4 Internasjonale vurderinger

Den generelle vurderingen internasjonalt var at lufttrafikken ville stoppe opp ved de nye forsikringsvilkår, ikke minst fordi toneangivende flyselskap hadde gitt uttrykk for samme vurdering som SAS. Selskapene kunne under alle omstendigheter ikke operere leasede fly.

4.1 EU

EUs økonomi- og finansministre (ECOFIN-ministrene) drøftet den 21. og 22. september situasjonen i lys av trusselen om full stans i flytrafikken. På grunn av den korte fristen, var det ikke mulig for dem å komme frem til en felles EU-løsning. Det ble derfor besluttet at det skulle være opp til hvert enkelt medlemsland å vurdere om det i lys av de problemer som hadde oppstått, ville ta egne initiativ. Ministrene drøftet derfor hvilke prinsipper som medlemslandene i tilfelle burde legge til grunn. Det ble lagt avgjørende vekt på at forsikringsbransjen fortsatt skal stå for forsikring av luftfarten, og at eventuelle initiativ derfor spesielt skulle rette seg mot ovenstående begrensing i forsikringsmulighetene. Løsningen burde samtidig ta sikte på at forsikringsansvaret raskest mulig skal tilbakeføres til forsikringsbransjen og derfor burde baseres på et prinsipp om gjenforsikring med premiebetaling. EU-ministrene ble på denne bakgrunn enige om følgende retningslinjer for nasjonale løsninger av problemet:

• Om mulig bør problemet løses markedsmessig.

• Offentlig assistanse bør kun dekke spesifikke kortsiktige markedsproblemer.

• Det bør være en rimelig premie som så vidt mulig reflekterer de involverte risiki. Det er mulig på helt kort sikt å gi avkall på premiebetaling.

• En tidsbegrensning på én måned samtidig som det arbeides med å få til mer permanente løsninger, og å motivere forsikringsmarkedet til igjen å ta over.

• Initiativ skal notifiseres overfor Kommisjonen.

Kommisjonen ble dessuten oppfordret til å arbeide videre med problemene, idet det opprettes en særlig arbeidsgruppe som også inkluderer representanter for ECOFIN-ministrene. Denne arbeidsgruppen skal avlegge en første rapport til Rådet av transportministre den 15. oktober 2001, og det kan derfor muligens på et senere tidspunkt komme en felles EU-løsning som Danmark og Sverige blir bundet av.

4.2 Den britiske ordningen

ECOFIN-konklusjonene ble fattet bl.a. på bakgrunn av en konkret ordning som Storbritannia allerede hadde besluttet å gjennomføre den 21. september. Den britiske ordningen har følgende hovedelementer:

• Dekningsperiode: 1 måned med mulighet for forlengelse.

• Dekningsomfang: fly registrert i Storbritannia, samt andre organisasjoner som har fått sin ansvarsdekning beskåret, herunder lufthavner i Storbritannia.

• Formidling gjennom flyforsikringsbransjen.

• Den britiske stat holder bransjen skadesløs i intervallet mellom det nye tak og forsikringsbeløpene hittil. Skadekrav på inntil 50 mill. USD per år dekkes dog av den eksisterende forsikring opptil dette nye taket.

• Prisen er fastsatt etter konsultasjoner i Londonmarkedet og beløper seg til 0,25 USD per passasjer per flyvning for dekning inntil 750 mill. USD, og 0,50 USD for dekning inntil 1 750 mill. USD. Lufthavner og andre betaler en prosentavgift.

• En særlig ordning gjelder for mindre fly som har fått sine forsikringssummer under 50 mill. USD beskåret.

• Premiebetaling frafalles i de 30 første dagene.

4.3 Danmark og Sverige

Bl.a. på grunn av SAS-samarbeidet holdes det nær kontakt med Danmark og Sverige.

I Danmark ble saken lagt frem for Folketingets Finansudvalg fredag den 24. september og det ble fattet en beslutning som tar utgangspunkt i ECOFINs prinsipper samt den britiske modellen, men uten at premiebetalingen frafalles de første 30 dagene.

I Sverige varslet regjeringen at den ville søke Riksdagen om bemyndigelse til å la staten påta seg økonomiske forpliktelser i form av garantier for å gjenopprette det forsikringsansvar som falt bort f.o.m. 25. september 2001. Riksdagen behandlet saken torsdag 27. september 2001.

4.4 Andre land

Ordningen i Storbritannia ble vurdert å ville danne modell for den løsning de fleste EU-medlemmene valgte.

Følgende medlemsland har pr. 27. september 2001, foruten Danmark og Sverige, meddelt EU-kommisjonen at de har iverksatt garantiordninger: Belgia, Frankrike, Hellas, Spania og Tyskland. Måten dette er gjort på varierer fra land til land. Den islandske regjering har tatt på seg å garantere for beløp utover 50 mill. USD opp til 1 100 mill. USD.

Canada har etablert en ordning basert på statsgaranti, mens det i USA er blitt laget to store hjelpepakker til luftfartsselskapene, dels en tilskuddspakke på 5 000 mill. USD, dels en lån- og garantipakke på 10 000 mill. USD.