4 Departementets vurderinger av høringsinnspillene

Høringsinstansene er i det alt vesentlige enige i departementets lovforslag. Det er etter departementets syn ikke kommet innvendinger til forslaget som tilsier at lovutkastet bør justeres.

Sjømannsorganisasjonene har i sitt høringssvar gitt uttrykk for at tilskuddsloven bør være flaggnøytral slik at støtten skal følge sjøfolkene uavhengig av register. Departementet bemerker til dette at flaggkrav i ordningen er en viktig årsak til at skip er flagget i NOR og NIS. Sjømannsorganisasjonenes forslag vil etter departementets syn kunne stimulere til utflagging slik at NOR og NIS registeret svekkes og redusere antall norske sjøfolk under norske flagg. Statsstøtteretningslinjene i EØS-avtalen innebærer at statsstøtte til sjøfolk bare kan gis til skip med EØS-flagg, jf. statsstøtteretningslinjene part IV maritime transport: pkt. 3.2(2) labourrelated cost. Antall sjøfolk som mottar sjømannsfradrag er nær 20 000 (tall fra desember 2014). De budsjettmessige konsekvensene av å åpne tilskuddsordningen for skip med EØS-flagg vil trolig være økte utbetalinger under tilskuddsordningen, da det må antas at norske/EØS borgere med skatteplikt til Norge ansatt på utenlandskflaggede skip som ikke i dag inngår i ordningen vil bli del av denne. Basert på tall fra fartsområdeutvalget er det om lag 900 norske sjøfolk på norskeide skip under utenlandsk flagg (deep sea/offshore). En flaggnøytral ordning vil innebære fare for at NOR- og NIS-registerene svekkes og at flere skip flagger ut.

Sjømannsorganisasjonene har i sitt innspill også uttrykt at de hadde ønsket en lov med et større materielt innhold. Sjømannsorganisasjonene har ikke konkretisert nærmere hva slags type bestemmelser de ønsker i loven. Ingen av de andre høringsinstansene har uttrykt et slikt ønske. Lovforslaget er i stor utstrekning fastsatt som en hjemmelslov, hvor det av § 4 fremgår at departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kontroll og innretningen av tilskuddsordningen. Den nærmere utformingen av regelverket er fastsatt på forskriftsnivå. Regler om virkeområde, krav til opplæringsstillinger, de ulike støttenivåene, søknad og dokumentasjon, utbetaling, samt bestemmelser om tilsyn, kontroll og sanksjoner ved brudd på regelverket mv. følger derfor av forskriften som ble fastsatt med virkning fra 1. mars 2016. Loven gir dermed en lovfestet rett til et tilskudd, mens omfanget av støtten som gis fortsatt bestemmes gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak. At støttenivået fastsettes av Stortinget, innebærer i prinsippet at det kan ned- og oppjusteres i de årlige budsjettvedtakene. Løsningen med en rammelov og en helhetlig forskrift innebærer, etter departementets syn, at regelverket fremstår som oversiktlig for næringen.