2 Bakgrunn for proposisjonen
2.1 Begrensningen i dagens aldersgrense og etterfølgende lisensordning
Ordningen med bortfall av autorisasjon mv. når helsepersonell fyller 75 år og adgang til å søke om etterfølgende lisens, ble innført for å bidra til å ivareta de overordnede hensynene til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, sikkerhet for pasientene og tillit til helsepersonellet. For personer som ønsker å fortsette å utøve pasientrettet virksomhet etter fylte 75 år, har det imidlertid blitt hevdet at dagens ordning kan fremstå som en betydelig terskel. Ordningen oppfattes til dels som et signal om at helsepersonells arbeidsinnsats ønskes avsluttet senest ved fylte 75 år. Flere anser dessuten byrden forbundet med å søke om lisens som så stor at de av den grunn avstår fra å søke. I lys av dette har det fra flere hold blitt stilt spørsmål ved om dagens ordning må opprettholdes, eller om det kan foretas endringer, uten at dette fører til redusert kvalitet eller pasientsikkerhet, eller redusert tillit til helsepersonell.
Den norske legeforening er blant helsepersonellorganisasjonene som har stilt spørsmål ved dagens ordning. Foreningen har over tid vært kritisk til at leger over 75 år ved søknad om lisens må dokumentere skikkethet. Foreningen viser til at det ikke foreligger data som tilsier at leger over 75 år utgjør noen større pasientrisiko enn leger under 75 år. Den norske legeforening er videre kritisk til praktiseringen av dagens ordning med tildeling av lisens etter fylte 75 år, hvor det kreves virksomhet av et visst omfang for å få lisens med full forskrivningsrett. Forskrivningsrett er rett til å rekvirere legemidler ved resept. Mange leger oppfyller ikke kravet til stor nok pasientrettet virksomhet til å få full eller delvis forskrivningsrett, og lisens uten forskrivningsrett kan oppfattes som lite nyttig.
Dagens ordning har tidligere vært til behandling i Stortinget. Det vises til Dokument 8:115 (2001–2002) hvor representanter fra Fremskrittspartiet foreslo endring i dagjeldende forskrift om lisens til medisinske studenter og til helsepersonell over 75 år. Forslaget gikk ut på at eldre leger som kan utføre sitt yrke på forsvarlig vis skulle innvilges lisens uavhengig av det omfang eller den art deres virksomhet har eller skal ha. Forslaget ble forkastet, men førte likevel til visse endringer i forskriften i 2004. Det vises videre til Dokument 8:27 S (2010–2011) hvor representanter fra Fremskrittspartiet foreslo å fjerne aldersbegrensningen. I ulike mindretallsforslag foreslo Høyre og Fremskrittspartiet dels å utrede grunnlaget for å opprettholde ordningen med en særaldersgrense og dels å endre aldersgrensen fra 75 til 80 år. Forslagene ble forkastet, men av helse- og omsorgskomiteens merknader i Innst. 209 S (2010–2011) fremgår blant andre følgende:
«Komiteen viser til at den yrkesaktive alderen i befolkningen har økt siden grensen på 75 år ble innført.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det på den bakgrunn er aktuelt å vurdere å øke aldersgrensen noe. Flertallet legger til grunn at departementet vurderer dette fortløpende.»
I debatten uttalte daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at Helsedirektoratet ville bli bedt om å vurdere behovet for endringer i aldersbestemmelsen.
Helsedirektoratet foretok i brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 30. mars 2012 en vurdering av dagens ordning. Direktoratet anbefalte på daværende tidspunkt å erstatte dagens faste aldersgrense med en ordning hvor det ble innført aktivitets-/kvalifiseringstiltak som skulle sikre ivaretakelse av pasientsikkerheten. Det ble anbefalt at den nye ordningen skulle sees i sammenheng med spesialistgodkjenningsordningen for leger.
I forbindelse med sin vurdering innhentet direktoratet synspunkter fra Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd. Disse ønsket imidlertid ikke å oppheve aldersgrensen på 75 år.
2.2 Høring
Høringsnotat om endring av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning fra 75 til 80 år ble sendt på høring 26. mai 2014 med høringsfrist 1. oktober 2014. Det ble foreslått å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning fra 75 til 80 år. Det ble videre foreslått at dagens ordning med adgang til å søke om lisens for personer over 75 år skulle videreføres for personer over 80 år som ønsker å fortsette å drive pasientrettet virksomhet. For personer som er mellom 75 og 80 år når ny aldersgrense innføres, ble det foreslått en overgangsordning som gir adgang til gjenerverv av autorisasjon, lisens med eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning frem til de fyller 80 år.
Høringsnotatet ble lagt ut på departementets nettside og sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barne-, ungdoms- og familieetaten
Barneombudet
Bioteknologinemnda
Datatilsynet
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM)
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Helsedirektoratet
Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin
Institutt for samfunnsforskning
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kreftregisteret
Landets fylkesmenn
Landets helseforetak
Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse)
Landets pasient- og brukerombud
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Norges forskningsråd
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norsk Pasientskadeerstatning
Pasientskadenemnda
Personvernnemnda
Politidirektoratet
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt-Norge
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Nord-Norge
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Sør-Øst Norge
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sametinget
Senter for medisinsk etikk
Senter for sjeldne sykdommer og diagnosegrupper
SINTEF Helse
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens strålevern
Statistisk sentralbyrå
Statsadvokatembetene
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sysselmannen på Svalbard
Teknologirådet
De fylkeskommunale eldreråd
Fylkesrådet for funksjonshemmede
Landets fylkeskommuner
Landets kommuner
Akademikerne
Akupunkturforeningen
Aleris Helse
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)
Apotekforeningen
Arbeidsgiverforeningen SPEKTER
Bioingeniørfaglig institutt (BFI), NITO
DELTA
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Den Norske Jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Det Norske Diakonforbund
Diabetesforbundet
Eldre legers forening
Fagforbundet
Farmasi Forbundet
Fellesorganisasjonen FO
Finans Norge
Forskerforbundet
Forskningsstiftelsen FAFO
Forum for Bioteknologi
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Fürst medisinske laboratorium AS
Helsetjenestens Lederforbund
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
Hovedorganisasjonen Virke
Human-Etisk Forbund
Hørselshemmedes Landsforbund
Innovasjon Norge
Kirkens Bymisjon
Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kreftforeningen
KS
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landsforeningen for Trafikkskadde
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legeforeningens forskningsinstitutt
Legemiddelindustriforeningen
Likestillingssenteret
Mental Helse Norge
MS-forbundet
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Astma- og allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Optikerforbund
Norges Røde Kors
Norges Tannteknikerforbund
Norsk Audiografforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helse- og velferdsforum
Norsk Helsesekretærforbund
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk Pasientforening
Norsk Psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening (NHS)
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske Homeopaters Landsforbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Ortoptisters forening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
PARAT
PARAT Helse
Pensjonistforbundet
Politiets Fellesforbund
Redd Barna
Rokkansenteret
Røntgeninstituttenes forening
Rådet for psykisk helse
Seniornett
Seniorsaken
Senter for seniorpolitikk
Statstjenestemannsforbundet
Stiftelsen Organdonasjon
UNIO
Utdanningsforbundet
Volvat Medisinske Senter
Yngre legers forening
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Følgende instanser har hatt kommentarer til høringen:
Landbruksdepartementet
Diakonhjemmet sykehus
Fylkesmannen i Buskerud
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nordlandsykehuset HF
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsepersonellnemnd
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Sørlandet sykehus
Universitetssykehuset Nord-Norge
Akershus eldreråd
Troms fylkeskommune
Bærum kommune
Det sentrale eldreråd i Oslo
Fredrikstad kommune
Haugesund Kommune
Kristiansand kommune
KS
Oslo kommune
Porsgrunn kommune
Trondheim kommune
Tydal kommune
Akupunkturforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Eldre legers forening
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO)
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk Psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk sykepleierforbund
Pensjonistforbundet
39 høringsinstanser har avgitt uttalelser med merknader. 20 instanser støtter forslaget om å heve aldersgrensen fra 75 til 80 år mens 15 instanser går i mot forslaget. 8 instanser har ingen merknader til forslaget.
Helsedirektoratet, Statens seniorråd, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Arbeidsgiverforeningen Spekter er blant instansene som gir sin støtte til forslaget, mens Statens helsetilsyn, KS og Pensjonistforbundet er blant instansene som går i mot.
Den norske legeforening er den av helsepersonellorganisasjonene som i særlig grad har stilt spørsmål ved dagens ordning. Yrkesorganisasjoner som støtter forslaget er Den norske legeforening, Eldre legers forening, Norsk Psykologforening, Norsk Kiropraktorforening og Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon. Samtidig går Den norske tannlegeforening, Norsk sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund og Norges Farmaceutiske Forening i mot forslaget.