Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tilskotsordningar for 2020

Ordningane omfattar områda naturforvaltning, friluftsliv, forureining, kulturminne, klima m.m.

Miljøstyresmaktene set årleg i verk ei rekkje tiltak for å betre miljøtilstanden i Noreg. Det er oppnådd mykje i det nasjonale miljøvernarbeidet, men ein står framleis overfor betydelege utfordringar. For å lykkast i arbeidet må styresmaktene samarbeide med andre aktørar. Medverknad frå stat og kommune, private verksemder, organisasjonar og einskildpersonar må til om ein skal løyse klima- og miljøutfordringane. For å stimulere til ein slik brei medverknad gir Klima- og miljødepartementet tilskot til ulike tiltak som blir sette i verk av organisasjonar, private verksemder, kommunar og privatpersonar. Rundskrivet gir orientering om departementet sine tilskotsordningar som er opne for søknad frå desse. 

Rundskrivet omtalar kriterium for tildeling, krav til søknaden, søknadsfristar o.a. som gjeld for den einskilde tilskotsordninga. Nærare råd og rettleiing kan ein få ved å kontakte Fylkesmannen, fylkeskommunen, Riksantikvaren, Sametinget eller Miljødirektoratet.

Vi tek atterhald om at Stortinget vedtek alle ordningane slik det er gjort framlegg om i Prop. 1 S (2019-2020).

Oslo, 15.11.2019

Med helsing

Klima- og miljøministeren 

Innhald

Tilskot til naturforvaltningstiltak

Tilskot til skrantesjukeprøver frå fallvilt (Kap. 1420 post 64)

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å kartleggje mogleg spreiing av skrantesjuke. Skrantesjuke er ein smittsam prionsjukdom som rammar hjortedyr, og er dødeleg for dyret. Kommunens ettersøkspersonell er den gruppa som er mest i kontakt med fallvilt, og det er derfor ofte føremålstenleg at dei tek ut naudsynte prøver. Kommunens prøvetaking av fallvilt kan føre til ekstra utgifter, og tilskotsordninga er oppretta for medverke til å dekkje utgifter kommunar har i samband med kartleggjing av skrantesjuke hos fallvilt.

Kva for tiltak kan få tilskot

Prøver som kommunar tar i samband med kartlegging av skrantesjuke hos fallvilt.

Kor skal søknaden sendast og innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Rett utfylling av søknadsskjema oppfyller kravet til søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfrist er 1. mai 2020.

Fristen er harmonisert med frist for rapportering av fallvilt. Elektronisk søknadssenter hentar automatisk det talet skrantesjukeprøver som kommunen har registrert frå fallvilt i Hjorteviltregisteret. Det blir gitt ein fast sats per registrert prøve.

Tilskot til tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold (Kap. 1420 post 65)

Tilskotsregelverk for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til konfliktdemping i kommunar med ulverevir. Målgruppe for ordninga er kommunar i fylka Hedmark, Akershus og Østfold som har eit eller fleire ulverevir per 1. juni i inneverande år.

Kva for tiltak kan få tilskot

Kommunane sin bruk av midlane skal henge sakleg saman med belastninga med å ha eit ulverevir. Tiltak som kan vere aktuelle er til dømes støtte til informasjon og formidling av kunnskap om ulv til ulike målgrupper i kommunen, støtte til grunneigarar som meiner dei har fått redusert sine inntekter frå jakt som følgje av ulv, støtte til næringsutvekling i kommunen, til fysiske tiltak for å gjere innbyggarar tryggare og støtte til idrett og andre aktivitetar for å kompensere for manglande bruk av skog og mark osv.

Kor skal søknaden sendast og innhald i søknaden

Søknad om tilskot sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. juni 2020. Tilskotet blir fordelt likt på alle aktuelle kommunar.

Tilskot til vassmiljøtiltak (Kap. 1420 post 70) med følgjande underpostar:

Kalking (Kap. 1420 post 70, underpost 1)

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å redusere negative effektar av sur nedbør på naturmangfaldet i vassdrag. Målgruppe for ordninga er frivillige organisasjonar, kommunar, interkommunale organ og fiskerettshavarar. 

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Kjøp av kalk.
  • Transport og spreiing av kalk.
  • Informasjon og rettleiing om kalking i vassdrag.
  • Reetablering av opphavleg naturmangfald i kalka vassdrag.

Tilskot blir gitt til tiltak i område der tolegrensa for menneskeskapt forsuring er overskriden, og kor det kan bli påvist eller sannsynleggjort at skade på naturmangfaldet skuldast forsuring. I område der tolegrensa for forsuring skapt av menneske ikkje lenger er overskriden, men kor tidlegare forsuring har ført til at opphavleg naturmangfald er borte, kan det bli gitt tilskot til å reetablere opphavleg naturmangfald. Det blir ikkje gitt tilskot til kalking av naturleg sure vassdrag. Søkarar som får tilskot må sjølv medverke med eigen innsats (økonomiske midlar eller arbeidsinnsats). Det blir berre gitt tilskot om fisket i vassdraget blir opna for allmenta.

Kor skal søknaden sendast og innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknader frå frivillige organisasjonar på lokalt nivå, kommunar og interkommunale organ skal adresserast til Fylkesmannen i det fylket søknaden gjeld. Søknader frå landsdekkjande frivillige organisasjonar skal adresserast til Miljødirektoratet.

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden. Fylkesmannen og Miljødirektoratet kan be om utfyllande opplysningar om det er nødvendig for å handsame søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Søknadene blir handsama innafor ei budsjettramme fastsett av Stortinget. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått grunna manglande budsjettmidlar.

Anadrome laksefisk (Kap. 1420 post 70, underpost 2)

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å leggje til rette for bevaring og forvaltning av ville anadrome laksefisk. Målgruppe for ordninga er frivillige organisasjonar, forskingsinstitusjonar, kommunar og interkommunale organ. 

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Forvaltning av og informasjon om villaks, sjøaure og sjørøye.
  • Praktisk nytta FoU-verksemd og overvaking som grunnlag for mellom anna lokal forvaltning av lakse- og sjøaurebestandar.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Mottakar av søknad er Miljødirektoratet. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden.

Søknaden skal dokumentere at tiltak som inneber fysiske inngrep i naturen ikkje er i strid med godkjend kommunal plan eller kommunalt vedtak. Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt spesifiserast. Søknader om tilskot til tekniske tiltak for fiskeforsterking skal innehalde opplysningar om området der tiltak er lokalisert, mellom anna geografisk namn, vassdrag og arealkategori i kommuneplan eller reguleringsplan. Søknader om tilskot til tiltak for fiskekultivering og tekniske fiskeforsterkingstiltak må ha lagt ved løyve frå grunneigar, fråsegn frå kommunen og løyve frå Noregs vassdrags- og energidirektorat eller Fylkesmannen. Miljødirektoratet kan krevje at søknaden er basert på ein ferdig driftsplan eller stille som vilkår at driftsplan blir utarbeida. Miljødirektoratet kan be om utfyllande opplysningar om det er nødvendig for å handsame søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Søknadene blir handsama innafor ei budsjettramme fastsett av Stortinget. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått grunna manglande budsjettmidlar.

Generell vassforvaltning (Kap. 1420 post 70, underpost 3)

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til at ein når miljømåla i vassforskrifta. Målgruppe for ordninga er vassområdeutval, interkommunale vassprosjekt, kommunar, forskingsinstitusjonar og frivillige organisasjonar.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan bli gitt til:

  • Tiltak, tilrettelegging og organisering knytt til arbeidet i vassområde og vassregionar.
  • Informasjon knytt til arbeidet i vassområde og vassregionar.
  • Utgreiingar og andre tenestekjøp.

Søknader om tilskot til tiltak som inngår som ein del av arbeidet med regionale vassforvaltningsplanar med tilhøyrande tiltaksprogram, og prosjekt som har overføringsverdi til andre vassområde, vil bli prioriterte. I 2020 vil oppfølging av prioriterte restaureringstiltak i vassforvaltningsplanane også bli prioritert.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Mottakar av søknaden er Miljødirektoratet. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden. Miljødirektoratet kan be om utfyllande opplysningar om det er nødvendig for å handsame søknaden

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Søknadene blir handsama innafor ei budsjettramme fastsett av Stortinget. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått grunna manglande budsjettmidlar.

Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt (Kap. 1420 post 72)

Forskrift for erstatning for husdyr ligg her, og forskrift for tamrein ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Ordninga skal sikre full erstatning for dokumenterte og sannsynleggjorte rovviltskader på husdyr og tamrein slik dette er nedfelt i naturmangfaldlova. Erstatningar blir utbetalte i samsvar med ”Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt”, fastsatt 1. juni 2014 og ”Forskrift om erstatning for tap og følgeskader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, fastsett 4. mai 2001. Målgruppe for ordninga er eigarar av husdyr og tamrein.

Kor skal søknaden sendast og innhald i søknaden

Søknad om erstatning for husdyr skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknaden adresserast til Fylkesmannen i det fylke der søkjaren har bustad.  

Rett utfylling i Miljødirektoratet sitt søknadssenter oppfyller kravet til innhald i søknaden. Søknad om erstatning for tamrein sendast i eget skjema tilknytta "Melding om reindrift".

Søknadsfrist

Søknadsfrist for tamrein er 1. april 2020, og søknadsfrist for husdyr er 1. november 2020.

Tilskot til rovvilttiltak (Kap. 1420 post 73)

Mål for ordninga

Tilskotsordninga skal medverke til å førebyggje skadar frå rovvilt i husdyrhald og tamreindrift gjennom finansiering av førebyggjande tiltak. Vidare skal midlane nyttast til godtgjering ved forsøk på skadefelling av rovvilt, medverke til å dempe konfliktar, auke verdiskapinga knytt til førekomst av rovdyr i lokalsamfunn og nyttast til forsking- og utgreiingsoppgåver. I tillegg skal midlene dekke omstillingstiltak i område med mykje rovviltskadar.

Del 1. Førebyggjande tiltak

Forskrift for ordninga er felles med forskrifta for konfliktdempande tiltak (jf. omtale under Del 2.) og ligg her.

Målgruppe

Primær målgruppe er husdyreigarar og reineigarar, kommunar og lokale organisasjonar.

Kva for tiltak kan få tilskot

Ein føresetnad for å gi tilskot til husdyr- og tamreineigarar er at tiltaka med stort sannsyn kan ventast å ha ein direkte tapsreduserande verknad. Dette inneber at tiltak som til dømes omfattar utvida tilsynsaktivitet aleine ikkje kan få tilskot. Tiltak som omfattar fellesløysingar med fleire besetningar, heile beitelag, sankelag m.v. vil bli prioriterte for tilskot framfor tiltak i den einskilde besetning. For annan informasjon om kva slag tiltak som kan få tilskot visast til Miljødirektoratet sitt søknadssystem på internett.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknader som omfattar den einskilde region adresserast til Fylkesmannen i det fylke der søkjaren har bustad. Søknader av nasjonal karakter skal adresserast til Miljødirektoratet. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller krava til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Fylkesmannen handsamar søknaden innafor ei budsjettramme og føringar fastsett av den regionale rovviltnemnda.

Del 2. Konfliktdempande tiltak

Forskrift for ordninga er felles med forskrifta for forebyggande tiltak (jf. omtale under Del 2.) og ligg her.

Målgruppe

Målgruppe er husdyreigarar, reineigarar og kommunar. Lokale, regionale og landsomfattande organisasjonar og forskingsinstitusjonar kan også søke om tilskot.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak i kommunar skal gjere lokalsamfunn som råkast av rovvilt, særleg bjørn og ulv, betre i stand til å handtere konfliktar som desse artene kan skape. Tiltaka skal medverke til auka kunnskap om og forståing for rovvilt og rovviltforvaltning. Tiltak retta mot barn og unge blir prioriterte. Evaluering av verknader av tiltak som er sette i gang kan også få tilskot.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknader som omfattar den einskilde region adresserast til Fylkesmannen i det fylke der søkjaren har bustad. Søknader av nasjonal karakter skal adresserast til Miljødirektoratet. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller krava til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Fylkesmannen handsamar søknaden innafor ei budsjettramme og føringar fastsett av den regionale rovviltnemnda.

Del 3. Omstillingstiltak

Forskrift for ordninga ligg her.

Målgruppe

Målgruppa er dyreeigarar med utmarksbasert sauehald i særleg utsette rovviltområde med mykje rovviltskader.

Kva for tiltak kan få tilskot

Det gis tilskot til saueeigarar for omstilling til anna næringsretta landbruksverksemd med det formål å redusere tap av sau og risiko for dyreliding.

Kor skal søknaden sendast og innhald i søknaden

Søknad om omstilling skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. februar 2020. Søknadene blir handsama innafor ei budsjettramme fastsett av Stortinget. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått grunna manglande budsjettmidlar.

Tilskot til naturarv og kulturlandskap (Kap. 1420 post 81) med følgjande ordningar:

Tilskot til tiltak i kulturlandskapsområde registrert som verdifulle kulturlandskap

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å sikre berekraftig forvaltning av norske kulturlandskap som inngår i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap og er prioriterte område. Målgruppe for ordninga er grunneigarar, privatpersonar, lag og foreiningar på lokalt og regionalt nivå, landsdekkjande organisasjonar, kommunar og institusjonar.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Skjøtsel eller restaurering
  • Nedkjemping av framande artar
  • Gjerding og tilpassa driftsform i jordbruket

Det er utvikla eit eige sett med kriteriar for tildeling. I tillegg til tiltak i felt, kan det bli gitt tilskot til å utarbeide skjøtsels- eller tiltaksplan, nødvendig utstyr for å gjennomføre tiltak og informasjon. Blant søknader som gjeld tilskot til tiltak i prioriterte kulturlandskapsområde vil tiltak som er forankra i ein skjøtsels- eller tiltaksplan bli prioriterte.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknaden skal adresserast til Fylkesmannen i fylket der tiltaket skal gjennomførast. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller krava til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfrist er 15. januar 2020. 

Tilskot til tiltak for ville pollinerande insekt

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å sikre eller betre leveområda for ville pollinerande insekt. Målgruppe for ordninga er grunneigarar, privatpersonar, lag og foreiningar på lokalt og regionalt nivå, landsdekkande organisasjonar, kommunar og institusjonar.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak for pollinerande insekt som kan få tilskot, er:

  • Restaurering av leveområde
  • Skjøtsel
  • Etablering av leveområde, til dømes areal for yngling, matsøk og skjul
  • Fjerning av framande organismar
  • Tilpassa driftsform i jordbruket
  • Informasjon

Tiltak som medverkar til etablering eller skjøtsel av areal med førekomst av mange raudlista arter,  og tiltak for pollinatorar i naturtypar som er klassifiserte som truga på Norsk raudliste for naturtypar 2018 vil bli prioriterte. Tiltaka kan samfinansierast med miljøtilskot i landbruket.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknaden skal adresserast til Fylkesmannen i fylket der tiltaket skal gjennomførast. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller krava til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfrist er 15. januar 2020.

Tilskot til verdiskaping naturarv

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til at verneverdiane i verneområda og andre verdifulle naturområde blir del av ei brei verdiskaping som har langsiktig positiv effekt på natur, lokalsamfunn og næringsutvikling. Målgruppe for ordninga er kommunar, regionråd, frivillige organisasjonar, verksemder, grunneigarar, besøkssenter, tilsynsutval og verneområdestyre.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Attraksjonar og tiltak for kanalisering av ferdsle, til dømes innfallsportar, korte stigar og utsiktspunkt.
  • Ulike typar informasjon og tiltak for utvikling av besøksforvaltning og av nasjonalparkar som merkevare.
  • Naturfagleg kompetanseheving i reiselivsverksemder.
  • Tiltak for å betre samarbeidet mellom naturforvaltning, næring og lokalsamfunn.
  • Leiing av prosjekt som fell inn under punkta over
  • Tiltak for implementering av merkevare- og kommunikasjonsstretegien for nasjonalparkar i regi av nasjonalparkkommunar, nasjonalparklandsbyar og nasjonalparksenter
  • Driftstilskot til foreininga Noregs nasjonalparkkommunar og Norske parkar

Tilskot blir tildelt søkarar som sjølve medverkar med minst 50 prosent eigeninnsats (økonomisk eller arbeidsinnsats), med unntak av driftstilskot til foreningane nemnde over. Fysiske tiltak som får tilskot skal vere opne for allmenta.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.  Søknader adresserast til Fylkesmannen i det fylket der tiltaket skal gjennomførast. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller krava til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020. Miljødirektoratet handsamar søknadene og tildeler tilskot.

Søknadene blir handsama innafor ei budsjettramme fastsett av Stortinget. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått grunna manglande budsjettmidlar.

Tilskot til villreinfjellet som verdiskapar

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til brei verdiskaping knytt til dei ti nasjonale villreinområda, særleg retta inn mot ulike delar av reiselivet. Ordninga skal medverke til god gjennomføring av dei regionale planane for villreinområda, og til å utvikle og spreie kunnskap om villrein og villreinfjellet til ulike målgrupper. Målgruppe for ordninga er kommunar, samanslutningar av fleire kommunar, fylkeskommunar, verneområdestyre og autoristerte besøkssentre.

Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir tildelt tilskot til hovudprosjekt som fremmer verdiskaping, under dette miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping. Hovudprosjekta skal omfatte fleire ulike delprosjekt og tiltak, og må vere knytt tileit geografisk område eller eit tema innafor de kommunane som er omfatta av de nasjonale villreinområda. Det blir lagt vekt på god samanheng med handlingsprogramma knytt til de regionale planane. Det blir og lagt vekt på at hovudprosjekta skal ha geografisk spreiing og dekke ulike temna og problemstillingar knytt til dei ulike nasjonale villreinmområda. Nærare utdjuping er gitt i den programplanen som er fastsatt, og som finnast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Det er krav om minst 50 prosent eigeninnsats frå søkjaren i form av arbeidsinnsats, eigne middel eller andre eksterne middel for å få tilskot.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er er 15. januar 2020. Miljødirektoratet handsamar søknadene og tildeler tilskot. Søknadene blir handsama innafor ei budsjettramme fastsett av Stortinget. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått grunna manglande budsjettmidlar.

Tilskot til Nasjonale turiststigar

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Nasjonale turiststigar er område med stor opplevingsverdi og attraksjonskraft, og er eit utval av stigar og turmål som gjennom heilskapeleg besøksforvaltning toler eit høgt tal besøkande utan at natur- og kulturverdiar blir forringa, og der opplevinga for dei besøkande er viktig. Tilskotsordninga skal medverke til å utvikle eit avgrensa tal Nasjonale turiststigar, slik at tryggleik, opplevingsverdiar, informasjon og naturverdiar blir tekne vare på.

Målgruppe for ordninga er destinasjonsselskap, kommunar, fylkeskommunar, kommunale- eller interkommunale føretak, stiftingar, regionråd, frivillige organisasjonar, verneområdestyre og regionråd.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot blir gitt til prosjekt knytt til turiststigar med store opplevingskvalitetar og der internasjonale turistar utjer ein stor del av de besøkande. Stigar som er autoriserte som Nasjonale turiststigar blir prioriterte ved tildeling av midlar. Dersom det er ledige midlar i ordninga etter ordinær tildeling, kan stigar som ikkje er autoriserte som Nasjonal turiststig også få tilskot. Kravet er at desse stigane har tilsvarande utfordringar med slitasje, forsøpling, tryggleik og redningsaksjonar som følgje av eit svært høgt tal gjester.

I 2020 vil det vere få stigar som er autoriserte som Nasjonal turiststig, og ein stor del av midlane vil gå til stigar som ikkje er autorisert.

Berre stigar der noverande situasjon og framtidige planar i stigen sitt nærområde tek omsyn til naturmangfald, friluftsliv, tryggleik og landskapskvalitetar kan få støtte.

Søknader som kan dokumentere breie samarbeidsrelasjonar mellom reiseliv, frivillige, kommunar og forvaltning, og som har ein heilskapeleg plan for besøksforvaltning vil bli prioriterte.  

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Tilrettelegging og merking av stig.
  • Sikringsbuar og andre beredskapstiltak.
  • Tilrettelegging av soner for tilkomst.
  • Toalett- og sanitæranlegg.
  • Søppelhandtering.
  • Prosjektleiing og planlegging knytt til besøksforvaltning og som førebuing til å søkje om autorisasjon.
  • Informasjonstiltak, under dette fjellvaktteneste, stipatruljar og vertskap ved til dømes stigens startområde.

I tildeling av tilskot legg ein stor vekt på at ordninga ikkje skal leggje til rette for meir utbygging og fleire tiltak enn det som er naudsynt. Alle tiltak skal vere innafor rammene av allemannsretten og norsk friluftslivstradisjon. Alle byggje- og anleggstiltak skal vere tilpassa landskapet, ha minst mogleg omfang, vere minst mogleg synlege og ta omsyn til området sine natur-  og opplevingskvalitetar.

Det blir berre gitt tilskot til søkarar som medverkar med minst 50 prosent eigeninnsats (økonomiske midlar eller arbeidsinnsats som kan dokumenterast). Fysiske tiltak som får tilskot skal være opne for allmenta. Det blir ikkje gitt tilskot til drift.

Autoriserte stigar får eit fast årleg grunntilskot på 0,3 mill. kroner frå og med året etter at dei blir autorisert. Grunntilskotet kan berre nyttast til tiltak som gir rett til midlar i tilskotsordninga. I tillegg kan dei søkje om midlar i den ordinære søknadsprosessen.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller krava til søknaden.

Søknadsfrist

Søknadsfristen er 1. februar 2020.

Tilskot til truga arter og naturtypar (Kap. 1420 post 82) med følgjande underpostar:

Tilskot til truga arter (Kap. 1420 post 82, underpost 1)

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å gjennomføre tiltak for å ta vare på prioriterte arter og deira økologiske funksjonsområde, jf.naturmangfaldlova, §§ 23 og 24, og arter som er klassifiserte som truga på Norsk rødliste for arter 2015. Målgruppe for ordninga er grunneigarar, privatpersonar, frivillige organisasjonar, kommunar, verksemder og institusjonar.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Skjøtsel og vedlikehald.
  • Tiltak som forbetrar biotopar.
  • Restaurering
  • Konkrete tiltak for einskildarter, som til dømes flytting av individ, reintroduksjon og innsamling av frø.
  • Tilpassa bruk på areal som inngår i drifta på landbruksføretak.
  • Gjerding
  • Kartlegging og overvaking knytt til tiltak.

Det kan også bli gitt tilskot til tiltak for å hindre at hubro døyr som følgje av at dei bruker straumstolpar som sitteplass. Det er primært eigarar av strømnett som kan få slike tilskot. I tillegg til tiltak, kan det bli gitt tilskot til nødvendig utstyr og informasjon om artene.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknaden skal adresserast til Fylkesmannen i det fylket søknaden gjeld. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden. Søknaden skal beskrive korleis tiltaka skal gjennomførast.

Søknadsfrist

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Tilskot til truga naturtypar (Kap. 1420 post 82, underpost 2)

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å gjennomføre tiltak for å ta vare på utvalde naturtypar etter naturmangfaldlova kap. VI, og naturtypar som er klassifiserte som truga på Norsk raudliste for naturtypar 2018. Målgruppe for ordninga er grunneigarar, privatpersonar, frivillige organisasjonar, kommunar, verksemder og institusjonar. 

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Skjøtsel og vedlikehald.
  • Restaurering.
  • Tilpassa bruk på areal som inngår i drifta av landbruksføretak.
  • Gjerding.
  • Kartleggjing og overvaking knytt til tiltak.

I tillegg til tiltak i felt, kan det bli gitt tilskot til å utarbeide skjøtsels- eller tiltaksplan, nødvendig utstyr til tiltak og til informasjon om naturtypane.

I 2020 vil tiltak i utvalde naturtypar og truga naturtypar der kunnskapsgrunnlaget er godt, bli prioriterte.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknaden skal adresserast til Fylkesmannen i fylket der tiltaket skal gjennomførast. Rett utfylling i søknadssenteret fyller kravet til innhald i søknaden. Søknaden skal gjere greie for korleis tiltaka skal gjennomførast.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Tilskot til tiltak mot framande arter (Kap. 1420 post 83)

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å hindre negativ påverknad på naturmangfaldet frå framande, skadelege artar. Målgruppe for ordninga er regionale og nasjonale frivillige organisasjonar, institusjonar og private verksemder. Offentlege aktørar er ikkje i målgruppa for ordninga.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Tiltak for å nedkjempe framande, skadelege organismar.
  • Informasjon.
  • Kartlegging og overvaking av framande, skadelege organismar.

Ved handsaming av søknader om tilskot blir det lagt  vekt på i kor stor grad søknaden støtter opp under gjeldande nasjonale prioriteringar i arbeidet mot framande, skadelege arter. Det vil også bli lagt vekt på i kor stor grad tiltaket medverker til å ta vare på naturmangfaldet.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller krav til innhald i søknaden.

Berre éin søkar kan stå som mottakar av tilskotet. Dersom det blir søkt på vegne av samarbeidande organisasjonar må intern fordeling av middel påreknast.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfrist er 15. januar 2020.

Tilskot til naturinformasjonssenter (Kap. 1420 post 85)

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til drift, utvikling og etablering av naturinformasjonssenter og besøkssenter natur. Målgruppa er autoriserte besøkssenter og andre som arbeider med naturinformasjon, sjå presisering under ”Kva for tiltak som kan få tilskot”.

Kva for tiltak kan få tilskot

Autoriserte besøkssenter kan søke om eit årleg grunntilskot til administrasjon, planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak og naturrettleiing. Grunntilskotet i 2020 er på 1,062 mill. kroner, jf. Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon. 

Autoriserte besøkssenter som har potensial for å nå mange menneske, og som har samarbeid med reiselivet, kan søke om tilskot for å etablere nytt eller utvida tilbod for publikum. Autoriserte besøkssenter kan også søke kompetansetilskot til oppgåver som nøytrale kunnskapsformidlarar og kompetansesenter, og til utstillings- og informasjonstiltak. Senter som er særskilt nevnt som mottakarar av tilskot til naturrettleiing i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon kan søke om dette i tillegg.

Andre som arbeider med naturinformasjon (til dømes museum og stiftingar) kan søke om tilskot til mindre utstillingar og informasjonstiltak. Forvaltningsknutepunkt for nasjonalparkar og andre store verneområde kan  søke om tilskot til etablering, samt enkle informasjonstiltak.   

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknaden skal sendast til Miljødirektoratet.

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Tilskot til fiskeformål (Kap. 1425 post 70)

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å sikre og utvikle bestandar av ville anadrome laksefisk, og leggje til rette for fiske etter anadrome laksefisk. Målgruppe for ordninga er frivillige organisasjonar, forskingsinstitusjonar, kommunar og interkommunale organ.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Informasjon om og forvaltning av villaks, sjøaure og sjørøye.
  • Anvend forsking og overvaking.
  • Tiltak for å betre tilgangen til og moglegheita til fiske for allmenta.
  • Tiltak retta mot rekruttering eller stimulering til fiske.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknader om tilskot til tiltak av lokal karakter skal adresserast til Fylkesmannen i det fylket søknaden gjeld. Nasjonale tiltak skal adresserast til Miljødirektoratet.

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden. Søknaden skal dokumentere at tiltak som inneber fysiske inngrep i naturen ikkje er i strid med godkjend kommunal plan eller kommunalt vedtak. Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt spesifiserast. Søknader om tilskot til tekniske fiskeforsterkingstiltak skal innehalde opplysningar om området der tiltak er lokalisert, mellom anna geografisk namn, vassdrag og arealkategori i kommuneplan eller reguleringsplan. Søknader om tilskot til fiskekultiveringstiltak og tekniske fiskeforsterkingstiltak må ha lagt ved løyve frå grunneigar, fråsegn frå kommunen og løyve frå Noregs vassdrags- og energidirektorat eller Fylkesmannen. Miljødirektoratet og Fylkesmannen kan krevje at søknaden er basert på ein ferdig driftsplan eller stille som vilkår at driftsplan blir utarbeida. Miljødirektoratet og Fylkesmannen kan be om utfyllande opplysningar om det er nødvendig for å handsame søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar:

Friluftslivsaktivitet

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til auka deltaking i helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg friluftsliv for alle grupper i befolkninga. Målgruppe for ordninga er frivillige organisasjonar som er registrert i Enhetsregisteret og interkommunale friluftsråd som arbeider med tiltak som fremjar friluftsliv.

Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir primært gitt tilskot til friluftstiltak som stimulerer til direkte friluftslivsaktivitet, som til dømes organiserte turar, leirar i friluft, praktiske kurs og anna opplæring i friluftslivsaktivitetar. Mindre delar av tilskotet kan nyttast til innkjøp av enkelt utstyr og materiell som medverkar til å fremje den friluftslivsaktiviteten som det blir søkt om tilskot til, til dømes fiskestenger, kompass, eit begrensa antal enkle telt mv. Det blir ikkje gitt tilskot til kostnadskrevende utstyr, under dette utstyrssentralar, utstyrsbankar eller til lag og foreiningar som vil supplere sitt utstyrslager.  

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Aktivitetar som er lite ressurskrevjande og lett tilgjengelege for ulike brukargrupper.
  • Tiltak som blir gjennomført i nærmiljøet, med særleg vekt på byar og tettstader.
  • Tiltak som medverkar til auka deltaking over tid.
  • Tiltak retta mot personar som er lite fysisk aktive.
  • Tiltak retta mot barn, unge og barnefamiliar.
  • Tiltak retta mot personar med nedsett funksjonsevne.
  • Tiltak som inkluderer ein plan for marknadsføring av tiltaket overfor aktuell målgruppe.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknader frå frivillige organisasjonar på kommune- og fylkesnivå skal adresserast til fylkeskommunen i det fylket søknaden gjeld. Om eit tiltak planleggjast gjennomført i fleire fylker, skal søknad adresserast til kvar av dei aktuelle fylkeskommunane med opplysningar om planlagt aktivitet og behov for midlar i det aktuelle fylket. Om tiltaket har personar frå heile landet som målgruppe, eller det er vanskeleg å knytte tiltaket til eit eller eit fåtal fylke, skal søknaden adresserast til Miljødirektoratet.

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden.

Søknader frå sentralleddet i medlemsorganisasjonane i Norsk Friluftsliv skal også sende sine søknader gjennom elektronisk søknadssenter, og desse søknadene adresserast til Norsk Friluftsliv.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020 for søknader som skal til Miljødirektoratet og for søknader som skal til Norsk Friluftsliv.

For lokale og regionale søknader som skal til fylkeskommunane er søknadsfristen 1. februar 2020.

Friluftlivsaktivitet for personar med innvandrarbakgrunn

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til auka deltaking i helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg friluftsliv for personar med innvandrarbakgrunn. Målgruppa for ordninga er Friluftsrådenes Landsforbund, Oslofjordens Friluftsråd og sentralleddet i frivillige organisasjonar som er registrert i Enhetsregisteret og som arbeider med aktivitetsfremjande tiltak for friluftsliv for personar med innvandrarbakgrunn, og som har etablert lokallag og aktivitet i minimum to fylker. Lokale lag og foreningar kan ikkje søke om midlar frå ordninga.

Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir primært gitt tilskot til friluftslivstiltak som stimulerer direkte til friluftsaktivitet, som til dømes organiserte turar, friluftsleirar, praktiske kurs og annan opplæring i friluftslivsaktivitetar. Mindre deler av tilskotet kan nyttast til innkjøp av enkelt utstyr og materiell som medverkar til å fremje den friluftslivsaktiviteten som det blir søkt om tilskot til, til dømes fiskestenger, kompass, eit begrensa antal enkle telt mv. Kostnadskrevende utstyr kan ikkje få tilskot. Det blir heller ikkje gitt tilskot til utstyrssentralar, utstyrsbankar eller lag og foreiningar som vil supplere sitt eige utstyrslager. 

Barn, unge og barnefamiliar er prioritert.

Tiltak som kan få tilskot er:

  • Tiltak som er lite ressurskrevjande og lett tilgjengelege.
  • Tiltak som fører til auka integrering av personar med innvandrarbakgrunn i befolkninga elles.
  • Tiltak som blir gjennomførte i nærmiljøet med særleg vekt på byar og tettstader.
  • Tiltak som medverkar til auka deltaking over tid.
  • Tiltak som inkluderer ein plan for marknadsføring av tiltaket overfor aktuell målgruppe.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Tiltak i statleg sikra friluftslivsområde

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal medverke til å fremme friluftsaktivitet i statleg sikra friluftslivsområde og område verna som friluftslivsområde etter markalova. Gjennom naturvennleg tilrettelegging og skjøtsel skal områda gjerast lett tilgjengelege og attraktive for allmenta sitt friluftsliv. Kommunar og interkommunale friluftsråd kan søke om tilskot til tiltak i statleg sikra friluftslivsområde. Forvaltningsansvarleg kan søke om tilskot til friluftslivsområde verna etter markalova.

Kva for tiltak kan få tilskot

Midlane skal nyttast til opparbeiding av område, tilrettelegging og skjøtsel i statleg sikra friluftsområde og i område verna som friluftslivsområde etter markalova. Tilrettelegginga har følgjande hovudmål:

  • Minske dei fysiske hindringane for friluftsliv og leggje til rette for auka friluftsaktivitet.
  • Ta vare på kvalitetar knytt til opplevingar i området, og leggje til rette for gode naturopplevingar.
  • Hindre at friluftsliv fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrring på plante- og dyrelivet og øydelegging av kulturminne og kulturmiljø.

Aktuelle tiltak er til dømes informasjonstavler, opparbeiding av atkomstveg og parkeringsplass, turveg eller tursti, fiskeplassar, tiltak for tilgjengelegheit for personar med nedsatt funksjonsevne, badeplass, brygge, toalett, søppelstativ, synleggjering av kulturminne, planting og skjøtsel.

Tilskotsordninga prioriterer friluftsområde som:

  • Ligg i og ved byar og tettstader.
  • Blir eller har potensial for å bli mye brukt.
  • Ligg i område med lite tilgjengeleg strandsone og stort press på areala.
  • Ligg ved innlandsvassdrag.

For å få tilskot må tiltaket inngå i ein gjeldande og godkjent forvaltningsplan knytt til tilrettelegging av statleg sikra friluftslivsområde. Forvaltningsplanen skal vere utarbeida etter Miljødirektoratets «Mal for forvaltningsplan for statlig sikret friluftslivsområde». Unnatak frå kravet om bruk av mal gjerast der kommune eller friluftsråd på eige initiativ har utarbeida forvaltningsplan. Det er da ein føresetnad at planen inneheld dei opplysningane som ein ber om i malen. Fylkeskommunen godkjenner forvaltningsplanen og kan stille vilkår for gjennomføring av tiltaket. 

For område verna som friluftslivsområde etter markalova er det eit vilkår at tiltaka er i tråd med verneforskrift og eventuell forvaltningsplan for området.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast gjennom Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Søknaden skal adresserast til fylkeskommunen i det fylke søknaden gjeld. Søknader om tilskot til friluftslivsområde verna etter markalova skal adresserast til Miljødirektoratet.

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 1. februar 2020. Alle søkarar skal få svar innan 1. april 2020.

Skjergardstenesta

Mål for ordninga og målgruppe

Midlane skal nyttast til drift  og investeringar til Skjergardstenesta, og gjeld berre for dei faste einingane i Skjergardstenesta langs kysten frå Halden til og med Møre og Romsdal.

Driftsområdestyre (i Oslofjorden til og med Telemark), kommunar med eiga driftseining i Skjergardstenesta (kystkommunar), dei 4 interkommunale friluftsråda i Vestkystparken (driftseiningar i Skjergardstenesta) og Sunnmøre Friluftsråd (driftsområde Møre og Romsdal) kan søke om midlar.

Kva for tiltak kan få tilskot

Midlane skal gå til å dekke utgiftene til praktisk drift og forvaltning av skjergardsparkar og andre offentleg sikra friluftslivsområde langs kysten, knytt til drifta av Skjergardstenesta i Oslofjorden, Skjergardsparkane på Sørlandet og Skjergardstenesta i Vestkystparken og i Møre og Romsdal.

Med atterhald om eventuelle endringar i forbindelse med Stortingets vedtak av budsjettet for 2020, blir midlane til driftsområda i Skjergardstenesta fordelt på følgjande måte i 2020:

Ytre Oslofjord Øst (Viken fylkeskommune): 2,955 mill. kroner

Indre Oslofjord (Viken fylkeskommune): 3,055 mill. kroner

Ytre Oslofjord Vest (Vestfold og Telemark fylkeskommune): 3,190 mill. kroner

Telemark (Vestfold og Telemark fylkeskommune): 3,240 mill. kroner

Aust-Agder (Agder fylkeskommune): 3,120 mill. kroner

Vest-Agder (Agder fylkeskommune): 3,990 mill. kroner

Vestkystparken (Vestland fylkeskommune): 4,160 mill. kroner

Møre og Romsdal (Møre og Romsdal fylkeskommune): 1,350 mill. kroner

5 mill. kroner av løyvinga er øyremerkt Skjergardstenesta sitt arbeid med fjerning av marint søppel. Desse midlane vil bli fordelt av Miljødirektoratet gjennom ein eigen søknadsprosess i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Løyvinga skal også dekke den statlege delen av investeringskostnader knytt til kjøp og reparasjonar av nye arbeidsbåtar, jf prioritering i den vedtekne investeringsplanen.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om driftsmidlar for dei ulike einingene skal adresserast til fylkeskommunen i det fylke som fremkommer i oversikten over.

Søknad om driftsmidlar skal innehalde rekneskap og rapport for siste år, og driftsplan og budsjett for kommande år.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 1. februar 2020 for søknad om driftstilskot. Alle søkjarar skal få svar innan 15. april 2020.

Miljødirektoratet kan sette vilkår for bruk av dei statlege driftsmidlane.

Det er ikkje ein eigen søknadsfrist for søknader om investeringsmidlar til nye båtar. Denne tildelinga følgjer ein felles vedteke investeringsplan, og den einskilde driftseining får melding frå Miljødirektoratet etter kvart som det vert aktuelt å starte opp å planlegge innkjøpet. Innkjøpet skjer i samarbeid mellom lokal driftseining og Miljødirektoratet, og følgjer fastsett prosedyre. Miljødirektoratet kan sette som vilkår at staten får ein eigardel i den nye båten.

Søknader om statlege midlar til delfinansiering av store båtreparasjonar har heller ingen eigen søknadsfrist. Tiltaket skal om mogleg drøftast og avtalast med Miljødirektoratet før arbeidet tek til. Søknad sendast til Miljødirektoratet med kostnadsoverslag eller kopi av utgiftar som vedlegg. Tildeling skjer i samsvar med eigen fastsett nøkkel for kostnadsdeling.

Statlege tileigningar, bandlegging av friluftslivsområde (Kap. 1420 post 30)

For å sikre område til friluftsliv skaffar det offentlege til veie areal ved erverv av eigedomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Det viktigaste føremålet med statlege midlar til sikring av friluftslivområde, er at friluftslivet skal styrkast som ein helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg fritidsaktivitet. Ordninga er ikkje ein tilskotspost, men inngår i rundskrivet slik at kommunar og friluftsråd blir gjort kjend med den.

Det er berre kommunar og interkommunale friluftsråd som kan søke på ordninga, men lokale lag og organisasjonar kan ta initiativ overfor kommunar og friluftsråd om å fremje sikringssøknad.

Område i nærleiken av bustadområde som er lett tilgjengelege er prioritert i ordninga.  Område som kan brukast av store folkegrupper, som til dømes allment tilgjengeleg grønstruktur i og ved byar og tettstader, landfaste område i kystsona og sentrale område ved innlandsvassdrag har høg prioritet.

Søknader som er handsama og prioriterte i ein kommunal prosess etter plan- og bygningslova vil bli prioriterte. Dette aukar sjansane for at ulike interesser er ivaretekne, at sikring av friluftslivsområde skjer som ledd i ein plan for utvikling av friluftslivtilbodet i kommunen og at ein regional eller nasjonal samanheng er vurdert. For friluftsområde av nasjonal eller regional verdi kan staten medverke med inntil 100% av kostnadane. For område av hovudsakeleg lokal verdi kan staten medverke med inntil 50% av kostnadane. Ordninga kan normalt ikkje nyttast til å kjøpe bygningar. Unntak frå dette er bygningar som anten skal rivast eller som kan nyttast i friluftslivsamanheng i området.

Ordninga rettar seg særleg mot areal som blir eller vil bli intensivt nytta, og som bør leggjast til rette for friluftslivsføremål. Sikring av område for friluftsliv skal ikkje vere ein erstatning for ivaretaking av friluftslivsområde gjennom kommunale arealplanar, men vere eit supplement til slike planar.

Søknad skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter

Søknaden skal adresserast til fylkeskommunen i det fylket søknaden gjeld. Fylkeskommunen sender søknadene vidare til Miljødirektoratet med ei tilråding.

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden.

Søknadsfristen er 15. januar 2020. Frist for fylkeskommunen til å sende søknadene vidare til Miljødirektoratet med ei tilråding er 1. april 2020. Miljødirektoratet handsamar søknadene, og skal gi melding til søkar om utfallet innan 1. juli 2020. Statlege midlar til føremålet vert tildelt over statleg investeringspost, og det er ingen klagerett på tildelingar.

Tilskotsordningar på forureiningsområde

Returordning for kasserte fritidsbåtar (Kap. 1420 post 63)

Mål for ordninga og målgruppe 

Tilskotsordninga skal stimulere båteigarar til å levere kasserte båtar til godkjend returplass slik at fritidsbåten kan takast hand om på ein forsvarleg måte og gjenvinnast. Tilskotet skal dekkje kostnader ved behandling ved ein kommunal eller interkommunal behandlingsplass.

Kva for tiltak kan få tilskot 

Tilskot til behandling av kasserte fritidsbåtar blir utbetalt til kommunale eller interkommunale behandlingsanlegg.

Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter

Søknadsfrist og sakshandsaming

Anlegg som miljøsanerer, forbehandlar eller behandlar kasserte fritidsbåtar må sende søknad om førehandsgodkjenning som tilskotmottakar til [email protected]. Det er ingen frist for innsending av slik søknad, men det vil ikkje bli utbetalt tilskot til anlegg som ikkje har førehandsgodkjenning.

Kommunar og interkommunale avfallsselskap må sende søknad om tilskot innan 1. november kvart år, mens førehandsgodkjente mottakarar av tilskot må søkje innan 1. august og 1. november kvart år. Sjå meir om dette på Miljødirekoratets heimesider.

Førehandsgodkjente tilskotsmottakarar kan etter avtale med Miljødirektoratet og søke om tilskot utover dette. 

Tilskot til kommunale anlegg og interkommunale selskap som er registrert som selvstendig rettssubjekt, private behandlingsanlegg og tilskot til båteigarar ligg under kapittel 1420 post 75.

Tilskot til opprydding i marin forsøpling (Kap. 1420 post 71)

Mål for ordninga og målgruppe 

Tilskotsordninga skal medverke til å redusere marin forsøpling gjennom å dekkje utgifter knytte til opprydding av marint avfall og til førebyggjande arbeid. Hovudfokus skal vere opprydding i strandsona Det kan også gis tilskudd til tilsvarende tiltak langs eller ved elver, vann og innsjøer. . Sjø/havbunn frem til marbakken, eller til 5m dyp, regnes også som strandsonen. I særskilte tilfeller kan det også gis støtte til rydding ned til større dyp. Prinsippet om at forureinar betalar skal liggje til grunn for arbeidet. Opprydding der det finst ein som er ansvarleg for avfallet er ikkje omfatta av ordninga. I slike tilfelle kan styremaktene gi pålegg om opprydding, og utgiftene skal dekkjast av ansvarleg forureinar.  Målgruppa for tilskotsordninga er  frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser registrert i enhetsregisteret. Tilskudd kan også tildeles private bedrifter, og selvstendige kommunale og interkommunale selskaper og samarbeidsorganer, slik som avfallsselskap og friluftsråd.

Kva for tiltak kan få tilskot 

Tilskotsordninga prioriterer tiltak som oppfyller fleire av følgjande kriterium:

  • Prosjekt som samlar aktørar, mange deltakarar og dekker større geografiske område.
  • Oppryddingstiltak som er retta mot lite tilgjengelege område som truleg ikkje vil bli rydda av andre, eller stader der forsøplinga fører til svært stor skade for natur og miljø.
  • Førebyggingstiltak med ein målretta plan for å engasjere og involvere spesifikke sektorar eller næringar, for eksempel gjennom distribusjon av informasjonsmateriell
  • Søkjarar med spesiell kompetanse innanfor det omsøkte tiltaket.
  • Tiltak som sikrar ein effektiv bruk av midlane med godt dokumenterte utgiftspostar.
  • Tiltak som medverkar med eigenfinansiering eller medfinansiering frå andre kjelder.
  • Tiltak som inneheld konkrete, realistiske og gjennomførbare planar for gjennomføring av prosjektet

Kor skal søknaden sendast

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Mottakar av søknaden er Miljødirektoratet.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Frist for å søke om midlar blir kvart år annonsert på Miljødirektoratet si heimeside.

Søknadene blir handsama innafor ei budsjettramme fastsett av Stortinget.

Utbetaling av vrakpant, og tilskot til kjøretøy og fritidsbåtar (Kap. 1420 post 75)

Vrakpantordninga vart frå og med 1. januar 2018 utvida til å omfatte nye køyretøygrupper, som mopedar, lette og tunge motorsyklar, lastebilar, bubilar og campingvogner. Tilskot til kommunale anlegg og interkommunale selskap som er registrert som selvstendig rettssubjekt og private behandlingsanlegg og tilskot til eigarar av fritidsbåtar ligg også under denne posten.

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, kapittel 4 om kasserte kjøretøy, Del IV i forskrifta omhandlar utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant.

Mål for ordninga og målgruppe

Målet for vrakpantordninga er å få eigararane til å levere kasserte kjøretøy til godkjend oppsamlingsplass slik at bilvraka blir handsama på ein forsvarleg måte og kan gjenvinnast. Målgruppa er alle bileigarar.

For dei nye kjøretøygruppene vert panten utbetalt som eit tilskot til behandlingsanlegget der eigaren får ein viss del av beløpet for å levere køyretøyet til vraking hos ein godkjend biloppsamlar. Målgruppa er alle eigarar.

Private behandlingsanlegg for fritidsbåtar kan søke om tilskot frå Miljødirektoratet gjennom tilskotsordninga for fritidsbåtar.

Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir utbetalt pant på 3000 kroner for innlevering av bilvrak og beltemotorsyklar til godkjend oppsamlingsplass. Vrakpanten blir utbetalt av Tollregion Midt-Noreg mot kvittering for at bilvraket er levert til godkjend oppsamlingsplass for handsaming.

For dei andre kjøretøygruppene vert tilskot utbetalt til behandlingsanlegget og vrakpant blir betalt til eigarane. Ved innlevering av fritidsbåtar får den enkelte eigar ein pant på 1000 kr. Tilskotet til båteigarar og private behandlingsanlegg ved kassering av fritidsbåtar, blir utbetalt av Miljødirektoratet.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Utbetaling av vrakpant skjer fortløpande.

Krav til innhald i søknaden

Rett til utbetaling følgjer av Stortinget si løyving. Meldingar om mottekne vrak er grunnlag for utbetaling.

Refusjonsordningar (Kap. 1420 post 76) med følgjande ordningar:

Refusjon av smøreoljeavgifta

Mål for ordninga og målgruppe

Målet for ordninga er å stimulere til auka innlevering av spillolje til miljøgodkjent handsaming. Refusjon/tilskot skal medverke til å redusere kostnadene for den som leverer spillolja. Den som har avfall må betale for handtering av spillolje. Refusjonen blir utbetalt til større mottaksanlegg som har førehandstilsegn om tilskot frå Miljødirektoratet.

Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir utbetalt refusjon pr. liter spillolje som fyller krava for refusjon, og blir levert til godkjend handsaming. Det blir utbetalt refusjon for brukt smøreolje og andre brukte oljar med tilsvarande eigenskapar. Det blir ikkje utbetalt refusjon for spillolje som kjem frå større skip i internasjonal sjøfart.

Oppfølging og kontroll

Oppfølginga blir ivareteke gjennom statistikk over årleg innsamla spillolje. Refusjonen blir utbetalt til større mottaksanlegg for farleg avfall med førehandstilsegn frå Miljødirektoratet. I tilsegna er det fastsett vilkår som refusjonsmottakar er forplikta til å følgje. Utbetalingsoppmodinga blir kontrollert i høve til vilkåra.

Refusjon av avgift på hydrofluorkarbonar (HFK) og perfluorkarbonar (PFK)

Mål for ordninga og målgruppe

Målet med ordninga er å redusere utslepp til miljøet av hydrofluorkarbonar (HFK) og perfluorkarbonar (PFK). Målgruppa er aktørar som har HFK- og PFK-haldig avfall.

Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir utbetalt refusjon for den mengd HFK og PFK som er levert til godkjent destruksjonsanlegg for destruksjon. Refusjonssatsane vil vere lik dei gjeldande differensierte avgiftssatsane for avgifta på HFK og PFK ved tidspunktet for innlevering, jf. Stortingets årlege avgiftsvedtak og forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-18-2. Avgifta er i 2020 på 544 kroner pr tonn CO– ekvivalentar.

Oppfølging og kontroll

Oppfølginga blir ivareteke gjennom statistikk over årleg mengd HFK og PFK som er levert til godkjent destruksjonsanlegg for destruksjon. Utbetalingsoppmodinga blir kontrollert i høve til vilkåra.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Refusjonskrav kan fremjast ved søknad til Miljødirektoratet. Søknaden skal blant anna innehalde dokumentasjon av mengde og samansetting av gassen, og det skal leggjast til rette for kontroll av at gassen blir forsvarleg destruert. Miljødirektoratet kan gi nærmare opplysningar om søknadsprosedyre, og dei krav som blir stilt.

Miljødirektoratet kan fastsetje nærare reglar for utbetaling av refusjon i dei tilfella der HFK- og PFK-haldig avfall blir eksportert.

Oppryddingstiltak (Kap. 1420 post 69)

Mål for ordninga og målgruppe

Ordninga skal nyttast til å dekkje utgifter som kommunane har til å undersøke og gjennomføre oppryddingstiltak på land og i botn i sjø og vatn som er forureina med helse- og miljøfarlege stoff. Målgruppa er kommunar, og midlane skal nyttast til delfinansiering av oppryddingstiltak i kommunal regi, òg der fleire aktørar er med på å finansiere tiltaket. Kommunen må normalt sjølv medverke med midlar.

Kva for tiltak kan få tilskot

Omtala av kap. 1420 post 39 i Prop. 1 S (2019-2020) for Klima- og miljødepartementet inneheld føringar som også gjeld for kap. 1420 post 69. jf. også omtale i Forskrift om tilskudd til oppryddingstiltak i forurenset grunn og forurenset botn i sjø og ferskvan, av 16/6/2015 nr. 808.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknader skal sendast til Miljødirektoratet. Søknader blir handsama løpande av Miljødirektoratet, men Miljødirektoratet kan sette fristar for søknadshandsaming inn mot dei enkelte års budsjett – jf. informasjon på Miljødirektoratets heimeside om forureina grunn og forureina sjøbunn. Her finn ein også informasjon om krav til innhaldet i søknaden.

Der tiltak er samansette og komplekse, kan det vere ein fordel at det er dialog med Miljødirektoratet før ein søknad blir laga. Ein tilrår av den grunn kontakt med Miljødirektoratet for å klarleggje krava til den einskilde søknad på førehand.

Oppryddingstiltak (Kap. 1420 post 79)

Mål for ordninga og målgruppe

Ordninga skal nyttast til å dekkje utgifter som kommunale og interkommunale selskap og verksemder, private verksemder og privatpersonar har til å undersøkje og til å gjennomføre oppryddingstiltak i grunn på land og botn i sjø og vatn som er forureina med helse- og miljøfarlege stoff. Målgruppa er slike verksemder og privatpersoner, og midlane skal nyttast til delfinansiering av tiltaka.

Kva for tiltak kan få tilskot

Omtala av kap. 1420 post 39 i Prop. 1 S (2019-2020) for Klima- og miljødepartementet, inneheld føringar og kriteriar som også gjeld for kap. 1420 post 79. Jf. også omtale i Forskrift om tilskudd til oppryddingstiltak i forurenset grunn og forurenset botn i sjø og ferskvan, av 26/6/2015 nr. 808.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknader skal sendast til Miljødirektoratet. Søknader blir handsama løpande av Miljødirektoratet, men Miljødirektoratet kan sette frister for søknadshandsaming inn mot dei enkelte års budsjett – jf. informasjon på Miljødirektoratets heimeside om forureina grunn og forureina sjøbunn. Her finn ein også informasjon om kravet til innhald i søknaden.

Der tiltak er samansette og komplekse kan det vere ein fordel at det er dialog med Miljødirektoratet før ein søknad blir laga. Ein tilrår av den grunn kontakt med Miljødirektoratet for å klarleggje krav til innhald i den einskilde søknad på førehand.

Tilskot til kulturminnetiltak

Tilskot til kulturminnetiltak (Kap. 1429 post 60, 70, 71, 72, 73,74, 75, 77 og 79)

Generell omtale

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltninga, og gir råd og rettleiing i faglege spørsmål til Klima- og miljødepartementet. Riksantikvaren forvaltar tilskotsmidlane over postane 60, 70, 71, 72, 73, 74, 75, 77 og 79.

Hovudføremålet for kulturminneforvaltninga er at eit mangfald av kulturminne, kulturmiljø og landskap skal takast vare på som grunnlag for kunnskap, oppleving og bruk. Ein må sjå tilskotsmidlane i denne samanheng. For manga av tilskotsordningane vil eigar ha ansvaret for gjennomføring av tiltak. I andre høve kan det vere føremålstenleg at Riksantikvaren, fylkeskommunen, Sametinget, dei arkeologiske forvaltningsmusea eller kommunane er ansvarlege i samarbeid med eigar. For dei ordningar kor det er relevant, bør tilskotsmidlane kombinerast med ordningar for opplæring som kan heve kunnskapsnivået innan antikvarisk istandsetjing. Det blir lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse og bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materiale

Kor skal søknaden sendast

For dei fleste ordningane skal søknaden sendast fylkeskommunen som vurderer og prioriterer tiltaka før dei etter søknad får overført midlar frå Riksantikvaren. For nokre tilskot skal søknad sendast direkte til Riksantikvaren, og for nokre tilskot skal det ikkje sendast søknad i det heile tatt. Sjå omtale av de einskilde ordningane nedanfor. Ta kontakt med fylkeskommunen om det er behov for meir informasjon. Søknad om tilskot til arbeid med samiske kulturminne og kulturmiljø skal sendast til Sametinget.

For dei tilskotsordningane kor det skal sendast søknad, kan ein få søknadsskjema ved å vende seg til fylkeskommunen, Riksantikvaren eller Sametinget. I fylke der det ikkje finst eige søknadsskjema, skal søknaden følgje Krav til innhald i søknaden i dette rundskrivet. Det same gjeld for søknadar som skal sendast direkte til Riksantikvaren.

Søknadsfrist

Søknadsfristen til Riksantikvaren varierer. For nokre tilskot er det ingen søknadsfrist, og for nokre tilskot skal det ikkje sendast søknad. Sjå under dei ulike postane. Søknadar som først skal handsamast av fylkeskommunane eller Sametinget må sendast fylkeskommunen eller Sametinget i god tid før dette. Fylkeskommunane og Sametinget kan ha ulike tidsfristar, sjå under kvar enkelt tilskotspost.

Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar:

  • Namn, adresse, eventuelt kontaktperson.
  • Telefonnummer
  • Bankkontonummer, og eventuelt organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret.
  • Er søkjar eigar og/eller forvaltar av kulturminnet?
  • Har søkjar ekstern revisor eller rekneskapsførar?
  • Er søkjar mva-pliktig eller har han rett til mva-kompensasjon?

II. Krav til fagleg omtale av prosjektet/tiltaket som det blir søkt om pengar til:

  • Namn eller adresse på objektet som ein søker tilskot til.
  • Kva for tiltak som planleggjast.
  • Framdriftsplan for prosjektet/tiltaket.
  • Beløp som det vert søkt om.
  • Korleis prosjektet/tiltaket er planlagt gjennomført (til dømes bruk av arkitekt, handverkarar, eigeninnsats).
  • Referansar frå prosjektleiar og utførande handverkarar frå liknande oppdrag.

III. Krav til økonomisk omtale av prosjektet/tiltaket:

Utgifter spesifisert på:

  • Løn inkl. feriepengar og arbeidsgjevaravgift.
  • Forbruksmateriell.
  • Reiser, transport, opphald.
  • Konsulenthjelp.
  • Andre utgifter (spesifisert). Finansiering spesifisert på:
  • Eigenandel/eigeninnsats.
  • Riksantikvaren eller fylkeskommunen/Sametinget (kap. 1429 postane 60, 70, 71, 72, 73, 74, 75 og 79).
  • Andre departement eller direktorat.
  • Tilskot frå kommunen, eller tilskot frå fylkeskommunen som ikkje er statsmidlar.
  • Anna finansiering (spesifisert).

Det må vere samsvar mellom budsjettering og summen det søkast om.

Kostnadsoverslag og tilbod frå utøvande handverkar, arkitekt m.v. skal følgje søknaden, likeeins beskriving av tiltaket med teikningar og eventuelle fotografi. Vidare må søknaden innehalde ei utgreiing av om tiltaket eller delar av tiltaket kan gjennomførast ved mindre tilskot enn omsøkt. Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

Dersom søkjaren er ein organisasjon/institusjon, må søknaden fremjast av leiinga for organisasjonen/institusjonen. Dersom ei verksemd er mottakar av tilskot til drift, må ho kunne leggje fram vedtekter, statuttar e.l. og organisasjonsplan eller oversikt over styringsstrukturen i verksemda.

For anna informasjon om tilskotsordningane blir det vist til omtala av desse i Prop. 1 S (201-2020) for Klima- og miljødepartementet. Fylkeskommunen eller Riksantikvaren kan også gi meir informasjon.

Rapportering

Tilskotsmottakar må levere sluttrapport på utført arbeid, under dette ein økonomisk rapport. Meir detaljert informasjon om rapporteringskrav blir gitt i dei enkelte tilskotsbreva.

Omtale av dei einskilde ordningane

Tilskot til kulturminnearbeid i kommunane (Kap. 1429 post 60)

Mål for ordninga og målgruppe

Målet med ordninga er å styrke kommunane i arbeid et med å ta vare på kulturminne som ressurs for kunnskap, oppleving og bruk. Ordninga legg til rette for dette gjennom arbeid med kulturminneplanar og andre særskilde satsingar i kommunane.

Målgruppe er einskildkommunar, samarbeid mellom to eller fleire kommunar og med museum, Sametinget og fylkeskommunane.

Tiltak som kan få tilskot

Det blir gitt tilskot til kommunar som ønsker å sette i gang, nyleg har sett i gang eller vil rullere eksisterande kulturminneplan. Tilskot blir òg gitt til kompetansemodellar slik som samarbeid mellom fylkeskommunar, kommunar, museum og Sametinget, og som styrkjer arbeidet lokalt og regionalt.  Døme på kompetansemodellar og særskilte satsingar er samarbeid om felles by-/kommuneantikvar, bygningsvernsentra o.a.  Det vil ikkje bli gitt tilskot til reine istandsettingstiltak.

Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast fylkeskommunen som sender den vidare til Riksantikvaren.

Krav til innhald i søknaden

Søknaden må innehalde:

  • Omtale av prosjektet, organisering av arbeidet, framdrift, budsjett og finansiering for arbeidet fram til vedtatt plan.
  • Politisk vedtak dersom søknaden gjeld utarbeiding/rullering av plan med fokus på kulturminne.

Vi viser elles til invitasjonsskriv.

Søknadsfrist

Søknadsfristen til Riksantikvaren er 15. februar 2020.

Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne (Kap. 1429 post 70)

Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å medverke til forvaltning og sikring av kunnskapen om automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne. Tilskotsordninga har fire målgrupper:

  • Private tiltakshavarar.
  • Private eigarar og forvaltarar av automatisk freda arkeologiske kulturminne.
  • Forvaltingsinstitusjonar med ansvar for arkeologiske kulturminne etter gjeldande forskrift.
  • Ordninga dekkjer òg finnarløn.

Tiltak som kan få tilskot

  • Arkeologiske registreringar og utgravingar jf. forpliktingar omtalt i §§ 8, 9 og 10 i kulturminnelova.
  • Staten dekkjer som hovudregel utgiftene til utgravingar av arkeologiske kulturminne i samband med mindre private tiltak, jf. kulturminnelova § 10.  
  • Når særlege grunnar ligg føre kan Riksantikvaren fastsetje at utgiftene til arkeologiske registreringar eller utgravingar heilt eller delvis skal dekkjast av staten, jf. kulturminnelova § 10.
  • Sikring av arkeologiske kulturminne i saker kor det ikkje finns ein tiltakshavar eller eit konkret tiltak. Dette gjeld til dømes i saker kor arkeologiske kulturminne er utsett for skade som følgje av erosjon, flaum eller andre plutselege hendingar.
  • Skjøtsel, restaurering og formidling og tiltak som gir auka tilgjenge eller som medverkar til å avgrense slitasjen på kulturminna. Tiltak der mellom anna lokalt engasjement og særlege opplevings- og formidlingsverdiar er knytte til kulturminne skal prioriterast. Tilskot er knytt opp mot bevaringsprogrammet for utvalde arkeologiske kulturminne og bevaringsprogrammet for bergkunst. (Sjå punkt 2 under når det gjeld kor søknaden skal sendast og søknadsfrist.)
  • Finnarløn som blir fastsett etter skjønn av Riksantikvaren i medhald av kulturminnelova § 13.

For å få tilskot er det ein føresetnad at tiltaket fell inn under målet for ordninga.

Kor skal søknaden sendast

Det skal ikkje sendast eigen søknad om tilskot til arkeologiske undersøkingar ved mindre, private tiltak. Ved handsaming av “Søknad om løyve til inngrep i automatisk freda kulturminne” vurderer Riksantikvaren alltid om søknaden gjeld eit mindre, privat tiltak. Utgiftene til arkeologiske undersøkingar vert i så fall heilt eller delvis dekte av staten. Tiltakshavar kan søke om å få dekka  utgifter til arkeologiske undersøkingar dersom det ligg føre særlege grunnar. Søknad skal primært følgje søknad om løyve til inngrep i automatisk freda kulturminne, men ein kan også søke i ettertid. Søknad om løyve til inngrep i automatisk freda kulturminne skal sendast Fylkeskommunen eller Sametinget, eller Riksantikvaren for så vidt angår kyrkjer, klostre, byanlegg m.v. frå mellomalder. Søknad om dekning av utgifter i ettertid, skal sendast Riksantikvaren.

Søknad om sikring av arkeologiske kulturminne skal sendast Riksantikvaren.

Søknad om tilskot frå bevaringsprogram for utvalde arkeologiske kulturminne og bevaringsprogrammet for bergkunst skal sendast Riksantikvaren

Ein kan ikkje søke om å få finnarløn. Dei arkeologiske musea skal alltid vurdere innstilling om finnarløn, og sende saka vidare til Riksantikvaren om det er aktuelt.

Søknaden skal sendast fylkeskommunen som handsamar søknadane og sender dei vidare til Riksantikvaren. Det skal ikkje sendast søknad for øyremerkte midlar.

Søknadsfrist

Det er ingen søknadsfrist for å få dekka utgifter til arkeologiske undersøkingar der det ligg føre særlege grunnar.  “Søknad om løyve til inngrep i automatisk freda kulturminne” kan leverast heile året.

For søknad om tilskot frå bevaringsprogram for utvalde arkeologiske kulturminne og bevaringsprogrammet for bergkunst er søknadsfristen til Riksantikvaren 15. januar 2020.

Krav til innhald i søknaden

For punkt 2 over sjå under generell omtale over. For søknader om tilskot til skjøtsel stiller Riksantikvaren krav om skjøtselsplan. Riksantikvaren kan hjelpe til med å utarbeide ein slik plan.

Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap (Kap. 1429 post 71)

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga går i hovudsak til Bevaringsprogrammet for freda bygningar i privat eige (under dette også freda samiske bygningar)Målet er at freda og andre særleg verdifulle kulturminne, kulturmiljø og landskap i privat eige skal vere sett i stand til ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. Tilskotsordninga følgjer opp dei statlege pliktene i kulturminnelova. Det vil seie å gi heilt eller delvis vederlag til private eigarar av freda kulturminne til fordyrande arbeid som følgjer av vilkår for dispensasjon, og til spesielt tyngande vedlikehaldsansvar, jf kulturminnelova.

Tilskotsordninga har tre målgrupper:

  • Private eigarar og forvaltarar av freda bygningar og anlegg.
  • Private eigarar og forvaltarar av freda eller spesielt verneverdige kulturminne og kulturmiljø som er typiske for liv og verksemd langs kysten.
  • Private eigarar og forvaltarar av dei freda kulturmiljøa, samt andre særleg verdifulle kulturmiljø og landskap.

Private eigarar og forvaltarar kan vere einskildpersonar, stiftingar, styret i foreining, organisasjon eller sameige, kyrkjesokn, sokneråd, frivillige organisasjonar eller liknande. Riksantikvaren kan sjølv initiere tiltak innanfor særlege satsingsområde. Det er også mogleg for fylkeskommunane på vegne av eigarar å søke om midlar til større oppgåver for kulturminne som har nasjonal verdi.

Tiltak som kan få tilskot

Tilskot blir fordelt til bygningar og anlegg frå etter 1537, inkl. automatisk freda samiske bygningar og anlegg, kulturmiljø og landskap som er vedtaksfreda, mellombels freda eller der fredingssak er under behandling. Tilskot gis til heil eller delvis dekking av meirutgifter i samband med istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel i tråd med fredingsføremålet. Inventar og interiør som vert omfatta av fredinga, er også omfatta av ordninga.

Tilskot til viktige sikrings- og istandsettingstiltak blir tildelt etter følgjande prioriteringar: Tiltak som stansar og hindrar ytterlegare forfall, mellombels sikring og tiltak som sikrar bygningar og anlegg det finst få av. I arbeidet med kystkulturen skal det leggjast til rette for at kulturminne og kulturlandskap kan medverke til å skape attraktive lokalsamfunn. Tilskot til verdifulle kulturmiljø og landskap skal primært tildelast tiltak som er forankra i forvaltnings- og skjøtselsplanar.

Tilskotsmidlar til skjøtsel av kulturmiljø som er freda etter kulturminnelova, og andre særleg viktige kulturmiljø og landskap, skal primært nyttast til å setje i stand, skjøtte og sikre verdiane. Tiltaka bør medverke til å utvikle prinsipp og modellar for god forvaltning. Ein vil prioritere prosjekt som er samordna med andre tiltak og har overføringsverdi. Dei freda kulturmiljøa vil bli prioriterte ved tildeling av tilskot. Bruk av tradisjonelle materialar, teknikkar og handverk og opplæring og kunnskapsoppbygging er også viktige grunnar for tildeling av tilskot.

Riksantikvaren kan også sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak innafor særlege satsingsfelt.

Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til fylkeskommunen eller Sametinget.

Søknadsfrist

Fylkeskommunane og Sametinget har eigne søknadsfristar som ein kan få opplyst ved å vende seg dit.

Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne (Kap. 1429 post 72)

Mål for ordninga og målgruppe

Målet med bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminne er å setje i stand og vedlikehalde det definerte omfanget av dei 15 prioriterte tekniske og industrielle anlegga. Tilskotsmidlane skal prioriterast til istandsetting av det definerte omfanget av dei 15 anlegga. Dei ti opphavlege anlegga i bevaringsprogrammet skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan utgangen av 2015, mens dei fem anlegga som er inkluderte i programmet i ettertid skal vere sette i stand i løpet av tre til fem år etter at dei kom med i programmet. For å styrkje kompetansen innan forvaltning, drift og vedlikehald, og medverke til nettverksbygging, samarbeid og auka kunnskap omkring denne typen kulturminne, arrangerer Riksantikvaren eit årleg fagseminar for anlegga i programmet. Det er ei målsetjing at dette forumet blir ført vidare og utvikla.

Kriterium for måloppnåing

Tilstandsgrad

Anlegga skal vere sett i stand og ha eit normalt vedlikehaldsnivå med minimum tilstandsgrad 2 i eksteriør.

Interiør/maskinpark skal vere sett i stand og ha eit normalt vedlikehaldsnivå der dette er vurdert som ein del av anlegget sitt omfang. Dette må ikkje forvekslast med drift eller produksjon, men inngår som ein del av det fortløpande vedlikehaldet av anlegga.

Anlegga er sjølve ansvarleg for å oppdatere objektas tilstandsgrad gjennom årleg revisjon av virksomhetsplanen. 

Virksomhetsplan

Det er utarbeida virksomhetsplanar for anlegga i bevaringsprogrammet. Planane tar for seg anlegga sine resterande behov for sikring, istandsetjing og vedlikehald. Desse skal gi forvaltninga og anlegga ei felles forståing av behov fram mot normalt vedlikehaldsnivå – istandsett. Istandsett må i denne samanhengen ikkje forvekslast med sluttført eller ferdigstilt.

Tildelingskriterium

Målgruppa er private eigarar og forvaltarar av tekniske og industrielle kulturminne.

Riksantikvaren fordeler midlane på posten etter søknad til konkrete tiltak innanfor sikring, istandsetting og vedlikehald av tekniske og industrielle kulturminner, primært på dei 15 anlegga i bevaringsprogrammet. Tiltak som stansar og hindrar ytterlegare forfall, og tiltak for å fullføre arbeid som er i gang med istandsetjing og vedlikehald skal prioriterast ved tildeling av tilskot.

Riksantikvarenkan òg løyve midlar til andre anlegg som representerer og dokumenterer Noregs tekniske og industrielle historie. I tillegg kan Riksantikvaren sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak. Det blir ikkje gitt tilskot til formidling eller annan museal drift og/eller verksemd.

Forvaltning, drift og vedlikehald

Til anlegga i bevaringsprogrammet blir tilskot til forvaltning, drift og vedlikehald (FDV) prioritert. Tilskot til FDV bidrar til å vidareføre vern gjennom å opprettholde kompetanse og forbedre anleggets tilstandsgrad.  Innanfor rammane av dette kan tilskotet dekkje kostnader som er naudsynte for at bygg, tekniske system og installasjonar skal fungere.

FDV-stillingar som får tilskot til løn frå Riksantikvaren skal primært følgje opp vedlikehald og istandsetting av dei objekta som inngår i Riksantikvaren sitt bevaringsprogram. Berre ein mindre del av tilskotet til løn kan nyttast til eigenadministrasjon.

Poster som ikkje skal prioriterast ved tilskot:

  • Trygding
  • Telefon/internett
  • Kommunale skatter, avgifter og renovasjon
  • Vakthald
  • Museal verksemd og formidling
  • Drivstoff, drift og vedlikehald av biler og større verktøy, der det ikkje er avtalt særskilt
  • Nye stillingar, unntaket er der det er kompetanseoverføring/lærlingar/innleid hjelp

Søknadsfrist

Søknadsfristen for søknad om tilskudd for 2020 er 1. november 2019.

Oppfølging og kontroll

Tilskotsmottakaren skal levere sluttrapportar på utført arbeid til Riksantikvaren som ser til at arbeida er utførte i samsvar med dei aktuelle vilkåra. Kontrollen av tilskotsmottakaren skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og innsende rapportar. Oppfølging på staden er særleg aktuelt og viktig for å sikre at arbeidet vert utført i samsvar med økonomireglementet for staten og antikvariske retningslinjer.

Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring (Kap. 1429 post 73)

Mål for ordninga og målgruppe

Dei 28 stavkyrkjene blei ferdig sett i stand i 2015. No skal dei haldast i stand gjennom jamt vedlikehald. Prioriterte ruinar og profane bygningar frå mellomalderen skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. Branntilløp og brann i stavkyrkjer og steinkyrkjer frå mellomalderen, og brann mellom hus i tette trehusmiljø, skal unngåast.

Målgruppa er eigarar og forvaltarar av automatisk freda bygningar og anlegg, og kommunar når det gjeld brannsikring av utvalde tette trehusmiljø. For profane bygg frå mellomalderen er det krav om at dei er i privat eige Private eigarar og forvaltarar kan vere einskildpersonar, stiftingar, styret i foreining/organisasjon/sameige, kyrkjesokn, sokneråd og frivillige organisasjonar eller liknande.

Tiltak som kan få tilskot

For å få tilskot er det ein føresetnad at tiltaket fell inn under målet for ordninga. Tilskot blir gitt til vern, sikring og beredskapsarbeid, under dette brannsikringstiltak, vedlikehald av stavkyrkjene og sikring og konservering av verdifull kyrkjekunst i disse kyrkjene. Riksantikvaren gir òg tilskot til tiltak for brannsikring av steinkyrkjer frå mellomalderen.  Det kan også ytast tilskot til sikrings- og restaureringstiltak på mellomalderbygningar og mellomalderruinar. Det blir lagt vekt på prosjekt som har overføringsverdi for brannsikring til andre verdifulle kulturminne og kulturmiljø, og  på utvikling av handverkskompetanse og bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materialar.

Tiltak for istandsetting skal gjennomførast etter antikvariske retningslinjer og i samsvar med eventuelle andre retningslinjer frå Riksantikvaren. Riksantikvaren kan sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak på særleg viktige prosjekt.

Kor skal søknaden sendast

Søknader sendast Riksantikvaren som fordeler midlane direkte.

Søknadsfrist

Søknadsfrist til Riksantikvaren er 15. januar 2020.

Krav til innhald i søknaden

Sjå under generell omtale over.

For ruinar stiller Riksantikvaren krav om at det skal lagast ein plan for skjøtselen. Riksantikvaren kan hjelpe til med å utarbeide ein slik plan.

Tilskot til Fartøyvern (Kap. 1429 post 74)

Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å sikre og setje i stand freda fartøy og eit utval av fartøy som er tildelt status som verna skip, der eigar skriftleg har akseptert å følgje Riksantikvaren sine antikvariske retningsliner. Målgruppa er eigarar og forvaltarar av freda fartøy og fartøy der det er inngått avtale mellom Riksantikvaren og eigar om status som verna skip.

Kriterium for måloppnåing

  • Fartøy blir sikra mot tap
  • Fartøy oppnår forbetra tilstandsgrad
  • Fartøy haldast i operativ stand
  • Fartøy beheld sertifikata

Tildelingskriterium

Riksantikvaren fordeler midlane etter søknad til konkrete restaurerings-, istandsetjings og vedlikehaldsarbeid. Det er ei målsetting at restaureringar som er satt i gang  med tilskot frå Riksantikvaren blir sluttført. Tiltak som stansar og hindrar ytterlegare forfall, og fartøy som det finst få av, blir også prioritert. I tillegg kan Riksantikvaren sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak. Eit grunntilskot til Norsk Foreining for Fartøyvern blir utbetalt over denne posten etter søknad frå foreininga.

Tilskot til viktige sikrings- og restaureringstiltak vil bli tildelte etter vurdering av følgjande ved fartøya:

  • allmenn interesse
  • offentleg tilgang
  • økonomisk gjennomføringsvilje og -evne
  • potensiale for lokalt engasjement
  • særlege opplevings- og formidlingsverdiar

Tiltak som får tilskot  skal gjennomførast etter antikvariske retningslinjer og i samsvar med andre retningslinjer frå Riksantikvaren. For å sikre ei kostnadseffektiv gjennomføring av vedlikeholds- og istandsettingstiltak, skal Riksantikvaren prioritere fartøy med kjent tilstand og ein teknisk-historisk dokumentasjonsrapport.

Søknadsfrist

Søknadsfristen for søknad om tilskudd for 2020 er 1. november 2019.

Oppfølging og kontroll

Tilskotsmottakar skal levere sluttrapport på utført arbeid. Rapporten skal òg omfatte ein økonomisk rapport til Riksantikvaren. Meir detaljert informasjon om rapporteringskrava blir gitt i dei enkelte tilskotsbreva. Riksantikvaren kontrollerer at arbeida blir utførte i samsvar med dei vilkåra som er sette. Oppfølging på staden er særleg aktuelt og viktig for å sikre at arbeidet vert utført i samsvar med økonomireglementet for staten og antikvariske retningslinjer.

Tilskot til fartøyvernsenter (Kap. 1429 post 75)

Mål for ordninga og målgruppe

Norsk fartøyvern følgjer prinsippet om vern gjennom bruk. Dette betyr at fartøya må haldast operative, og i størst mogleg grad vere tilgjengelege for publikum.Det er heilt nødvendig å ivareta og sikre handverk­skunnskapen om vedlikehald og istandsetting av fartøya for å kunne ta vare på eit representativt utval av dei som flytande. Det er eit mål at fartøyvernsentra, verfta og båtbyggeria i så stor grad som mogleg skal kunne ivareta og videreutvikle sin kunnskap innan handverket knytt til istandsetting og vedlikehaad. 

Fartøyvernsentra mottar midlar til «fellestenester» over statsbudsjettet. Midlane skal sikre handverksutvikling og at handverket innan vedlikehald og istandsetting av fartøy blir bevart i eit langsiktig perspektiv. Handverket skal kunne bevarast uavhengig av økonomiske konjunkturar i samfunnet. Midlane skal ikkje medverke til drifta av fartøyvernsentra.

Kriterium for måloppnåing

  • Bevaring og tilgjengeligjering av kunnskap om eldre handverksteknikkar.
  • Produksjon, innsamling og deling av kunnskap: Faktaark, dokumentasjon, rapporter.
  • Dokumentasjon av utførte oppdrag

Tildelingskriterium

Riksantikvaren gir tilskot til løn til fartøyvernkonsulentar ved dei tre fartøyvernsentra Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter ved Kristiansand, Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund og Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen. For tilskotet skal sentra utføre oppgåver innanfor fellestenestane. Fartøyvernsentra får oppgaver knytt til fellestenestene basert på søknad, og tildeling av tilskot frå Riksantikvaren. Oppgåvene skal ha forankring i dei nye fellestjenestene, og medverke  til å sikre handverkskompetanse som er nødvendig for å nå målet med fartøyvernet, og som ikkje blir ivaretatt gjennom andre verksemder.

Søknadsfrist

Søknadsfrist er 1. oktober 2019 for tilskot for 2020.  Dei tre sentra må levere søknad med framlegg til budsjett og disponering av timebruk for oppgåver innan fellestenestene. Riksantikvaren prioriterer tilskot frå posten etter vurdering av sentra sine søknader. Det er ikkje eit krav om at midlane fordelast likt mellom dei tre sentra.

Oppfølging og kontroll

For å sikre at tiltak er gjennomførte i tråd med formålet med tilskotet, skal Riksantikvaren sjå til at mottakar av tilskot rapporterer og leverer sluttrapportar etter Riksantikvarens fastsatte rutinar. Oppfølging på staden og i kvartalsvise samarbeidsfora med dei tre fartøyvernsentra er viktig. Kontrollen i høve til mottakarar av tilskot skjer i samsvar med økonomireglementet, gjennom møte, generell formalia- og sannsynskontroll av revidert årsrekneskap og årsmelding frå fartøyvernsentra.

Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (Kap. 1429 post 77)

Mål for ordninga og målgruppe

Kulturminne, kulturmiljø og landskap skal takast i bruk i utvikling av lokalsamfunn, og som grunnlag for miljøvis, økonomisk, sosial og kulturell utvikling.

Tilskot frå posten skal medverke til oppfølging av nasjonale mål og satsingar på kulturminnefeltet gjennom lokale og regionale utviklingsprosjekt. Målgruppa er offentlege og private aktørar i forpliktande samarbeid og partnarskap på tvers av sektorgrenser og mellom forvaltningsnivå.

Det skal innledast et nært og forpliktende samarbeid mellom tilskuddsmottaker, regionalforvaltningen og Riksantikvaren i gjennomføring av prosjektet.

Tiltak som kan få tilskot

Tilskot kan bli gitt til prosjekt som dekker utviklingsfelt slik som næringsutvikling, stadkvalitet, miljø, klima, deltaking, livskvalitet og nytenking.

Prosjekt som inngår i større strategiske program, planar eller større satsingar, samt prosjekt som har særleg potensiale som forbilde eller læringseksempel, vil bli prioritert. Forprosjekt kan òg få tilskot.

Tildelingskriterium

Det vil bli lagt vekt på korleis prosjektet er eigna til å mobilisere befolkning, aktørar og ressursar frå ulike sektorar.

Søknaden må vere godt forberedt og vere basert på avtalar med aktørane som har verkemiddel på dei utviklingsfelta som søknaden omfattar. Søknadene vil særleg bli vurderte ut frå evne til gjennomføring og om det er tilstrekkeleg organisatorisk og administrativ kapasitet og kompetanse til å kunne drive prosjektet.

Søknaden må vise korleis prosjektet vil gi ny kunnskap og læring; lokalt, regionalt eller nasjonalt. Vidare korleis prosjektet legg opp til dokumentasjon og formidling av resultat og erfaringar, partnarskap og samarbeidsmåtar med overføringsverdi som bidrar til politikk- og verkemiddelutvikling.

Søknaden må dokumentere finansiering frå søkar og samarbeidspartnarar. Tilskotet frå Riksantikvaren kan dekke inntil halvparten av prosjektkostnadene. For særskilte prosjekt og for forprosjekt kan Riksantikvaren sin del vere noko større.

Kor skal søknaden sendast

Søknader sendast til Riksantikvaren med kopi til fylkeskommunane og eventuelt Sametinget.

Riksantikvaren vil i nært samarbeid med aktuelle fylkeskommunar og Sametinget vurdere søknadene, og fatte vedtak om tildeling av tilskot.

Søknadsfrist

Det er ingen søknadsfrist for post 77. Søknadene blir behandla fortløpande.

Krav til innhald i søknaden

Sjå under generell omtale over.

Tilskot til verdsarven (Kap. 1429 post 79)

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga er knytt til Bevaringsprogrammet for verdsarven. Målgruppa er områda i Noreg som er innskrivne eller under nominasjon til Unescos verdsarvliste. Noreg har per i dag åtte verdsarvområde. Målet med ordninga er å forvalte stadene på Unescos verdsarvliste i tråd med forpliktingane i Unescos verdsarvkonvensjon og dei internasjonale retningslinene for implementeringa av Konvensjonen og andre gjeldande internasjonale dokument for bevaring av dei framifrå, universelle verdiane (OUV) frå Unesco.

Tiltak som kan få tilskot

Tilskot blir gitt til eigarar og forvaltarar i stader i Noreg som står på Unescos verdsarvliste. Dette er for tida åtte stader. Tilskot blir gitt til prosjekt for sikring, istandsetjing, overvaking og andre naudsynte tiltak for kulturminne, kulturmiljø og landskap i verdsarvområde.

Riksantikvaren kan sjølv initiere viktige tiltak. Det er også mogleg for fylkeskommunane på vegne av eigarar å søke om midlar til større oppgåver.

Kor skal søknaden sendast

Søknader for Urnes stavkyrkje og Bergkunsten i Alta skal sendast til Riksantikvaren. For Bryggen i Bergen, Vegaøyane, Vestnorsk fjordlandskap, Rjukan-Notodden industriarv og Struves meridianbue skal søknader sendast dei respektive fylkeskommunane. For Røros bergstad og Circumferensenskal søknader for freda bygningar i privat eige sendast fylkeskommunen, andre søknader sendast kommunane, mens søknader frå kommunane sendast Riksantikvaren.

Søknadsfrist

Kommunane og fylkeskommunane har eigne søknadsfristar som ein kan få opplyst ved å vende seg dit. Sjå under generell omtale ovafor. Søknadsfrist til Riksantikvaren er 15. januar 2020.

Krav til innhald i søknaden

Sjå under generell omtale over.

Norsk kulturminnefond - Tilskot til disposisjon for kulturminnetiltak (Kap. 1432 post 50)

Mål for ordninga og målgruppe

Målet med ordninga er å styrke arbeidet med å ta vare på verneverdige kulturminne og kulturmiljø, og medverke til at eit mangfald av desse kan nyttast som grunnlag for framtidig oppleving, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Ordninga skal medverke til å redusere tapet av verneverdige kulturminne. Det kan også søkast om tilskot til freda kulturminne. Målgruppa er private eigarar og forvaltarar, under dette einskildpersonar, stiftingar, ideelle organisasjonar, frivillige organisasjonar og liknande.

Tiltak som kan få tilskot

Tilskot blir primært gitt til tiltak som fører til vern og sikring av verneverdige kulturminne og kulturmiljø, og til å hindre tap av kulturminne. Tilskot kan også gis til freda kulturminne og kulturmiljø. Tilskot til prosjekt som fremjar verdiskaping, handverk, næringsverksemd og aktivitet i lokalsamfunnet blir prioriterte. Vidare blir prosjekt som gir synergieffektar, og som løyser ut private midlar eller betydeleg eigeninnsats prioriterte.

Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast Norsk kulturminnefond.

Søknadsfrist

Ingen søknadsfrist. Søknader vert handsama fortlaupande.

Krav til innhald i søknaden

Sjå heimesida til Norsk kulturminnefond og Forskrift om vedtekter for Norsk Kulturminnefond.

Oversikt over andre tilskotsordningar som er aktuelle for kulturminne og kulturmiljø

Det finst også tilskotsordningar som forvaltast av andre enn Riksantikvaren som kan vere aktuelle å søke om midlar frå til kulturminne- og kulturverntiltak, mellom anna Landbruksdirektoratet – spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), under dette ivaretaking av natur- og kulturminneverdiane i jordbrukets kulturlandskap.

Tilskot til klimatiltak

Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing (Kap. 1420 post 61) med følgjande to ordningar:

Tilskot til kommunale klimatiltak (Klimasats)

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Formålet er å fremje klimatiltak i kommunar og fylkeskommunar ved å støtte prosjekt som medverkartil reduserte utslepp av klimagassar og omstilling til lågutsleppssamfunnet. Den øyremerka, førebelse ordninga for klimavenlege hurtigbåtar har som formål å auke bruken av null- og lågutsleppsløysingar i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Kva for tiltak kan få tilskot

Kommunar og fylkeskommunar kan søkje om midlar til 5 ulike formål: Klimavennleg areal- og transportplanlegging, klimavennleg transport - gjennomføring av tiltak, klimagassreduserande tiltak i andre sektorar, forprosjekt for klimagassreduserande tiltak og interkommunale nettverk for kompetanseheving og deling av erfaring. Vidare er det ei eiga førebels ordning der det kan søkjast om midlar som skal medverke til auka bruk av null- og lågutsleppsløysingar for fylkeskommunale hurtigmåtsamband. Detaljerte kriterium for Klimasats finst på www.miljødirektoratet.no/klimasats. Her vil og informasjon om hurtigbåtsatsinga bli tilgjengeleg.

Kor skal søknaden sendast og innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden. Miljødirektoratet kan be om utfyllande opplysningar om det er nødvendig for å handsame søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. februar 2020.

Søknadene blir handsama innanfor ei budsjettramme fastsett av Stortinget. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått grunna manglande budsjettmidlar.

Dersom det vert fleire søknadsfristar gjennom året vert desse kunngjort på Miljødirektoratet.no, og i nyhetsbrev frå Miljødirektoratet.no og

Tilskot til klimatilpassing i kommunane og fylkeskommunane

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal fremme arbeidet med klimatilpassing i kommunar og fylkeskommunar ved å medverke til å auke kunnskap om korleis klimaendringane råkar dei, og kva tiltak som må settast i verk for å møte klimaendringane.

Kva for tiltak kan få tilskot

Kommunar og fylkekommunar kan søkje om midlar til kunnskapsoppbygging og utgreiing av konkrete tiltak for tilpassing. Midlane kan ikkje brukast til gjennomføring av fysiske tiltak for klimatilpassing. . Tilskotet kan og brukast til konsulentbistand, frikjøp av interne ressursar, reisekostnadar, konferansar/møter, kurs og rettleiing og pilotar som medverker til innhenting av kunnskapsgrunnlag.

Tilskotsordninga kan også medverke til prosjekt og nettverk som er ein del av eit spleiselag mellom ulike aktørar (under dette næringslivet).

Kor skal søknaden sendast og innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller kravet til innhald i søknaden. Miljødirektoratet kan be om utfyllande opplysningar om det er nødvendig for å handsame søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. februar 2020.

Søknadene blir handsama innanfor ei budsjettramme fastsett av Stortinget. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli heilt eller delvis avslått grunna manglande budsjettmidlar.

Enova SF (Kap. 1428 post 50)

Mål for ordninga og målgruppe

Klima- og miljødepartementet styrer Enova på eit overordna nivå, hovedsakelig gjennom fireårige styringsavtalar om forvaltning av midlane i Klima- og energifondet. Enova og Klima- og enerigfondet sit formål er å medverke til reduserte klimagassutslepp og styrkt forsyningstryggleik for energi, og teknologiutvikling som på lengre sikt òg medverkar til reduserte klimagassutslepp.

Målgruppa er bedrifter i alle sektorar i privat næringsliv og offentlege verksemder. I tillegg kan privatpersonar få tilskot til enøktiltak i hushald.

Kva for tiltak kan få tilskot

Enova skal etablere verkemiddel med sikte på å oppnå varige marknadsendringar, og skal prioritere innsatsen der høvet til å påverke utviklinga er størst og mot teknologiar og løysingar som er tilpassa lågutsleppssamfunnet. Innafor ramma av styringsavtala er det opp til Enova å prioritere mellom område, utvikle program og tildele støtte til enkeltprosjekt.

For komplett oversikt over dei ulike programma, og kva for type prosjekt og tiltak som kan få støtte, sjå heimesida til Enova

Søknadsfrist og sakshandsaming

Sjå heimesida til Enova for meir informasjon.

CO2-kompensasjonsordning for industrien (Kap. 1420 post 74)

Mål for ordninga og målgruppe

EUs klimakvotedirektiv opnar for at medlemsstatane kan kompensere norsk industri for auka energikostnader som følgje av EUs kvotesystem. Formålet med tilskotsordninga er å motverke faren for karbonlekkasje og slik hindre auke i globale utslepp som følgje av utflytting av industri til land med mindre streng klimapolitikk.

Kva for tiltak kan få tilskot

Ordninga omfattar industriverksemder i alle 15 sektorar som i høve til EUs retningslinjer har moglegheit for støtte.  I tillegg til at produksjonen må falle inn under ein av dei 15 industrisektorane, må årleg elektrisitetsforbruk til denne produksjonen overstige 10 GWh. For at ordninga ikkje skal redusere insentivet for energieffektivisering er støtta basert på historisk produksjon/kraftforbruk. Vilkåra for kompensasjon framgår av forskrift om CO2-kompensasjon for industrien § 4.

For ytterlegare informasjon, sjå Miljødirektoratets nettside.

Kor skal søknaden sendast og innhald i søknaden

Søknad om kompensasjon kan lastast ned frå Miljødirektoratets nettside.

Alle tala i søknaden må vere stadfesta av uavhengig tredjepart (revisor).

Ferdig utfylte søknadsskjema sendast til [email protected] og skal merkast med: ''Søknad om CO2-kompensasjon''.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er innan 1. mars året etter støtteåret det søkast kompensasjon for. Søknadene blir handsama innafor ei budsjettramme fastsett av Stortinget. 

Andre tilskotsordningar

Særleg omtale av tilskot til reisestøtte til deltaking for norske frivillige organisasjonar på internasjonale klima- og miljømøte i 2020

Det er satt av inntil kr. 350 000,- i tilskot til reiseutgifter knytt til deltaking på internasjonale klima- og miljømøte i 2020.

Målgruppe for ordninga

Målgruppe for reisestøtte er norske frivillige organisasjonar med arbeidsfelt innan klima- og miljøområdet.

Kva for tiltak kan få tilskot

Det er ønske om ei brei demokratisk deltaking på møta. Dette vil mellom anna gjelde på FN-møte som partsmøte under klimakonvensjonen og møte i FNs miljøprogram.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad skal sendast Klima- og miljødepartementet, [email protected]

Søknaden skal innehalde ei grunngjeving for deltakinga, og eit budsjett for reise og opphald. Klima- og miljødepartementet vil kunne krevje ein kortfatta rapport frå deltakinga.

Søknadsfristen er 1. mars 2020.

Grunnstøtte til frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftingar (Kap. 1400 post 70)

Forskrift for ordninga ligg her.

Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å leggje til rette for eit breitt folkeleg engasjement for miljøsaker. Tilskotsordninga skal stimulere til miljøaktivitetar lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tilskotsordninga gjeld for frivillige miljøorganisasjonar med over 5000 medlemmer (barne og ungdomsorganisasjonar over 3000 medlemmar) og allmennyttige miljøstiftingar av nasjonal betydning, med hovudmål for verksemda innanfor miljøforvaltninga sitt ansvarsområde.

Midlane blir fordelte utelukkande etter objektive kriterium.

Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot blir gitt som grunntilskot/driftstilskot. Det er rekna med tilskot på om lag same nivå som i 2019 til dei organisasjonane som er namngjevne i budsjettproposisjonen for 2020.

Kor skal søknaden sendast og søknadsfrist

Sjølv om mottakarane har søkt, og er namngjeve i budsjettproposisjonen for 2020, må dei søke innan fristen i 2020 for å få tilskot for 2021. Søknadsfristen for 2021 er 15. mai 2020. For ytterlegare informasjon om innhald i søknaden kontakt Klima- og miljødepartementet ved postmottak. 

Søknad skal sendast Klima- og miljødepartementet, [email protected]

Tilskot til ymse organisasjonar og stiftingar m.m (Kap. 1420 post 77) med følgjande ordningar:

Tilskot til frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige stiftingar innanfor forureiningsområdet

Mål for ordninga og målgruppe

Målet for ordninga er å gi grunntilskot til demokratisk oppbygde, landsomfattande organisasjonar innafor forureiningsområde for å sikre frivillig engasjement og styrke medverknaden i miljøvernspørsmål lokalt, regionalt og sentralt, basert på fagleg innsikt.   

Ordninga omfattar tilskot til:

  • Norsk vannforening
  • Norsk forening mot støy
  • Tilskot til LOOP
  • Foreninga ”Hold Norge Rent”
  • Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot blir gitt som grunntilskot/driftstilskot. For 2020 er det rekna med tilskot til dei nemnde mottakarane på om lag same  nivå som for 2019.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Sjølv om mottakarane er namngjeve i budsjettproposisjonen, må dei søke for å få tilskot. Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Rett utfylling i Miljødirektoratet sitt søknadssenter oppfyller krava til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Tilskot til naturfaglege organisasjonar

Mål for ordninga og målgruppe

Målet med ordninga er å gi grunntilskot til demokratisk oppbygde, landsomfattande naturfaglege organisasjonar for å sikre frivillig engasjement og styrke medverknaden i miljøvernspørsmål lokalt, regionalt og sentralt, basert på fagleg innsikt.   

Ordninga omfattar tilskot til:

  • Foreningen Våre Rovdyr
  • Norsk Biologforening
  • Norsk Botanisk Foreining
  • Norsk Entomologisk Foreining
  • Norsk Ornitologisk Foreining
  • Noregs Sopp- og nyttevekstforening
  • Norsk Zoologisk Forening

Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot blir gitt som grunntilskot/driftstilskot. For 2020 er det rekna med tilskot til dei mottakarane som er nemnde i Prop. 1 S (2019 – 2020) på om lag same nivå som for 2019.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Søknad om tilskot skal sendast i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter.

Rett utfylling i Miljødirektoratet sitt søknadssenter oppfyller krava til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Tilskot til miljømerking, miljøvennleg forbruk og forbrukarinformasjon

Mål for ordninga og målgruppe

Standarder for miljøleiing, produkt og tenester og miljømerking er viktige verktøy i ein førebyggjande miljøpolitikk. Standardisering inneber utarbeiding av krav og spesifikasjonar for varer, tenester, prosessar og verksemder. Miljømerking skal gi informasjon til og bevisstgjering av forbrukarar, næringsliv og offentlege verksemder om miljøvennlige val.

Ordninga omfattar driftstilskot til:

  • Stiftelsen Miljømerking
  • Standard Noreg
  • Om att – Bransjeforeningen for ideelle Gjenbruksaktørar

Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot blir gitt som driftstilskot.

Kor skal søknaden sendast og krav til innhald i søknaden

Tildeling av midlar er basert på organisasjonane sine resultat frå føregåande år og ein konkret søknad om midlar for kommande prosjekt, sett opp mot prioriterte nasjonale miljø- og berekraftsmål.

Rett utfylling i Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter oppfyller krava til innhald i søknaden.

Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 2020.

Stipend (Kap. 1471 post 50)

Stipendmidlane under Norsk Polarinstitutt skal medverke til å auke rekruttering til og kompetansen innafor norsk polarforsking. Midlane er eit viktig verkemiddel for å stimulere norsk polarforsking på Svalbard. Støtte blir primært gitt til norske hovudfags- og doktorgradsstudentar, og skal dekkje ekstrautgifter ved opphald i felt.

Utlysing av ordninga skjer i slutten av oktober kvart år med frist midt i november. Ein komité under Svalbard Science Forum vurderer søknadene og deler ut midlar.

Svalbards miljøvernfond (Kap. 1472 post 50)

Fondet består mellom anna av midlar frå miljøavgift for reisande til Svalbard og andre avgifter i samband med jakt og fiske.

Både fondskapitalen og avkastninga skal nyttast til tiltak på Svalbard som har til føremål å verne miljøet på øygruppa. Fondet har eit styre som fordeler fondsmidlane etter eksterne søknader. Sekretariatet for fondet er lagt til Sysselmannen på Svalbard.

For fristar og skjema for søknader, sjå: http://www.sysselmannen.no/, og klikk på ”Svalbards miljøvernfond” nedst  til venstre på forsida.