1 Jordbruksforhandlingene 2001 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 18.-19. mai mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Partene viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. Utformingen av de landbrukspolitiske virkemidler er basert på disse premisser.

1 Økonomisk ramme og fordeling

Partene er enige om de endringer i avtalepriser og bevilgninger over statsbudsjettet som framgår av fordelingsskjemaet i vedlegg 1 til sluttprotokollen. Avtalens økonomiske ramme framgår av tabell 1.1. Avtalens målpriser økes med 217 mill. kroner i avtaleåret 2001-2002. På årsbasis har dette en virkning på 300 mill. kroner. Bevilgningene over kapittel 1150 økes med 40 mill. kroner fra 1.1 2002, og kompensasjon for tiltakene mot kugalskap videreføres og utvides til helårsvirkning med 85 mill. kroner på årsbasis. Til sammen gir dette en varig ramme på 425 mill. kroner, jf. tabell 1.1. I tillegg disponeres 148 mill. kroner av frigjorte midler på avtalen til diverse tiltak, jf. tabell 1.2.

Videre omdisponeres til direkte inntektsgivende tiltak 89 mill. kroner (1 200 kroner pr årsverk). Fordeling på avtalepriser og tilskudd går fram av vedlagte fordelingsskjema (undervedlegg 1).

• Målprisene økes med i gjennomsnitt 2 prosent fra 1. november 2001, unntatt for korn og sau.

• For sau økes målprisen fra 01. september 2001.

• For korn gjennomføres en teknisk omlegging uten beregnet inntektsvirkning, jf. punkt 3.

• Det legges i tillegg til grunn at målprisene innenfor grøntsektoren og poteter kan tilpasses til markedet innenfor en ramme på om lag 10 mill. kroner. Det tas stilling til dette i fase II.

• Forskningsavgift på landbruksvarer skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med målpris.

BFJs sekretariat har beregnet utslaget av rammen og fordelingen på referansebrukene. Disse beregningene er vist i vedlegg 2.

2 Melk

Kvoteordningen for melk

Ved kjøp- og salgsrunden i 2001 legges det opp til at ved oppkjøp under 20 mill. liter kumelk, trekkes alt inn. Ved oppkjøp over 20 mill. liter selges det overskytende ut igjen til produsentene. Bevilgningen reduseres med 77,1 mill. kr til 20 mill. kr i 2002. Det legges opp til at det resterende behovet i 2002 finansieres av engangsmidler. For kjøp- og salgsrunden i 2002 settes prisen til kr 4,50 pr liter for kvoter inntil 100 000 liter. Fra 100 000 liter til 200 000 liter settes prisen til kr 2,25 pr liter.

Det vises til Innst. S. nr. 167 (1999-2000):

«Flertallet viser til at det er klare stordriftsfordeler i melkeproduksjonen og mener virkemidlene samlet må stimulere til en moderat strukturutvikling for å sikre en tilfredsstillende inntektsutvikling for produsenter som har melkeproduksjon som et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt. Flertallet støtter departementets forslag om å utrede en ordning med mulighet for leiekvoter for å øke bygdas mulighet til å opprettholde sin andel av melkeproduksjonen og sørge for at enkelte meieridistrikter ikke tappes for for mye melkekvantum.»

Kvoteleie er med denne hensikt utredet i en partssammensatt arbeidsgruppe, men ikke funnet å være et hensiktsmessig virkemiddel i forhold til Stortingets mål.

Partene er på denne bakgrunn enige om å utrede en ordning med kjøp og salg av melkekvoter direkte mellom produsenter nærmere. I gjennomgangen skal det foretas en vurdering av utredningen som er gjennomført av Statens landbruksforvaltning og vurderinger av tilsvarende ordninger i andre land. Også andre ordninger som kan øke fleksibiliteten kan vurderes. Arbeidet skal være avsluttet innen 15. februar 2002.

Geitemelk

• All geitemelkkvote som kjøpes opp omfordeles. Minimumskvoten økes fra 5 000 liter til 15 000 liter.

Samdrifter

Det gjennomføres følgende endringer i regelverket for samdrift i melkeproduksjon basert på at utbetaling av driftstilskuddet overføres til Statens landbruksforvaltning, (jf. også forslag til regelverk for samarbeidsformer og selskaper i andre produksjoner):

• Medlemmene i samdrifta søker separat om arealbaserte tilskudd. Alle tilskuddsenheter får beregnet bunnfradrag.

• Samdrifta søker samlet om tilskudd for alle dyr, både dyr i samdriftsfjøset og eventuelle dyr plassert på medlemmenes egne driftsenheter uansett husdyrslag, jf. forslag til generelt regelverk for samarbeid og selskaper. I tilskudd husdyr fastsettes det en egen toppavgrensning for samdrifter på 190 000 kroner.

• Det etableres et særskilt driftstilskudd i melkeproduksjon for samdrifter. Det gis ett tilskudd pr. samdrift. For samdrifter med to og tre medlemmer fastsettes driftstilskuddet til hhv. 150 000 og 220 000 kr. For eksisterende samdrifter med fire eller flere medlemmer etableres det en overgangsordning, hvor disse blir gitt et ekstra tilskudd tilsvarende ett ordinært driftstilskudd pr. medlem utover tre. Dette tilskuddet avtrappes lineært over 4 år.

• Særskilt tilskudd til samdrifter under velferdsordningene avvikles. Samdrifter kan motta ordinært tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, men uten krav til dokumentasjon.

• Det settes et øvre tak pr samdrift på 500 000 liter.

• Avgrensingen i BU-forskriftens §6 blir videreført ved at det kan tildeles inntil 2 investeringstilskudd pr fellestiltak.

Prisutjevningsordningen for melk

• Partene er enige om å drøfte visse tekniske justeringer i målprisene, basert på materialet fra etterkontrollen. Fordeling av tilleggene i melkepris vurderes ut fra markedsforholdene i forhold til eksisterende priser. Fordelingen gjennomføres i fase II.

• Avtalepartene og markedsregulator drøfter oppfølging av prisbestemmelsene for melk høsten 2001.

Driftstilskudd til melkeproduksjon

Ordningen med driftstilskudd til melkeproduksjon legges om til et produksjonsnøytralt tilskudd pr bruk, med en hensiktsmessig avtrapping av tilskuddet for de minste brukene. Avtrappingen beregnes ut fra antall melkekyr, jf. statens tilbud kap. 8.5.1. Utbetaling av tilskudd overføres til SLF og gjennomføres to ganger i året.

3 Korn

Det fastsettes målpriser i den nye markedsordningen, gjeldende fra 01.07 2001, som innebærer en teknisk justering av prisene i gjeldende ordning med 14 øre pr kg. De nye prisene blir som vist i tabell 1.3.

• Intensjonsprisen på bygg fastsettes til kr 1,93 pr. kg. Intensjonsprisen på havre fastsettes til kr 1,71 pr. kg. Målprisen er basert på andel bygg og havre på h.h.v. 63 og 37 prosent.

• Målprisbestemmelsene i den nye ordningen inntas i ny avtaletekst i fase II.

• Det innføres prisnedskrivingstilskudd til erter.

• Justeringen kan innebære en økning i kraftfôrpris på 1 øre pr. kg.

4 Avsetningstiltak

Bevilgningen til avsetningstiltak reduseres med 8 mill. kr. Endringene framgår av tabell 1.4.

5 Landbrukets utviklingsfond

Det nedsettes en arbeidsgruppe for å utvikle en strategi for næringsutvikling i utmark, jf. jordbrukets krav, kap 7.1.4. Arbeidsgruppen oppnevnes i samråd med SND. SND får sekretariat for gruppa. Fordeling av LUF-midlene går fram av tabell 1.5.

De 458 mill. kroner til BU:SND fylker fordeles med 185 mill. kroner til utviklingstiltak, 273 mill. kroner til tradisjonelt jordbruk.

6 Velferdsordningene

• Kravet til dokumentasjon på avløsning ved ferie og fritid opprettholdes

• Bevilgningen til underpost 78.15 Øvrige velferdstiltak reduseres med 5 mill. kroner fra 93,6 mill. kr til 88,6 mill. kroner. Administrasjonstilskuddet til avløserlag reduseres med 7 mill. kroner til 20 mill. kroner. Tilskuddet til Landbrukshelsen økes med 3 mill. kroner til 13,5 mill. kroner. Tilskuddet til kursvirksomhet reduseres med 1 mill. kroner.

• Partene legger til grunn at ordningen med tilskudd til avløsning ved sykdom overføres til Trygdeetaten med nødvendige regelverksendringer og en rammeoverføring fra jordbruksavtalen. Endelig vedtak gjøres når konsekvensene er endelig utredet.

7 Økologisk landbruk

Bevilgningen til økologisk landbruk økes fra 75 mill. kr til 105 mill. kroner. I tillegg brukes innsparte midler på 20 mill. kr til prosjekter. Samlet bruk av midler i 2002 blir etter dette 125 mill. kroner. Bevilgningen fordeles som vist i tabell 1.6.

1. Omleggingstilskuddet økes fra 650 til 750 kroner pr dekar for innmeldte arealer fra og med våren 2001.

2. Det innføres kombinert husdyrtilskudd og arealtilskudd til grovfôrarealer. Satsene fordeler seg med 55 kr/daa i arealtilskudd. Husdyrtilskuddene økes innenfor en ramme på 10% ut fra en halvering av nivåene fastsatt i fjorårets jordbruksoppgjør. Fordelingen av husdyrtilskuddet fastsettes i fase II.

3. Tilskudd til forskning økes med 2 mill. kr til 8 mill. kr.

4. Det avsettes 28,0 mill. kr på post 77.16.4. Økningen er knyttet til styrket veiledning, kompetanseheving, innføring av fadderordning og gjennomføring av prosjekter fordelt på regioner og produksjoner, inkl. urteproduksjon. Prosjektene skal gå over flere år. Utformingen av prosjektvirksomheten fastsettes i fase II, jf. jordbrukets krav og statens tilbud.

5. Det avsettes kr 3,5 mill. kr i støtte til de økologiske organisasjonene OIKOS og Biologiskdynamisk forening for 2002. Av dette tildeles OIKOS 3,3 mill. kr i etableringsstøtte og Biologiskdynamisk forening kr 0,2 mill. Støtte til organisasjoner i 2003 settes til kr 3,0 mill.

6. Det avsettes 20 mill. kr til gjennomføring av markedsstrategier inklusive oppretting av en midlertidig premieringsordning som utbetales på foredlingsleddet. Formålet med premieringsordningen er i hovedsak økt omsetning av økologisk kjøtt.

7. Det avsettes kr 4,5 mill. til kontroll og informasjonstiltak i regi av Debio. Bevilgningen overflyttes til kapittel 1 110 fra og med 01.01 2002.

8 Forenkling av virkemiddelbruken

Det vises til statens tilbud med følgende justeringer og presiseringer:

Mandat for gjennomgang av virkemiddelbruken

Partene er enige om at det innen jordbruksoppgjøret i 2002 foretas en utredning av virkemiddelbruken over jordbruksavtalen med sikte på forenklinger. Det legges til grunn at utredningen skal skje innenfor de hovedmålsettinger som gjelder for landbrukspolitikken, jf. St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Stortingets behandling av den. Avtalepartene er enige om at hovedansvaret for utredningen legges til NILF som evt. koordinerer deler av arbeidet mot andre forskningsinstitusjoner med relevant kompetanse. Avtalepartene skal ta aktiv del i arbeidet gjennom referansegrupper for ulike deler av prosjektet.

Utredningen skal omfatte følgende elementer:

• Et enklere og mer helhetlig virkemiddelsystem målrettet mot enheter hvor jordbruksproduksjonen gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt, samtidig som mål for bosetting og pleie av kulturlandskapet kan oppfylles. Det bør også særskilt vurderes om enkelte av dagens ordninger kan målrettes mer gjennom et større lokalt/regionalt ansvar i forhold til spesielle ordninger og politiske mål. Det må foretas en konsekvensvurdering av foreslåtte endringer, der det fokuseres på effekter for struktur og sysselsetting i landbruksnæringa.

• En gjennomgang av alle ordninger med transportstøtte med henblikk på en bedre total ressursallokering og mindre miljøbelastninger. Det skal vurderes konsekvenser av ulike prioriteringer mellom transportstøtte og direkte distriktsdifferensiert støtte til produsentene. Konsekvensvurderingen må også ta med eventuelle effekter for struktur og sysselsetting i omsetnings- og foredlingsledd. Ved vurdering av fraktordningene skal gjeldende forutsetninger for regional produksjonsfordeling ligge til grunn. Det vises i denne forbindelse til St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Stortingets behandling.

• Det utredes mulige forenklinger av katastrofeordningene. Det bør blant annet utredes muligheter for - og konsekvenser av at mer ansvar for å sikre seg mot inntektstap som følge av naturgitte forhold overføres til næringsutøverne selv. Det bør i den forbindelse vurderes flere alternativer. Et alternativ er at deler av forvaltningen overføres til andre instanser (forsikringsselskaper etc.), kollektive forsikringsordninger og private forsikringsordninger.

• En gjennomgang av miljøvirkemidlene med sikte på bedre samordning, større formålseffektivitet, økt regional handlefrihet og redusert byråkrati.

Utredningene skal også vurdere kompleksiteten i målstrukturen og virkemiddelbruken i forhold til både næringsmessige- og samfunnsmessige mål for landbruket, samt i lys av WTO-forpliktelsene.

Forenklinger i årets oppgjør

Forslagene i Statens tilbud gjennomføres med følgende endringer:

• Dokumentasjonskravet i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid opprettholdes.

• Under katastrofeordningen opprettholdes erstatning for tap i honningproduksjon.

• Særskilt tilskudd til samdrifter i melkeproduksjonen fjernes. Selskaper kan motta ordinært avløsertilskudd, uten krav til dokumentasjon på avløsning. For samdrifter i melkeproduksjon for øvrig, jf. punkt 2.

• Markedsbearbeidingsprosjektet skissert i statens tilbud kap. 6.3 gjennomføres ikke.

Partene er videre enige om at regelverket for produksjonstilskuddene endres slik at det åpnes for å kunne gi produksjonstilskudd til alle samdrifter/formelle samarbeid organisert i ulike selskapsformer. Nærmere detaljer fastsettes ved justering av gjeldende forskrift etter samråd med jordbruksorganisasjonene.

9 Mandat for arbeidsgruppe

I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) er det framholdt at for å sikre at landbruket skal kunne utføre de mangesidige samfunnsoppgavene som næringen er tildelt, må næringen tilbys inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen. Det er videre framholdt at god utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger i økende grad vil få betydning for at en slik inntektsutvikling kan oppnås. Det er også pekt på at det er viktig å sikre inntektsmulighetene på bruk hvor selve næringsdriften har betydning for rekrutteringen.

De retningslinjer som er trukket opp stiller mange og kryssende krav til utforming av virkemidler og øvrige næringspolitiske rammevilkår i landbruket. Det er særlig krevende å utforme virkemidlene slik at det blir mest mulig sammenheng mellom rammevilkårene for næringen samlet og for den enkelte bruker.

Partene er enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av aktuelle virkemidler, slik at landbruket i større grad kan bidra til å løse de mangesidige samfunnsoppgavene, slik Stortinget har trukket opp. Arbeidet må ses i sammenheng med forenklingsprosjektet, jf. sluttprotokollens punkt 8.

10 Innmarksbeite

• Det gjennomføres en vurdering av beitetilskuddene med sikte på samordning. Saken følges opp i en egen arbeidsgruppe.

• I tilskudd til innmarksbeite innføres for kommende avtaleperiode et maksimalt beiteareal pr beitedyr. Avgrensingen settes i fase II.

11 Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m.

• Bevilgningen til tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m. reduseres med 2 mill. kr til 36,06 mill. kroner.

• Det avsettes 4 mill. kroner til prosjektet «Friskere geiter», jf. jordbrukets krav

• Produkttilskudd honning avvikles

12 Tilskudd til fruktlager

Partene er enige om at tilskudd til fruktlager avvikles fra 01.07.02. Midlene omdisponeres til andre tiltak innenfor fruktsektoren.

13 Radioaktivitetstiltak

Tiltak mot radioaktivitet dekkes av overført beløp på post 70 i 2001 og gis fast bevilgning på post 74 f.o.m. 2002.

14 Tilskudd til norsk ull

Tilskuddsgrunnlaget utvides til også å omfatte ullmengden på ulne skinn og pelsskinn. Ansvaret for differensieringen av satsene legges til Statens landbruksforvaltning.

15 Endret jordarbeiding

Det avsettes 153 millioner kroner til ordningen med tilskudd til endret jordarbeiding. Satsene på ordningen er foreløpige og vil bli justert dersom søknadstilfanget overstiger avsetningen på ordningen.

16 Digital markslagskartlegging

Bevilgningen til digital markslagskartlegging opprettholdes på 5 mill. kr innenfor bevilgningen til areal- og kulturlandskapstilskudd.

17 Forsøksringer, forskning og veiledning

• Bevilgningen til forsøksringer reduseres med 2 mill. kr.

• Bevilgningen til forskning økes med 3 mill. kr. Partene er enige om at prosjektene som foreslås gjennomført i statens tilbud dekkes over bevilgningen. Det foretas en kritisk gjennomgang av prioriteringene innenfor posten.

• Partene viser til arbeidet i arbeidsgruppen som vurderer tiltak for å utvikle en mer kostnads- og formålseffektiv veiledningstjeneste. I det videre arbeidet legges det til grunn et nært samarbeid mellom avtalepartene og andre berørte aktører.

18 Handlingsplan plantevern

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler følges opp i 2002 gjennom en økt avsetning fra 17 til 20 mill. kr. Midlene fordeles på de ulike tiltakene etter drøftinger i arbeidsgruppen for oppfølging av planen.

19 Saker til fase II

Det vises til statens tilbud, jordbrukets krav og saker omtalt i denne sluttprotokollen.

20 Øvrige saker

For saker som ikke er tatt opp i denne protokollen legges statens tilbud til grunn.

1A Jordbruksavtalen 2001-2002, fordeling på priser og tilskudd

1B Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2001