Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Kultur- og kirkedepartementet har siden 2006 endret rapporteringsrutinene for å få bedre oversikt over likestillingsdimensjonen når det gjelder aktiviteten i kulturinstitusjoner og fordeling av stipend og andre støtteordninger. Nedenfor følger oversikt over hovedtallene.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

Virksomhetene rapporterte følgende tall for 2006 (tall i parentes gjelder 2005):

Garantiinntekter og kunstnerstipend

Fordelingen av nye tildelte stipend og garantiinntekter under kap. 321 viser følgende kjønnsprofil i 2006:

Fordelingen av midler som ble tildelt til nye stipend og garantiinntekter i 2006, viser følgende mønster:

Innkjøpsordningene i Norsk kulturråd

Kulturrådets innkjøpsordninger kan også gjøres rede for i et likestillingsperspektiv. Opplysningene nedenfor viser prosentandel kvinnelige og mannlige forfattere representert i innkjøpte titler i Kulturrådets innkjøpsordninger for skjønnlitteratur og sakprosa 2004-2006:

Ser man på Kulturrådets innkjøpsordning for samtidskunst i 2004-2006, var fordelingen slik:

Fond for lyd og bilde

I Fondet for lyd og bilde kan det gjøres rede for likestillingsdimensjonen ved å se på kjønnsfordelingen blant medlemmer og varamedlemmer i fagutvalg. I 2006 var situasjonen slik:

Kunst i offentlige rom – KORO

KORO er det tidligere Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Kjernen i fondets virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre utsmykkingsprosjekter i statlige bygg og virksomheter. Fondet gir også tilskudd til og kvalitetssikrer utsmykkingsprosjekter hvor kommune eller fylkeskommune er tilskuddspart.

Likestillingsdimensjonen i KOROs virksomhet kan belyses ved å se på kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter og kunstnere. I 2006 var 154 kunstneriske konsulenter i arbeid i 195 prosjekter, fordelt på kjønn var situasjonen følgende:

Blant de kunstnere som i 2005 og 2006 mottok utbetaling i statlige prosjekter var fordelingen på antall kunstnere og utbetalt beløp slik:

Teatrene og Den Norske Opera

Med virkning fra rapporteringsåret 2006 får departementet oversikt over hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i de ulike stillingskategorier i scenekunstinstitusjonene under kap. 324, post 01, 70 og 71 og Dansens Hus. Nedenfor er fordelingen av rapporterte årsverk for 2006:

Styresammensetningen for de samme institusjonene i 2006 (tall i parentes gjelder 2005) viser denne fordelingen i pst.:

Orkestrene m.m.

Oversikten gjelder orkestrene samt Det Norske Blåseensemble under kap. 323. 2006 var det første rapporteringsåret der opplysningene ble registrert på denne måten. De rapporterte årsverkene fordeler seg slik:

Styresammensetningen i 2006 for alle institusjonene som fikk støtte over kap. 323, post 70, 71 og 72, viser følgende tall i prosent (tall i parentes gjelder 2005):

Museene

Oversikten viser likestillingssituasjonen i 2006 blant de museer som får tilskudd over kap. 328 post 01 og 70. Fordelt på ulike stillingskategorier viser rundt 2100 rapporterte årsverk for 2006 mønsteret nedenfor (tall i parentes gjelder 2005). Færre museer svarte for 2005 enn for 2006, men mønsteret er like fullt det samme:

Sammensetning av styrene i de aktuelle KKD-museene var slik i 2006 (tall i parentes gjelder 2005):

Blant de museene som stiller ut og erverver kunst, har det i 2006 blitt kartlagt hvordan kvinnelige og mannlige kunstnere er representert i utstillinger og nyervervelse:

Filmområdet

Det er stor forskjell på representasjonen av menn og kvinner i norsk filmbransje. Undersøkelser viser en kjønnsfordeling i norsk filmbransje på omtrent 80:20, der kvinner er underrepresentert. Den skjeve fordelingen er ekstra tydelig når det gjelder ledende nøkkelposisjoner i filmproduksjon (ressigører), manuskriptforfattere, og produsenter) og når det gjelder fordeling av midler. Kvinneandelen er særlig lav når det gjelder produsentene.

Regjeringen har i St.meld. nr. 22 Veiviseren satt som mål t kvinneandelen i nøkkelposisjoner (manuskript, regi og produsent) i filmproduksjon skal være minst 40 pst. innen 2010. Dette gjelder både kort-, dokumentar- og langfilmproduksjon. Begrunnelsen er et rettferdighetsprinsipp om like muligheter for kvinner og menn og at en bedre kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon vil øke mangfoldet og bidra til at norsk film blir ytterligere forbedret. Stortinget har ved behandlingen av meldingen sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 277 (2006-2007).

For å oppnå målene vil særskilte virkemidler bli tatt i bruk. Departementet foretar nå en gjennomgang av eksisterende ordninger med sikte på bl.a. følgende endringer:

• ved tilskudd til pakkefinansiering av utviklingsprosjekter kreves det at minst 40 pst. av de skapende kreftene er av hvert kjønn

• ved tilskudd etter markedsvurdering vil et prosjekt bli tillagt flere poeng dersom det er kvinner i flere av nøkkelposisjonene

• ved tilskudd til talentutvikling, i mentorordninger og ved tildeling av stipend på filmområdet skal minst 40 pst. av tildelingene være til hvert kjønn.

Departementet anbefaler at det innføres ytterligere kvotering hvis ikke målet om minst 40 pst. kvinner/menn i nøkkelposisjon i norsk filmproduksjon er nådd innen utgangen av 2010.

Idrettsområdet

Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. På denne bakgrunn er likestilling mellom kjønnene spesielt ivaretatt i Lov for Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF). I § 2-4 heter det bl.a:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn.”

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner, og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte.

Kultur- og kirkedepartementet ønsker å støtte opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. I tilskuddsbrevet til NIF datert 15. desember 2006 forutsetter Kultur- og kirkedepartementet bl.a. at det arbeides aktivt med likestilling.

På anleggsområdet benyttes alle typer anlegg av begge kjønn. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid. Gjennom regjeringens anleggspolitiske program 2003-2007 ble det satt inn ekstra spillemidler (16,5 mill. kroner) til utbygging av rideanlegg, samt gitt ekstra tilskudd til bl.a. idrettshaller og kunstgressbaner i pressområdene. Dette er anleggstyper som i stor grad benyttes av jenter. Departementet har videre igangsatt et prosjekt som omhandler jenters ønsker og behov i forhold til utforming av og tilgang til idrettsanlegg.

Den norske kirke

I strategiplanen som Kirkemøtet har vedtatt for Den norske kirke for perioden 2005-2008 er ”kjønn og likestilling” integrert som ett av flere tverrgående perspektiver som skal innarbeides på alle nivå og arbeidsfelter i kirken. Det arbeides for et likestilt fellesskap av kvinner og menn i kirken, med mål om å fremme en jevn kjønnsfordeling i kirkens råds- og embetsstruktur.

Av 81 faste medlemmer i bispedømmerådene for perioden 2006 til 2009 er 41 kvinner og 40 menn. Dette inkluderer de elleve biskopene, hvorav tre kvinner og åtte menn. Av Kirkerådets 15 faste valgte medlemmer er seks kvinner og ni menn. I overkant av 19 pst. av landets nær 1 330 prester er kvinner. Kvinneandelen innen presteskapet har vært stigende de siste årene. Kjønnsfordelingen i presteskapet er nærmere omtalt under kap. 341.

Når det gjelder andre kirkelige ansatte, er prosentandelen kvinner hhv. 34,6 pst. for kirkemusikere, 67,2 pst. for kateketer og 71 pst. for diakoner. Andelen kvinner i stillinger som kirkeverge /daglig leder er 41,5 pst.

Trosopplæringsreformen

Departementet har anmodet Kirkerådet om å foreta en kjønns- og likestillingsvurdering av trosopplæringsreformen og midlene som bevilges til reformen. Målet med reformen er å utvikle et systematisk og bredt anlagt opplæringstilbud for alle døpte barn i Den norske kirke. Likestillingsmålet for reformen er at midlene skal komme alle til gode, uten skjevfordeling. Reformen må da sikres mot strukturell og geografisk ujevnhet, og mot indirekte favorisering av et av kjønnene.

Diakonhjemmets høyskole er gitt i oppdrag bl.a. å foreta en evaluering og kartlegging av oppslutningen omkring det enkelte forsøksprosjekt, basert på kjønn, og fordelt på aldersgrupper og type opplæringstilbud. Høyskolen har også fått ansvar for å følge opp dette perspektivet mot ledelsen av prosjektene i menighetene. Et vesentlig moment ved kartleggingen er å vurdere hvorvidt det er en sammenheng mellom kjønnsrepresentasjonen i prosjektledelsen og oppslutningen om prosjektene. Kjønns- og likestillingsvurderingen skal utformes som et eget vedlegg til sluttevalueringen, som skal foreligge ved prosjektperiodens utløp i 2008. En nærmere omtale av trosopplæringsreformen og likestillingsperspektivet i reformen er gitt under kap. 340.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kultur- og kirkedepartementet å oppnå en bedre kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling

Blant de fast ansatte i departementet er det en kvinneandel på 60 pst. Kjønnsfordelingen varierer imidlertid mellom de ulike avdelingene. I to avdelinger er det flere menn enn kvinner.

I toppstillingene er det overvekt av menn. I 2007 er det ansatt ny kvinnelig, departementsråd. Alle ekspedisjonssjefene er menn. Videre er det én kvinne blant nestlederne i avdelingene. Blant mellomlederne er situasjonen at andelen kvinnelige mellomledere har økt til 55 pst. mot fjorårets 44 pst.

Andelen mannlige seniorrådgivere har økt til 55 pst., mens det året før var like mange kvinner og menn i denne stillingskategorien. Rådgivere utgjør den største gruppen av medarbeidere i departementet. Det er nå ansatt dobbelt så mange kvinnelige som mannlige rådgivere. I stillingskategoriene førstekonsulent, seniorkonsulent, konsulent og førstesekretær er det kun kvinner med unntak av to mannlige førstekonsulenter.

Lønn

Gjennomsnittlig lønn for kvinnelige ansatte er lavere enn for mannlige. Hovedårsaken er at de fleste toppledere er menn.

I gjennomsnitt tjener menn mer enn kvinner per år i følgende stillingskategorier:

Det er ingen lønnsforskjell mellom de mannlige og den kvinnelige nestlederen.

Kvinnelige førstekonsulenter tjener kr 1 821 mer i gjennomsnitt per år enn mannlige førstekonsulenter.

Deltid

Det er ansatt sju kvinner i deltidsstillinger. To har 90 pst. stilling, fire har 80 pst. og én har 60 pst. stilling. Tre kvinner arbeider i redusert stilling for en periode. Én mann har delvis ”Avtalefestet pensjon”.

Tiltak for å fremme likestilling

Etter en organisasjonsgjennomgang av Kultur- og kirkedepartementet i 2007 vil det bli satt i gang tiltak for å fremme likestillingen i departementet og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kjønnene.

Et sentralt tiltak for å utjevne lønnsforskjellene mellom kjønnene er de lokale lønnsforhandlingene. Det vil bli foretatt en gjennomgang av lønnsforhold for kvinner og menn innen hver stillingskategori, og det vil være en bevisst bruk av det lokale forhandlingssystemet for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Et annet viktig tiltak vil være å ansette både kvinner og menn som er kvalifiserte i de ulike stillingsgruppene. Ved nyansettelser vil det også bli vektlagt å oppnå en jevnere kjønnsfordeling i hver avdeling som helhet. Med hensyn til ledergruppen er kvinneandelen blant mellomlederne relativt høy. Dette vil utgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet.

Et tredje tiltak vil være å skape bedre interne avansementsmuligheter for å jevne ut lønnsforskjellene mellom kjønnene. Et virkemiddel vil være å gi kvalifiserende arbeidsoppgaver og tilbud om annen kompetanseutvikling. I tillegg deltar utvalgte kvinnelige mellomledere i Statskonsults mentorprogram.