Endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning

Status

17. oktober 2023 la kommisjonen frem et forslag til endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning. Parlamentet vedtok sitt forhandlingsmandat i plenum 13. mars 2024. Rådet vedtok sin forhandlingsposisjon på ambassadørnivå 25. september 2024. 26. juni 2025 ble det oppnådd politisk enighet i trilogforhandlingene. Direktivet ble formelt vedtatt 16. desember 2025 og ble publisert i EUs offisielle journal 30. desember 2025. 

Direktivet er til vurdering i EØS. 

Sammendrag av innhold

Formålet med endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning er å tilpasse regelverket til digitale markeder, forbedre tilgangen til utenomrettslig tvisteløsning i grenseoverskridende saker og forenkle prosedyrene for alle aktørene som er involvert.

For å oppnå formålet utvides virkeområdet for direktivet om alternativ tvisteløsning til å omfatte faser før kontraktsinngåelse som for eksempel villedende prismarkedsføring og utelatelse av prekontraktuell informasjon i saker der forbruker og næringsdrivende i etterkant inngår en kontrakt. Det reviderte direktivet åpner for at ADR-organer også kan behandle tvister mellom forbrukere bosatt i en medlemsstat og næringsdrivende etablert i tredjeland, dersom den næringsdrivende retter virksomheten mot den aktuelle medlemsstaten og partene samtykker til å bruke ADR. Formålet er å gjøre regelverket bedre tilpasset dagens netthandel, hvor en betydelig del av forbrukerkjøp skjer fra aktører utenfor EU/EØS. 

Det innføres en ny støttefunksjon eksempelvis hos de europeiske forbrukersentrene som skal bistå og veilede forbrukerne i grenseoverskridende tvister og i de digitale verktøy som kommisjonen innfører for å lede forbrukerne til riktig organ for alternativ tvisteløsning. Dette må ses i sammenheng med at forordningen om nettbasert klageportal for behandling av forbrukertvister (forordning (EU) 524/2013) er opphevet.

Artikkel 2 fastsetter direktivets virkeområde. Gjeldende direktivs anvendelsesområde er begrenset til tvister vedrørende kontraktsforpliktelser knyttet til salg av varer eller tjenester. Det reviderte direktivet utvider virkeområdet til å omfatte avtaler om levering av digitalt innhold og digitale tjenester mellom forbruker og næringsdrivende, samt tvister vedrørende faser forut for avtaleinngåelsen hvor forbrukere har rettigheter, dersom forbrukeren i siste ledd inngår en avtale.

Det gjøres videre endringer i direktivets definisjoner i artikkel 4, blant annet definisjonene av «nasjonale tvister» og «grenseoverskridende tvister» for å tilpasse definisjonene til et utvidet virkeområde. Det tas også inn nye definisjoner.

I artikkel 5 nr. 1 innføres en plikt for medlemsstatene til å opprette organer for alternativ tvisteløsning som har kompetanse til å behandle tvister mellom forbrukere og næringsdrivende utenfor EU. I artikkel 5 nr. 2 gjøres det ulike presiseringer for å blant annet beskytte forbrukere med begrenset digitale ferdigheter, for eksempel ved at de på anmodning har rett på å få tilgang til dokumenter i ikke-digitalt format. I artikkel 5 nr. 4 presiseres det at det ikke kan stilles uforholdsmessige strenge krav til forbrukerne når det gjelder å oppnå kontakt med den næringsdrivende i forkant av at en prosess om alternativ tvisteløsning innledes. I artikkel 5 nr. 8 innføres det en svarfrist på maksimalt 20 arbeidsdager for næringsdrivende til å melde tilbake til et organ for alternativ tvisteløsning om hvorvidt de ønsker å delta i prosedyren for alternativ tvisteløsning eller ikke. i særlig komplekse saker kan fristen forlenges til 30 arbeidsdager.

Etter artikkel 7 skal organene for alternativ tvisteløsning rapportere hvert annet år om deres virksomhet, istedenfor årlig. Endringene gjøres for å lette den administrative byrden på organene. Kravet om å rapportere om samarbeid mellom organene for alternativ tvisteløsning fjernes.

I artikkel 14 styrkes bistanden til forbrukerne, nærmere bestemt ved å opprette et kontaktpunkt for alternativ tvisteløsning som blant annet kan henvise forbrukerne til riktig organ for alternativ tvisteløsning og bistå med klageprosessen i grenseoverskridende saker.  

Artikkel 20 nr. 8 fastsetter at Kommisjonen skal utvikle og vedlikeholde brukervennlige verktøy som forbrukerne kan benytte til å finne frem til rett organ for alternativ tvisteløsning i sin sak.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Endringsdirektivet vil medføre behov for endringer i norsk regelverk. Direktivet om alternativ tvisteløsning er i dag gjennomført i godkjenningsloven og forskrift om klageorganer for forbrukersaker, som vil måtte endres.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringsdirektivet vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser, særlig på bakgrunn av direktivets utvidende virkeområde. Det samme gjelder forslaget om et kontaktpunkt for alternativ tvisteløsning.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Barne- og familiedepartementet vurderer i utgangspunktet direktivet for positivt, ettersom direktivet skal forenkle og effektivisere eksisterende prosedyrer for alternativ tvisteløsning og tilpasse dette til digitale markeder.

Andre opplysninger

Barne- og familiedepartementet sendte kommisjonens forslag på høring 30. januar 2024 med høringsfrist 2. april 2024: Høring - EU-kommisjonens forslag til endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning og oppheving av forordning om nettbasert tvisteløsning - regjeringen.no

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2023)649
Rettsaktnr.:	2025/2647
Basis rettsaktnr.:	2015/2302, 2019/2161, 2020/1828
Celexnr.:	32025L2647

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	07.01.2026
Frist returnering standardskjema:	29.04.2026
Dato returnert standardskjema:	20.04.2026
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: