Høring - EU-kommisjonens forslag til endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning og oppheving av forordning om nettbasert tvisteløsning

Barne- og familiedepartementet sender med dette på høring EU-kommisjonens forslag til endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning og oppheving av forordning om nettbasert tvisteløsning.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 02.04.2024

Vår ref.: 23/4192

Innledning

Barne- og familiedepartementet sender med dette på høring EU-kommisjonens

  1. forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker og om endringer av direktiv (EU) 2015/2302, (EU) 2019/2161 og (EU) 2020/1828
  2. forslag til europaparlaments- og rådsforordning som opphever forordning (EU) 524/2013 og endrer forordning (EU) 2017/2394 og (EU) 2018/1724 med hensyn til avvikling av den europeiske ODR-plattformen

Begge forslagene ble lagt frem av EU-kommisjonen 17. oktober 2023. Samtidig ble det også lagt frem en rekommandasjon om kvalitetskrav for tvisteløsningsprosedyrer som tilbys av nettbaserte markedsplasser mv. Rekommandasjonen er tilgjengelig her: Alternative dispute resolution for consumers (europa.eu)

EU-kommisjonens forslag er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Forslagene i dansk og engelsk versjon følger vedlagt.

Departementet ber om høringsinnspill for å få et bedre grunnlag for å vurdere betydningen av forslagene og mulige konsekvenser. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved bruk av skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.

Høringsfristen er 2. april 2024.

Om dagens system for alternativ tvisteløsning

Forbrukerne har i dag tilbud om utenrettslig behandling av nesten alle forbrukerklager. Klagebehandlingstilbudet består at Forbrukertilsynets meklingstilbud og 11 klagenemnder.[1] Klagenemndene er i stor grad etablert ved avtale mellom bransjeorganisasjoner og Forbrukerrådet eller annen organisasjon som representerer forbrukerne.

Direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker oppstiller minstekrav til klageorganene som inngår i det utenomrettslige klagebehandlingstilbudet, blant annet krav til klageorganets sammensetning, kompetanse og saksbehandling. Direktivet er gjennomført i lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker (godkjenningsloven) med tilhørende forskrift.

Nærmere om innholdet i EU-kommisjonens forslag til endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning

Formålet med EU-kommisjonens forslag til endringer i direktivet om alternativ tvisteløsning er å tilpasse regelverket til digitale markeder, forbedre tilgangen til utenomrettslig tvisteløsning i grenseoverskridende saker og forenkle prosedyrene for alle aktørene som er involvert.

For å oppnå formålet foreslås det blant annet å utvide virkeområdet for direktivet om alternativ tvisteløsning til å omfatte alle former for forbrukertvister, også faser før kontraktsinngåelse som for eksempel villedende prismarkedsføring og utelatelse av prekontraktuell informasjon. Tvisteløsningen skal også dekke andre lovpålagte rettigheter, for eksempel bytte av tjenestetilbyder og beskyttelse mot geoblokkering.

Det foreslås en ny støttefunksjon eksempelvis hos de europeiske forbrukersentrene som skal bistå og veilede forbrukerne i grenseoverskridende tvister og i de digitale verktøy som kommisjonen innfører for å lede forbrukerne til riktig organ for alternativ tvisteløsning. Dette forslaget må ses i sammenheng med kommisjonens forslag om å oppheve ODR-plattformen.

Gjennomgang av de enkelte bestemmelsene

Artikkel 2 fastsetter direktivets virkeområde. Gjeldende direktivs anvendelsesområde er begrenset til tvister vedrørende kontraktsforpliktelser knyttet til salg av varer eller tjenester. Kommisjonen foreslår å utvide virkeområdet til næringsdrivende som selger varer eller tjenester, herunder digitalt innhold og digitale tjenester, til forbrukere som er bosatt i EU og tvister utenfor kontrakt eller vedrørende faser forut for avtaleinngåelsen hvor forbrukere har rettigheter, uavhengig av om forbrukeren i siste ledd inngår en avtale eller ikke.

Det gjøres videre endringer i direktivets definisjoner i artikkel 4, nærmere bestemt definisjonene av «nasjonale tvister» og «grenseoverskridende tvister» for å tilpasse definisjonene til et utvidet virkeområde.

I artikkel 5 nr. 1 foreslås det en plikt for medlemsstatene til å opprette organer for alternativ tvisteløsning som har kompetanse til å behandle tvister mellom forbrukere og næringsdrivende utenfor EU. I artikkel 5 nr. 2 gjøres det ulike presiseringer for å blant annet beskytte forbrukere med begrenset digitale ferdigheter, for eksempel ved at de på anmodning har rett på å få tilgang til dokumenter i ikke-digitalt format. I artikkel 5 nr. 4 presiseres det at det ikke kan stilles uforholdsmessige strenge krav til forbrukerne når det gjelder å oppnå kontakt med den næringsdrivende i forkant av at en prosess om alternativ tvisteløsning innledes. I artikkel 5 nr. 8 foreslås det en svarfrist på maksimalt 20 arbeidsdager for næringsdrivende til å melde tilbake til et organ for alternativ tvisteløsning om hvorvidt de ønsker å delta i prosedyren for alternativ tvisteløsning eller ikke.

I artikkel 7 foreslås det at organene for alternativ tvisteløsning skal rapportere hvert annet år om deres virksomhet, istedenfor årlig. Endringene gjøres for å lette den administrative byrden på organene. Kravet om å rapportere om samarbeid mellom organene for alternativ tvisteløsning foreslås fjernet.

I artikkel 13 foreslår Kommisjonen å fjerne kravet som pålegger næringsdrivende å gi forbrukere opplysninger om ordningen for alternativ tvisteløsning.

Kommisjonen foreslår videre i artikkel 14 å styrke bistanden til forbrukerne, nærmere bestemt ved å opprette et kontaktpunkt for alternativ tvisteløsning som blant annet kan henvise forbrukerne til riktig organ for alternativ tvisteløsning og bistå med klageprosessen i grenseoverskridende saker. 

I artikkel 19 foreslås enkelte av opplysningskravene til organene for alternativ tvisteløsning fjernet.

Artikkel 20 nr. 8 fastsetter at Kommisjonen skal utvikle og vedlikeholde brukervennlige verktøy som forbrukerne kan benytte til å finne frem til rett organ for alternativ tvisteløsning i sin sak.

Nærmere om innholdet i EU-kommisjonens forslag til forordning som opphever forordningen om nettbasert tvisteløsning

Forordning 524/2013 om nettbasert tvisteløsning etablerer en nettbasert klageportal (ODR-plattformen) for løsning av forbrukertvister med utspring i netthandel over landegrensene. Forslaget om å oppheve ODR-plattformen har som formål å stanse bruken av plattformen og erstatte denne med mer brukervennlige digitale verktøy som kan hjelpe forbrukerne med å finne riktig klageorgan for behandling av sine tvister over landegrensene. Kommisjonen vurderer at portalens bruk ikke står i forhold til kostnadene blant annet ved å vedlikeholde plattformen.

Gjennomgang av de enkelte bestemmelsene

Artikkel 1 opphever forordning 524/2013.

Artikkel 2 fastsetter at plattformen legges ned, og fastsetter bestemmelser om at Kommisjonen blant annet skal varsle partene med pågående tvistesaker om plattformens opphør. Bestemmelsen angir også når opplysninger, herunder personopplysninger, som er lagret i plattformen skal slettes.

Med hilsen 

Aslaug Skrede Gauslaa (e.f.)

avdelingsdirektør

 

Guro Nygaard Lysdahl

seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

 

 

 

 

[1] Boligtvistnemnda, Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon, Elklagenemnda, Finansklagenemnda, Husleietvistutvalget, Klagenemnda for håndverkertjenester på fast eiendom, Pakkereisenemnda, Parkeringsklagenemnda, Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester, Reklamasjonsnemnda for takstmenn og Transportklagenemnda.

BNL Håndverk

Boligprodusentenes Forening

Boligtvistnemnda

Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon

Den norske advokatforening

Den norske dommerforening

Eiendom Norge

Elklagenemnda

Energidepartementet

Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)

Finans Norge

Finansdepartementet

Finansieringsselskapenes Forening

Finansklagenemnda

Forbrukerrådet

Forbrukertilsynet

Fornybar Norge

Huseiernes landsforbund

Husleietvistutvalget

Justis- og beredskapsdepartementet

Klagenemnd for håndverkertjenester på fast eigedom

Kommunal- og distriktsdepartementet

KS Bedrift

Kultur- og likestillingsdepartementet

LO

Nelfo

NHO

Norges Eiendomsmeglerforbund

Norpark

Norsk takst

Norske anleggsgartnere (NAML)

Nærings- og fiskeridepartementet

Pakkereisenemnda

Parkeringsklagenemnda

Regelrådet

Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester

Reklamasjonsnemnda for takstmenn

Rørentreprenørene Norge

Samferdselsdepartementet

Samfunnsbedriftene Energi

Transportklagenemnda

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Tromsø

Utenriksdepartementet

Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL)

Verdipapirfondenes forening

Virke