2 Endringar i statsbudsjettet 2026
Kap. 1800 Energidepartementet
Post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar mv.
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 1,3 mill. kroner, til 13,2 mill. kroner, som følge av endra valutakursar.
Kap. 1810 Sokkeldirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 9,7 mill. kroner, til 450,8 mill. kroner. Årsaka er lågare gebyrfinansiert timebruk og lågare sektoravgiftsfinansiert aktivitet, jf. tilsvarande reduksjonar under kap. 4810, post 01 Gebyrinntekter, og kap. 5582, post 74 Sektoravgifter under Sokkeldirektoratet.
Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energidirektorat
Post 25 Krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar, kan overførast, kan nyttast under post 61
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 110 mill. kroner, til 40 mill. kroner. Reduksjonen heng i hovudsak saman med at planlegging, prosjektering og gjennomføring av fleire tiltak har tatt lengre tid enn anslått, og at det ikkje har vore større flaum- og skredhendingar hittil i år.
Post 75 Straumstønadsordning, overslagsløyving
Departementet foreslår å auke løyvinga med 1 150 mill. kroner, til 6 000 mill. kroner. Løyvinga er basert på ein terskelverdi på 75 øre per kWh for forbruk i desember 2025 og 77 øre per kWh frå og med 1. januar 2026. Stønadsgraden over terskelverdien er 90 prosent, og det blir gitt stønad for dei timane der spotprisen overstig terskelverdien. Det blir ikkje gitt stønad for forbruk over 5 000 kWh per månad per målepunkt. Forslaget til overslagsløyving er basert på faktisk utbetalt stønad for forbruk til og med august 2026, forbruksprofilen i hushalda frå 2024 og anslag på straumprisar for 2026 baserte på terminprisar frå oktober 2026.
Kostnadsanslaget for straumstønadsordninga er usikkert. Kor store utgifter staten får, kjem an på kor mange som beheld ordninga ut året, og korleis straumprisane og straumforbruket utviklar seg. Basert på statistikk frå Elhub frå starten av oktober er det lagt til grunn at 30 prosent av bustadene i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5), 45 prosent av bustadene i Midt-Noreg (NO3) og alle bustadene i Nord-Noreg (NO4) fell inn under ordninga. Dei som ikkje fell inn under ordninga, har valt Noregspris.
Løyvinga skal dekke utbetaling av stønad til hushald for straumforbruk frå og med desember 2025 til og med november 2026. Stønad for straumforbruk i desember 2026 blir utbetalt i januar 2027.
Post 76 Straumstønad for nærvarme, kan overførast
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 2,5 mill. kroner, til 2 mill. kroner. Løyvinga er basert på den faktisk utbetalte stønaden til og med september 2026 og prognosen for utbetaling ut året. Ordninga blir avvikla frå og med 2027. Dersom nærvarmeleverandøren legg til rette for det, kan nærvarmekundar delta i Noregspris eller få straumstønad for fjernvarme. Stønadsutbetalingar i 2027 som gjeld forbruk i 2026, blir dekte av ubrukt løyving som blir overført frå 2026.
Post 77 Noregspris for straum, overslagsløyving
Noregspris er eit alternativ til straumstønadsordninga for hushald. Noregspris gir bustader og fritidsbustader høve til å velje ein fast og føreseieleg pris på straum.
Departementet foreslår å auke løyvinga med 8 000 mill. kroner, til 23 400 mill. kroner. Løyvinga er basert på ein Noregspris på 40 øre per kWh eksklusiv avgifter (referansepris), faktisk utbetalt stønad for forbruk til og med august 2026, forbruksprofilen frå 2024 og anslag på straumprisar baserte på terminprisar frå oktober 2026. Noregspris omfattar dei første 5 000 kilowattimane med straumforbruk per månad per målepunkt for bustader og bustadselskap, og tilsvarande dei første 1 000 kilowattimane for fritidsbustader.
Kostnadsanslaget for ordninga er usikkert. Kor store utgifter staten får, kjem an på kor mange som vel Noregspris ut året, og korleis straumprisane og straumforbruket utviklar seg. I kostnadsanslaget for 2026 er det lagt til grunn at 70 prosent av bustadene og 80 prosent av fritidsbustadene i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5) vel Noregspris. Tilsvarande andelar for Midt-Noreg (NO3) er 55 og 60 prosent. For Nord-Noreg (NO4) er det lagt til grunn at ingen bustader eller fritidsbustader vel Noregspris. Løyvinga skal dekke utbetaling av prissikringsbeløp i perioden frå og med desember 2025 til og med november 2026. Prissikringsbeløpa vil bli netto avrekna per månad. Det er venta at staten vil ha netto utgifter til prissikring kvar månad i 2026.
Post 78 Noregspris for fjernvarme, overslagsløyving
Noregspris for fjernvarme har om lag same innretning som Noregspris for straum, jf. kap. 1820, post 77 Noregspris for straum. Ordninga skal bidra til å gi føreseielege utgifter til oppvarming for hushaldskundar av fjernvarmeanlegg.
Departementet foreslår å auke løyvinga med 300 mill. kroner, til 1 400 mill. kroner. Løyvinga er basert på ein Noregspris på 40 øre per kWh eksklusiv avgifter (referansepris), faktisk utbetalt stønad til og med juli 2026 og anslag på straumprisar baserte på terminprisar frå oktober 2026. Noregspris omfattar forbruk opp til 4 500 kWh per månad per energimålar for bustader og bustadselskap og tilsvarande opp til 1 000 kWh for fritidsbustader.
Kostnadsanslaget for ordninga er usikkert. Kor store utgifter staten får, kjem an på kor mange som vel Noregspris ut året, og korleis straumprisane og straumforbruket utviklar seg. I kostnadsanslaget for 2026 er det lagt til grunn at 90 prosent av bustadene på Austlandet (NO1) og i Sør-Noreg (NO2), 70 prosent av bustadene på Vestlandet (NO5) og 45 prosent av bustadene i Midt-Noreg (NO3) vel Noregspris. For Nord-Noreg (NO4) er det lagt til grunn at ingen, verken bustader eller fritidsbustader, vel Noregspris. For fritidsbustader er det berre ein svært liten del som har Noregspris for fjernvarme. Hushald som ikkje vel Noregspris for bustaden sin, fell inn under straumstønadsordninga for fjernvarme, som er dekt av løyvinga under kap. 1820, post 79 Straumstønad for fjernvarme. Det er venta at staten vil ha netto utgifter til prissikring kvar månad i 2026.
Kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging
Post 50 Klima- og energifondet
Departementet foreslår å auke løyvinga med 50 mill. kroner, til 1 350 mill. kroner. Løyvinga skal gå til energieffektivisering, mellom anna i hushaldssektoren. Departementet foreslår å omdisponere midlar frå ordninga med energitiltak i kommunale bygg for å finansiere auken, jf. kap. 1825, post 60 Tilskot til energitiltak i kommunale bygg. Begge ordningane har det same overordna formålet. Ordningane til Enova gir vesentleg høgare energiresultat per tilskotskrone enn ordninga med energitiltak i kommunale bygg gjennom Husbanken.
Post 60 Tilskot til energitiltak i kommunale bygg, kan overførast
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 50 mill. kroner, til 150 mill. kroner, som følge av lågare etterspørsel etter energitiltak i kommunale bygg. Departementet foreslår å omdisponere midlane til kap. 1825, post 50 Klima- og energifondet.
Kap. 1850 Klima, industri og teknologi
Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overførast
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 350 mill. kroner, til 1 550 mill. kroner. Reduksjonen er basert på oppdaterte kontantinnkallingar frå industriaktørane og prognosar frå Gassnova, som viser eit lågare utbetalingsbehov i 2026 enn det som tidlegare er lagt til grunn. Reduksjonen heng i hovudsak saman med forskyving av utbetalingar til Hafslund Celsio frå 2026 til 2027. Forskyvinga er tatt omsyn til i løyvingsforslaget for 2027, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Energidepartementet.
Post 73 Noregs forskingsråd, kan overførast
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 180 mill. kroner, til 810 mill. kroner. Reduksjonen heng saman med eit oppdatert anslag frå Forskingsrådet for utbetalingar i 2026. Innføringa av etterskotsvis fakturering og bruttobudsjettering gjer at utbetalingstakten er lågare enn tidlegare budsjettert, og at ein større del av utbetalingane knytte til eksisterande økonomiske forpliktingar blir utsette til 2027 og seinare år.
Tilsegnsfullmakta må aukast tilsvarande for å gi Forskingsrådet den juridiske ramma som trengst for desse forpliktingane. Departementet foreslår derfor ei tilsegnsfullmakt på 4 430 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.
Departementet viser også til omtale av endringar i løyvingsbehovet til Noregs forskingsråd i kap. 3.4 i omgrupperingsproposisjonen til Kunnskapsdepartementet for 2026.
Kap. 4800 Energidepartementet
Post 70 Garantiprovisjon, Gassco
Departementet foreslår å auke løyvinga med 0,2 mill. kroner, til 2,4 mill. kroner. Årsaka er eit oppdatert anslag for kor mykje som blir betalt inn i garantipremie i 2026.
Kap. 4810 Sokkeldirektoratet
Post 01 Gebyrinntekter
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 7 mill. kroner, til 26 mill. kroner. Sjå nærmare omtale under kap. 1810, post 01 Driftsutgifter.
Post 03 Sal av undersøkingsmateriale
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 25,6 mill. kroner, til 0 kroner. Dei to aktørane som har fått tildelt prosjektområde på Utsira Nord, skal betale inn eit beløp for å dekke utgiftene staten har hatt til innsamling av grunnundersøkingar i området. Innbetalinga er utsett til 2027 i påvente av at Stortinget behandlar oppmodingsvedtak nr. 919 frå 9. juni 2026 om støtteprogrammet for flytande havvind. Ny betalingsfrist blir sett i 2027.
Kap. 4820 Noregs vassdrags- og energidirektorat
Post 01 Gebyrinntekter
Departementet foreslår å auke løyvinga med 0,2 mill. kroner, til 10,5 mill. kroner. Årsaka er at meirverdiavgift er inkludert i berekningsgrunnlaget.
Kap. 4860 Havindustritilsynet
Post 01 Gebyrinntekter
Departementet foreslår å auke løyvinga med 2,3 mill. kroner, til om lag 94,6 mill. kroner. Årsaka er i hovudsak innbetaling av uteståande gebyrkrav frå 2025.
Kap. 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet
Post 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag
Departementet foreslår å redusere løyvinga med 22 mill. kroner, til 2 mill. kroner, fordi færre saker om vilkårsrevisjonar og fornying av konsesjonar er venta å bli ferdigbehandla i 2026. Anslaget er usikkert.
Post 71 Konsesjonsavgifter frå vasskraftutbygging
Departementet foreslår å auke løyvinga med 4,3 mill. kroner, til 204,7 mill. kroner. Årsaka er oppdaterte inntektsanslag for eksisterande avgiftspliktige konsesjonar, medrekna effekten av femårig indeksjustering.
Post 72 Sektoravgifter under Noregs vassdrags- og energidirektorat
Departementet foreslår å auke løyvinga med 7,75 mill. kroner, til 174,75 mill. kroner. Årsaka er at meirverdiavgift er inkludert i berekningsgrunnlaget.
Post 74 Sektoravgifter under Sokkeldirektoratet
Departementet foreslår å auke løyvinga med 3,9 mill. kroner, til 93,9 mill. kroner. Årsaka er at meirverdiavgift er inkludert i berekningsgrunnlaget. Lågare sektoravgiftsfinansiert aktivitet trekker i motsett retning, jf. kap. 1810, post 01 Driftsutgifter.
Post 75 Sektoravgifter under Havindustritilsynet
Departementet foreslår å auke løyvinga med 8,5 mill. kroner, til 153,5 mill. kroner. Årsaka er høgare timepris og periodiseringseffektar. Aktivitetsnivået var høgt mot slutten av 2025, og innbetalinga for denne aktiviteten kom i 2026.