4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget til økning av stønadsgraden fra 55 prosent til 80 prosent innebærer ikke vesentlige administrative konsekvenser for nettselskapene, kraftleverandørene eller Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Endringen innebærer en justering i måten disse beregner stønaden på. RME får dekket sine økte utgifter knyttet til administrasjon av ordningen mv. gjennom tilleggsbevilgningen på 5 mill. kroner for 2022, jf. Prop. 45 S (2021–2022).
Bevilgningen til strømstønadsordningen ble i behandlingen av Prop. 45 S (2021–2022) på usikkert grunnlag satt til 5,5 mrd. kroner, jf. Innst. S 103 (2021–2022). Med en terskelverdi på 70 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift og en stønadsgrad på 80 prosent for strømforbruk i perioden fra og med januar 2022 til og med mars 2022 og basert på terminpriser pr. 5. januar, vil totale utgifter under stønadsordningen inkludert merverdiavgift anslås å øke med i størrelsesorden 2 mrd. kroner ifølge RMEs beregninger. I tillegg kommer virkningen av økt strømpris for desember 2021. Samlede utgifter for staten av stønadsordningen vil avhenge av den faktiske gjennomsnittlige elspotprisen i de ulike prisområdene samt det faktiske forbruket i perioden, men er foreløpig anslått til totalt 8,9 mrd. kroner i 2022.
Den foreslåtte endringen i den midlertidige stønadsordningen for ekstraordinære strømutgifter innebærer en økning av utgiftene til stønadsordningen over statsbudsjettet for 2022. Forslag om tilleggsbevilgning for 2022 er fremmet i Prop. 51 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter).
Departementet arbeider med spørsmål ved utvidelse av strømstønadsordningen til også å gjelde landbruk og sameier/borettslag/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. Økte utgifter ved slike utvidelser vil komme i tillegg til bevilgningsendringer som foreslås i Prop. 51 S (2021–2022). De budsjettmessige konsekvensene av utvidelsen er ikke klare. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgningsmessige konsekvenser av dette på egnet måte.