Skipssikkerhetsloven § 24 - Gjennomføring av STCW konvensjonen

Bakgrunn
På en diplomatkonferanse i Manila i juni 2010 ble det vedtatt en revidert konvensjonen om opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, den såkalte STCW-konvensjonen, med den tilhørende STCW-koden. Det overordnede målet med revisjonen har vært å bringe konvensjonen oppdatert med utviklingen i næringen. Et av delmålene har samtidig vært å foreta en harmonisering med Maritime Labour Convention (MLC), 2006. Disse regelsettene overlapper hverandre delvis. Endringene vil tre i kraft 1.1.2012, med overgangsbestemmelser frem til 2017.

Den reviderte konvensjonen innebærer bl.a. at virkeområdet utvides. Tidligere gjaldt konvensjon kun for vaktgående personell. Nå vil den som et utgangspunkt gjelde for alle som er opplistet i offisielle mannskapslister.

Videre innføres det ny(e) bindende minimumsstandard for helse, samtidig som det er foretatt en generell oppdatering av opplæringskravene for å bringe disse på linje med utviklingen i annet regelverk. Av nye bindende opplæringskrav kan nevnes kompetanse om elektroniske kart (ECDIS), større vektlegging av lederegenskaper på underoffisersnivå og styrkede krav til kommunikasjon. Videre innføres bindende opplæringskrav til matros og motormann, samt elektriker (electro technical). Det er også utviklet nye retningslinjer for bl.a. navigering i polare strøk og kompetanse for personell på offshore fartøy, herunder ankerhåndteringsfartøy.

Et av de vanskeligste temaene under revisjonen var unntaksregler knyttet til arbeids- og hviletid, og enighet om dette ble først oppnådd i sluttfasen av forhandlingene i Manila. Se mer om dette nedenfor.

Gjennomføring av endringene i konvensjonen vil i norsk rett være forankret i skipssikkerhetsloven, hvor de nærmere detaljer vil fremgå av forskrifter gitt i medhold av loven. En gjennomgang av gjeldende rett viser at skipssikkerhetsloven § 24 om hviletid må endres for å tilpasses konvensjonsendringene. Et forslag til endring av bestemmelsen følger vedlagt (se vedlegg 1).

Når det gjelder øvrige endringer som er nødvendig i norsk rett, vil disse bli foretatt av Sjøfartsdirektoratet i forskrifter gitt i medhold av loven. Direktoratet har som intensjon å sende et høringsbrev om dette i første halvår 2011. I direktoratets høringsbrev vil det også foreslås endringer i arbeids- og hviletidsforskriften. Det er primært unntaksreglene i forskriften som er nødvendig å endre.

I dette høringsbrevet er det derfor kun endringene i § 24 det bes om innspill til. Andre synspunkter knyttet til den reviderte konvensjonen kan altså høringsinstansene fremsette for Sjøfartsdirektoratet i høringen som kommer senere i år.

MLC, og de tilsvarende reglene som var i ILO konvensjon nr. 180, legger opp til at flaggstaten kan velge å regulere arbeids- eller hviletiden. Departementet legger til grunn at det fortsatt er et ønske blant partene i arbeidslivet å videreføre den gjeldende ordningen i norsk rett om at det primært er hviletiden som er viktig å regulere nasjonalt, og ikke arbeidstiden.

Bestemmelser om hviletid i MLC
Maritime Labour Convention (MLC), 2006 oppstiller regler om arbeids- og hviletid i Regulation 2.3 (se vedlegg 2). MLC viderefører i all hovedsak de tidligere reglene som gjaldt gjennom ILO konvensjon nr. 180, bl.a. hovedregelen om 10 timers hvile i et tidsrom på 24 timer og 77 timers hvile i en periode på 168 timer (tilsvarer én uke). I Regulation 2.3 punkt 13 er det fastsatt en adgang for flaggstaten til å tillate unntak i tariffavtale fra hovedreglene om hviletid. En mer detaljert tidsangivelse for slike unntak er ikke nærmere angitt i den nevnte bestemmelsen, men den slår fast at et unntak så langt som mulig bør følge hovedreglene, men at det kan tas hensyn til en praktisering av hyppigere eller lengre hvileperioder eller kompenserende hvile. I punkt 14 er det slått fast at skipsføreren kan pålegge sjøfolk å utføre arbeid som er nødvendig for å ivareta den umiddelbare sikkerheten til skipet og lasten eller bistå andre skip som er i havsnød.

Nærmere om Manila-endringene som gjelder hviletid
I 1995 ble bestemmelser om hviletid inntatt i STCW-koden 1995, som var en del av den reviderte STCW-konvensjonen 1995. Koden er forankret i konvensjonen, jf. kapittel VIII. Kodens del A er bindende, mens del B er retningsgivende. I kodens del A, Section A regel VIII/1, var det oppstilt et krav om 10 timers hvile i et hvilket som helst tidsrom på 24 timer som kunne inndeles i to perioder. Dette tilsvarte reglene ILO konvensjon nr. 180, som ble fastsatt like etterpå. I motsetning til ILO konvensjon nr. 180, inneholdt STCW-koden en uttrykkelig unntaksadgang om å redusere hviletiden til 70 timer i løpet av en periode på 168 timer, og en reduksjon til 6 timer i en 24 timers periode (som kunne strekke seg over 48 timer). En annen forskjell var at mens ILO nr. 180 i utgangspunktet gjaldt alle sjøfolk, så gjaldt kravene i STCW-koden kun vaktgående personell.

I den reviderte STCW-koden fremgår bindende krav om ”fitness for duty” i Section A-VIII/1 (se vedlegg 2). Bestemmelsen er endret gjennom revisjonen og inneholder langt på vei parallelle bestemmelser til MLC. Unntak fra hviletid fremgår av punkt 9 i den nevnte bestemmelsen. Det er imidlertid grunn til å understreke at hovedregelen om daglig og ukentlig hvile er videreført i den reviderte STCW-koden.

Essensen i kompromisset som ble oppnådd i Manila, er at man kan redusere den ukentlige hviletiden fra 77 timer til 70 timer. Dette kan skje i inntil to uker, men kan da ikke gjentas før det er gått fire uker. Den daglige hviletiden kan ikke fravikes og skal dermed alltid være 10 timer. Mens hovedregelen innebærer at det skal være to hvileperioder (en på seks og en på fire timer), kan det som et unntak deles inn i tre hvileperioder, hvorav én skal være seks timers sammenhengende og ingen av de andre to periodene kan være mindre enn én time. Hvileperiodene kan således for eksempel deles opp i seks, tre og en timer eller seks, to + to timer etc.

Personkretsen som omfattes av hviletidsbestemmelsene i STCW er utvidet. Mens reglene som nevnt tidligere kun gjaldt vaktgående personell, omfattes nå også personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning.

Gjeldende rett
§ 24 første ledd angir hviletidens lengde i forhold til ulike tidsintervaller, og er basert på ILO konvensjon nr. 180 artikkel 5 nr. 1 og 2, som er videreført i MLC 2006 regel 2.3 og den utfyllende standard A 2.3 punkt 5 (b) og 6. Bestemmelsen har en parallell i den reviderte STCW-koden Section A-VIII/1 nr. 2 og 3. Med mindre annet til fjerde ledd gir adgang til å fravike disse kravene, skal de oppstilte tidsintervallene følges. Første ledd annet punktum fastslår at hviletiden, slik den fremgår av første punktum, kan deles inn i to perioder, hvorav en skal være på minst 6 timer. Av tredje punktum fremgår at intervallet mellom fortløpende hvileperioder ikke skal overstige 14 timer.

§ 24 annet ledd er en unntaksbestemmelse for vaktgående personell som gir adgang til å fravike hviletidsbestemmelsene i nødssituasjoner og ved øvelser, samt ved andre overordnede driftsforhold. Unntaksregelen kommer til anvendelse både ved nødssituasjoner på eget skip og nødssituasjoner som gjelder andre havarister og hvor mannskapet deltar i hjelpearbeidet.

Uttrykket ”andre overordnede driftsforhold” fremgår ikke av MLC, men fremgikk av STCW-koden Section A-VIII/1 punkt 4, slik den lød før endringene i Manila. Den reviderte koden har videreført den samme formuleringen i punkt 4. Se for øvrig STCW-kodens del B (ikke bindende) Avsnitt B-VIII/1 hvor det nærmere er beskrevet hva som skal anses som ”overordnede driftsforhold”.

Tredje ledd er en unntaksbestemmelse som tar utgangspunkt i STCW-koden 1995 Section A regel VIII/1 punkt 4. ILO konvensjon nr. 180 artikkel 5 nr. 6 inneholder imidlertid en bestemmelse som slår fast at det kan foretas unntak fra hovedregelen om hviletid (jf. første ledd) dersom dette er fastsatt i tariffavtale. Regelen er videreført i MLC 2006 standard A 2.3 nr. 13, men i motsetning til STCW-koden angir ikke ILO reglene noen minimumsstandard for daglig og ukentlig hvile når unntak skal anvendes. STCW-koden har imidlertid ikke noen henvisning til vilkåret om at unntaket skal være fastsatt i en bindende tariffavtale, noe heller ikke den reviderte STCW har. Fravik fra første ledd forutsetter altså at den aktuelle tariffavtalen er bindende for vedkommende sjømann. Det er likevel vanlig praksis at tariffavtaler legges til grunn også for ikke-organiserte arbeidstakere til sjøs.

Annet punktum setter grenser for adgangen til å gjøre fravik fra de alminnelige hviletidsbestemmelsene i tariffavtaler. For personer som inngår i bro- eller maskinvakt, skal fravik i tariffavtale være begrenset til minst 6 sammenhengende timer under forutsetning av at ingen slik reduksjon strekker seg over mer enn 48 timer og at hviletiden er på minst 70 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 168 timer. Bestemmelsen må forstås slik at hviletiden gjennom tariffavtale kan reduseres fra 10 til 6 timer i en 24 timers periode, men at disse 6 timene skal være sammenhengende. Reduksjonen fra 10 til 6 timer kan ikke strekke seg over en lengre periode enn 48 timer. Det fremgår ikke av MLC eller annet ledd hvor langt tidsintervall det kan være før fravik kan anvendes på nytt. Som nevnt ovenfor, er dette nå fastsatt i den reviderte STCW-konvensjonen.

I fjerde ledd gis departementet fullmakt til å gi nærmere forskrifter om hviletid. Utfyllende regler om hviletid for sjøfolk på passasjer- og lasteskip fremgår av forskrift 26. juni 2007 nr. 705 om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv. For fiskere gjelder forskrift 25. juni 2003 nr. 787 om arbeids- og hviletid på fiske- og fangstfartøy. Som kjent er fiskere verken omfattet av STCW-konvensjonen eller MLC.

Lovforslaget
STCW-koden er mer detaljert enn MLC med hensyn til å sette rammer for unntak fra hviletiden, men inneholder ikke referansen til tariffavtale, slik MLC gjør. Bestemmelsene står ikke i motstrid til hverandre, men det reiser visse utfordringer å utarbeide en lovtekst som omforener de to instrumentene.

Departementet foreslår å endre skipssikkerhetsloven § 24 annet og tredje ledd. Hovedregelen i første ledd er ikke nødvendig å endre ettersom bestemmelsen er i samsvar med hovedregelen i den reviderte STCW-konvensjonen (og MLC).

I § 24 annet ledd foreslår departementet presisert at unntaket ved nødssituasjoner og øvelser gjelder alle som har sitt arbeid om bord, ettersom dette fremgår av ILO konvensjon nr. 180 og MLC. Forskrift 26. juni 2007 nr. 705 om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv § 8, reflekterer for øvrig ILO reglenes forutsetning om at øvelser skal utføres på en slik måte at forstyrrelse av hvileperioder reduseres til et minimum. Departementet har også foreslått inntatt ordet ”nødvendige” øvelser. Dette for å klargjøre at hviletiden kan fravikes ved øvelser som er pålagt i medhold av lov. Unntaket fra hviletidsreglene for å ivareta overordnede driftsforhold som følger av STCW-koden, gjelder imidlertid kun vaktgående personell og personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning. Lovteksten er foreslått presisert for å klargjøre dette.

I § 24 tredje ledd er nødvendig å foreta vesentlige justeringer til den nåværende lovteksten. Det er primært STCW-kodens Avsnitt A/VIII/1 nr. 9 som skal ivaretas i tredje ledd. Det betyr for blant annet at personkretsen må utvides til også å gjelde personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning. For disse tillater ikke den reviderte STCW-koden at hviletiden reduseres fra 10 timer i en 24-timers periode.

Adgangen i nåværende tredje ledd til å redusere hviletiden til 70 timer i en periode på 168 timer, kan imidlertid videreføres i tråd med den reviderte STCW-koden. Vilkårene for å redusere hviletiden til 70 timer må imidlertid reflekteres i lovteksten. Departementet har her foreslått å legge til grunn den samme teksten som i kodens Avsnitt A/VIII/1 nr. 9 annet avsnitt. Imidlertid foreslås benyttet 336 timer i stedet for to uker ettersom en timeangivelse er benyttet gjennomgående ellers i loven, koden og ILO konvensjonen 180 og MLC.

For å reflektere at det i den nevnte unntaksregelen i STCW-koden punkt 9 tredje avsnitt er tillatt med tre hvileperioder i en 24-timers periode, har departementet foreslått inntatt tre setninger avslutningsvis i tredje ledd.

I fjerde ledd foreslås ingen forandringer.

Bestemmelsen i § 24 har en langt større detaljeringsgrad enn det som er systematikken i loven for øvrig. I forarbeidene til loven, jf. NOU 2005: 14 punkt 7.4.2.4 er dette forklart fra utvalgets side med at innholdet av reglene oppfattes som ”så viktig, særlig av sjømannsorganisasjonene, at utvalget har funnet det riktig at reglene gis i lovs form.” Departementet har vurdert om unntakene i annet og tredje ledd fra hovedregelen heller burde vært fastsatt i forskrift. Dette er ikke foreslått, men departementet ber om synspunkter på om det fortsatt er hensiktsmessig med en så vidt detaljert fastsettelse i lovs form, eller om forskrift hadde vært et riktigere nivå i regelverket.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet kan ikke se at lovforslaget innebærer økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Departementet kan heller ikke se at lovforslaget vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for private. Departementet legger til grunn at gjeldende vakt- og arbeidsordninger i det alt vesentligste kan videreføres også med de reviderte unntaksbestemmelsene.

Høringsfrist mv.
Vi ber om at eventuelle synspunkter på det foreslåtte lovutkastet sendes til oss innen 25. juli 2011.

Departementet tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget høsten 2011, med ikrafttredelse 1. januar 2012.

Vedlagt følger utkast til lovendringer (vedlegg 1) og den relevante teksten om hviletid i den reviderte STCW-koden og MLC (vedlegg 2), samt høringslisten (vedlegg 3).

Dersom høringsinstansene har spørsmål til lovforslaget, kan saksbehandler Terje Hernes Pettersen kontaktes på 22 24 04 77 / thp@nhd.dep.no


Med hilsen


Ida Skard (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                          Terje Hernes Pettersen
                                                                                          seniorrådgiver

Vedlegg: Lovforslag
              STCW-koden og MLC 

Arbeidsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Justisdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Miljøverndepartementet
Samferdselsdepartementet

Hovedredningssentralen Nord-Norge
Hovedredningssentralen Sør-Norge
Høgskolen i Haugesund/Stord
Høgskolen i Tromsø
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Ålesund
Kystvakten
Kystverket
Nordisk institutt for sjørett
Norsk Senter for Maritim Medisin
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Sjøfartsdirektoratet
Statens havarikommisjon for transport
Skipsregistrene

Advokatforeningen
Det norske Veritas
Det Norske Maskinistforbund
Fellesforbundet For Sjøfolk
Fiskebåtredernes Forbund
Forbundet Kysten
Fraktefartøyenes Rederiforening
Hurtigbåtenes Rederiforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Maritimt Forum
Nordic Association of Marine Insurers (Cefor)
Norges Fiskarlag
Norges Rederiforbund
Norsk Sjøoffisersforbundet
Norsk Sjømannsforbund
Rederienes Landsforening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund