Søknad om dispensasjon etter hvitvaskingsforskriften § 7 siste ledd

Det vises til søknad ved brev 18. mars 2004, Kredittilsynets tilråding ved brev 6. april 2004 og øvrig korrespondanse i saken.

1. Om søknaden

Contopronto har i brev 18. mars 2004 til Kredittilsynet søkt om dispensasjon etter hvitvaskingsforskriften § 7 siste ledd fra hvitvaskingsloven § 5 fjerde ledd første punktum om at identitetskontroll skal skje ved kundens personlige fremmøte hos den rapporteringspliktige.

Det fremkommer av øvrige sakspapirer, bl.a. av brev 7. juni 2004 til Finans­departementet, at Contopronto i tillegg søker om unntak fra kravet til ”innsendelse av legitimasjonsdokumenter”.

Contopronto har i søknaden bl.a. vist til at ”personlig fremmøte” vil være lite hensikts­messig da prosessen er basert på elektronisk registrering, og Contopronto ikke vil ha personlig kontakt med kundene.

2. Kredittilsynets tilråding

Kredittilsynet tilrår ved brev 6. april 2004 at departementet med hjemmel i hvitvaskings­forskriften § 7 siste ledd gir søker unntak fra hvitvaskingsloven § 5 første ledd, ”slik at Contopronto ikke trenger å kreve gyldig legitimasjon av kunden, og ” 5 fjerde ledd første punktum, slik at etablering av kundeforhold med Contopronto AS ikke trenger å skje ved kundens personlige fremmøte”.

Kredittilsynet uttaler i sin vurdering bl.a.:

”Kredittilsynet legger til grunn at CPs e-pengekonti er relativt dårlig egnet til hvitvaskingsformål, ikke minst fordi systemet er beregnet på småpenge­transaksjoner, og fordi det i konsesjonsvilkårene til CP er lagt et øvre beløp på 10.000,- kr. utstedte e-penger per kunde.

I tillegg viser Kredittilsynet til at den legitimasjonskontroll CP faktisk utfører tilfredsstiller lovens intensjon, hvis kontrollmetodene suppleres med de vilkår Kredittilsynet foreslår i forbindelse med dispensasjonen.”

Kredittilsynet foreslår følgende vilkår:

• Contopronto AS skal følge en eller flere av de tre fremgangsmåtene som er beskrevet i brev til Kredittilsynet henholdsvis 8. og 18. mars 2004 i forbindelse med registrering av kunder; ”PKI Signatur”, Rekommendert brev” eller ONLINE registrering”,
• tapping av e-pengekonto hos Contopronto AS skal bare kunne skje ved betaling til bankkonto,
• avsendelse av utbetalingsanvisning for kontant heving i bank skal ikke være mulig,
• Contopronto AS skal ha monitoreringssystemer som ved å følge penge­strømmene inn, gjennom og ut av kundenes e-pengekonti kan avdekke om intensjonen med ordningen blir brutt av noen – for eksempel ved at repetitive overføringer benyttes til å overføre større beløp langs faste kanaler, og
• Contopronto AS` kunder skal gjøres oppmerksom på nevnte kontroll­mekanismer ved opprettelse av e-pengekonto.

3. Finansdepartementets vurdering

E-pengeforetak er omfattet av lov om 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven), jf. hvitvaskingsloven § 4 første ledd nr. 3.

E-pengeforetak ble underlagt hvitvaskings­regler gjennom endring i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhets­loven) § 1-2 og § 2-1 §, jf. lov 13. desember 2002 nr. 74 § 9-3 og Ot. prp. nr. 92 (2001-2002) om lov om e-pengeforetak. Bakgrunnen var gjennomføring av EØS-forpliktelsene som svarer til e-penge­direktivet (direktiv 2000/46/EF) art. 2 nr.1, der det fremgår at hvitvaskings­direktivet (direktiv 91/308/EØF, endret ved direktiv 2001/97/EF) får anvendelse på institusjoner for elektroniske penger. Norske hvitvaskingsregler er bl.a. fastsatt som gjennomføring av EØS-forpliktelsene som svarer til hvitvaskingsdirektivet (direktiv 91/308/EØF, endret ved direktiv 2001/97/EF). Hvitvaskingsdirektivet fastsetter minstekrav. Generelt sett vises det til hvitvaskingsdirektivet art. 15 der det fremgår at medlemsstatene kan vedta eller opprettholde strengere bestemmelser på det området direktiv omhandler for å hindre hvitvasking av penger.

Det følger av hvitvaskingsloven § 5 at rapporteringspliktige skal kreve legitimasjon av kunder ved etablering av kundeforhold, ved transaksjoner som gjelder 100 000 norske kroner eller mer, for kunder som den rapporteringspliktige ikke på forhånd har et etablert kundeforhold til, samt i alle tilfeller der rapporteringspliktige har mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av bestemmelser om finansiering av terrorisme i straffeloven § 147 a eller § 147 b.

Etter hvitvaskingsloven § 5 fjerde ledd første punktum skal rapporteringspliktig kontrollere den fremlagte legitimasjon ved at kunden møter personlig hos den rapporteringspliktige. Dersom personlig fremmøte er til vesentlig ulempe for kunden eller ikke er praktisk gjennomførbart, kan det gjøres unntak fra dette kravet, såfremt betryggende identitetskontroll likevel kan finne sted, jf. § 5 fjerde ledd annet punktum.

Det er gitt nærmere regler om hvordan rapporterings­pliktige skal kontrollere fremlagte legitimasjonsdokumenter i hvitvaskingsforskriften § 8. Det er bl.a. fastsatt at rapporteringspliktige skal forvisse seg om kundens identitet; herunder kontrollere på en betryggende måte at fotografi og navnetrekk som fremgår av legitimasjons­dokumentet stemmer overens med utseendet og navnetrekket til kunden.

Ifølge hvitvaskingsforskriften § 7 annet ledd er det fastsatt at departementet ved enkeltvedtak kan gjøre unntak fra reglene om identitetskontroll i hvitvaskingsloven § 5 for e-pengeforetak. Dispensasjonsadgangen ble gitt av hensyn til at særlige forhold ved e-pengeforetaks virksomhet kan tilsi en nærmere vurdering av anvendelsen av kravene om identitetskontroll.

I den foreliggende saken er det søkt om unntak fra kravet i hvitvaskingsloven § 5 fjerde ledd første punktum om at ”identitetskontroll skal skje ved kundens personlige fremmøte hos den rapporteringspliktige”. I tillegg er det søkt om unntak fra kravet til ”innsendelse av legitimasjonsdokumenter”. Kredittilsynet har tilrådet det gis unntak slik at Contopronto ikke trenger å kreve gyldig legitimasjon av kunden.

Formålet med hvitvaskingsloven er å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, jf. hvitvaskingsloven § 1. ”Kjenn-din-kunde-prinsippet” anses internasjonalt for å være et av de viktigste virkemidler for å hindre at finansielle system misbrukes til hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme. Det er av vesentlig betydning at rapporteringspliktige kjenner sine kunder for å kunne oppdage transaksjoner som kan innebære hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og finansiering av terrorisme, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 7.1.5.

Generelt sett taler likebehandlingshensyn for at e-pengeforetak underlegges tilsvarende regulering som andre foretak som baserer sin virksomhet på elektronisk handel og kommunikasjon mv.

E-pengeforetak har imidlertid en avgrenset virksomhet. Beløpet som kan utstedes i e-penger er i Contoprontos tilfelle begrenset til 10 000 kr per e-pengekonto og det kan kun utstedes én konto per kunde.

Etter hvitvaskingsforskriften § 7 annet ledd ”kan” departementet gjøre unntak fra kravet om å fremlegge gyldig legitimasjon i hvitvaskingsloven § 5 første ledd, jf. ovenfor. Dette innebærer at departementet må foreta en helhetsvurdering av om dispensasjon bør innvilges. I denne vurderingen må det bl.a. sees hen til våre EØS-forpliktelser. Etter departementets oppfatning tilsier våre EØS-forpliktelser at det ikke er generell adgang til å gjøre unntak fra legitimasjonskravet for e-pengeforetak. Det vises til hvitvaskingsdirektivet art. 3 nr. 1, hvoretter rapporteringspliktige skal kreve legitimasjon av sine kunder ved hjelp av et rettskraftig dokument ved etablering av forretningsmessige forbindelser, jf. også e-pengedirektivet art. 2 nr. 1.

Departementet finner på bakgrunn av dette ikke grunnlag for å innvilge dispensasjon fra kravet om å fremlegge gyldig legitimasjon i hvitvaskingsloven § 5 første ledd.

Departementet har imidlertid etter en helhetsvurdering kommet til at Contopronto innvilges unntak fra kravet i hvitvaskingsloven § 5 fjerde ledd første punktum om at rapporterings­pliktig skal kontrollere fremlagte legitimasjon ved at kunden møter personlig hos den rapporteringspliktige.

Departementet vil for øvrig bemerke at en ikke kan slutte seg til Kredittilsynets uttalelse om at direktivet art. 3 nr. 11 hjemler adgang til at ”foretak kan unntas fra plikten til å kreve legitimasjon (…)”. Etter departementets oppfatning omhandler hvitvaskingsdirektivet art. 3 nr. 11 en plikt til å innføre spesielle tiltak i tilfeller hvor en kunde ikke kan møte fysisk for å legitimere seg (”non-face to face- operations”). Et eksempel på spesielle tiltak for å kunne fastslå kundens identitet i slike tilfeller, er å kreve at den første betaling i forbindelse med transaksjonene foretas via en konto åpnet i kundens navn i en kreditt­institusjon som er underlagt hvitvaskingsdirektivet.

Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig ut fra ovennevnte at Contopronto innfører spesielle tiltak for å sikre en betryggende identitetskontroll ved etablering av kundeforhold, da legitimasjonsdokumenter etter dette vedtaket ikke kontrolleres ved kundens personlige fremmøte. Dispensasjonen gis derfor på vilkår av at innbetaling til e-pengekonto skal skje via en konto åpnet i kundens navn bank eller kredittinstitusjon som er etablert i EØS-området. Det vise til at slike institusjoner vil være underlagt regler som svarer til EUs hvitvaskingsdirektiv. På samme grunnlag anses hensiktsmessig å innta et vilkår om at innestående på e-pengekonto bare kan utbetales til konto åpnet i kundens navn bank eller kredittinstitusjon som er etablert i EØS-området.

Departementet legger i tillegg til grunn at Contopronto innretter seg etter øvrige regler om identitetskontroll i hvitvaskingsloven og tilhørende forskrift.

5. Konklusjon

Med hjemmel i hvitvaskingsforskriften § 7 siste ledd innvilges Contopronto AS` søknad om unntak fra hvitvaskingsloven § 5 fjerde ledd første punktum om at identitetskontroll skal skje ved kundens personlige fremmøte.

Dispensasjonen gis på følgende vilkår:

• innbetaling til e-pengekonto skal skje via en konto åpnet i kundens navn i bank eller kredittinstitusjon som er etablert i EØS-området
• innestående på e-pengekonto kan bare utbetales til konto åpnet i kundens navn i bank eller kredittinstitusjon som er etablert i EØS-området

Vedtaket kan påklages iht. forvaltningslovens klageregler innen tre uker fra under­retning om vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28.

Med hilsen

Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef

Tore Mydske

avdelingsdirektør

Gjenpart: Kredittilsynet