3 Finansiering og bompengeordning
3.1 Forutsetninger for finansieringsanalysen
Utbyggingen av Eiksundsambandet er planlagt finansiert med en kombinasjon av bompengelån og statlige midler. Bompenger kan finansiere om lag 135 mill. kr (1999-kr), dvs. 18 pst. av investeringskostnadene på 750 mill. kr. Behovet for statlige midler blir med dette 615 mill. kr.
De beregninger som ligger til grunn i finansieringsanalysen tar utgangspunkt i at anlegget startes opp i 2001 og at det kreves inn forhåndsbompenger på ferja fram til åpning av sambandet i 2004.
Andre forutsetninger i finansieringsanalysen:
innkrevingsperiode for etterskuddsbompenger på 15 år
momentanvekst i trafikken på 30 pst., deretter årlig trafikkvekst på 1 pst.
årlig prisstigning på 2 pst.
lånerente på 9 pst.
innskuddsrente på 4 pst.
Bompengeinntektene er beregnet ut fra takstsone 7 i riksvegferjeregulativet. Ferjesambandet er normalt i sone 4, men har nå et 3 soners tillegg for innkreving av forhåndsbompenger. Bompengetakstene etter utbygging vil dermed tilsvare det takstnivået som trafikantene står overfor i dag.
Det legges videre til grunn at takstopplegget blir som for andre ferjeavløsingsprosjekt med 3 takstgrupper for biler, at det skal tas avgift av passasjerer, og at det i kollektivtransport i rute blir innkrevd avgift både fra kjøretøy og passasjerer. I tråd med takstretningslinjene vil takstene justeres i samsvar med prisutviklingen. Det er lagt opp til at takstsystem og takstnivå skal gjennomgå endelig lokalpolitisk behandling før sambandet åpner.
Dersom fylkeskommunen stiller garanti for bompengeselskapets låneopptak, jf. kap. 3.2, vil det kunne gi en lavere lånerente. Ved å redusere lånerenten fra 9 pst. til 8 pst. i finansieringsanalysen, vil bompengebidraget komme opp i 150 mill. kr, altså 20 pst. av investeringskostnadene.
Samferdselsdepartementet er kjent med at Eiksundsambandet AS i styremøte 27. oktober 1999 fattet vedtak om et bompengebidrag på 187 mill. kr (basert på bompengebeløp på 150 mill. kr, forhåndsbompenger på 25 mill. kr samt bidrag fra kommunene og industrien på 12 mill. kr), tilsvarende om lag 25 pst. ved et kostnadsoverslag på 750 mill. kr. Samferdselsdepartementet vil vise til at disse beregningene avviker fra de beregninger departementet har mottatt fra Vegdirektoratet. I Vegdirektoratets beregninger er forhåndsbompenger innkrevd fram til 2000 anvendt til planlegging, og fra 2000 til 2004 inkludert i den anslåtte bompengeandelen. Forhåndsbompengene kommer således ikke i tillegg, slik det framgår i styrets beregninger. Det er også uklart om bidraget fra kommuner og industrien er ment som direkte tilskudd som vil redusere den statlige andelen i prosjektet tilsvarende.
Det er alltid betydelig usikkerhet knyttet til prognoser for bompengeinntekter. Samferdselsdepartementet vil understreke betydningen av å basere prognosene på nøkterne forutsetninger. Departementet finner ikke grunnlag for å fravike Vegdirektoratets forutsetninger og beregninger mht. bompengebidrag.
3.2 Fylkeskommunal garanti og betinget refusjon
Fylkeskommunen har i prinsippet sagt seg villig til å garantere for bompengelånet og gå inn på en ordning med betinget refusjon. Fylkeskommunen har gjort vedtak om å tilrå at 30 mill. kr av bompengelånet blir gitt med betinget refusjon. Beløpet på 30 mill. kr er skjønnsmessig fastsatt. Dersom en hadde fastsatt den betingede refusjonen ut fra standard forutsetninger, ville den vært i størrelsesorden 100 mill. kr.