Evaluering og revisjon av EETS-regelverket

Evaluering og revisjon regelverket for det felleseuropeiske bompengetjenesten (EETS) - Direktiv 2004/52/EF og Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF

Evaluation and revision of the legislation of the European Electronic Toll Service (EETS) - Directive 2004/52/EC and Decision 2009/750/EC

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 28.04.2016

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonen utarbeidet høsten 2015 et veikart og en evaluering av implementeringen av Direktiv 2004/52/EF og Kommisjonsbeslutning 2009/750/EF. Dette skulle være med å hjelpe Kommisjonen i deres arbeid mot et forslag til endring av EETS-regelverket som vil være en del av et større veitransportinitiativ. Siste informasjon fra Kommisjonen er at et forslag til revisjon av regelverket vil legges frem i andre kvartal av 2017.

Kommisjonen la ut direktivet og kommisjonsbeslutningen på høring med høringsfrist 2. oktober 2016.  Høringen vil bidra i Kommisjonens arbeid med en revisjon av regelverket.

I etterkant av den offentlige høringen har Kommisjonen utført et såkalt "målrettet" høring via et utsendt spørreskjema. Statens vegvesen v/Vegdirektoratet besvarte denne høringen. Spørreskjemaet ble også videresendt til relevante offentlige og private aktører.

Det har vært foreslått at det i første omgang kunne utarbeides regionale løsninger på vei mot full samvirkningsevne av de europeiske bompengesystemene.  REETS-prosjektet som ble startet i 2013 som et samarbeid mellom Østerrike, Danmark, Frankrike, Danmark, Tyskland, Italia, Polen, Spania og Sveits, og finansiert av Kommisjonen, var et initiativ i denne retning. Prosjektet ble formelt avsluttet i desember 2015 og drives videre på frivillig basis uten finansiering av Kommisjonen av interesseorganisasjonene for utstedere og operatører/bompengeselskap, samt enkelte medlemsland. Resulatet av REETS har blitt en informasjonsplattform på nettet for parter som er involverte i arbeidet med å få på plass regional samvirkningsevne i elektronisk bompengeinnkreving. De viktigste berørte parter er utstedere som ønsker å tilby sin brikke utover egne markeder, operatører som er interesserte i å inngå avtale med disse utstederne og medlemslandene. I tillegg til informasjonsplattformen, er det igangsatt pilotprosjekt som tilrettelegger for regionalt samarbeid. Den ene gruppen av land som samarbeider om dette er Østerrike og Danmark/Sverige. Dette pilotprosjektet bygger på samarbeidet i EasyGo som er et skandinavisk samarbeid som medfører full samvirkningsevne i bompengeinnkrevingen i de tre landene. Det innebærer at alt det tekniske og avtalemessige som vil komme på plass i forbindelse med at de nye utstederne skal kunne inngå avtaler med operatørene i deltakerlandene (Østerrike, Danmark/Sverige), vil kunne benyttes direkte også i Norge. Kommisjonen fremhever EasyGo -samarbeidet som et godt eksempel på en regional løsning.

Sammendrag av innhold
Høsten 2015 utarbeidet Kommisjonen et veikart og en evaluering av EETS-regelverket som skal munne ut i et forslag til revisjon av EETS-regelverket. Kommisjonen signaliserte allerede via hviteboken fra 2011 og Kommisjonsmeddelelse av 2012 at det kunne være behov for endringer av EFC-direktivet og den tilhørende definisjonsbeslutning som omhandler EETS-tjenesten. Revisjonen vil være del av et større veitransportinitiativ (tidligere kalt veipakken) som vil omfatte diverse forslag på veitransportområdet og hvor veiprising står svært sentralt, herunder revisjon av Eurovignettdirektivene (se eget faktanotat).

Når det gjelder revisjonen av EETS-regelverket, er det foreløpig tidlig i arbeidet og det er derfor usikkert hvilke endringer som vil bli foreslått. Kommisjonen har imidlertid signalisert at de i revisjonen ønsker å løsne på forpliktelsene til EETS-utstederne og dermed muligens øke pliktene for bompengeinnkreverne (bompengeselskapene). I tillegg har det blitt antydet at nasjonale myndigheter blir gitt adgang til en strengere håndheving av regelverket. Når det gjelder virkeområde diskuteres det om EETS bør gjelde gjennomgående for hele EU eller kun der det er etterspørsel (regionale løsninger) og om EETS-regelverket bør gjelde kun for tunge godskjøretøyer - Heavy Goods Vehicles. Det diskuteres også om radiofrekvensidentifikasjon (RFID) skal tillates. Om RFID tillates vil det i så fall være fire ulike teknologier som kan benyttes: satellitbaserte løsninger, GPRS, mikrobølgeteknologi og RFID. Videre har Kommisjonen signalisert at dagens regelverk er for vagt i forhold til krav om ikke-diskriminering og likestilling av nasjonale og internasjonale brikkeutstedere. De har også signalisert at blant annet kravet til EETS-utstedere om at de skal dekke hele EETS-område innen 24 måneder er urealistisk. De vurderer i tillegg etterspørselen etter EETS-brikker fra privatpersoner å være relativt begrenset.

Kommisjonen har uttalt at hovedmålene med EETS er som følger:
• Lavere kostnader for operatørene (bompengeselskapene)
• Økt brukervennlighet
• Lettere å implementere prinsippet om at forurenser betaler

En elektronisk EETS-brikke vil i tillegg til å kunne brukes i hele EU også kunne inneholde andre funksjonaliteter som tachograph og e-call. I tillegg fører elektronisk innkreving til en reduksjon i kødannelse fordi behovet for manuell innkreving bortfaller.

Kommisjonen har uttalt at følgende forhold må på plass for å oppnå full samvirkningsevne mellom de ulike bompengesystemene:
• En viss grad av teknisk harmonisering må være oppnådd for kommunikasjon mellom EETS-brikker, veikantutstyret og administrasjonen til bompengeselskapet
• Prosedyrer for å beregne og overføre bompengedata må være kompatible
• Fjerning av rettslige barrierer og etablering av balanserte rettigheter og plikter for å kunne oppnå kontraktuelle avtaler mellom EETS-utsteder og alle bompengeselskapene for å være i stand til å tilby veibrukeren en enkeltstående avtale som er gyldig i hele EU.

Det eksisterende regelverket var på offentlig høring med svarfrist til Kommisjonen 2. oktober 2016. Kommisjonen skrev i innledningen til høringen at dets forslag til revisjon av regelverket vil åpne muligheten til å se på elektronisk bompengeinnkreving fra et videre perspektiv for å se om målsetningene i det gjeldende regelverket ikke var for begrensede eller for vide. Den offentlige høringen var åpen for alle interessenter via et elektronisk spørreskjema. Departementet la ut informasjon om høringen på sine nettsider. Departementet besvarte også selv høringen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/eu-horing-eurovignette-direktivene-om-bompengeinnkreving-for-tunge-godskjoretoy-og-regelverket-for-den-europeiske-bompengetjenesten--samferdselsdepartementets-horingssvar/id2519056/

I etterkant av den offentlige høringen har Kommisjonen utført et såkalt "målrettet" høring via et utsendt spørreskjema per e-post. Statens vegvesen v/Vegdirektoratet besvarte denne høringen. Spørreskjemaet ble også formidlet til relevante offentlige og private aktører.

Merknader
Rettslige konsekvenser

En endring av EETS-regelverket vil kunne medføre behov for en revisjon av EETS-forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Foreløpig er det uklart hvilke økonomiske eller administrative konsekvenser en revisjon av regelverket vil kunne ha. Det er imidlertid blant annet gitt signaler om at byrdefordelingen mellom EETS-utsteder og bompengeinnkrever bør endres. Det jobbes for tiden i Norge med en bompengereform der det legges opp til at utstederrollen skal skilles ut fra bompengeselskapene.
 
Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Norge følger Kommisjonens arbeid nøye og vil komme med en full vurdering av revisjonen så snart Kommisjonen legger frem et forslag. Vi er videre observatører i EFC-komiteen (European Fee Collection) og får mulighet via deltakelse der å følge Kommisjonens arbeid tettere. Vegdirektoratet er også observatør i styringsgruppen for REETS. Det ble videre avholdt en konferanse i regi av KOM i november 2015 hvor Norge deltok hvor både revisjon av EETS og Eurovignett var temaer. EETS var også tema på et møte Norge hadde med Kommisjonen om Eurovignett i desember 2015. Kommisjonen hadde imidlertid lite nytt å melde utover at hele veitransportinitiativet var veldig forsinket. Norge på sin side fikk orientert Kommisjonen om den norske bompengeordningen samt det pågående arbeidet med bompengereformen.
 
Norge besvarte Kommmisjonens høring høsten 2016: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/eu-horing-eurovignette-direktivene-om-bompengeinnkreving-for-tunge-godskjoretoy-og-regelverket-for-den-europeiske-bompengetjenesten--samferdselsdepartementets-horingssvar/id2519056/

Den mere målrettede høringen Kommisjonen foretok i etterkant ble besvart av Statens vegvesen v/Vegdirektoratet da denne var av veldig teknisk karakter. Bransjen ble videre informert om denne høringen og oppfordret til å komme med sine innspill.

De punktene i en kommendre revisjon som Norge særlig kommuniserte ovenfor Kommisjonen i den offentlige høringen var som følger:

Vedrørende byrdeforholdet mellom EETS-utsteder og bompengeselskapene

Når det gjelder byrdeforholdet mellom EETS-utstedere og bompengeinnkrevere mener Kommisjonen at dette bør endres  da dagens regelverk setter så høye krav til EETS-utstederne at det til nå har vært svært liten interesse i markedet. Dette skyldes blant annet kravet til at man må dekke hele Europa innen 24 måneder, ulike krav til utsteder medlemstater i mellom samt at EETS-utsteder ikke er sikret noen form for kompensasjon fra bompengeinnkrever til for eksempel oppstartskostnader.

Når det gjelder Kommisjonens forslag om å lempe på kravene til EETS-utstedere og overføre en større del av risiko til operatørene (bompengeselskapene), mener Norget at det bør ligge til grunn en grundig nytte-kostnadsanalyse før det eventuelt forslås å redusere kravene til EETS-utstedere. Det er viktig å stille strenge krav til EETS-utstedere, slik at vi får seriøse, økonomisk solide og kompetente utstedere. Norge mener at følgende spørsmål bør vurderes nærmere i det videre arbeidet med revisjon av EETS-regelverket:

  • Hvordan skal kostnadene knyttet til innføringen av EETS-utstedere fordeles mellom utsteder og bompengeselskapene? (Eksempelvis kostnader knyttet til testing av EETS utstedernes brikker i norske bompengeanlegg).
  • Hvilke garantier/forsikringer for utestående beløp til operatører bør EETS-utsteder ha?
  • Hvor lang skal oppgjørsperioden være?
  • Hva er konsekvensene for operatøren og brukerne dersom EETS-utsteder går konkurs?
  • Hvordan skal vi håndtere brukere som ikke blir kvalifisert som betalingsdyktige hosen EETS-utsteder?

I Bompengereformen legges det opp til en utskilling av utstederrollen fra bompengeselskapene. Dette medfører behov for regulering av rettigheter og plikter mellom bompengeselskapene og brikkeutstedere og vil være i tråd med EETS-regelverket.

Vedrørende virkeområde for regelverket.

Kommisjonen har uttalt muligheten for å etablere regionale EETS-løsninger samt å begrense virkeområdet for regelverket til å gjelde kun  tunge kjøretøy.

Norge har god erfaring med regionalt EETS-samarbeid via EasyGO-samarbeidet og ser dette som en god løsning i retning av å oppnå full samvirkningsevne mellom bompengesystemer i Europa. Vi anser det heller ikke som problematisk at virkeområdet begrenses til tunge kjøretøy da det er disse som klart har størst utbytte av EETS-tjenesten.

Vedrørende lovlig innkrevingsteknologi etter regelverket

En av de innkrevingsteknologiene som er i tråd med EETS-regelverket, er 5,8 GHz mikrobølgeteknologi, som støtter avlesing av brikkestandarden EN 15509. Norge har implementert dette kravet. Vegdirektoratet har imidlertid nylig uttalt at det i de senere årene er blitt et økende problem å lese informasjon fra dette frekvensbåndet. Stadig flere kjøretøy har GPS, Wi-Fi og førerstøttesystemer som bruker den samme frekvensen. Dermed blir det mye støy og vanskelig å fange opp informasjon fra bombrikken. Norge konkluderer derfor i forhold til Kommisjonen med at dette er en problemstilling som må løses, og at en mulighet kan være endring i kravet til frekvensbånd i EETS- regelverket.

Vedrørende testing av EETS-utstyret

Det stilles i dagens regelverk krav til funksjonaliteten av EETS-utstyret og testing av dette. Kostnadene i forbindelse med dette må bli dekket og regulert gjennom avtalen mellom EETS-utsteder og bompengeinnkrever.

Generelt om endring av EETS-regelverket

Norge  er i høringssvaret veldig klar på at nytt regelverk fra Kommisjonen ikke må være for detaljert og teknisk, men derimot bør være dynamisk og funksjonelt da den tekniske utviklingen går svært fort. Kommisjonen bør derfor konsentrere seg om å utarbeide klare målsetninger som sikrer interoperabilitet og gode grensesnitt mellom de ulike landenes systemer. Regelverket bør også sees i sammenheng med grenseflater til andre ITS-løsninger.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.: 2004/52/EF

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker