3 Bakgrunn
Autorisasjonsordningen skal bidra til at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utøve yrket i Norge. I tillegg er det viktig å påse at rettsikkerheten til søkere ivaretas på en god måte.
Helsepersonell med utenlandsk utdanning utgjør en betydelig andel av dem som søker og gis norsk autorisasjon. De representerer verdifull arbeidskraft og kompetanse i norsk helse- og omsorgstjeneste. En stor og økende andel helsepersonell har utdanning fra land utenfor EØS-området. På grunn av store variasjoner i innholdet i og gjennomføringen av utdanninger i land utenfor EØS-området, er det særlig krevende å vurdere om disse søkerne har de kvalifikasjonene som forutsettes for å få norsk autorisasjon. For å bidra til at disse søkerne har nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utøve yrket i Norge, er det utformet en ny autorisasjonsordning for denne gruppen søkere. I arbeidet med ordningen er det også lagt vekt på søkernes behov for forutsigbarhet.
I høringsnotatet med forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utenfor EØS ble det foreslått en videreføring av dagens grunnvilkår om at søkers utenlandske utdanning og kvalifikasjoner skal være jevngode med tilsvarende norsk utdanning.
I jevngodhetsvurderingen skal det i likhet med dagens ordning vurderes om I) søkers gjennomførte utdanning og eksamen er jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen eller II) om søker har godtgjort at det foreligger nødvendig kyndighet. Denne vurderingen foretas av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) på grunnlag av framlagt dokumentasjon, se nærmere om dette i punktene 4.3 og 4.4.
I høringsnotatet ble det også foreslått en ny forskrift om tilleggskrav for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits (ny forskrift om tilleggskrav) som skal erstatte dagens forskrift om tilleggskrav.
Det ble foreslått at autorisasjonsprosessen skal bestå av to trinn; først en vurdering av jevngodhet og deretter et løp hvor søker må oppfylle enkelte tilleggskrav. Søker må etter forslaget oppfylle følgende tilleggskrav for å få norsk autorisasjon:
språkprøve (alle helsepersonellgrupper),
fagprøve (lege, tannlege, sykepleier og helsefagarbeider),
kurs i nasjonale fag (alle helsepersonellgrupper) og
kurs i legemiddelhåndtering (lege, tannlege, farmasøyt og sykepleier).
I forbindelse med arbeidet med forskriften ble det klart for departementet at det også foreligger behov for lovendringer. Det er behov for å klargjøre vilkårene for autorisasjon, slik at bestemmelsen blir lettere tilgjengelig for brukerne og derved bidrar til større forutsigbarhet for dem som søker om autorisasjon. Som følge av dette foreslår departementet en ny § 48 a i helsepersonelloven, se nærmere om dette i punkt 5.2.
Videre har departementet sett behov for å klargjøre departementets hjemmel til å fastsette bestemmelser om gjennomføringen av tilleggskrav, se nærmere punkt 5.3.
Hjemmelen til å fastsette krav om praktisk tjeneste fremgår i dag indirekte av helsepersonelloven § 48 andre ledd bokstav b. Etter departementets vurdering bør denne hjemmelen fremgå tydeligere av bestemmelsen, se nærmere punkt 5.4.