Visjoner og mål
Artikkel | Sist oppdatert: 20.09.2018 | Smart spesialisering
For å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region trengs felles visjoner, mål og prioriteringer. Toneangivende aktører i regionen må stille seg bak de valgene som blir gjort. Ingen region kan bli god på alt, så hvilke biter av «det vi skal leve av etter oljen» er det dette fylket eller denne regionen kan bidra med?
Før visjoner og mål blir satt kan det være nyttig å kartlegge og diskutere:
- Hva er dagens visjoner og mål for næringsutvikling, innovasjon, forskning, kompetanse og bærekraftig utvikling i regionen? Hvilke sterke og svake sider har disse? Er de framtidsrettede? Jobber flere aktører for å nå de samme målene? Hva begrunner eventuelle ulikheter i mål?
- Hvilke prioriteringer som har relevans for næringsutvikling, innovasjon og kompetanseutvikling, gjør fylkeskommunen, NAV, Siva, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, fylkesmannen, kommunene, høgskoler, universiteter og andre aktører i regionen i dag?
I smart spesialisering vil visjoner og mål handle om hvordan regionen kan videreutvikle sine spesialiseringer for å oppnå høyere verdiskaping enn i dag.
Visjoner er overordnede, langsiktige og noe å strekke seg etter. En visjon må være dristig og ambisiøs, men samtidig realistisk nok til at den er troverdig. Visjoner skal først og fremst virke mobiliserende, de skal virke samlende for regionale interessenter.
Tre egenskaper ved visjoner som fungerer, er ifølge ledelseskonsulenter at de har
- en ganske konkret destinasjon («et mer differensiert havbruk som eksportnæring»)
- et overordnet formål med aktiviteten («å sikre levebrød og velferd i hele regionen»)
- referanse til et underliggende verdisett («økologisk, sosial og økonomisk forvaltning»)
Mål er klart formulerte tanker, idéer eller intensjoner om en ønsket framtidig tilstand eller et sluttpunkt som et individ eller en organisasjon planlegger å nå. Mål må være mulige å følge opp.
Forskeren Mariana Mazzucata snakker om missions, altså store, dristige mål. Som å sende en mann til månen. Månelandingen var et offentlig prosjekt som krevde en portefølje av samarbeid og prosjekter i både privat og militær og sivil sektor. Hver region skal ikke sende en mann til månen, men tankegangen er likevel relevant. Det trengs klare mål, og de må brytes ned i håndterlige deler for å kunne gjennomføres.