5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utgangspunktet i både protokollen og direktiv 2014/40/EU er at de nye systemene skal finansieres av tobakksindustrien. Helsedirektoratet har gjort en foreløpig beregning av økonomiske og administrative kostnader som følge av en bevillingsordning. De samlede driftskostnadene er beregnet til mellom 2 og 3 mill. kroner per år. Engangskostnader til oppstart, inkludert systemutvikling, er beregnet til et sted mellom 5 og 11 mill. kroner. Beregningen er basert på en utvidelse av det eksisterende tobakkssalgsregisteret for detaljister og grossister. Etablering og drift av bevillingsordningen og systemet for sporing og sikkerhetsmerking er i Prop. 75 L (2017–2018) foreslått finansiert ved søknadsgebyr og sektoravgift som belastes tobakksindustrien. Kostnadene vil påløpe tidligst i 2019.

Norge vil oppfylle protokollforpliktelsen om sporingssystem ved å knytte seg til EUs sporingssystem ved innlemmelse av direktiv 2014/40/EU. Det har så langt ikke vært mulig å estimere kostnadene knyttet til systemet for sporing og sikkerhetsmerking, blant annet fordi det nærmere innholdet i direktivforpliktelsene ble vedtatt av EU-kommisjonen i gjennomføringsrettsakter så sent som 15. desember 2017 og disse krever ytterligere utredning. I likhet med bevillingsordningen er det forutsatt at det er tobakksindustrien som skal bære kostnadene til etablering og drift av systemet for sporing og sikkerhetsmerking gjennom at det innføres en sektoravgift. Videre vil industrien også for en stor del være ansvarlig for å opprette sporingssystemet.

Det vil påløpe et årlig medlemsbidrag for parter i protokollen. Størrelsen vil fastsettes på det første partsmøtet etter at protokollen har trådt i kraft, jf. artikkel 33 nr. 6. Medlemsbidraget til Tobakkskonvensjonen ligger i dag på om lag 300 000 kroner per år for Norges del. Medlemsbidraget til protokollen vil trolig bli lavere.