3 Andre saker
3.1 Utgreie tiltak for å betre bemanninga i SFO
Departementet viser til følgende fleirtalsmerknad, jf. Innst. 450 S (2025–2026):
Flertallet viser til bemanningssituasjonen i SFO-ordningen og behovet for at SFO kan tilpasses bedre for barn med behov for tilrettelegging. Flertallet mener det er behov for å vurdere flere tiltak for å sikre bedre bemanning i SFO, og ber regjeringen i løpet av høsten 2026 utrede tiltak til hvordan man kan bedre bemanningssituasjonen i SFO, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Fleirtalsmerknaden kom i samband med behandlinga av revidert budsjett for 2026. Nedanfor gjer Kunnskapsdepartementet greie for bemanningssituasjonen i SFO og ulike tiltak for å betre bemanninga i SFO.
Kunnskapsdepartementet gjorde greie for bemanninga i SFO i omtala av oppmodingsvedtak nr. 906, 21. juni 2024 i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet. Departementet gjer derfor berre kort greie for bemanningssituasjonen i SFO her.
Sidan skuleåret 2021–22 har talet på både tilsette og barn i SFO auka. Dette har samanheng med den trinnvise innføringa av 12 timar gratis SFO på 1.–3. trinn i same periode. I tabell 3.1 er tal for barn, tilsette og barn delt på tilsette i SFO ved offentlege skular for skuleåra 2021–22 til 2025–26.
Tabell 3.1 Tal på barn, tilsette og barn delt på tilsette i SFO ved offentlege skular for skuleåra 2021–22 til 2025–26.
|
Skuleår |
Tal på barn i SFO (1.–7. trinn) |
Tal på tilsette i SFO |
Barn per tilsett i SFO |
|---|---|---|---|
|
2021–22 |
147 094 |
17 984 |
8,2 |
|
2022–23 |
158 919 |
18 479 |
8,6 |
|
2023–24 |
168 227 |
19 812 |
8,5 |
|
2024–25 |
180 278 |
20 054 |
9,0 |
|
2025–26 |
179 722 |
20 589 |
8,7 |
Tala som er oppgitt her skil seg frå det som blei gitt til Stortinget i svaret på vedtak 906, fordi vi her berre ser på offentlege skular.
Kjelde: Utdanningsdirektoratet
Det er stor variasjon mellom kommunar i kor mange barn det er per tilsett i SFO. Kommunar med fleire barn i SFO, har òg fleire barn per tilsett i SFO enn kommunar med færre barn i SFO. Figur 3.1 viser fordelinga av barn per tilsett i SFO for kommunar med fleire enn og færre enn 500 barn i SFO. Kommunar med 500 eller fleire barn i SFO har i gjennomsnitt 9,4 barn per tilsett i SFO, medan kommunar med færre enn 500 barn i SFO har i gjennomsnitt 6,6 barn per tilsett i SFO. Desse tala inkluderer ikkje barn på 5.–7. trinn som nyttar SFO, fordi dei tala ikkje er tilgjengeleg for kommunar av omsyn til personvern.
Figur 3.1 Fordeling av barn per tilsett i SFO for skuleåret 2025–26, fordelt på kommunar med fleire enn og færre enn 500 barn i SFO.
Kjelde: Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet
Frå skuleåret 2024–25 til 2025–26 har barn per tilsett i SFO gått ned. Det har vore ein nedgang både i kommunar med fleire og færre enn 500 barn i SFO.
Frå skuleåret 2025–26 rapporterer kommunane også tal på kor mange årsverk som arbeider i SFO. I skuleåret 2025–26 var det 10 384 årsverk i SFO. Det betyr at kvar tilsett i SFO i gjennomsnitt har ein stillingsprosent på 50,4 pst.
I 2025 var 550 mill. kroner av auken i frie inntekter grunngitt med styrkt bemanning i SFO. Det er ei varig styrking av kommuneramma. Dersom ein tek utgangspunkt i ein gjennomsnittleg kostnad per årsverk på rundt 710 000 kr, ville auken i frie inntekter tilsvara ein auke på om lag 775 årsverk i SFO. Frå skuleåret 2024–25 til 2025–26 auka talet på tilsette i SFO med 525 personar. Dersom ein legg til grunn at dei som vert tilsette i SFO i skuleåret 2025–26 i gjennomsnitt har fått ein stillingsprosent på 50 pst., vil ein auke på 525 tilsette tilsvare 259 nye årsverk.
NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn la fram eit forslag om å integrere dei 12 timane med gratis SFO på første og andre trinn i den obligatoriske skuledagen. Rapporten er på høyring fram til 21. desember 2026. Departementet har i denne utgreiinga ikkje sett nærare på dette forslaget, fordi det ikkje var nok tid til å gi ei grundig vurdering av dette forslaget med tilhøyrande problemstillingar.
Det er barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO, men dette er ikkje regulert gjennom kap. 11 i opplæringslova, og det finst ikkje ei oversikt over kor mange barn dette gjeld. Kap. 11 i opplæringslova er knytt til tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Reglane er dermed ikkje direkte overførbare til SFO, og ikkje alle elevar som har vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring vil trenge tilrettelegging i SFO.
I opplæringslova § 4-5 tredje ledd står det at aktivitetane i skulefritidsordninga skal vere «tilpassa alderen, funksjonsevna og interessene til barna og at barn med nedsett funksjonsevne skal få gode utviklingsvilkår». Det er ingen krav til sakkunnig vurdering frå PPT som seier kva som skal til for at det enkelte barn med funksjonsnedsetjing får gode utviklingsvilkår. NTNU Samfunnsforsking si evaluering av SFO frå 2018 peikte på at foreldre til barn med behov for særskilt tilrettelegging vurderte SFO-tilbodet meir negativt enn andre foreldre. Særleg gjaldt dette spørsmål om bemanning, kompetanse, aktivitetstilbod og leksehjelp. Evalueringa peikte på at mange tilsette opplevde ressursmangel som ei stor utfordring i arbeidet med å inkludere barn med behov for særskilt tilrettelegging.
I NTNU Samfunnsforsking si evaluering av innføringa av rammeplanen for SFO frå 2024, fann ein at delen tilsette som rapporterte at barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO deltek i aktivitetar på lik linje med andre barn, gjekk ned frå 2022 til 2023. Dette kan bety at innføringa av, og arbeidet med, rammeplanen førte til eit auka medvit blant dei tilsette om barn med behov for særskilt tilrettelegging. Det er òg mogleg at auken i deltaking i SFO som kom med innføringa av 12 timar gratis SFO i same periode, førte til lågare bemanningstettleik og gjorde tilbodet for barn med behov for særskilt tilrettelegging dårlegare.
I Spørsmål til Skole-Norge våren 2025 fekk skuleleiarar i grunnskulen spørsmål om korleis skulen legg til rette for barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO. Det var mogleg å gi fleire svar. I svara frå undersøkinga sa over halvparten av skuleleiarane at assistentar vanlegvis følger med frå skule til SFO (55 pst.), og at det er ein eller fleire tilsette som har eit særleg ansvar for å følge opp barn med behov for særskilt tilrettelegging (54 pst.). Eit fåtal (17 pst.) sa at dei hadde same bemanning uavhengig av om det er barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO eller ikkje.
Skuleeigarane i kommunen fekk same spørsmål, men med andre moglege svar. Her svarte eit fleirtal (65 pst.) at dei vurderer om barn med vedtak om personleg assistanse etter opplæringslova § 11-4, også har behov for assistent i SFO. Andre svar som blei oppgitt av skuleeigarane var at dei har tilsette med særleg kompetanse som hjelper SFO-ar som har barn med behov for særskilt tilrettelegging (35 pst.), at enkelte diagnosar/funksjonsnedsetjingar utløyser rett på midlar til auka bemanning i SFO (29 pst.) eller at SFO-ar kunne søke om auka grunnbemanning dersom dei hadde barn med behov for særskilt tilrettelegging (21 pst.). Fleire svar var mogleg.
God tilrettelegging føreset rett kompetanse. I skuleåret 2025–26 var 47 pst. av dei tilsette i SFO ufaglærte, altså at dei verken hadde lærar- eller barnehagelærarutdanning eller fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget. Utdanningsdirektoratet gjennomførte i 2022 ei kartlegging av kompetansebehov i SFO, som viste at arbeid med barn med behov for særskilt tilrettelegging er eit område der mange ønsker kompetanseheving. Direktoratet har utvikla støttemateriell om inkluderande fellesskap for barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO. SFO var òg ein del av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis. Dette er no ein del av det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling der SFO er omfatta på like vilkår som barnehage og skule. Inkluderande leike- og læringsmiljø er òg tema i tre bachelorutdanningar i skulefritidspedagogikk som er oppretta nyleg.
Departementet har vurdert ulike tiltak for betre bemanning i SFO, og gjer greie for dei under.
Midlar til fleire tilsette i SFO
I Innføring av rammeplan i SFO – Sluttrapport fra evalueringen av de første årene med rammeplan kjem det fram at sektoren opplevde at det var blitt fleire barn i SFO, utan at det følgde med meir personalressursar. I denne undersøkinga trekker mange tilsette fram det auka talet på barn som negativt, fordi det vart dårlegare fysisk plass i SFO, og fordi bemanningstettleiken blei lågare.
SFO-tilbodet er ein del av kommunane sine lovpålagde oppgåver. Det betyr at kommunane har ansvar for at det er tilstrekkeleg bemanning, og at dei må vurdere kva slags tilbod som er forsvarleg gitt økonomiske forutsetningar og tilgjengeleg personell. Då 12 timar gratis SFO blei innført, blei full deltaking lagt til grunn i kompensasjonen til kommunane, og med same bemanningstettleik. Kommunane er derfor allereie kompensert for å ha same bemanningsnivå som før innføring av 12 timar gratis SFO på 1.–3. trinn
Ei auke i frie inntekter vil gi kommunane meir økonomisk handlingsrom til å setje inn fleire tilsette i SFO der det er behov for det. Samstundes vil kommunar som ikkje har behov for ekstra tilsette i SFO kunne nytte midlane fritt til andre lokale behov. Eit alternativ er ei øyremerkt tilskotsordning. Den kan innrettast som eit flatt tilskot basert på kor mange barn som går i SFO, eller som ein meir målretta ordning basert på eit sett med objektive kriterium. Døme på kriterium kan vere levekårsindikatorar eller dekningsgrad i SFO. Ei øyremerkt tilskotsordning bind opp kommunane sitt handlingsrom, og kan hindre effektiv ressursutnytting av både personell og økonomiske midlar i kommunane. Kommunekommisjonen sin første delutreiing NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor peika på at dei lovpålagde oppgåvene til kommunane bør vere finansiert gjennom dei frie inntektene. Det er stor variasjon i kor mange barn som nyttar SFO-tilbodet, og kor mange barn det er per tilsett i ulike kommunar, og ulik innretting vil gi ulik bruk av økonomiske ressursar og personell.
Bemanningsnorm i SFO
Det finst i dag normar for lærartettleik i skule og bemanningstettleik i barnehage. Desse to er utforma ulikt. Det er ikkje mogleg å innføre ei norm i SFO etter dei same berekningane som ein nyttar i skule og barnehage, mellom anna fordi innhald og innretting av SFO-tilboda varierer meir mellom kommunar enn for skule og barnehage.
I Spørsmål til Skole-Norge våren 2025 blei skuleeigarane og skuleleiarane i grunnskulen spurde om dei hadde ei rettleiande bemanningsnorm for talet på tilsette i SFO. 75 pst. av skuleeigarane i kommunane svarte at dei har ei slik norm, medan prosentdelen blant skuleleiarar i grunnskulen ligg noko lågare (57 pst.). Det vanlegaste er å ha ei rettleiande norm på 15 barn per tilsett, og det nest vanlegaste er å ha ei norm på 12 barn per tilsett.
Behovet for bemanning vil vere avhengig av kva slags aktivitetar som blir tilbodne, alderssamansetninga, kor mange barn som deltek, dagleg opphaldstid og talet på barn med særskilte behov for tilrettelegging. Når kommunen er tillagd stort ansvar for innhaldet i SFO, vil det vere naturleg at kommunen også får ansvar for å tilsetje eit personale som samla sett kan gi eit godt tilbod i samsvar med målsetjinga med SFO. Fellesskuleutvalet omtalar også bemanningsnorm i SFO i sin rapport, men skriv der at dei meiner det ikkje er realistisk å innføre no.
Ein rapport om regeletterleving i barnehagesektoren frå Deloitte og Proba samfunnsanalyse frå 2026, fann at bemanningsnorma i barnehage i praksis fungerer som eit tak framfor eit golv fordi det er tronge økonomiske rammar. Dei erfaringane kan vere overførbare til ein eventuell bemanningsnorm i SFO.
Eit alternativ er å gi ei tilråding i kraft av ei rettleiande norm for SFO. Tre av fire skuleeigarar seier at dei allereie har ei slik norm. Innføring av ei rettleiande norm vil føre med seg ein risiko for kutt i tilsetjinga i dei kommunane kor bemanninga allereie er betre enn norma, samtidig som ein ikkje vil kunne pålegge kommunar som har dårlegare bemanning enn norma å gjere endringar. Vidare vil det variere ut frå lokale forhold kva som er tilstrekkeleg bemanning, og det er derfor vanskeleg å vurdere kor treffande ein nasjonalt rettleiande norm vil vere for dei ulike SFO-tilboda.
Kompetansekrav for leiar i SFO
I Spørsmål til Skole-Norge våren 2025 blei skuleleiarar i grunnskulen spurde om kva utdanningsbakgrunn leiaren i SFO har. Rundt seks av ti skuleleiarar svarte at leiarar i SFO har høgare pedagogisk utdanning, medan om lag éin av fire har fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar. Det er vanlegast at SFO-leiaren har høgare pedagogisk utdanning i dei større kommunane og dei mest sentrale kommunane. Skuleeigarar i kommunane blei òg spurde om dei hadde lokale kompetansekrav til ein SFO-leiar. 37 pst. av skuleeigarane seier at dei har krav om at SFO-leiaren skal ha pedagogisk utdanning, og 25 pst. seier at SFO-leiaren skal ha minimum fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar. 30 pst. seier at dei ikkje har lokale kompetansekrav til SFO-leiaren.
Høg kompetanse, mellom anna om leiing, kan gi betre utnytting av personalressursane. Nesten 50 pst. av dei tilsette i SFO er ufaglærte, og auka bemanning i seg sjølv vil ikkje nødvendigvis gi betre kvalitet i SFO dersom dei tilsette ikkje har barnefagleg kompetanse eller får god rettleiing i arbeidet.
I NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn blir det foreslått å innføre eit krav om pedagogisk kompetanse for leiar av SFO. Dei anslår at kostnaden for eit slikt krav vil vere om lag 300 mill. kroner. Departementet har ikkje laga eigne kostnadsoverslag utover dette.
Gjennom det nye heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling for lærarar og andre tilsette får andre tilsette i laget rundt barna og elevane i barnehage, SFO og skule moglegheit til å delta i vidareutdanning med same vilkår som lærarar. Dette legg til rette for at leiar eller andre tilsette i SFO kan få høgare kompetanse, utan at dette er eit lovpålagt krav. Det er som resultat av dette nyleg bygd opp eigne tilbod om bachelorutdanning i skulefritidspedagogikk ved tre universitet og høgskular. Det er i dag allereie krav i opplæringslova om at rektor skal vere leiar når skulefritidsordninga er knytt til skular, og det er krav i opplæringslova om at rektor skal ha pedagogisk kompetanse. På mange skular vil det vere så få barn i SFO at det ikkje gir meining å ha ein eigen SFO-leiar.
Tiltak for barn med særskilte behov for tilrettelegging i SFO
Fellesskuleutvalet har vurdert rett til individuell tilrettelegging for elevar med vedtak om personleg assistanse etter § 11-4 i SFO. Utrekningane er usikre, men anslaget deira for kostnaden av å innføre éin-til-éin-oppfølging med assistent for desse barna, 12 timar kvar veke i SFO, er rundt 705 mill. kroner. Kostnaden vil variere dersom ein legg til grunn fleire eller færre timar per veke, eller fleire barn per ekstra assistent. Innspel til høyringa for rapporten vil vere viktige bidrag til å vurdere eit slikt tiltak.
Det er utfordrande å greie ut tiltak for barn i SFO med særskilte behov for tilrettelegging, fordi det er lite kunnskap å måle situasjonen opp mot. Det finst lite forsking som seier kva som skal til for at det enkelte barn med særskilte behov får gode utviklingsvilkår i SFO, eller kva dei treng assistanse til. Det er heller ikkje nok systematisk kunnskap om kva oppfølging desse barna får i dag eller kva behov dei har.
3.2 Omklassifisering frå innskoten til opptent verksemdskapital ved UiO, UiB, UiT, NTNU, UiA, NMBU og Sikt
Kunnskapsdepartementet vil frå og med 2026 endre den rekneskapsmessige presentasjonen av verksemdskapital i verksemdsrekneskapen for Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT), Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU), Universitetet i Agder (UiA), Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) og Kunnskapssektorens tenesteleverandør – Sikt, slik at rekneskapslinja Innskoten verksemdskapital i verksemdsrekneskapen viser same beløp som eigedelar rapportert til kapitalrekneskapen. Dette fører til at 50,6 mill. kroner blir flytta frå rekneskapslinja Innskoten verksemdskapital til rekneskapslinja Opptent verksemdskapital i verksemdsrekneskapen for desse institusjonane frå og med rekneskapsåret 2026. Det fører ikkje til endringar i kapitalrekneskapen.
3.3 Fullmakt til å føre kapitalinnskot ut av kapitalrekneskapen mot konto for forskyvingar i balansen ved UiT og HiM
Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT) fekk ved etablering og oppstart av universitetet i fleire år løyvingar på 90-post for skaffe bustadar til tilsette. Dei fleste av bustadane blei skaffa ved ordinære burettslagsinnskot som er førte opp i kapitalrekneskapen på konto 6280 leigebuarinnskot m.m. På anskaffingstidspunktet var UiT ei bruttobudsjettert verksemd og rapporteringa i kapitalrekneskapen var i tråd med regelverket. Universitetet er no nettobudsjettert, og burettlagsinnskot skal ikkje førast i kapitalrekneskapen. I dag er attverande burettslagsinnskot ført opp i kapitalrekneskapen med 2 652 400 kroner som Kunnskapsdepartementet ber om fullmakt til å føre ut av kapitalrekneskapen mot konto for forskyvingar i balansen, jf. forslag til vedtak III.
Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk (HiM) har ført opp eit innskot på 1 600 kroner i eit samvirkelag for rett til å leige barnehageplassar til tilsette. Innskotet er ikkje lenger i aktiv bruk, og Kunnskapsdepartementet ber om fullmakt til å føre innskotet ut av kapitalrekneskapen mot konto for forskyvingar i balansen, jf. forslag til vedtak III.
3.4 Endringar i løyvingsbehovet i Noregs forskingsråd
Oppdaterte anslag frå Forskingsrådet syner ein samla nedgang i løyvingsnivået på departementa sine tilskotspostar til Forskingsrådet på 2,1 mrd. kroner samanlikna med gjeldande løyving vedteken i revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Budsjetteringa av Noregs forskingsråd
Tilskotspostane til Forskingsrådet blir budsjettert med ei årleg løyving og ei tilsegnsramme, med tilhøyrande tilsegnsfullmakt. Tilsegnsramma set ramma for nye forpliktingar som Forskingsrådet kan inngå i budsjettåret. Det er tilsegnsramma som definerer kor mykje ny aktivitet som kan setjast i gang i budsjettåret, ikkje løyvinga. Løyvinga skal dekke forventa kontante utbetalingar av tilsegner i det gjeldande budsjettåret som Forskingsrådet har gitt i tidlegare år, og nye tilsegner som kjem til utbetaling i budsjettåret. Postane blir budsjettert med ei tilsegnsfullmakt fordi Forskingsrådet finansierer fleirårige forskingsprosjekt, og treng fullmakt frå Stortinget for å kunne forplikte staten utover gjeldande budsjettår. Tilsegnsfullmakta viser dei uteståande forpliktingane på posten. Det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalte ved utgangen av budsjettåret.
Oppdaterte løyvingsanslag frå Forskingsrådet
Samla sett tildeler departementa tilskot til Forskingsrådet over 21 postar i statsbudsjettet. Summert for desse postane, anslår Forskingsrådet at løyvingane må nedjusterast med i underkant av 2,1 mrd. kroner samanlikna med gjeldande løyvingar vedtekne av Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2026. I revidert budsjett blei det samla løyvingsnivået på tilskotspostane redusert med om lag 0,6 mrd. kroner frå saldert budsjett 2026.
Når løyvingane blir foreslått nedjusterte som følge av lågare anslag for kontante utbetalingar, blir dei tilhøyrande tilsegnsfullmaktene foreslått auka tilsvarande. Dette sikrar at midlane, som er tildelte prosjekt, kan kome til utbetaling i seinare budsjettår. Forskingsrådet anslår at dei i 2025 og hittil i 2026 har tildelt midlar i tråd med tilgjengelege tilsegnsrammer.
Tabell 3.2 Endringar i løyvingar til Forskingsrådets tilskotspostar1 frå revidert nasjonalbudsjett for 2026, i mill. kroner
|
Departement |
Gjeldande løyving etter revidert budsjett |
Endring nysaldering |
Løyving nysaldering2 |
Endring i prosent frå RNB |
|---|---|---|---|---|
|
AID |
144,7 |
-32,1 |
112,6 |
-22 % |
|
BFD |
40,8 |
-10,5 |
30,3 |
-26 % |
|
DFD |
95,3 |
-30,0 |
65,3 |
-31 % |
|
ED |
990,0 |
-180,0 |
810,0 |
-18 % |
|
FD |
47,5 |
-18,2 |
29,3 |
-38 % |
|
FIN |
43,6 |
0 |
43,6 |
0 % |
|
HOD |
375,3 |
-66,7 |
308,6 |
-18 % |
|
JD |
93,4 |
-20,0 |
73,4 |
-21 % |
|
KD |
5 323,0 |
-1 019,7 |
4 303,3 |
-19 % |
|
KDD |
78,7 |
-5,2 |
73,5 |
-7 % |
|
KLD |
450,7 |
-95,5 |
355,2 |
-21 % |
|
KUD |
20,5 |
-6,2 |
14,3 |
-30 % |
|
LMD |
172,5 |
-47,0 |
125,5 |
-27 % |
|
NFD |
1 612,7 |
-481,4 |
1 131,3 |
-30 % |
|
SD |
127,6 |
-31,5 |
96,1 |
-25 % |
|
UD |
226,5 |
-45,0 |
181,5 |
-20 % |
|
Sum |
9 842,8 |
-2 089,0 |
7 753,8 |
-21 % |
1 Ikkje inkludert løyvingar over tilskotspostar til Forskingsrådet med grunnløyvingar til forskingsinstitutt og tilskotposten med avsetning til usikker framdrift.
2 I tillegg til løyvingane til Forskingsrådets tilskotpostar i 2026, har Forskingsrådet samla fått overført om lag 1,1 mrd. kroner i ubrukt løyving frå 2025 til 2026. Desse midlane er det venta at Forskingsrådet vil utbetale til mottakarar i 2026, i tillegg til løyvingane over tilskotspostane.
Årsaker til endringane
Nedjusteringane kjem av eit lågare utbetalingsnivå til tildelte forskingsprosjekt enn det dei opphavlege utbetalingsprognosane tyda på. Forskingsrådet opplyser at nedjusteringane først og fremst kjem av ei forskyving av utbetalingar frå Forskingsrådet til mottakarane til seinare budsjettår, basert på takta i faktureringa til mottakarane. Hovudårsaka til nedjusteringane er at Forskingsrådet har innført etterskotsvis fakturering basert på påkomne kostnadar framfor forskotutbetaling basert på budsjetta til prosjekta. Effekten av denne omlegginga var ikkje godt nok teken omsyn til i dei opphavelege utbetalingsprognosane for 2026. Andre årsaker til nedjusteringane er forseinka prosjektgjennomføring hos tilskotsmottakarane og at innføring av bruttobudsjettering har ført til at enkelte planlagde utbetalingar må forskyvast mellom budsjettår. Forskingsrådet har ingen indikasjonar på at det nedjusterte løyvingsbehovet i 2026 kjem av lågare forskingsaktivitet.