Christian Michelet

Konstituert statsminister 1923.

Christian Fr. Michelet

Christian Fredrik Michelet var jurist og politiker.
(Foto: Oslobilder).

Utenriksminister 21. juni 1920-22. juni 1921.

Utenriksminister 6. mars-30. mai 1923, konstituert statsminister 24. mars-30. mai 1923.

Utenriksminister 30. mai 1923-25. juli 1924.

 

Født i Christiania 23. juni 1863, sønn av oberst Georg Ove von Ramel Michelet og Anna Beata Stang.
Gift i Kristiania 9. mai 1888 med Elisabeth (Betzy) Holmsen (født 1867), datter av byråsjef Nils Nilson Holmsen og Helga Young.
Død på Birkeli i Østre Bærum 25. juli 1927. Gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.

Christian Michelet kom fra en slekt med lange offiserstradisjoner, men valgte på grunn av svak helse den juridiske løpebane. Han ble student i 1881 og tok juridisk embetseksamen i Kristiania i 1888. Etter et år utenlands, var han sorenskriverfullmektig og advokatfullmektig fram til han i 1890 startet advokatfirma sammen med kollega Edmund Harbitz. Firmaet ble snart velansett, og Michelet fikk også verv i sentrale styrer i næringslivet – som i Elektrisk Bureau, Tofte Cellulosefabrik og Den norske Creditbank.

Michelet kom i 1897 med i lokalpolitikken i Bærum, der han var bosatt etter at han i 1894 kjøpte eiendommen Birkeli på Fornebu. Han var en populær ordfører fra 1899 til 1910, men sluttet fordi han i 1909 ble innvalgt på Stortinget for daværende Bærum og Follo krets.

Flere forhold trakk Michelet mot politisk arbeid, blant annet beundringen for onkelen Carl Johan Michelet som var amtmann og stortingsmann, kollegaen Edmund Harbitz som var formann i Høires sentralstyre 1905-1908 og interessen for samfunnsspørsmål. På Stortinget arbeidet han etter hvert i mange komitéer, men det var først da han i 1919 ble formann i konstitusjonskomitéen at han fant seg helt til rette. På Stortinget kombinerte han en ledig og uvøren stil i korridorene, med en presis og medrivende form på talerstolen.

I juni 1920 gikk Michelet motstrebende med på å bli utenriksminister i Otto B. Halvorsens første regjering fram til juni 1921, et embete han kom tilbake til i Otto B. Halvorsens andre regjering i mars 1923 og i Abraham Berges regjering fra mai 1923 til juli 1924. Da Halvorsen brått ble syk i mars 1923, var det Michelet som ble konstituert statsminister i de to månedene inntil Berge overtok i mai.

Som utenriksminister møtte Michelet flere større saker, som den dansk-norske konflikten om Grønland og oppmykningen av den norske alkoholpolitikken. Det siste innebar at Norge igjen åpnet for å importere vin og sprit fra land i Sør-Europa, blant annet for å unngå handelskrig. Michelets holdning var at det norske alkoholforbudet ikke kunne føre fram.

Innenrikspolitisk var Michelets regjeringsår preget av jernbanestreik i 1920, storstreik i 1921 og den økonomiske nedgangen fra 1923. I denne situasjonen førte regjeringens hemmelige økonomiske støtte til Den norske Handelsbank til at statsrådene i ettertid ble stilt for riksrett. De ble alle frifunnet i mars 1927, men saken var en sterk påkjenning for blant andre Michelet.

Michelet hadde i 1921 frasagt seg gjenvalg til Stortinget, og trakk seg ut av all offentlig virksomhet med unntak av utenriksministerembetet. Etter tre år utenfor politikken, hadde han sommeren 1927 imidlertid bestemt seg for å vende tilbake. Han hadde lovet å møte som norsk delegat på Folkeforbundets forsamling i september, og det var klart at han var villig til å stille på Høires liste i Akershus ved stortingsvalget.

Imidlertid døde Michelet brått av et vådeskudd hjemme på Birkeli i juli 1927, da han arbeidet med å løsne en patron som hadde kilt seg fast i en salongrifle.

Ved Michelets båre ble det sagt at norsk offentlig liv nå hadde lidd et stort tap. For Høire var dette andre gang på fire år at en av partiets ledende skikkelser led en brå død, etter statsminister Halvorsens bortgang i 1923.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Paul Thyness

Til toppen