3 De viktigste forhandlingsresultatene
3.1 Generelt
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada omfatter varehandel, konkurranse, handelsregler, institusjonelle bestemmelser og tvisteløsningsbestemmelser. Avtalen gir ikke materielle bestemmelser om handel med tjenester eller investeringer, men inneholder utviklingsklausuler som innebærer at det skal innledes forhandlinger innenfor disse områdene tre år etter avtalens ikrafttredelse.
Avtalen gir med få unntak nulltoll for industrivarer fra avtalens ikrafttredelse. For norsk fisk og fiskeprodukter vil det være nulltoll fra avtalens ikrafttredelse.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada er utformet med henblikk på å tilfredsstille de krav som stilles til regionale handelsavtaler i GATT artikkel XXIV.
3.2 Avtalens innledning og de generelle bestemmelser
Innledningen og de generelle bestemmelsene i avtalen fastslår hvem som er parter i avtalen, partenes utgangspunkt og de ulike hensyn og formål som avtalen er bygget på. I innledningen settes avtalens formål om handelsliberalisering inn i en sammenheng der andre viktige formål som bærekraftig utvikling og forbedring av arbeidsforhold og levestandard vektlegges. I innledningen vises det til prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter og til prinsippene i ILOs Erklæring om fundamentale prinsipper og rettigheter på arbeid. Det vises videre til at avtalen bygger på partenes rettigheter og plikter under WTO-avtalen. I avtalens innledning er det også en henvisning til avtalen om gjensidig godkjenning av konformitetsvurderinger som alle EFTA-statene har med Canada.
3.3 Industrivarer inkludert fisk
I avtalens kapittel II om varer, forplikter EFTA-statene og Canada seg til å avvikle all importtoll og avgifter med tilsvarende virkning for industrivarer samt fisk og marine varer.
Canada har generelt lave anvendte tollsatser og anvender allerede nulltoll for en rekke varer som Norge eksporterer til Canada, for eksempel fisk og kunstgjødsel. I 2006 lå Canadas gjennomsnittlige tollsatser for industrivarer og fisk på 3.8 prosent. For maskiner ligger de anvendte tollsatsene mellom 0-9,5 prosent. Canada har bundet de aller fleste tollsatsene i WTO. De bundne tollsatsene ligger noe høyere enn de anvendte tollsatsene.
Gjennom avtalen binder Canada seg til å eliminere toll på alle industrivarer fra avtalens ikrafttredelse, med unntak av noen svært få varegrupper. Unntakene omfatter enkelte typer albuminer, peptoner og deres derivater og noen typer dekstrin og annen modifisert stivelse, slik det er beskrevet i vedlegg F. Det er også tatt unntak for en del typer skip (se neste avsnitt), som vil være gjenstand for gradvis tollavtrapping istedenfor full tolleliminering fra avtalens ikrafttredelse.
Hvis norsk handel med Canada holder seg på samme nivå som i 2007, vil tollbesparelsene for norske varer anslagsvis beløpe seg til mer enn 30 millioner kroner årlig som følge av eliminering av kanadisk toll på industrivarer. Denne beregningen er basert på WTO-data fra 2006 om gjennomsnittlige anvendte kanadiske tollsatser for de 60 største norske eksportproduktene til Canada. I tillegg til dette kommer tollbesparelser på produkter som hittil ikke har vært eksportert til Canada på grunn av prohibitivt høye tollsatser, slik som i praksis har vært tilfellet for enkelte typer skip.
Canada har importforbud av hvalkjøtt på grunnlag av konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES-konvensjonen).
3.4 Skip
For Norge har det vært viktig å oppnå tollreduksjoner for norsk eksport av skip og plattformer til Canada. I 2006 lå den anvendte tollsatsen for en rekke typer skip og plattformer som produseres i Norge på 25 prosent. Canadas tollsatser er heller ikke bundet i WTO for flere av disse, noe som medfører at Canada til enhver tid står fritt til å øke tollsatsene.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada innebærer at tollen blir fullt avviklet ved avtalens ikrafttredelse for skip og plattformer, med unntak for noen typer som er sensitive for Canada:
Passasjerskip og ferger, transportskip, slepe- og skyvefartøyer, mudderverk, fyrskip, flytedokker og enkelte typer plattformer/lektere: Full eliminering av toll etter 15 år. Tollen skal gradvis reduseres med like store årlige reduksjoner i 13 år. Den første tollreduksjonen finner sted tre år etter at avtalen er trådt i kraft.
Tankskip, fiskefartøyer og fabrikkskip med høyst 30,5 meters lengde, boreplattformer, produksjonsplattformer, boreskip og – lektere og flytende borefartøyer samt enkelte andre typer båter (unntatt krigsskip og åpne båter): Full eliminering av toll etter 10 år. Tollen skal gradvis reduseres med like store årlige reduksjoner i åtte år. Den første tollreduksjonen finner sted det tredje året etter at avtalen er trådt i kraft.
For noen fartøy der tollen i henhold til prinsippene ovenfor skal avvikles etter 10 eller 15 år, og som er over en viss størrelse, avvikler likevel Canada all toll fra avtalens ikrafttredelse, fordi det ikke produseres nok slike skip i Canada. Dette gjelder cruiseskip og ferger, tankskip, transportskip og åpne skip over 194,13 meters lengde og dekksbredde på over 32,31 meter.
De kanadiske unntakene for skip og plattformer er inntatt i frihandelsavtalens vedlegg E.
3.5 Bearbeidede landbruksvarer
Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det går frem av avtalens vedlegg G. Vedlegg G innebærer at EFTA-statene og Canada gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget. EFTA-statene skal gi Canada de samme tollreduksjoner som EFTA-statene gir EU, mens Canada skal gi tollreduksjoner til EFTA-statene i henhold til tabell 2 i vedlegget. Avtalen innbærer at Norge viderefører dagens system med råvarepriskompensasjon overfor Canada.
Vedlegg G artikkel 4 forbyr eksportsubsidier for bearbeidede landbruksvarer som er gjenstand for tollkonsesjoner. I henhold til vedleggets artikkel 5 skal partene se videre på mulighetene for å forbedre vilkårene for handelen med bearbeidede landbruksvarer.
3.6 Ubearbeidede landbruksvarer
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer mellom EFTA-statene og Canada er ikke regulert i frihandelsavtalen mellom EFTA og Canada, men i bilaterale avtaler mellom den enkelte EFTA-stat og Canada. De bilaterale avtalene om ubearbeidede landbruksvarer er koplet til frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada, ved at de ikke kan sies opp av noen part uten at det også innebærer oppsigelse av hovedavtalen mellom EFTA-statene og Canada.
Den bilaterale landbruksavtalen mellom Canada og Norge viser til de bestemmelsene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada som også skal gjelde i den bilaterale avtalen, slik at man unngår å gjenta de bestemmelser som vil være like i de to avtalene, eksempelvis opprinnelsesreglene, reglene om sanitære og plantesanitære restriksjoner, sikkerhetstiltak, tvisteløsning etc.
Avtalens artikkel 6-8 regulerer eksportstøtte. Her bekrefter Canada og Norge at de landbruksvarene som er inntatt i listene over tollkonsesjoner ikke er gjenstand for eksportstøtte. Dersom en av partene innfører eksportstøtte for noen av disse, kan motparten øke tollavgiften opp til den generelle tollsatsen for disse varene, med andre ord fjerne fordelen som frihandelsavtalen gir for de varer som det innføres eksportstøtte for. For de ubearbeidede landbruksvarene som ikke er inntatt i listene over tollkonsesjoner, gjelder de forpliktelser og rettigheter for eksportstøtte som følger av WTO.
I henhold til avtalens artikkel 3 skal partene se videre på mulighetene for å forbedre vilkårene for handelen med ubearbeidede landbruksvarer.
Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at frihandelsavtalen skal omfatte så godt som all samhandel.
3.7 Tjenester og investeringer
Ved gjenopptagelsen av forhandlingene mellom EFTA og Canada i 2006 ble partene enige om at forhandlingene skulle fortsette med utgangspunkt i de avtaleutkastene som forelå da forhandlingene ble stanset i 2000. Dette innebar blant annet at man ikke forhandlet om handel med tjenester eller investeringer. Det ble allerede i 1999 klart at forhandlingene om investeringer var særlig kontroversielle, og at Canada foretrakk å fokusere på tjenesteforhandlingene i WTO heller enn tjenesteforhandlinger med bare EFTA-statene. Det var derimot enighet om at det var ønskelig å inkludere disse områdene på et senere tidspunkt og at det derfor skulle inkluderes utviklingsklausuler for fremtidige forhandlinger om disse områdene. Man ble også enige om en tekst om arbeidstakeres midlertidige forretningsopphold som er av praktisk betydning for næringslivet.
3.8 Konkurranse
Avtalens kapittel IV gir regler om konkurranse. Konkurransereglene er bygget over samme lest som konkurransereglene i EØS-avtalen og andre av EFTAs frihandelsavtaler.
Artikkel 14 gir partene adgang til å treffe tiltak i henhold til egen konkurranselovgivning. Partene er forpliktet til å anvende sin konkurranselovning på en ikke-diskriminerende måte. Artikkelen angir videre hvilke type avtaler og atferd mellom bedrifter som anses uforenlige med avtalen, såfremt denne har en negativ effekt på handelen mellom avtalepartene. Dette gjelder enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak hvis mål eller virkning er å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Videre rammer bestemmelsen ensidig atferd fra foretak i en dominerende stilling som hindrer, innskrenker eller dreier konkurransen. Konkurransereglene er ikke gjenstand for tvisteløsning under frihandelsavtalen.
Dersom en avtalepart vil treffe tiltak i henhold til sin konkurranselovgivning som kan ha betydning for en annen part, skal den parten som treffer tiltaket i henhold til avtalens artikkel 15 informere den annen part og gi den adgang til å uttale seg i saken.
Dersom en avtalepart mener at det utøves konkurransehindrende praksis hos den andre avtaleparten, kan parten informere motparten om det og anmode om at det treffes tiltak. Den parten som er anmodet om å treffe tiltak skal informere motparten om sin beslutning og begrunnelsen for den. Konsultasjoner kan føres mellom partenes respektive konkurransemyndigheter.
3.9 Andre regler med generell anvendelse
Avtalens kapittel 5 omfatter regler med generell anvendelse, og inneholder bestemmelser om subsidier og utjevningsavgifter, anti-dumping, statseide selskaper og offentlige anskaffelser. Disse generelle bestemmelsene viser til partenes rettigheter og plikter under WTO-avtalen på de respektive områdene. Videre inneholder kapitlet en bestemmelse om handelsforenkling. I denne forplikter partene seg til samarbeid om forenkling av handelsprosedyrer i tråd med bestemmelsene i vedlegg I.
Bestemmelsen om subsidier og utjevningsavgifter viser til artikkel VI og XVI i GATT 1994, samt til WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Videre legger bestemmelsen opp til kontaktpunkter mellom partene og konsultasjoner dersom en av partene ønsker å igangsette undersøkelser i henhold til WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak.
Partenes rettigheter og plikter når det gjelder anti-dumpingtiltak reguleres av artikkel VI i WTO-avtalen og av WTO-avtalen om gjennomføring av artikkel VI av GATT 1994. Partene hadde kommet til enighet om dette da forhandlingene ble lagt på is sommeren 2000. Dette var derfor en del av enigheten som lå til grunn for gjenopptagelsen av forhandlingene i 2006, og ble ikke gjenstand for ytterligere forhandlinger selv om Norges posisjon i dag er å gå inn for et gjensidig forbud mot anti-dumpingtiltak mellom partene. Imidlertid medfører bestemmelsen et større krav om kontaktpunkter og informasjon enn det som følger av WTO-avtalen. Den inneholder også en klausul om at partene skal møtes innen tre år etter avtalens ikrafttredelse for å gjennomgå anti-dumpingartikkelen.
I tillegg til en henvisning til WTO-avtalen om offentlige anskaffelser, angir bestemmelsen om offentlige anskaffelser at dersom EFTA eller Canada tiltrer en internasjonal avtale som gir bedre markedsadgang eller mer åpenhet enn WTO-avtalen, skal de gi den andre parten adgang til å forhandle like gode vilkår. Partene forplikter seg videre til å samarbeide i Den blandede komité om videre liberalisering av offentlige anskaffelser. Partene skal møtes innen tre år etter avtalens ikrafttredelse for å gjennomgå artikkelen.
3.10 Institusjonelle bestemmelser
Frihandelsavtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel VII, og bestemmer at det skal nedsettes en «Blandet komité» som skal følge opp gjennomføringen og videreutviklingen av avtalen. Den blandede komité består av representanter fra hver av EFTA-statene og Canada, under ledelse av statenes ministere eller tjenestemenn som er utpekt til denne oppgaven. Komiteen skal normalt møtes hvert år.
3.11 Tvisteløsning
Dersom en av partene mener at avtalen blir brutt, kan det reises tvisteløsningssak. Reglene om tvisteløsning er nedfelt i avtalens kapittel VIII. Tvister skal først søkes løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité eller partene imellom. Hvis partene i tvisten ikke blir enige innen 90 dager etter en av partene har anmodet om konsultasjoner, kan partene bringe saken inn for et voldgiftspanel.
Ettersom Canada og samtlige EFTA-stater er WTO-medlemmer, kan det tenkes situasjoner der samme sak kunne vært reist i både WTO og under frihandelsavtalen. For å unngå at samme sak blir gjort til gjenstand for tvisteløsning både i WTO og under frihandelsavtalen, slår avtalen fast at valget av tvisteløsningsforum er endelig.
Prosedyrene for tvisteløsning bygger i all hovedsak på de prosedyrer som gjelder i WTO og i EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Mexico, Chile, Singapore og Sør-Korea. Hvis partene ikke blir enige ved konsultasjoner, etableres et voldgiftspanel som består av tre medlemmer. Voldgiftspanelet skal undersøke saken og ferdigstille en foreløpig rapport innen 90 dager etter at panelet ble etablert. Partene blir invitert til å kommentere panelets foreløpige rapport. Blant annet på grunnlag av kommentarene til panelets foreløpige rapport, utarbeider panelet sin endelige rapport. Den endelige rapporten er bindende, og partene er forpliktet til å treffe de tiltak rapporten foreskriver.
Voldgiftspanelets avgjørelse er endelig og kan ikke påankes.
3.12 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid
I henhold til avtalens artikkel 3 nr. 1 gjelder avtalen i prinsippet for handel med «varer fra en avtalepart», med enkelte angitte unntak. «Varer fra en avtalepart» er nærmere definert i artikkel 3 nr. 3 bokstav a) og samsvarer med bestemmelsene i GATT. Iht. artikkel 3 nr. 3 bokstav b) er «opprinnelsesprodukter fra en avtalepart» de produkter som tilfredsstiller opprinnelsesreglene i vedlegg C.
Begrepet «varer fra en avtalepart» innbefatter bestemmelsene i artikkel 4 (nasjonal behandling), artikkel 5 (import- og eksportrestriksjoner), artikkel 6 (veterinære og plantesanitære tiltak) og artikkel 7 (tekniske forskrifter). Begrepet «opprinnelsesprodukter fra en avtalepart» definerer de produkter i avtalen som skal omfattes av den preferansetollbehandling som er hjemlet i avtalens artikkel 10.
Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 8 og i vedlegg C til avtalen. Iht. prinsippene for frihandelsavtaler skal tollpreferanser kun innrømmes produkter med opprinnelse i avtalepartene. Opprinnelsesreglene avgrenser dermed de tollpreferansene som avtalen åpner for, i forhold til varer som ikke har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Reglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at eksportvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus). Som følge av at Canada i utgangspunktet ønsket opprinnelsesregler basert på NAFTA- modell (Canada, Mexico, USA), mens EFTA-statene ønsket opprinnelsesregler basert på kjente europeiske prinsipper, ble partene etter hvert enige om å konstruere et nytt omforent regelverk, hovedsakelig basert på HS-nomenklaturens (tolltariffens) tekniske oppbygging.
Det er etablert en Underkomité for opprinnelsesregler og varehandel under Den blandede komité. Underkomitéens mandat er nærmere regulert i vedlegg D til avtalen.