St.prp. nr. 52 (2000-2001)

Om tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q-meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen

Til innholdsfortegnelse

3 Ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften i deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder

3.1 Innledning

Landbruksdepartementet legger med dette fram forslag om bevilgning på 20 mill. kr til ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften innen deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder, med forslag om økning av bevilgningen på statsbudsjettet for 2001 under kap. 1151.

3.2 Tiltakets bakgrunn

Gjennom en rekke skriftlige henvendelser fra siidagrupper og reinbeitedistrikt i Finnmark, fra Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark samt ordførerne i Karasjok og Kautokeino til flere departement, er det meldt om krise for store deler av reindriften i Finnmark. NRL og Sametinget har også meldt at reindriften i deler av Troms er i en tilsvarende situasjon.

Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har hatt tre separate møter med henholdsvis NRL, Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark hvor disse presenterte rovvilttap og ekstreme klimaforhold som hovedårsakene til dagens krisesituasjon for deler av reindriften i Finnmark og Troms. De økonomiske problemene for reindriftsfamiliene ble trukket fram av samtlige. Det ble også uttrykt sterk bekymring for de ringvirkninger dette kunne få for de kulturelle og sosiale forhold innen reindriftsmiljøene. Slik ble det framholdt at situasjonen, foruten å sette eksistensgrunnlaget til et stort antall familier i fare, også truet reindriften som næring og bærer av samisk kultur i disse områdene.

I Melding om reindrift, den årlige rapporteringen til Reindriftsforvaltningen fra driftsenhetene og distriktene, er tapsomfanget for de mest kriserammede reinbeitedistriktene i Finnmark og Troms stilt sammen for de fem siste driftsår:

Tabell 3.1 Antall rein oppgitt som tap i de fem siste reindriftsår

Område1995/19961996/19971997/19981998/19991999/2000
Øst-Finnmark (deler)8 91312 80015 4689 54612 393
Vest-Finnmark15 64419 63134 33225 67935 797
Troms (deler)1 1192 0852 2781 7861 624
Sum25 67634 51652 07837 01149 814

Av forskjellige årsaker kan det hefte betydelige feil ved de tapstall og tapsårsaker som oppgis av driftsenhetene. Ser man tapstallene for de ulike år i sammenheng, viser de at det har vært en økning i tapene etter 1995/1996. Både i 1997/1998 og 1999/2000 var tapene særlig store som følge av spesielle snøforhold.

Rovdyrtapene har økt i Finnmark, særlig de tre siste driftsårene. Dette gjenspeiles i flere erstatningsutbetalinger. I den refererte femårsperioden er det gjennomsnittlige antall erstattet rein de tre siste årene mer enn fordoblet for Finnmark og nær fordoblet for Troms i forhold til de to første årene. Dokumentasjonen av rovvilttap er effektivisert i perioden og flere kadavre er undersøkt, men i forhold til de økte tapene er dokumentasjonsprosenten gått ned og ligger i gjennomsnitt for de tre siste årene på hhv. ca. 8% og 10%. Kadaverdokumentasjonen viser at det i hovedsak er jerv og kongeørn som står for de største tapene og at tap som skyldes kongeørn har økt mest de siste årene.

Endring av viltloven, ny erstatningsforskrift, økte midler til forebyggende tiltak, økt samarbeid og ferdigstilling av en helhetlig forvaltningsplan for rovvilt i Finnmark fylke, er blant de nye og viktige tiltakene som skal motvirke tapsøkning i reindriften framover pga. rovvilt.

Både i Finnmark og Troms har store mengder snø, ising og sein vår skapt ekstremt vanskelige beiteforhold med store tap gjennom vintrene 1997/1998 og 1999/2000. I deler av Finnmark må disse reintapene også settes i sammenheng med overbeitingen innen lavbeiteområdene - spesielt i Karasjok og Kautokeino - som har pågått over mange år. Ved siden av det akutte ved beitekrisen - store mengder snø, ising og sein vår - står man derfor også overfor en generell underernæring - med rot i overbelegget på lavbeitene - som kronisk tapsårsak. Dette forsterker virkningen av akutte beitekriser, og det øker samtidig risikoen for rovdyrtap og sykdom med dødelig utgang.

Regjeringen ser at de store reintapene innen deler av Finnmark vil kunne vedvare for Finnmarks vedkommende selv om rovviltbestanden bringes under kontroll og snøforholdene ikke hindrer beitingen. Dette fordi reinbestanden overskrider bæreevnen til lavbeitene. Arbeidet med å bringe reintallet i balanse med beitegrunnlaget har derfor høyeste prioritet, og er en oppfølging av vedtak III i Innst. S. nr. 216 (1999-2000) som gjelder fastsetting av øvre reintall pr distrikt. Utredningsprosessene er godt i gang slik at Reindriftsstyret vil ha grunnlag for å fastsette disse rammevilkårene for distriktene i løpet av ettersommeren 2001. Områdestyrene vil da kunne følge dette opp ved å fastsette øvre reintall per driftsenhet ved årsskiftet 2001/2002. Områdestyrenes inngripen i prosessen vil imidlertid bare være aktuell i de distrikt hvor man ikke selv kommer til enighet om reintallsfordelingen mellom driftsenhetene.En reduksjon av reintallet i de mest belastede siidaer/distrikt vil ha konsekvenser for de fleste driftsenheter. Derfor er det også et siktemål at reindriftsavtalene nå skal gjøres til et hovedvirkemiddel for å bøte på de økonomiske problem som en nødvendig regulering og tilpassing av reinbestanden skaper. I denne sammenheng må også følgene av store rovdyrtap vurderes.

3.3 Vurdering og forslag

Den akutte tapssituasjonen- de senere års store rovdyrtap og ekstreme vinterklima, har medført produksjonstap med påfølgende store økonomiske problemer for reindriftsfamilier i deler av Finnmark og Troms. Regjeringen er bekymret for de ringvirkninger dette kan få for livssituasjonen og de kulturelle forholdene innen reindriftsmiljøene. Det akutte ved tapssituasjonen krever strakstiltak med ekstraordinær støtte. Regjeringen foreslår at det bevilges 20 mill. kr på kap. 1151, ny post 76, Ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften, til slik støtte. Støtten skal settes inn overfor driftsenhetene i de distriktene som er sterkest rammet og da koblet opp mot de siste årenes produksjonssvikt i næringen - uavhengig av årsaksforhold som bl.a. store rovdyrtap, ugunstige klimatiske forhold og nedslitte beiter. De nærmere retningslinjer for støtteordningen skal utarbeides av Landbruksdepartementet i samråd med Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet, samt Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget.

Til forsiden