2 Markedssituasjonen m.v.

Den samlede produksjonen av kjøtt økte med 5,4 mill. kg i 1995 og 12,3 mill. kg i 1996. Det var betydelig variasjon i produksjonsutviklingen mellom kjøttslagene. Produksjonen av storfe gikk ned i 1995 men økte med 1,1 mill kg i 1996. Produksjonen av sau/lam lå i 1995 på samme nivå som i 1994, mens det i 1996 ble registrert en økning på 0,7 mill. kg. 1,6 mill kg av produksjonskvantumet ble slaktet i forbindelse med bekjempelsen av sykdommen scrapie og ble kassert. Produksjonen av gris økte betydelig både i 1995 og 1996 med henholdsvis 4,7 og 7,3 mill. kg. Produksjonen av fjørfekjøtt økte også begge årene med 3,0 mill. kg i 1995 og 3,8 mill. kg i 1996.

Etter 1993 har kjøttsalget økt fra år til år. Til tross for økningen i produksjonen var det i 1995 et markedsunderskudd på 6,8 mill. kg og på 0,3 mill kg i 1996. Forbruket økte av alle kjøttslag både i 1995 og 1996 - med unntak av forbruket av sauekjøtt i 1996 noe som skyldes utbruddet av scrapie-syken. Denne situasjonen førte til et lavt behov for markedsreguleringsmidler i perioden.

Satsene for omsetningsavgift har vært som følger, i øre pr kg:

Avgiftssatsene har vært stabile i perioden som følge av den gode markedssituasjonen for kjøtt. For gris har imidlertid satsene vært endret flere ganger i perioden, innenfor maksimalsatsen på 150 øre pr kg, for å møte svingningene i etterspørselen og dermed dempe reguleringsbehovet gjennom året.

I 1995 og 1996 var det et lett markeds for fjørfekjøtt og behovet for midler til markedsregulering har vært betydelig lavere enn i årene 1990-94. Markedsreguleringen for and og gås opphørte fra 1.3.95 og for kalkun fra 1.7.95, og markedsreguleringen ble fra samme tidspunkt forbeholdt kylling. Reguleringslagring av høns ble imidlertid faset ut sammen med kontraktordningen i eggproduksjonen i 1997. Den avgift som fortsatt belastes kalkunkjøtt, nyttes til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet.

Produksjonen av egg ble redusert med 2 mill. kg fra 1994 til 1995 og lå på uendret nivå i 1996. Det var likevel et årlig markedsoverskudd på 1,3 mill. kg i 1995 og 1996. I perioden har det derfor vært gjennomført reguleringstiltak som eksport av egg og eggprodukter, førtidsslakting av verpehøns og forlenget opphold mellom innsett, i betydelig omfang. I jordbruksoppgjøret 1995 ble det vedtatt å avvikle ordningen med kontraktproduksjon av konsumegg. Omsetningsavgiften for egg er nedjustert flere ganger i løpet av perioden. Fra 1.1.95 lå avgiften på 140 øre pr kg og ved årsskiftet 1996/97 ble den fastsatt til 70 øre pr kg.

I pelsdyrnæringen har det vært en stabil god markedssituasjon, slik at omsetningsavgiften har ligget på et relativt lavt nivå; 2% av salgssummen pr 1.1.95 som ble redusert til 1,75% fra 1.1.96.

Det har vært en betydelig reduksjon i melkeproduksjonen i perioden 1995-96 henholdsvis med 28 og 23 mill. liter. Selv om produksjonen lå godt under det fastsatte produksjonsnivået i jordbruksavtalesammenheng, har det vært behov for å eksportere et økende kvantum som følge av en nedadgående trend i forbruket. Noe av nedgangen i konsummelksalget blir oppveid av forbruket av øvrige melkeprodukter. Det har i løpet av perioden vært innkrevd en omsetningsavgift på 1 øre pr liter melk. Midlene (omkring 17 mill. kr årlig) har blitt brukt til faglige tiltak, samt reklame- og opplysningsvirksomhet. Deler av markedsreguleringskostnadene har samtidig vært finansiert av jordbruksavtalemidler. De resterende markedsreguleringskostnadene er i perioden dekket over riksoppgjøret for melk.

Omsetningsavgiften på grønnsaker, frukt og jordbær betales kollektivt over jordbruksavtalen. I perioden 1995-96 har det blitt brukt knappe 24 mill. kroner årlig til markedsregulering innen grøntsektoren.

WTO-avtalen innebærer en del forpliktelser vedrørende eksport og import som gir nye premisser for markedsreguleringen i Norge. De nye premissene ble fulgt opp av Omsetningsrådet på flere plan gjennom 1995. Dels ble det gjennomført tilpassinger i regelverk og bestemmelser for markedsreguleringen, dels ble det iverksatt et system med løpende rapportering og overvåking av eksportsubsidiering gjennom året. Omsetningsrådet har på generell basis pålagt samtlige markedsregulatorer å bidra til at Norges eksportforpliktelser i WTO-avtalen overholdes på de respektive sektorer. Videre har departementet pålagt Omsetningsrådet og Statens Kornforretning i samarbeid å sørge for at kvantum og subsidiebeløp for reguleringseksport og eksportrestitusjon for landbruksvarer totalt sett holdes innenfor Norges forpliktelser under avtalen. Endelige regnskapstall for eksporten rapporteres til departementet og nyttes som grunnlag for Norges notifisering til WTO.