4 Forholdet til norsk rett og vurdering i forhold til EØS-avtalen

I norsk rett reguleres de forhold som direktivet omhandler i lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk. I åndsverkloven er det ingen særskilt lovregulering av databaser, men databaser er vernet etter de generelle regler om vern av åndsverk dersom de alminnelige vilkår for vern av åndsverk er oppfylt. Vernetiden er 70 år etter opphavsmannens død, altså den samme som for tilsvarende databaser etter direktivet. Databaser som ikke regnes som åndsverk kan oppnå vern etter den såkalte «katalogbestemmelsen» i åndsverklovens § 43, som gir 10 års ettergjøringsvern for «formular, katalog, tabell og lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger...». For databaser som ikke regnes som åndsverk gir databasedirektivet således fem års lengre vernetid enn det som kan oppnås etter åndsverkloven idag.

De avveininger som må gjøres i forbindelse med gjennomføringen av direktivet vil bli behandlet av Kulturdepartementet i en egen lovproposisjon om endring av åndsverkslovgivningen som følge av databasedirektivet. Lovforslaget vil på vanlig måte bli sendt på høring.