Del 2
Andre saker
5 Statens landbrukstilsyn - kjøp og renovering av bygg
I tråd med omtale i St.prp. nr. 67 (1998-99) om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1999, er Statens landbrukstilsyn gitt anledning til å kjøpe eiendommen Moerveien 12 i Ås. Eiendommen skal benyttes til å dekke Landbrukstilsynets plassbehov for laboratorium og kontor.
De tidligere planene om utvidelse av det såkalte Fellesbygget i Ås for å samlokalisere Statens landbrukstilsyn og Norsk institutt for planteforsking (Planteforsk) kan dermed trekkes tilbake.
Kjøp og renovering av Moerveien 12 er forutsatt finansiert ved at 33 mill. kr omdisponeres fra kostnadsrammen for det tidligere godkjente byggeprosjekt. 13 mill. kr er omdisponert i 1999, og det gjenstår 20 mill. kr før prosjektet er finansiert.
Med bakgrunn i dette har Arbeids- og administrasjonsdepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1999-2000) nedjustert bevilgningsforslaget under kap. 1580 post 31 med 20 mill. kr under forutsetning av en tilsvarende økning under Landbruksdepartementet. Landbruksdepartementet foreslår ut fra dette at kap. 1110 ny post 45 Kjøp og renovering av Moerveien 12 bevilges med 16,5 mill. kr og at det bevilges under kap. 1100 post 45 12,553 mill. kr mot tidligere foreslått 9,053 mill. kr. I forbindelse med kjøp av eiendommen ble 3,5 mill. kr av kjøpesummen forskottert av bevilgningen under kap. 1100 post 45.
Som nevnt i St.prp. nr. 67 (1998-99) er Statsbygg i gang med å prosjektere renovering av Fellesbygget. Så snart prosjekteringen er ferdig og det er tatt stilling til denne, vil departementet komme tilbake til Stortinget med saken, jf. omtale i St.prp. nr. 67 (1998-99).
6 Statskog SF - Evalueringer
6.1 Innledning
Statskog er et konsern bestående av morselskapet Statskog SF og flere heleide datterselskap samt noen tilknyttede selskap hvor man har mindre eierandeler enn 50 prosent. Statskog er statens grunneierselskap, og er landets største grunneier, med grunnbokshjemmel til omlag 1/3 av landets areal. Statskog er også landets største skogeier. Skogen dekker likevel mindre enn 5 prosent av Statskogs areal. Årlig hogstkvantum utgjør om lag 2,5 prosent av samlet tømmeravvirkning i Norge. I perioden etter omorganiseringen har Statskog hatt en stabil omsetning på rundt 250 millioner kroner pr. år. Antall ansatte er redusert fra omlag. 430 ved utgangen av 1993 til omlag 280 ved årsskiftet 1998/99. Ansatte i tilknyttede selskaper kommer i tillegg. Tømmeravvirkningen, som har vært den viktigste faktor for sysselsetting, er i samme periode redusert fra omlag 400 000 m3 til omlag 200 000 m3 pr år.
Østlandsforskning har i 1998-99 utført to evalueringer vedrørende Statskog SF. Resultatene er presentert i ØF-rapport 15/99» Evaluering av Statskog SF» og ØF-rapport 17/99 « Evaluering av Fjelltjenesten i Nordland, Troms og Finnmark».Rapportene og Styret for Statskog SFs uttalelse til rapport nr 15/99 følger denne proposisjonen som ikke trykte vedlegg.
6.2 Evaluering av Statskog SF
Direktoratet for statens skoger ble med virkning fra 01.01.1993 omorganisert til statsforetak, Statskog SF. Hensikten var å etablere en mer fleksibel organisasjonsform for å ivareta de mål som er trukket opp for bedriften og som fortsatt sikret hensynet til politisk styring, rettssikkerhet og likebehandling. Hovedformålet med evalueringen var å avklare i hvilken grad Stortingets forutsetninger ved etableringen av Statskog SF er oppfylt, jfr. St. prp. nr. 52 (1991-92) og Innst. S. nr. 158 (1991-92) og å peke på perspektiver framover.
Under evalueringen er det innhentet informasjon fra skriftlig materiale og gjennom intervjuer med et betydelig antall organisasjoner/personer med relasjoner til Statskog.
6.2.1 Intensjonene bak omorganiseringen
De viktigste intensjonene bak omorganiseringen oppsummeres slik:
Ledelsen må etablere en effektiv og hensiktsmessig bemanningsstruktur. Omorganiseringen skal i seg selv ikke være grunnlag for oppsigelse.
Foretaket skal oppnå tilfredsstillende økonomisk resultat og ressursene skal utnyttes balansert.
Det skal være klar ansvarsfordeling mellom rasjonell næringsdrift på forretnings-messig grunnlag og den offentligrettslige myndighetsutøvelse som følger av særlovene for statens eiendommer. Omorganiseringen skal ikke medføre endringer i forvaltningsordningen for statens umatrikulerte grunn i Finnmark.
Befolkningens velferd skal vektlegges ved tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv. Dette skal skje ved at det drives et aktivt naturvern, og at det tas biologiske og estetiske hensyn.
Foretaket kan gå inn i nye virksomhetsområder der dette vil tjene lønnsomhets- og effektivitetshensyn. Det legges vekt på at det bedriften skaper nye arbeidsplasser i distriktene.
6.2.2 Synspunkter og resultater fra evalueringen
Bemanningsstruktur og intern organisering.Den største utfordringen har vært nedbemanningen. Tidligere høy avvirkning i skogen med utgangspunkt i tidligere sysselsettingsmålsettinger kombinert med lav mekanisering hadde resultert i stor overtallighet i Statskog. Oppsigelser var ikke akseptabelt virkemiddel. Det ble satt i verk en rekke tiltak, som omplasseringer, omskolering, næringstilskudd, hjelp til bedriftsetabelering, utdanningsstipend, førtidspensjonering, mm. Hovedinntrykket er at nedbemanningen ble håndtert på en profesjonell måte, og at både ledelsen, de ansatte og de ansattes organisasjoner bidro til dette.
Etter omorganiseringen er mange interne støttefunksjoner, som økonomi og finans, IT, personal, mm. blitt samlet ved hovedkontoret i Namsos. Antall årsverk knyttet til slike funksjoner er redusert, men kompetansen i staben er høy, og kvaliteten på disse tjenestene er vesentlig hevet.
Balansert ressursutnyttelse og tilfredsstillende økonomisk resultat.For å tilpasse seg de forventninger som var stilt til skogbruksvirksomheten i Statskog, og også for å kunne gå inn på nye områder, er det drevet et omfattende arbeid med kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling og utvikling av moderne plan- og kvalitetssikringssystemer innen forretningsområdet skog.
Årlig hogstkvantum ligger på 200.000 m3. I tillegg tar Statskog oppdrag for andre skogeiere. De forretningsmessig mest interessante områdene ligger på Østlandet og i Midt-Norge.
Avvirkningen er siden omorganiseringen redusert betydelig. I St.meld. nr. 57 (1980-81) Om målsetting og arbeidsoppgaver for Direktoratet for statens skoger het det: »Videre bør overavvirkning aksepteres over en lengre periode når dette er den eneste muligheten for å kunne opprettholde sysselsettingen i næringssvake områder». Etter omorganiseringen og forutsetningen om balansert ressursutnyttelse er det klart at overavvirkning ikke lenger er et akseptabelt virkemiddel for å nå målet om verdiskaping og sysselsetting. Den tilpasning som har skjedd i avvirkningsnivået, må derfor vurderes å være i tråd med Stortingets intensjoner.
Ved omorganiseringen ble det lagt til grunn at Statskog skulle ha positive årsresultater fra første driftsår. Siden 1993 har årsresultatene etter skatt variert mellom 15 og 29 mill. kroner med unntak for 1996 og 1997 da resultatene var henholdsvis 9 og 12 mill. kroner. Det konstateres at Statskog har god økonomi.
Offentligrettslig myndighetsutøvelse.For enkeltvedtak som gjøres med hjemmel i særlovene for Statskog SFs eiendommer (fjelloven og loven om statens umatrikulerte grunn i Finnmark) gjelder forvaltningslovens bestemmelser om klageadgang, så langt annen avgjørelsesmåte ikke er fastsatt i særloven med forskrifter. Hovedreglen er at vedtak som gjøres i fjellstyrer eller jordsalgsstyret kan påklages til Statskog SF og at vedtak som gjøres i Statskog SF kan påklages til Landbruksdepartementet. Dette gjelder likevel ikke saker om jakt og fiske hvor Miljøverndepartementet/Direktoratet for naturforvaltning er tillagt myndighetsoppgavene.
Østlandsforskning hevder med utgangspunkt i fjellovsaker at Statskog kan være part i noen av sakene som påklages, og at det på rent prinsipielt grunnlag må stilles spørsmål ved en slik ordning uavhengig av om man i noen enkeltsak kan peke på at partiskhet har forekommet. Stortingets intensjoner om klar ansvarsfordeling mellom forretningsdrift og offentligrettslig myndighetsutøvelse kan etter Østlandsforsknings mening ikke sies å være oppfylt og at saksbehandlingen derfor bør endres.
Miljøhensyn og forholdet til lokale myndigheter og brukerinteresser.Mange interessenter utenfor Statskog, både organisasjoner og offentlige organer, er opptatt av den langsiktige effekten av selskapsorganiseringen. Bekymringen retter seg mot at den kommersielle målsetningen vil føre til et øket press på naturen. På tross av dette er det likevel en utbredt oppfatning blant organisasjoner og myndigheter at Statskog i hovedsak har ivaretatt miljøhensyn på en tilfredsstillende måte.
I St.prp. nr. 52 (1991-1992) heter det at et statsforetaksformen vil gjøre det lettere å videreutvikle miljøhensyn i forvaltning av eiendommene. Stortinget uttrykte forventinger til et nærmere samarbeide mellom Statskog og kommunene. Østlandsforsknings inntrykk er at samarbeidet mellom Statskog og kommunene ikke er blitt bedre, eller tettere, etter omorganiseringen.
Ny næringsvirksomhet, avkastnings- og utbyttepolitikk.Å utvikle lønnsomme arbeidsplasser i distriktene ble sett på som en viktig oppgave for det nye statsforetaket. På grunn av den store overtalligheten i den nye foretaket fikk arbeidet med ny næringsvirksomhet et tosidig formål: Satsingen skulle være et virkemiddel for ny sysselsetting i distriktene, samtidig som det skulle være et instrument for håndtering av overtalligheten. Arbeidet med næringsutvikling i perioden 1993-96 kan ikke ses uavhengig av arbeidet med nedbemanning.
For å ivareta den næringsmessige satsingen ble det opprettet en prosjektavdeling allerede 1.1.93, og det ble initiert svært mange prosjekter knyttet til bl.a. reiseliv, steinvirksomhet og treindustri. Noen av prosjektene er overtatt av tidligere ansatte og har overlevd utenfor Statskog, men mange ble det lite av selv om Statskog bidro både med penger, fysiske ressurser og kompetanse. Prosjektavdelingen ble avviklet i 1996.
I løpet av 1995 kom Statskogs ledelse fram til at en videre satsning på næringsutvikling på bred front, slik det hittil hadde vært satset, ikke ga de resultater en hadde håpet på. Fra 1997 ble Statskogs næringsutvikling konsentrert om forretningsområder som ble støttet opp av egne ressurser og der selskapet forventet å kunne bli ledende i nasjonal sammenheng. Det er for tidlig å si hvilke resultater denne nye strategien kan bringe.
Statskog har også vellykkede forretningssatsinger å vise til:
SB-Skog ble etablert som er et driftsselskap utviklet i samarbeid med Borregård Skoger. SB-Skog er en forretningsmessig vellykket etablering.
Selskapet Terra Eiendom har hatt gode økonomiske resultater.
Ressursdata er omdannet fra en avdeling i Statskog SF til eget aksjeselskap, og antall ansatte har økt fra 4 i 1994 til 21 i 1998.
Så langt må en konkludere med at Statskog bare i begrenset grad har oppfylt Stortingets intensjon om å utvikle nye virksomhetsområder og skape nye arbeidsplasser i distriktene.
Det påpekes at målet om ny næringsvirksomhet lett kommer i konflikt med det å gi høy avkastning på Statskogs investeringer, og at gjeldende utbyttepolitikk innebærer at det sammenlignet med øvrig næringsliv tas ut et uvanlig høyt årlig utbytte fra Statskog. Østlandsforskning tilrår at eieren klargjør hvor en står i avveiningen mellom å tjene mest mulig penger og å bidra til å skape nye arbeidsplasser i distriktene.
Grunneierfunksjonen, samerett, fjellov.Forvaltningsordningene for Statskogs eiendommer varierer i de ulike landsdeler avhengig av hvilke særlover som gjelder: lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark, fjelloven eller lov om skogsdrift i statsallmenninger. I tillegg debatteres eventuell ny rettsordning i Finnmark på grunnlag av Samerettsutvalgets innstilling og mulig innføring av fjelloven i Nordland og Troms. Samerettsutvalget skal parallelt med dette videreføre sitt utredningsarbeid om retten til land og vann i områdene sørover til de nordlige deler av Hedmark.
Statskog har i forståelse med eier stort sett begrenset sin deltakelse i denne politiske debatten til informasjonsvirksomhet, og Østlandsforskning har inntrykk av at aktiviteten har vært innenfor akseptable rammer og at den også blir oppfattet slik av eksterne interessenter.
Østlandsforskning konstaterer at Statskogs driftsaktiviteter har skapt få problemer og konflikter, men at fra samisk hold er reist vedvarende kritikk mot at forvaltningen av Finnmark ble overført til et foretak med kommersielle målsettinger. Det bemerkes at de ulike rettsordningene for statens grunn medfører at det blir ulike regler for tilbakeføring av inntekter til de distrikter hvor statseiendommene ligger.
Framtidsperspektiver.Statskog vil i mange år fremover måtte holde dagens moderate avvirkningsnivå på egen grunn. Skogsdriften vil fortsatt kunne være en vesentlig bidragsyter til Statskogs økonomi, men kan ikke forventes å bidra til å oppfylle Stortingets målsetting om nye arbeidsplasser i distriktene. Sysselsettingen vil neppe kunne økes, snarere falle ytterligere i takt med økende mekanisering. Eventuell økning i virksomheten må komme gjennom drift for andre og annet salg av kompetanse.
Østlandsforskning mener at følgende betingelser må oppfylles at Statskog skal lykkes i satsing på ny næringsvirksomhet:
eieren må klargjøre hvor den står i avveiningen mellom ønsket om høy avkastning/utbytte og ønsket om nye arbeidsplasser i distriktene
eieren må oppnevne et styre som kan ivareta eiernes ambisjoner
Statskog må ha en stab som i volum og kompetansebredde kan ta seg av satsingen
For forretningsmuligheter og arbeidsplasser knyttet til grunneierfunksjonen vil det i første rekke vil være endringer i de politisk fastsatte rammebetingelser som avgjør Statskogs framtidige forretningsmuligheter. Endringer i rammebetingelsene kan være en følge av eventuell ny rettsordning i Finnmark etter behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling, konsekvensene av denne rettsordning for sønnenforliggende områder hvor samiske interesser er tungtveiende, eller mulig innføring av fjelloven i Nordland og Troms. I tillegg vil en eventuell utvidelse av Statens naturoppsyn med distriktspersonell i Nord-Norge få konsekvenser for fjelltjenesten som er en viktig del av Statskogs virksomhet i denne landsdelen.
6.2.3 Utdrag av uttalelse fra styret for Statskog SF
Skog. Alt tyder på at et levedyktig skogbruk også i Statskog vil kreve ytterligere rasjonalisering. Grunnlaget for opprettholdelse eller økning av bemanning, ligger i hovedsak i eventuelle muligheter for utvikling av nye skogbruks- og utmarksrelaterte produkter og aktiviteter. Det siste prioriteres som utviklingsområde i Statskog. Styret vil også legge til at Statskog som landets største skogeier og alliansepartner i skognæringen, vil være et viktig redskap for å opprettholde og utvikle et kompetent og effektivt skogbruksmiljø i Norge.
Grunneierfunksjonen.Styret har i forståelse med eier bare hatt rolle som informant i politiske problemstillinger knyttet til Finnmark og spørsmål knyttet til sameretten, spørsmålet om innføring av Fjelloven i Nordland og Troms, og til organisatoriske spørsmål knyttet til forholdet mellom organiseringen av naturoppsynet i sør og fjelltjenesten i nord. Styret vil følge utviklingen i disse spørsmålene nøye fremover, og bidra til at Statskogs erfaring og kunnskap i disse spørsmålene kan bli en del av grunnlaget for den samlede vurdering på området.
Styret konstaterer at evalueringen viser at dagens forvaltningsmodell ikke har ført til nevneverdige problemer eller konflikter. Rapporten gir videre klare signaler om behovet for å videreføre arbeidet med å «dyktiggjøre organisasjonen på grunneierproblematikken, og sette rollen som grunneier og som samfunnsaktør i sentrum». Rapporten peker her på en av Statskogs viktigste oppgaver. I foretaket er det satt i gang et arbeid med en grunneierstrategi som en del av en revidert konsernstrategi. Hovedelementene i grunneierstrategien er følgende:
Mer tydelig distriktsfokus
Større handlingsrom for Statskogs næringsaktiviteter i distriktene
Økt samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner
Statskog skal framstå som en ansvarlig og samfunnsorientert grunneier
Fortsette vektlegging på naturmiljø. Utvikle samarbeidet med miljømyndighetene
Kompetanseoppbygging for å stå bedre rustet til nye oppgaver
Styret ser på arbeidet med grunneierstrategien som et avgjørende strategisk arbeid for videreutvikling av Statskog.
Forretningsvirksomhet og næringsutvikling i distriktene.Styret deler denne aktiviteten i to områder: forretningsutvikling hvor oppgaven er utvikling av eksisterende og nye forretningsområdet, hvor Statskog selv tar aktivt ansvar både for utvikling og konsolidering, enten alene eller i allianse med andre og næringsutvikling hvor Statskogs rolle med grunnlag i eierskapet og relevant kompetanse, går inn og stimulerer/gir «fødselshjelp» til utvikling av næring og arbeidsplasser, men ikke tar på seg ansvar for drift og konsolidering gjennom dominerende eierskap.
Selv om Statskog har bidratt til om lag 80 nye arbeidsplasser i distriktene erkjenner styret at Statskog må arbeide videre med disse oppgavene. Forretningsutviklingen må i større grad baseres på alliansebygging hvor en får tilgang på nødvendig kompetanse og marked.
Styret vil i budsjettsammenheng de kommende år bidra til at Statskogs distriktsorganisasjon får økonomiske ressurser slik at Statskog SF kan bli en viktig og seriøs samarbeidspart i de distrikter der staten eier store deler av grunnen. Videre vil styret ta initiativ til å styrke samarbeidet med kommunene.
Offentligrettslig myndighetsutøvelse.Styret er godt kjent med problemstillingene omkring behandlingen av klagesaker. Selv om Statskog ikke har fått kritikk fra oppdragsgiver på hvordan ordningen er praktisert, ønsker styret en nærmere vurdering av andre ordninger for denne funksjonen. Endringer vil være hensiktsmessig for Statskogs øvrige virksomhet.
Miljø.Statskog har vært tilbakeholdende i utviklingen av forretningsaktiviteter som kan medføre konflikter knyttet til miljøspørsmål. Styret vil påse at Statskog har full oppmerksomhet omkring miljøspørsmål, og virksomheten skal bidra til utvikling og samarbeid på området.
Organisasjon, ledelse og økonomi.Styret oppfatter at Statskog i rapporten vurderes som en rasjonell, omstillingsdyktig og økonomisk solid desentralt organisert virksomhet. Styret betrakter organisasjonen og statsforetaksmodellen som fleksibel og hensiktsmessig for de oppgaver som skal løses. Omstillingen innen skogbruket, hvor nedbemanningen ble en helt spesiell utfordring, hadde ikke vært mulig uten denne organisatoriske plattformen.
Statskogs solide økonomi er videre den viktigste plattform for å lykkes med de oppgaver bedriften står overfor. Skal foretaket lykkes med å utvikle organisasjonen til en samfunnsorientert grunneier, og en profesjonell næringsutvikler, blir det viktig å se nærmere på de problemstillinger evalueringen trekker opp for organisering, kompetansespørsmål, økonomi og utbyttepolitikk. Nettverks- og alliansebygging overfor eksterne interessenter og særlig kommunene, stiller Statskog overfor store krav på områdene kommunikasjon, organisasjon, kompetanse og økonomi.
6.2.4 Departementets vurderinger og konklusjoner
Evalueringen viser at Statskog SF etter omorganiseringen har håndtert nedbemanningsbehovet på en profesjonell måte, hevet kvaliteten på interne støttefunksjoner, nedjustert avvirkningskvantumet i tråd med Stortingets intensjoner og ivaretatt miljøhensyn på en tilfredsstillende måte.
Det påpekes i evalueringen at det kan bli vanskelig å opprettholde lønnsomheten i skogbruket i tiden framover, og at det i første rekke vil være endringer i de politisk fastsatte rammebetingelser som avgjør Statskogs framtidige forretningsmuligheter.
Departementet deler disse synspunktene og konklusjonene i evalueringsrapporten og mener at Statskog innen gjeldende rammebetingelser, har ivaretatt sine oppgaver tilfredsstillende, selv i en periode preget av store omstillinger.
I rapporten kritiseres saksbehandlingen i forbindelse med klager på enkeltvedtak med hjemmel i hhv. fjelloven og loven om statens umatrikulerte grunn i Finnmark. Det hevdes med utgangspunkt i fjellovsaker at Statskog kan være part i noen av sakene som påklages, og at det på rent prinsipielt grunnlag må stilles spørsmål ved en slik ordning uavhengig av om man i noen enkeltsak kan peke på at partiskhet har forekommet.
Selv om påstanden om partsstilling etter departementets syn bygger på en noe mangelfull forståelse av enkelte grunnleggende rettslige forhold, er det uheldig at det kan stilles spørsmål ved forholdet. Departementet vil derfor overføre Statskogs myndighet som klageinstans til den nye enheten for landbruksforvaltning og vurdere om dette også bør gjøres for saker hvor departementet er klageinstans etter de samme lover. I denne sammenheng vil det være nødvendig å sikre at den etablerte rettsforståelse av skillet mellom bruksretter og grunneierretter videreføres. Det er videre en forutsetning at endringen i saksbehandlingen i forbindelse med klager med hjemmel i lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark ikke skal ha konsekvenser for eventuell ny rettsordning som måtte bli fastsatt på grunnlag av Samerettsutvalgets innstilling.
Evalueringen peker videre på at Statskog SF med noen unntak så langt bare i begrenset grad har oppfylt Stortingets intensjoner om å utvikle nye virksomhetsområder og skape nye arbeidsplasser i distriktene. Departementet er i hovedsak enig i dette, men vil imidlertid peke på at det i rapporten ikke kommer tydelig fram at Statskog i forbindelse med nedbemanningsprosessen bidro økonomisk til at tidligere ansatte kunne etablere småbedrifter som i ettertid har vist seg levedyktige.
I rapporten påpekes at målet om å skape nye arbeidsplasser i distiktene lett kommer i konflikt med målet om høy avkastning på Statskogs investeringer, og at eieren bør klargjøre bedre hvor en står i avveiningen mellom god avkastning og arbeidsplasser i distriktene. Departementet er enig i dette og mener at Statskogs muligheter til å bidra til flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i distriktene bør styrkes, og at det derfor ikke må stilles eiermessige krav til selskapet som hindrer dette. Det vil være særlig viktig å legge bedre til rette for forsterket distriktsrettet næringsutvikling i områder der Statskog er stor grunneier. Det vil bli lagt særlig vekt på denne oppgaven i Nord-Norge.
Departementet vil vurdere de spørsmål som reiser seg i denne forbindelse og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett for år 2000 og på ordinært foretaksmøte for Statskog SF våren 2000.
Uten direkte referanse til evalueringen, men på bakgrunn av den diskusjon som pågår om forvaltningen av storviltjakta i statsallmenningene, vil regjeringen også vurdere eventuelle endringer i den nåværende forvaltningsordning.
6.3 Evaluering av Fjelltjenesten
6.3.1 Innledning
Som resultat av et samarbeid mellom miljøvernmyndighetene og Statskog ble Fjelltjenesten etablert i siste halvdel av 1980-tallet som feltapparat for forvaltningen av statens utmark og de mange naturvernområdene i Nord-Norge. Før Fjelltjenesten ble opprettet var det en rekke aktører som deltok i en ukoordinert feltvirksomhet på statsgrunn.
Fjelltjenesten er i dag etablert som et felt- og administrasjonsapparat under Statskog. Tjenesten, som knytter seg til et areal på om lag 70 mill. daa og omfatter vel 30 årsverk, er oppdragsorganisert og baseres på tjenesteyting internt og eksternt. Hovedoppdragsgivere er Miljøverndepartementet/Statens naturoppsyn (gjennom Fylkesmannens miljøvernavdeling), Landbruksdepartementet og Statskog. Videre utføres oppdrag for forskningsinstitusjoner, kommuner, elve- og grunneierlag, kraftlag m.fl. Fjelltjenesten samarbeider samtidig nært med politiet, og tjenesten er underlagt politiet ved utøvelse av den politimyndighet de ansatte er tildelt.
6.3.2 Resultater og synspunkter
Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at Fjelltjenesten for oppdragsgiverne fremstår som en vellykket organisasjon, med stor profesjonalitet og betydelig effektivitet som naturoppsyn og utmarksforvalter. Organisatorisk og ledelsesmessig er Fjelltjenesten en moderne og smidig organisasjon, med gode rutiner og ledelsesforhold. Fjelltjenesten representerer viktig nasjonal kompetanse på naturoppsynsområdet, både kvalitativt og ut fra omfanget på tjenesten. Sentrale oppdragsgivere mener at hovedmålet med opprettelsen helt klart er oppnådd.
For deler av publikum, og i lokale media fremstår imidlertid Fjelltjenesten ofte som en kontrollerende og negativ statlig representant. Dette inntrykket er særlig knyttet til oppsyn med motorferdsel i utmark. Fjelltjenesten får gode skussmål for de fleste av de øvrige arbeidsoppgavene, best for jakt- og fiskeforvaltningen, og for sin evne til å samarbeide med sine nære omgivelser, herunder både oppdragsgivere, samarbeidspartnere og brukere.
De største utfordringene for Fjelltjenesten knytter seg avveininger der en balansere ulike strategier, valg og handlinger løpende, være villig til å foreta kursjusteringer, og prøve å kombinere ulike hensyn som har bredest mulig støtte blant oppdragsgivere og brukere. Utfordringene er i første rekke knyttet til motorferdselsoppsynet og avveiningen mellom på den ene side kontrolloppgavene i henhold til fastsatt regelverk og på den annen side veiledning og informasjon.
Motorferdseloppsyn vinterstid er en sentral oppgave for Fjelltjenesten, og omfattende ulovlig motorferdsel var også en viktig årsak til at tjenesten ble opprettet. En annen medvirkende årsak til dette er at motorferdsel ofte også henger sammen med andre lovbrudd (ulovlig jakt, faunakriminalitet, forsøpling, mv.).
Selv om rettsavgjørelsene i motorferdselssakene vitner om at Fjelltjenesten utfører et meget korrekt motorferdseloppsyn, bidrar enkelthendelser og medieoppslag til negativt fokus på tjenesten.
Med utgangspunkt i at ulovlig motorferdsel fortsatt utgjør et betydelig problem både i forhold til miljø, reindrift og ulykker, pågår det i dag en diskusjon mellom Fjelltjenesten, miljøvernmyndighetene og politiet om andre tilnærmingsmåter vil kunne bidra til bedre løsninger på oppsynsoppgaven. Sentralt i disse diskusjonene står klarere uniformering, sterkere politisamarbeid, bedre rutiner for rapportering og økt satsning på forebygging og informasjon. Det vurderes også om det bør iverksettes tiltak for å forbedre utfartspunkter, mye brukte rasteplasser osv. med sikte på bedre kanalisering av motorferdselen.
En annen utfordring er avveiningen mellom på den ene side formell kontrollvirksomhet rettet inn mot å oppdage ulovligheter, og på den annen side veiledning, service og informasjonsvirksomhet for å forebygge ulovligheter, eller å legge til rette for opplevelser og miljøvennlig bruk av utmarka. Kommuner og publikum synes å ønske at veiledning og service skal prioriteres høyere enn i dag. Evalueringsrapporten påpeker at slik økt vektlegging må skje i nær drøfting og forståelse med oppdragsgiverne, og at økt brukerkontakt ikke bare rettes mot organisasjoner med aktive og ressurssterke brukere, men også mot «den jevne mann og kvinne».
Selv om Fjelltjenesten fremstår som en samlet sett vellykket organisasjon, med tilstrekkelig effektivitet og stor profesjonalitet, avdekker evalueringen flere forbedringspunkter, og foreslår bl. a. følgende tiltak som bør vurderes nærmere:
Det bør foretas en gjennomgang av organisering og arbeidsfordeling slik at distriktsorganiseringen bli mer lik i de tre fylkene
Samarbeidet mellom Fjelltjenesten i hvert av distriktene bør styrkes og bygges ut for å utnytte tilgjengelige ressurser, erfaringer og kompetanse bedre på tvers av fylkesgrensene Det bør eventuelt vurderes om fjelltjenesten i hele Nord-Norge bør underlegges en felles ledelse.
I samråd og forståelse med Landbruksdepartementet bør oppsynet i Finnmark og Troms styrkes gjennom tilførsel av økte ressurser fra Landbruksdepartementet, eller gjennom overføring av ressurser fra Nordland til Troms og Finnmark.
Fjelltjenesten bør vurdere å formalisere og etablere et mer forpliktende samarbeid med miljøvernmyndighetene og SNO for eksempel ved å ha årlige fellesmøter mellom Fjelltjenesten og SNO/miljøvernavdelingene i tillegg til dagens møter i det såkalte miljøforumet på landsdelsnivå
Statskog bør bedre kontakten og tilbakemeldingene fra konsernet og ledelsen for øvrig ned til de ansatte.
6.3.3 Departementets vurdering og konklusjoner
Departementet konstaterer at Fjelltjenesten i all hovedsak framstår som en vellykket organisasjon som med betydelig naturoppsynskompetanse utfører sine oppgaver profesjonelt og effektivt.
De utfordringer som påpekes og tiltak som foreslås i evalueringen vil departementet ta opp med Statskog i styringsmøtene for foretakets forvaltningsvirksomhet. Forslaget om styrking av Fjelltjenesten i Troms og Finnmark ved tilførsel av økte ressurser over Landbruksdepartementets budsjett, vil bli vurdert i forbindelse med budsjettforslaget for 2001.
Fjelltjenestens framtid vil på lengre sikt være avhengig av de politiske beslutninger som blir fattet i forbindelse med Samerettsutvalgets innstilling, spørsmålet om innføring av fjelloven i Nordland og Troms og den distriktsmessige oppbyggingen av Statens naturoppsyn.
7 Omlegging av pris- og utjevningssystemet for melk
Under jordbruksoppgjøret 1999 ble partene enige om å sette i verk en gjennomgang av pris- og utjevningssystemet for melk og vurdere endringer i ordningen, jf. kap. 7.3.4 i St.prp. nr. 75 (1998-99). Det ble forutsatt at en partssammensatt arbeidsgruppe skulle gjøre denne gjennomgangen. I Innst. S. nr. 243 slutter Næringskomiteen seg til at en slik arbeidsgruppe blir satt ned og uttaler: «Komiteen ber om at arbeidsgruppen også vurderer alternativer til dagens prisutjevningssystem som kan sikre reell konkurranse innenfor produksjon av konsummelk. Det er viktig at denne gruppe sammensettes slik at også de som i dag har etablert konkurranse til meierisamvirket får delta. Komiteen mener at arbeidsgruppen må avslutte sitt arbeid innen 1. oktober 1999.»Videre uttaler flertallet i komiteen: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre vil videre peke på det dilemma som kan oppstå dersom de nye aktørene på meierisektoren går over ende økonomisk mens dette nye partssammensatte utvalget arbeider. Det vil kunne føre til at det i framtida blir enda vanskeligere å etablere konkurranse i dette markedet. Flertallet mener at det må etableres en ordning for å møte dette dilemmaet. Flertallet ber derfor om at det etableres en ordning der en tar utgangspunkt i datoen 1. juni 1999. Når den nye partssammensatte arbeidsgruppen har lagt grunnlaget for å fastsette en ny utjevningsavgift, gjøres endringene gjeldende fra 1. juni 1999. Det vil altså bety at det betales dagens avgift mens utredningsarbeidet foregår, men at det foretas en avregning fra og med 1. juni 1999 når ny avgift er fastsatt.»
Under behandlingen av jordbruksoppgjøret i Stortinget varslet landbruksministeren at det neppe ville være mulig å ha hele gjennomgangen av pris- og utjevningsordningen klar til 1. oktober 1999. Landbruksministeren ba derfor om at det måtte kunne vurderes på hvilken måte en mest formålstjenlig skulle ivareta intensjonene i merknaden fra flertallet i komiteen, fram til nytt system er på plass. Han varslet at han ville komme tilbake med forslag til en kortsiktig løsning eller overgangsordning for de nyetablerte mindre konsummelkmeieriene. Dette for å unngå at de nye aktørene går over ende økonomisk mens den partssammensatte arbeidsgruppen utgreier endringer i prisutjevningsordningen.
De to aktuelle aktørene har sluttet å innbetale avgift til ordningen eller varslet at de vil gjøre det. Samtidig er spørsmålet om hva som er riktig nivå på utjevningsavgiften, brakt inn for retten. I denne situasjonen, finner ikke departementet det rett å forfølge manglende innbetaling av avgift gjennom inkasso. Dette vil gi de aktuelle meieriene det økonomiske handlingsrommet de behøver inntil en rettslig avklaring har skjedd, eller at de varige vilkårene for slik meieridrift er fastsatt. Departementet legger til grunn at den avgift som måtte følge av den rettslige avklaringen, blir fulgt opp etter at avklaring har skjedd.