St.prp. nr. 1 (2003-2004)

FOR BUDSJETTERMINEN 2004 — Utgiftskapittel: 500-587, 2412 Inntektskapittel: 3500-3587, 5312, 5316, 5327, 5615-5616

Til innholdsfortegnelse

1 Omtale av tiltak innanfor den breie distriktspolitikken

1.1 Innleiing

Vedlegget har som siktemål å følgje over tid statleg innsats og statlege tiltak som er viktige med tanke på å nå regional- og distriktspolitiske mål. Utvalet av tiltak og ordningar er gjort ut frå skjønn, basert på ei kartlegging av relevante statlege tiltak.

Vedlegget gir ei oversikt over tiltak som i hovudsak er knytte til det distriktspolitiske området for økonomiske verkemiddel. Vedlegget gir også ei oversikt over viktige ordningar som berre gjeld i Finnmark og Nord-Troms.

Ei rad former for statleg innsats som dekkjer heile landet, er også viktige for å nå dei regional- og distriktspolitiske måla. Det gjeld til dømes vegtiltak, høgre utdanning, FoU, arbeidsmarknadstiltak og overføringar til kommunane. Denne typen ordningar er likevel ikkje tekne med i oversikta, ettersom det er problematisk å skilje ut regional- og distriktspolitiske delar frå heilskapen.

Dei økonomiske distriktspolitiske ordningane under programområde 13.50 Regional- og distriktspolitikk i budsjettet for Kommunal- og regionaldepartementet er heller ikkje tekne med i vedlegget. Desse ordningane er presenterte i hovudteksten i denne proposisjonen.

Dei tiltaka som er med i oversikta, er delte i to kategoriar:

  • Kategori A: Tiltak og ordningar som har distriktspolitiske omsyn som grunngiving, eller som favoriserer distriktsområde utover kompensasjon for å oppnå like tilbod.

  • Kategori B: Tiltak og ordningar som skal utjamne og kompensere for å oppnå like resultat mellom grupper og område, eller som er lokaliserte til distriktsområde på grunn av gitte forhold og er særleg viktige for næringsutvikling, sysselsetjing, lokal økonomi eller busetnad. Under kategori B er berre tiltak med løyvingar på over 10 mill. kr tekne med.

1.2 Spesielle tiltak for Nord-Troms og Finnmark

Tabell 1.1 viser ei oversikt over viktige ordningar som berre gjeld for Nord-Troms og Finnmark. Dei viktigaste ordningane i oversikta er innanfor skatte- og avgiftspolitikken. To andre store ordningar er lette i nedbetaling av studielån og tillegg i barnetrygda. Den mest omfattande ordninga i Nord-Troms og Finnmark er fritaket for arbeidsgivaravgift, men dette kjem inn under den samla summen for differensiert arbeidsgivaravgift i tabell 1.2.1.

I tillegg er det etablert særordningar for Nord-Noreg på fleire politikkområde. Dette kjem i tillegg til dei ordningane som er presenterte i tabell 1.1 (sjå tabell 1.2.2). Innanfor fleire sektorar er dessutan Nord-Noreg gitt spesiell prioritet ved disponeringa av ordinære verkemiddel. Landsdelen er også prioritert ved bruken av dei distriktspolitiske verkemidla under Kommunal- og regionaldepartementet.

Tabell 1.1 Spesielle tiltak for Nord-Troms og Finnmark

(i 1000 kr)

Politikkområde

Tiltak/ordning

Departement

Kategori

Kap./post

Rekneskap 2002

Budsjett 2003

Forslag 2004

Økonomisk politikk

Lågare skatt på vanleg inntekt

FIN

A

inntektstap

265 000

285 000

321 000

Særskilt frådrag i vanleg inntekt

FIN

A

inntektstap

245 000

232 000

229 000

Inga el-avgift på forbruk i Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

190 000

160 000

165 000

Lågare toppskatt for Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

40 000

45 000

48 000

Inga investeringsavgift for bygg og anlegg i Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

10 - 20 000

0

0

Frådrag i positiv næringsinntekt for skiferdrivarar i Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

0

3 000

3 000

Næringspolitikk

Reindriftsforvaltning - omstillingstiltak i Indre Finnmark

LD

B

1147/71

2 050

2 145

13 222

Utdanning og forsking

Ettergiving av lån til utdanning

UFD

A

2410/73

75 000

75 000

75 000

Oppvekst og omsorg

Særskilt tillegg til barnetrygda

BFD

A

0845/70

87 660

88 126

88 000

Lønnstillegg for førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms

BFD

A

856/60

2 100

1 500

1 500

Levekår, miljøvern og offentlege tenester

Rettshjelpskontor i Indre Finnmark

JD

A

470/72

1 198

1 245

1 290

Distribusjonstilskot til aviser i Finnmark

KD

A

335/77

1 530

1 530

1 560

1.3 Økonomisk politikk

Omlegginga i ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift frå og med 2004 fører til at omfanget av ordninga blir vesentleg redusert. Samtidig er det lagt opp til full kompensasjon gjennom andre ordningar, og til overgangsordning for 2004, 2005 og 2006. Nedanfor presenterer vi ei tabelloversikt over omlegginga og forslag til kompenserande tiltak. Innhaldet i omlegginga og dei kompenserande tiltaka blir presenterte i si fulle breidd i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Omlegginga er også omtalt under programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk tidlegare i denne budsjettproposisjonen.

Tabell 1.2 Differensiert arbeidsgivaravgift og tiltak ved omlegginga i 20041

(i 1000 kr)

Tiltak/ordning

Departement

Kategori

Kap./post

Rekneskap 2002

Budsjett 2003

Forslag 2004

Differensiert arbeidsgivaravgift t.o.m. 2003

FIN

A

inntektstap

7 820 000

8 420 000

Behalde differensiert arbeidsgivaravgift i tiltakssona for Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

1 520 000

Behalde differensiert arbeidsgivaravgift for landbruk og fiskeri

FIN

A

300 000

Overgangsperiode over tre år i privat sektor i sone 3 og 4 (full sats blir innført i 2007)

FIN

A

1 000 000

Bagatellmessig støtte i sone 2-4 (ekskl. landbruk og fiskeri)

FIN

A

2 330 000

Overgangsperiode over tre år i offentleg sektor (full sats blir innført i 2007)

FIN

A

1 250 000

Kompensasjon til offentleg sektor

KRD

A

1 440 000

Omlegging av el-avgifta i sone 2-4

FIN

A

155 000

Næringsretta tiltak i regionane - kompensasjon for arbeidsgivaravgift

KRD

A

355 000 2

Transportstøtte

KRD

A

200 0003

1  Tabellen viser inntektstap og utgifter som ein reknar med blir opparbeidde i 2004. Delar av inntektstapa og utgiftene vil først bli bokførte i statsrekneskapen i 2005.

2  Av dei 355 mill. kronene til næringsretta tiltak i regionane vil 205 mill. kroner kome til utbetaling først i 2005, men det kan bli gitt tilsegn om midlar i 2004.

3  Innføringa av ei ordning med transportstøtte er vurdert til å utgjere ein kostnad på om lag 200 mill. kr i 2004. Tilskot vil bli utbetalt årleg og på etterskot. Utgiftene for 2004 vil derfor først bli bokførte i statsrekneskapen for 2005.

Tabell 1.2.2 viser fordelen av fritak for meirverdiavgift på straum og Nord-Noreg-tilskotet og regionaltilskotet i kommuneøkonomien. Regionaltilskotet gjeld berre for kommunar med færre enn 3000 innbyggjarar.

Tabell 1.3 Fritak for meirverdiavgift på straum i Nord-Noreg og Nord-Noreg-tilskotet og regionaltilskotet

(i 1000 kr)

0-sats for meirverdiavgift ved forbruk av elektrisk kraft og energi frå andre fornybare energikjelder i Nord-Noreg

FIN

A

inntektstap

600 000

600 000

600 000

Rammetilskot til kommunane - regionaltilskotet

KRD

A

571/63

575 118

582 838

552 511

Rammetilskot til kommunane/ fylkeskommunane i Nord-Noreg

KRD

A

571/62, 572/62

1 488 643

1 484 243

1 531 701

Rammetilskot til kommunane/ fylkeskommunane - skjønnstilskot1

KRD

B

571/64, 572/64

4 439 700

4 278 000

3 958 000

1  Inkludert kompensasjon for auke i arbeidsgivaravgifta, jf. også tabell 1.2.1.

1.4 Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.3 viser ei rad tilskotsordningar til landbruket. I tillegg er støtte til skipsbygging teken med, ettersom fleire store skipsverft er lokaliserte i distrikta. Også viktige tiltak retta mot fiskerinæringa er tekne med.

Landbruk er tradisjonelt ei av de viktigaste næringane i distrikta. Storleiken på tilskota til landbruket blir det forhandla om i dei årlege jordbruksoppgjera. Ein del tilskot innanfor landbruket har ei distriktspolitisk grunngiving, til dømes pristilskot for mjølk og distrikts- og kvalitetstilskot for frukt, bær, veksthusgrønsaker og poteter. Desse tilskota går derfor inn under kategori A. Generelle næringspolitiske ordningar, som låneordningar under SND, tapsfond og tilskot, er ikkje med i tabellen over næringspolitikk, for dette er landsdekkjande ordningar som ofte blir nytta i sentrale strøk.

Tabell 1.4 Næringspolitikk

(i 1000 kr)

Tiltak/ordning

Departement

Kategori

Kap./post

Rekneskap 2002

Budsjett 2003

Forslag 2004

Pristilskot mjølk

LD

A

1150/73

504 216

451 500

454 200

Distrikts- og kvalitetstilskot for frukt, bær, veksthusgrønsaker og poteter

LD

A

1150/73

44 876

54 770

50 000

Pristilskot kjøt

LD

A

1150/73

896 570

720 800

611 000

Distriktstilskot egg

LD

A

1150/73

4 058

4 800

4 500

Driftstilskot mjølkeproduksjon

LD

B

1150/74

1 306 160

1 243 500

1 201 000

Tilskot til husdyr

LD

B

1150/74

2 251 016

2 271 025

2 286 025

Tilskot til norsk ull

LD

B

1150/73

176 604

165 696

163 200

Tilskot til avløysing for ferie og fritid

LD

B

1150/78

1 365 476

989 819

1 054 819

Tilskot til areal og kulturlandskap

LD

B

1150/74

3 036 451

2 991 959

3 033 059

Frakttilskot

LD

B

1150/73

230 739

237 300

228 300

Reindriftsavtalen

LD

B

1151

106 500

100 900

95 000

Frådrag i positiv næringsinntekt for reindrift

FIN

B

inntektstap

0

6 000

6 000

Miljøtiltak

LD

B

1150/50

142 000

139 000

135 000

Tilskot til inseminering (veterinærreiser) + avlsorganisasjonar

LD

B

1150/77

62 154

82 860

81 860

Tilskot til pelsdyrfôrlag

LD

B

1150/77

30 084

33 200

27 200

Tilskot til småfe og fjørfe

LD

B

1150/50

36 200

0

1

Tilskot til dyrking av fôr i fjellet

LD

B

1150/74

10 500

0

0

Andre arealbaserte tilskotsordningar

LD

B

1150/74

222 460

237 901

218 9012

Bygdeutvikling

LD

B

1150/50

553 000

325 000

325 000

Rentestøtte (ny f.o.m. 2003)

LD

B

1150/50

12 500

36 700

Tilskot til skogsbilvegar

LD

B

1150/50

62 197

50 000

45 000

Tilskot til skogbruksplanlegging

LD

B

1150/50

41 599

40 000

25 000

Føringstilskot

FID

A

1040/70

26 377

33 000

3

Overføring til fond for støtte ved skipskontraktar

NHD

B

0939/50

1 500 000

0

04

Overføring til fond for ei avgrensa ordning for støtte ved skipskontraktar

NHD

B

0939/51

300 000 5

0

Distriktsmilliarden (såkornordningar og tapsfond)7

NHD

A

2420/56 2420/96 2421/51 2421/91

0 0 0 0

175 000 900 000 0 0

0 0 100 000 400 000

Tilskot til fiskerihamneanlegg

FID

B

1062/60

25 153

38 000

27 400

Fiskerihamneanlegg

FID

B

1062/30

164 300

121 938

104 518

Strukturtiltak i fiskeflåten

FID

B

1040/70

5 317

0

0

Tilskot til fornying og tilpassing av kapasitet i fiskeflåten

FID

B

2415/72

12 386

0

0

Nyskaping, omstilling og tilpassing av kapasitet i fiskerinæringa

FID

B

2415/72

30 000

0

Tilskot til strukturtiltak for tilpassing av kapasitet i fiskeflåten

FID

B

1040/71

35 726

77 000

Sentralar for lineegning

FID

B

1040/70

12 109

11 500

- 3

Garantilott

FID

B

1040/70

8 900

9 000

- 3

Marint innovasjonsprogram

FID

B

2415/75

9 712 6

20 000

10 000

1  Tilskotsordninga er delt opp og plassert under andre postar, m.a. kap./post 1150/77 Avlsorganisasjonar.

2  Inkluderer "Tilskot til dyrking av fôr i fjellet", som i 2002 blei ført separat.

3  Den årlege fiskeriavtalen blir fremma i eigen proposisjon etter eventuelle forhandlingar mellom staten og Noregs Fiskarlag. Forslag til midlar over kap. 1040 Til gjennomføring av Fiskeriavtalen er derfor ikkje tekne med i St.prp. nr. 1.

4  Ordninga blei avvikla for kontraktar frå og med 1. januar 2001, i tråd med EØS-regelverket. Utbetalingane skjer når fartøya blir leverte, og vil vere avslutta innan utgangen av 2004.

5  Ved vedtak 27. mars 2003 løyvde Stortinget 300 mill. kr for ei avgrensa støtte til skipskontraktar inngått før 31.3.2004, jf. St.prp. nr. 47 (2002-2003) og Innst. S. nr. 163 (2002-2003).

6  I 2002 stod dette tiltaket under kap. 24, post 74 Tilskot til næringsutvikling i marin sektor.

7 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, distriktrettet ordning og kap. 2421 Såkornkapitalfond.

1.5 Infrastruktur

Tabell 1.4 omfattar fleire tiltak som skal medverke til å redusere ekstrakostnader som følgjer av ulemper knytte til avstand. To døme er "godtgjersle for innanlandske flyruter - kjøp av flyrutetenester" og "kjøp av posttenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsame". "Tilskot til utjamning av overføringstariff" skal redusere overføringstariffen for sluttbrukarar som er knytte til distribusjonsnett i område av landet med høge overføringskostnader. Dette medverkar til å redusere ulempene knytte til avstand for dei som bur i distrikta. "Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift" skal nyttast til vegtiltak som skal medverke til å redusere transportkostnadene for næringslivet i dei områda som fekk auka arbeidsgivaravgift frå og med 2000.

Tabell 1.4 inneheld ikkje oversikt over midlar til vegutbygging eller rassikringstiltak. Dette er tiltak som blir rekna som svært viktige for distrikta, men ei oversikt er berre interessant i eit distriktspolitisk perspektiv dersom midlane er fordelte på fylke og regionar.

Tabell 1.5 Infrastruktur

(i 1000 kr)

Tiltak/ordning

Departement

Kategori

Kap./post

Rekneskap 2002

Budsjett 2003

Forslag 2004

Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift

SD

A

1320/33

59 487

121 800

54 000

Godtgjersle for innanlandske flyruter - kjøp av flyrutetenester

SD

B

1310/70

397 111

401 100

420 500

Kjøp av posttenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsame

SD

B

1370/70

372 000

305 000

316 000

Kjøp av persontransporttenester - region- og lokaltog, utanfor sentrale strøk 1

SD

B

1351/70

307 000

435 000

408 0002

Legging av fast dekke på riksvegar

SD

B

1320/32

135 000

170 000

0

Tilskot til utjamning av overføringstariff

OED

B

1820/73

10 000

20 000

20 000

1 Staten kjøper personstransporttenester for til saman 1 366 mill. kr i 2003.

2 Endeleg fordeling mellom toggrupper blir fastlagd i forhandlingar med NSB om kjøp av tenester.

1.6 Helse, oppvekst, omsorg og utdanning

Viktige tiltak under denne overskrifta er tilskot som skal medverke til å betre stabiliteten og rekrutteringa til allmennlegetenesta og andre helsetenester i distrikta. I tillegg blir det gitt eigne tilskot til apotek i utkantkommunar for å sikre tilgang på medisinar.

Det overordna helsepolitiske målet er at helsetenestetilbodet skal vere likeverdig uavhengig av bustad, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikra gjennom midlar til sjukehusa og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Tabell 1.6 Helse, oppvekst og omsorg

(i 1000 kr)

Tiltak/ordning

Departement

Kategori

Kap./post

Rekneskap 2002

Budsjett 2003

Forslag 2004

Tilskot til apotek

HD

B

0751/70

12 500

12 800

14 500

Utdannings- og rekrutteringstiltak i tannhelsetenesta og i allmennlegetenesta

HD

B

0724/21 1

29 800

34 800

32 000

Av dette allmennlegetenesta

HD

B

0724/21

18 900

18 900

13 100

Av dette tannhelsetenesta

HD

B

0724/21 2

10 900

15 900

18 900

Fraktrefusjonsordning for lækjemiddel

HD

B

0751/70

45 600

25 000 3

23 320

Tilskot til verkemiddeltiltak i Nord-Noreg

UFD

A

221/01/60

28 028

16 862 4

0

1  Midlane til utdannings- og rekrutteringstiltak i tannhelsetenesta og allmennlegetenesta blei frå budsjettet for 2003 samla på kap./post 700/21. Frå 2004 er midlane samla på 724/21. Rekneskap for 2002 refererer til gammal kap./post 701/20 og 705/60, medan tala for 2003 gjeld 705/21.

2  Midlar til utdannings- og rekrutteringstiltak i tannhelsetenesta blei i 2002 gitt over kap./post 701/21.

3  Midlane til fraktrefusjonsordninga for lækjemiddel blei redusert i 2003 i samband med innføringa av botnfrådrag for apoteka.

Verkemiddelordninga har vore retta mot skolar i Nord-Noreg med særleg mangel på kvalifiserte lærarar. Den siste verkemiddelperioden gjekk ut 31. juli 2003. Ordninga er ikkje føreslått vidareført i budsjettet for 2004.

1.7 Levekår, offentlege tenester og miljøvern

Ordningane som er viste i tabell 1.7, er i hovudsak knytte til kulturtilbodet i distrikta og i landsdelar utanfor det sentrale Austlandet, men gjeld også offentlege tenester som arbeidsmarknadstiltak, ungdomstiltak og miljøverntiltak. "Tilskot til sysselsetjing av sjøfolk" skal medverke til å halde oppe talet på norske sjøfolk på norske skip, og gå til utdanning for sjømannsstanden. Tilskotet medverkar spesielt til å halde oppe sysselsetjinga i kystdistrikta.

Generelle landsdekkjande ordningar, som arbeidsmarknadstiltak, er ikkje tekne med i denne oversikta.

Tabell 1.7 Levekår, offentlege tenester og miljøvern

(i 1000 kr)

Tiltak/ordning

Departement

Kategori

Kap./post

Rekneskap 2002

Budsjett 2003

Forslag 2004

Styrking av oppvekstmiljøet

BFD

A/B

0857/72

5 860

5 165

5 165

Landsdelsmusikarar i Nord-Noreg

KKD

A

323/74

12 624

13 116

13 588

Vestnorsk filmsenter

KKD

A

334/71

3 360

3 400

3 400

Nordnorsk filmsenter

KKD

A

334/72

6 166

5 783

5 783

Tilskotsordning for museum

KKD

B

328/60

145 160

146 946

1

Tilskotsordning for museum

KKD

B

328/70

151 914

Lokale og regionale kulturbygg

KKD

B

320/60

42 390

8 000

0 2

Rikskonsertane

KKD

B

323/01

100 136

104 568

106 153

Musikk- og scenekunstformål - region- og landsdelsinstitusjonar og knutepunktinstitusjonar

KKD

B

323/71, 323/72,

324/71

287 708

316 924

328 333

Biletkunst- og museumsformål - knutepunktinstitusjonar

KKD

B

332/72,

328/72

47 195

43 05344 602

Erstatningstiltak og førebyggjande tiltak mot rovvilt

MD

B

1427/72,73

108 475

118 365

118 474

Tilskot til kalking og lokale fiskeformål

MD

B

1427/70

98 726

98 200

83 200

1  Tilskotsordning for museum er frå 2004 overført til ein 70-post, frå 328/60 til 328/70.

2  Tilskotsordninga er avvikla, jf. omtale i St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren (kommuneproposisjonen).

Til forsiden