Del 3
Omtale av særlige tema

4 Likestillingsomtale

4.1 Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettet

Likestillingsloven § 1a pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling på alle politikkområder. Som ledd i oppfølgingen av denne aktivitetsplikten, er BLD koordinator og pådriver for departementenes arbeid med integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. BLD og Finansdepartementet representerer Norge i et nordisk samarbeidsprosjekt (2004-2006) om slik integrering i det nordiske budsjettet og de respektive landenes statsbudsjetter. En avsluttende konferanse vil bli holdt i Finland i november der erfaringene fra prosjektet vil presenteres.

Statskonsult er engasjert av BLD for å gjennomføre en treårig prosess- og resultatevaluering av arbeidet med likestillingsvurdering av statsbudsjettet. Arbeidet startet opp i 2006 og vil fortsette ut 2008. Evalueringen vil gi innspill til BLDs videre arbeid og bidra til utvikling av departementets pådriver- og koordinatorrolle.

Likestillingsvedlegget til St.prp. nr. 1 for BLD (2005-2006) hadde for første gang en enhetlig tematisk innretting på makronivå. Med dette ønsker man å få en mer helhetlig og overordnet tilnærming til kjønns- og likestillingsperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. I vedlegget belyser utvalgte indikatorer inntekt, sysselsetting og tidsbruk. I tillegg har vedlegget en temadel som endres årlig. Tema for årets vedlegg er foreldres yrkesdeltakelse og arbeidstid. Hensikten med likestillingsvedlegget er å gi departementene et nyttig verktøy ved gjennomføring av likestillingsanalyser på egne fagområder. Analysen på makronivå vil dessuten gi et godt grunnlag for å prioritere innsats for likestilling.

Alle departementene skal foreta likestillingsvurdering innenfor egne budsjettområder der de finner det relevant og formålstjenlig og redegjøre for disse i sine egne budsjettproposisjoner. En arbeidsgruppe ledet av BLD ferdigstilte våren 2006 Veileder til likestillingsvurdering og omtale i departementenes budsjettproposisjoner som skal være til hjelp for departementene i deres arbeid.

4.2 Likestilling internt i BLD

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder. Den reviderte likestillingsloven av 2002 stiller også krav til alle virksomheter om å rapportere om status for likestillingsarbeidet i egen virksomhet.  Nedenfor følger en kort omtale av det interne likestillingsarbeidet i BLD.

4.2.1 Organisering

Funksjonen som likestillingssekretariat i BLD blir ivaretatt i Samlivs- og likestillingsavdelingen i samarbeid med Plan- og administrasjonsavdelingen.

Vervet som likestillingstillitsvalgt ambulerer mellom organisasjonene med ett års varighet. Den av organisasjonene som ikke innehar vervet, har vervet som vara. Likestillingsrepresentanten møter i samarbeidsutvalget, og har et generelt ansvar for likestillingsspørsmål på arbeidstakersiden.

4.2.2 Statistiske data

Kjønnsfordelingen i BLD er skjev, med en mannsandel på 27 prosent per 31. desember 2005. Kjønnsandelen varierer mellom avdelingene, fra en mannsandel på 18,9 prosent til 43,5 prosent. Det er flere kvinner enn menn i de lavest lønte stillingsgruppene, spesielt gjelder det kontorstillingene. Det er videre en forholdsmessig større andel menn i enkelte av de høyest lønte stillingsgruppene, hvorav 50 prosent av ekspedisjonssjefene samt 33 prosent av seniorrådgiverne er menn.

Ser en på departementet samlet ligger gjennomsnittslønnen til menn fire lønnstrinn høyere enn gjennomsnittlønnen til kvinner. Hovedforklaringen til dette er den høye andelen av kvinner i de lavere stillingskategorier. Ser en på de ulike stillingskategoriene er det ingen vesentlige forskjeller i avlønning mellom kvinner og menn. En ekstern arbeidsvurdering foretatt i 2005 av 26 utvalgte stillinger i departementet viste at det ikke var kjønnsbaserte forskjeller i lønn for stillinger av lik verdi.

Overtidsstatistikken for 2005 viser samsvar mellom andelen kvinner i departementet og andel kvinner som jobber overtid.

Det er kun kvinner som har redusert stilling pga. omsorg for små barn i BLD. Ved utgangen av 2005 hadde 10 prosent av kvinnene redusert stilling.

En gjennomgang av eksternt kunngjorte stillinger i 2005 viser at 33 prosent av den totale søkermassen var menn. Andelen av mannlige søkere til intervju var 31 prosent, mens andelen tilsatte menn var på 27 prosent (5 av 14). Tilsvarende gjennomgang i 2004 viste at andelen mannlige søkere var på 39 prosent, 38 prosent av de intervjuede var menn samt at 38 prosent av de tilsatte var menn.

4.2.3 BLDs likestillingstiltak

Departementet har de siste årene hatt som mål å bedre den interne kjønnsbalansen, og har bevisst gått inn for å rekruttere flere menn. Menn har i stillingsannonsene vært oppfordret til å søke. Dette gjelder spesielt i avdelinger og i type stillinger der kvinneandelen er høy. Departementet har også vært bevisst på å innkalle kvalifiserte mannlige søkere til intervju. Gjennomgangen ovenfor viser at det i 2005 har vært en nedgang både i andel menn innkalt til intervju, og i andel tilsatte menn. Målsettingen om å rekruttere flere menn kan ikke gå på bekostning av kvalifikasjonsprinsippet, nemlig at den best kvalifiserte søkeren skal tilsettes. Erfaringen har vist at kvinner, i større grad enn menn, har interesse for og mer relevant erfaringsbakgrunn for departementets politikkområder, og at det derfor vil være en overvekt av kvinner som både søker stillingene og som tilsettes.

BLD har i 2006 startet et arbeid som dels skal omfatte analyse av hvordan kjønnsperspektivet integreres i politikkområdene, og dels drøfte virkemidler for å styrke rekrutteringen av menn til departementet. Departementet vil i 2007 aktivt søke å rekruttere kvalifiserte menn slik at kjønnsbalansen i departementet bedres.

5 Forskning og utvikling

BLD legger vekt på å integrere FoU-basert kunnskap som en del av beslutningsgrunnlaget på departementets ansvarsområder. Departementet arbeider aktivt for å framskaffe ny kunnskap på aktuelle saksområder og for å sikre at kunnskap om og for sektoren oppdateres jevnlig. Dette skjer både gjennom langsiktige programbevilgninger til Norges forskningsråd (NFR), og gjennom direkte prosjektstøtte til fagmiljøer i institutt-, universitets- og høgskolesektoren. I tillegg til å framskaffe ny kunnskap, benyttes de samme miljøene når det er behov for å få sammenstilt eksisterende kunnskap, utarbeidet kunnskapsstatuser og utredninger, gjennomført kartlegginger og innhentet statistikk. På flere av departementets områder blir forsøk og utviklingsarbeid benyttet for å forbedre og reformere metoder og tjenester. Forskningsbasert kunnskap vil ofte være et nødvendig grunnlag for dette arbeidet, samtidig som forsøk og utviklingsarbeid bidrar til kunnskaps- og erfaringsproduksjon. Forskningsbaserte evalueringer gjennomføres for å sikre treffsikkerhet og fornye og forenkle eksisterende tjenester og ordninger. BLD tar også ansvar for den langsiktige kompetanseoppbyggingen i FoU-miljøene gjennom å gi basisstøtte til forskningsinstitutter og kompetansesentre.

Departementet ser det som sentralt å utvikle et kunnskapsbasert barnevern. Satsingen på et målrettet FoU-arbeid med praksisrelatert forskning, utvikling av forskningsbaserte tiltak, kunnskapsspredning og implementering skal være bærebjelken i et kunnskapsbasert barnevern. Kunnskap fra forskning skal brukes for å sikre gode og trygge tjenester til barn, unge og familier. I den senere tid er det satset på bruk av tiltak som har forskningsdokumenterte positive effekter for enkelte målgrupper innen barnevernet. Dette gjelder spesielt behandlingsmetodene PMTO og MST (se nærmere omtale under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet). Departementets og Bufdirs satsing på barnevernfeltet er nedfelt i strategi for FoU-arbeidet for perioden 2005-2008, og siktemålet er å utvikle og styrke forskningsmiljøet gjennom strategisk satsing på å innhente, bruke og igangsette forskning som skal utvikle tjenestene. Dette innebærer å være oppdatert på nyere forskning fra inn- og utland om forskningsbaserte tiltak og metoder, og implementere dem sammen med en prosess- og effektevaluering, sørge for forskning på eksisterende tiltak og metoder og utvikle modeller for spredning og implementering av kunnskap.

Departementet ser det som viktig å sikre gode kunnskaper om oppvekst- og levekårsutviklingen for barn og ungdom. I 2007 vil det bli lagt fram en omfattende publikasjon om ungdoms levekår, med et spesielt fokus på marginaliseringsprosesser. Publikasjonen vil bli utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra BLD.

I 2007 vil BLD gi støtte til to forskningsprogrammer i NFR: Program for velferdsforskning (11,3 mill. kroner) og programmet Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring (4 mill. kroner). Se nærmere omtale under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv., kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet og kap. 857 Barne- og ungdomstiltak.

I grenseflaten mellom offentlig og privat ansvar har familien, som samfunnsinstitusjon, en særskilt posisjon i velferdspolitikken, hvor også samspillet med andre politikkområder har stor betydning. Når Norge og øvrige nordiske land sammenliknes med andre land, indikerer norsk og nordisk forskning at samspillet mellom arbeidsmarked og familie- og barneomsorg påvirker blant annet fertilitet og balansen mellom generasjoner og kjønn på en gunstig måte. Forskningen under Program for velferdsforskning vil omfatte slike spørsmål både ved norsk deltakelse i utviklingen av en europeisk database om kjønn og generasjoner og ved forskning som blant annet vil belyse spørsmål om fertilitetsutviklingen har et «likestillingsunderskudd» og mulig økende sosial ulikhet. Forskningen vil også belyse samfunnsøkonomiske virkninger av samspillet mellom familie, arbeid og velferd. I et generasjons­perspektiv har barn en særstilling, også aktualisert av FNs barnekonvensjon. Forskningen vil gi ny innsikt i spørsmål om barns borgerrettigheter, offentlig politikk knyttet til både barns hverdagsliv og barnehagen som del av offentlig institusjonspolitikk. Forskningen vil også legge et grunnlag for forståelsen av barn og unge i et sosial kapital-perspektiv.

Kjønnsforskningsprogrammet under Norges forskningsråd har satt i gang et knippe forskningsprosjekter som vil gi departementet viktig kunnskap om kjønnslikestilling i familiesfæren. Her skal nevnes to av i alt fire prosjekter som vil gi kunnskap om kjønn og likestilling i familier, foreldreskap og samlivsrelasjoner. Det ene prosjektet vil gi svar på om de familiepolitiske ordningene (foreldrepermisjon, fedrekvoten og kontantstøtten) har betydning for hvor mange barn folk får. Data over alle par som fikk barn i tidsrommet 1992-2004, en periode som korresponderer med innføring og utvidelser av de nevnte ordningene, skal analyseres. Studien skal være ferdig i 2007. Det andre prosjektet skal studere effekten av samlivskurs på par som har deltatt på slike kurs. Målet er å si noe om normer for kjønn, likestilling og parforhold. Samlivskurs gir, i følge forskerne, et unikt innsyn i den stadig voksende kollektive refleksjonen over hva et parforhold skal inneholde, bygges på og hva som forventes av de ulike partene. Prosjektet avsluttes i 2007.

Departementet støtter også undersøkelsen Livsløp, Generasjon og Kjønn, som er et samarbeid mellom SSB og NOVA. Studien er del av et stort internasjonalt program med deltagelse fra i alt 30 land med ulike velferdsregimer. Det norske bruttoutvalget er 22 000 personer i alderen 18-79 år, samt registerdata for hele befolkningen. Undersøkelsen vil ta for seg forutsetningene for en bærekraftig velferdspolitikk i et aldrende samfunn og gi unike data om atferd og familierelasjoner blant personer i alle stadier av livsløpet. Sentrale temaer er fruktbarhet, pardannelser (og brudd), yrkesdeltagelse og barneomsorg, forholdet mellom generasjonene, økonomiske overføringer, pensjonsatferd, helse og helseatferd, livskvalitet med mer.

6 Omtale av miljøprofilen i budsjettet

6.1 Utfordringer knyttet til miljø- og ressursforvaltningen på BLDs ansvarsområde

Regjeringens mål om en bærekraftig utvikling (jf. Soria Moria-erklæringen) vil på flere måter berøre BLDs fagområder.

6.1.1 Mål for BLDs arbeid

6.1.1.1 Forbrukerområdet

Det er et mål i forbrukerpolitikken å bidra til et etisk og bærekraftig forbruksmønster, herunder å konkretisere hva dette vil innebære i praksis, samt skape økt bevissthet om konsekvensene av vårt samlede forbruk.

Både relevant informasjon og varer og tjenester som representerer en miljøvennlig og sosialt ansvarlig produksjonsprosess må være lett tilgjengelige for forbrukerne. Samtidig kan forbrukerne gjennom sin etterspørsel i markedet påvirke næringsdrivende til i større grad å legge etiske og miljømessige hensyn til grunn for investeringer og produksjon.

BLDs strategi er:

• å legge til rette, forenkle og standardisere informasjon om miljøaspekter og etiske aspekter ved forbruket

• å styrke kunnskapen og engasjementet til den jevne forbruker om bærekraftig forbruk i vid forstand.

Informasjon om miljø-, etiske og sosiale aspekter ved varer og tjenester kan formidles for eksempel gjennom positiv miljømerking, nettbasert informasjon, produkttester, næringslivets egen markedsføring og via undervisning om forbrukstemaer i skolen. I miljømerkingen sammenfattes den relevante informasjonen i et symbol (Svanen eller EU-blomsten) som gir et enkelt signal til forbrukeren. Det er et mål å videreutvikle og samordne de eksisterende offisielle miljømerkene. En annen viktig utfordring er å få offentlig sektor som en stor «forbruker» til å gå foran som et godt eksempel når det gjelder å vektlegge miljø og «fairtrade» ved innkjøp.

6.1.1.2 Barn og unge

Tilrettelegging og sikring av arealer og utemiljø for lek og aktivitet for barn og unge i byer og tettsteder er viktig siden mye av utbyggingen skjer som fortetting av allerede eksisterende bebyggelse. Kommunene må ved planlegging og utbygging ta nødvendige hensyn for å sikre barn og unge et godt oppvekstmiljø, jf. krav i plan- og bygningsloven.

Utvikling av arenaer og metoder for deltakelse og medvirkning blant annet gjennom barne- og ungdomsråd og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner er en viktig oppgave for alle kommuner og fylker for at barn og unges stemmer skal høres i utformingen av oppvekstmiljøet.

BLD vil gjennom arbeidet med å fremme barn og unges rettigheter, deltakelse og innflytelse, blant annet gjennom rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR) og FNs barnekonvensjon, bidra til at barn og unges fysiske oppvekstmiljø blir tillagt stor vekt i regional og kommunal planlegging.

Viktige mål for BLD er at:

• Alle kommuner og fylkeskommuner utvikler gode og varierte oppvekstmiljø

• Alle kommuner og fylkeskommuner har et systematisk arbeid for deltakelse og medvirkning fra barn og ungdom i utviklingen av oppvekstmiljøet

• Alle barn og unge har mulighet til å delta i organiserte prosesser for å kunne påvirke utviklingen av oppvekstmiljøet.

6.1.2 Rapport om resultater

6.1.2.1 Forbrukerområdet

Departementet ga i 2005 økonomisk støtte til prosjektet God start i regi av Stiftelsen Miljømerking, som har til formål å øke tilbudet av og etterspørselen etter miljømerkede og økologiske produkter for småbarnsfamilier. I prosjektet God start nyfødt er det utarbeidet en brosjyre med miljøtips og oversikt over hva som finnes av miljømerkede og økologiske produkter rettet mot småbarnsfamilier på det norske markedet. Hovedbudskapet i brosjyren er at miljømerkede og økologiske produkter både er tryggere for barn og bedre for miljøet. I tillegg er det laget en produktpakke med miljømerkede barneprodukter som deles ut til nybakte foreldre.

BFD ga i 2005 økonomisk støtte til videreutvikling av nettstedet etiskforbruk.no i regi av Grønn Hverdag og Etisk Forbrukernettverk. Nettstedet skal være et hjelpemiddel for interesserte forbrukere som ønsker å ta etiske hensyn ved sine kjøp i hverdagen.

BFD deltok i 2005 i en internasjonal arbeidsgruppe for å utvikle en ISO-standard for organisasjoners og bedrifters samfunnsansvar.

6.1.2.2 Barn og unge

Departementet har gjennom tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner stimulert til aktivitet i lag og organisasjoner som har kultur- og miljøengasjement som aktivitet. BFD deltok i Miljøverndepartementets arbeid med oppfølging av barnerepresentantordningen jf. plan og bygningsloven og i arbeidet med rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR). Et flertall av kommunene og fylkeskommunene har et systematisk arbeid for deltakelse og medvirkning fra barn og ungdom i utviklingen av oppvekstmiljøet. Et økende antall barn og unge deltar gjennom tilrettelagte prosesser i kommuner og fylker og gis mulighet til å bidra med synspunkter på utviklingen av oppvekstmiljøet.

6.1.3 Tiltak under BLD

6.1.3.1 Forbrukerområdet

Departementet vil i 2007 fortsette å gi økonomisk støtte til arbeidet med miljømerkene Svanen og EU-blomsten (jf. kap. 862 Positiv miljømerking). BLD ønsker en best mulig samordning mellom Svanen og EU-blomsten.

Departementet vil også i 2007 delta i en internasjonal arbeidsgruppe for å utvikle en ISOstandard for organisasjoners og bedrifters samfunnsansvar.

BLD tar sikte på et samarbeid med frivillig sektor vedrørende informasjonsvirksomhet om etiske og sosiale aspekter ved handel og forbruk.

Sammen med Miljøverndepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil BLD også arbeide for at hensynet til miljø og «fairtrade» skal vektlegges sterkere ved offentlige innkjøp.

6.1.3.2 Barn og unge

BLD vil bidra til at barn og unges oppvekstmiljø blir tillagt vekt i regional og kommunal planlegging. Departementet vil videreføre arbeidet med å fremme barn og unges rettigheter, deltakelse og innflytelse, blant annet gjennom støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, arbeidet med FNs barnekonvensjon og gjennom å stimulere til ide- og erfaringsutveksling mellom kommuner.

6.1.4 Oversikt over den samlede budsjettmessige miljøvernpolitiske satsing

På BLDs område bevilges det om lag 4,2 mill. kroner til miljøpolitiske tiltak. Tiltaket bevilges under programområde 11.30 Forbrukerpolitikk.

6.2 Grønn stat – innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Departementet startet i 2002 innføringen av miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem. Målsettingen med tiltakene er å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen. BLD er spesielt opptatt av innkjøp, tjenestereiser/transport, avfall/ kildesortering og enkle tiltak som den enkelte ansatte kan gjennomføre i forbindelse med energisparing, jf. departementets interne miljøhandlingsplan som ble revidert i 2005.

På innkjøpsområdet var departementet tidlig ute med å påføre Svanemerket på flere av våre trykksaker, og bruk av miljøsertifiserte leverandører er departementets hovedregel ved bestilling av trykkeoppdrag. Gjennom aktiv bruk av eget intranett og større grad av publisering på internett, arbeides det med å redusere papirbruken i departementet.

For å sikre en god håndtering av avfall, har BLD tatt i bruk alle deler av de returordninger som finnes i regjeringskvartalet (inkl. drikkekartong).

Alle departementets tilknyttede virksomheter innførte miljøledelse innen fristen, dvs. innen utgangen av 2005. I 2006 er også en spørreundersøkelse om evaluering av Grønn stat i regi av Statskonsult besvart.