Del 2
Dagens scenekunst

3 Scenekunsttilbudet i Norge i dag

Foto: Erlend Aas / Scanpix

3.1 Innledning

I dette kapitlet beskrives scenekunsttilbudet i Norge. Det gis en samlet oversikt over tilbudet i form av produksjoner, forestillinger for landet som helhet og for det enkelte fylke. Det gis også en oversikt over publikumsoppslutningen.

Det er relativt store forskjeller i aktivitet og publikumsoppslutning fylkene i mellom. I fylker som for eksempel Oslo omfatter publikumsoppslutningen blant annet også besøk fra nabofylker som Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold. Det er et uttrykk for at publikum har et større tilbud enn det som gis innenfor eget fylkes grenser.

3.2 Landet rundt

Scenekunsttilbudet omfatter et bredt spekter av scenekunstuttrykk som i meldingen er ordnet i hovedkategoriene teater, dans og opera. Arrangementer som vanskelig lar seg definere som teater-, danse- eller operaproduksjoner er skilt ut i en egen kategori «annet» som omfatter arrangementer med lesninger, eventyrfortellinger, sang, musikk, billedkunst, seminarer og debatt. Oversikten omfatter institusjoner, tiltak og virksomheter som produserer og/eller formidler scenekunst, og som mottar fast årlig statlig driftsstøtte over kap. 324 Scenekunstformål og over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74. Det vil si at både Riksteatret, nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner, andre produserende og programmerende teatre og region- og distriktsoperaene, samt noen andre visningssteder er inkludert. I tillegg er tall fra Beaivváð Sámi Teáhter, som mottar tilskudd fra Sametinget, og Oslo Nye Teater, som mottar kommunalt driftstilskudd, tatt med.

Regjeringen gjennomfører en omfattende satsing i nordområdene. Kultur er en viktig del av denne satsingen som også gjelder scenekunsten, herunder Samovarteatret i Kirkenes og Stellaris DansTeater.

I tillegg redegjøres det for det frie scenekunstfeltet på bakgrunn av tall innrapportert fra frie sceniske grupper til Danse- og Teatersentrum.

Talloversiktene bygger på tilgjengelige data slik de er rapportert til Norsk teater- og orkesterforening og Danse- og teatersentrum herunder Norsk Scenekunstbruk. Det tas forbehold om at det totale scenekunsttilbudet, aktiviteten og publikumsbesøket kan være større enn det som er redegjort for her. Det blir for eksempel vist scenekunst på scener som ikke har scenekunst som sitt primære formål, eller ikke mottar statlig tilskudd. Eksempler på slike scener er Tou Scene i Stavanger, Parkteatret i Oslo og Drammen Teater.

Oversiktene nedenfor viser både tall for landet som helhet og en fylkesvis fordeling. For å unngå dobbelttelling av aktivitet og publikum er de fylkesvise tallene justert for gjestespill og samarbeid. De fylkesvise oversiktene inkluderer tall for Den kulturelle skolesekken. Statistikken for dansefeltet er ikke fullstendig da det ennå ikke finnes en aktør som innhenter aktivitets- og publikumsdata for hele dansefeltet.

Boks 3.1 Hele landet

Folkemengde: 4 681 134

Tabell 3.1 Hele landet

	Produksjoner	Fore- stillinger	Publikum
Teater	945	12 284	1 806 835
Dans	202	1 327	173 000
Opera	68	303	146 709
Annet	78	1 056	111 188
Totalt	1 293	14 970	2 237 732
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	656	8 178	1 395 326
Dans	148	543	98 770
Opera	67	294	145 409
Annet	78	1 056	111 188
Totalt	949	10 071	1 750 693
Fri scenekunst
Teater	289	4 106	411 509
Dans	54	784	74 230
Opera	1	9	1 300
Totalt	344	4899	487 039
Festivaler
Teater	163	335	62 451
Dans	58	115	21 537
Opera	16	45	12 745
Annet	3	6	1 000
Ikke sjangerinndelt	83	191	37 441
Totalt	323	692	135 174

Tilbudet av profesjonell scenekunst i Norge omfattet i 2006 totalt 1 293 oppsetninger formidlet gjennom 14 970 forestillinger og med et samlet publikumsbesøk på 2 237 732.

Scenekunsttilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken er med i denne oversikten. Dette utgjorde totalt 170 oppsetninger og 5 076 forestillinger som ble vist for 492 849 elever. Den kulturelle skolesekken er nærmere omtalt i kapittel 9.4.6.

Tilbudet fra og publikum på profesjonelle forestillinger fra frie grupper innen teater og dans som ikke er medlem av Danse- og teatersentrum, er ikke med i oversikten. Det er heller ikke private teatre. Det er anslått at de private teatrene i 2006 hadde om lag 803 000 publikummere, jf. kapittel 4.2.21.

Publikum på offentlig støttede og private scenekunstoppsetninger var mer enn 3 millioner i 2006, noe som forteller at interessen for scenekunst er stor. Til sammenlikning hadde Tippeligaen i fotball i 2006 et samlet tilskuertall på drøyt 1,6 mill. publikummere. I 2007 ble det satt ny publikumsrekord i Tippeligaen med totalt 1,9 mill. publikummere.

Faste scenekunstinstitusjoner og virksomheter stod for størsteparten av tilbudet med 949 oppsetninger, som utgjorde 73,4 pst. av alle oppsetningene, 10 071 forestillinger, som utgjorde 67,3 pst. av forestillingstilbudet, og et publikum på 1 750 693 som utgjorde 78,2 pst. av det samlede publikumsbesøket. Det ikke-institusjonaliserte scenekunstfeltet stod for 344 oppsetninger tilsvarende 26,6 pst. av oppsetningene, 4 899 forestillinger tilsvarende 32,7 pst. av forestillingstilbudet og totalt 487 039 publikummere tilsvarende 21,8 pst. av samlet publikum.

Teater utgjorde hoveddelen av scenekunsttilbudet med 945 oppsetninger som utgjorde 73,1 pst. av oppsetningene, 12 284 forestillinger som utgjorde 82,1 pst. av forestillingene og et publikum på 1 806 835 som utgjorde 80,7 pst. av det samlede publikumsbesøket.

Dansetilbudet omfattet 202 oppsetninger som utgjorde 15,6 pst. av oppsetningene, 1 327 forestillinger som utgjorde 8,9 pst. av forestillingene og et publikum på 173 000 som utgjorde 7,7 pst. av det samlede publikumsbesøket.

Operatilbudet omfattet 68 oppsetninger som utgjorde 5,3 pst. av oppsetningene, 303 forestillinger som utgjorde 2 pst. av forestillingene og et publikum på 146 709 som utgjorde 6,6 pst. av det samlede publikumsbesøket.

Hovedtrekkene i den fylkesvise fordelingen av scenekunsttilbudet er som følger:

Boks 3.2 Finnmark

Tabell 3.2 Finnmark

	Produk­sjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	18	138	12 574
Dans	16	25	2 588
Opera	1	1	183
Annet
Totalt	35	164	15 345
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	15	80	7 366
Dans	2	3	442
Opera	1	1	183
Annet
Totalt	18	84	7 991
Fri scenekunst
Teater	3	58	5 208
Dans	14	22	2 146
Opera
Totalt	17	80	7 354
Festivaler
Teater
Dans	2	5	1 270
Opera
Totalt	2	5	1 270

Folkemengde: 72 665

Institusjoner/tiltak i Finnmark:
Beaivváð Sámi Teáhter	Kautokeino (regionteater for Troms og Finnmark)
Hålogaland Teater
Sceniske kompanier i Finnmark:
Gruvekompaniet	Kautokeino
Stellaris DansTeater	Hammerfest
Samovarteatret	Kirkenes
Sampo Teater	Kautokeino
Teaterfabrikken	Vardø
Festivaler i Finnmark:
DanseFestival Barents	Hammerfest (Stellaris DansTeater)

Finnmark: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 35 oppsetninger og 164 forestillinger med et samlet publikumsbesøk på 15 345. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 4 oppsetninger, 42 forestillinger og 3 645 publikummere. Fri scenekunst sto for omtrent halvparten av scenekunstforestillingene i Finnmark, mens for landet totalt sto fri scenekunst for 33 pst. av forestillingene. I Finnmark var det 25 danseforestillinger av totalt 164 forestillinger, dvs. at dans sto for 15,2 pst. av forestillingstilbudet, mot 8,9 pst. for landet under ett. Beaivváð Sámi Teáhter, fem lokale sceniske grupper og én scenekunstfestival, Dansefestival Barents, er registrert med fast tilhold i Finnmark.

Boks 3.3 Troms m/Svalbard

Folkemengde: 154 136 (Troms)

Institusjoner/tiltak i Troms:
Hålogaland Teater	Tromsø
Opera Nord	Tromsø
Sceniske kompanier i Troms:
Ferske Scener	Tromsø
Danielsen/Laitinen	Tromsø
Haugen Produksjoner	Tromsø
4x4	Tromsø
RADART	Tromsø
Salongteatret	Tromsø
Kulta	Tromsø
Festivaler i Troms:
Festspillene i Nord-Norge	Harstad

Tabell 3.3 Troms m/Svalbard

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	23	334	40 441
Dans	7	22	2 523
Opera	2	19	2 880
Annet
Totalt	32	375	45 844
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	15	202	30 363
Dans	4	15	1 970
Opera	2	19	2 880
Annet
Totalt	21	236	35 213
Fri scenekunst
Teater	8	132	10 078
Dans	3	7	553
Opera
Totalt	11	139	10 631
Festivaler
Teater	13	45	4 500
Dans	2	3	900
Opera
Totalt	15	48	5 400

Troms (med Svalbard): Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 32 oppsetninger, 375 forestillinger og 45 844 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 7 oppsetninger, 74 forestillinger og 5 101 publikummere. Scenekunstinstitusjonene og fri scenekunst sto for henholdsvis 63 pst. og 37 pst. av forestillingstilbudet. Dans utgjorde relativt sett en noe mindre andel av forestillingstilbudet i Troms enn i landet for øvrig. Opera utgjorde en relativt større del av forestillingstilbudet med 5,1 pst. mot 2 pst. for landet som helhet. Troms har Hålogaland teater og Opera Nord som faste scenekunstvirksomheter og syv frie sceniske grupper samt Festspillene i Nord-Norge. 2006 var et unntaksår for Hålogaland teater med innflytting i nytt teaterhus og lavere turnéaktivitet både i Troms og Finnmark enn normalt.

Boks 3.4 Nordland

Tabell 3.4 Nordland

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	37	491	47 192
Dans	10	71	7 736
Opera	5	6	1 687
Annet	1	34	4 773
Totalt	53	602	61 388
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	30	438	39 619
Dans	3	4	862
Opera	5	6	1 687
Annet	1	34	4 773
Totalt	39	482	46 941
Fri scenekunst
Teater	7	53	7 573
Dans	7	67	6 874
Opera
Totalt	14	120	14 447
Festivaler
Teater
Dans
Opera
Ikke sjangerinndelt	38	72	8 041
Totalt	38	72	8 041

Folkemengde: 235 436

Institusjoner/tiltak i Nordland:
Nordland Teater	Mo i Rana
Figurteatret i Nordland	Vestvågøy
Musikkteatret i Bodø	Bodø
Lokale sceniske kompanier:
Eilertsen og Granados Teaterkompani	Vestvågøy
Katma	Andøya
Sør-samisk teater	Rana
Teater NOR	Vestvågøy
Festivaler i Nordland:
Stamsund Internasjonale Teaterfestival	Vestvågøy
Vinterlysfestivalen	Mo i Rana

Nordland: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 53 oppsetninger, 602 forestillinger og 61 388 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 15 oppsetninger, 219 forestillinger og 18 758 publikummere. De faste scenekunstinstitusjonene sto med 80,1 pst. for en noe større del av forestillingstilbudet enn landsgjennomsnittet på 67,3 pst. Dans utgjorde 11,8 pst. av forestillingene med 71 forestillinger. Nordland teater, Figurteateret i Nordland og Musikkteatret i Bodø er de faste scenekunstvirksomhetene i Nordland, mens fire frie sceniske grupper er registrert i fylket samt festivalene Stamsund Internasjonale Teaterfestival og Vinterlysfestivalen.

Boks 3.5 Nord-Trøndelag

Tabell 3.5 Nord-Trøndelag

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	14	105	29 686
Dans
Opera	4	17	6 900
Annet
Totalt	18	122	36 586
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	14	105	29 686
Dans
Opera	4	17	6 900
Annet
Totalt	18	122	36 586
Fri scenekunst
Teater
Dans
Opera
Totalt
Festivaler
Teater
Dans
Opera
Totalt

Folkemengde: 129 069

Institusjoner/tiltak i Nord-Trøndelag:
Nord-Trøndelag Teater	Verdal
Steinvikholm ­Musikkteater	Stjørdal

Nord-Trøndelag: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 18 oppsetninger, 122 forestillinger og 36 586 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 1 oppsetning, 20 forestillinger og 5 669 publikummere. I oversikten fra Danse- og Teatersentrum er det ikke registrert frie sceniske grupper i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag Teater og Steinvikholm Musikkteater utgjorde de faste scenekunsttiltakene i Nord-Trøndelag. Opera utgjorde 13,9 pst. av forestillingstilbudet, mens det ikke er registrert danseforestillinger i 2006.

Boks 3.6 Sør-Trøndelag

Tabell 3.6 Sør-Trøndelag

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	76	952	170 173
Dans	8	74	3 693
Opera	4	11	3 129
Annet		70	4 532
Totalt	88	1 107	181 527
Tallgrunnlag
Institusjon/tiltak
Teater	60	780	157 321
Dans	6	33	14 31
Opera	4	11	3 129
Annet		70	4 532
Totalt	70	894	166 413
Fri scenekunst
Teater	16	172	12 852
Dans	2	41	2 262
Opera
Totalt	18	213	15 114
Festivaler
Teater	7	10	1 077
Dans	4	8	1 488
Opera	2	5	4 000
Totalt	13	23	6 565

Folkemengde: 278 836

Institusjoner/tiltak i Sør-Trøndelag:
Trøndelag Teater	Trondheim
Teaterhuset Avantgarden (TAG)	Trondheim
Musikkteatret i Trondheim	Trondheim
Sceniske kompanier i Sør-Trøndelag:
Cirka Teater	Trondheim
Teater Fusentast	Trondheim
Teater Dakini	Trondheim
Teater Osiris	Trondheim
Teater Visuell	Trondheim
An aufbauproject	Trondheim
Inclusive Dance Company	Trondheim
Festivaler i Sør-Trøndelag:
Bastard (TAG)	Trondheim
FUSK (TAG)	Trondheim
Olavsfestdagene	Trondheim

Sør-Trøndelag: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 88 oppsetninger, 1 107 forestillinger og 181 527 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 10 oppsetninger, 172 forestillinger og 12 959 publikummere. De faste scenekunstvirksomhetene sto for 88,8 pst. av forestillingstilbudet. Tilbudet fordelte seg på teater, dans og opera omtrent som for landet som helhet, med et visst tyngdepunkt på teater. I Sør-Trøndelag er det tre faste scenekunstvirksomheter: Trøndelag Teater, Teaterhuset Avant Garden og Musikkteatret i Trondheim og sju virksomheter innen fri scenekunst. Teaterhuset Avant Garden driver festivalene Bastard og Fusk. I tillegg kommer Olavsfestdagene.

Boks 3.7 Møre og Romsdal

Tabell 3.7 Møre og Romsdal

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	43	750	80 850
Dans	10	40	5 450
Opera	11	32	6 725
Annet	9	54	5 801
Totalt	73	876	98 826
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	29	334	36 873
Dans	9	24	3 648
Opera	11	32	6 725
Annet	9	54	5 801
Totalt	58	444	53 047
Fri scenekunst
Teater	14	416	43 977
Dans	1	16	1 802
Opera
Totalt	15	432	45 779
Festivaler
Teater	9	13	3 214
Dans	2	3	661
Opera	11	32	6 725
Annet	3	6	1 000
Totalt	25	54	11 600

Folkemengde: 245 385

Institusjoner/tiltak i Møre og Romsdal:
Teatret Vårt	Molde
Operaen i Kristiansund	Kristiansund
Sceniske kompanier i Møre og Romsdal:
Boa scenekunst	Ålesund
Happy Monks Produksjon	Ålesund
Festivaler i Møre og Romsdal:
Ålesund Teaterfestival	Ålesund
Operafestukene i Kristiansund	Kristiansund

Møre og Romsdal: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 73 oppsetninger, 876 forestillinger og 98 826 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 16 oppsetninger, 541 forestillinger og 60 770 publikummere. Med 432 forestillinger sto frie sceniske grupper for nærmere halvparten av forestillingstilbudet i fylket. De 750 teaterforestillingene sto for 85,6 pst. av forestillingstilbudet, 40 danseforestillinger utgjorde 4,6 pst. av forestillingene, noe som er en noe mindre andel enn for landet samlet, mens de 32 operaforestillingene utgjorde 3,7 pst., noe som er en høyere andel enn for landsgjennomsnittet på 2 pst. Teatret Vårt og Operaen i Kristiansund er faste scenekunstvirksomheter, videre er det registrert to frie sceniske grupper i tillegg til Ålesund Teaterfestival og Operafestukene i Kristiansund.

Boks 3.8 Sogn og Fjordane

Tabell 3.8 Sogn og Fjordane

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	28	327	27 315
Dans	6	78	6 394
Opera	1	8	3 750
Annet		14	720
Totalt	35	427	38 179
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	20	199	17 107
Dans	3	24	2 030
Opera	1	8	3 750
Annet		14	720
Totalt	24	245	23 607
Fri scenekunst
Teater	8	128	10 208
Dans	3	54	4 364
Opera
Totalt	11	182	14 572
Festivaler
Teater	3	4	2 240
Dans
Opera
Totalt	3	4	2 240

Folkemengde: 106 194

Institusjoner/tiltak i Sogn og Fjordane:
Sogn og Fjordane Teater	Førde
Opera Nordfjord	Nordfjordeid
Festivaler i Sogn og Fjordane:
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival	Førde

Sogn og Fjordane: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 35 oppsetninger, 427 forestillinger og 38 179 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 14 oppsetninger, 238 forestillinger og 17 978 publikummere. De faste scenekunstvirksomhetene sto for 245 forestillinger som utgjorde 57,4 pst. av forestillingstilbudet. Med 327 forestillinger utgjorde teater 76,6 pst. av forestillingstilbudet, mens 78 danseforestillinger og 8 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 18,3 pst. og 1,9 pst av forestillingstilbudet. Faste scenekunstvirksomheter er Sogn og Fjordane Teater og Opera Nordfjord, mens det ikke er registrert frie sceniske grupper i fylket. Førde Internasjonale Folkemusikkfestival har scenekunst som del av sitt tilbud.

Boks 3.9 Hordaland

Folkemengde: 456 711

Tabell 3.9 Hordaland

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	90	1 448	217 840
Dans	29	127	13 234
Opera	10	53	33 420
Annet		50	11 354
Totalt	129	1 678	275 848
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	69	974	170 066
Dans	27	98	10 151
Opera	10	53	33 420
Annet		50	11 354
Totalt	106	1 175	224 991
Fri scenekunst
Teater	21	474	47 774
Dans	2	29	3 083
Opera
Totalt	23	503	50 857
Festivaler
Teater	26	66	7 215
Dans	22	40	6 573
Opera	1	2	1 532
Totalt	49	108	15 320

Institusjoner/tiltak i Hordaland:
Den Nationale Scene	Bergen
Hordaland Teater	Fana
BIT-Teatergarasjen	Bergen
Carte Blanche Danseteater	Bergen
Opera Vest	Bergen
Vest Norges Opera	Bergen
Den Nye Opera (fra 2007)	Bergen
Sceniske kompanier i Hordaland:
Aldateatret	Bergen
Bergen Familieteater	Bergen
Bergen Byspill	Bergen
Display/Marie Nerland	Bergen
Dukkenikkerne	Bergen
Jo Strømgren Kompani	Bergen
NON-company	Bergen
Opera Omnia	Bergen
Karen Foss Quiet Works	Bergen
Kreutzerkompani	Bergen
Stigespillerne	Bergen
Teatergruppen Krabatene	Bergen
Transiteatret	Bergen
Festivaler i Hordaland:
Meteor (BIT-Teatergarasjen)	Bergen
Oktoberdans (BIT-Teatergarasjen)	Bergen
Festspillene i Bergen (inkl. Nystemt)	Bergen

Hordaland: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 129 oppsetninger, 1 678 forestillinger og 275 848 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 25 oppsetninger, 389 forestillinger og 35 793 publikummere. De faste scenekunstvirksomhetene sto med 1 175 forestillinger for 70 pst. av forestillingstilbudet. Med 1 448 forestillinger utgjorde teater 86,3 pst. av forestillingstilbudet, mens 127 danseforestillinger og 53 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 7,6 pst. og 3,2 pst. av forestillingstilbudet. Hordaland hadde seks faste scenekunstvirksomheter: Den Nationale Scene, Hordaland Teater, BIT Teatergarasjen, Carte Blanche, Opera Vest og Vest Norges Opera, og 13 frie sceniske grupper samt festivalene Meteor og Oktoberdans. Festspillene i Bergen som mottar fast årlig tilskudd under kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, har også et bredt scenekunsttilbud. BIT Teatergarasjen samproduserer og presenterer oppsetninger fra frie sceniske grupper. Tall som relaterer seg til disse oppsetningene inngår i rapporten fra BIT Teatergarasjen. Carte Blanche har en omfattende turnévirksomhet utenfor fylket, og i 2006 besøkte kompaniet 13 fylker utenom Hordaland. Disse forestillingene og publikum er registrert under de enkelte fylkene der turneene ble gjennomført.

Boks 3.10 Rogaland

Tabell 3.10 Rogaland

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	68	942	152 635
Dans	9	79	5 913
Opera	1	2	84
Annet	5	99	4 738
Totalt	83	1 122	163 370
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	62	849	144 842
Dans	6	14	2 146
Opera	1	2	84
Annet	5	99	4 738
Totalt	74	964	151 810
Fri scenekunst
Teater	6	93	7 793
Dans	3	65	3 767
Opera
Totalt	9	158	11 560
Festivaler
Teater
Dans
Opera
Totalt

Folkemengde: 404 566

Institusjoner/tiltak i Rogaland:
Rogaland Teater	Stavanger
Haugesund Teater	Haugesund
Tou Scene	Stavanger
Sceniske kompanier i Rogaland:
Dybwik Dans	Stavanger
Molitrix Scenekunst	Stavanger
Thoring	Stavanger

Rogaland: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 83 oppsetninger, 1 122 forestillinger og 163 370 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 12 oppsetninger, 338 forestillinger og 19 820 publikummere. De faste scenekunstvirksomhetene sto med 964 forestillinger for 85,9 pst. av forestillingstilbudet. Med 942 forestillinger utgjorde teater 84 pst. av forestillingstilbudet, mens 79 danseforestillinger og bare 2 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 7 pst. og 0,2 pst. av forestillingstilbudet. Rogaland har Rogaland Teater og Haugesund Teater som faste scenekunstvirksomheter. I tillegg kommer tre frie sceniske grupper.

Boks 3.11 Vest-Agder

Tabell 3.11 Vest-Agder

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	28	421	47 850
Dans	9	87	8 962
Opera	5	28	6 126
Annet		18	9 888
Totalt	42	554	72 826
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	19	244	25 576
Dans	6	17	1 912
Opera	4	19	4 826
Annet		18	9 888
Totalt	29	298	42 202
Fri scenekunst
Teater	9	177	22 274
Dans	3	70	7 050
Opera	1	9	1 300
Totalt	13	256	30 624
Festivaler
Teater	20	42	3 081
Dans
Opera
Totalt	20	42	3 081

Folkemengde: 163 702

Institusjoner/tiltak i Vest-Agder:
Agder Teater	Kristiansand
Opera Sør	Kristiansand
Sceniske kompanier i Vest-Agder:
Baldrian og Musa Dukketeater	Kristiansand
Laffen	Søgne
Scenekompaniet	Kristiansand
Festivaler i Vest-Agder:
ASSITEJs barne- og ungdomsfestival	Kristiansand
Internasjonale figurteaterfestival	Kristiansand (Agder Teater)

Vest-Agder: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 42 oppsetninger, 554 forestillinger og 72 826 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 10 oppsetninger, 252 forestillinger og 29 950 publikummere. De faste scenekunstvirksomhetene sto med 298 forestillinger for 53,8 pst. av forestillingstilbudet. Med 421 forestillinger utgjorde teater 76 pst. av forestillingstilbudet, mens 87 danseforestillinger og 28 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 15,7 pst. og 5,1 pst. av forestillingstilbudet. Agder Teater og Opera Sør er faste scenekunstvirksomheter i fylket. I tillegg er det registrert tre frie sceniske grupper og festivalene Assitejs Barne- og ungdomsfestival og Agder Teaters Internasjonale Figurteaterfestival.

Boks 3.12 Aust-Agder

Tabell 3.12 Aust-Agder

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	33	223	35 576
Dans	3	3	635
Opera	4	6	3 772
Annet
Totalt	40	232	39 983
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	19	92	20 594
Dans	3	3	635
Opera	4	6	3 772
Annet
Totalt	26	101	25 001
Fri scenekunst
Teater	14	131	14 982
Dans
Opera
Totalt	14	131	14 982
Festivaler
Teater
Dans
Opera
Totalt

Folkemengde: 104 759

Institusjoner/tiltak i Aust-Agder:
Agder Teater	Kristiansand (region­teater for Agderfylkene)
Sceniske kompanier i Aust-Agder:
Kisaco	Grimstad

Aust-Agder: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 40 oppsetninger, 232 forestillinger og 39 983 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 8 oppsetninger, 151 forestillinger og 16 137 publikummere. De faste scenekunstvirksomheter sto med 101 forestillinger for 43,5 pst. av forestillingstilbudet. Med 223 forestillinger utgjorde teater 96,1 pst. av forestillingstilbudet, mens 3 danseforestillinger og 6 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 1,3 pst. og 2,6 pst. av forestillingstilbudet. Agder Teater er den faste scenekunstinstitusjonen i fylket, og det ble registrert én fri scenisk gruppe i 2006.

Boks 3.13 Telemark

Tabell 3.13 Telemark

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	41	662	81 199
Dans	4	49	3 985
Opera
Annet	1	1	173
Totalt	46	712	85 357
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	26	244	25 739
Dans	2	3	392
Opera
Annet	1	1	173
Totalt	29	248	26 304
Fri scenekunst
Teater	15	418	55 460
Dans	2	46	3 593
Opera
Totalt	17	464	59 053
Festivaler
Teater
Dans
Opera
Ikke sjangerinndelt	45	119	29 400
Totalt	45	119	29 400

Folkemengde: 166 170

Institusjoner/tiltak i Telemark:
Teater Ibsen	Skien
Sceniske kompanier i Telemark:
Dansteater Dee	Skien
Grenland Friteater	Porsgrunn
Ivy Dance	Vinje
Sagliocco Ensemble	Porsgrunn
Skuespillerkompaniet	Skåtøy
Teater Egal	Gvarv
Festivaler i Telemark:
Porsgrunn Inter­nasjonale Teaterfestival	Porsgrunn (Grenland Friteater)

Telemark: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 46 oppsetninger, 712 forestillinger og 85 357 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 7 oppsetninger, 351 forestillinger og 33 471 publikummere. Det er registrert 248 forestillinger fra faste scenekunstvirksomheter. Grenland friteater er her plassert som fri scenisk gruppe. Med 662 forestillinger utgjorde teater 93 pst. av forestillingstilbudet, mens 49 danseforestillinger utgjorde 6,9 pst. av tilbudet. Det ble ikke registrert operaforestillinger i 2006. Teater Ibsen er den faste scenekunstinstitusjonen i fylket, mens det ble registrert seks frie sceniske grupper, herunder Grenland friteater. I tillegg har fylket Porsgrunn Internasjonale teaterfestival.

Boks 3.14 Vestfold

Tabell 3.14 Vestfold

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	63	503	51 627
Dans	8	103	10 493
Opera
Annet
Totalt	71	606	62 120
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	20	89	10 620
Dans	3	4	789
Opera
Annet
Totalt	23	93	11 409
Fri scenekunst
Teater	43	414	41 007
Dans	5	99	9 704
Opera
Totalt	48	513	50 711
Festivaler
Teater	28	28	2 212
Dans	9	9	736
Opera
Totalt	37	37	2 948

Folkemengde: 223 804

Institusjoner/tiltak i Vestfold:
Teater Ibsen	Skien (regionteater for Telemark og Vestfold)
Sceniske kompanier i Vestfold:
Erlend Tveite Kompani	Sandefjord
Kattas Figurteater ensemble	Tønsberg
Stella Polaris	Stokke
Teater Nova	Tønsberg
Plire Multi Dance	Tønsberg
Festivaler i Vestfold:
Markedet for Scenekunst	Sandefjord

Vestfold: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 71 oppsetninger, 606 forestillinger og 62 120 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 20 oppsetninger, 416 forestillinger og 36 261 publikummere. Frie sceniske grupper viste 513 forestillinger som utgjorde 84,7 pst. av forestillingstilbudet. Med 503 forestillinger utgjorde teater 83 pst. av forestillingstilbudet, mens 103 danseforestillinger utgjorde 17 pst. av tilbudet. Det ble ikke registrert operaforestillinger i 2006. Teater Ibsen er institusjonsteater både for Telemark og Vestfold, og det er registrert fem frie sceniske grupper i fylket. Markedet for scenekunst arrangeres i Sandefjord.

Boks 3.15 Buskerud

Tabell 3.15 Buskerud

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	29	513	55 941
Dans	4	13	1 613
Opera
Annet
Totalt	33	526	57 554
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	20	370	41 576
Dans	3	8	1 096
Opera
Annet
Totalt	23	378	42 672
Fri scenekunst
Teater	9	143	14 365
Dans	1	5	517
Opera
Totalt	10	148	14 882
Festivaler
Teater
Dans
Opera
Totalt

Folkemengde: 247 655

Institusjoner/tiltak i Buskerud:
Brageteatret	Drammen
Sceniske kompanier i Buskerud:
Temte Productions	Solbergelva
Scenerommet	Vestfossen

Buskerud: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 33 oppsetninger, 526 forestillinger og 57 554 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 4 oppsetninger, 322 forestillinger og 35 384 publikummere. De faste scenekunstvirksomhetene sto med 378 forestillinger for 71,9 pst. av tilbudet. Med 513 forestillinger utgjorde teater hele 97,5 pst. av forestillingstilbudet, og det ble vist 13 danseforestillinger som utgjorde resterende 2,5 pst. av tilbudet. Det ble ikke registrert operaforestillinger i 2006. Brageteatret er den faste scenekunstvirksomheten i fylket. I tillegg ble det registrert to frie sceniske grupper.

Boks 3.16 Oppland

Tabell 3.16 Oppland

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	20	236	26 586
Dans	7	91	11 966
Opera	1	4	1 638
Annet
Totalt	28	331	40 190
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	11	57	8 553
Dans	4	10	2 192
Opera	1	4	1 638
Annet
Totalt	16	71	12 383
Fri scenekunst
Teater	9	179	18 033
Dans	3	81	9 774
Opera
Totalt	12	260	27 807
Festivaler
Teater	4	14	18 800
Dans	1	4	3 200
Opera
Totalt	5	18	22 000

Folkemengde: 183 037

Sceniske kompanier i Oppland:
Tema Teater	Lena
Norsk Sceneskrekk	Lillehammer
Festivaler i Oppland:
Peer Gynt Stemnet	Vinstra

Oppland: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 28 oppsetninger, 331 forestillinger og 40 190 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 7 oppsetninger, 241 forestillinger og 25 419 publikummere. Forestillingene fra frie sceniske grupper utgjorde 78,5 pst. av forestillingstilbudet. Med 236 forestillinger utgjorde teater 71,3 pst. av forestillingstilbudet, mens 91 danseforestillinger og bare 4 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 27,5 pst. og 1,2 pst. av forestillingstilbudet. Det ble registrert to frie sceniske grupper i tillegg til festivalen Peer Gynt-stemnet i fylket.

Boks 3.17 Hedmark

Tabell 3.17 Hedmark

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	44	479	39 071
Dans	4	18	5 927
Opera	2	12	3 980
Annet
Totalt	50	509	48 978
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	24	229	18 940
Dans	4	18	5 927
Opera	2	12	3 980
Annet
Totalt	30	259	28 847
Fri scenekunst
Teater	20	250	20 131
Dans
Opera
Totalt	20	250	20 131
Festivaler
Teater
Dans
Opera
Totalt

Folkemengde: 188 692

Institusjoner/tiltak i Hedmark:
Hedmark Teater	Hamar
Ringsakeroperaen	Ringsaker
Sceniske kompanier i Hedmark:
Asfaltprinsessene	Tangen
Klomadu Teater	Hamar
Pers Turnéteater	Rendalen
Teater Tøs	Romedal
Teateret Brandt	Hamar
Turnékompaniet	Hamar

Hedmark: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 50 oppsetninger, 509 forestillinger og 48 978 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 14 oppsetninger, 243 forestillinger og 19 033 publikummere. Faste scenekunstvirksomheter og frie sceniske grupper sto hver for halvparten av forestillingstilbudet. Med 479 forestillinger utgjorde teater 94,1 pst. av forestillingstilbudet, mens 18 danseforestillinger og 12 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 3,5 pst. og 2,4 pst. av tilbudet. Hedmark Teater og Ringsakeroperaen er de faste scenekunstvirksomhetene i fylket, og det ble i tillegg registrert seks frie sceniske grupper.

Boks 3.18 Akershus

Tabell 3.18 Akershus

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	56	960	96 640
Dans	9	27	3 597
Opera	1	4	206
Annet		42	2 771
Totalt	66	1 033	101 214
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	26	599	65 868
Dans	7	18	3 017
Opera	1	4	206
Annet		42	2 771
Totalt	34	663	71 862
Fri scenekunst
Teater	30	361	28 772
Dans	2	9	580
Opera
Totalt	32	370	29 352
Festivaler
Teater
Dans
Opera
Totalt

Folkemengde: 509 177

Institusjoner/tiltak i Akershus:
Akershus Teater	Lillestrøm
Sceniske kompanier i Akershus:
Alter Ego	Bærum
De Utvalgte	Nesodden
Dårekisten Teater	Ytre-Enebakk
Lisbeth Rønning Sceneopplevelser	Nittedal
Månefjes produksjoner	Nesodden
NIE	Asker
Teater M	Nesodden
Torgunn produksjoner	Ås
Unge Huuser Dukketeater	Sørum
Festivaler i Akershus:
Open Air Shakespeare Festival	Vestby

Akershus: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 66 oppsetninger, 1 033 forestillinger og 101 214 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 21 oppsetninger, 540 forestillinger og 60 683 publikummere. Faste scenekunstvirksomheter viste 663 forestillinger som utgjorde 64,2 pst. av forestillingstilbudet. Med 960 forestillinger utgjorde teater 92,9 pst. av forestillingstilbudet, mens 27 danseforestillinger og kun 4 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 2,6 pst. og 0,4 pst. av tilbudet. Akershus teater er den eneste faste scenekunstvirksomheten i fylket, mens det ble registrert ni frie sceniske grupper.

Boks 3.19 Oslo

Folkemengde: 548 617

Tabell 3.19 Oslo

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	195	2 425	552 001
Dans	57	353	71 367
Opera	15	97	66 729
Annet	61	634	65 438
Totalt	328	3 509	755 535
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	162	2 104	523 550
Dans	55	246	59 900
Opera	15	97	66 729
Annet	61	634	65 438
Totalt	293	3 081	715 617
Fri scenekunst
Teater	33	321	28 451
Dans	2	107	11 467
Opera
Totalt	35	428	39 918
Festivaler
Teater	53	113	20 112
Dans	16	43	6 709
Opera	2	6	488
Totalt	71	162	27 309

Festivaler i Oslo:
Samtidsfestivalen	Nationaltheatret i samarbeid med Det Norske Teatret, Black Box Teater og Det Åpne Teater.
Ibsenfestivalen	Nationaltheatret
Norsk Dramatikkfestival
Ultima
CODA
Showbox	Norsk scenekunstbruk

Institusjoner/tiltak i Oslo:

Den Norske Opera

Nationaltheatret

Det Norske Teatret

Oslo Nye Teater

Teater Manu

Nordic Black Theatre

Black Box Teater

Dansens Hus

Det Åpne Teater

Damini House of Culture

Sceniske kompanier i Oslo:

Barske Glæder produksjoner

Chimera

Dans & Toner

De Damene

De onde halvsøstrene

E. Johannensen/Karma Consult

Fabelfix

Fabula

Fabula Rasa

Flaaten-Bjørk Kompani

Gorgon produksjoner

Grusomhetens Teater

Hege Haagenrud

HerStay

House of Stories

Impure Company

Ingunn Bjørnsgaard prosjekt

Karlsvogna Teater

Karstein Solli produksjoner

Kenneth Dean Productions

Kompani B. Valiente

K.R Kompani

Kultur Kompaniet

Kulturproduksjoner

Musidra Teater

Ning Ensemble

Levende Dukker

Oberon Teaterproduksjoner

Odd Johan Fritzøe

Pain Solution

Panta Rei Danseteater

Sons of Liberty

Spillebrikkene

Tara Teateret

Teater Dybbuk - Oslo

Teater Grimsborken

Teater Joker

Teater Radix

tg.performance.ritual

Toyboys

Ulv SceneProduktion

Undringslaboratoriet

Verdensteatret

Verk produksjoner

Visjoner Teater

Wakka Wakka prod.

Zero visibility corp.

Øyvind Jørgensen produksjoner

Oslo: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 328 oppsetninger, 3 509 forestillinger og 755 535 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 14 oppsetninger, 191 forestillinger og 22 620 publikummere. Faste scenekunstvirksomheter viste 3 081 forestillinger som utgjorde 87,8 pst. av forestillingstilbudet. Med 2 425 forestillinger utgjorde teater 69,1 pst. av forestillingstilbudet, mens 353 danseforestillinger og 97 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 10,1 pst. og 2,8 pst. av tilbudet. Oslo har ni teatervirksomheter med fast årlig statstilskudd: Den Norske Opera, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Dansens Hus, Teater Manu, Nordic Black Theatre, Black Box Teater, Det Åpne teater og Damini House of Culture. Det ble registrert 48 frie sceniske grupper. Av scenekunstfestivaler har Oslo Ibsenfestivalen og Samtidsfestivalen som Nationaltheatret arrangerer biennalt, Norsk Dramatikkfestival, CODA og Showbox.

Boks 3.20 Østfold

Tabell 3.20 Østfold

	Produksjoner	Fore­stillinger	Publikum
Teater	39	375	43 638
Dans	2	67	6 924
Opera	1	3	5 500
Annet	1	40	1 000
Totalt	43	485	57 062
Tallgrunnlag:
Institusjon/tiltak
Teater	15	189	21 067
Dans	1	1	230
Opera	1	3	5 500
Annet	1	40	1 000
Totalt	18	233	27 797
Fri scenekunst
Teater	24	186	22 571
Dans	1	66	6 694
Opera
Totalt	25	252	29 265
Festivaler
Teater
Dans
Opera
Totalt

Folkemengde: 262 523

Institusjoner/tiltak i Østfold:
Østfold Teater	Fredrikstad
Det Norske Blåseensemble	Halden
Sceniske kompanier i Østfold:
Marits Dukketeater	Rakkestad
Studium Actoris	Fredrikstad

Østfold: Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum har registrert 43 oppsetninger, 485 forestillinger og 57 062 publikumsbesøk. Av dette utgjorde tilbudet i Den kulturelle skolesekken 9 oppsetninger, 336 forestillinger og 33 398 publikummere. Frie sceniske grupper sto for 252 forestillinger som utgjorde 52 pst. av forestillingstilbudet. Med 375 forestillinger utgjorde teater 77,3 pst. av forestillingstilbudet, mens 67 danseforestillinger og kun 3 operaforestillinger utgjorde henholdsvis 13,8 pst. og 0,6 pst. av tilbudet. Østfold teater er eneste faste scenekunstvirksomhet i fylket, og det ble registrert to frie sceniske grupper.

3.2.1 Den kulturelle skolesekken

Av totalt 14 970 forestillinger og et publikumsbesøk på 2 237 732 som er registrert av Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og Teatersentrum for 2006 utgjorde tilbudet under den kulturelle skolesekken 5 076 forestillinger og 492 849 elever. Det vises til kapittel 9.4.6 for nærmere omtale av Den kulturelle skolesekken. I tabell 3.21 under framgår Den kulturelle skolesekkens andel av publikum og forestillinger fordelt på fylke.

Som det framgår av tabell 3.21, kommer godt over halvparten av forestillingstilbudet i åtte av fylkene, Østfold, Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fra Den kulturelle skolesekken. I de fire førstnevnte fylkene er det i dag ikke eget regionteater.

3.3 Publikum

Statistisk sentralbyrå foretar periodiske kulturbruksundersøkelser som omfatter scenekunst, men det lar seg ikke gjøre å knytte publikummet til bestemte institusjoner eller tilbud på bakgrunn av disse undersøkelsene. Disse kulturbruksundersøkelsene gir likevel en indikasjon på publikumssammensetningen ved de faste scenekunstinstitusjonene. Den foreløpig siste undersøkelsen er fra 2004. 1

Scenekunst i kulturbruksundersøkelsene omfatter kategoriene teater/musikal/revy, opera/operetteforestillinger og ballett/dans.

3.3.1 Teater/musikal/revy

Av kulturbruksundersøkelsene går det frem at 49 pst. av befolkningen mellom 9 og 79 år var på teater/musikal/revy i løpet av siste 12 måneder. De besøkende gikk 2,7 ganger i gjennomsnitt.

Undersøkelsene viser at andelen i befolkningen som går på teater/musikal/revy, ligger om lag 5 prosentpoeng høyere i 2000 og 2004 enn på 1990-tallet.

Som tallene for besøk ovenfor viser, er det likevel mange i befolkningen som ikke benytter seg av et scenekunsttilbud i løpet av et år. Kulturbruksundersøkelsene viser imidlertid at av de som ble spurt i 2004, var det svært få – kun 6 pst. – som aldri hadde vært på teater/musikal/revy.

Kjønn, alder og utdanning er ofte brukt for å karakterisere et publikum. Det er en overvekt av kvinner blant publikummet på teater/musikal/revy. 56 pst. av kvinnene og 42 pst av mennene gikk på teater/musikal/revy i 2004. Besøksandelen ligger rundt 50 pst. for alle aldersgrupper når man ser bort fra den eldste aldergruppen (67-79 år) der andelen utgjør 34 pst. Dette viser at unge går like mye på teater som eldre aldersgrupper.

Kulturbruksundersøkelsen viser klar sammenheng mellom besøk på scenekunst og høyere utdanning. Andelen som går på teater, er nesten dobbelt så høy blant dem med lang universitets- eller høgskoleutdanning i forhold til dem med bare ungdomsskoleutdanning. Personer i lederyrker og akademiske yrker går mer på teater enn andre yrkesgrupper.

3.3.2 Opera/operetteforestilling

Av kulturbruksundersøkelsene går det fram at 5 pst. av befolkningen mellom 9 og 79 år var på en opera/operetteforestilling i løpet av siste 12 måneder når både amatørforestillinger og profesjonelle forestillinger tas med. De besøkende gikk 1,9 ganger i gjennomsnitt.

Undersøkelsene viser at andelen i befolkningen som går på opera/operetteforestillinger er stabil, men at en stor del av befolkningen ikke benytter seg av operatilbudet. Undersøkelsene viser at hele 65 pst. av dem som ble spurt i 2004, aldri har vært på en opera/operetteforestilling.

Det er en liten overvekt av kvinner blant publikummet på opera og operetteforestillinger. 7 pst av kvinnene og 4 pst av mennene gikk på opera og operetteforestillinger i 2004. Det er godt voksne personer som i størst grad går på opera/operetteforestillinger, og den mest aktive brukergruppen er gruppen 55-66 år.

Folk med høy utdanning er mer aktive brukere av opera/operetteforestillinger enn de med lavere utdanning.

3.3.3 Ballett/dans

Av kulturbruksundersøkelsene går det fram at 12 pst. av befolkningen mellom 9 og 79 år var på en ballett-/danseforestilling i løpet av siste 12 måneder, når både amatørforestillinger og profesjonelle forestillinger tas med. De besøkende gikk 2,1 ganger i gjennomsnitt.

Kulturbruksundersøkelsene viser at andelen i befolkningen som går på ballett-/danseforestillinger er økende, og ligger om lag 3 prosentpoeng høyere sammenlignet med 1997 og 1 prosentpoeng høyere sammenlignet med 2000. Det er likevel mange i befolkningen som ikke benytter seg av ballett-/dansetilbudet. Kulturbruksundersøkelsene viser at hele 58 pst. av dem som ble spurt i 2004, aldri har vært på en ballett-/danseforestilling.

Som for teater/musikal/revy og opera/operetteforestillinger er det en overvekt av kvinner og folk med høy utdanning blant publikummet på ballett-/danseforestillinger. 15 pst. av kvinnene og 9 pst. av mennene gikk på ballett-/danseforestillinger i 2004. Den mest aktive brukergruppen er jenter i alderen 9-15 år.

3.4 Scenekunstpolitikk i noen andre land

Komparative studier av finansiering av kunst- og kulturfeltet har vist at det er vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser på tvers av landegrensene. Dette skyldes ikke minst at tallene ikke er sammenlignbare. Enkelte land inkluderer bare kulturdepartementets midler i sine presentasjoner, mens andre også tar med andre departementers bidrag til feltet samt andre nivåer i forvaltningen. Hvordan budsjettene inndeles, og begrepsbruken ved omtale av de enkelte kunstformene er også svært forskjellig. Desentralisering av kulturfeltet er en generell trend i Europa, noe som innebærer at mange land har startet en prosess der ansvar og budsjettmidler flyttes til underliggende organer og «armlengdes avstand»-institusjoner.

Nasjonale myndigheter i de ulike land i Europa støtter kulturelle aktiviteter gjennom både direkte og indirekte tilskudd. Direkte tilskudd tar form av statstilskudd, stipend og andre typer tildelinger. En form for indirekte støtte er skatteordninger. I noen tilfeller synes indirekte støtte å være like viktig som direkte støtte. I mange land er også opprettelsen av lotterifond til inntekt for kultur svært viktig. Innsamling og fordeling av disse midlene varierer fra land til land. De nordiske landene skilles i slike komparative studier ofte ut som en egen gruppe, med henvisning til den «nordiske kulturpolitiske modellen». Modellen bygger på at det er en del grunnleggende fellestrekk mellom de nordiske landene også på kulturfeltet. Det er derfor ofte langt enklere å sammenligne det norske systemet med systemer og budsjettstørrelser i de andre nordiske land.

3.4.1 Danmark

En studie 2 fra 2006 viser at om lag 0,5 pst. av statsbudsjettet er satt av til kultur. Regionale og lokale myndigheter bruker mer midler på kultur enn statlige (60/40 pst.). Omtrent 13 pst. av de statlige bevilgede midlene på kulturfeltet går til teater. I Danmark omfatter teater en lang rekke sceniske kunstarter som f.eks. skuespill, opera og dans, mens musikk er skilt ut som et selvstendig område. Store deler av dansk teaterliv er offentlig støttet.

I Danmark blir den offentlige støtte til scenekunst fordelt dels fra Kulturministeriet og dels gjennom Kunstrådet og dets Scenekunstutvalg. Tilskuddsordningene baserer seg på delfinansiering mellom stat og kommuner avhengig av institusjonenes funksjoner. Tilskuddene gis hovedsakelig som rammebevilgninger og rammene for statens støtte til teater, opera og dans er samlet i en teaterlov. Det ble gjort en rekke større endringer av teaterloven som følge av den danske kommunalreformen i 2005. Denne forvaltningsreformen omfordelte en rekke oppgaver i forbindelse med at de 271 kommunene ble erstattet av 98 storkommuner samtidig som de 14 amtene (fylkene) ble nedlagt og erstattet av fem regioner. De fleste amtsoppgavene gikk over til kommunene.

Inntil kommunalreformen i 2005 hadde dansk teaterpolitikk følgende overordnede grunnstruktur:

• støtte til en statsfinansiert nasjonalscene

• støtte til en rekke store stasjonære teatre eller turnéteatre samfinansiert mellom fylke og stat

• støtte til en rekke mindre teatre over hele landet primært samfinansiert mellom kommuner og stat (egnsteatre og små storbyteatre)

• støtte til teaterprosjekter finansiert av staten (Teaterrådet/Kunstrådets Scenekunstutvalg)

• støtte til reduksjon av billettpriser, samfinansiert mellom fylker og stat

• støtte til barneteater via særlige ordninger

• støtte til amatørteater og publikumsorganisasjoner

Endringene i teaterloven i forbindelse med kommunalreformen trådte i kraft 1. januar 2007 og hadde følgende konsekvenser:

• staten overtar tilskuddsansvaret for landsdelsscenene, Københavns Teater og de store turnéteatrene

• Det Storkøbenhavnske Teaterfællesskab (nå Københavns Teater) omorganiseres

• kommunene har hovedansvaret for egnsteatrene, men finansieringen skal fortsatt deles mellom stat og kommuner

• ny billettilskuddsordning avløser abonnementstilskuddsordningen

• Det Rejsende Børne- og Opsøgende Teater nedlegges. Midler anvendes fortsatt til formålet og utdeles nå av Kunstrådets Scenekunstutvalg.

Ordningen for de mindre storbyteatrene i København, Frederiksberg, Århus, Odense og Aalborg ble ikke endret av kommunalreformen, og hovedansvaret ligger fortsatt hos kommunene. Økonomien fastsettes i 4-årige budsjettavtaler mellom Kulturministeriet og den enkelte kommune.

I forbindelse med lovendringen i 2005 ble nedsatt et egnsteaterutvalg med representanter fra teatrene, som skulle komme med forslag til en ordning som sikrer en høyere kvalitet i teatertilbudet. Egnsteater er kommunalt forankrede profesjonelle teatre utenfor København, Frederiksberg, Odense, Århus og Aalborg.

Den nye egnsteaterordning ble innført i 2008 og medførte blant annet skjerpede krav til omfanget av teatrenes produksjon samt en konsulentordning som skal hjelpe teatrene med å videreutvikle sitt arbeid. Egnsteatrene er finansiert gjennom en statlig refusjonsordning, og finansieringen har i mange år vært delt likt mellom kommune og stat. Framover vil statsrefusjonen være variabel og forventes i 2009 å ligge på 38 pst.

3.4.2 Sverige

Svensk scenekunst gir inntrykk av høy kunstnerisk kvalitet, mangfold og bredde, og framstår samtidig som strukturert og oversiktlig. Det har ikke vært gjennomført omfattende reformer i scenekunstfeltet siden tidlig på 1990 tallet. «Teatrenes roller» (SOU 1994: 52) og «Teatrenes kostnadsutveckling» (SOU 1991: 71) danner grunnlag for dagens rammebetingelser.

Bevilgningene til de nasjonale institusjonene gis direkte fra Kulturdepartementet. Samtlige andre institusjoner og grupper tildeles støtte gjennom Statens kulturråd. 32 pst. av den statlige støtten blir fordelt av departementet. 68 pst. av midlene til scenekunst forvaltes av Kulturrådet.

Følgende institusjoner mottar statstilskudd:

• Seks nasjonale institusjoner; Kungliga Operan AB, Kungliga Dramatiska Teatern AB, Riksteatern, Rikskonserter, Dansens Hus og Drottningsholms slottsteater.

• 30 regionale/lokale institusjoner og fem andre teaterinstitusjoner.

• 90 frie grupper, som mottar offentlig støtte fra staten, landsting, kommuner o.a.

De samlede overføringer i 2008 til scenekunstfeltet (teater, dans, musikk) utgjør i underkant av 2 milliarder SEK, noe som tilsvarer en tredjedel av hele kulturbudsjettet. Midlene fordeler seg slik mellom nivåene:

• Nasjonale institusjoner: 926 mill. SEK.

• Regionale/lokal institusjoner: 756 mill SEK.

• Frie teatergrupper 53 mill. SEK og frie dansegrupper 20 mill. SEK.

De offentlige tilskuddene baseres på delt finansiering mellom forvaltningsnivåene. Tilskuddene er bygd opp etter hvilke funksjoner og oppgaver institusjonene skal løse nasjonalt, regionalt og lokalt. Tilskuddene gis som rammebevilgninger til den enkelte institusjon. Innenfor rammebevilgningene er det avsatt midler til husleie.

I juni 2007 besluttet den svenske regjeringen å sette i gang en kulturpolitisk utredning (direktiv 2007:99 Kulturpolitikens inriktning och arbetsformer). Utredningen, som skal legges fram innen utgangen av 2008, skal blant annet vurdere behov for endringer i de nasjonale målene, muligheter for utvikling og fornyelse av det kulturpolitiske samspillet mellom staten, landstingene og kommunene, og muligheter for å tydeliggjøre statens langsiktige oppgaver og tiltak innen kulturområdet m.m.

3.4.3 Frankrike

Det franske Kulturdepartementet ble opprettet i 1959 og gjort om til et Kultur- og kommunikasjonsdepartementet i 1997. Den franske kulturministeren har som oppgave å «gjøre menneskehetens hovedverk tilgjengelig for flest mulig, å sikre et størst mulig publikum for den nasjonale kulturarven og støtte frembringelse av kunst- og åndsverk som beriker denne kulturarven».

Kulturdepartementet er organisert med avdelinger i de administrative regionene utover i landet. De regionale avdelingene er en delegert myndighet fra Kultur- og kommunikasjonsdepartementet.

Et stort antall franske institusjoner mottar statsstøtte. De franske institusjonene som mottar statsstøtte er delt inn slik:

1. Institusjoner for kreativitet/produksjon

   • 40 nasjonale og regionale sentre for drama. Staten står for 53 pst. av bevilgningene til disse institusjonene og andre myndigheter (kommuner, fylker og regioner) for 43 pst. De nasjonale sentre for drama er ledet av sceneinstruktører utnevnt av Kulturdepartementet, og har som oppgave å bedrive kreativitet, samproduksjon og formidling til alle typer publikum i hele regionen.

   • 19 nasjonale sentre for koreografi. Sentrene forvaltes av de regionale avdelingene av departementet og er finansisert med 47 pst. fra staten og 53 pst. fra andre myndigheter.

   • 15 operaer. Nasjonaloperaen i Paris med Opéra National de Paris og Opéra Comique er en offentlig ervervsdrivende organisasjon under Kulturdepartementet. 13 andre operahus er finansiert av Kulturdepartementet med 14 pst. og av andre myndigheter med 86 pst. av den offentlige finansieringen.

2. Institusjoner og steder for formidling

   • 69 nasjonale scener som skal produsere og formidle samtidskunst. Finansieringen er delt mellom staten og andre myndigheter etter nøkkelen 13 pst. / 87 pst.

   • 67 scener med statsavtale som finansieres med 13 pst. av staten og 86 pst. av andre myndigheter.

   • 342 festivaler

3. Kunstnergrupper

   • 711 teaterensembler

   • 250 koreografiensembler

4. Andre nettverk

   • 14 foreninger på regionalt nivå

   • 50 foreninger på fylkesnivå

   • 7 centres culturels de rencontre

3.4.4 Storbritannia

Scenekunsten i England er kulturpolitisk definert som en del av de kreative industriene, og kommersielle virksomheter uten offentlig støtte utgjør en betydelig del av scenekunsttilbudet. Teater- og musikaltilbudet i Londons West End trekker et stort internasjonalt publikum. De største offentlig støttede teatrene er The National Theatre, Royal Shakespeare Company og The Royal Opera. I England ligger det overordnede ansvaret for scenekunstpolitikken til Department for Culture, Media and Sport, men på den måten at den direkte statlige støtten til scenekunstvirksomheter blir fordelt gjennom The Arts Council. I tillegg til den statlige støtten fordeler The Arts Council spillemidler fra The National Lottery.

Den årlige støtten fra The Arts Council på scenekunstområdet omfatter drøyt 100 mill. pund til 230 teatervirksomheter. Midler fra The National Lottery benyttes til investeringer i teaterbygninger. Støtten til dansefeltet utgjør om lag 44 mill. kroner årlig og 90 dansevirksomheter mottar støtte fra The Arts Council.

I tillegg til driftstilskudd omfatter scenekunstpolitikken også en rekke programsatsninger som for eksempel New Audiences Programme.

4 Teatertilbudet

4.1 Innledning

Dette kapitlet omhandler teatertilbudet med statlig tilskudd. Som innledning er det gitt en samlet oversikt over produksjonsressurser, aktivitet og publikum. Det blir også redegjort for private teatervirksomheter.

4.2 Teater

Det omfattende teatertilbudet som det er redegjort for i kapittel 3, blir produsert og formidlet av et stort antall offentlig støttede virksomheter.

Tabell 4.1 viser Riksteatrets, de nasjonale teatrenes og region-/landsdelsteatrenes aktivitet og publikumsoppslutning for årene 2004-2006. For den enkelte institusjonen kan aktiviteten og publikumsoppslutningen variere betydelig fra år til annet. Aktiviteten og publikumsoppslutningen har imidlertid vært relativt stabil i perioden når alle institusjonene sees under ett.

Publikumsbesøket på over 1,2 millioner for de 15 teatrene i 2006 forteller at oppslutningen om og interessen for scenekunst er stor og økende. I 1996 utgjorde publikumsbesøket for de 15 teatrene 922 137, jf. St.prp. nr 1 (1997-98). I 2001 utgjorde publikumsoppslutningen 942 485 jf. St.prp. nr 1 (2002-2003). Norge har også et vitalt scenekunsttilbud uten statlig finansiering. Det private teaterfeltet blir også presentert nærmere i kapittel 4.2.21.

Den høye publikumsoppslutningen for scenekunstinstitusjonene er ikke minst gledelig sett på bakgrunn av et stadig voksende kultur- og underholdningstilbud og en dermed stadig større konkurranse om publikums oppmerksomhet.

Arbeidet med publikumsbygging, det vil si arbeidet med å opprettholde og øke publikumsoppslutningen og å nå frem til nye publikumsgrupper, må antas å bli enda viktigere og mer krevende for scenekunstinstitusjonene i årene framover. Kunnskap om publikum, både om det publikum man har og det man i tillegg søker å nå, vil kunne ha stor betydning for et slikt arbeid.

Tabell 4.2 viser driftsrammene fordelt på forestillinger og publikum. Driftsramme er her definert som virksomhetens samlede årsinntekt (driftstilskudd og egeninntekter), og brukes i denne sammenheng som et enkelt og sammenliknbart uttrykk for den økonomiske rammen som den enkelte virksomheten tilpasser sine kostnader til. Driftsrammen fordelt på forestillinger og publikum gir således uttrykk for kostnadene per forestilling og publikumsbesøk. Av tabellen går det fram at for 2006 kostet den enkelte forestilling 134 159 kroner og hver publikummer kostet 748 kroner i gjennomsnitt for alle teatrene. I 2005 utgjorde driftsrammen fordelt på forestillingene og publikum henholdsvis 132 258 kroner og 770 kroner, mens i 2004 var beløpene 127 099 kroner og 674 kroner. Det er betydelige forskjeller mellom teatrene både når det gjelder kostnader fordelt på de enkelte forestillinger og kostnader per publikummer. Kostnadene per forestilling er gjennomgående høyere for de større teatrene som Den Nationale Scene, Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Rogaland Teater og Trøndelag Teater. Disse teaterinstitusjonene har også de klart største driftsrammene, jf. tabell 4.1. Hålogaland Teater utgjør et unntak, og de særlig høye beløp for driftsrammen fordelt på forestillinger og publikum må ses i sammenheng med omstillingen av virksomheten i forbindelse med nytt teaterhus. Kostnaden per forestilling i 2006 varierer fra ca. 50 000 kroner til ca. 180 000 kroner (Hålogaland Teater unntatt). Når det gjelder kostnader fordelt på publikum varierte disse mellom 279 kroner og 951 kroner, dersom Hålogaland Teater holdes utenfor.

Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på å innlemme den type opplysninger som framgår av tabell 4.2 som en del av resultatrapporteringen til Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen. En rekke faktorer som for eksempel nivået på husleie- og lønnskostnader, størrelsene på og antallet av oppsetninger og omfanget av turnévirksomhet påvirker kostnadsbildet slik at en reell sammenligning mellom teatervirksomhetene forutsetter at slike og andre forhold tas med i betraktningen. For å få gjort gode analyser av institusjonenes drift, vil departementet sette i gang et arbeid for å belyse nærmere årsakene til de store variasjonene i kostnader per forestillinger og publikum mellom institusjonene, blant annet for å sørge for erfaringsoverføring og reelle sammenligninger mellom de enkelte institusjonene.

4.2.1 Riksteatret

Riksteatret er opprettet ved lov i 1948 og spilte sin første forestilling i 1949. Riksteatret er den eneste statsinstitusjonen på scenekunstområdet.

Riksteatrets formål i henhold til vedtektene er «… å fremja arbeidet med å føra dramatisk kunst ut til folket i bygd og by og på andre tenlege måtar å auka kjennskapen til god dramatisk kunst». Riksteatret skal tilby profesjonell scenekunst i hele Norge og supplerer således det øvrige scenekunsttilbudet. I dag viser Riksteatret årlig 10-12 oppsetninger på om lag 70 faste spillesteder fordelt på alle landets fylker. Dette landsdekkende formidlingsopplegget som vektlegger tilstrekkelig kontinuitet i tilbudet, god lokal forankring og hensiktsmessige samarbeidsmønstre, har sin bakgrunn i den gjennomgangen som ble gjort av Riksteatrets virksomhet i 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Riksteatrets produksjoner er dels egenproduserte og dels oppsetninger som er produsert i samarbeid med eller innkjøpt fra andre teatre og frie grupper. Repertoaret omfatter teaterforestillinger for alle aldersgrupper, herunder bl.a. figurteater og dans.

Riksteatret rapporterte for 2006 om om lag 80 fast ansatte, hvorav fire faste skuespillere, tre dukkespillere og to musikere. Teatret engasjerer et stort antall scenekunstnere og teknikere til sin aktivitet hvert eneste år. Teatret er administrativt lokalisert i Oslo der også prøvelokalene ligger.

I 2006 fikk Riksteatret bevilget en utgiftsramme på 92,5 mill. kroner og en inntektsramme på 8,8 mill. kroner. Teaterets nettobevilgning utgjorde dermed 83,6 mill. kroner i 2006. For 2007 utgjorde utgiftsbevilgningen 97,3 mill. kroner og inntektsbevilgningen 9,2 mill. kroner, og teatrets nettobevilgning utgjorde 88,1 mill. kroner. For 2008 er det til Riksteatret bevilget en ramme for driftsutgifter på 106,2 mill. kroner og driftsinntekter på 16 mill. kroner, dvs. en netto driftsutgiftsramme på 90,3 mill. kroner.

4.2.2 Den Nationale Scene

Den Nationale Scene ble etablert i 1876 som videreføring av Det Norske Theater fra 1850 og har tilhold i Bergen. Den Nationale Scene er et aksjeselskap der staten eier 66,7 pst., og Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune hver eier 16,7 pst. av aksjene.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å drive «… teatervirksomhet. Som statlig finansiert institusjon har selskapet et særlig ansvar for å ivareta nasjonale kulturpolitiske interesser». Teatret presenterer klassiske skuespill, barnestykker, musikaler, ny dramatikk, farser og komedier på sine tre scener.

Den Nationale Scene rapporterte om ansatte tilsvarende152 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 93,7 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 78,2 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 81,1 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Den Nationale Scene på 85,6 mill. kroner.

4.2.3 Det Norske Teatret

Det Norske Teatret ble grunnlagt i 1912 og har tilhold i Oslo. Teatret er organisert som et aksjeselskap. Staten eller regionale myndigheter har ikke eierinteresser i teatret.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… syna fram skodespel på norsk mål i bygd og by». Teatret presenterer norsk dramatikk samt klassikere og moderne internasjonal dramatikk. Musikkteater har helt fra åpningssesongen vært en del av teatrets programprofil. Alle egenproduserte forestillinger blir spilt på nynorsk eller dialektfarget mål. Teatret flyttet inn i nytt teaterbygg i 1985. Bygget har tre scener.

Det Norske Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 214 årsverk ved utgangen av 2006, og i dette året utgjorde virksomhetens samlede inntekter 155,4 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 109,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 113,8 mill. kroner. For 2008 er det bevilget 121,7 mill. kroner til Det Norske Teater.

4.2.4 Nationaltheatret

Nationaltheatret ble etablert i 1899 og har tilhold i Oslo. Nationaltheatret er et statlig eid aksjeselskap.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er «… å drive teatervirksomhet. Selskapet har et særlig ansvar for å ivareta nasjonale kulturpolitiske interesser på scenekunstområdet».

Nationaltheatret har tre faste scener under samme tak i den fredede hovedbygningen. I tillegg har teatret en biscene i Torshovteatret. Denne scenen står under kunstnerisk ledelse av en gruppe skuespillere utpekt av Nationaltheatret for en 2-årsperiode. Nationaltheatret arrangerer årlig en teaterfestival som alternerer mellom Ibsenfestivalen og Samtidsfestivalen.

Nationaltheatret rapporterte om ansatte tilsvarende 241 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 180,3 mill. kroner, hvorav det statlige driftstilskuddet utgjorde 122,3 mill. kr. For 2007 utgjorde statstilskuddet 126,9 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Nationaltheatret på 135,4 mill. kroner.

4.2.5 Agder Teater

Agder Teater ble etablert i 1991 og har tilhold i Kristiansand. Agder Teater er et aksjeselskap eid av Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og fra 2007 også Arendal kommune.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… produsere og formidle teater på høyest mulig kunstnerisk nivå over et område som omfattes av Aust-Agder og Vest-Agder fylker, og selskapet skal også yte bistand til teatermiljøene i de to fylker og dermed bidra til å utvikle amatørteatervirksomheten, samt hva hermed står i naturlig forbindelse, herunder å delta i andre selskaper». Agder Teater har hovedscene i Kristiansand, og i tillegg driver teateret utendørsscenen Agder Teater – Fjæreheia utenfor Grimstad. I 2011 skal etter planen Agder Teater flytte inn i det nye teater- og konserthuset, Kilden, sammen med Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør.

Agder Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 45 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 24,4 mill. kroner hvorav det statlige tilskuddet utgjorde 12,5 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 5,8 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 14,5 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Agder Teater på 16,1 mill. kroner.

4.2.6 Haugesund Teater

Haugesund Teater ble etablert i 1986 og har tilhold i Haugesund. Haugesund Teater er et aksjeselskap eid av Haugesund kommune gjennom det kommunale selskapet Festiviteten AS.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er «… å bidra til fremme av teatertilbudet på Haugalandet, ved særlig å drive teatervirksomhet i den regionen hvor Haugesund er regionsenter, samt hva hermed står i forbindelse».

Haugesund Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 9 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 10,9 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 5,2 mill. kroner. Tilskuddet fra regionen utgjorde 2,5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 5,9 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Haugesund Teater på 6,2 mill. kroner.

4.2.7 Hedmark Teater

Stiftelsen Hedmark Teater ble etablert i 1987 og har tilhold på Hamar og regionkontorer på Kongsvinger og Tynset.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… arbeide for at folk i Hedmark fylke skal få et best mulig teatertilbud. Arbeidet skal være basert på et samarbeid mellom profesjonelle og amatører – og med kunstnerisk forankring i fylket». Teatret har ingen fast scene utover en egen prøvescene.

Hedmark Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 25 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 16,1 mill. kroner hvorav det statlige tilskuddet utgjorde 8,5 mill. kroner. Driftstilskuddet fra Hedmark fylkeskommune utgjorde 3,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 9,3 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Hedmark Teater på 10,7 mill. kroner.

Det er tatt et initiativ i Hedmark og Oppland om å utvikle et felles teater som skal gi et likeverdig tilbud i de to fylkene. I tilskuddet til Hedmark Teater for 2008 er det teknisk plassert 1 mill. kroner til produksjon som skal disponeres i samråd med de to fylkeskommunene ved etablering av det nye Teater Innlandet.

4.2.8 Hordaland Teater

Hordaland Teater ble etablert 1988 og har tilhold på Stend ved Bergen. Hordaland Teater er et aksjeselskap der Hordaland fylkeskommune eier 60 pst. og de resterende aksjene er delt mellom Vestlandske Teatersenter, Hordaland Ungdomslag, Folkeakademiet i Hordaland, Hordaland Mållag og Voksenopplæringsforbundet.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er «… å driva profesjonell og allsidig teaterverksemd i Hordaland. Teatret skal ha eit særleg ansvar for å skapa framsyningar for barn og unge. Teatret skal først og framst spela på nynorsk og dialekt. Teatret skal arbeida for å få fram ny dramatikk». Teateret viser forestillinger for barn og unge, herunder figurteater, på turneer i hele Hordaland fylke og har siden 2006 også spilt fast for barn og unge på Ole Bull Scene i Bergen.

Hordaland Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 9 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 11,6 mill. kroner hvorav det statlige tilskuddet utgjorde 6,7 mill. kroner. Tilskuddet fra regionen utgjorde 2,9 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 7,5 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd på 7,8 mill. kroner til Hordaland Teater.

4.2.9 Hålogaland Teater

Hålogaland Teater ble etablert i 1971 som region-/landsdelsteater for Troms og Finnmark og har tilhold i Tromsø. Teatret er et aksjeselskap eid av Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… drive teatervirksomhet i Troms og Finnmark fylker, og hva som står i forbindelse med dette». Høsten 2005 flyttet teatret inn i nytt teaterbygg med tre scener.

Hålogaland Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 55 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 45,7 mill. kroner, hvorav det statlige tilskuddet utgjorde 30 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 12,9 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 33,2 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Hålogaland Teater på 36,6 mill. kroner.

4.2.10 Nordland Teater

Nordland Teater ble etablert i 1979 og har tilhold i Mo i Rana. Nordland Teater er et aksjeselskap der Nordland fylkeskommune eier 60 pst. og Rana kommune 40 pst. av aksjene.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… drive teatervirksomhet i Nordland». I 2005 flyttet Nordland Teater inn i nytt teaterbygg. Nordland Teater arrangerer hvert år Vinterlysfestivalen med scenekunst fra Norge og utlandet.

Nordland Teater rapporterte om 30 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 26,2 mill. kroner hvorav det statlige driftstilskuddet utgjorde 15,6 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 6,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 17,2 mill. kroner. For 2008 er Nordland Teater bevilget et statstilskudd på 18,9 mill. kroner. I tillegg til den ordinære bevilgningen yter Kultur- og kirkedepartementet også et øremerket husleietilskudd som skal bidra til å dekke de årlige merutgifter for teatret etter innflytting i nye lokaler.

4.2.11 Nord-Trøndelag Teater

Nord-Trøndelag Teater ble etablert i 1983 som Nord-Trøndelag Teaterverksted og har tilhold på Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal kommune. Teatret skal initiere og gjennomføre fylkeskommunens teaterpolitikk. Nord-Trøndelag Teater skal være et profesjonelt turnéteater som skal virke i hele Nord-Trøndelag. Prioritert målgruppe er barn og unge. Siden 1996 har teateret turnert i hele fylket med egenproduserte teaterforestillinger.

I 2006 viste Nord-Trøndelag Teater 87 forestillinger for totalt 31 285 publikummere. Statstilskuddet i 2006 utgjorde 3,5 mill. kroner, mens statstilskuddet for 2007 utgjorde 4,6 mill. kroner.

Fra 2008 har teatret status som region-/landsdelsteater. For 2008 er Nord-Trøndelag bevilget et statstilskudd på 5,8 mill. kroner, og det er en forutsetning at tilskuddet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune videreføres på minst samme nivå som for 2007.

4.2.12 Rogaland Teater

Rogaland Teater ble etablert i 1947 og har tilhold i Stavanger. Rogaland Teater er et aksjeselskap der staten eier 66,7 pst., Stavanger kommune 25,5 pst. og Rogaland fylkeskommune 7,8 pst. av aksjene.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å drive «… teatervirksomhet i Stavanger og omliggende region og på turnéer». Siden 1957 har teatret drevet egen barne- og ungdomsteatervirksomhet. Barne- og ungdomsteatervirksomheten er nærmere omtalt i kapittel 9.4.4. Rogaland Teater har i dag fire faste scener.

Rogaland Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 102 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 86,9 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 35,4 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 15,3 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 37,3 mill. kroner. For 2008 er Rogaland Teater bevilget et statstilskudd på 38,9 mill. kroner.

4.2.13 Sogn og Fjordane Teater

Sogn og Fjordane Teater ble etablert i 1977 og har tilhold i Førde. Sogn og Fjordane Teater er et aksjeselskap der Sogn og Fjordane fylkeskommune eier 80 pst. og Førde kommune eier 20 pst. av aksjene.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… drive teaterverksemd i Sogn og Fjordane Fylke. Det kan også spele i andre fylke som lekk i utvekslingsprogram med andre teater».

Sogn og Fjordane Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 27 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 18,4 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 11,8 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 12,7 mill. kroner. For 2008 er Sogn og Fjordane ­Teater bevilget et statstilskudd på 13,3 mill. kroner.

4.2.14 Teater Ibsen

Teater Ibsen, Telemark og Vestfold Regionteater, ble etablert i 1975 og har tilhold i Skien. Teater Ibsen er et aksjeselskap eid av Skien kommune, Telemark fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Tønsberg kommune.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er «… gjennom eiga verksemd og i samarbeid med frie grupper og andre teatre gje innbyggjarane i Vestfold og Telemark eit profesjonelt og allsidig teatertilbod. Det skal arbeide for å auke interessa og forståinga for teater som uttrykksmiddel». Teateret har administrasjon og fast scene i Festiviteten, en teaterbygning i Skien fra 1891. I tillegg til virksomheten i Skien har teateret turnévirksomhet i Vestfold og Telemark.

Teater Ibsen rapporterte om ansatte tilsvarende 37 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 29,6 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 15 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 6,4 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 16,1 mill. kroner. For 2008 er Teater Ibsen bevilget et statstilskudd på 17,8 mill. kroner.

4.2.15 Regionteatret i Møre og Romsdal – Teatret Vårt

Regionteatret i Møre og Romsdal, Teatret Vårt, ble opprettet i 1972, og har tilhold i Molde. Teatret Vårt er et aksjeselskap der Møre og Romsdal fylkeskommune og Molde kommune hver eier 48 pst. av aksjene, mens Norges Ungdomslag eier 4 pst.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… drive teaterverksemd i Møre og Romsdal fylke». Teatret har som et hovedmål å lage kvalitetsteater for både barn, unge og voksne. Det har arbeidet systematisk med formidling av teater til barn og unge, og samarbeider med fylkeskommunen om turneer for Den kulturelle skolesekken.

Teatret Vårt rapporterte om ansatte tilsvarende 31 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde de samlede driftsinntektene 23,3 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 13,3 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 5,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 14,3 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Teatret Vårt på 14,9 mill. kroner.

4.2.16 Trøndelag Teater

Trøndelag Teater ble etablert i 1937 og har tilhold i Trondheim. Trøndelag Teater er et aksjeselskap der staten eier 70 pst. mens Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim Kommune eier 15 pst. hver av aksjene.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… drive teatervirksomhet i Trondheim og omliggende region samt turneer/gjestespill». I 1997 flyttet teatret inn i nytt teaterhus. Teatret har i alt fem scener.

Trøndelag Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 177 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 99 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 46,1 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 19,9 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 48,3 mill. kroner. For 2008 er Trøndelag Teater bevilget et statstilskudd på 50,4 mill. kroner.

4.2.17 Peer Gynt-stemnet

Det er fra 2008 én knutepunktinstitusjon innenfor scenekunstområdet: Peer Gynt-stemnet. Knutepunktinstitusjonene får 60 pst. av det offentlige driftstilskuddet fra staten og 40 pst. fra regionale og lokale myndigheter.

Peer Gynt-stemnet ble etablert i 1967 og har tilhold på Vinstra i Oppland. Peer Gynt-stemnet AS som ble stiftet i 1992, har ansvaret for gjennomføringen. Aksjeselskapet eies av Stiftelsen Peer Gynt med 70 pst. og Gudbrandsdalen Reiseliv med 5 pst., og resterende aksjer eies av ulike næringslivsvirksomheter. Peer Gynt-stemnet er en årlig kulturfestival med teater, dans, konserter, kunstutstillinger, litteratur og andre kulturopplevelser. Sentralt i stemnet er teaterforestillingen Peer Gynt som siden 1989 er vist på friluftsscenen ved Gålåvatnet.

Stemnet fikk i 2006 et statstilskudd på 1,5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1,6 mill. kroner. Fra 2008 har Peer Gynt-stemnet fått status som knutepunktinstitusjon under kap. 324 Scenekunstformål med et statstilskudd på 2,6 mill. kr.

4.2.18 Andre teatre og grupper med fast tilskudd

4.2.18.1 Beaivváð Sámi Teáhter

Beaivváð Sámi Teáhter ble etablert i 1981 som fri gruppe og har tilhold i Kautokeino. Fra budsjettåret 2002 ble det forvaltningsmessige ansvaret for Beaivváð Sámi Teáhter overført Sametinget. Sametinget har fastsatt et tilskudd for 2006 på 13,3 mill. kroner til Beaivvás Sámi Teáhter. For 2007 utgjorde tilskuddet 13,7 mill. kroner, mens tilskuddet for 2008 utgjør 14,6 mill. kroner. Det vises til kapittel 9.6.2 for nærmere omtale av Beaivváð Sámi Teáhter.

4.2.18.2 Sydsamisk Teater – Åarjelhsaemien Teatere

Sydsamisk Teater/Åarjelhsaemien Teatere ble stiftet i 1985 av samer fra Norge og Sverige og er et scenekunsttilbud til den sørsamiske befolkningen. For både 2006 og 2007 utgjorde tilskuddet til Sydsamisk Teater 0,6 mill. kroner. For 2008 utgjør tilskuddet til Sydsamisk Teater 1,3 mill. kroner. Det vises til kapittel 9.6.3 for nærmere omtale av Sydsamisk Teater/Åarjelhsaemien Teatere.

4.2.18.3 Akershus Teater

Akershus Teater ble etablert i 2004 etter en treårig prøveperiode og har tilhold i Skedsmo kommune. Teateret er en stiftelse opprettet av Akershus fylkeskommune, Skedsmo kommune, Stiftelsen Lillestrøm kulturforum og Akershus Teaterverksted.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… arbeide for at folk i Akershus fylke skal få et best mulig teatertilbud». Hovedmålgruppen er barn. Akershus Teater har ikke faste skuespillere og ingen fast scene, men turnerer i hele fylket.

I 2006 viste teatret 611 forestillinger, hvorav 497 forestillinger for Den kulturelle skolesekken, for totalt 66 139 publikummere.

I 2006 utgjorde statstilskuddet til Akershus Teater 2,2 mill. kroner. Det fylkeskommunale tilskuddet samme år var 2 mill. kroner. Kommunalt driftstilskudd beløp seg til 0,2 mill. kroner. I tillegg mottok teatret 2,7 mill. kroner i ekstrastøtte fra fylket, kommunenes egenandelsmidler og tilskudd fra Norsk Scenekunstbruk. For 2007 utgjorde statstilskuddet 2,5 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Akershus Teater på 3,5 mill. kroner over statsbudsjettets kapittel 324 Scenekunstformål, post 78 Faste tiltak.

4.2.18.4 Brageteatret

Brageteatret ble etablert i 2000 og har tilhold i Drammen. Brageteatret er et aksjeselskap eid av Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune. Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… tilby profesjonell og allsidig teatervirksomhet med disse hovedoppgavene: Skape teater med barne- og ungdomsperspektiv, skape teater med flerkulturelt perspektiv og skape samarbeid mellom profesjonelle og amatører».

Brageteatret turnerer i hele Buskerud. Teatret knytter til seg kunstnerisk personale for hver produksjon.

I 2006 viste Brageteatret 368 forestillinger for totalt 41 152 publikummere.

Statstilskuddet til Brageteatret for 2006 var 3 mill. kroner. De regionale tilskuddene utgjorde 4,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 3,6 mill. kroner. For 2008 er Brageteatret bevilget et statstilskudd på 4,2 mill. kroner over statsbudsjettets kapittel 324 Scenekunstformål, post 78 Faste tiltak.

4.2.18.5 Østfold Teater

Østfold Teater ble etablert i 1991 som Østfold Teaterverksted og har tilhold i Fredrikstad.

Østfold Teater har som målsetting å arbeide med produksjon og formidling av scenekunst. Teatret fikk i 2006 et statstilskudd på 1 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1,3 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et tilskudd på 2,3 mill. kroner under kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 74 Faste tiltak under Norsk kulturråd.

4.2.18.6 Teater Manu – norsk tegnspråkteater

Teater Manu – norsk tegnspråkteater ble etablert i 2003 etter en treårig prøveperiode under navnet Det Norske Tegnspråkteater. Teater Manu er en stiftelse opprettet av Norges Døveforbund, har scene og kontor i Oslo og turnerer.

Teaterets formål i henhold til vedtektene er å «… være et profesjonelt teater som skal spille på tegnspråk for barn, ungdom og voksne. Forestillingene skal formidles fra scene og gjennom turnévirksomhet». De fleste forestillingene blir stemmetolket og derved tilgjengelige også for de som ikke er fortrolige med tegnspråk.

Teatret spiller fast på de stedene som har flest døve, bl.a. i Kristiansand, Stavanger og Sandnes, Haugesund, Bergen, Trondheim, Ål og Oslo. I tillegg søker teatret å alternere mellom flere steder der døve bor mer spredt.

Teatret har kunstnerisk leder og en stab på fem personer. Teater Manu har en liten kjerne faste skuespillere. I tillegg blir det engasjert frilansskuespillere for den enkelte produksjon.

I 2006 viste Teater Manu 26 forestillinger for totalt 3 184 publikummere.

I 2006 utgjorde teaterets samlede driftsinntekter 10 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 8,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 9 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Teater Manu på 9,4 mill. kroner.

Over departementets budsjett gis det også tilskudd til tegnspråktolking av teateroppsetninger, jf. omtale nedenfor.

4.2.18.7 Tolking av teateroppsetninger for døve

Fra 1995 er det over Kultur- og kirkedepartementets budsjett bevilget tilskudd til tegnspråktolking av teaterforestillinger og fra 1998 er tegnspråktolking av teateroppsetninger fast post på statsbudsjettet.

Gjennomsnittshonorar til en tolk per forestilling, inklusive forberedelser, var i 2006 om lag 8 000 – 9 000 kroner, men ligger høyere ved spesielt krevende dramatiske verk som trenger lengre forberedelse. Valg av velegnede forestillinger for tegnspråktolking gjøres av en særskilt rådgivingsgruppe på fem, bestående av én representant fra Norges Døveforbund (som også er teatertolk-koordinator), én representant for Riksteatret, to tolkerepresentanter og én brukerrepresentant.

I 2006 ble 19 teateroppsetninger tegnspråktolket på 10 forskjellige steder i Norge, de fleste ved de faste teatrene i de større byene. Noen forestillinger ble tolket flere dager på forskjellige steder. Av forestillingene i 2006 var ca. halvparten for barn.

Statstilskuddet til tegnspråktolking i 2006 var 0,3 mill. kroner. For både 2007 og 2008 er det bevilget statstilskudd til tegnspråktolkning på drøye 0,3 mill. kroner.

Ifølge opplysninger innhentet av Norsk teater- og orkesterforening har 10 av 17 statsstøttede teaterinstitusjoner teleslynge. To av teatrene har utstyr for teksting, og ytterligere to har leid/lånt slikt utstyr. Åtte av teatrene har hatt tegnspråktolking på/ved scenen.

4.2.18.8 Nordic Black Theatre

Nordic Black Theatre ble etablert i 1992 og har tilhold i Oslo. Nordic Black Theatre er en stiftelse.

Nordic Black Theatre har som mål å utvikle, forsterke og synliggjøre den transkulturelle scenekunsten gjennom blant annet å være en visningsscene for scenekunstnere med minoritetsbakgrunn. Teatret produserer egne forestillinger, samarbeider med andre aktører i scenekunstfeltet og utvikler nettverk med aktører og organisasjoner som arbeider med et transkulturelt perspektiv. Som del av virksomheten på teaterbåten Innvik arrangerer Nordic Black Theatre gjestespill og konserter med multikulturelle scenekunstnere og musikere fra hele verden. Gjennom utdanningstilbudet Nordic Black Express tilbys en teaterutdanning for unge i alderen 18-25 år, og arbeid med ikke-vestlig dramatikk står sentralt. Det gjennomføres jevnlig visninger av og med nyrekrutterte kunstnere med minoritetsbakgrunn.

I 2006 viste Nordic Black Theatre 177 forestillinger, konserter og arrangement for over 10 000 publikummere.

Teatret fikk i 2006 et statstilskudd på 3,8 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 4,2 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Nordic Black Theatre på 5 mill. kroner over kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 74 Faste tiltak under Norsk kulturråd.

4.2.18.9 Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival

Grenland Friteater ble etablert i 1976 og har tilhold i Porsgrunn. Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, som ble arrangert første gang i 1995, er en del av Friteatrets virksomhet. Teatret driver en utstrakt turnévirksomhet.

Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, PIT, arrangeres årlig og har som mål blant annet å presentere noe av det beste av norsk, nordisk og internasjonal kunst og kultur, med hovedvekt på scenekunst.

Teatret har 12 fast ansatte, samt en rekke frilansere tilknyttet på prosjektbasis.

I 2006 viste Grenland Friteater 259 forestillinger for totalt 27 903 publikummere. Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival viste 197 forestillinger, hvorav 158 gratis. Publikumsbesøket var 29 200, av disse var 6 200 betalende.

I 2006 fikk Grenland Friteater et statstilskudd på 3,1 mill. kroner. Statsstøtten til Porsgrunn Internasjonale Teater i 2006 var 0,3 mill. kroner. De regionale drifts- og prosjekttilskuddene utgjorde til sammen 3,2 mill. kroner hvorav 0,8 mill. kroner var ordinært driftstilskudd. For 2007 utgjorde statstilskuddet til Grenland Friteater 3,2 mill. kroner. Statsstøtten til Porsgrunn Internasjonale Teater utgjorde 0,5 mill. kroner. For 2008 er statstilskuddene til Grenland Friteater og Porsgrunn Internasjonale Teater samlet og utgjør 4 mill. kroner. Fra 2008 økte de regionale myndighetene sitt faste tilskudd til den samlede virksomheten slik at de nå utgjør 40 pst. av det samlede offentlige tilskuddet.

4.2.18.10 Det Åpne Teater

Det Åpne Teater ble etablert i 1985 og har tilhold i Oslo. Det Åpne Teater er en stiftelse, og stiftelsens styremedlemmer oppnevnes av Norske Dramatikeres Forbund, Norsk Sceneinstruktørforening, Norsk skuespillerforbund og Norsk teater- og orkesterforening i tillegg til representanter for de ansatte.

Stiftelsen formål i henhold til vedtektene er å « … medvirke til å frambringe og framføre ny norsk dramatikk».

I 2006 viste Det Åpne Teater 52 forestillinger for totalt 3 328 publikummere.

Det vises til kapittel 9.3.2 for nærmere omtale og vurdering av søknad fra Det Åpne Teater om etablering av et Dramatikkens Hus.

Teatret fikk i 2006 et statstilskudd på 3,6 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 3,8 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Det Åpne Teater på 3,9 mill. kroner.

4.2.18.11 Nettverk for scenekunst

Nettverk for scenekunst ble etablert i 1999 og organisert som forening i 2005 med BIT Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden som medlemmer, jf. nærmere presentasjon nedenfor

Nettverkets formål er «… gjennom felles programmering å bedre formidlingen av frittstående, prosjektbasert norsk og internasjonal scenekunst i Norges tre største byer. I tillegg tas det sikte på å knytte nettverket opp mot mellomarrangører rundt om i landet der det er mulig. Nettverket vil promotere og formidle norsk scenekunst gjennom sine internasjonale kontakter og partnere. Gjennom presentasjon av gjestespill fra utlandet, vil Nettverket bringe relevante impulser til den norske scenekunsten. Nettverk for scenekunst har en tverrfaglig profil, med vekt på sceneuttrykk som relaterer seg til det øvrige feltet av samtidskunst». Nettverket har inngått et samarbeid der det gjøres avtale med norske og internasjonale scenekunstproduksjoner om visning av samme oppsetning på de tre scenene.

I 2006 presenterte Nettverk for scenekunst i alt seks produksjoner/kompanier i Trondheim, Bergen og Oslo, fordelt på totalt 48 forestillinger for totalt 2 133 publikummere.

I 2006 utgjorde nettverkets samlede driftsinntekter 1,7 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 1,5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1,6 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Nettverk for scenekunst på 1,7 mill. kroner.

4.2.18.12 BIT Teatergarasjen

BIT Teatergarasjen ble etablert i 1983 under navnet Bergen Internasjonale Teaterfestival og har tilhold i Bergen. BIT Teatergarasjen er fra 1995 en stiftelse.

Stiftelsens formål i henhold til vedtektene er å «… produsere og presentere norsk og internasjonal samtidskunst innen teater, dans, visuelle uttrykksformer og litteratur med særlig vekt på prosjekter som stimulerer til internasjonalt samarbeid så vel som samarbeid mellom forskjellige kunstarter». I 2006 viste BIT Teatergarasjen 165 forestillinger for totalt 24 308 publikummere.

I 2006 utgjorde BITs samlede driftsinntekter 7,4 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 1 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 2,6 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1,2 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til BIT Teatergarasjen på 1,3 mill. kroner.

4.2.18.13 Black Box Teater

Black Box Teater ble etablert i 1985 og har tilhold i Oslo. Black Box Teater AS eies av Danse- og teatersentrum, interesseorganisasjonen for fri profesjonell scenekunst i Norge.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… fremme den frie scenekunsten i Norge. Selskapet skal, gjennom presentasjon og samarbeidsprosjekter, programmere og formidle norsk og internasjonal fri scenekunst». I 2006 viste Black Box teater 175 forestillinger for totalt 12 827 publikummere.

Black Box Teater rapporterte om ansatte tilsvarende 6,8 årsverk ved utgangen av 2006. Samme år utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 8,7 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 0,9 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 6,2 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet snaue 1,2 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Black Box Teater på drøye 1,2 mill. kroner.

4.2.18.14 Teaterhuset Avant Garden

Teaterhuset Avant Garden ble etablert i 1984. Det har tilhold i Trondheim og ble organisert som stiftelse i 1993.

Stiftelsens formål i henhold til vedtektene er å «… fremme profesjonell, tverrfaglig scenekunst gjennom å presentere internasjonal, nasjonal og lokal scenekunst, legge til rette for lokal produksjon og legge til rette for å presentere scenekunst for barn og unge».

I 2006 viste Teaterhuset Avant Garden 86 forestillinger for totalt 4 624 publikummere.

I 2006 utgjorde Teaterhuset Avant Gardens samlede driftsinntekter 2,7 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 0,7 mill. kroner. De regionale tilskuddene utgjorde 0,9 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Teaterhuset Avant Garden på 1,1 mill. kroner over kapittel 324, post 78.

4.2.18.15 Figurteateret i Nordland

Figurteateret i Nordland ble etablert i 1991, er en fylkeskommunal virksomhet og har tilhold i Stamsund.

Figurteateret i Nordland har som målsetting å arbeide med produksjon og formidling av figurteater. I 2006 viste Figurteateret i Nordland 154 forestillinger for totalt 10 708 publikummere.

Figurteateret fikk i 2006 et statstilskudd på 4,5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 4,6 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd på 4,8 mill. kroner over kapittel 320, post 74 til Figurteateret i Nordland.

4.2.18.16 Stella Polaris

Stella Polaris ble etablert i 1985 og har tilhold i Stokke i Vestfold. Stella Polaris ble omdannet til aksjeselskap, Stella Polaris Opplevelser AS i 2006.

Teaterets formål i henhold til vedtektene er å «… skape en levende, spirituell og åpen verden gjennom kultur, teater og pedagogisk virksomhet, samt annen virksomhet som står i forbindelse med dette». Teatret driver pedagogisk virksomhet som ledd i det kunstneriske utviklingsarbeidet og som støtte for integrering av flerkulturelle miljøer.

Stella Polaris består av ni personer, hadde i 2006 tre nye produksjoner og spilte 87 forestillinger for et publikum på 44 500. Teatergruppen turnerer i Norge og i utlandet .

Stella Polaris har mottatt prosjektstøtte fra Norsk kulturråd og fikk fast statstilskudd fra 2007 med et tilskudd på 0,5 mill. kroner. I tillegg ga Norsk kulturråd en samlet prosjektstøtte på 0,5 mill. kroner samme år. Statstilskuddet for 2008 er 1 mill. kroner.

4.2.18.17 Cirka Teater

Aksjeselskapet Cirka Teater ble etablert i 1984 og har tilhold i Trondheim.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… produsere scenekunst, samt tilrettelegge for visning nasjonalt så vel som internasjonalt. Selskapet skal også søke å knytte til seg relaterte prosjekter for samarbeid og medproduksjon. Selskapet skal i tillegg drive pedagogisk virksomhet innen teater og kunstfag». Målgruppen er barn og voksne.

Cirka Teater har en stab på tre faste medlemmer og engasjerer medarbeidere til forskjellige produksjoner.

I 2006 viste Cirka Teater 107 forestillinger for totalt 22 736 publikummere.

I 2006 fikk teatret et statstilskudd på 0,5 mill. kroner. Det kommunale tilskuddet i 2006 var 0,1 mill. kroner. I tillegg fikk teatret 0,5 mill. kroner i prosjektstøtte fra Norsk kulturråd og 0,1 mill. kroner i prosjektstøtte fra Trondheim kommune. For 2007 utgjorde statstilskuddet snaue 0,6 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Cirka Teater på 0,6 mill. kroner.

4.2.19 Andre scenekunsttiltak

4.2.19.1 Norsk Scenekunstbruk

Norsk Scenekunstbruk ble etablert i 1994.

Norsk Scenekunstbruk drives som en egen avdeling under Danse- og teatersentrum, jf. egen omtale nedenfor. Norsk Scenekunstbruk formidler scenekunstproduksjoner fra frie scenekunstgrupper og er en sentral bidragsyter til Den kulturelle skolesekken.

I 2006 formidlet Norsk Scenekunstbruk 2 351 forestillinger fordelt på 58 scenekunstproduksjoner for totalt 228 413 barn. Scenekunstbruket har bidratt og stimulerer til formidling av kvalitetsmessig god scenekunst i 16 av landets 19 fylker. Bare Oslo og Nord-Trøndelag er ikke medlem. Finnmark har søkt og står på venteliste.

I 2006 utgjorde statstilskuddet til Norsk Scenekunstbruk 2,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 3 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Norsk Scenekunstbruk på 3,1 mill. kroner.

For vurdering av den framtidige satsingen på Norsk scenekunstbruk vises det til kapittel 9.4.6 og kapittel 9.4.7.

Boks 4.1 Norsk scenekunstbruk 2006

Fylkesvis inndeling av aktiviteten i Scenekunstbruket i 2006. Tallene baserer seg på rapporter innlevert fra alle av Scenekunstbrukets 16 medlemsfylker. Forestillingene er spilt i de 16 fylkenes 387 kommuner.

Tabell 4.3 Total aktivitet 2006

Produksjoner	58
Visninger	2 351
Publikum	228 413
Fordelt på sjanger:
Teater
Produksjoner	40
Visninger	1 834
Publikum	177 557
Dans
Produksjoner:	17
Visninger:	508
Publikum:	49 556
Opera
Produksjoner	1
Visninger	9
Publikum	1 300

Tabell 4.4 Norsk scenekunstbruk 2006

	Fore­stillinger	Pub­likum
Møre og Romsdal
Teater Grimsborken DK krokodillen	105	10 400
Spillebrikkene Pokertrynet	62	5 760
Sagliocco Ensemble Den lykkelige prinsen	44	4 904
K R Kompani Farlig leik	43	4 393
Teater Grimsborken Kainos sang	32	2 696
Teater Grimsborken Terje Vigen	24	3 843
Les Elephants Roses Rosa elefanter	18	2 760
Boa Scenekunst Busteper	16	1 865
Haugen Produksjoner	16	1 802
Totalt 9 produksjoner	360	38 423
Sogn og Fjordane
Odd Johan Fritzøe Innbyggerne	30	2 512
Temte Produksjoner Det er Herman...	26	2 609
Grenland Friteater Bohm og Bøhmer	22	1 412
Teater Grimsborken DK krokodillen	14	1 217
Teater Joker Hando Kjendo	14	1 215
Danseteater Dee Eg, eg og eg	7	359
Totalt 6 produksjoner	113	9 324
Hordaland
Dans & Toner Dans for deg	28	2 885
Dukkenikkerne Baron von Himmelvlogen	28	2 078
Sagliocco Ensemble Den lykkelige prinsen	19	1 929
Transiteatret Trio for to skuesp. og en gitar	16	1 310
Haugen produksjoner Søstre	1	198
Totalt 5 produksjoner	92	8 400
Rogaland
Tjuvpakket Smuler og svin	31	2 400
NIE Nesten glemt fortid	15	2 875
Kompani B. Valiente Game Over	12	546
Totalt 3 produksjoner	58	5 821
Vest-Agder
Teater Grimsborken DK krokodillen	54	7 050
Alter Ego Finagel Felespiller	41	3 600
Hege Haagenrud Sagan Om Fred	36	4 000
Teater Grimsborken Terje Vigen	32	5 850
Panta Rei Danseteater Magisk boks	24	2 400
Teater Grimsborken Kainos sang	19	1 500
Teater Joker Trillefolket	19	2 750
Panta Rei Danseteater Kronbladhistorier	10	650
Oper Omnia 3x3 - en fugleopera	9	1 300
Totalt 9 produksjoner	244	29 100
Aust-Agder
Sagliocco Ensemble Den lykkelige prinsen	27	2 864
Spillebrikkene Pokertrynet	16	1 507
Teater Grimsborken Terje Vigen	14	2 582
Turnékompaniet Så øra flagrer	9	1 090
Totalt 4 produksjoner	66	8 043
Vestfold
Spillebrikkene Pokertrynet	60	4 954
Teater Grimsborken DK krokodillen	56	5 349
Plire Multi Dance DOT	52	5 146
Sagliocco Ensemble Den lykkelige prinsen	36	3 615
Teater Grimsborken Kainos sang	31	2 520
Dans & Toner Munch - en reise i dans...	21	2 169
Teater Joker Handi Kjendo	20	1 869
Teater Tøs Løp, løp, løp	19	1 657
Luna Teater Oleanna og juleengelen	17	1 546
De Damene Hentet fra det blå	16	1 582
Grenland Friteater Sneglegutten	15	963
Transiteatret Trio for to ...	11	987
Turnékompaniet Tvekampen	7	765
Torgunn Produksjoner Mästerkatten	6	553
Fabula Rasa En hemmelig hage	5	456
De Damene Krøll med Alfa	4	254
Turnékompaniet Tordenskjold	3	259
Totalt 17 produksjoner	379	34 644
Buskerud
Luna Teater Oleanna og juleengelen	97	6 554
Odd Johan Fritzøe Innbyggerne	5	517
Totalt 2 produksjoner	102	7 071
Telemark
Grenland Friteater Bohm og Bøhmer	108	10 847
Grenland Friteater Sneglegutten	41	3 650
Dans & Toner Munch - en reise i dans...	18	1 633
Teater NOR En ensom sneip	13	1 281
Totalt 4 produksjoner	181	17 411
Troms/Svalbard:
Teater LIT Kaffebønneslekten	18	816
Panta Rei Danseteater Magisk boks	5	382
Trine Saltermark Nesten Fame	1	30
Totalt 3 produksjoner	24	1 228
Nordland
Dans & Toner Munch - en reise i dans...	24	2 200
Boa Scenekunst Busteper	22	1 933
Stellaris Danseteater Dunongen ...	15	1 400
Eilertsen & Granados Cirkus Granados	11	1 500
Totalt 4 produksjoner	72	7 033
Sør-Trøndelag
Teater Visuell Gubben Felix og Hunden	39	898
Fabula Rasa En hemmelig hage	25	2 451
Panta Rei Danseteater Magisk boks...	25	1 552
Gorgon prod. Gerd og hennes franske kusi	16	1 527
Meyer og Garnås Fugl	7	390
Lisa Lie kompani Armløs slår tilbake	6	670
Totalt 7 produksjoner	134	8 763
Oppland
Off the wall Off the wall	79	5 925
Gorgon prod. Gerd og hennes kusine	53	6 360
Haugen produksjoner Søstre	42	5 040
Panta Rei Danseteater Magisk boks...	24	2 400
Fabula Rasa En hemmelig hage	19	2 280
Øyvind Jørgensen prod. Peer Gynt nr. 371	15	2 334
Les Elephants Roses Rosa elefanter	9	1 080
Totalt 7 produksjoner	241	25 419
Hedmark
Dukkenikkerne Baron von Himmelvlogen	28	1 956
Off the wall Off the wall	26	1 631
Les Elephants Roses Rosa elefanter	15	2 266
Circo Aero Trippo	14	1 227
Teater NOR En ensom sneip	8	613
Ulv SceneProduksjon Vinger	5	502
Torgunn produksjoner Mästerkatten	1	120
Totalt 7 produksjoner	97	8 315
Akershus
Alter Ego Finagel Felespiller	23	2 133
Turnékompaniet Tordenskjold	16	1 092
Dukkenikkerne Rino og den magiske fløyte	9	618
Panta Rei Danseteater Magisk boks...	8	532
Meyer og Garnås Fugl	3	99
Barske Glæder pr. iPrinsessen av Lilleland	2	184
Dukkenikkerne Baron von Himmelvlogen	2	140
Levende Dukker Baobab og Bushbaby	2	70
Levende Dukker Sko	2	92
Hege Haagenrud Morgenfuglen	1	48
Turnékompaniet Tvekampen	1	23
Totalt 11 produksjoner	69	5 031
Østfold
Hege Haagenrud Morgenfuglen	66	6 694
NIE Miramarmora	24	2 697
NIE Slutten på alt som var	22	3 863
Les Elephants Roses Rosa elefanter	7	1 133
Totalt 4 produksjoner	119	14 387

4.2.19.2 Den Unge Scenen

Den unge scenen – DUS – ble etablert i 2003, delvis igangsatt og fullfinansiert av Norsk kulturråd. I paragraf 1 i vedtektene til DUS står det: «DUS – Den unge scenen er eit landsomfattande teaterprosjekt med formål å heve nivået på ungdomsteater i Noreg. Dette skjer ved å få fram profesjonelle sceniske tekstar/konsept av høg kvalitet, skrivne spesielt for ungdom, og som skal framførast av ungdom».

Det Norske Teater har hovedansvaret for prosjektet med Rogaland Teater som fast samarbeidspartner.

For 2007 fikk DUS et statstilskudd fra KKD på 0,1 mill. kroner samt et tilskudd fra Norsk kulturråd på 1,2 mill. kroner. For 2008 får DUS et statstilskudd på 1,5 mill. kroner.

4.2.19.3 Norsk Dramatikkfestival

Norsk Dramatikkfestival ble etablert i 1985 og har tilhold i Oslo. Norsk Dramatikkfestival eies og drives av Foreningen Norsk Samtidsdramatikk. Det Norske Teater er festivalens vertsteater og nærmeste samarbeidspartner.

Festivalen har som mål å være en arena for stimulering og utvikling av ny norsk dramatikk og henvender seg til skrivende dramatiske talenter, med sikte på å presentere deres verk på festivalen etter en juryering av manus.

I 2006 viste Norsk Dramatikkfestival 11 oppsetninger av ny norsk dramatikk for et totalt publikum på 1000.

Festivalen fikk et statstilskudd på 444 000 kroner i 2006 og 461 000 kroner i 2007. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Norsk Dramatikkfestival på 481 000 kroner.

4.2.19.4 Stamsund Internasjonale Teaterfestival

Stamsund Internasjonale Teaterfestival ble etablert i 1998 og har tilhold i Stamsund. Stamsund Internasjonale Teaterfestival er et aksjeselskap fra 2000.

Festivalens formål i henhold til vedtektene er «kunst- og kulturproduksjon, formidling av kunst og kultur og det som står i forbindelse med dette». Selskapet arbeider med produksjon og internasjonal utveksling av scenekunst og har som målsetting å arrangere en årlig internasjonal teaterfestival med gjestespill fra inn- og utland, og å tilby faglige program gjennom seminarer, workshops, konferanser og fagmøter som retter oppmerksomhet mot den samtidige scenekunsten.

Stamsund Internasjonale Teaterfestival ble fra 2007 tildelt fast statstilskudd med 250 000 kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Stamsund Internasjonale teaterfestival på 261 000 kroner.

4.2.19.5 Studium Actoris

Studium Actoris er en teatergruppe som ble etablert i 1989 og holder til i Fredrikstad.

Gruppens formål i henhold til vedtektene er «teatervirksomhet, herunder undervisning, konsulentvirksomhet og produksjon av forestillinger». Gruppen er bl.a. pådriver til festivalen «Folk i gata».

Studium Actoris ble fra 2007 tildelt fast statstilskudd med 0,5 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Studium Actoris på 0,6 mill. kroner.

4.2.19.6 Markedet for Scenekunst

Markedet for scenekunst ble etablert i 1996 og har tilhold i Sandefjord. Markedet for Scenekunst arrangeres av Sandefjord kommune med fast økonomisk støtte fra Vestfold fylkeskommune og Norsk kulturråd.

Markedet for Scenekunst har som målsetting å presentere et bredt kvalitativt scenekunsttilbud og etablere en arena for scenekunstfaglig utvikling. Markedet for Scenekunst er en årlig samling av produsenter av scenekunstformidling for barn og unge, der ca. 35 produksjoner presenteres for arrangører over hele landet.

Statstilskuddet har i perioden 2006 – 2008 vært stabilt med omlag 0,2 mill. kroner per år.

4.2.19.7 Norsk Revyfaglig Senter

Norsk Revyfaglig Senter ble etablert i 1990 og har tilhold på Høylandet. Norsk Revyfaglig Senter er en stiftelse.

Stiftelsens formål i henhold til vedtektene: «Stiftelsen skal på landsbasis arbeide for å høyne nivået på alle felter innen norsk revy. Stiftelsen kan drive næringsvirksomhet som fremmer forannevnte mål». Stiftelsen har som målsetting å stimulere til økt interesse og økt aktivitet innenfor revysjangeren og å arbeide for økt engasjement og egenaktivitet hos nye grupper innenfor revy. Norsk Revyfaglig Senter samarbeider med Norsk revyfestival om revyer i hele Norge.

Norsk Revyfaglig Senter fikk i 2006 et statstilskudd på 1,5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1,8 mill. kroner For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Norsk Revyfaglig Senter på 1,9 mill. kroner.

4.2.19.8 UNIMA Norge, Foreningen for figurteater

UNIMA-Norge ble etablert i 1974 og har tilhold i Oslo.

UNIMA Norge/Foreningen for figurteater er i henhold til vedtektene «… det norske senteret av den internasjonale organisasjonen UNIMA (UNion Internationale de MArionette). Foreningen skal arbeide for å fremme interessen for og utbredelsen av figurteater i Norge både som kunstart og som hjelpemiddel i pedagogikk og terapi. Foreningen skal også forsøke å spre kunnskap om norsk figurteater utenlands og formidle gjestespill av gode utenlandske teatre her i landet». Gjennom UNIMA er foreningen tilknyttet UNESCO.

UNIMA-Norge hadde ved utgangen av 2006 totalt 130 betalende medlemmer bestående av grupper, enkeltpersoner og institusjoner, samt 8 æresmedlemmer. Foreningen utgir tidsskriftet «Ånd i hanske» med 4 nummer i året. UNIMA holder seminarer og kurs til fremme av figurteatret.

Statstilskuddet har i perioden 2006–2008 vært stabilt med om lag 0,4 mill. kroner per år.

4.2.19.9 Assitej Norge og Assitejs barne- og ungdomsfestival

Assitej Norge er en landsdekkende medlemsorganisasjon og ble etablert i 1982 som den norske avdelingen av den internasjonale foreningen for barne- og ungdomsteater (Association Internationale du Theatre pour l’Enfance et la Jeunesse). Av organisasjonens lover framgår det i § 2: «Organisasjonens mål er å kunne hjelpe til med å utvikle et høyverdig og allsidig barne- og ungdomsteater med hensyn til form og innhold.»

Statstilskuddet til organisasjonen er for 2008 om lag 0,4 mill. kroner.

Assitejs barne- og ungdomsfestival er en del av Assitej Norge og arrangeres annethvert år i Kristiansand ved Agder Teater. Målet med festivalen, som ble etablert i 1992, er å samle de beste produksjonene som spilles for barn og unge i Norge. I tillegg inviteres ulike nordiske gjestespill. Festivalen fikk et statstilskudd på 84 000 kroner i 2006 og 87 000 kroner i 2007. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til festivalen på 91 000 kroner.

4.2.19.10 Danse- og teatersentrum

Danse- og teatersentrum er en medlemsorganisasjon med 80 medlemsgrupper. Organisasjonen ble etablert i 1977 og ligger i Oslo.

Danse- og Teatersentrums formål er i henhold til vedtektene å:

• «arbeide for fri profesjonell scenekunsts interesser

• være en sentral samarbeidspartner med aktører i norsk og internasjonalt scenekunstliv, samt norsk og internasjonal offentlighet

• synliggjøre, informere og formidle fri scenekunst

• virke som serviceorgan for de ulike profesjonelle aktørene, med vekt på profesjonelle kunstneriske vilkår og gruppenes arbeidsgiveransvar der dette er hensiktsmessig

• arbeide for at medlemsgruppene utvikler seg profesjonelt og effektivt som arbeidsgivere

• på medlemsgruppenes vegne forhandle og slutte avtaler med arbeidstaker- og interesse­organisasjoner

• fremme ytringsfrihet og motarbeide sensur»

Danse- og teatersentrum fikk i 2006 et statstilskudd på 1,9 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 2 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd på 2,1 mill. kroner til Danse- og teatersentrum.

4.2.19.11 Norsk Skuespillersenter

Norsk Skuespillersenter ble etablert i 2002 og har tilhold i Oslo. Norsk skuespillersenter er en stiftelse opprettet av Norsk Skuespillerforbund.

Senterets formål i henhold til vedtektene er «… å styrke skuespillernes kompetanse og stimulere til utvikling og nyskapning innenfor faget. Dette skal skje gjennom: Kursvirksomhet, utveksling av ideer og erfaringer og alliansebygging mellom yrkesutøverne». Senteret skal også være et møtested for frilans skuespillere.

I 2006 ble det avholdt 26 kurs og seminarer i Norsk Skuespillersenter, i tillegg til morgentrening ved Det Norske Teatret og ved senteret 2 – 3 ganger i uken. Totalt var det 271 deltakere på kursene, og 399 deltok på morgentreningene.

Norsk Skuespillersenter fikk i 2006 et tilskudd på 0,4 mill. kroner fra Kultur- og kirkedepartementet. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1 mill. kroner mens tilskuddet for 2008 utgjør drøye 1 mill. kroner.

4.2.19.12 Landsforbundet Teatrets venner

Landsforbundet Teatrets venner ble etablert i 1992. Landsforbundet Teatrets venner er en medlemsorganisasjon av lokale venneforeninger over hele landet.

Målet er å fremme interessen for profesjonell scenekunst og øke det totale scenekunsttilbudet i hele landet.

Statstilskuddet har i perioden 2006–2008 vært stabilt med om lag 0,3 mill. kroner per år.

4.2.19.13 Norsk teaterråd

Norsk teaterråd ble etablert i 1980 under navnet Norsk Amatørteaterråd som paraplyorganisasjon for amatørteater i Norge.

Teaterrådet har i 2007 16 medlemsorganisasjoner. Det ytes tjenester til amatørteatergrupper, skoleverket, kulturskoler og frie grupper ved utlån av manus og klarering av opphavsrettigheter. Teaterrådet er ansvarlig for den nettbaserte manustjenesten Dramas. Norsk teaterråd arrangerer NM i Teatersport for amatører.

I 2006 var statstilskuddet til Norsk teaterråd 7,4 mill. kroner. For 2007 utgjorde tilskuddet 8 mill. kroner. For 2008 er statstilskuddet 8,4 mill. kroner.

Scenetekstfondet, tidligere Innkjøpsfondet for ny norsk dramatikk, fordeler 3,2 pst. av bevilget statstilskudd. Scenetekstfondet har et eget styre som fordeler midler til amatørteatergrupper som ønsker å leie inn profesjonelle dramatikere til å skrive manus for gruppen eller til frikjøp av manus.

4.2.19.14 Vestlandske Teatersenter

Vestlandske Teatersenter har tilhold i Bergen. Vestlandske Teatersenter er en frivillig organisasjon der enkeltpersoner, frivillige lag og offentlige og private virksomheter kan være medlemmer.

I 2006 hadde Vestlandske Teatersenter 29 oppsetninger fordelt på 109 forestillinger. Samlet publikumstall var 14 464. I tillegg til den statlige driftsstøtten som Vestlandske Teatersenter får kanalisert gjennom Norsk teaterråd, (jf. ovenfor), fikk Teatersentret i både 2006 og 2007 om lag 1 mill. kroner direkte over Kultur- og kirkedepartementets budsjett til kompetansegivende kursvirksomhet. For 2008 utgjør statstilskuddet 1,1 mill. kroner.

4.2.19.15 Buskerud Teater

Buskerud Teater ble etablert i 1995 og er en overbygning over amatørteatervirksomheten i Buskerud fylke. Aktiviteten er fordelt over fire teaterverksteder: Nedre Buskerud Teaterverksted, Midtfylket Teaterverksted, Hallingdal Teaterverksted og Numedal Teaterverksted.

Buskerud Teater har som målsetting å arbeide for samordning og videreutvikling av teatervirksomheten i fylket med produksjon og formidling av amatørteater.

Teatret fikk i 2006 et statstilskudd på 0,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet drøye 0,7 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Buskerud Teater på 0,8 mill. kroner.

4.2.20 Oslo Nye Teater

Oslo Nye Teater ble etablert i 1918 og har tilhold i Oslo. Oslo Nye Teater er et kommunalt eid aksjeselskap.

Oslo Nye Teater mottar kommunalt driftstilskudd. Fra 1. januar 1999 ble det offentliges finansielle og forvaltningsmessige ansvar for driften ved Oslo Nye Teater overført til Oslo kommune, og det tilsvarende ansvaret for Nationaltheatrets virksomhet ved Torshovteatret overført til staten, jf. St.prp. nr. 32 (1998-1999) Om avtale mellom Kulturdepartementet og Oslo kommune vedrørende endringer i de finansielle og forvaltningsmessige ansvarsforholdene ved Oslo Nye Teater og Nationaltheatret inklusive Torshovteatret . I forbindelse med den nye ansvarsdelingen ble Oslo kommune gitt en kompensasjon på vel 33 mill. kroner som en del av hovedstadstilskuddet under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Teatrets formål i henhold til vedtektene er å «… drive teatervirksomhet. Teatret skal reflektere hovedstadens urbane liv, fremme ny norsk dramatikk og forøvrig gi et allsidig teatertilbud». Det spilles forestillinger for alle aldersgrupper på teatrets tre scener. I 2006 viste Oslo Nye Teater 579 forestillinger for totalt 176 349 publikummere.

I 2006 utgjorde teatrets samlede driftsinntekter 102,2 mill. kroner hvorav tilskudd fra Oslo kommune utgjorde 68 mill. kroner. I 2007 utgjorde tilskuddet til teatret 69 mill. kroner. For 2008 får Oslo Nye Teater et tilskudd fra Oslo kommune på 72 mill. kroner.

4.2.21 Faste scener og produksjonsselskaper uten offentlig driftstilskudd

Private scener og produksjonsselskaper for scenekunst er et felt med stor bredde og flytende overganger mellom sjangre, samarbeidsformer og drift. 3 Et fellestrekk ved flertallet av de faste, private teaterhusene er at de har fleksibel drift, og at alle i stor grad er flerbrukshus som tilbyr show, konserter, «events», konferanser, arrangementer for lukkede selskap og restaurantdrift.

Det er mange ulike samarbeidsformer mellom produsentene og mellom produsentene og de faste scenene, og det finnes også tilfeller av samarbeid med statsstøttede institusjoner. De permanente teaterhusene fungerer også som utleieteatre, hvor uavhengige produsenter kan leie seg inn med egne produksjoner. I noen tilfeller kan de private teaterhusene coprodusere produksjonene sammen med uavhengige produsenter, i andre tilfeller står husene kun for markedsføring og salg. Noen av husene driftes direkte av teaterprodusenter som setter opp sine egne forestillinger i egne hus, som for eksempel Stand Up Norge AS på Latter.

Chat Noir, Latter, Victoria Teater, Dizzie showteater og Christiania teater i Oslo er eksempler på faste scener og/eller produksjonsselskaper som driver uten årlig driftstilskudd fra det offentlige. Repertoaret består i stor grad av musikaler, revyer, standup og kabareter. Også i andre byer er det et slikt scenekunsttilbud, men i mindre og varierende grad. I sommersesongen settes det opp turnéforestillinger mange steder i landet.

Det foreligger ikke offentlig statistikk eller oversikter over aktiviteten innenfor privatteatrene. Aktørene rapporterer i liten grad om aktivitetsnivå i sine årsberetninger. Mye tyder på at publikumstall, tilbud og tilbydere varierer fra år til år i et marked hvor produsentene er avhengige av stadige salgssuksesser for å overleve.

I forbindelse med NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget utarbeidet Telemarksforsking-Bø noen nøkkeltall om private aktører i kultursektoren. Denne kartleggingen ble gjort i forbindelse med vurdering av innføring av moms på kulturgoder, og fokus ble derfor rettet mot å identifisere aktører som har billettinntekter fra kulturarrangementer. Et arrangement består imidlertid ofte av innsatsfaktorer fra ulike aktører som utøvere, arenaer, arrangører og formidlere. Flere av disse har ikke billettinntekter. Bildet kompliseres ytterligere av at kulturarrangementene i mange tilfeller har offentlige tilskudd, for eksempel gjennom støtte til utøvere og arrangement.

Telemarksforsking-Bø anslår at det innenfor scenekunstfeltet var 104 private virksomheter med om lag 803 000 publikummere i 2006. De 104 virksomhetene sysselsatte 564 ansatte og hadde billettinntekter på om lag 131 mill. kroner. Det private kulturfeltet er brokete og for noen aktiviteter kan sjangrene gå over i hverandre. Et eksempel er standup som ofte arrangeres på steder som også tilbyr konserter. Standup-arrangører kan derfor være registrert som for eksempel konsertarrangører i tallmaterialet.

Departementet har også innhentet materiale om det private teatertilbudet uten offentlig driftstilskudd. I det videre presenteres en kort oversikt basert på det innhentede materialet. Heller ikke her er oversikten fullstendig, da det som tidligere nevnt ikke foreligger en samlet statistikk eller registerdata for området.

I Oslo er det ni faste teaterhus som driver uten fast offentlig tilskudd. Disse scenene fungerer også i varierende grad som utleieteatre hvor produsenter kan leie lokaler for egne oppsetninger eller at oppsetninger skjer som samarbeidsproduksjoner mellom produsentselskap og scene.

De største produsentene/scenene er Stand Up Norge som i 2006 viste forestillinger på Latter for om lag 100 000 publikummere, Dizzie showteater og Chat Noir spilte for ca. 70 000 publikummere hver, mens Thalia teater spilte for om lag 65 000 publikummere. Det foregår også mindre produksjoner på flere av Oslos kafeer og vertshus, og i Oslo er det bl.a. to faste steder som produserer «dinnershow» med middag og forestilling i ett.

Samlet publikumsbesøk i Oslo på scener/produksjoner uten offentlig driftstilskudd er anslått til om lag 505 000 publikummere i 2006.

I hovedsak er det de store Oslobaserte scenekunstprodusentene som viser forestillinger på turné utover landet. Publikum på Osloproduserte turneer var om lag 290 000 i 2006.

I de øvrige større byene som Bergen, Stavanger og Tromsø er det også egne faste scener/produsenter uten offentlig driftstilskudd. Av de største byene utgjør Trondheim et unntak ved ikke å ha tilsvarende scener/produksjonsmiljøer. Utover landet har noen lokale produsenter kommet sterkere de siste årene, som for eksempel i Fredrikstad og Tønsberg. Nord for Trondheim er feltet bl.a. preget av lokalrevytradisjon, men også her er det tegn til permanent privatteaterdrift.

Hovedvekten av tilbudet på det private markedet er altså sentralisert til befolkningstette områder. Tilbudet i Oslo og de store byene kan se ut til i stor grad å prege også tilbudet i resten av landet. Bildet er imidlertid ikke entydig, og feltet er i stadig utvikling. Nedenfor gjøres det rede for enkelte private scener og produksjonsselskap.

4.2.21.1 Chat Noir AS

Chat Noir AS ble stiftet i 1995 og driver utleie av Chat Noir teater i Oslo til underholdingsbransjen. Selskapet driver også servering i forbindelse med utleiearrangement. Revyteateret Chat Noir ble etablert så tidlig som i 1912 og en rekke kjente artister har opptrådt her opp gjennom tidene. Scenen blir mye brukt til både revyer, kabareter og konserter.

4.2.21.2 Edderkoppen Teaterdrift AS

Edderkoppen teater i Oslo åpnet igjen med ny eier høsten 2003 som utleieteater etter at teateret ble totalskadd av en eksplosjon i 1999. Edderkoppen ble opprinnelig etablert i 1942 av bl.a. Leif Juster. Selskapet driver i dag serveringsvirksomhet og utleie av flerbrukssalen til teater og kongresser og har i tillegg til en teatersal barer, VIP-rom og vrimleområder.

4.2.21.3 Dizzie Showteater AS

Selskapet er ansvarlig for driften av Dizzie Showteater i Oslo. Dizzie Showteater er scene for bl.a. Hege Skøyen og Øivind Blunck. Teateret driver også utleie til andre typer arrangementer, kurs og konferanser når det ikke er vanlige forestillinger i teateret.

4.2.21.4 Christiania Teater AS

Christiania Teater AS ble etablert i 2006 og driver teaterdrift i Stortingsgata 16 i Oslo. Christiania Teater skal først og fremst være et show- og underholdningsteater, men ønsker et størst mulig kunstnerisk mangfold i teateret.

4.2.21.5 Stand Up Norge AS – Latter

Stand Up Norge er et booking- og managementbyrå som utelukkende arbeider med humor, fortrinnsvis med stand up. Selskapet ble etablert i 1997 og er i dag et av landets største produksjonsselskaper på scenehumor. Underholdningshuset Latter på Aker Brygge i Oslo ble åpnet i 2004 og består i dag av bl.a. to scener, fem barer og en restaurant.

4.2.21.6 Logen Teater AS

Logen Teater disponerer/leier kulturhuset Logen i Bergen. Logen Teater driver utleie av lokalene til både amatører og profesjonelle kulturaktører, og scenen blir brukt både som konsertsal, teaterscene for teaterforestillinger, revyer og kabareter og som festlokale. Logen Teater produserer også enkelte forestillinger for egen scene og har også stått for produksjon av konserter utenfor huset. Logen Teater har egen bardrift i tilknytning til scenen.

4.2.21.7 Ole Bull Scene AS

Ole Bull Scene ble etablert i 2005 som en ny privat utleiescene for revy, teater og musikk i Bergen med tilhørende bardrift og eventarrangementer. Scenen samarbeider med bl.a. Dagfinn Lyngbø og Stand Up Norge, og med Hordaland Teater om lokaler for barne- og ungdomsteateret.

4.2.22 Festivaler

Scenekunstfestivalene dekker et bredt spekter av uttrykk og er viktige både for publikum og for kunstnerne og scenekunstens utvikling i Norge gjennom visninger av norske og utenlandske oppsetninger.

En rekke scenekunstfestivaler mottar fast tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, Stamsund Internasjonale Teaterfestival, Markedet for scenekunst i Sandefjord, Assitej – barne- og ungdomsteaterfestival og Folk i gata-festivalen i Fredrikstad springer ut fra det frie teatermiljøet. Nationaltheatret arrangerer Ibsenfestivalen og Samtidsfestivalen og Norsk Dramatikkfestival arrangeres i et samarbeid med blant andre Det Norske Teatret. I Bergen arrangerer BIT Teatergarasjen Oktoberdans som sammen med Contemporary Dance Festival Oslo – CODA er viktige arenaer for samtidsdansen. Damini House of Culture er en festival for indisk dans.

4.2.23 Amatørteater herunder Frifond

4.2.23.1 Generelt om amatørteater

Amatørteaterfeltet har stort mangfold i innhold, uttrykk, arbeidsformer og organisering. Amatørteater kan være organisert i alt fra teaterlag med virksomhet gjennom mange år til prosjektgrupper som kommer sammen for en bestemt oppsetning. Deltakerne er barn, ungdom, voksne og eldre. Noen er med en kort stund, andre er med hele livet. Det spilles amatørteater over hele landet. Mange teaterlag er sentrale aktører i det lokale kulturlivet og utgjør viktige sosiale og kulturelle møteplasser. Amatørteater er også en viktig vei for rekruttering av både publikum og aktører i det profesjonelle teaterfeltet.

Amatørteater er et attraktivt kulturtilbud og aktiviteten tilpasser seg deltakere og lokale forhold. Det sosiale ved å delta er en viktig verdi i amatørteatret. Det betyr å gi rom for alle, at de som deltar skal få oppleve og utvikle egne ressurser i samspill med andre. Ikke minst er det viktig å legge dette til grunn i arbeidet med barn og unge. Å arbeide med teaterfaglig kvalitet er også en viktig side ved amatørteater. Det er høy teaterfaglig kompetanse i amatørteaterfeltet. Teatergrupper henter for eksempel inn profesjonelle instruktører eller bygger opp egen kompetanse gjennom å utdanne deltakere. Mange steder er amatører viktige samarbeidsparter for profesjonelle miljøer og institusjoner.

Festivaler er også et trekk i amatørteaterfeltet, blant andre Teaterdager med NM i teatersport for amatører arrangert av Norsk Amatørteaterforbund / Norsk teaterråd, Norsk Amatørteaterfestival arrangert av Noregs Ungdomslag, Rampelysfestivalen arrangert av Oslo teatersenter og Mini Midi Maxi som arrangeres av Vestlandske Teatersenter. Et nytt initiativ er forsøksprosjektet Den Mangfoldige Scenen som er et samarbeid mellom Bondeungdomslaget i Oslo, Det Norske Teatret og Noregs Ungdomslag om å etablere en flerkulturell teaterskole for barn og ungdom.

Den organiserte delen av amatørteatervirksomheten er beregnet til å omfatte over 1 150 lokale teaterlag, og dette tallet omfatter ikke amatørteateraktiviteten i kulturskoler, eller amatørteatervirksomhet som ikke er organisert som lag, men i mer uformelle prosjekter. Organiseringen av amatørteater er preget av stor variasjon. Teater har vært og er en viktig virksomhet i mange interesseorganisasjoner. Det er også mange organisasjoner som har amatørteater som eneste aktivitet. Noregs Ungdomslag, Norges Bygdeungdomslag og Juvente er eksempler på organisasjoner med bredere aktivitet enn teater. Norsk Amatørteaterforbund og Hålogaland Amatørteaterselskap er eksempler på organisasjoner med amatørteater som eneste aktivitet.

Norsk teaterråd ble opprettet i 1980 under navnet Norsk Amatørteaterråd. Norsk teaterråd er paraplyorganisasjon for 16 organisasjoner som har amatørteater som hovedaktivitet (6 organisasjoner) eller som del av annen virksomhet (10 organisasjoner): AOF Norge, Forsvarets personelltjenester, Hålogaland Amatørteaterselskap, Juvente, Landslaget Drama i Skolen, Noregs Ungdomslag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Døveforbund, Norges KFUK/KFUM, Norsk Amatørteaterforbund, 4H Norge, Norsk Frilynt Ungdomsforbund, Ravn, Studieforbundet Solidaritet, Vestlandske Teatersenter og Norske teaterverksteder som er et samarbeidsorgan for Akershus Teaterverksted, Buskerud Teater, Oppland Teaterverksted, Oslo teatersenter, Rosengården teaterhus i Vest-Agder og Sør-Trøndelag teaterverksted.

Flere medlemsorganisasjonene har over år bygd opp store manusarkiv. I samarbeid med arkivene tilbyr Norsk teaterråd Dramas, som er en søkbar digitalisert database over teatermanuskripter. Det er nesten 5 000 tilgjengelige manus i Dramas. Over 2 500 manus ble utlånt i 2006. Norsk teaterråd klarerte 331 avtaler om spilletillatelser i 2006. Norsk teaterråd har anslått at skoleverket og kulturskolene står for ca. 40 pst. av bruken av Dramas.

Norsk teaterråd gjennomfører hvert annet år en manuskonkurranse for å stimulere til skriving av ny dramatikk. Av statstilskuddet til Norsk teaterråd settast det årlig av ca. 250 000 kroner til Scenetekstfondet, som er et samarbeid mellom Norsk teaterråd og Norske Dramatikeres Forbund. Scenetekstfondet går til frikjøp av manus eller samarbeidsprosjekt mellom amatørteatergrupper og dramatikere.

Siden 1982 har Norsk teaterråd fordelt den statlige støtten til amatørteater, og fra 2000 også fordelt Frifond-midler til amatørteateraktivitet, jf. kapittel 4.2.23.2. Statstilskuddet til Norsk teaterråd for 2008 er 8,4 mill. kroner.

Norsk teaterråds medlemsorganisasjoner har til sammen om lag 2 000 teatergrupper med 31 000 deltakere som medlemmer. Tabell 4.5 viser teateraktiviteten for 2006.

4.2.23.2 Frifond – teater

Støtteordningen Frifond ble opprettet i juni 2000 og finansieres hovedsakelig med spillemidler, men også med tilskudd over statsbudsjettet.

Formålet med Frifond er å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norsk musikkråd (NMR) og Norsk teaterråd har ansvaret for å fordele Frifond-midlene. For 2006 utgjorde de samlede midlene til Frifond 135 mill. kroner fordelt med 120 mill. kroner fra spillemidlene og 15 mill. kroner bevilget over statsbudsjettet. For 2007 utgjorde de samlede midlene til Frifond 150,5 mill. kroner.

Frifond teater administreres av Norsk teaterråd. For 2008 er det bevilget et statstilskudd på snaue 2 mill. kroner mens teaterrådets andel av spillemidlene utgjør 8,1 mill. kroner.

Norsk teaterråd fordeler Frifondmidler til lokallag, foreninger og grupper som er relatert til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. Det stilles krav om at minimum 1/3 av deltakerne må være under 26 år, og teaterlaget må være en demokratisk organisasjon, forening eller gruppe på tre eller flere personer. Frifond teater gir tilskudd til å dekke utgifter i forbindelse med oppsetning av konkrete amatørteaterforestillinger, oppstart av teatergrupper hvor det er planlagt forestilling i nær framtid og kurs for grupper. Maksimalt tilskuddsbeløp er fastsatt til kr. 40 000. Norsk teaterråd fordeler alle sine Frifondmidler etter enkeltsøknader fra teatergrupper.

I 2006 mottok Norsk teaterråd 573 søknader om tilskudd fra Frifond, og 396 lokale teater- og dansegrupper fikk tilskudd. Frifond teater har et bredt nedslagsfelt og stor spredning i aktiviteter. Spesielt er det økning i søknader fra skole- og russerevyer. Det er også økning i søknader fra «laiv» (rollespill) og dansegrupper. Tilskuddsmottakerne organiserte i overkant av 20 000 barn og unge under 26 år.

4.2.24 Friluftsspill/historiske spill 4

Siden 2000 gis det støtte fra Norsk kulturfond til historiske spill. Tilskudd skal gå til tiltak som kan heve den kunstneriske kvaliteten på lokale og regionale historiske spill og friluftsspill.

Det er anslått at det er om lag 140 historiske spill og friluftspill landet rundt, dvs. spill som har vært oppført mer enn en gang de siste fire årene eller har oppstått etter 2005. Årlig settes det opp om lag 75–80 historiske spill/friluftsspill. De historiske spillene og friluftsspillene har om lag 150 000 publikummere årlig. De største spillene samler mellom 10- og 15 000 tilskuere, mens et middels spill kan ha et publikumstall på om lag 2000.

Historiske spill og friluftspill settes gjerne opp av lokale teater- og ungdomslag, historielag, skoler og en rekke ad-hoc sammenslutninger av flere medvirkende grupper og krefter. Lokale kor og skoler er sterkt representert som medarrangører og i noen tilfeller hovedarrangører, mens de største spillene har en mer profesjonell arrangementsstab. I det senere er det en klar tendens til at lokale og regionale arrangører, forvaltere av kulturminner og lignende organer tar initiativ til og selv arrangerer spill, blant annet som ledd i sin egen kulturformidling. Et nasjonalt nettverk for spill ble stiftet i Flora i 2007.

På landsbasis er om lag 7 500 aktører engasjert i spill. Hovedvekten av disse er lokale amatørkrefter. Det er likevel en klar tendens til en viss profesjonalisering og samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Innslaget av profesjonelle omfatter skuespillere, regissører, produsenter, komponister, musikere, koreografer, sangere og andre sentrale aktører. Profesjonelle hentes inn for å øke kvaliteten, rekruttere talentfulle amatører og for å trekke publikum. De aller fleste spillene skjer utendørs og i sommersesongen, når teatrene er feriestengt. Mange profesjonelle kunstnere bruker derfor ferien til å medvirke i spill omkring i landet. I forbindelse med de største oppsetningene er det gjerne bygd opp egne, mer eller mindre permanente arenaer, med tilhørende publikumsarealer i form av amfi eller lignende.

De aktive spillene er spredt over hele landet og fordeler seg slik: Nord-Trøndelag (20), Sør-Trøndelag (17), Telemark og Akershus (ca. 10), Aust- og Vest Agder (9), Hedmark, Møre og Romsdal og Hordaland (8), Oppland og Østfold har (7), Buskerud, Sogn og Fjordane, Troms/ Finnmark (6), Nordland, Vestfold og Rogaland (5) og Oslo (1). Den regionvise fordeling er: Østlandet 45 spill. Telemark og Sørlandet 19 spill, Vestlandet 27 spill. Trønderfylkene 37 og Nord-Norge 11 spill.

Når det gjelder tema, var viking- eller middelalderspill dominerende i de første spillene, og denne historiske perioden er fortsatt et sentralt tema i om lag 30 pst. av spillene. Senere er handlingen i økende grad lagt til 1800- eller 1900-tallet. Fra 1995 og fram til i dag er spillene ofte knyttet opp mot større statlige eller nasjonale jubileer og feiringer.

Årlig total omsetning for historiske spill og friluftsspill er anslått til 40-60 mill. kroner. Dugnadsinnsats er imidlertid vesentlig for spillenes økonomi.

5 Operatilbudet

Foto: Kyrre Lien/Scanpix

5.1 Innledning

Operatilbudet som det er redegjort for i kapittel 3, blir i all hovedsak produsert og formidlet av de statsstøttede virksomhetene som framgår av tabell 5.1. I kapittel 3 er det rapportert om et samlet publikumsbesøk på operaforestillinger på 146 709 i 2006 fordelt på 303 forestillinger. Av dette utgjorde tilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken 16 forestillinger med 7 156 publikummere.

Tabell 5.1 viser Den Norske Opera & Balletts og region- og distriktsoperaenes aktivitet, publikumsoppslutning og driftsrammer for årene 2004-2006. For den enkelte institusjonen kan aktiviteten og publikumsoppslutningen variere betydelig fra år til annet.

Publikumsbesøket som Den Norske Opera & Ballett og region- og distriktsoperaene har rapportert for 2006, utgjorde til sammen 152 648 og er det laveste i perioden 2004 – 2006. 2005 var det beste året i perioden med et publikum på vel 184 000. Dette er noe høyere enn det som framgår av tabellene i kap. 3. I 2005 rapporterte operavirksomhetene om i alt 390 forestillinger, noe som utgjør den høyeste registrerte aktiviteten siden framveksten av region- og distriktsoperaene. Også den samlede publikumsoppslutningen var rekordhøy.

Tabell 5.2 viser driftsrammene (de samlede inntektene) til operavirksomhetene fordelt på antall forestillinger og publikum. Driftsramme er her definert som virksomhetens samlede årsinntekt (driftstilskudd og egeninntekter), og brukes i denne sammenheng som et enkelt og sammenliknbart uttrykk for den økonomiske rammen som den enkelte virksomheten tilpasser sine kostnader til. Driftsrammen fordelt på forestillinger og publikum gir således uttrykk for kostnadene per forestilling og publikumsbesøk.

For Den Norske Opera & Ballett utgjorde i 2006 kostnadene per forestilling drøyt 1,8 mill. kroner i gjennomsnitt, mens driftsrammen fordelt på publikum utgjorde 2 403 kroner.

Når det gjelder region- og distriktsoperavirksomhetene er kostnadene per forestilling og per publikummer klart lavere enn for Den Norske Opera & Ballett, men tabell 5.2 viser at det er til dels betydelige forskjeller mellom region- og distriktsoperavirksomhetene. I 2006 hadde Opera Nordfjord de høyeste kostnadene per forestilling med 480 500 kroner, mens Opera Nord hadde de laveste kostnadene per forestilling med 90 444 kroner. Når det gjelder kostnader per publikummer hadde i 2006 Musikkteatret i Trondheim de høyeste kostnadene, og laveste kostnader hadde Opera Sør.

En rekke faktorer som for eksempel virksomhetenes størrelse, nivået på husleie- og lønnskostnader og størrelsene på og antallet av oppsetninger påvirker kostnadsbildet, slik at en reell sammenlikning mellom ikke bare Den Norske Opera & Ballett, men også mellom de øvrige operavirksomhetene forutsetter at slike og andre forhold tas med i betraktingen.

5.2 Den Norske Opera & Ballett

Den Norske Opera & Ballett AS ble etablert i 1957 som Den Norske Opera. Selskapet endret navn til Den Norske Opera & Ballett i 2008. Det Norske Operafond, som var med å stifte selskapet, har overdratt sine aksjer til staten slik at staten dermed blir eneeier i Den Norske Opera & Ballett.

Den Norske Opera & Balletts formål i henhold til vedtektene er «… produksjon og formidling av opera og ballett av høy kvalitet til et bredt publikum». Den Norske Opera & Ballett flyttet høsten 2007 inn i det nye operahuset i Bjørvika i Oslo etter å ha holdt til i leide lokaler i Folketeaterbygningen samt i tilstøtende bygninger, foruten i prøvelokaler, lager- og verkstedarealer rundt om i Oslo siden starten i 1957. Produksjon og formidling av opera og ballett utgjør grunnpillarene i virksomheten som likestilte kunstarter. Institusjonen har siden starten drevet turnévirksomhet over hele landet i samarbeid med lokale krefter og driver dessuten et ressurs- og kompetansesenter som bl.a. leier og låner ut personell, utstyr, produksjoner og notemateriell.

Den Norske Opera & Ballett tilbyr utdanning innen ballett og kor for barn og unge med sikte på å styrke det framtidige rekrutteringsgrunnlaget. Komponister, librettister og koreografer får hjelp til å utvikle og prøve ut nye ideer og nye verk innen opera og ballett i samarbeid med institusjonens ensembler.

I 2006 rapporterte Den Norske Opera & Ballett om i alt 192 forestillinger med et samlet publikumsbesøk på 138 913 for hele virksomheten. Når Nasjonalballetten holdes utenfor, ble det spilt 100 forestillinger for et publikumsbesøk på 77 433. Publikumsbesøket på Operaens 65 forestillinger på hovedscenen utgjorde 57 332.

Tabell 5.1 ovenfor viser aktiviteten og publikumsoppslutningen ved Den Norske Opera & Ballett eksklusive aktiviteten og publikumsoppslutningen for Nasjonalballetten (se kapittel 6.2 for tall for Nasjonalballetten) for årene 2004-2006. Aktiviteten og publikumsoppslutningen har vært relativt stabil i perioden.

Om lag 40 pst. av Den Norske Opera & Balletts driftsbudsjett går til Nasjonalballetten.

Den Norske Opera & Ballett rapporterte om ansatte tilsvarende 479 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde virksomhetens samlede inntekter 310,2 mill. kroner, hvorav statstilskuddet utgjorde 261,5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 296,4 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Den Norske Opera & Ballett på 346,1 mill. kroner.

5.3 Region- og distriktsopera

5.3.1 Innledning

Da Stortinget fattet vedtak om bygging av nytt operahus i Oslo, ble det også fattet vedtak om at det parallelt skulle utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge, jf. St.prp. nr. 48 Om nytt operahus (II) (1998-99) og Innst. S. nr. 213 (1998-99). I dokumentet Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett av april 2002 understreket departementet bl.a. at eventuelle nye operatiltak måtte vokse fram gjennom lokalt og regionalt engasjement, og pekte videre på at nye operatiltak måtte basere sin drift på eksisterende infrastruktur på musikk- og scenekunstområdet.

Det er ni region- og distriktsoperatiltak som mottar fast årlig tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Fra 2008 er det en forutsetning for det statlige driftstilskuddet at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

Musikkteatret i Trondheim, Opera Nord, Opera Sør og Den Nye Opera ligger i byer med statsstøttede, profesjonelle teatre og orkestre og er definert som regionoperavirksomheter. Regionoperaenes aktivitet er i utgangspunktet profesjonell i alle ledd med unntak for kor. Distriktsoperatiltakene utgjøres av Musikkteater i Bodø, Opera Nordfjord, Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen og Steinvikholm Musikkteater. Distriktsoperaene baserer sin virksomhet i større grad på et samvirke mellom profesjonelle og amatører. Flere av disse operaene er også kjennetegnet av et stort innslag av frivillighet.

Framveksten av region- og distriktsoperaer har skjedd i løpet av de siste 10 år. I 1996 fikk Operaen i Kristiansund tildelt statstilskudd over kap. 324, post 73 som første distriktsopera. I 2001 mottok seks operatiltak statlige driftstilskudd, mens dette var økt til elleve tiltak i 2006. De fleste av region- og distriktsoperaene er fortsatt i en etableringsfase og det blir fortsatt produsert og formidlet et begrenset antall oppsetninger og forestillinger.

5.3.2 Musikkteatret i Trondheim

Stiftelsen Musikkteatret i Trondheim ble etablert i 1997 av Trondheim Symfoniorkester, Trøndelag Teater, OlavsHallen A/S, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Trønderoperaen er også representert i stiftelsens styre fra 2004.

Musikkteatrets formål er «… selv produsere og medvirke til framføring av profesjonell opera og dans med basis i Trondheims kunstfaglige institusjoner Trondheim Symfoniorkester, Trøndelag Teater og OlavsHallen. Stiftelsen skal bidra til å utvikle opera og dans som arena for samarbeid mellom profesjonelle og amatører, og som en ressurs for lokalt og regionalt kulturliv. Stiftelsen kan også tilrettelegge for gjestespill og turnéproduksjoner. »

Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har utredet det framtidige forholdet mellom Musikkteatret og Trondheim symfoniorkester. Utredningen har vært til høring i berørte miljøer.

I 2006 viste Musikkteatret i Trondheim 11 forestillinger for totalt 3 129 publikummere. I samme år utgjorde musikkteatrets samlede driftsinntekter 5,1 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 3,2 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 1,1 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 3,3 mill. kroner. For 2008 er Musikkteatret i Trondheim bevilget et statstilskudd på 3,7 mill. kroner.

5.3.3 Opera Nord

Opera Nord ble etablert i 2002 og har tilhold i Tromsø. Opera Nord er en stiftelse som opprinnelig ble opprettet av foreningene Tromsø Opera og Tromsø Operas Venner.

Operaens formål i henhold til vedtektene er å «… formidle og å fremme interessen for ballett, opera og andre former for musikkteater i Troms og Finnmark». Opera Nord ble reorganisert i 2007 i samarbeid med Hålogaland Teater og Tromsø Symfoniorkester som hver oppnevner et medlem til styret for Opera Nord.

I 2006 viste Opera Nord 18 forestillinger for totalt 2 818 publikummere.

I 2006 utgjorde operaens samlede driftsinntekter 1,6 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 1 mill. kroner. Regionens tilskudd utgjorde 0,2 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1,1 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Opera Nord på 1,5 mill. kroner.

5.3.4 Opera Sør

Opera Sør ble etablert i 1997 som videreføring av en aktivitet som strekker seg helt tilbake til begynnelsen av 1930-tallet, og har tilhold i Kristiansand. Opera Sør er en stiftelse opprettet av Kristiansand kommune, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand symfoniorkester, Agder Teater, Kristiansand Operakor og Operaens Venner.

Operaens formål i henhold til vedtektene er å «… produsere og formidle opera- og ballettforestillinger i Kristiansand og på Agder».

I 2006 viste Opera Sør 30 forestillinger for totalt 8 598 publikummere, og de samlede driftsinntekter utgjorde 4,8 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 2,3 mill. kroner. Regionens tilskudd utgjorde 0,8 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 2,7 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Opera Sør på 3,1 mill. kroner.

5.3.5 Den Nye Opera

Den Nye Opera ble etablert i 2005 og har tilhold i Bergen. Den Nye Opera er en stiftelse opprettet av Bergen Filharmoniske Orkester, Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen og Grieghallen. Den Nye Opera ble formelt slått sammen med Opera Vest (etablert 1992) med virkning fra 1. januar 2007.

Den Nye Operas formål i henhold til vedtektene er å «… presentere musikkteateroppsetning på høyt kunstnerisk nivå. Herunder å dekke hele det epokemessige spekteret innenfor opera samt å omfatte oppsetninger av alle størrelser. Det skal være en sentral oppgave for Den Nye Opera å gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom».

I 2006 viste Opera Vest / Den Nye Opera 19 forestillinger for 18 478 publikummere.

I 2006 utgjorde de samlede driftsinntektene for Opera Vest/Den Nye Opera til sammen 8,1 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 2,4 mill. kroner og det regionale tilskuddet 0,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet til Den Nye Opera 4,1 mill. kroner, mens tilskuddet for 2008 utgjør 6,8 mill. kroner. Den nye Opera har hatt en sentral rolle i prosjektet Ad. Opera, jf. nærmere omtale nedenfor.

Vest Norges Opera hadde aktivitet til 2007 og fikk for 2007 et statstilskudd på 1 mill. kroner. Styret for Vest Norges Opera har i februar 2008 begjært oppbud for stiftelsen.

5.3.6 Musikkteater i Bodø

Musikkteater i Bodø ble etablert i 1999.

Operaens formål i henhold til vedtektene er å «… produsere og presentere musikkteater i Bodø/regionen».

I 2006 viste Musikkteater i Bodø 7 forestillinger for totalt 1 211 publikummere.

I 2006 utgjorde operaens samlede driftsinntekter 1,3 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 0,8 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 0,3 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 0,9 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Musikkteater i Bodø på 1,2 mill. kroner.

5.3.7 Operaen i Kristiansund

Operaen i Kristiansund ble etablert i 1971 og var opprinnelig en forening som i 2001 ble omgjort til aksjeselskap med Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune som hovedaksjonærer, sammen med fire frivillige foreninger for kor, dans, orkester og sceneteknikk.

Formålet for Operaen i Kristiansund er i henhold til vedtektene «… gjennom et likeverdig samspill mellom amatører og profesjonelle, selv og sammen med andre å utvikle, skape, produsere og formidle musikaler, ballett og dans». Hovedtyngden av den kunstneriske aktiviteten skjer i forbindelse med de årlige operafestukene, men Operaen i Kristiansund har i tillegg også virksomhet gjennom året. Operaen i Kristiansund er videre et ressurs- og kompetansesenter for opera i distriktene og sekretariat for OperaNorge, et samarbeidsnettverk for distriktsopera.

I 2006 viste Operaen i Kristiansund 75 forestillinger for totalt 13 104 publikummere.

I 2006 utgjorde operaens samlede driftsinntekter 19,1 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 8,2 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 3,9 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 9,1 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Operaen i Kristiansund på 10,5 mill. kroner.

5.3.8 Opera Nordfjord

Opera Nordfjord ble etablert i 1998 og har tilhold i Eid kommune.

Operaens formål i henhold til vedtektene er å «… skape eit blømande operamiljø i Nordfjord og omliggjande distrikt». Dette skal gjøres ved å sette opp opera/operette/musikal av høy kvalitet i regionen, gjennom gjensidig samarbeid mellom amatører, profesjonelle og frivillige. Opera Nordfjord har fra sommeren 2006 arrangert Nordfjord International Opera Workshop med oppmerksomhet mot sang og piano-coaching.

I 2006 viste Opera Nordfjord 8 forestillinger og avholdt 3 konserter for totalt 3 750 publikummere.

I 2006 utgjorde operaens samlede driftsinntekter 3,8 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde snaue 1,3 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 0,5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet drøye 1,3 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Opera Nordfjord på 1,9 mill. kroner.

5.3.9 Ringsakeroperaen

Ringsakeroperaen ble etablert i 1979 og har tilhold i Brumunddal. Ringsakeroperaen ble omdannet til en stiftelse i 1998, og stifterne var Ringsaker Operakor, RingsakerOperaen Produksjon, RingsakerOperaens Venner og Hedmarken Symfoniorkester.

Operaens formål i henhold til vedtektene er å «… arrangere opera- og operetteoppsetninger med et høyt kunstnerisk nivå, basert på et samarbeid mellom profesjonelle og amatører». I 2006 viste Ringsakeroperaen seks forestillinger for totalt 2 397 publikummere.

I 2006 utgjorde operaens samlede driftsinntekter 2,7 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 1,2 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 0,3 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1,6 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Ringsakeroperaen på 2 mill. kroner.

5.3.10 Steinvikholm Musikkteater

Steinvikholm Musikkteater ble etablert i 1992 og har tilhold i Stjørdal.

Med utgangspunkt i operaen Olav Engelbrektsson er Steinvikholm Musikkteaters formål «… å fremme interessen for og støtte utbredelsen av musikkteater lokalt og regionalt med hovedvekt på opera, og selvstendig eller i samarbeid med andre, engasjere seg i tiltak og foretak som naturlig bidrar til dette». Steinvikholm Musikkteater arrangerer Operauka i Stjørdal og driver helårlig operaskole for ungdom mellom 11 og 15 år. Operaskolen har 2 egne produksjoner pr. år.

I 2006 viste Steinvikholm Musikkteater 17 forestillinger for totalt 6 900 publikummere.

I 2006 utgjorde operaens samlede driftsinntekter 4,9 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 1,2 mill. kroner. Det regionale tilskuddet utgjorde 0,5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1,6 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Steinvikholm Musikkteater på 2 mill. kroner.

6 Dansetilbudet

Foto: Carina Musk-Andersen

6.1 Innledning

Den profesjonelle dansens historie i Norge er relativt kort og feltet har få institusjoner. Nasjonalballetten ble startet i 1958. Dansekompaniet Carte Blanche ble etablert i 1984. Siste skudd på stammen av betydelig statsstøttede danseinstitusjoner er Dansens Hus som ble etablert i 2004.

I kapittel 3 er det rapportert om et samlet publikumsbesøk på 173 000 i 2006 fordelt på 1 327 danse- og ballettforestillinger i regi av medlemsvirksomhetene i Norsk teater- og orkesterforening og medlemmene i Danse- og teatersentrum. Av dette sto tilbudet i Den kulturelle skolesekken for om lag 47 600 publikummere og 545 forestillinger. Opplysninger om aktivitet og publikum for frie dansegrupper som ikke er medlem av Danse- og teatersentrum er ikke omfattet av opplysningene i kapittel 3.

Flere av institusjonsteatrene viser dans på sine teaterscener. De programmerende teatrene, BIT Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden samt Nettverk for scenekunst er viktige formidlingsarenaer for dans. Det vises til omtalen av disse tiltakene i kapittel 4.2.18.

Tabell 6.1 viser aktiviteten og publikumsoppslutningen for Nasjonalballetten ved Den Norske Opera & Ballett og Carte Blanche for årene 2004-2006. Aktiviteten og publikumsoppslutningen har vært relativt stabil i perioden.

Tabell 6.2 viser driftsrammene for Carte Blanche og Nasjonalballetten i Den Norske Opera & Ballett fordelt på forestillinger og publikum. Driftsramme er her definert som virksomhetens samlede årsinntekt (driftstilskudd og egeninntekter), og brukes i denne sammenheng som et enkelt og sammenliknbart uttrykk for den økonomiske rammen som den enkelte virksomheten tilpasser sine kostnader til. Driftsrammen fordelt på forestillinger og publikum gir således uttrykk for kostnadene per forestilling og publikumsbesøk. Driftsrammene fordelt på forestillinger og publikum ga i 2006 en kostnad på 2 018 kroner per publikum og ca. 1,3 mill. kroner per forestilling for Nasjonalballetten, mens tilsvarende kostnadsfordeling for Carte Blanche var henholdsvis 1 166 kroner og 349 812 kroner. En rekke faktorer som for eksempel størrelsen på virksomhetene, nivået på husleie- og lønnskostnader og størrelsene på og antallet av oppsetninger påvirker kostnadsbildet slik at en reell sammenlikning av virksomhetene forutsetter at slike og andre forhold tas med i betraktingen.

Danseinformasjonen, som er et nasjonalt informasjonskontor og kompetansesenter for dans, har siden 1995 samlet inn opplysninger om tilbudet av danseforestillinger fordelt på fylker og i utlandet. Danseinformasjonen opplyser at antall danseforestillinger i perioden 1997–2007 økt med 120 pst, jf. tabell 6.3. Tabellen viser at stadig flere fylker får et større tilbud av danseforestillinger. Danseinformasjonen har også registrert at norske dansekompanier er etterspurt i utlandet. I perioden 1997 – 2007 har antall forestillinger spilt i utlandet blitt tidoblet. Danseinformasjonen peker i denne sammenhengen på at turné- og reisestøtte vanligvis er høyere og bedre dekket for kompanier som reiser til utlandet etter invitasjon, enn for dem som drar på turné i Norge.

Det organiserte arbeidet med folkedans har i stor grad vært knyttet til Noregs Ungdomslag og Landslaget for spelemenn, Norges Bygdeungdomslag og Norsk folkemusikk og danselag. Rådet for folkemusikk og folkedans som ble opprettet i 1972, har hatt mye å si for den forskningsrettede virksomheten innenfor folkedans og folkemusikk. Folkedansen er nær knyttet til folkemusikken og over Kultur- og kirkedepartementets budsjett ytes det tilskudd til folkedansaktiviteter under kap. 323 Musikkformål. Rådet for folkemusikk og folkedans driver opplæringsprosjektet Bygda dansar som har ungdom som målgruppe, som et middel for å videreføre kunnskap og ferdigheter i folkedans. Gjennom Den norske folkemusikkscena blir det arbeidet for å etablere et nettverk av faste scener for turneer med folkemusikk og -dans.

6.2 Nasjonalballetten

Nasjonalballetten som ble etablert i 1958 er Norges eneste klassiske ballettkompani og har 54 dansere. Den kunstneriske staben består av tre ballettmestere og seks pianister, hvorav tre er i heltidsstillinger. Den administrative staben består i dag av fire personer.

Repertoaret er en blanding av klassiske og moderne balletter. Det legges vekt på å skape nye verk for kompaniet, og å vise det beste av eksisterende balletter. Ballettlaboratoriet er en koreografisk workshop som blir arrangert to ganger årlig, og målet er å utvikle nyskapende koreografi.

For 2006 rapporterte Den Norske Opera & Ballett om et publikumsbesøk på Nasjonalballettens 57 forestillinger på hovedscenen på 46 822. Det vises for øvrig til omtale av Den Norske Opera & Ballett under kapittel 5.2.

6.3 Carte Blanche

Carte Blanche ble etablert i 1984 og har siden 1989 tilhold i Bergen. Carte Blanche er et aksjeselskap der staten eier 70 pst. og Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune sammen eier 30 pst. Carte Blanche er en region-/landsdelinstitusjon, og det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

Selskapets formål i henhold til vedtektene er å «… utvikle og formidle samtidsdans samt annen beslektet virksomhet. Selskapet har et nasjonalt og regionalt ansvar for å gjøre kunstformen kjent». Turnéaktivitet er en viktig del av virksomheten.

I 2006 viste Carte Blanche 69 forestillinger, hvorav 29 turnéforestillinger for totalt 20 709 publikummere herunder 12 774 på turnéforestillingene.

Carte Blanche rapporterte om ansatte tilsvarende 26,5 årsverk ved utgangen av 2006. Kompaniet har etablert en egen ordning med frivillig overgangslønn for danserne i kompaniet ettersom dansere har en kort aktiv yrkeskarriere. Ordningen sikrer danserne lønn i en overgangsperiode og gjelder fra fylte 35 år. Den opparbeides med tre månedslønner pr. ansettelsesår, maksimalt 36 måneder.

I 2006 utgjorde Carte Blanche’ samlede driftsinntekter 24,4 mill. kroner hvorav statlig tilskudd utgjorde 15,4 mill. kroner. Tilskuddet fra regionen var på 6,7 mill. kroner i 2006. For 2007 utgjorde statstilskuddet 16,7 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Carte Blanche på 17,8 mill. kroner.

6.4 Dansens Hus

Dansens Hus ble etablert i 2004 og har tilhold i Oslo. Dansens Hus er et aksjeselskap eid av Danseinformasjonen (tidligere Senter for Dansekunst), jf. kapittel 6.5.3 nedenfor.

Dansens Hus har i henhold til vedtektene som formål å «… være et nasjonalt møtested for dansekunstnere og dets publikum, ved å være en profesjonell scene for visning av dansekunst av høy kvalitet, en aktiv formidler av norsk dansekunst, et profesjonelt og kompetent produksjonssted for dansekunst, et sted for kunnskap om dans, for dansemiljø og publikum, et sentralt møtested for ulike aktører innen norsk dansemiljø, en aktiv samarbeidspartner og brobygger mellom forskjellige aktører i norsk dansemiljø».

Fra og med den offisielle åpningen av eget bygg 29. februar 2008 samles virksomheten i særskilt tilrettelagte lokaler i Oslo. Dansens Hus er også med i et europeisk nettverk av sju scenehus for dans, European Dancehouse Network, som i 2005 ble bevilget i overkant av 10 mill. kroner fra EU til et tre-årig prosjekt for å bedre vilkårene for gjestespill i Europa.

I 2006 viste Dansens Hus 145 forestillinger for totalt 7 599 publikummere.

Dansens Hus rapporterte om ansatte tilsvarende 9 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde de samlede driftsinntektene 12,4 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 11,5 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 18,9 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Dansens Hus på 28,2 mill. kroner over post 75 Dans under kap. 324. Scenekunstformål.

6.5 Andre faste dansetiltak

6.5.1 Oslo Danse Ensemble

Oslo Danse Ensemble ble etablert i 1994.

Hovedvekten av repertoaret ligger i jazzdans. Oslo Danse Ensemble produserer en oppsetning hvert annet år.

I 2006 viste Oslo Danse Ensemble seks forestillinger for totalt 1 245 publikummere.

I 2006 utgjorde virksomhetens samlede driftsinntekter 2,2 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 1,1 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet i underkant av 1,2 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd på drøye 1,2 mill. kroner. Oslo Danse Ensemble får sitt tilskudd over post 75 Dans under kap. 324. Scenekunstformål.

6.5.2 Stellaris DansTeater/Nordnorsk landsdelsscene for dans

Stellaris DansTeater ble etablert i 1980 under navnet Hammerfest Ballettverksted og fikk sitt nåværende navn i 2003. Stellaris DansTeater har tilhold i Hammerfest og formålet er å:

«– Produsere ny norsk scenisk dans

– Bidra til utvikling av dans som kunstform, også i samarbeid med andre kunstformer

– Ha internasjonal orientering gjennom turnévirksomhet og nettverksbygging med Barentsregionen og Nordkallottområdet som prioritert område, Nord-Norge vektlegges spesielt»

I 2006 viste Stellaris DansTeater 69 forestillinger for totalt 9 348 publikummere.

Stellaris DansTeater rapporterte om 5 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde selskapets samlede driftsinntekter 4,4 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 1,6 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 1,9 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Stellaris DansTeater på 2,9 mill. kroner.

Fra 2005 har Stellaris DansTeater inngått en avtale med stiftelsen Nordnorsk landsdelscene for Dans.

6.5.3 Danseinformasjonen

Danseinformasjonen ble under navnet Senter for Dansekunst opprettet av Norsk Ballettforbund i 1954 (nå Norske Dansekunstnere).

Virksomhetens formål i henhold til vedtektene er å «… fremme dansekunst generelt ved en mangesidig virksomhet. Senteret skal være informasjonskilde for presse, media, publikum og dansekunstnere og et kompetansesenter for arbeid omkring dans». Danseinformasjonen har en møteplassfunksjon gjennom bl.a. en omfattende samling videoer og litteratur om dans som er hyppig benyttet av koreografer, dansere og studenter. I statstilskuddet er det lagt inn et bidrag til kostnader for leie av Scenehuset på Majorstua som fungerer som øvingslokaler for grupper og koreografer.

Danseinformasjonen er generalforsamling og oppnevner styret for Dansens Hus.

Danseinformasjonen rapporterte om 3 årsverk ved utgangen av 2006.

I 2006 utgjorde virksomhetens samlede driftsinntekter 3,2 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 2,7 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet 2,8 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Danseinformasjonen inklusive Scenehuset på 2,9 mill. kroner.

6.5.4 Gratis Daglig Trening

Gratis Daglig Trening ble opprettet av Norsk Ballettforbund i 1988 og har sin sentrale virksomhet i Oslo og 6 regionale avdelinger spredt over hele landet. Gratis Daglig Trening er en stiftelse.

Stiftelsens formål er i henhold til vedtektene «… å arbeide for fremme av et kontinuerlig tilbud om gratis daglig trening for profesjonelle dansekunstnere, uavhengig av organisasjonsmessig tilknytning».

I 2006 ble det utført 3,8 årsverk. Stiftelsen har en fast ansatt daglig leder i 75 pst. stilling.

I 2006 utgjorde de samlede driftsinntektene 1,3 mill. kroner hvorav statstilskuddet utgjorde 1,2 mill. kroner. For 2007 utgjorde statstilskuddet snaue 1,4 mill. kroner. For 2008 er det bevilget et statstilskudd til Gratis Daglig Trening på drøye 1,4 mill. kroner.

6.5.5 Bårdar Danseteater – tilskudd til turné for avgangsklassen

Bårdar Danseteater har sitt utspring fra Bårdar Akademiet i Oslo. I 2006 viste Bårdar Danseteater 45 forestillinger for om lag 30 000 publikummere.

Det statlige tilskuddet til Bårdar Danseteater skal bidra til å dekke utgifter til turné for avgangsklassen.

Statstilskuddet har i perioden 2006 – 2008 vært stabilt med om lag 0,3 mill. kroner per år.

6.5.6 CODA Oslo International Dance Festival

CODA ble etablert i 2001 og har tilhold i Oslo. CODA er en stiftelse.

Stiftelsens formål i henhold til vedtektene er å «…styrke dansekunsten i Norge ved å presentere et mangfold innenfor nasjonal og internasjonal samtidsdans gjennom en biennale på høyt kunstnerisk nivå. Festivalen ønsker å gi norsk dans utviklingsmuligheter gjennom forestillinger, kursvirksomhet, workshops og seminarer, og skal rette søkelyset mot Oslo og Norge som arena for samtidsdans».

Statstilskuddet har i perioden 2006 – 2008 vært stabilt med om lag 0,2 mill. kroner per år.

6.5.7 Damini House of Culture

Damini House of Culture ble etablert i 1986 som Indisk Dans og Kultursenter og har tilhold i Oslo. Damini House of Culture er organisert som en forening.

Foreningens formål i henhold til vedtektene er å formidle Kathak (indisk klassisk dans), spre kunnskap om og øke interessen for indisk dans og musikk og stimulere til samspill mellom kulturer og kunstneriske stilarter.

Statstilskuddet har i perioden 2006 – 2008 vært stabilt med om lag 0,2 mill. kroner per år.

6.5.8 Oktoberdans

Oktoberdans ble etablert i 1997 og har tilhold i Bergen. Oktoberdans er en internasjonal dansefestival i regi av BIT Teatergarasjen.

Målsettingen for biennalen Oktoberdans er å være et forum for koreografer og kompanier i en norsk og internasjonal kontekst. Oktoberdans skal presentere norsk og internasjonal samtidsdans og andre samtidsuttrykk, samt å tilby et faglig program som seminarer og workshops.

Statstilskuddet har i perioden 2006 – 2008 vært stabilt med om lag 0,2 mill. kroner per år.

6.6 Amatørdans i Norge 5

Amatørdans i Norge er et mangfoldig felt med mange ulike aktører. Det finnes ingen innrapportering av tall fra dette feltet fordi de færreste mottar offentlig støtte. Danseskoler over hele landet har elever i alle aldre, men majoriteten er under 25 år. For mange er de ulike tilbudene en fritidsaktivitet, mens for andre kan amatørdansen være et springbrett til et profesjonelt liv som danser.

Norges Danseforbund er en frivillig organisasjon som organiserer dans i Norge. Danseforbundet er medlem av Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske komité, og har ca. 20 000 medlemmer. Forbundet organiserer ulike typer av dans som swing & rock"n roll, freestyle/discojazz, disco og disco freestyle, sportsdans (standard, latin og 10-dans), hip hop, showdance og jazz, break, dans for funksjonshemmede, salsa, linedance m.fl.

En stor del av danseaktiviteten som involverer amatører er organisert gjennom private ballettskoler og kommunale kulturskoler med profesjonelle pedagoger som er utdannet på Den Norske Balletthøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Bodø eller Universitetet i Stavanger. Slike skoler drives som oftest av pedagoger og ildsjeler som starter opp et dansetilbud i sitt lokalmiljø. Det undervises i danseretninger som klassisk, jazzdans, moderne og hip hop, men flamenco, yoga, pilates, magedans og afrikansk dans m. m. er også kommet inn på mange timeplaner.

Hip hop-kulturen har ført til økt rekruttering av gutter, og dansen har også funnet veien inn i ungdomsklubber rundt om i landet. Innenfor begrepet hip hop finner vi flere dansesjangere som blant annet breakdance, electric boogaloo, locking og new style. Utøverne møtes ofte til tvekamp, såkalte «battles». Det å «battle» hverandre vil si at man konkurrerer, enten med to gjenger eller «crews» eller to dansere annenhver gang. «Battlen» blir avgjort av en dommer eller publikum. Spesielt for denne kulturen er at skillet mellom amatører og profesjonelle er mer flytende. Dette gjenspeilte seg under festivalen Urban Moves i juni 2008, da Dansens Hus arrangerte åpne «battles» i tillegg til å vise profesjonelle forestillinger.

Ballett- og danseskoler viser mange elevforestillinger. Disse forestillingene trekker ofte et stort publikum og vekker stor medieinteresse og er med på å rekruttere nye elever til skolene. En annen arena for visninger av amatørdansere - så vel som profesjonelle dansere - er Dansens Dag.

Danseinformasjonen har vært koordinator for den nasjonale feiringen av Dansens Dag 29. april siden 2000. I 1982 etablerte International Dance Committee - ITI, Unesco, den internasjonale Dansens Dag som en markering av all dans. Dansens Dag er en felles feiring for dans på alle nivåer, innen alle sjangre og på tvers av tradisjonelle skiller i alder, hudfarge, ferdighetsnivå. Dagen har utviklet seg til å bli en populær visningsarena for amatørdansere.

I 2007 var det ca. 5 000 deltakere under feiringen av Dansens Dag i Norge. Som koordinator av feiringen samler Danseinformasjonen inn informasjon om alle danseaktiviteter den 29. april og dagene før eller etter. Dette blir samlet i et felles program som publiseres på dansensdag.no og i et eget papirprogram. Under Dansens Dag blir det danset på skoler, i gater, på torv, på kulturhus og teatre; det finnes ingen grenser for hvor eller hvordan deltakerne velger å vise sin dans, og nettopp dette grenseløse er med på å gjøre Dansens Dag så attraktiv for amatører

TV-satsinger som «Dansefeber» og «Skal vi danse» har vært med på å øke interessen for dans blant folk i alle aldre og skoler over hele landet har merket en større pågang som resultat av dette. Noen skoler har arrangert egne audition-workshops i forbindelse med audition til «Dansefeber»/«So you think you can dance».

I 2006 satte Danseinformasjonen i gang en kartlegging av private ballett- og danseskoler i Norge og kom fram til 111 aktive skoler med til sammen 36 150 elever på landsbasis. På grunn av ressursmangel har ikke arbeidet blitt ferdigstilt, men det er et mål at informasjon om alle skoler skal samles i en egen database på danseinfo.no og at informasjonen om disse dermed gjøres lettere tilgjengelig for alle som er interessert i å danse på amatørnivå. Det er også et mål at basen skal inneholde all informasjon om landets kommunale kulturskoler som tilbyr dans.

7 Statlige finansieringsordninger

Foto: Ola Røe. Design: Tank Design

7.1 Innledning

Kapitlet gir en oversikt over den statlige finansieringen av scenekunst i Norge, inkludert Utenriksdepartementets støtte til kultur- og scenekunstformål og avsetninger til scenekunst gjennom Den kulturelle skolesekken og Frifond Teater, som finansieres med Norsk Tippings spilleoverskudd. For en nærmere redegjørelse for inntektene i de enkelte institusjonene og tiltakene vises det til kapittel 8.

Gjennom Kulturløftet er det i de siste årene bevilget betydelig ressurser for å øke satsingen på scenekunst.

Hovedframstillingen er basert på statsbudsjettet for 2005, forslag til statsbudsjett for 2006 fra regjeringen Bondevik II, vedtatt statsbudsjett for 2006 fra regjeringen Stoltenberg II samt statsbudsjettet for 2007 og 2008.

For 2005 ble det bevilget om lag 995 mill. kroner til scenekunstformål over Kultur– og kirkedepartements budsjett. I forhold til budsjettforslaget for 2006 fra regjeringen Bondevik II la regjeringen Stoltenberg II inn ytterligere 11,5 mill. kroner til scenekunstinstitusjoner og tiltak, 5 mill. kroner til støtteordningen for fri scenekunst og dans under Norsk kulturfond og 2,5 mill. kroner til ekstraordinære vedlikeholdsoppgaver ved de nasjonale teatrene. For 2006 utgjorde bevilgningen om lag 1 079 mill. kroner, en økning på 8,4 pst.

I 2007 utgjorde bevilgningen til scenekunstformål om lag 1 179 mill. kroner, en økning på 9,3 pst. i forhold til 2006. For 2008 er det bevilget om lag 1 304 mill. kroner, noe som representerer en økning på 10,6 pst. i forhold til 2007. I forhold til statsbudsjettet for 2005 har bevilgningene til scenekunstformål økt med 309 mill. kroner, noe som tilsvarer en samlet økning på 31 pst. Statlig støtte har således vært en nødvendig forutsetning for scenekunst i Norge. Statlig støtte er også en forutsetning for at krav til egeninntekter ikke blir større enn at billettprisen holdes på et rimelig nivå, slik at alle kan oppleve scenekunst.

For 2008 fordeler de statlige tilskuddene seg slik:

• kap. 315 Frivillighetsformål, post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet med snaue 2 mill. kroner

• kap. 320 Allmenne kulturformål med 55,5 mill. kroner 6 fordelt på post 55 Norsk kulturfond (andre avsetninger til scenekunst som ikke framgår under kap. 324 Scenekunstformål, post 55 Norsk kulturfond), post 51 Fond for lyd og bilde, post 53 Samiske kulturformål og post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

• kap. 321 Kunstnerformål med om lag 21,5 mill. kroner fordelt på post 73 Kunstnerstipend m.m. og post 74 Garantiinntekter

• kap. 324 Scenekunstformål med 1 225 mill. kroner hvorav 106,3 mill. kroner til Riksteatret 7 , 56,9 mill. kroner til post 55 Norsk kulturfond og 1 062 mill. kroner til øvrige tilskuddsposter

I tillegg kommer tilskudd til virksomheter som har et annet hovedformål enn scenekunst, men som også formidler scenekunst, for eksempel festivaler og festspill.

7.2 Statstilskudd til teater, dans og opera

I tabell 7.1 framgår samlede tilskudd og avsetninger fordelt på teater, dans og opera for perioden 2005-2008 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Fordelingen gir en indikasjon på hvordan tilskuddsmidlene fordeler seg på de tre kunstfeltene. Det finnes for eksempel flere teatre som også viser og formidler dans, som bl.a. Riksteatret, Det Norske Teatret og Teater Ibsen samt Nettverk for Scenekunst og de programmerende teatrene Bit Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden, men tilskuddene til disse er gruppert under teater. Det finnes også flere sjangeroverskridende tiltak som bl.a. Norsk Scenekunstbruk og Danse- og teatersentrum. Begge disse er også gruppert under teater. Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett er i tabellen fordelt med 40 pst. på dans og 60 pst. på opera.

I tabellen er også midler til tilskuddsordninger under Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere fordelt på de tre kunstområdene så langt det har latt seg gjøre.

For 2008 går om lag 839 mill. kroner til teaterformål. Dette tilsvarer 64,3 pst. av de samlede tilskuddene til scenekunstformål over departementets budsjett. Til dans bevilges det 222,6 mill. kroner i 2008 som tilsvarer 17,1 pst., mens det til opera bevilges 242,3 mill. kroner som tilsvarer 18,6 pst. Fra 2005 har andelen tilskudd til teaterformål sett i forhold til de samlede tilskudd til scenekunstformål sunket gradvis. Dette henger i hovedsak sammen med økningen i tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett og Dansens Hus.

7.3 Om funksjonsdelingssystemet

I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden ble det fastsatt ny funksjonsdeling mellom staten og regionale og lokale myndigheter for institusjoner innenfor kulturfeltet for å oppnå best mulig samsvar mellom oppgaveløsning og økonomisk ansvar. Staten overtok hele det offentlige tilskuddsansvaret for de nasjonale institusjonene. For region-/landsdelsinstitusjoner ble det vedtatt et delt finansieringsansvar der de offentlige driftstilskuddene skulle deles med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

Siden innføring av ny funksjonsdeling har finansieringssystemet vært stabilt. Fra budsjettåret 2002 ble det offentliges finansielle og forvaltningsmessige ansvar for driften av Beaivváð Sámi Teáhter overført fra kap. 324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonale institusjoner til Sametinget, jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Det offentliges finansierings- og forvaltningsansvar for Oslo Nye Teater ble overført til Oslo kommune fra 1999 i et makeskifte som innebar at staten overtok hele det offentlige finansieringsansvaret for Nationaltheatrets virksomhet ved Torshovteatret, mens kommunen i tillegg fikk økt tilskudd gjennom inntektssystemet. Fra 2008 har Nord-Trøndelag Teater kommet inn som ny region-/landsdelsinstitusjon som den eneste nye institusjonen siden innføring av ny funksjonsdeling.

Fra 2008 gis det statstilskudd til Peer Gynt-stemnet under kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner. For knutepunktinstitusjoner i Sør-Norge er det et delt finansieringsansvar, og det offentlige driftstilskuddet deles med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen. 8

7.4 Finansiering av faste institusjoner og tiltak

7.4.1 Riksteatret og de nasjonale institusjonene

Riksteatret er den eneste statsinstitusjonen på scenekunstområdet. Som statsinstitusjon har Riksteatret både en utgifts- og inntektsbevilgning. For 2008 utgjør utgiftsbevilgningen 106,3 mill. kroner og inntektsbevilgningen 16 mill. kroner. Nettobevilgningen utgjør således 90,3 mill. kroner. Siden 2005, da nettobevilgningen til Riksteatret utgjorde 80,8 mill. kroner, har bevilgningen økt med 9,5 mill. kroner, noe som tilsvarer 11,8 pst. For 2007 og 2006 utgjorde nettobevilgningen hhv. 88,1 mill. kroner og 83,7 mill. kroner. 9

De fire nasjonale institusjonene, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret, Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret, får hele det offentlige driftstilskuddet fra staten. De nasjonale institusjonene får i 2008 et samlet statlig driftstilskudd på 688,9 mill. kroner, jf. tabell 7.2. Dette utgjør mer enn halvparten av det samlede tilskuddet til scenekunstformål over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Om lag halvparten av tilskuddet til de nasjonale institusjonene går til teatervirksomhet. Den andre halvparten går til Den Norske Opera & Ballett. Av det samlede driftsbudsjettet til Den Norske Opera & Ballett går om lag 40 pst. til Nasjonalballetten. Siden 2005 har driftstilskuddene til de nasjonale institusjonene økt med 145,8 mill. kroner, noe som tilsvarer 26,8 pst.

7.4.2 Region-/landsdelsinstitusjonene

Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionale tilskuddsparter.

I 2008 får 13 institusjoner tilskudd som region-/landsdelsinstitusjoner, jf. tabell 7.3. Disse er Agder Teater, Carte Blanche, Haugesund Teater, Hedmark Teater, Hordaland Teater, Hålogaland Teater, Nord-Trøndelag Teater, Nordland Teater, Rogaland Teater, Sogn og Fjordane Teater, Teater Ibsen, Teatret Vårt og Trøndelag Teater.

Alle region-/landsdelsinstitusjoner er teatre med unntak av dansekompaniet Carte Blanche.

Region-/landsdelsinstitusjoner får i 2008 et samlet statlig driftstilskudd på 255,2 mill. kroner. Dette utgjør 19,6 pst av det samlede tilskuddet til scenekunstformål over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Trøndelag Teater, Rogaland Teater og Hålogaland Teater er de største tilskuddsmottakerne. Siden 2005 har driftstilskuddene til region-/landsdelsinstitusjonene økt med 57 mill. kroner, noe som tilsvarer 28,8 pst.

7.4.3 Knutepunkt

De ordinære offentlige driftstilskuddene til knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionale tilskuddsparter.

Peer Gynt-stemnet har fra 2008 status som knutepunktinstitusjon under kap. 324 Scenekunstformål med et statlig driftstilskudd på 2,5 mill. kroner.

7.4.4 Region- og distriktsoperatiltakene

Fra 2008 er det en forutsetning for det statlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

I 2008 får ni region- og distriktsoperatiltak tilskudd: Den Nye Opera, Musikkteatret i Bodø, Musikkteatret i Trondheim, Opera Nord, Opera Nordfjord, Opera Sør, Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen og Steinvikholm Musikkteater, jf. tabell 7.4. Region- og distriktsoperatiltakene får i 2008 et samlet statlig driftstilskudd på 32,6 mill. kroner. Dette utgjør 2,5 pst. av det samlede tilskuddet til scenekunstformål over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Operaen i Kristiansund og Den Nye Opera i Bergen er de største tilskuddsmottakerne. Siden 2005 har driftstilskuddene til region- og distriktsoperatiltak økt med 13,8 mill. kroner, noe som tilsvarer 73,1 pst.

7.4.5 Dans

I tillegg til tilskudd til Nasjonalballetten under Den Norske Opera & Ballett, tilskuddet til region-/landsdelsinstitusjonen Carte Blanche, og midler til tilskuddsordninger under Norsk kulturfond, får i 2008 seks dansetiltak tilskudd over post 75 Dans, jf. tabell 7.5. Dette er Dansens Hus, Danseinformasjonen, Oslo Danse Ensemble, Stellaris DansTeater, Gratis Daglig Trening og turné for avgangsklassen v/Bårdar Danseteater. Dansetiltakene får i 2008 et samlet statlig driftstilskudd på 36,9 mill. kroner. Dette utgjør 2,8 pst. av det samlede tilskuddet til scenekunstformål over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Siden 2005 har driftstilskuddene til dansetiltakene økt med 26,5 mill. kroner, noe som tilsvarer en økning på 255 pst. Økningen skyldes i all hovedsak oppbygging av driftstilskuddet til Dansens Hus.

7.4.6 Faste tiltak

I 2008 får 36 tiltak tilskudd som faste tiltak. Budsjettmessig er tiltakene fordelt på kap. 324 Scenekunst, post 78 og kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74. Redegjørelsen nedenfor følger budsjettdisponeringen.

Faste tiltak under kap. 324, post 78 får i 2008 et samlet statlig driftstilskudd på 45,6 mill. kroner, jf. tabell 7.6. Dette utgjør 3,5 pst. av det samlede tilskuddet til scenekunstformål over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Siden 2005 har fire nye tiltak fått tilskudd over posten, mens ett tiltak, Norsk Dramatikkfestival, er flyttet til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Siden 2005 har driftstilskuddene til disse tiltakene økt med 16,8 mill. kroner, noe som tilsvarer en økning på 58,5 pst.

I 2008 får 18 tiltak under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd tilskudd, jf. tabell 7.7.

Disse tiltakene får i 2008 et samlet statlig driftstilskudd på 30 mill. kroner. Dette utgjør 2,3 pst. av det samlede tilskuddet til scenekunstformål over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. I forhold til 2005 har fire nye tiltak fått tilskudd over posten, mens fem tiltak er flyttet til andre poster på scenekunstkapitlet.

Sammenlignet med 2007, da det samlet ble bevilget noe under 32,5 mill. kroner over posten, er det for 2008 bevilget 2,4 mill. kroner mindre over posten. Dette skyldes at tilskuddene til Grenland Friteater, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og Peer Gynt-Stemnet for 2008 er flyttet til andre poster på departementets budsjett. Dersom tilskuddene til disse tiltakene fortsatt hadde vært bevilget over denne posten, ville den samlede bevilgningen utgjort 36,6 mill. kroner i 2008, en økning i forhold til 2007 på 4,1 mill. kroner eller 12,6 pst.

7.5 Finansiering av fri scenekunst

7.5.1 Norsk kulturfond

Tilskuddsordningene under Norsk kulturfond er den viktigste kilden for statlig støtte til fri scenekunst.

Under Norsk kulturfond er det for 2008 avsatt 56,9 mill. kroner til ulike tilskuddsordninger for scenekunstområdet, jf. tabell 7.8. Sammenlignet med 2005, da det ble avsatt 40,4 mill. kroner til ulike tilskuddsordninger, har de samlede avsetningene økt med 16,5 mill. kroner eller 40,9 pst. Størsteparten av denne økningen har gått til å styrke avsetningen for fri scenekunst og for dans, men flere andre tilskuddsordningenr er også styrket.

Forskrift om støtteordningen for fri scenekunst, fastsatt av Kulturdepartementet 12. oktober 1998, regulerer tilskuddsordningene for fri scenekunst og dans. I forskriftens § 1 står det at «Støtteordningen for fri scenekunst har som formål å styrke nyskapende scenekunst utenfor de offentlige institusjonene».

Tilskuddsordningen for fri scenekunst er innrettet mot profesjonelle scenekunstnere, produksjonsmiljøer, produsenter og profesjonelle enheter innen teater, performance og opera som initierer prosjekter med profesjonelle utøvere. I 2006 ble det søkt om 118,4 mill. kroner fordelt på 277 søknader over tilskuddsordningen for fri scenekunst.

Tilskuddsordningen for dans har som mål å stimulere og styrke utvikling og produksjon av dans. Ordningen er innrettet mot profesjonelle koreografer og dansere samt produksjonsmiljøer, produsenter og profesjonelle enheter innen dans som initierer prosjekter med profesjonelle utøvere. I 2006 ble det søkt om 45,4 mill. kroner fordelt på 92 søknader over tilskuddsordningen for dans.

Tilskuddsordningen for koreografi har til formål å fremme utvikling av ny koreografi. Koreografer kan søke om midler i inntil tre måneder for å arbeide med nye konsepter og ideer som grunnlag for nye sceniske uttrykk.

Tilskuddsordningen for scenetekst har til formål å fremme ny norsk dramatikk og annen scenetekst for barn, unge og voksne. Det gis støtte til teaterinstitusjoner og sceneprosjektgrupper for å engasjere en forfatter i inntil tre måneder, til forfattere som søker utviklingsstøtte til eget manuskriptarbeid eller til videreutvikling/ferdigstillelse av tekstmateriale.

Avsetningen til Andre tiltak scenekunst har som formål å styrke formidlingen og presentasjonen av norske og utenlandske arbeider i inn- og utland og å fremme tiltak som bidrar til den faglige utviklingen av feltet scenekunst.

Midlene som ble overført fra det nedlagte Mosaikk-programmet har til formål å støtte tiltak for å få i gang prosesser som gjør kunst med et flerkulturelt utgangspunkt til en naturlig og selvsagt del av det samlede kunstfeltet. Midlene skal sørge for økt tilgjengelighet, formidling og rekruttering/opplæring/kompetanseheving.

Tilskuddsordningen for gjestespill har til formål å styrke formidlingen av norsk scenekunst med høy kunstnerisk kvalitet både innenlands og utenlands og å få presentert det beste av norsk scenekunst for viktige utenlandske miljøer, og å få viktige utenlandske forestillinger til Norge.

Tilskuddsordningen for scenekunst og ny teknologi har til formål å gi støtte til utvikling av originale, nye sceniske kunstuttrykk som skapes ved hjelp av ny teknologi, eller prosjekter som innovativt kombinerer scenekunst med ny teknologi.

Tilskuddsordningen for historiske spill/friluftsspill skal gå til tiltak som kan heve den kunstneriske kvaliteten på lokale og regionale historiske spill og friluftsspill. Støtte skal benyttes til bruk av profesjonelle krefter innen manuskriptarbeid, regi, scenografi og koreografi. Det kan også gis støtte til engasjement av profesjonelle utøvere.

Støtteordningen for ny norsk og samisk dramatikk er forbeholdt de nasjonale institusjonene og region-/landsdelsinstitusjonene. Institusjonene kan søke om delvis refusjon, begrenset oppad til 60 000 kroner, av honorar til dramatikere i forbindelse med uroppføringer.

I tillegg til nevnte tilskuddordninger avsettes det tilskudd til scenekunstformål fra andre avsetninger under Norsk kulturfond. Prosjektet AdOpera! tildeles under området «Andre formål – Rom for kunst». Prosjektet mottar årlig 2 mill. kroner.

Norsk kulturråd har siden 2004 også årlig forvaltet 3 mill. kroner av spillemidlene til Den kulturelle skolesekken.

7.5.2 Fond for lyd og bilde

Midler fra Fond for lyd og bilde skal nyttes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet. Fondet gir i hovedsak støtte til prosjekter på områdene film, musikk og scenekunst.

For 2005 ga Fond for lyd og bilde om lag 3,5 mill. kroner til scenekunstformål som utgjorde 17,9 pst. av den samlede avsetningen til fondet. Disse tilskuddene fordelte seg med om lag 2,5 mill. kroner på 55 prosjekter, 0,7 mill. kroner til gjenopptagelse/spredning av 20 sceneforestillinger og 0,3 mill. kroner til teatermanus fordelt på 15 prosjekter.

For 2006 ga Fond for lyd og bilde om lag 4,1 mill. kroner til scenekunstformål som utgjorde 19,1 pst. av den samlede avsetningen til fondet. Tilskuddene fordelte seg med om lag 2,7 mill. kroner på 46 prosjekter, 1,1 mill. kroner til gjenopptagelse/spredning av 29 sceneforestillinger og 0,3 mill. kroner til teatermanus fordelt på 16 prosjekter.

For 2007 ga Fond for lyd og bilde om lag 4,4 mill. kroner til scenekunstformål som utgjorde 17,6 pst. av den samlede avsetningen til fondet. Tilskuddene fordelte seg med om lag 3,1 mill. kroner på 48 prosjekter, 0,9 mill. kroner til gjenopptagelse/spredning av 21 sceneforestillinger og 0,4 mill. kroner til teatermanus fordelt på 15 prosjekter.

7.6 Stipend og garantiinntekter

Det settes årlig av midler til kunstnerstipend og garantiinntekter. En rekke kunstnere innen scenekunstområdet blir tilgodesett ved fordelingen som foretas av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere etter innstilling fra sakkyndige stipendkomiteer som oppnevnes av kunstnernes organisasjoner. I forskriften om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere står det i § 3 om formålet med ordningene:

«Stipend- og garantiinntektsordningen skal bidra til at målene i den statlige kunstnerpolitikken nås ved å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere, gjennom å motta direkte tilskudd fra staten, skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.»

For 2008 blir det utbetalt om lag 21,5 mill. kroner (inkludert arbeidsgiveravgift) til scenekunstnere i form av garantiinntekter, arbeidsstipend og diverse stipend. For 2005 ble det utbetalt om lag 17 mill. kroner, mens det i 2006 og 2007 ble utbetalt om lag 20 mill. kroner.

For årene 2005 – 2008 er det årlig gitt 37 garantiinntekter til dramatikere, skuespillere, sceneinstruktører, scenografer og dansekunstnere. I 2008 beløper garantinntektene seg til om lag 5,3 mill. kroner. Garantiinntektene beløp seg til om lag 5,3 mill. kroner i 2005, 5,1 mill. kroner i 2006 og 5,3 mill. kroner i 2007.

For 2008 er det 63 arbeidsstipend/arbeidsstipend for yngre kunstnere innenfor scenekunstfeltet. I tillegg kommer 6 arbeidsstipend/arbeidsstipend for yngre kunstnere som arbeider tverrfaglig innenfor scenekunst og andre kunstuttrykk. Disse stipendene beløper seg til om lag 13,9 mill. kroner

For 2006 og 2007 var det til sammen 67 arbeidsstipend/arbeidsstipend for yngre kunstnere inkludert arbeidsstipend/arbeidsstipend for yngre kunstnere som arbeider tverrfaglig innenfor scenekunst og andre kunstuttrykk. For 2005 var det i alt 63 stipend. For 2005 beløp disse arbeidsstipendene seg til om lag 11,8 mill. kroner, i 2006 til om lag 12,5 mill. kroner og for 2007 til om lag 12,9 mill. kroner.

Diverse stipendene for perioden 2005-2008 framgår av tabell 7.10.

7.7 Fond for utøvende kunstnere

Ved fondsloven av 1956 ble det lagt avgift på ervervsmessig bruk av lydopptak. Avgiftsmidlene gikk til Fond for utøvende kunstnere. Som følge av senere innførte individuelle vederlagsordninger får fondet i dag kun inntekter fra avgift på ervervsmessig bruk og annen offentlig framføring av ikke-vernede lydopptak. Gramo krever inn både vederlag og avgift, og viderefordeler avgiften til fondet.

Fondsloven definerer musikere, sangere, skuespillere, dansere, sceneinstruktører, dirigenter og andre som gjennom sin kunst framfører åndsverk, som utøvende kunstnere. Skapende kunstnere som komponister, forfattere, koreografer o.a. kan ikke søke personlig støtte eller stipend i Fondet. Støtten beregnes med utgangspunkt i søknad fra utøver, fra arrangør, produsent eller andre. Fondet har sju ulike støtteordninger: a) Innspilling av fonogram, b) Prosjektstøtte, c) Reisestøtte, d) Kurs-/seminarvirksomhet, e) Stipend for videreutdanning, f) Orkester-/korpsstipend, og g) Stønad. Prosjektstøtten fra fondet gis som underskuddsgaranti. Ordningen kan dermed fungere motiverende i forhold til å gå løs på kunstnerisk interessante, men økonomisk risikofylte prosjekt.

Fra 2005 til 2007 økte støtten til scenekunsttiltak fra 3,8 mill. kroner til 7,5 mill. kroner, dvs. at støtten nesten ble fordoblet.

7.8 Utenriksdepartementets støtte til kulturformål herunder scenekunst

For 2008 utgjør Utenriksdepartementets samlede støtte til kulturformål om lag 45 mill. kroner, inkludert 10 mill. kroner til kultur- og folk-til-folk-tiltak under Nordområdestrategien. Målsettingen med Utenriksdepartementets støtte til kulturformål er å skape arenaer og møteplasser som tilrettelegger for dialog, utveksling og samarbeid med andre land. Arbeidet skal ha en verdi for norsk kulturliv ved at dette mottar internasjonale impulser, og for norsk utenrikspolitikk ved at det støtter opp under definerte, norske interesser.

Utenriksdepartementet gir økonomisk støtte til gjesteforestillinger etter søknad når den aktuelle teaterinstitusjonen eller frigruppen har mottatt invitasjon fra utenlandsk institusjon, festival eller lignende. Støtten øremerkes vanligvis reiseutgifter.

Det gis også støtte til utenlandske journalister/eksperter innen teater som ønsker å se forestillinger i Norge eller å bli kjent med norsk teaterliv, ikke minst i forbindelse med Ibsenfestivalen, Samtidsfestivalen og andre norske teatermarkeringer. Videre støttes teaterarrangementer i utlandet, seminarer, festivaler o.l. der norsk teater er til stede med representanter.

Institusjonsteatrene blir invitert, men reiser forholdsvis sjelden på turné utenlands, ettersom slike prosjekter innebærer høye kostnader. I anledning Ibsenåret 2006 turnerte imidlertid både Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene med støtte fra Utenriksdepartementet. En lang rekke utenlandske Ibsen-oppsetninger ble også støttet via utenriksstasjonene det året.

Det frie scenekunstfeltet får støtte over Utenriksdepartementets reisestøtteordning som forvaltes av Danse- og Teatersentrum. En fagjury ledet av Danse- og Teatersentrum med Utenriksdepartementet som observatør fordeler støtten som for 2008 utgjør 1,7 mill. kroner. For både 2006 og 2007 utgjorde støtten 1,6 mill. kroner.

7.9 Samiske kulturformål

Kultur- og kirkedepartementet bevilger årlig midler til samiske kulturformål over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Det er Sametinget som disponerer og fordeler disse midlene. Det vises til nærmere omtale av samisk scenekunst under kapittel 9.6.

For 2008 har Sametinget bevilget 16,5 mill. kroner til scenekunstformål fordelt med 14,6 mill. kroner til Beaivváð Sámi Teáhter, 1,3 mill. kroner til Sydsamisk Teater og 0,6 mill. kroner til en søkerbasert avsetning til teaterformål. For 2007 bevilget Sametinget 14,8 mill. kroner til scenekunstformål fordelt med 13,7 mill. kroner til Beaivváð Sámi Teáhter, 0,6 mill. kroner til Sydsamisk Teater og 0,5 mill. kroner til den søkerbaserte avsetningen til teaterformål. For 2006 utgjorde bevilgningene til scenekunstformål 14,2 mill. kroner fordelt med 13,3 mill. kroner til Beaivváð Sámi Teáhter, 0,6 mill. kroner til Sydsamisk Teater og 0,3 mill. kroner til den søkerbaserte avsetningen til teaterformål. I 2005 ble det bare bevilget midler til Beaivváð Sámi Teáhter med 11,8 mill. kroner.

Fra 2005 til 2008 har tilskuddene til samisk scenekunstformål økt med 4,7 mill. kroner eller 39,7 pst.

Sametinget gir også midler til Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord kommune. For 2008 er det avsatt 0,7 mill. kroner til festivalen. Festivalen har som formål å vise bredden og kvaliteten i samers og urfolks kulturuttrykk, og er en viktig scene for samiske artister og scenekunstnere.

7.10 Den kulturelle skolesekken

Den statlige satsingen på Den kulturelle skolesekken finansieres av overskuddet fra Norsk Tipping.

Inntil 2007 fordelte fylkeskommunene 80 pst. av den årlige avsetningen av spillemiddeloverskuddet til den kulturelle skolesekken. I 2008 og 2009 fordeler fylkeskommunene 90 pst av den årlige avsetningen og fra 2010 hele avsetningen. I tillegg til de statlige midlene genereres det betydelige midler fra fylkeskommuner, kommuner og kunst- og kulturinstitusjoner. Det foreligger ikke opplysninger om hvor stor andel av spillemidlene som fordeles via fylkeskommunene til Den kulturelle skolesekken som går til scenekunst. Norsk kulturråd har siden 2004 årlig mottatt 3 mill. kroner fra de sentrale prosjektmidlene til nyproduksjon av scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Norsk Scenekunstbruk har også siden 2004 årlig fått 3 mill. kroner til formidling av scenekunst for Den kulturelle skolesekken.

Det vises til nærmere omtale av Den kulturelle skolesekken under kapittel 9.4.6.

7.11 Frifond

Frifond er en støtteordning for frivillig aktivitet for og med barn og unge i hele landet. Det vises til kapittel 4.2.23 for nærmere redegjørelse om Frifond.

Frifond teater støtter teater og dansegrupper på amatørnivå. Målsettingen for teaterdelen av Frifond-ordningen er å øke interessen for teater og dans på lokalt plan.

Frifond teater administreres av Norsk teaterråd. For 2008 mottar Norsk teaterråd 10,1 mill. kroner fordelt med snaue 2 mill. kroner i statstilskudd og 8,1 mill. kroner fra spillemidlene.

For 2007 utgjorde det samlede tilskuddet til Frifond teater 8,3 mill. kroner fordelt med 6,9 mill. kroner fra spillemidlene og et statstilskudd på 1,4 mill. kroner. For 2006 utgjorde tilskuddet 7,3 mill. kroner fordelt med 6,5 mill. kroner fra spillemidlene og et statstilskudd på 810 000 kroner. For 2005 utgjorde det samlede tilskuddet 10,8 mill. kroner fordelt med 9,6 mill. kroner fra spillemidlene og et statstilskudd på 1,2 mill. kroner. Reduksjonen i tilskuddet og spillemidlene fra 2005 til 2006 skyldes at fordelingsnøklene mellom de tre paraplyorganisasjonene Norsk teaterråd, Norsk Musikkråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, ble endret.

8 Scenekunstinstitusjonenes inntekter

Foto: Lesley Leslie-Spinks

8.1 Innledning

Kapitlet er avgrenset til institusjoner og faste tiltak som er finansiert over Kultur- og kirkedepartements budsjett. Det blir redegjort for statstilskudd til drift og andre offentlige tilskudd, sponsorinntekter og gaver samt andre egeninntekter.

Hovedframstillingen er basert på de siste tilgjengelige og kvalitetssikrede tall, som er regnskapsåret 2006. For en oversikt over statlige driftstilskudd for 2007 og 2008 vises det til kapittel 7.

De ulike virksomhetene er i framstillingen nedenfor gruppert i følgende kategorier:

• teatre, andre scener og frie sceniske grupper

• festivaler

• organisasjoner, foreninger o.a.

8.2 Sammensetning av inntektene

8.2.1 De nasjonale institusjonene

De fire nasjonale institusjonene, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret, Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret, fikk for 2006 et samlet statlig driftstilskudd på 571,6 mill. kroner, jf. tabell 8.1. Dette utgjør mer enn halvparten av det samlede tilskuddet som ble bevilget over kap. 324 Teater- og operaformål for 2006.

De nasjonale institusjonene hadde for 2006 totale inntekter på 741,2 mill. kroner og statstilskuddet utgjorde 77,1 pst. De samlede egeninntektene (billettinntekter, sponsorinntekter, gaver og øvrige egeninntekter) utgjorde 154,7 mill. kroner eller 20,9 pst. av inntektene. Av dette utgjorde sponsorinntekter og gaver 21,6 mill. kroner. Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret hadde størstedelen av disse inntektene.

Kilde: Virksomhetenes årsrapporter

8.2.2 Region-/landsdelsinstitusjonene

Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionale tilskuddsparter. Det samlede statstilskuddet i 2006 var 217,2 mill. kroner.

Tabell 8.2 viser at region-/landsdelsinstitusjonene for 2006 hadde totale inntekter på 416,3 mill. kroner. Institusjonene fikk bevilget et samlet offentlig driftstilskudd på 311,1 mill. kroner, noe som utgjorde 74,8 pst. av institusjonenes totale inntekter i 2006, jf. figur 8.3. Det statlige driftstilskuddet var på 217,2 mill. kroner eller 52,2 pst. av institusjonenes inntekter. De regionale driftstilskuddene utgjorde 93,9 mill. kroner, noe som utgjorde 22,6 pst. av inntektene.

Region-/landsdelsinstitusjonene hadde samlede egeninntekter (billettinntekter, sponsorinntekter, gaver og øvrige egeninntekter) på 78,6 mill. kroner, noe som utgjorde 18,9 pst. av totale inntekter. Sponsorinntekter og gaver utgjorde 2,9 mill. kroner. Ingen av institusjonene hadde sponsorinntekter og gaver over 650 000 kroner. Fire av institusjonene hadde i 2006 verken sponsorinntekter eller gaver.

Kilde: Virksomhetenes årsrapporter

8.2.3 Region- og distriktsoperatiltakene

I 2006 fikk 11 tiltak tilskudd over kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera. Det samlede statstilskuddet i 2006 var 23,2 mill. kroner.

Tabell 8.3 viser at region- og distriktsoperatiltakene for 2006 hadde totale inntekter på 59,7 mill. kroner. Institusjonene fikk bevilget et samlet offentlig driftstilskudd på 34,7 mill. kroner noe som utgjorde 58,1 pst. av de totale inntekter i 2006, jf. figur 8.4. Det statlige driftstilskuddet var på 23,2 mill. kroner eller 38,9 pst. av operaenes inntekter. De regionale driftstilskuddene utgjorde 11,4 mill. kroner noe som utgjorde 19,2 pst. av inntektene.

Region- og distriktsoperaene hadde i 2006 samlede egeninntekter (billettinntekter, sponsor­inntekter, gaver og øvrige egeninntekter) på 18,8 mill. kroner noe som utgjorde 31,5 pst. av de totale inntektene. Sponsorinntekter og gaver utgjorde 5,2 mill. kroner. For Opera Nordfjord, Opera Vest, Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen og Steinvikholm Musikkteater utgjorde sponsorinntekter og gaver godt over 10 pst. av disse tiltakenes totale inntekter.

Kilde: Virksomhetenes årsrapporter

8.2.4 Andre scenekunsttiltak

Øvrige scenekunsttiltak er budsjettmessig plassert under kap. 324 Scenekunstformål, enten på post 75 Dans eller post 78 Ymse faste tiltak, og kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Disse tiltakene har til dels svært ulike formål og virksomhet. I framstillingen nedenfor er tiltakene organisert i tre kategorier:

• scener og frie grupper

• festivaler

• organisasjoner, foreninger o.a.

8.2.4.1 Scener og frie grupper

Denne kategorien omfatter på den ene siden tiltak som i hovedsak er programmerende teatre som Dansens Hus og de tre teatrene i Nettverk for scenekunst, Bit Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden.

Andre tiltak og grupper i denne kategorien er Akershus Teater, Brageteatret, Buskerud Teater, Cirka Teater, Det Åpne Teater, Grenland Friteater, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, Nord-Trøndelag Teater 10 , Nordic Black Theatre, Østfold Teater, Figurteateret i Nordland, Teater Manu, Oslo Danse Ensemble og Stellaris DansTeater.

Tabell 8.4 viser at tiltakene for 2006 samlet hadde totale inntekter på 119,1 mill. kroner. Av dette utgjorde det samlede offentlige driftstilskuddet 81,6 mill. kroner eller 68,5 pst. av inntektene i 2006, jf. figur 8.5. Det statlige driftstilskuddet utgjorde 52,8 mill. kroner eller 44,4 pst., mens de regionale driftstilskuddene utgjorde 28,7 mill. kroner eller 24,1 pst. av inntektene.

Åtte av tiltakene fikk for 2006 et regionalt driftstilskudd som var høyere enn det statlige driftstilskuddet. Dansens Hus, Nettverk for scenekunst, Teater Manu og Oslo Danse Ensemble mottok ikke regionalt driftstilskudd for 2006.

Tiltakene rapporterer for 2006 om andre tilskudd på 13,1 mill. kroner, noe som utgjorde 11 pst. av inntektene. Med unntak av Teater Manu og Oslo Danse Ensemble rapporterer alle tiltakene om andre tilskudd.

Tiltakene hadde for 2006 samlede egeninntekter (billettinntekter, sponsorinntekter, gaver og øvrige egeninntekter) på 24,4 mill. kroner, noe som utgjorde 20,4 pst. av totale inntekter. Sponsorinntekter og gaver utgjorde 1,6 mill. kroner. Fire tiltak rapporterer om sponsorinntekter og gaver. Den lave egeninntekten for Dansens Hus må ses i sammenheng med at virksomheten er under etablering og oppbygging.

Kilde: Virksomhetenes årsrapporter

8.2.4.2 Festivaler

Kategorien festivaler omfatter åtte tiltak; Assitejs barne- og ungdomsfestival, Contemporary Dance Festival Oslo – CODA, Norsk Dramatikkfestival, Norsk Revyfaglig senter, Oktoberdans, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, Marked for Scenekunst i Sandefjord og Peer Gynt-stemnet.