportløsninger og trafikkavvikling slik at man oppnår bedre framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø/klima, tilgjengelighet og brukertilfredshet.
Det skjer en rask utvikling på ITS-området både nasjonalt og internasjonalt. I EU annerkjennes ITS som et viktig bidrag til å nå transportpolitiske mål og et eget direktiv om ITS ble vedtatt i EU i 2010 (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU om en ramme for innføring av intelligente transportsystemer innen veitransport og for grensesnitt mot andre transportformer, heretter kalt ITS-direktivet). Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 30. september 2011.
ITS-direktivet skisserer et rammeverk for innføring av ITS i Europa, definerer prosesser og gir EU-kommisjonen fullmakt til å utarbeide spesifikasjoner og standarder for å sikre kompatibilitet, samvirkingsevne og kontinuitet for ITS på tvers av landegrenser i EU. ITS-direktivets artikkel 2 angir de områdene av vegsektoren som EU har utpekt som de viktigste å få utarbeidet spesifikasjoner og standarder for:
I. Best mulig bruk av vei-, trafikk- og reisedata,
II. Kontinuitet av ITS-tjenester for trafikk- og godsstyring,
III. ITS-applikasjoner for trafikksikkerhet, og
IV. Forbindelse mellom kjøretøyet og transportinfrastrukturen
Innenfor de prioriterte områdene angir artikkel 3 hvilke tiltak som skal være prioriterte og gjennomføres først:
a) Multimodale reiseinformasjonstjenester på EU-plan.
b) Sanntids trafikkinformasjonstjenester på EU-plan.
c) Data og framgangsmåter for vederlagsfri framskaffelse av et minimum av generell, sikkerhetsrelevant informasjon om trafikken for brukerne, dersom dette er mulig.
d) Harmonisert tilbud av samvirkende eCall-tjenester på EU-plan.
e) Informasjonstjenester for sikker parkering av lastebiler og nyttekjøretøyer
f) Reservasjonstjenester for sikker parkering av lastebiler og nyttekjøretøyer.
ITS-direktivet innebærer i seg selv ingen forpliktelser for medlemslandene til å innføre spesifikke ITS-applikasjoner eller -tjenester. Direktivet sier imidlertid at dersom medlemsland innfører applikasjoner eller tjenester som faller innenfor de prioriterte områdene, jf. artikkel 3 i direktivet, så må disse følge de spesifikasjoner og standarder som EU-kommisjonen har utarbeidet i form av Kommisjonsdelegerte forordninger. Per i dag er det vedtatt slike spesifikasjoner for punktene b, c, d og e i listen over (Delegert Kommisjonsforordning (EU) nr. 305/2013, 885/2013, 886/2013 og 2015/962). De første tre er p.t. tatt inn i EØS-avtalen.
Samferdselsdepartementet har i særlovgivningen på vegtransportområdet ikke noen egnet lovhjemmel til å gjennomføre de nevnte forordningene i norsk rett. Forslaget til ny ITS-lov skal derfor gi en generell hjemmel for å kunne gjennomføre Kommisjonsdelegerte forordninger i norsk rett i form av forskrifter til loven. Krav til ITS-applikasjoner og tjenester basert på nasjonale vedtak, uavhengig av EU, skal også kunne gjennomføres i form av forskrifter til loven.
2.1 Sannsynlige utviklingstrekk på ITS-området som begrunner en ny ITS-lov
ITS har potensial til å løse flere problemstillinger i transportsektoren og kan bl.a. bidra til økt trafikksikkerhet, redusert trengsel på vegnettet, tilpasset trafikkregulering til aktuelle trafikkmengder og tilpasset trafikkregulering til en valgt prioritering mellom forskjellige transportformer. ITS kan videre bidra til en reduksjon av vegsektorens miljø- og klimapåvirkninger, integrere det enkelte kjøretøy i den samlede infrastrukturen, være grunnlag for nåværende og mulig fremtidige betalings- og avgiftssystemer, samt bidra til å skape et sammenhengende digitalt system for reiseplanlegging basert på sanntidsdata.
Med utgangspunkt i potensialet som ITS har til å nå transportpolitiske mål, mener departementet det er sannsynlig at det vil skje en økning i etterspørselen og anvendelsen av ITS i transportsektoren. Det forventes også en utvikling på ITS-området som sikrer bedre informasjonsflyt på tvers av transportformene, bl.a. for å understøtte intermodal godstransport. En slik utvikling vil kunne stille krav til både private og offentlige aktører. Departementet mener en slik utvikling taler for en egen ITS-lov. Det er videre sannsynlig at økt bruk av ITS i transportsektoren i framtiden ikke bare vil ha et transportteknisk formål, men også vil kunne dekke f.eks. sikkerhetsmessige, miljømessige og fiskale behov (vegprising/miljøsoner mv.). Dette tilsier også et behov for en egen ITS-lov, som basis for regulering av krav til ITS-applikasjoner og tjenester. Som et eksempel på en slik mulig utvikling kan det nevnes at et eventuelt framtidig vegprisingssystem til en viss grad vil være avhengig av etableringen av et digitalt vegnett. På basis av det digitale vegnettet kan det etableres navigasjonssystemer, hvor brukeren har mulighet for å se hvordan rutevalget vil påvirke tid og økonomi. Det vil videre kunne etableres systemer som muliggjør oppgjør for bruken av infrastrukturen, herunder veger, parkeringsplasser, ferger mv.
Det forventes også ytterligere lovregulering fra EU på ITS-området i framtiden. ITS-direktivet pålegger i dag ikke medlemsstatene i EU å innføre ITS-applikasjoner og tjenester. Imidlertid har EU-kommisjonen flere ganger signalisert at dersom implementeringen av ITS i den europeiske transportsektoren går for sakte kan det ventes at EU lanserer lovgivningsinitiativ som innebærer obligatorisk innføring. Departementet mener ovennevnte utviklingstrekk begrunner behovet for en egen ITS-lov.