4 Forholdet til norsk rett
Rådsdirektiv 90/219/EØF om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer er gjennomført i lov 2. april 1993 om genteknologi (genteknologiloven) kapittel II, §§ 5-8, forskrift av 11. februar 1994 nr. 127 om sikkerhetstiltak, klassifisering og protokollføring ved laboratorier og anlegg for innesluttet bruk, og forskrift av 11. februar 1994 nr. 126 om meldeplikt eller godkjenning ved innesluttet bruk av genmodifiserte organismer. Forvaltningen av innesluttet bruk av genmodifiserte organismer er lagt til Sosial- og helsedepartementet.
Genteknologiloven regulerer bruk av genmodifiserte organismer, og regulerer således både planter, dyr og mikroorganismer, mens rådsdirektiv 90/219/EØF med endringer, i utgangspunktet bare omhandler innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer.
Hensikten med det norske regelverket er å regulere virksomhet med genmodifisering av mikroorganismer og planter og dyr på en slik måte at mulige negative virkninger for menneskers helse og for miljøet unngås, men også slik at de etiske og andre samfunnsmessige konsekvenser av virksomheten trekkes inn i vurderingen. Dette prinsippet er nedfelt i genteknologiloven § 1, men kommer også til uttrykk i flere enkeltbestemmelser. Bestemmelser om risikoklassifisering og sikkerhetstiltak er tatt inn i forskriftene, og tilsvarer i hovedsak reglene i rådsdirektiv 90/219/EØF. Rådsdirektiv 90/219/EØF er et minimumsdirektiv som gir nasjonalstatene anledning til å stille strengere krav til virksomheten, og norsk rett innebærer at hensynet til det etisk forsvarlige og andre samfunnsmessige hensyn skal vurderes i tillegg til de helse- og miljøvirkninger EU-direktivet gir retningslinjer for.
Gjennomføringen av rådsdirektiv 98/81/EF medfører behov for endringer i genteknologiloven på følgende to områder:
Definisjonen av innesluttet bruk - genteknologiloven §5: En definisjonsendring i tråd med direktivet innebærer en forskyvning av forholdet mellom innesluttet bruk og utsetting. Man vil i noe større grad enn tidligere kunne definere virksomhet som innesluttet bruk fremfor utsetting. Endringen medfører imidlertid ingen endring i lovens virkeområde, og det legges til grunn at endringen ikke vil medføre særlige konsekvenser for forvaltningen av området.
Forholdet til offentlighetsloven: Genteknologiloven §12 om forholdet til offentlighetsloven stiller i dag større krav til offentlighet enn det som følger av offentlighetsloven ved at detaljer om den genmodifiserte organismen og dens bruker, formål og brukssted, samt metoder og planer for overvåking og beredskap og vurderinger av mulige virkninger alltid skal være offentlige. Direktiv 98/81/EF åpner for at detaljer av forretningsmessig art, etter vurdering og vedtak av offentlig myndighet, kan unntas fra offentlighet. En endring av genteknologiloven § 12 vil medføre at bestemmelsen i større grad vil være i samsvar med reglene i offentlighetsloven §5a, jf. forvaltningslovens §13 1. ledd nr. 2 om taushetsplikt for forretningshemmeligheter.
Sosial- og helsedepartementet vil fremme en odelstingsproposisjon om de to endringene i genteknologiloven som her er nevnt.