5 Status og utvikling i reindriften

5.1 Innledning

I dette kapittelet beskrives status og utviklingstrekk i reindriften. Kapittelet gir en oversikt over Totalregnskapet for reindriftsnæringen for 2022, og en oversikt over enkelte særskilte tema.

5.2 Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2022 og budsjett for 2023

5.2.1 Innledning

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund, og har som oppgave å legge frem et årlig totalregnskap for næringen. Totalregnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for forhandlingene om reindriftsavtalen. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. Det legges også frem et budsjett for inneværende år.

5.2.2 Utvikling i resultatmålene

Tabell 5.1 viser et sammendrag av Totalregnskapet for reindriftsnæringen i perioden 2019 til 2022. Totalregnskapet viser en reduksjon i resultatmålene fra 2021 til 2022. Vederlag til arbeid og egenkapital reduseres fra 192,1 mill. kroner i 2021 til 175,2 mill. kroner i 2022 (-17,0 mill. kroner). Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk reduseres fra 202 344 kroner i 2021 til 182 282 kroner i 2022. Målt per siidaandel reduseres vederlag til arbeid og egenkapital fra 341 807 kroner i 2021 til 311 674 kroner i 2022.

Sum produksjonsbaserte inntekter øker fra 205,7 mill. kroner i 2021 til 228,8 mill. kroner i 2022 (+23,1 mill. kroner). Kjøttinntektene øker med 15,9 mill. kroner, og den totale livdyrverdien reduseres med 1,5 mill. kroner.

Sum tilskudd øker fra 108,1 mill. kroner i 2021 til 167,3 mill. kroner i 2022 (+59,2 mill. kroner). Økningen kan i stor grad knyttes til posten ekstraordinære tilskudd, som omfatter ekstraordinært tilskudd til beredskap. På grunn av beitekrisen vinteren 2022, var det store utbetalinger over denne tilskuddordningen.

Erstatningene for tap av rein reduseres fra 107,2 mill. kroner i 2021 til 97,8 mill. kroner i 2022 (-9,5 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep øker fra 7,0 mill. kroner i 2021 til 10,4 mill. kroner i 2022 (+3,4 mill. kroner).

Totalt sett gir dette en økning i de samlede inntektene fra 428,1 mill. kroner i 2021 til 504,3 mill. kroner i 2022 (+76,2 mill. kroner).

Siidaandelenes kostnader øker fra 176,3 mill. kroner i 2021 til 217,2 mill. kroner i 2022 (+40,9 mill. kroner) og felleskostnadene øker fra 37,1 mill. kroner i 2021 til 85,5 mill. kroner i 2022 (+48,5 mill. kroner). Økningen må ses i sammenheng med beitekrisen i 2022, og utbetaling av ekstraordinært tilskudd til beredskap.

Reinlagenes kostnader øker fra 13,9 mill. kroner i 2021 til 15,9 mill. kroner i 2022 (+2,0 mill. kroner). I sum gir dette en økning i de totale kostnadene fra 227,2 mill. kroner i 2021 til 318,6 mill. kroner i 2022 (+91,4 mill. kroner). Renter på lånt kapital øker fra 8,8 mill. kroner i 2021 til 10,6 mill. kroner i 2022 (+1,7 mill. kroner).

Antall siidaandeler i samisk reindrift er på 540 i 2022. Reintallet øker fra 215 000 i 2021 til 215 800 i 2022. Antall årsverk hos reinlagene er på 22 i 2022. Reinlagene rapporterer selv om antall årsverk.

5.2.3 Totalregnskapet for 2022 for reinbeiteområdene

Tabell 5.2 viser totalregnskapet for 2022 fordelt på reinbeiteområde. Tabellen viser at det er klare forskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene. Endringer i den samlede livdyrverdien skyldes i hovedsak endringer i reintall og flokksammensetning. Tabellen viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene. I de 562 siidaandelene inngår også 22 årsverk i reinlagene. Vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk varierer mellom 647 224 kroner i reinlagene og 103 449 kroner i Vest-Finnmark reinbeiteområde.

Totalregnskapet fordelt på sonene i Finnmark er vist i tabell 5.3. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom sonene i Finnmark. Dette er særlig tydelig for vederlagsberegningene per årsverk og per siidaandel. Vederlag til arbeid og egenkapital for Polmak/Varanger, som ligger høyest, utgjør 298 368 kroner per årsverk. For Karasjok øst som ligger lavest, viser tilsvarende beregning 33 850 kroner per årsverk.

Endringene fra 2021 til 2022 i Totalregnskapets hovedposter er som følger:

Øst-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital reduseres med om lag 15,2 mill. kroner sammenlignet med 2021. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 6,4 mill. kroner. Tilskuddene øker med 15,9 mill. kroner. De totale erstatningene økes med 3,3 mill. kroner. Totalt økes inntektene med 10,9 mill. kroner, men samtidig øker kostnadene med 27,3 mill. kroner. Antall siidaandeler er økt med 1 til 166.

Vest-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital økes med 0,5 mill. kroner sammenlignet med 2021. De produksjonsbaserte inntektene økes med 7,2 mill. kroner. Tilskudd øker med 33,5 mill. kroner, og erstatninger reduseres med 3,7 mill. kroner. Samlet gjør dette at de totale inntektene økes med 37,0 mill. kroner. Kostnadene øker med om lag 35,9 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 213.

Troms: Vederlag til arbeid og egenkapital reduseres med 7,9 mill. kroner sammenlignet med 2021. De produksjonsbaserte inntektene økes med 2,4 mill. kroner. Tilskudd og erstatninger har en samlet reduksjon på til sammen 0,15 mill. kroner. Kostnadene øker med 10,0 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 51.

Nordland: Vederlag til arbeid og egenkapital økes med 5,7 mill. kroner sammenlignet med 2021. De produksjonsbaserte inntektene økes med 10,8 mill. kroner. Tilskuddene øker med 8,2 mill. kroner, og erstatninger økes med 0,6 mill. kroner. Kostnadene øker med 13,8 mill. kroner. Antall siidaandeler reduseres med 1 til 42.

Nord-Trøndelag: Vederlag til arbeid og egenkapital øker med 3 mill. kroner sammenlignet med 2021. De produksjonsbaserte inntektene økes med 5,0 mill. kroner. Tilskuddene reduseres med 0,5 mill. kroner sammenlignet med 2021, og erstatningene reduseres med 1,8 mill. kroner. Området reduserer sine kostnader med 0,4 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 39.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Vederlag til arbeid og egenkapital reduseres med 3,9 mill. kroner sammenlignet med 2021. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 0,2 mill. kroner og erstatningene reduseres med 2,2 mill. kroner. Tilskuddene øker med 1,4 mill. kroner. Kostnadene øker med 2,8 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 30.

Reinlag: Vederlaget til arbeid og egenkapital økes med 0,9 mill. kroner sammenlignet med 2021. De produksjonsbaserte inntektene økes med 4,4 mill. kroner. Tilskudd reduseres med 1,8 mill. kroner og erstatninger øker med 0,4 mill. kroner. Kostnadene øker med 2 mill. kroner.

5.2.4 Siidaandelenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 5.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 699 282 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark og 155 823 kroner i Troms. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 1 524 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark og 480 kroner per rein i Nordland. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig tilskudd mellom reinbeiteområdene. Dersom tilskuddsutbetalinger relateres til reintall, er utbetalingene i 2022 størst i Nordland med 1 131 kroner per rein og lavest i Nord-Trøndelag med 450 kroner per rein. Tilskuddsutbetalingene per siidaandel var høyest i Polmak/Varanger med 455 939 kroner og lavest i Nord-Trøndelag med 163 713 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnadene per rein. Nordland og Troms har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet med henholdsvis 2 522 og 2 277 kroner per rein, mens Polmak/Varanger har de laveste kostnadene per rein med 1 171 kroner.

Tabell 5.4 viser store forskjeller i vederlag for arbeid og egenkapital mellom områdene. I 2022 varierer vederlaget mellom 760 128 kroner per siidaandel i Sør-Trøndelag/Hedmark og 117 058 kroner per siidaandel i Karasjok.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig inntekt utenfor reindriften per siidaandel varierer i 2022 mellom 286 000 kroner i Nord-Trøndelag og 593 000 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark.

Tabell 5.5 viser vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel i 2022. Polmak/Varanger skiller seg ut som den sonen i Finnmark som har best resultat per siidaandel. I samisk reindrift sør for Finnmark er det Sør-Trøndelag/Hedmark som har det beste resultatet. Dette skyldes blant annet at de produksjonsbaserte inntektene ligger på et høyt nivå sammenlignet med de øvrige reinbeiteområdene/sonene.

5.3 Slakteuttak

Slakteuttaket i 2023 var på 68 723 rein, se figur 5.1. Dette er en økning på 16,3 pst. fra 2022, da slakteuttaket var på 59 097 rein.

Innrapporterte data fra slakteriene for 2023 viser en gjennomsnittlig slaktevekt på 22,2 kg (23,8 kg i 2022) for alle slaktedyr. I driftsåret 2022/2023 var 77 pst. av slaktedyrene kalver (82 pst. i 2021/2022). Figur 5.1 viser antall slakt til slakteri per kalenderår 2017 til 2023, og slakt per uke 14 i 2024. Antall slakt per uke 14 i 2024 er på 8 249. Dette er lavere enn på samme tidspunkt i 2023 (10 210).

Forstørr bilde

¹ Slakteuttak i 2024 per uke 14

Kilde: Animalia

5.4 Produktivitet

Produktivitet uttrykkes i ulike sammenhenger som slakt per livdyr i vårflokk (slakteproduktivitet) eller som slakt per livdyr i vårflokk korrigert for reintallsendringer (totalproduktivitet). Dersom reintallet et år ikke endrer seg, vil de to produktivitetsberegningene gi samme resultat.

Totalproduktivitet og slakteproduktivitet relatert til reintall kan fortelle mye om hvordan tilpasningen mellom rein og beite er i et område. Eksempelvis vil en høy totalproduksjon per livrein i vårflokk ofte innebære god kalvetilgang, lave tap og gode slaktevekter, mens en lav totalproduksjon per livrein gir signaler om lav kalvetilgang, høye tap og/eller lave slaktevekter.

Totalproduktivitet per livrein er et mål for hvor effektiv en reinflokk er til å produsere reinkjøtt. Når en snakker om produktivitet, er maksimal varig avkastning et sentralt begrep. Med maksimal varig avkastning menes den tilpasning mellom reintall, beitegrunnlag og driftsform som gir den høyeste stabile avkastningen over tid, uten å forringe beitegrunnlaget.

Tabell 5.6 viser produktivitet per livrein for de siste fem årene, beregnet både på grunnlag av slakteproduksjon og totalproduksjon. Beregningen for det siste driftsåret (2022/2023) bygger på reintall som bare delvis er korrigert og må derfor betraktes som et foreløpig anslag. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller i produktivitet mellom områder og mellom driftsår. Det er også store variasjoner i produktivitet i de enkelte områdene.

5.5 Prisutvikling

Basert på foreløpig innrapporterte priser i 2023 har Økonomisk utvalg anslått en gjennomsnittspris til produsent på 105,51 kroner per kg i 2023, det vil si om lag samme prisnivå som i 2022 (2022: 105,80 kroner). Prisen til reineier har hatt en økning på hele 120,8 pst i løpet av en 10-års periode. Dersom anslaget stemmer, vil 2023 være det første året prisen på reinkjøtt ikke har økt siden 2013. Figur 5.2 viser pris per kilo kjøtt i perioden 2013 til 2023. Prisen for 2023 er en prognose, jf. Totalregnskapet for reindriftsnæringen.

Frem til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 var det definert en målpris for reinkjøtt. Import-vernet for reinkjøtt var koblet til målprissystemet til reindriftsavtalen. Målprisen var styrende for en eventuell administrativ tollnedsettelse, og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Etter ønske fra næringen, ble avtalepartene under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 enige om å oppheve målprisen på reinkjøtt. Etter dette har det vært fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor det vernet importvernet har gitt. Siden 2003 er det heller ikke gitt anledning til import av reinkjøtt til redusert toll.

Prisutviklingen siden 2013 har blant annet vært begrunnet med at det har vært en sunn konkurranse i markedet for reinkjøtt. Det er likevel et sårbart marked. Færre aktører vil kunne gi redusert konkurranse om råstoffet. Dette vil igjen kunne få negativ betydning for kjøp og salg av reinkjøtt, og for prisen til reineier.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2022 og budsjett 2023

5.6 Markedssituasjonen

Markedet for reinsdyrkjøtt har gjennom flere år vært i en positiv utvikling, og prisen til reineier har økt betraktelig siden 2013. Beitekrisen i 2020 førte til et redusert slakteuttak i driftsåret 2020/2021. Dette bidro til å redusere lagerbeholdning av reinkjøtt.

Etter Markedsutvalgets vurderinger har prisen ut fra butikk hatt en mer moderat prisutvikling enn prisen til reineier. Den betydelige økningen i produsentprisen samtidig som prisøkningen i butikk har vært mer moderat, har medført at bedriftene tjener mindre enn før. Markedsutvalget påpeker i sitt innspill til årets forhandlinger at dette på sikt kan påvirke konkurransesituasjonen i reinkjøttmarkedet som igjen vil kunne påvirke prisen til reineier.

Per 1. november 2023 var det 558 tonn reinkjøtt (beinfritt) på lager hos bedriftene. Sammenlignet med de siste årene er lagerbeholdningen på nåværende tidspunkt høy. Det er sannsynlig at det vil være et betydelig volum på lager ved inngangen til slaktesesongen høsten 2024.

5.7 Tilpasning av reintallet til beitegrunnlaget

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Etter at gjeldende reindriftslov ble iverksatt er det gjennomført reduksjonsprosesser i Finnmark. Siidaandelene har i all hovedsak fulgt opp gitte reduksjonsvedtak.

I forbindelse med reintallsprosessen var det fem distrikter som fikk fastsatt midlertidige reintall, da det var stor usikkerhet om reintallene som ble satt var bærekraftige over tid. Slaktevektene de siste årene viste at reintallet i fire av disse fem distriktene var for høye, og reintallet i disse fire distriktene måtte reduseres ytterligere. Reindriftsstyret fattet derfor vedtak om nye lavere reintall for disse distriktene høsten 2020. Dette medfører at samlet fastsatt øvre reintall i Vest-Finnmark er redusert fra 78 150 til 75 400 rein.

Foreløpige korrigert reintall per 31. mars for kalenderåret 2023 er 214 500 rein (Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2022 med budsjett for 2023). Dette er en reduksjon på 1 300 rein sammenlignet med 2022. Fremdeles ligger noen få reinbeitedistrikter i Finnmark over sitt øvre reintall. Disse blir fulgt opp etter reindriftslovens regler. Det er fortsatt en prioritering å ha et bærekraftig reintall i reindriften.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2022 med budsjett 2023.